DOKUMENTINFORMASJON. Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie 2

Transkript

1 Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie Utgave: 1 Dato:

2 Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Sykkelmotorveg Stavanger-Forus-Sandnes, mulighetsstudie forprosjekt, mulighetsstudie Dørheim Kristoffer Veg Trafikk / transport;veganlegg Forprosjekt Kristoffer Dørheim

3 Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Statens vegvesen, region vest for å utarbeide en mulighetsstudie for sykkelstamveg mellom Stavanger og Sandnes via Forus. Gjennom tidligere arbeid er det avklart å legge traseen langs E39. Det vises til rapport fra forprosjekt for vurderingene bak dette valget. Denne mulighetsstudien skal klargjøre hvor en mulig trasé etter de kriterier som legges til grunn for sykkelstamvegen kan legges fysisk. Dette skal danne grunnlag for videre konsekvensutredning og et første kostnadsoverslag. Lisa Garpe har vært prosjektleder og kontaktperson for oppdraget hos vegvesenet. Kristoffer Dørheim har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Martin Mitchell og Carl Rees Halvorsen hos Asplan Viak har også deltatt i arbeidet. Stavanger, Kristoffer Dørheim Oppdragsleder Carl Rees Halvorsen Kvalitetssikrer

4 Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning standardkrav sykkelstamveg Trasevurderinger Parsell 0 Madlaveien - Schancheholskrysset Parsell 1. Schancheholskrysset Auglendskrysset Parsell 2 Auglendskrysset Sørmarka Granneskrysset Parsell 3, Granneskrysset Solasplitten Parsell 4, Solasplitten Forusbeen Parsell 5, Forusbeen Löwenstrasse Parsell 6 Löwenstrasse Stavangerveien Parsell 7, Stavangerveien Rv Parsell 8, Rv 44 Stangelandskrysset Konklusjon trasevurdering Oppsummering av mengder Samlet mengdeoppsett Kostnader...19 Vedlegg 1: Oversiktskart med parsellgrenser Vedlegg 2: Tegningshefte med plan og profiltegninger

5 Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie 5 1 INNLEDNING Statens vegvesen har sammen med Sandnes, Sola og Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune arbeidet med å utrede behov og potensial for en sykkelstamveg på Nord- Jæren. Ved å etablere en høystandard sykkelveg, en sykkelstamveg, ser man for seg at en større andel av de som i dag bruker bil ønsker å gå over til sykkel. Hovedsatsingsområdet er å bedre tilgjengeligheten for sykkel til Forus- Luraområdet, som i utgangspunktet er tungt tilgjengelig for sykkel. Målet med prosjektet er å legge til rette for overføring av arbeidsreiser på Nord-Jæren fra bil til sykkel med hovedfokus på Forus/ Lura. To traseer i aksen Stavanger-Forus Sandnes er tidligere utredet. 1. Langs E39 Stavanger Forus Sandnes 2. Langs Rv44 Stavanger - Hinna Jåttå Forus, videre langs E39 Forus Sandnes. Det er konkludert med at traseen langs E39 er gunstigst. Langs E39 kan en skape et trafikksikkert tilbud som skiller syklende fra gående og biler, og som har relativt få krysningspunkter og god framkommelighet. Denne mulighetsstudien skal konkretisere visjonen om en sykkelstamveg til en konkret trasé og klargjøre de utfordringer en står overfor. Kan en oppnå de kravene til standard en har stilt og til hvilken kostnad. Vil en oppnå god kontakt med det øvrige sykkelnett og viktige målpunkt. Opptegnet trasé skal være grunnlag for videre arbeid med konsekvensutredning og videre arbeid fram mot reguleringsplan/ detaljplan. På neste nivå må trasévalget presiseres ytterligere.

6 Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie 6 2 STANDARDKRAV SYKKELSTAMVEG Vegvesenets sykkelhåndbok har ingen spesifikke krav til sykkelstamveg utover kravene til frittliggende sykkelveg. Disse kravene sammen med føringene i forprosjektet konkretiseres i følgende standardkrav. Frittliggende sykkelveg med asfaltert bredde på 4 meter + skulder. Mest mulig konfliktfritt i forhold til fotgjengere. På de stekninger hvor det kan påregnes fotgjengertrafikk må det anlegges separat gangbane eller fortau. Mest mulig konfliktfritt i forhold til biltrafikk. Kryssinger med kjøreveg skal anlegges planskilt med undergang eller bru. Gunstig horisontalkurvatur slik at høy fart kan opprettholdes. Sykkelhåndboka anbefaling om horisontalkurvatur over 40m legges til grunn. Maksimal stigning i henhold til sykkelhåndbokas anbefalinger, det vil si maks 3,5 % for stigning lengre enn 200m, maks 5 % inntil 200m lengde og maks 7 % inntil 100m lengde. Stigninger over 7 % skal unngås. Avstand til sidehindre er ikke vurdert her, dette overlates til detaljplan. Strekninger hvor traseen må gå nær store langsgående sidehindre, som støyskjerm, omtales. Sykkelveg er i henhold til trafikkreglene definisjon ( 1.nr 1f): Sykkelveg. Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for syklende. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. Skilting av sykkelstamveg kan ut ifra dagens regelverk utføres med skilt 520 sykkelveg. Dette skiltet regulerer forbud for andre kjørende, men ikke gående. Det skal derfor i henhold til skiltforskriftene kun anvendes når sykkelveien har fortau eller når gangtrafikken har et tilsvarende parallelt tilbud. Gangbaner/ fortau er bare foreslått der det i dag er fotgjengertrafikk mellom naturlige målpunkt langs traseen. Ønsker en å skilte et absolutt forbud for gående på sykkelstamvegen bør en avklare lovhjemmelen for dette med vegdirektoratet i forkant. Det eksisterer ikke underskilt til skilt 520 med formål å forby fotgjengertrafikk. Om skilt Forbudt for gående kan anvendes bør også avklares.

7 Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie 7 3 TRASEVURDERINGER Strekningen er delt inn i parseller hvor av- og påkjøringene til E39 settes som parsellgrense, det vil til og med siste kryss. Det er foretatt alternativsvurdering av traseen der dette synes aktuelt. Noen er silt vekk kun gjennom tekstlig vurdering, mens andre er utredet med profil og forkastet. De vi på dette nivå har funnet likeverdige er beholdt som alternative løsninger og vist med plan og profiltegning. Kravet til vurderte alternativ er at alle skal ha en noenlunde direkte linjeføring og en mulighet for å etableres med full standard.

8 Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie 8 Fig 3.1 Oversiktskart

9 Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie Parsell 0 Madlaveien - Schancheholskrysset Strekningen ligger inne i vegvesenets forslag til reguleringsplan for Ryfast-forbindelsen. Strekningen går på separat trasé på vestsiden av E39 fra undergang Madlaveien forbi kryss Schancheholen fram til SIF-banen. Dagens gang- og sykkelveg beholdes som paralleltgående gangtrasé. Tilkobling for sykkeltrafikk langs Mosvannet, fra Eiganes, Våland, Tjensvoll umiddelbart nord for Schancheholskrysset. I alternativ med kulvert er sykkelstamveg lagt i kulverten, dette gir god horisontal- og vertikaltrasé, men ulemper med støy og eksos må vurderes i detaljplanlegging. For denne strekningen er det ikke vist plantegning og profil. Samlet lengde: 1250m 3.2 Parsell 1. Schancheholskrysset Auglendskrysset Tegning C 001 Denne parsellen ligger tett på eksisterende boligbebyggelse og tilgjengelig areal må deles på flere funksjoner. Dette krever en god planprosess for å løse de ulike behov. Sykkelstamvegen foreslås lagt inntil baksiden av støyskjermen mot E39 på vestsiden. På en stor del av strekningen går den parallelt med atkomstveger til boligbebyggelsen på Saxamarka (Helmer Hansens gate og Polarveien). Helmer Hansens gate Polarveien Profilet blir tildels trangt, da avstanden til bebyggelsen er ned til 10m på det smaleste. Dette profilet inneholder i dag atkomstveg, beboerparkering og inngangssoner til bebyggelsen (blokker og rekkehus). Det er ikke fortau i gatene i dag, men for at sykkelstamvegen ikke skal oppfattes som et fotgjengerareal, bør derfor fortau eller gangbane for fotgjengere anlegges. En sykkelstamveg vil medføre en totalvurdering av hele arealet mellom bebyggelse og støyskjerm, og kompromiss i løsningene kan bli nødvendig. I nord må deler av eksisterende garasjeanlegg rives (3-4 garasjer).

10 Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie 10 Garasjeanlegg Helmer Hansens gate Sykkelstamvegen krysser over to underganger under E39 og mellom Helmer Hansens vei og Polarveien er det en stor høydeforskjell som vanskelig kan ta opp uten en rett trasé som gir en stigning på 7 % over m. Alternativ trasé gjennom bebyggelsen vest for E39 kan gi gunstigere stigning og mindre konflikter med atkomstveg, men vil gi konflikter med gående og lekeområder for barn mellom bebyggelsen, samt behov for undergang under Oscar Wistings gate. På østsiden av E39 vil en alternativ trasé på baksiden av støyskjermen gå på hagesiden av rekkehusbebyggelsen og gi større inngrep her, eller måtte gå langs Hjalmar Johansens gate og komme i konflikt med atkomstsonene til bebyggelsen her. Sideveiene kan heller ikke krysses planskilt. Stigningsforholdene er heller ikke gunstigere enn på østsiden. Totalt sett anser vi derfor traseen langs støyskjermen på vestsiden som best. Samlet lengde: 1070m Profil nr Sted Type tiltak Beskrivelse Schancheholen Gangbane Det bør vurderes paralleltgående gangbane/ fortau for forbindelse mellom bebyggelse og undergang. 200 Schancheholen Tilknytning Bekkefaret, Våland, SUS, Tjensvoll 210 Schancheholen Konstr Bru over eksisterende GS-veg under E Helmer kritisk Maks 4m mellom vegkant E39 og garasjeanlegg. Hansens gate Helmer Hansens gate punkt kritisk punkt Deler av bygg må rives (3-4 garasjeplasser) Trangt profil mellom støyskjerm E39 og blokker. (b ca 10-15m). Sykkelstamveg, atkomstveg til garasjeanlegg, areal for fotgjengere, inngangsparti blokker skal innpasses Helmer Gangbane Det må legges paralleltgående gangbane/ fortau Hansens gate 410 Oscar Wistings Tilknytning Bekkefaret, Auglend, Saksemarka gate Oscar Wistings Konstr Bru over Kollektivveg/ GS-veg under E39 gate Oscar Wistings gate Stigning m lang stigning med 7%, alternativ trase ikke plass til Polarveien kritisk punkt Trangt profil mellom støyskjerm E39 og rekkehusbebyggelse. Min bredde: 8-10m Sykkelstamveg, atkomstveg, areal for fotgjengere, inngangsparti hus skal innpasses 695 Polarveien Tilknytning Gangbru over E39, Auglend skole

11 Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie Auglendsveien Alternativ trase To alternative kryssinger av Auglendsveien/ ramper. Vurderes likeverdige på dette nivå. 850 Auglendsveien Tilknytning Åsen Hillevåg 950 Lysebuveien Tilknytning Tjensvoll Ullandhaug Auglendsveien Konstr Kulvert under Auglendsveien, i alternativ 2 under ramper E Lysebuveien gangbane Det må legges paralleltgående gangbane/ fortau for forbindelse mellom Lysebuveien og Sørmarkkroken 3.3 Parsell 2 Auglendskrysset Sørmarka Granneskrysset Tegning C 002, C 003, D 001, D002 Strekningen er vist i to alternativ gjennom Sørmarka og gjennom Granneskrysset. Arealene for parsellen er lett tilgjengelige, men det kreves god tilpassing til friluftsinteresser gjennom Sørmarka. I Sørmarka er alternativ 1 en 350 meter lang tunnel gjennom høyden. Denne ligger parallelt med E39 motorveien, men sykkelvegen følger øvre del av skjæringene inn mot tunnelpåslaget. Sykkeltunnelen blir dermed liggende noe høyere enn motorveitunnelene. Dette gir den gunstigste stigningen og større opplevd avstand til biltrafikken. Alternativ 2 er trasé i dagen gjennom Sørmarka. Stigningsforholdene gjennom Sørmarka er ikke vesentlig mer ugunstig enn tunnel, maks stigning er 3,5 %, men den er 120 meter lengre. Et tredje alternativ med å legge traseen langs Sørmarkveien fra brua over E39 gir en mer direkte linje mot Sørmarka, men denne krysser avkjørsler og gir inngrep i tilliggende hager til boliger langs Sørmarkveien. Den krever i tillegg fortau/ gangbane. Denne traseen er forkastet sett opp mot den stigningsmessig relativt gunstige traseen på østsiden av kunstisbanen. Konflikten står mellom ulempen i trivsel og trygghet ved opplevelsen av å sykle i 350m tunnel, mot konflikten med kryssende turgåere og øvrige friluftsinteresser i Sørmarka. Det kan eventuelt vurderes å legge planskilt kryssing ved det viktigste krysset i Sørmarka. Løsning gjennom Sørmarka gir bedre tilknytning mot universitetsområdet. På strekningen fra Auglendshøyden til Grannes går det i dag en turveg, samtidig som det ligger en sykkelveg oppå traséen for hovedvannledningen til Ullandhaug. Sykkelstamvegen kan enten legges på dagens trasé og utjevnes noe stigningsmessig, eller legges i ny trasé nærmere E 39 motorveien, med samme stigning som denne. Ved Granneskrysset står alternativet mellom å krysse Grannesveien i en undergang eller å legge sykkelstamvegen på en bru over krysset parallelt med motorveibruene. Undergangen gir en lang stigning (over 500m) på 5,5 % mot nord, mens bruløsningen gir en stigning på 3,5% over 550m. Bruløsningen gir dermed den beste løsningen med en stigning innenfor kravene. Det er vurdert en trasé med slyng vestover mot forskningsparken, men det ga ikke vesentlig slakere stigning, bare lengre kjørevei og mer konflikt med landbruksområder. Å flytte traseen på østsiden av E39 krever kryssing av E39 motorveien, dette blir vanskelig stigningsmessig på Auglendshøyden og må derfor utføres som undergang sør for Auglendshøyden. En

12 Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie 12 vurdering av trasé på østsiden viser at en ikke oppnår gunstigere stigning fra Grannes mot Sørmarka. Disse alternativ er derfor forkastet. Samlet lengde korteste veg (tunnel i Sørmarka og bru over Granneskrysset): 3000m Tillegg for trasé gjennom Sørmarka, alt 2: + 120m Tillegg for trasé under Grannesveien, alt 3: + 130m Profil nr Sted Type tiltak Beskrivelse Sørmarkkroken Gangbane Det må legges paralleltgående gangbane/ fortau for forbindelse mellom Auglendsveien - Sørmarkveien Sørmarkkroken kritisk punkt Trangt profil for sykkelstamveg, atkomstveg og fortau 155 Sørmarkveien Tilknytning Åsen, Auglend, Vannassen 165 Sørmarkveien konstr GS-veg må tilpasses eksisterende brukonstruksjon Auglendshøyden konstr Tunnel (alt 1) 1550 Sørmarka Tilknytning Universitetet, forskningsparken (alt 1) (alt 2) Sørmarkveien kritisk punkt Trasé deler landbruksområde, alternativ trasé rundt vil gi ugunstig stigning og kurvatur. 370 (alt 2) Sørmarka kritisk punkt Stikryss, sti kan evt legges i bru over. 595 (alt2) Sørmarka kritisk punkt Viktigste stikryss i Sørmarka, sykkelstamveg bør vurderes lagt i kulvert. 650 (alt 2) Sørmarka tilknytning Universitetet, forskningsparken Granneskrysset stigning Over 400m lang stigning på 5,5% (alt 3) Granneskrysset konstr Sykkelbru på 150m parallelt med motorveien 2600 (alt1) Grannesveien Tilknytning Hinna, Madla 2600 (alt1) Grannesveien kritisk punkt Kryssende gang- og sykkelveg 465 (alt 3) Grannesveien Tilknytning Hinna, Madla 465 (alt 3) Grannesveien kritisk punkt Kryssende gang- og sykkelveg Grannesveien Gangbane Det bør vurderes paralleltgående gangbane/ fortau (alt3) Grannesveien Konstr Kulvert med fortau under Grannesveien (alt 3) E39 Konstr Bru over av- og påkjøringsrampene til E39 (alt 1) (alt 3) Nesbuveien Konstr Utvidelse av eks. kulvert under Nesbuveien 3.4 Parsell 3, Granneskrysset Solasplitten Tegning C004 og C 005 Lite konfliktfylt parsell med små stigninger. Traseen ligger i grenseland mellom E39 motorveien og landsbruksområder. Den følger IVAR sin hovedavløpsledning på en stor del av strekningen, men sykkelvegen ligger i dagens bakkenivå slik at konflikt unngås. Traseen kommer ikke i konflikt med IVAR sin hovedvannledning. I kryss med Solasplitten er sykkelstamvegen vist i forhold til planer for fult utbygd veg, det vil si at kryss med E39 er utformet som trompetkryss og ikke som dagens halve kløverblad. Valg av løsning og alternativ for sykkelstamvegen vil imidlertid bli det samme. For sykkel-

13 Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie 13 vegens kryssing av Solasplitten er to alternativ vurdert, enten under rampene parallelt med motorveien eller under Solasplitten samlet i en kryssing 50m lengre inn. Løsingene vurderes på nåværende nivå likeverdige. Samlet lengde korteste veg: 1570m Tillegg alt 2 (utenom ramper Solasplitten): +50m Profil nr Sted Type tiltak Beskrivelse E39 kritisk punkt Strekningen ligger oppå hovedavløpsledning til IVAR 355 Asser Jåttens vei Konstr GS-veg må tilpasses under eksisterende brukonstruksjon 355 Asser Jåttens Tilknytning Jåtten, Røyneberg vei 1005 Sandgådå Konstr GS-veg må tilpasses under eksisterende brukonstruksjon 1200 (alt 1) Solasplitten kritiskpunkt Mulig konflikt mellom rampen ned til kulvert og avløpsledning til IVAR Solasplitten Konstr Alt 1 lang konstruksjon under ramper og kjørebru til motsatt side, kan holdes åpen, men i samme høyde utenom kjørebanene (alt 2) Solasplitten Konstr Alt 2, kort kryssing av Solasplitten samlet, litt lengre trase, men ingen vesentlig endring i stigningsforhold 1550 kritisk punkt Landbruksundergang under E39. Behov for denne vil utgå når området utbygges til næringsområde 3.5 Parsell 4, Solasplitten Forusbeen Tegning C 006 og C 007 Lite konfliktfylt parsell med gunstig stigning. Traseen ligger i kanten mellom E39 motorveien og næringsområdet. Sykkelvegen legges delvis på regulert gang- og sykkelveg innenfor reguleringsplan Forus vest, men denne må utvides fra 3 til 4m og det bør vurderes fortau. Tiltaket kan berøre noe parkerings-/ trafikkareal på tilliggende eiendommer Samlet lengde: 1970m Profil nr Sted Type tiltak Beskrivelse 190 Refnesveien Konstr GS-veg må tilpasses under eksisterende brukonstruksjon Maskinveien kritisk punkt Kan berøre parkeringsområder og utendørs lagerområder 1210 Maskinveien kritisk punkt Kryss med gang- og sykkelvei fra Godeset 1210 Maskinveien tilknytning Godeset Maskinveien gangbane Det bør vurderes paralleltgående fortau Forusbeen tilknytning Ramper opp mot Forusbeen, Forus nord Forusbeen Konstr GS-veg må tilpasses under eksisterende brukonstruksjon Forusbeen Konstr Bru over ramper E39

14 Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie Parsell 5, Forusbeen Löwenstrasse Tegning C 008 og C 009 Parsellen går gjennom kjerneområdet av Forus næringsområde, med store bedrifter lokalisert på begge sider av veien. Det er vurdert trasé både på østsiden og vestsiden av E39. For å få best mulig kontakt med de tilliggende virksomheter vil det å opparbeide begge traseene være det beste alternativet. Det kritiske punktet er å etablere en god og direkte forbindelse mellom østsiden og vestsiden. I nord ved Forusbeen går kryssingen vestover opp på brua over Forusbeen, over brua og tilbake under brua på østsiden, alternativt kan en her vurdere å krysse ved undergangen til Godesetveien (profil 1210 parsell 4) og gå langs østsiden av E 39. Begge alternativ vil kreve tunge inngrep i terreng/ støyvoll på østsiden nord for Forusbeen. Et annet alternativ er å legge undergang øst for rundkjøring til rampene og gå sørover langs Statoil sitt parkeringshus. Dette vil gi store inngrep i BP sin eiendom og redusere parkeringsarealet vesentlig her. På midten av parsellen kan en krysse E39 via regulert kollektiv- og gang-/ sykkelbru. Denne brua vil få slak stigning og treffe bakken m inn fra motorveien. Det vil bety at ramper fra sykkelstamvegen må trekkes langt inn fra traseen langs motorvegen, alternativt må det bygges egne ramper til denne parallelt med motorvegen. Fundamenteringsforhold her er vanskelige. I sør ledes den vestlige traseen gunstig opp på Löwenstrasse og videre over brua, før den føres i rampe tilbake under brua på østsiden (IKEA). Det er ikke mulig å utvide eller endre profilet på eksisterende bruer (Forusbeen og Löwenstrasse) for å gi plass til separat sykkelveg. Det må skje med utviding av eksisterende bru eller ny sykkelbru inntil eksisterende. På østsiden blir det konflikt ved bomstasjonen. Her ligger parkeringshuset for kontorbygget i Grenseveien helt ut til dagens bomstasjon. Sykkelvegen må her enten ledes gjennom parkeringshuset med tilsvarende tap av parkeringsplasser, eller at en mulig framtidig automatisk bomløsning for E39 uten manuell innkreving frigir ytterste kjørefelt for sykkelveg. Ved kryssing av rampene på østsiden av E39 kan det som alternativ til kulvert vurderes sykkelbru. Dette gir imidlertid lengre og brattere ramper (opptil 6%). Grenseveien ved bomstasjonen

15 Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie 15 Samlet lengde vest: 700m Samlet lengde øst: 1425m Profil nr Sted Type tiltak Beskrivelse V 170 Vassbotnen Konstr Rampe mot kollektivbru, ca 75m vestover med 5% stigning. V640 Löwenstrasse Tilknytning Sola, Lura V Löwenstrasse Konstr Utvide/ ny GS bru utenpå gangbane ved dagens bru Ø 50 Forusbeen Tilknytning Godeset, Gausel, Ulsberget, Forus, Sola Ø 50 Forusbeen Konstr Kryssing til trasè vest, utvide bru eller ny bru utenpå dagens bru. Ø Forusbeen kritisk Stor fjellskjæring ved rampen ned fra Forusbeen punkt Ø Forusbeen Konstr GS-veg må tilpasses under eksisterende brukonstruksjon Ø Forusbeen Konstr Kulvert under ramper E39 (Ø325- Forusbeen Konstr Mulig bruløsning over ramper E39 370) Ø500 Statoil øst Tilknytning Tilknytning Statoil, nytt sykkelgarderobeanlegg Ø720 Grenseveien Konstr Rampe mot Kollektivbru, ca 100m østover med 4-5% stigning Ø Grenseveien kritisk Trangt tverrsnitt mellom P-hus og E39 (bomstasjon). punkt Ø1150 Ikea/Løwenstrasse Tilknytning Ikea, Løwenstrasse, Lura Ø Løwenstrasse Konstr GS-veg må tilpasses under eksisterende brukonstruksjon Ø1270- Løwenstrasse Konstr Kulvert under ramper E (Ø ) Løwenstrasse Konstr Mulig bruløsning over ramper E Parsell 6 Löwenstrasse Stavangerveien Tegning C 010 Traseen foreslås lagt på østsiden av E39, her ligger den i grøntbelte mellom E39 og næringsvirksomheten. På deler av strekningen er det voll mot E39, her foreslås sykkelvegen lagt i bakkant voll. Dette kan gi noe inngrep i parkeringsareal/ trafikkområder på tilliggende eiendommer. Langs Kvadrat og gjennom kryssområdet med Stavangerveien er arealet trangt samtidig som det er en del høydeforskjeller. Det pågår planarbeid i forbindelse med Kvadrat Kjøpesenter og for krysset Stavangerveien i forbindelse med gandsfjordkryssingen (kommunedelplan). Det er viktig at sykkelstamvegen sikres en god trasé langs framtidig ny ringveg i reguleringsplan for Kvadrat kjøpesenter og en god føring gjennom krysset med Stavangerveien. I krysset med Stavangerveien forholder vi oss til dagens situasjon. Det er viktig å etablere en god forbindelse mot Somaveien/ Bedriftsveien i krysset ved Stavangerveien for å fange opp trafikk fra Sandnes sentrum, Sandnes øst og boligområdene på platået vest for Sandnes

16 Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie 16 sentrum (Varatun, Trones). Dette kan enten gjøres via atkomst forbi Svein Kvia og Statoilstasjonen og fram til traseen sør for krysset, eller via Gamle Stokkavei fra Forussletta i grensen mellom Kvadrat og bebyggelsen. Alternativt kan sykkelveien legges på vestsiden av E39. Her kan den legges relativt konfliktfritt på baksiden av støyskjermingen i overgangen til landbruksområdet. Veien bør ledes over til østsiden ved Stokkaveien. Denne traséen gir imidlertid dårlig kontakt med næringsvirksomheten på Luramyrå. Vi har derfor ikke vurdert denne nærmere. Samlet lengde: 1425m Profil nr Sted Type tiltak Beskrivelse Luramyrveien kritisk punkt Kan berøre private parkerings- og trafikkområder Stokkaveien Konstr GS-veg må tilpasses under eksisterende brukonstruksjon 1030 Gamle tilknytning Mulig tilknytning for Lura, Varatun,Trones Stokkavei Stavangervn Konstr Bru over rampe E Stavangervn Konstr GS-veg må tilpasses under eksisterende brukonstruksjon Stavangervn Konstr Kulvert under rampe E Stavangervn tilknytning Mulig tilknytning for Lura, Varatun,Trones 3.8 Parsell 7, Stavangerveien Rv 44 Tegning C 011 Traseen ligger i grøntbelte mellom E39 og bolig/ næringsvirksomhet i bakkant støyvoll fram til Somaveien. Her følger den eksisterende GS-veg under brua, og videre langs denne, i skråningen til støyvollen, gjennom Smeaheia. Dette for å skille sykkelstamvegen fra gangtrafikk og lokal sykkeltrafikk. Ved Børskådå knyttes sykkelstamvegen til sykkelvegen langs Rv 44 fra Skjæveland. I GS-krysset med Børskådå foreslås sykkelstamvegen lagt i bro over for å redusere konfliktnivået og gi en gunstig stigning for traseen videre sørover. Gang- og sykkelkryss Børskådå, Smeaheia

17 Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie 17 Samlet Lengde: 1380m Profil nr Sted Type tiltak Beskrivelse Somaveien Konstr GS-veg må tilpasses GS-veg under eksisterende brukonstruksjon 560 Somaveien tilknytning Smeaheia, Trones Smeaheia Stigning 200m med stigning på 5% 1270 Børskådå tilknytning Soma, Rv 44 Skjæveland, Trones Børskådå Konstr Ny sykkelbru over eksisterende gang- og sykkelnettet 3.9 Parsell 8, Rv 44 Stangelandskrysset Traseen følger samleveg Smeaheia fram til kryss Stangeland. Veien ligger her i stigning på 5,5% over en lengre strekning (215m). Det er vanskelig å etablere annen stigning for sykkelvegen innefor tilgjengelig areal. Sykkelstamvegen legges på utsiden (mot E39) av steingjerde/ støygjerde. Tilknytningen til Oalsgaten foreslås lagt på østsiden av rampene til E39. Dette gir noe inngrep i tilliggende næringsareal/ parkeringsareal til butikk. Alternativt kan sykkelstamvegen legges i bru over rampene til E39. Samlet lengde: 590m Profil nr Sted Type tiltak Beskrivelse Solaveien Stigning 215m stigning på 5,5% langs Solaveien Solaveien kritisk punkt Traseen tilpasses bakkant natursteinsmur. Trangt profil Stangeland kritisk punkt Trangt profil mellom rampen til E39 og kontorbygninger. Parkeringsplasser mot rampen må fjernes Stangeland konstr Sykkelbru over Rampene til E39 (alt 2) 139 (alt 2) Rv 509 tilknytning Sandnes, GS-veg langs Rv Rv 509 tilknytning Sandnes, GS-veg langs Rv Konklusjon trasevurdering Det er mulig å etablere en sykkelstamveg uten vesentlige avvik i forhold til de målsettinger som er satt for denne. Store deler av traseen langs E39 motorveien går i ytterkanten av LNFområder mot E39 og er lett tilgjengelige for opparbeidelse. De største konfliktområdene synes å være: Parsell 1 langs boligbebyggelsen på Saxemarka i Helmer Hansens gate og Polarveien. Her er tilgjengelig tverrsnitt lite og det skal deles med mange funksjoner. I tillegg til sykkelstamveg må det etableres plass til atkomstveg, parkering, fotgjengere og inngang til boliger innenfor et areal med en bredde ned til 8m. Her må det også rives 3-4 garasjer. Det lar seg imidlertid enkelt gjøre å etablere en sykkeltrasé som en stillegate-løsning, det vil si at sykkeltrafikken går sammen med biltrafikken i de relativt lite trafikkerte gatene. Denne kan etableres raskt og fungere midlertidig inntil en fullgod løsning kan realiseres.

18 Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie 18 Parsell 2 med alternativ trasé gjennom Sørmarka er teknisk enkel å etablere, men kan bli krevende å tilpasse friluftsinteressene i dette sentrale friområde. Strekningen vil kreve en grundig planbehandling og dialog med berørte grupper. Parsell 5 på østsiden av E39 forbi bomstasjonen. Her må sykkelvegen ledes gjennom eksisterende parkeringshus, eller at dette delvis rives. Ved en mulig framtidig bomløsning for E39 uten manuell innkreving kan ytterste kjørefelt frigis for sykkelveg. Trase på vestsiden lar seg etablere konfliktfritt. Parsell 6 forbi Kvadrat er også noe trang i forhold til eksisterende bruer og ramper i kryss Stavangerveien. Her må nye planer sikre en god løsning langs ny ringvei rundt Kvadrat og gjennom et nytt kryss med Stavangerveien i forbindelse med en eventuell Gandsfjordkryssing. Terrengforholdene for å etablere en sykkelstamveg er gjennomgående gode, se kart. Kravet til stigning må fravikes på følgende strekninger: Parsell 1 Oscar Wistings gate, m lang stigning på 7% over kollektivtrasé under E39 Motorveien. Parsell 2, Granneskrysset. Hvis trasé skal krysse under Grannesveien gir dette en stigning på 5,5% over lengde på ca 400m. Dette kan unngås hvis en velger anbefalt alternativ med sykkelbru parallelt med dagens motorvegbru. Parsell 7 og 8 langs Smeaheia. 5% stigning over 200m nord for Børskådå og 5,5% stigning over 215m langs Solaveien. Dette ligger i grenseland for akseptabel stigning. I tillegg kan det bli kortere parti (under 100m) med 7% i forbindelse med kryssinger under eller over veier. Detaljplaner må endelig avklare om stigningskrav kan nås. Sykkelstamvegen oppnår god kontakt med det øvrige sykkelvegenett som går inn til E39 eller krysser denne. Ved Stavangerveien (parsell 6) må det etableres en lengre tilknytning til hovedsykkelveien ved Somaveien, enten på nordsiden eller sydsiden av veien. Velges alternativet med tunnel gjennom Auglendshøyden blir tilknytningen til Universitetsområdet nordfra noe dårlig. På Forus har sykkelstamvegen god kontakt med eksisterende vegnett og sykkelvegnett. Kvaliteten på dette nettet med hensyn på framkommelighet og sikkerhet bør imidlertid gjennomgås slik at forbindelsen blir god også til de områdene som ligger noe vekk fra E39. Hovedmålsettingen er å bedre tilgjengeligheten for sykkel til Forus. Et naturlig utbyggingsmønster vil da bli å starte utbyggingen fra Forus i retning sørover mot Stangeland og nordover mot Granneskrysset. Da når en først de områdene med kortest avstand til Forus og størst potensial for overgang til sykkel.

19 Sykkelstamveg Stavanger - Forus - Sandnes, mulighetsstudie 19 4 OPPSUMMERING AV MENGDER Forslag til standardvalg for løsningene som grunnlag for kostnadsoverslag Sykkelstamveg: 4m asfaltert bredde med 0,25m grusskulder på hver side, kantstein kun i gateprofil. Fortau: 2m asfaltert bredde atskilt fra sykkelveg med kantstein. Gangbane: 2,5m asfaltert bredde atskilt fra sykkelveg med rabatt. Atkomstveg: 5m atkomstveg i henhold til kommunaltekniske retningslinjer Kulvert: 5m innvendig bredde og 3m fri høyde. Gangbru: 4,5m innvendig fri bredde. Tilpasning eksisterende bru: Det antas at sykkelveg kan passere under eksisterende bru, med mindre tilpasninger så som støttemur og lignende Tunnel: Tunnelprofil T5,5 med eventuelt redusert fri høyde med inntil 1m, dvs 3,6m. Profil T4 vurderes som for lite for en så lang tunnel. Romopplevelsen er viktig. 4.1 Samlet mengdeoppsett For hele traseen, parsell 1 parsell 8 Samlet lengde sykkelveg, meter: Samlet lengde fortau/ gangbane, meter: Samlet lengde ombygging atkomstveg, meter: 370 Sykkelbru, antall: Kulvert sykkelveg, antall: 4-8 Tilpasning eksisterende bru: Kostnader Det er utført et grovt kostnadsoverslag av Statens vegvesen. Grunnet det tidlige utredningsstadiet er det et grovt overslag og usikkerheten ligger på omlag -25% til +40%. Årsaken til differensieringen er at kostnadskrevende element som konstruksjoner kan tilkomme utover hva som nå er estimert. Som grunnlag for overslaget har en brukt mengder for traseene i denne studie og enhetspriser for forskjellige element har blitt lagt til grunn. Kostnaden for en sykkelstamveg mellom Stavanger og Sandnes som foreslått i dette notatet ligger på millioner kroner (år 2008). I prisen inngår en 4 m bred og 13 km lang sykkelveg med planskilte kryssinger i forhold til biltrafikk, påkoblingspunkter til eksisterende sykkelvegnett samt tosidig tilbud på de mest arbeidsplassintensive partiene på Forus.