Landsverneplan for Forsvaret fase II - Høringsuttalelse fra Bodø kommune
|
|
- Marte Økland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1949 L05 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/3 Komitè for levekår /1 Formannskapet /2 Bystyret Landsverneplan for Forsvaret fase II - Høringsuttalelse fra Bodø kommune Forslag til vedtak Bystyret vedtar vedlagte høringsuttalelse til Landsverneplan for Forsvaret fase II. Anlegg 96 må fredes etter kulturminneloven. Komitè for levekårs behandling i møte den : Forslag Votering Vedtak Formannskapets behandling i møte den : Forslag Fra Svein Olsen, Rødt: Endringsforslag i høringsuttalelsen side 22: Strykes: 2. avsnitt, setningen «Denne delen av Bodøs identitet må tas vare på for fremtiden.» Side27
2 Endres: 4. avsnitt, setningen «Bodø kommune er stolt av sin historie som sikkerhetspolitisk NATO-hovedstad i nord» erstattes med «Bodøs historie som sikkerhetspolitisk NATO-hovedstad i nord må tas vare på»: Votering Forslag fra Rødt fikk 4 stemmer (2AP, 1R, 1SV) og falt. Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Vedtak Formannskapet vedtar vedlagte høringsuttalelse til Landsverneplan for Forsvaret fase II. Anlegg 96 må fredes etter kulturminneloven. Sammendrag Forsvarsbygg har fått i oppdrag av Forsvarsdepartementet å foreta en samlet vernevurdering av restporteføljen av kulturminner fra den kalde krigens periode. Formålet med Landsverneplan for Forsvaret fase II er å bidra til vern av et utvalg kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer Forsvarets historie og utvikling fra andre verdenskrig og frem til vår tid. Forslag til landsverneplan er sendt på høring til berørte offentlige myndigheter og grunneiere. Bodø kommune har kun fått oversendt planer for anlegg innenfor egen kommunegrense. Med vedlegg er høringsbrevet fra Forsvarsbygg gradert til begrenset, jf. sikkerhetsloven 11 og 12. Bodø kommune stiller spørsmål ved det rettslige grunnlaget for å gradere de oversendte opplysningene og dermed unnta dem fra offentligheten. Det vises til en rekke nyhetsoppslag om Anlegg 96 i januar 2015 både i Avisa Nordland og NRK Nordland radio og TV. Sikkerhetsloven 11 understreker at sikkerhetsgradering ikke skal skje i større utstrekning enn strengt nødvendig. Når man ser dette i sammenheng med at høringspartene kun har fått oversendt utdrag av planforslaget, mener Bodø kommune at Forsvarsbygg i liten grad har lagt opp til en medvirkningsprosess som kan bidra til et helhetssyn på landsverneplanen. Bodø hovedflystasjon har et kulturminne som står i en nasjonal særstilling. Få andre steder illustreres konsekvensene av en atomkrig bedre. Anlegg 96 er Norges eneste atomsikre flyhangar. Fjellanlegget ville tålt et direkte treff av en atombombe på 100 kilotonn; 5 ganger så kraftig som bomben som utslettet Hiroshima i Fjellanlegget åpnet i 1960, og ble i 35 år brukt som base for en skvadron med jagerfly som i krigstid skulle stoppe eller sinke en sovjetisk invasjon. Fjellanlegget skulle sikre at en skvadron med jagerfly med besetning ville overleve et atomangrep mot Bodø. Pilotene ville måtte vente i to-tre dager etter angrepet til det radioaktive støvet hadde lagt seg, før de kunne kjøre jagerflyene uskadd ut av fjellhangaren og ta av for å gjengjelde fiendens angrep. Det er lite som bedre forteller om den reelle frykten for atomkrig enn et atomsikkert Side28
3 fjellanlegg. Anlegg 96 står som et minne om og et resultat av den gjensidige frykten som var en realitet under den kalde krigen. Gjennom sin utforming er anlegget en sterk og fryktinngytende historieformidler i seg selv. Med Bodø hovedflystasjon og Anlegg 96 ble Bodø sentrum i et militær-industrielt kompleks med få sidestykker i verden, og en rekke internasjonale begivenheter av sikkerhetspolitisk betydning spant derfor omkring Bodø. U2-episoden, hvor et amerikansk spionfly på vei fra Peshawar i Pakistan til Bodø ble skutt ned over Sovjetunionen, er en slik hendelse. Som følge av den kalde krigen endret Bodø karakter, og Bodø er en av verdens mest markante kald krig-byer. Bodø er stolt av sin historie som sikkerhetspolitisk NATO-hovedstad i nord, og har i sin strategiske samfunnsplan vedtatt som visjon: «Attraktiv hovedstad i Nord». Ett av tre strategiske hovedmål er å realisere Bodø som Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad. Det er innvilget DA-midler for å kunne bidra til realisering av dette hovedmålet, og egen prosjektleder for arbeidet er ansatt. Dette viser at Bodø har et sterkt ønske om å følge opp og bygge videre på den rollen som byen har hatt gjennom flere tiår. Bodø er det riktige stedet for nasjonal formidling av den kalde krigens historie, og Anlegg 96 er med sin utforming og historie det mest komplette anlegg for formidling av den kalde krigens historie. Anlegg 96 har en nasjonal og internasjonal verneverdi, og representerer en sterk historie som må tas vare på for ettertiden. Bodø har hatt en svært viktig strategisk rolle i hele tidsperioden for Landsverneplan fase II. Sammen med Norsk Luftfartsmuseum vil Anlegg 96 formidle både den kalde krigens historie og norsk militær luftfartshistorie. Forslaget til landsverneplan beskriver ikke den sentrale rollen som Bodø har spilt i perioden fra andre verdenskrig og frem til i dag. Bodø kommune reagerer på at Forsvarets betydning for Bodøsamfunnet underkommuniseres i høringsdokumentene. På bakgrunn av Stortingets vedtak om nedleggelse av Bodø hovedflystasjon forventer Bodø at nasjonale myndigheter tar ansvar for å frede kulturminner innenfor Bodø hovedflystasjon og Bodin leir, slik at historien om Bodøs betydning fremdeles kan formidles. Både regionale og nasjonale kulturminnemyndigheter har ved flere anledninger pekt på det unike ved Anlegg 96 og den historien som anlegget representerer og formidler. Nordland Fylkeskommune har rettet flere henvendelser til Riksantikvaren og bedt om fredning av Anlegg 96 etter kulturminneloven. Det er ikke samsvar mellom de kulturminnefaglige verdier som Anlegg 96 representerer og den konklusjon som er foreslått når det gjelder vern. Anlegg 96 må fredes etter kulturminneloven. Saksopplysninger Bakgrunn Bodø by er i stor grad preget av Forsvarets aktivitet i perioden som det nå utarbeides landsverneplan for. Da Bodø ble valgt som NATO-alliansens sikkerhetspolitiske hovedstad i nord på 1950-tallet, førte det med seg investeringer i infrastruktur i en størrelsesorden helt uten sidestykke. Det vises til høringsuttalelsen hvor dette er nærmere beskrevet. Bodø oppsto som en liten handelsplass på begynnelsen av 1800-tallet, og vokste til en liten by på grunn av sildefiskeriene på slutten av 1800-tallet. Men det moderne Bodø-samfunnet og byen slik vi kjenner den, er tuftet på militær aktivitet. Først fiendtlig, da Bodø sentrum nærmest ble jevnet med jorden da tyskerne bombet Bodø 27. mai 1940, og deretter gjennom NATOs investeringer og militære aktivitet. Side29
4 Føringer fra tidligere vedtak I Kommuneplan «Strategisk samfunnsdel Bodø 2030» har Bodø vedtatt som visjon: «Attraktiv hovedstad i Nord». Ett av tre strategiske hovedmål er å realisere Bodø som Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad. Dette viser at Bodø har et sterkt ønske om å følge opp og bygge videre på den rollen som byen har hatt gjennom flere tiår. Det er i samsvar med både visjon og hovedmål å bidra til at forsvarets betydning for Bodø kan tas vare på og gjøres tilgjengelig for publikum, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det vises til bystyrets sak 13/88 «Langsiktig flyplassløsning for Bodø status og muligheter». Vern av Anlegg 96 vil ikke endre forutsetningene for vedtaket i saken. Andre opplysninger Høringsuttalelsen er bredt forankret i administrasjonen. Både Samfunnskontoret, Prosjektgruppe for ny bruk av flyplassområdet, Byplan og Kulturkontoret har bidratt til utarbeidelsen av høringsuttalelsen. Det vises til sak om Nasjonalt jektefartsmuseum i Bodøsjøen. Anlegg 96 ligger mellom Bodøsjøen friluftsmuseum og Norsk Luftfartsmuseum. Bodø kommune er i ferd med å tilrettelegge for en sammenhengende kulturhistorisk akse fra Bodøsjøen til Norsk Luftfartsmuseum. Forhold til lovverk Fredning etter kulturminneloven Kulturminneloven ( nr. 50) har som formål å verne kulturminner og kulturmiljøer både som del av vår kulturarv og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og framtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Loven definerer et kulturminne som «alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.» Kulturminneloven gir hjemmel for å verne kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. Etter kulturminnelovens 15 er det departementet som har myndighet til å frede byggverk og anlegg av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Denne myndigheten er delegert til Riksantikvaren. I fredningsvedtaket kan Riksantikvaren forby eller på annen måte regulere alle typer tiltak som er egnet til å motvirke formålet med fredningen. Hvis det ikke er gitt andre regler i fredningsvedtaket, må ingen rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Tiltak ut over dette krever tillatelse fra Fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet. Bevaring etter plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven ( nr. 71) har som formål å fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter plan- og bygningsloven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver, og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planer etter plan- og bygningsloven skal blant annet sikre vern av verdifulle kulturmiljøer. Ved planlegging etter plan- og bygningsloven er kulturminnemyndighetene (Sametinget og Fylkeskommunen) alltid høringspart, og begge har innsigelsesrett når det gjelder ivaretakelse av hensynet til kulturminner. Side30
5 I planer etter plan- og bygningsloven kan det fastsettes såkalte hensynssoner. Både i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplaner kan det fastsettes hensynssone med særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø. I reguleringsplaner kan arealer reguleres til område for vern av kulturmiljø eller kulturminne. Myndigheten for å vedta reguleringsplaner ligger til bystyret. Gjennom plan- og bygningsloven gis kommunene mulighet til å verne kulturminner etter plan- og bygningsloven. Hensikten med en reguleringsplan er imidlertid ikke utelukkende å verne eller bevare. Plan- og bygningsloven er en såkalt sektorovergripende lov, mens kulturminneloven er en sektorlov/særlov. Når det er tale om vern av et kulturminne, er det derfor kulturminneloven som er tenkt benyttet for å ivareta det faghensynet. At plan- og bygningsloven inneholder mulighet for å regulere til bevaring, er nødvendig for å sikre at kulturminnehensynet i situasjoner hvor det er nødvendig, kan slå i gjennom i forhold til utbyggingsformål eller andre arealbruksformål. Vurderinger I formannsskapets møte vil det bli fremlagt dokumenter gradert til begrenset, jf. sikkerhetsloven 11 og 12. På grunn av fremleggelse av dokumenter som er gradert til begrenset etter sikkerhetsloven, må saken behandles for lukkete dører. Forslag til høringsuttalelse og saksfremlegg utarbeidet av Bodø kommune inneholder utelukkende informasjon som er hentet fra offentlig tilgjengelige kilder. Disse dokumentene inneholder ingen skjermingsverdig informasjon. Både saksfremlegg og forslag til høringsuttalelse er derfor offentlig tilgjengelig, jf. offentleglova 3 og 1. Det vises til vedlagte høringsuttalelse og sammendraget ovenfor. Konklusjon og anbefaling Anlegg 96 er et kulturminne i særklasse, som i seg selv forteller og formidler historien om den kalde krigen. Når Stortinget har vedtatt nedleggelse av Bodø hovedflystasjon må det fredes kulturminner fra denne perioden i Bodø. Anlegg 96 må fredes etter kulturminneloven. Knut A. Hernes Kommunaldirektør Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Saksbehandler: Kristin Stavnes Jordbru Trykte vedlegg: 1 Høringsuttalelse Side31
6 Utrykte vedlegg: Ingen Side32
7 Landsverneplan for Forsvaret fase II Høringsuttalelse fra Bodø kommune Forsvarsbygg har på vegne av Forsvarsdepartementet sendt forslag til Landsverneplan for Forsvaret fase II på høring til berørte offentlige myndigheter og grunneiere. Den enkelte høringsinstans har kun fått oversendt planer som gjelder anlegg innenfor eget ansvarsområde. Gradert informasjon om enkelte anlegg er ikke tatt med i høringsutkastet. Med vedlegg har Forsvarsbygg gradert høringsbrevet til begrenset etter sikkerhetsloven 11 og 12. Dokumentets gradering og Bodø kommunes behandling Det fremgår av sikkerhetsloven 11 at sikkerhetsgradering ikke skal skje i større utstrekning enn strengt nødvendig. Det vises til nyhetsoppslag i NRK Nordland radio og TV , og til artikkel om Anlegg 96 i Avisa Nordland På bakgrunn av disse nyhetsoppslagene etterspør Bodø kommune en begrunnelse fra Forsvarsbygg det rettslige grunnlag for å gradere disse opplysningene etter sikkerhetsloven. At høringsdokumentene er unntatt offentlighet forhindrer en god og åpen debatt om hvilke kulturminner som Forsvaret skal og bør ta vare på for ettertiden. Siden Forsvarsbygg har gradert høringsbrev med vedlegg til begrenset, behandles saken i Formannsskapet for lukkede dører. Saksfremlegg og høringsuttalelse utarbeidet av Bodø kommune inneholder ingen skjermingsverdig informasjon. Begge dokumentene er derfor offentlig tilgjengelige, jf. offentleglova 1. Om landsverneplan for Forsvaret fase II Informasjon i dette avsnittet er hentet fra høringsbrevet. Uten vedlegg er høringsbrevet ugradert. Landsverneplan fase II omfatter bygninger og anlegg bygget i perioden , og er å anse som et supplement til Landsverneplan for Forsvaret, ferdigstilt i år I arbeidet er det tatt sikte på å kartlegge og vurdere alle anlegg fra alle forsvarsgrener i perioden Bygg og anlegg som foreslås vernet presenteres i egne kataloger, hvor de aktuelle verneobjektene beskrives med kart, tekst og bilder samt angitt verneverdi og verneomfang. Side33
8 I iverksettingsbrev til Forsvarsbygg 2011 ga Forsvarsdepartementet i oppdrag å foreta en samlet vernevurdering av restporteføljen av kulturminner fra den kalde krigens periode. Formålet med Landsverneplan fase II er å bidra til vern av et utvalg kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer Forsvarets historie og utvikling fra andre verdenskrig og frem til vår tid. Landsverneplan for Forsvaret fase II skal legges til grunn for eiendomsforvaltningen frem til endelig verneplan og fastsatt forskrift foreligger. Landsverneplanen inneholder dokumentasjon til bruk i vernesaker etter kulturminneloven og plan- og bygningsloven, og vil kunne bidra til enklere og mer forutsigbar samhandling med kulturminnemyndighetene. Bodø kommunes kommentar til høringen Høringsdokumentet inneholder ikke informasjon om metodikk eller hvilke vurderingstema som er lagt til grunn for arbeidet. Det kommunen har fått på høring er kun de enkeltobjekter som etter Forsvarsbyggs vurdering er foreslått vernet. Kommunen har derfor ingen kunnskap om hvilke øvrige objekter som eventuelt har vært vurdert. Det gis ingen beskrivelser som avklarer hvilken kulturminnefaglig og forsvarshistorisk verdi de anlegg som ikke er omtalt i høringsdokumentene har. Den kalde krigen i Norge og Forsvarets betydning for Norges historie i den aktuelle perioden er heller ikke beskrevet. Dette medfører at Bodø kommune ser klare behov for en ytterligere prosess før Landsverneplan for Forsvaret fase II kan vedtas. Som nevnt har høringspartene kun fått seg forelagt planer som gjelder anlegg innenfor eget ansvarsområde. Dette bidrar til at Forsvarsbygg kun i begrenset grad vil få innspill om landsverneplanens totalitet, som kan stille spørsmål ved vekting eller prioritering objektene i mellom. Når dette ses i sammenheng med at vedleggene til høringsbrevet er gradert til begrenset etter sikkerhetsloven, mener Bodø kommune at Forsvarsbygg i liten grad har lagt opp til en medvirkningsprosess som kan bidra til et helhetssyn på landsverneplanen. Detaljeringsgraden i Landsverneplan for Forsvaret (2000) ser på bakgrunn av høringsforslaget ikke ut til å følges opp i Landsverneplan for Forsvaret fase II. Fremveksten av Bodø som Norges militære hovedstad Informasjon i dette kapittelet er hentet fra «Isfronten Kald Krig Opplevelser» og andre kilder som er offentlig tilgjengelig. Side34
9 Den kalde krigen er en sentral del av nyere norsk historie. Norge ble en viktig sikkerhetspolitisk flanke og den teknologiske utviklingen innen luftfarten gjorde vårt luftrom til en potensiell sentral slagmark. Norges tradisjonelt gode forhold til Storbritannia samt frykten for kommunistiske Sovjetunionen gjorde at Norge valgte den vestlige siden i den kalde krigen, formalisert gjennom vår inntreden i Atlanterhavspakten NATO i Nordområdene gikk fra periferi til sikkerhetspolitisk sentrum. Etter utbruddet av Koreakrigen vedtok NATO å gjøre alliansen om til et militært samarbeid. Dette fikk store konsekvenser for Norge, og Nord-Norge ble brått en sentral front i øst-vest-konflikten. Dette førte også med seg store økonomiske og sosiale konsekvenser. NATO vedtok å ruste opp medlemslandenes militære styrker til et meget høyt nivå, og Norge ble blinket ut som et satsningsområde. Satsningen kom innen alle våpengrener, men sterkest innen Luftforsvaret. Frem til 1966 fikk Norge over 600 moderne jagerfly og helikoptre gratis, og bare i 1952 kom 200 F84-jagerfly. De aller største ringvirkningene for Norge som samfunn var det infrastrukturhjelpen som gav. For å kunne nyttiggjøre seg de nye våpnene og materiellet og for å bygge opp et troverdig forsvar mot en eventuell sovjetisk invasjon, vedtok NATO å bevilge enorme summer til bygging av flyplasser, havneanlegg, festninger, veier mv. I 1951 bevilget NATO 330 millioner til bygging av 7 flyplasser, heriblant Bodø. Til sammenligning utgjorde Stortingets bevilgning til den mye omtalte Nord-Norge-planen som kom samtidig, kun 100 millioner over en tiårsperiode. NATO-bevilgninger i tilsvarende størrelsesorden kom hvert år. Omfanget av disse investeringene er uten sidestykke i moderne norsk historie. Alle disse militære investeringene bidro til en omforming av særlig det nordnorske samfunn. Fiskere ble lønnsarbeidere, og bosetningsmønstre ble endret da folk strømmet til nye militære sentra på leting etter jobb. Fra å ha vært et problemområde for norske myndigheter på slutten av 1940-tallet, med fattigdom, arbeidsløshet og fraflytting, ble Nord- Norge i denne perioden sakte men sikkert likestilt med Sør-Norge. Bodø ble valgt som NATO-alliansens sikkerhetspolitiske hovedstad i nord. I NATO-toppmøtet i 1951 ble det vedtatt å bruke infrastrukturmidler til å bygge en enorm militær flyplass i Bodø, som den gang var en liten by tuftet på handel. Deretter ble det vedtatt å opprette et nytt kommandosenter for Norges nasjonale styrker og NATOs områdekommando for Nordflanken, i form av Øverstkommanderende i Norge (ØKN), senere også Forsvarskommando Nord-Norge (FKN). I en lengre periode på og 2000-tallet var NATO-regionkommandoen CAOC 3 lokalisert i Bodø. Fra og med 21. august 2009 er Norges operative hovedkvarter for Forsvaret (FOH) lokalisert på Reitan. Side35
10 Bodø oppsto som handelsplass på begynnelsen av 1800-tallet, og vokste til en liten by tuftet på sildefiskeriene mot slutten av 1800-tallet. Befolkningstallet innenfor Nyholmen skanse var stabilt, relativt lavt og militær aktivitet fraværende. Ved den tyske invasjonen i 1940 og bombingen av Bodø 27. mai 1940 ble sentrum nærmest jevnet med jorden. Under krigsårene befestet tyskerne byen kraftig. Sporene etter tyske kanonbunkere, luftvernstillinger og konsentrasjonsleire er fremdeles å se i byen. Det moderne Bodø er tuftet på militær aktivitet. Først som et resultat av fiendtlig aktivitet, og deretter vår egen aktivitet gjennom NATO. Forsvarets historie i etterkrigstiden er Bodø bys historie. Av militære signalbygg i Norge står Anlegg 96 på Bodø hovedflystasjon i en særstilling. Få andre steder illustreres konsekvensene av en atomkrig bedre. Anlegg 96 er Norges eneste atomsikre flyhangar. Dette fjellanlegget ville tåle et direkte treff av en atombombe på 100 kilotonn; 5 ganger så kraftig som bomben som utslettet Hiroshima i Fjellanlegget ble åpnet i 1960 og ble i 35 år brukt som base for en skvadron med jagerfly som i krigstid skulle stoppe, eller i det minste sinke, en sovjetisk invasjon av Norge. Den atomsikre flyhangaren skulle sikre at en skvadron jagerfly med besetning ville overleve et eventuelt atomangrep mot Bodø. Pilotene i anlegget ville måtte vente to-tre dager etter et atomangrep til det verste radioaktive støvet hadde lagt seg, før de kunne kjøre jagerflyene uskadd ut av fjellhangaren og ta av for å gjengjelde fiendens angrep. Foran selve anlegget, som er totalt m² stort, er det sprengt ut en svakt buet tunnel som er åpen i begge ender. Hensikten med for-tunnelen var å lede bort mesteparten av den voldsomme trykkbølgen som en atombombe ville skape. Anlegg 96 understreker Bodøs strategiske luftmilitære betydning. Fjellanlegget vitner om at Bodø hadde den mest gunstige plasseringen i Norge i forhold til både den potensielle fronten i Lyngenlinjen i Troms og i forhold til Sør-Norge. Avstanden til fronten var lang nok til at Bodø ikke ville bli overkjørt tidlig ved en invasjon, men samtidig kort nok til at jagerfly kunne operere fra Bodø. Flyplassen er også optimalt plassert for etterfylling av drivstoff, våpenomlasting og som operativ base for eventuelle offensive aksjoner mot Sovjetunionen. Bodøs kommunikasjonslinjer til sentrale sivile og militære myndigheter i Sør-Norge, samt gode havneforhold gjorde det mulig raskt å motta allierte forsterkninger og huse store allierte flåte-styrker. Bodø ble sentrum i et militær-industrielt kompleks med få sidestykker i verden. En rekke internasjonale begivenheter av sikkerhetspolitisk betydning skjedde i våre nærområder. U2- episoden, hvor et amerikansk spionfly på vei fra Peshawar i Pakistan til Bodø ble skutt ned over Sovjetunionen i 1960, er en av disse. Hendelser som denne har hatt stor betydning for Side36
11 utviklingen av Bodøs moderne identitet. Som følge av den kalde krigen endret Bodø karakter, og ble en av verdens mest markante kald krig-byer. Verken U2-episoden, som Steven Spielberg planlegger å filmatisere, eller hangaren hvor U2 sto oppstilt, er omtalt i høringsdokumentene. Forsvarets betydning for Bodøs utvikling At NATO-toppmøtet i 1951 valgte Bodø som sikkerhetspolitisk hovedstad i nord og gjennom en årrekke har gitt infrastrukturhjelp til flystasjonen, har lagt grunnlaget for utviklingen av Bodø til den byen som vi ser i dag. Bodø hovedflystasjon ligger like ved Bodø by, og har i flere tiår båndlagt store, bynære arealer. Dette har ført til at byen har vokst både østover mot Hunstad/Mørkved, og nordover mot Skivika/Løpsmark. Bodø by ligger like utenfor gjerdene til Bodø hovedflystasjon. Om mannen i gata ikke har hatt inngående kunnskap til aktiviteten innenfor gjerdene, så har nærheten og tilstedeværelsen gitt bodøværingen en identitet og stolthet. Nedleggelsen av Bodø hovedflystasjon i Stortingets vedtak 14. juni 2012 (Innst. 388 S med utgangspunkt i Prop. 73 S ( )) aktualiserer et særlig behov for å markere og bevare Bodøs særpregete historie som Norges viktigste fly- og forsvarsby, bygget på kald krig. Denne delen av Bodøs identitet må tas vare på for fremtiden. Foruten Bodø hovedflystasjon vitner også Bodin leir om en sterk militær tilstedeværelse gjennom flere tiår. Sammen beskriver disse to anleggene den unike posisjonen som Bodø hadde i tidsepoken som Forsvarsbygg nå har i oppdrag å dokumentere. Anleggene ligger umiddelbart i tilknytning til Bodø sentrum og er lett tilgjengelige. Høringsdokumentene viser etter Bodø kommunes oppfatning at Forsvarsbygg undervurderer den betydningen som Forsvaret har hatt i Bodø i etterkrigstiden. Som vertskap for hovedflystasjonen over flere tiår mener Bodø kommune det er beklagelig at Forsvarsbygg ikke har funnet grunnlag for å ta vare på mer av denne unike historien. Bodø kommune er stolt av sin historie som sikkerhetspolitisk NATO-hovedstad i nord, og har i sin strategiske samfunnsplan vedtatt sin visjon - «Attraktiv hovedstad i Nord». Ett av tre strategiske hovedmål er å realisere Bodø som Norges sikkerhets- og beredskapshovedstad. Dette viser at Bodø kommune har et sterkt ønske om å følge opp og bygge videre på den rollen byen har hatt gjennom flere tiår. Bodø som nasjonal arena for formidling av den kalde krigens historie Hovedfokus for Landsverneplan for Forsvaret er den kalde krigens periode. I denne perioden har Bodø spilt en nasjonal og internasjonal nøkkelrolle. Side37
12 Nordland Fylkeskommune har som kulturminnemyndighet rettet flere henvendelser til Riksantikvaren og bedt om at Anlegg 96 må bli fredet etter kulturminneloven. Riksantikvar Jørn Holme besøkte Anlegg april 2013, og NRK var til stede under besøket. Besøket fikk oppmerksomhet både på distriktsnyhetene til NRK Nordland og på Dagsrevyen under «Norge i dag», Riksantikvaren beskriver anlegget som imponerende og fryktinngytende. Han sier at hele Nord-Norge er preget av den kalde krigen, men Bodø kommer i en særstilling med Anlegg 96. Riksantikvaren viser videre til at Sverige formidler sin historie fra den kalde krigen i et tilsvarende anlegg, som koster i underkant av 2 millioner kroner å drifte pr år. Det er mye formidling for pengene. Riksantikvaren uttaler videre at han er optimistisk, og at anlegget vil bli en stor attraksjon den dagen anlegget er åpent for alle. Norsk luftfartsmuseum ønsker å fortelle den kalde krigens historie i Anlegg 96, og Bodø kommune støtter opp om dette arbeidet. Gjennom flere prosjektsøknader har Norsk luftfartsmuseum jobbet for å kunne formidle denne historien som er svært viktig både for Norge og Nord-Norge. I forbindelse med Statsbudsjettet 2012 er det vedtatt en enstemmig merknad fra Stortingets kulturkomite: «Komiteen har merket seg det arbeidet som over flere år er nedlagt ved Norsk Luftfartsmuseum for å etablere en utstilling om hvilke virkninger den kalde krigen hadde når det gjelder nasjonal frykt, demokratidannelse og nasjonsbygging. Prosjektet «Isfronten» er tenkt etablert i Anlegg 96 på Bodø hovedflystasjon, et militært anlegg fra den kalde krigen som kan gi en helt troverdig opplevelse, siden anlegget er bygd som et svar på de forsvarsmessige utfordringene vi så i denne tidsperioden. Komiteen ser at prosjektet vil kunne dokumentere en lite formidlet epoke i norsk historie, og ber departementet bidra slik at prosjektorganisasjonen kan videreføres, fram til rammebetingelsene for en slik etablering er avklart.» Bodø er det riktige stedet for nasjonal formidling av den kalde krigens historie, og Anlegg 96 bør være en meget sentral brikke i denne formidlingen. Anlegget gjenspeiler en svært spesiell periode i historien for Norge og for Bodø. Det er lite som bedre forteller om den reelle frykten for atomkrig enn et atomsikkert fjellanlegg. Anlegget står som et minne om og et resultat av den gjensidige frykten som var en realitet under den kalde krigen. Anlegget er gjennom sin utforming en sterk og fryktinngytende historieformidler i seg selv. Når formålet med Landsverneplan for Forsvaret fase II er å bidra til dokumentasjon av Forsvarets historie og utvikling fra andre verdenskrig og frem til vår tid, må det være et poeng å ta vare på denne sterke historien og historieformidleren. Side38
13 Gjennom landsverneplan for Forsvaret (2000) ble tre hangarer inne på Bodø hovedflystasjon fredet. Disse hangarene representerer det militære spredningsprinsippet. Spredningsprinsippet innebærer at man sprer potensielle angrepsmål og ulike funksjoner innenfor den enkelte basen. Hensikten med å spre sine potensielle angrepsmål var å redusere risikoen for å bli angrepet av atomvåpen og å minimere tap ved et eventuelt angrep. Utover 1950-tallet ble spredningsprinsippet erstattet av nye prinsipper, og man gikk til en idé om total beskyttelse av verdier ved å i størst mulig grad bygge fjellanlegg. En fredning av Anlegg 96 vil medføre at både spredningsprinsippet og prinsippet om total beskyttelse av verdier i fjellanlegg kan dokumenteres og formidles innenfor samme flystasjon. Dette vil dokumentere Forsvarets historie og utvikling. Det er kjent at det finnes flere fjellhangarer i Norge. Anlegg 96 er den største av disse, og den eneste som er atomsikker. Den har i 35 år rommet en skvadron med jagerfly, og hensikten med fjellhangaren var å kunne sikre fly og kritisk personell til å kunne gjengjelde et eventuelt atomangrep. Det er ingen andre anlegg i Norge som kan fortelle denne historien. Skal det i det hele tatt bevares et festningsanlegg fra den kalde krigen, er Anlegg 96 det opplagte valget. Både regionale og nasjonale kulturminnemyndigheter har pekt på det unike ved Anlegg 96 og den historien som anlegget representerer og formidler. Det er ikke samsvar mellom de verdivurderinger som Forsvarsbygg har gjort for anlegget og den konklusjon som fremkommer. Konklusjonen i forhold til vernegrad fremstår som ubegrunnet. På NRK Nordland distriktsnyheter ble direktør Forsvarsbygg Eiendom, Haakon W. Øberg, intervjuet. Det fremkom i intervjuet at et fjellanlegg på Bardufoss flystasjon er foreslått fredet. Fjellanleggene på Bardufoss og i Bodø er på ingen måte sammenlignbare, verken i operativ bruk, begrunnelse for etablering eller potensiale som historieformidler. Det ble nevnt at det for Forsvarsbygg er en fordel å frede anlegg innenfor en eiendom hvor Forsvaret fremdeles skal være tilstedeværende. Hensikten med Landsverneplan for Forsvaret fase II er å bidra til vern av et utvalg kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer Forsvarets historie og utvikling fra andre verdenskrig og frem til vår tid. Det burde være et poeng for Forsvarsbygg å verne kulturminner fra de stasjoner som Forsvaret etter hvert forlater, slik at historien om Forsvarets utvikling blir sammenhengende og autentisk framstilt. Innenfor norsk kulturminneforvaltning kan ikke grunneierinteresser brukes som argument for om et kulturminne skal fredes etter kulturminneloven eller ikke. Bodø oppfordrer Forsvarsbygg til å frede kulturminner som vitner om historien til Bodin leir og Bodø hovedflystasjon. I det nye Bodø må minner om byens historie kunne gjenfinnes, særlig når hovedflystasjonen i Bodø er vedtatt nedlagt. Side39
14 Oppsummering Anlegg 96 er det mest komplette anlegg som Norge har for å formidle historien om den kalde krigen. Anlegget i seg selv fryktinngytende, og en besøkende trenger ingen særlig formidling for å forstå hvilken betydning anlegget har eller hvilken trussel det satte Bodøsamfunnet under. Bodøs innbyggere har levd med en frykt for atomangrep i flere tiår, og skolebarna ble på 1960-tallet opplært i bruk av gassmasker. I dag oppbevarer Norsk luftfartsmuseum flere eldre kampfly inne i anlegget. Her står både F- 86 og F-5, som har operert fra Bodø i mange år. Her finnes også fiendens fly, gitt i gaver etter at den kalde krigen tok slutt; en russisk MIG15, og en MIG21 utstyrt med det øst-tyske flagget på halefinnen. Innerst i hangaren leder en trapp opp til oppholdsrom og kontorer. Et rødt skilt markerer DETONASJONSGRENSE. Anlegg 96 og Bodø hovedflystasjon som nå er vedtatt nedlagt ligger tett opp til en stor norsk by, og er lett tilgjengelig som formidlingsarena for den kalde krigens historie. Denne historien er av interesse både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Anlegg 96 ligger i en naturlig forlengelse av Norsk Luftfartsmuseum. Anlegg 96 har en nasjonal og internasjonal verneverdi, og representerer en historie som Norge må ta vare på for ettertiden. Den kalde krigens historie i Norge må fortelles i Bodø, som har hatt den viktigste rollen gjennom hele tidsperioden. Sammen med Norsk Luftfartsmuseum vil Anlegg 96 formidle både den kalde krigens historie og norsk militær luftfartshistorie. Anlegg 96 må fysisk tas vare på for ettertiden, og fredes etter kulturminneloven. Side40
Landsverneplan for Forsvaret fase II - Høringsuttalelse fra Bodø kommune
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.01.2015 3099/2015 2014/1949 L05 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/3 Komitè for levekår 27.01.2015 15/1 Formannskapet 28.01.2015 Bystyret 12.02.2015
DetaljerLandsverneplan for Forsvaret fase II Høringsuttalelse fra Bodø kommune
Landsverneplan for Forsvaret fase II Høringsuttalelse fra Bodø kommune Forsvarsbygg har på vegne av Forsvarsdepartementet sendt forslag til Landsverneplan for Forsvaret fase II på høring til berørte offentlige
DetaljerMøteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Dato: 27.01.2015 Tidspunkt: 09:00. Rådhuset Formannskapssalen
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 27.01.2015 Tidspunkt: 09:00 Komitè for levekår Rådhuset Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55 50
DetaljerHøringsuttalelse fra Bodø kommune til: «Utredning om dokumentasjons- og formidlingskonsept for historien om den kalde krigen»
Høringsuttalelse fra Bodø kommune til: «Utredning om dokumentasjons- og formidlingskonsept for historien om den kalde krigen» Det vises til brev, datert 3.2.2016, fra Kulturdepartementet hvor det vises
DetaljerViktige nasjonale og regionale oppgaver for Bodøregionen i valgkampen 2013.
Politisk sekretariat Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.06.2013 43012/2013 2013/4134 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/9 Formannskapet 26.06.2013 Viktige nasjonale og regionale oppgaver
DetaljerForslag til områderegulering for Hunstad Sør. Utleggelse av planforslaget til offentlig ettersyn
Byplankontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2013 19766/2013 2010/6923 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/26 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013 Forslag til områderegulering for
DetaljerKomite for plan, næring og miljø
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 08.12.2011 Tidspunkt: Kl. 17:30 Komite for plan, næring og miljø Rådhuset, Bystyresalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Komite for
DetaljerSør-og Vestlandet. Verktøy: image. Skriv ut bildet Last ned bildet
Sør-og Vestlandet image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet Region Sør-og Vestlandet Utvalget av bygninger og restene etter Forsvarets virksomhet på Sør- og Vestlandet som er tatt med i Landsverneplan
DetaljerSøknad om fritak for eiendomsskatt for gnr 58 bnr 100, Valle
Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.10.2014 66551/2014 2014/590559 05 231 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/225 Formannskapet 19.11.2014 14/194 Bystyret 11.12.2014 Søknad om fritak
DetaljerBodø kirkelige fellesråd. Budsjett 2013.
Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.11.2012 65984/2012 2012/7915 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/212 Formannskapet 28.11.2012 12/192 Bystyret 13.12.2012 Bodø kirkelige fellesråd.
DetaljerSluttbehandling av detaljreguleringsplan for bussveg mellom Bjørnhaugen og Lahaugen, Tverlandet
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 24.09.2012 56176/2012 2012/1926 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/81 Komite for plan, næring og miljø 22.11.2012 12/208 Bystyret 13.12.2012 Sluttbehandling
DetaljerParkeringsrestriksjoner Plassmyra
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.04.2011 14619/2011 2011/2376 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/26 Komite for plan, næring og miljø 26.05.2011 11/110 Bystyret 16.06.2011 Parkeringsrestriksjoner
DetaljerSøknad om kjøp av tilleggsareal til Skiviklia 29
Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.03.2014 20541/2014 2013/4637 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/75 Formannskapet 23.04.2014 Søknad om kjøp av tilleggsareal til Skiviklia 29
DetaljerSluttbehandling reguleringsplan med konsekvensutredning for Deponi i Jensvolldalen.
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 23.01.2011 4251/2011 2010/5681 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/9 Komite for plan, næring og miljø 08.02.2011 11/15 Planutvalget 08.02.2011 11/19
DetaljerPrisliste for utleie av kommunal grunn til uteservering m.m.
Byteknikk Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.02.2015 8375/2015 2014/5802 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/20 Formannskapet 04.03.2015 15/21 Bystyret 26.03.2015 Prisliste for utleie av kommunal
DetaljerSluttbehandling - forslag til områderegulering for Hunstad Sør del 1
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.11.2013 75112/2013 2010/6923 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/74 Komite for plan, næring og miljø 28.11.2013 13/172 Bystyret 12.12.2013 Sluttbehandling
DetaljerKULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14
KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga
DetaljerLeie av tomt på Rønvik leira - Bodø Energi AS
Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.06.2014 37076/2014 2014/1019 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/135 Formannskapet 25.06.2014 Leie av tomt på Rønvik leira - Bodø Energi AS
DetaljerPrisliste for utleie av kommunal grunn til uteservering m.m.
Byteknikk Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.02.2015 8375/2015 2014/5802 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/20 Formannskapet 04.03.2015 15/21 Bystyret 26.03.2015 15/60 Formannskapet 22.04.2015
DetaljerBodø Industri AS - leie av areal til parkering og parkområde
Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2012 21813/2012 2010/11614 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/75 Formannskapet 02.05.2012 12/82 Formannskapet 06.06.2012 12/115 Formannskapet
DetaljerBodø legevakt - evaluering
Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 29.12.2011 76479/2011 2010/6113 G21 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/1 Eldrerådet 23.01.2012 12/1 Ruspolitisk råd 24.01.2012 12/1 Råd
DetaljerNordland Musikkfestuke - forlengelse av samarbeidsavtale
Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 29.10.2014 68210/2014 2010/6519 030 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/219 Formannskapet 19.11.2014 Nordland Musikkfestuke - forlengelse av samarbeidsavtale
DetaljerVedrørende reguleringsplan for Nussir - gruvedrift i Kvalsund kommune - innspill/uttalelse etter befaring
SWECO NORGE Skippergata 2 9515 ALTA Ávjovárgeaidnu 50 9730 Kárášjohka/Karasjok Telefovdna +47 78 47 40 00 Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no NO 974 760 347 ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER
DetaljerLjøsenhammeren næringspark. Kommunaltekniske anlegg. Avvikling som kommunale anlegg.
Kommunalteknisk kontor Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.05.2010 28318/2010 2010/9897 M12 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/77 Formannskapet 02.06.2010 10/76 Bystyret 17.06.2010 Ljøsenhammeren
DetaljerStrategi for visuell kunst i Nord-Norge, -høringsuttalelse fra Bodø kommune
Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.02.2011 8141/2011 2011/1394 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/25 Formannskapet 23.02.2011 Strategi for visuell kunst i Nord-Norge, -høringsuttalelse
DetaljerSøknad fra Nordlandsmuseet om 150.000 kroner i støtte til forprosjekt jektemuseum.
Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 29.10.2013 73183/2013 2013/6982 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/189 Formannskapet 20.11.2013 Søknad fra Nordlandsmuseet om 150.000 kroner i støtte
DetaljerMindre endring planid Langstranda utfylling i sjø
Byplankontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.12.20145 79703/2014 2013/6329 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/3 Komite for plan, næring og miljø 27.01.2015 Mindre endring planid 2014003 Langstranda
DetaljerSluttbehandling - Detaljreguleringsplan for Kråkåsen vest, Kjerringøy PlanID
Byplan Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.04.2018 34092/2018 2017/16763 L13 Saksnummer Utvalg Møtedato 18/31 Komite for plan, næring og miljø 30.05.2018 18/107 Bystyret 14.06.2018 Sluttbehandling
DetaljerGulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling
ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Barbro Olsen, tlf Referanse: 2010/1931 / 28 Ordningsverdi: 1523pua1 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret Gulknapp flyplass
DetaljerSluttbehandling av detaljregulering for Brekka, Kjerringøy
Byplankontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.05.2016 34906/2016 2015/1687 L13 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/43 Komite for plan, næring og miljø 01.06.2016 16/102 Bystyret 16.06.2016 Sluttbehandling
DetaljerForskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland.
Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland. Dato FOR-20xx-xx-xx-xx Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Karmøy kommune, Rogaland Hjemmel LOV-1978-06-09-50-
DetaljerPlanprogram for kommunedelplan
Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den
DetaljerSluttbehandling - detaljregulering for kvartal 22, Sentrum
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.05.2013 31746/2013 2012/5726 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/32 Komite for plan, næring og miljø 06.06.2013 13/102 Bystyret 20.06.2013 Sluttbehandling
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Øien Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 12/712 SØKNAD FRA KUNSTFORENINGA I ETS OM ENDRING AV LOKALE FOR LEIEAVTALEN M/ KOMMUNEN FRA BREISTRAND SKOLE TIL DAHLEGÅRDEN Rådmannens
DetaljerSAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget. Administrasjonens innstilling:
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 11/2812-66 Arkiv: PLNID 20110013 Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Sakstittel: BEHANDLING AV KLAGER PÅ VEDTATT REGULERINGSPLAN FOR THOMASBAKKEN SØR BOLIGOMRÅDE Planlagt behandling:
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Kultursjef i Overhalla Saksmappe: 2016/4579-7 Saksbehandler: Johan Ludvik Lund Saksframlegg Kulturminneplan, planprosess Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla
DetaljerNye samferdselsprioriteringer - Salten Regionråd
Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 07.10.2014 63618/2014 2014/5973 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/203 Formannskapet 15.10.2014 Bystyret 30.10.2014 Nye samferdselsprioriteringer
DetaljerFastsettelse av Planprogram for Kommuneplanens arealdel
Byplankontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.08.2016 60286/2016 2015/5827 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/48 Komite for plan, næring og miljø 31.08.2016 16/143 Bystyret 08.09.2016 Fastsettelse
DetaljerVedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde.
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2014 65772/2014 2013/370 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø 27.11.2014 Vedtak om offentlig ettersyn og høring
DetaljerReguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune
Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar
DetaljerVår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 02.05.2013 2013/3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon 22055622
SENTRALADMINISTRASJONEN Hurdal kommune Minneåsvegen 3 2090 HURDAL Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen 02.05.2013 2013/3011-6/49379/2013 EMNE L12 Telefon 22055622
DetaljerSluttbehandling av detaljreguleringsplan for Valnesvika, Valnes, Bodø Kommune
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.09.2014 59084/2014 2013/6897 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/53 Komite for plan, næring og miljø 16.10.2014 14/162 Bystyret 30.10.2014 Sluttbehandling
DetaljerLæringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder
Detaljert # i Forsvarsbygg Herdla fort, Askøy kommune- A
t # i Forsvarsbygg Herdla fort, Askøy kommune- A 1:1 000 Grunnkart: Forsvarsbygg Utleie Utleietjenester 0 ØS 08.04.2011 I 10 I 20 40 Meter l_ # Anlegg i dagen, fredet etter KML 22a (7_"_"i Fjellanlegg,
DetaljerHøringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030
Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:
DetaljerTrysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016
DetaljerSaksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER. Hjemmel:
Arkivsaksnr.: 11/1776-2 Arkivnr.: N00 Saksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER Hjemmel: Rådmannens innstilling: Vedlagt forslag til høringsuttalelse vedtas.
DetaljerOrd og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.
Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter
DetaljerHøringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.
NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 08/4953-24 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 53OUSTAD - WHITE HOUSE Saksbehandler: Elise Bringslid Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/10 HAMAR FORMANNSKAP 03.03.2010
DetaljerForsvarets arbeid med kulturminner v/ Ingeborg Diesen, FB nfv seksjon kulturminne
Forsvarets arbeid med kulturminner v/ Ingeborg Diesen, FB nfv seksjon kulturminne Generelt Spesielt herunder torpedostasjoner, kystfort, orlogsstasjoner mv Hva gjør Forsvarsbygg nasjonale festningsverk?
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir 1721/21/18 - Stian Austad - Søknad om flytting av stabbur og riving av uthus - Feskarvegen 2 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Hilde Røstad hmr@innherred-samkommune.no 74048506 Arkivref:
DetaljerFredede objekter hva gjelder? Ulf Ingemar Gustafsson Riksantikvaren
Fredede objekter hva gjelder? Ulf Ingemar Gustafsson Riksantikvaren www.ra.no Fredning frem til 1979 1905 ble Lov om fredning og bevaring av fortidslevninger (fornminneloven) vedtatt. 1920 ble lov om bygningsfredning
DetaljerRådmannens innstilling:
Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE
DetaljerNAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune
Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.02.2012 11026/2012 2012/1442 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Eldrerådet 05.03.2012 12/4 Ruspolitisk råd 06.03.2012 12/5 Råd for
DetaljerSør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?
Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer
DetaljerHøringsuttalelse - Planprogram for regional transportplan
Plan og samfunn Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.07.2015 52145/2015 2015/2987 122 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/39 Komite for plan, næring og miljø 01.09.2015 15/87 Bystyret 10.09.2015 Høringsuttalelse
DetaljerPlan til offentlig ettersyn- Reguleringsplan Tuv, gnr 88 bnr 49 og 50.
Byplankontoret Saksframlegg/Referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.10.2009 59058/2009 2006/3494 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato Planutvalget 24.11.2009 Plan til offentlig ettersyn- Reguleringsplan
DetaljerPlanlegging av Rønvikjordene.
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 27.11.2014 76360/2014 2014/5805 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 10.12.2014 14/201 Bystyret 11.12.2014 Planlegging av Rønvikjordene.
DetaljerVedtak om oppstart av kommunedelplan for ny bydel og høring og offentlig ettersyn av planprogram
Byplan Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.09.2018 76425/2018 2017/15119 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 18/49 Komite for plan, næring og miljø 10.10.2018 18/161 Bystyret 25.10.2018 Vedtak om oppstart
DetaljerLjøsenhammeren næringspark. Kommunaltekniske anlegg. Avvikling av kommunale anlegg.
Kommunalteknisk kontor Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.11.2008 66821/2008 2007/617 M12 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/8 Formannskapet 28.01.2009 09/1 Bystyret 12.02.2009 Ljøsenhammeren næringspark.
DetaljerHandlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017
Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan
DetaljerBodø håndballklubb - søknad om forlengelse av rente- og avdragsfrihet på lån
Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkiv saksnr Arkiv 24.02.2014 12624/2014 2011/10676 252 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/42 Formannskapet 05.03.2014 14/30 Bystyret 27.03.2014 Bodø håndballklubb -
DetaljerNotat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012
Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for
DetaljerSamlet saksframstilling
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q21 Arkivsaksnr: 2008/5234-3 Saksbehandler: Julie Bjugan Samlet saksframstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 29/09 09.12.2009 Formannskapet 176/09 10.12.2009 Kommunestyret
DetaljerSøknad fra Bodø Travlag om bruksrett NM-løyper øst for Soløyvannsveien og skogsvei til Svartnes
Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.02.2014 1794/2014 2013/7190 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/40 Formannskapet 05.03.2014 Søknad fra Bodø Travlag om bruksrett NM-løyper øst
DetaljerForslag til. for kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Hobøl kommune
Forslag til for kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Hobøl kommune 2019-2031 1 Innhold Bakgrunn. 3 Planprogram 3 Formålet med planarbeidet. 4 Overordnede rammer og føringer
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:
DetaljerNY KULTURMINNEPLAN FOR PORSGRUNN KOMMUNE
Arkivsak-dok. 14/05609-1 Saksbehandler Baard Gonsholt Saksgang Møtedato Utvalg for plan og kommunalteknikk 18.11.14 Utvalg for barn unge og kultur 18.11.14 Bystyret 06.11.14 NY KULTURMINNEPLAN FOR PORSGRUNN
Detaljer8001 BODØ 1. september 2014
Bodø kommune Byplankontoret Pb 319 8001 BODØ 1. september 2014 postmottak@bodo.kommune.no Deres ref.:. Vår ref.: DETALJREGULERINGSPLAN FOR VALNESVIKA PLAN ID 2013007 Kommentarer til mottatte uttalelser
DetaljerMØTEINNKALLING FORMANNSKAPET
FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Gruvekroa Møtedato: Torsdag 06.11.2014 Tid: kl 08.30 MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Formannskapet møter kl 08.30 for behandling av sak 55/14. Kl 09.00 12.00 blir det arbeidsmøte
DetaljerMØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET. Møtested: Kommunehuset Møtedato: 18.01.2011 Tid: 09.00 15.00
Skånland kommune MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Kommunehuset Møtedato: 18.01.2011 Tid: 09.00 15.00 Til stede på møtet Medlemmer: Svein Berg Håkon Brox Anne Karin Rolfsen Tor Einar Fagereng Helene
DetaljerKulturminneplan fra A-Å. Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel
Kulturminneplan fra A-Å Planprosess Plandokument Databaser og kart Handlingsdel 3 veier til målet Kommunedelplan for kulturminner Temaplan for kulturminner Eget tema i kommuneplanen Bedehus og skolehus
DetaljerVedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2017 23159/2017 2016/2297 141 Saksnummer Utvalg Møtedato Bodø ungdomsråd 31.03.2017 Komite for plan, næring og miljø 05.04.2017 Vedtak om
DetaljerSaksframlegg. Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid
Saksframlegg Sluttbehandling: Kommuneplanmelding om byutvikling - Grønn strek for en trygg framtid Arkivsak.: 13/35917 Forslag til vedtak: Bygningsrådet vedtar Grønn strek for en trygg fremtid Kommuneplanmelding
DetaljerSøknad om forlengelse av håndgivelse av tomt i Mørkvedbukta - Newton Læringssenter mv. Universitet i Nordland
Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.06.2013 37949/2013 2011/5365 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/114 Formannskapet 26.06.2013 Søknad om forlengelse av håndgivelse av tomt i
DetaljerSøknad om kjøp av nausttomt i Skivika
Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 01.11.2012 63988/2012 2012/6545 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/183 Formannskapet 21.11.2012 Søknad om kjøp av nausttomt i Skivika Sammendrag
DetaljerSøknad om erverv av deler av gnr 31 bnr 102 - Trollåsen - Ole H. Strømseth/Stein Larsen (selskap under stiftelse) og Even Claudi
Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 24.10.2014 67069/2014 2012/4237 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/212 Formannskapet 19.11.2014 Søknad om erverv av deler av gnr 31 bnr 102 -
DetaljerSaken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:
Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HWI-04/2885-100 PLN 122K 24169/11 08.04.2011 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling
DetaljerSaksframlegg ENEBAKK KOMMUNE. Endring av REG 334 Klokkerudåsen
ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2019/728 Arkivkode:REG334 Saksbehandler: Ole Anders Vister Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 37/19 Utvalg for teknikk og utvikling 23.05.2019 46/19 Utvalg for teknikk
DetaljerBERGENHUS FESTNING GNR. 167, BNR. 895, 897, 900 BERGEN KOMMUNE - VEDTAK OM FREDNING VED FORSKRIFT MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 22A
DERES REF. VÅR REF. 06/1741 lan Ark. B-248 DERES DATO VÅR DATO postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no - Forsvarsdepartementet - Jernbaneverket - Kulturdepartementet BERGENHUS FESTNING GNR. 167, BNR. 895,
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 051/15 Drifts- og miljøutvalget PS 27.05.2015
Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Gerd Karin Espedal FA - L32 15/887 Saksnr Utvalg Type Dato 051/15 Drifts- og miljøutvalget PS 27.05.2015 Adressenavn Ålgård sentrum Rådmannens forslag til vedtak:
DetaljerSluttbehandling - forslag til områderegulering for Anton Gisle Johnsons vei og del av Haakon 7. gate, Sentrum
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 24.09.2013 64829/2013 2010/870 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/65 Komite for plan, næring og miljø 17.10.2013 13/149 Bystyret 31.10.2013 Sluttbehandling
DetaljerSøknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen gnr. 124/23 på Kjerringøy
Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.01.2014 1733/2014 2013/2748 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/12 Formannskapet 29.01.2014 Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen gnr.
DetaljerKommunal- og moderniseringsdepartementet FORSKRIFT OM SAMMENSLÅING AV TJØME OG NØTTERØY KOMMUNER I VESTFOLD FYLKE
KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråd: Jan Tore Sanner Ref nr.: Saksnr.: 2016000481 Dato: 18.03.2016 FORSKRIFT OM SAMMENSLÅING AV TJØME OG NØTTERØY KOMMUNER I VESTFOLD FYLKE
DetaljerVerktøy i plan- og bygningsloven
Verktøy i plan- og bygningsloven Kulturminner, kulturmiljø og landskap Riksantikvaren Line Bårdseng Verktøy Generelle bestemmelser Hensynssoner Retningslinjer Bestemmelser Samisk vannseide, Karasjok Busskuret
DetaljerFastsetting av planprogram - detaljregulering Fridtjof Nansens vei 11 - Bodø Airport Hotel, Sentrum
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2015 10479/2015 2013/3061 L13 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø 03.03.2015 Fastsetting av planprogram - detaljregulering
DetaljerSaksbehandler: Gunnar Valla Tlf: 75 10 18 11 Arkiv: GNR 104/164 Arkivsaksnr.: 12/1487-28
VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Gunnar Valla Tlf: 75 10 18 11 Arkiv: GNR 104/164 Arkivsaksnr.: 12/1487-28 AUSTERBYGDVEGEN 34 B - NYBYGG/REKKEHUS. KLAGESAK. Rådmannens forslag til vedtak: Planutvalget opprettholder
DetaljerSKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 10.03.2009 025/09 IBR Kommunestyret 19.03.2009 019/09 IBR
KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 10.03.2009 025/09 IBR Kommunestyret 19.03.2009 019/09 IBR Saksansv. : Ivar Brenna Arkiv: K2- Q20 : Arkivsaknr.: 09/672
DetaljerFRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk 10.03.2016 09:00. Saksliste. Tillegssak.
FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk 10.03.2016 09:00 Tillegssak Saksliste Sakliste: Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 49/16 15/143 DISPENSASJONSSØKNAD FOR FRØYA
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Stemland Arkiv: K11 &32 Arkivsaksnr.: 11/1189 KARTLEGGING OG VERDISETTING AV FRILUFTSOMRÅDER Rådmannens innstilling: Formannskapet tar arbeidet med kartlegging og verdisetting
DetaljerUTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK (RPBA) I VESTFOLD
1 av 5 Til Vestfold Fylkeskommune Regionalsektoren Svend Foynsgate 9 3126 TØNSBERG Vår saksbehandler Amund Kind Deres dato Deres referanse UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN
DetaljerAlta kommune. Møteprotokoll. Planutvalget. Aase Kristin Abrahamsen
Alta kommune Møteprotokoll Planutvalget Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.2014 Tid: 10:00 13:00 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall UAV Medlem Pedersen Arnt Ivar H Medlem Hammari Oddveig FRP
DetaljerSaksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn
Saksprotokoll Utvalg: Bygningsrådet Møtedato: 15.12.2015 Sak: 198/15 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Bratsbergvegen 82, del av gnr/bnr. 90/9, m.fl, offentlig ettersyn Resultat: Behandlet Arkivsak:
DetaljerUttalelse - høring - nasjonal strategi for utbygging av infrastruktur for ladbare biler
Vår dato: 17.04.2013 Vår referanse: 13/14768 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Tom Nørbech Uttalelse - høring - nasjonal strategi for utbygging av infrastruktur for ladbare biler Fylkesrådet
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN
Saksfremlegg Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:
DetaljerSORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 15/382
SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 15/382 Dok.nr: 14 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 10.08.2015 REGULERINGSPLAN - FAGERLUNDVEIEN Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 081/15 Formannskapet 27.08.2015
DetaljerSøknad om kjøp av tomt i Trollåsen - Even Claudi
Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.10.2014 67869/2014 2014/5713 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/208 Formannskapet 19.11.2014 Søknad om kjøp av tomt i Trollåsen - Even Claudi
DetaljerInterkommunale samarbeidsordninger - eierstrategi - 2.gangs behandling
Nærings- og utviklingsavdelingen stab Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.11.2015 81122/2015 2014/5977 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 25.11.2015 Bystyret 10.12.2015 Interkommunale samarbeidsordninger
Detaljer