Styremøte nr. 2/2008

Transkript

1 Styremøte nr. 2/2008 Tid: Sted: Høgskolen i Gjøvik SAKSLISTE Beslutningssaker: Sak STY 16/08 Innkalling... 2 Sak STY 17/08 Saksliste... 3 Sak STY 18/08 Protokoll fra styremøtet nr. 1/ Sak STY 19/08 Revisjon av strategisk plan Sak STY 20/08 Opprettelse av nytt valgstyre for HiG Sak STY 21/08 Tilsetting av dekan ved Avdeling for ingeniørfag Unntatt offentlighet Sak STY 22/08 Tilsetting av dekan ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie - Unntatt offentlighet 18 Sak STY 23/08 Høringsuttalelse til NOU 2008: Diskusjonssaker: Sak STY 24/08 Opplegg for virksomhets- og regnskapsrapporter til styret Sak STY 25/08 Prinsipper for overføring av over- / underskudd Orienteringssaker: Sak STY 26/08 Prosjekt Innlandsuniversitetet Sak STY 27/08 Eidsiva professorat Sak STY 28/08 PhD Information Security Sak STY 29/08 Revisjon av Handlingsplan for likestilling Sak STY 30/08 Orientering fra styrets Klagenemnd Sak STY 31/08 Eventuelt Gjøvik 14. april 2008 Inge Øystein Moen, høgskoledirektør

2 Sak STY 16/08 Innkalling Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Innkalling Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret godkjenner innkalling til styremøte nr. 2/2008, sakene 16 31/08 Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 2/96

3 Sak STY 17/08 Saksliste Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Saksliste Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret godkjenner saksliste til styremøte nr. 2/2008 Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 3/96

4 Sak STY 18/08 Protokoll fra styremøtet nr. 1/2008 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Forslag til protokoll fra styremøtet 21./ Forslag til PROTOKOLL FRA STYREMØTE NR 1, 21. OG 22. FEBRUAR 2008 Tid: Sted: Torsdag 21. februar 2008 kl (styreseminar) Fredag 22. februar 2008 kl (styremøte) Genève, Sveits Tilstede: Fra styret: Jørn Wroldsen, rektor, styrets leder Gro Iren Kvanli Dæhlin, prorektor, styrets nestleder Wenche Aamodt Furuseth, ekstern representant Ingegerd Palmèr, ekstern representant Lars Erik Flatø, ekstern representant Jan Erik Svensson, ekstern representant Ina Roll Spinnangr, studentrepresentant Anders Tørklep, studentrepresentant Are Strandlie, ansatt, faglig representant Terje Stafseng, ansatt, faglig representant Rigmor Øvstetun, ansatt, teknisk/administrativt personale Fra administrasjonen: Inge Øystein Moen, høgskoledirektør Kai Robert Jakobsen, økonomidirektør Anne Aandalen, konsulent styresekretær Nils Rui, seniorkonsulent Forfall: Sigrid Wangensteen, ansatt, faglig representant BESLUTNINGSSAKER: Sak STY 1/08 Godkjenning av innkalling Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret godkjenner innkalling til styremøte nr 1/2008 Enstemmig vedtatt Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 4/96

5 Sak STY 2/08 Godkjenning av saksliste Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret godkjenner sakslisten til møte nr 1/2008, med sakene 01-15/08 3 saker ble fremmet under sak STY 14/08 Eventuelt. Rektor foreslo å ta diskusjonssak 10/08 før sak STY 4/08 Enstemmig vedtatt Sak STY 3/08 Godkjenning av protokoll fra styremøte nr 7/2007 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret vedtar protokoll fra styremøte nr 7/2007 Enstemmig vedtatt Sak STY 4/08 Rapport og planer ( ) Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret vedtar forslaget til Rapport og planer ( ) og ber høgskoledirektør innarbeide kommentarer fra styret og ferdigstille dokumentet 2. Regnskap 2007 godkjennes Høgskoledirektøren trakk sitt opprinnelige forslag til vedtak, og fremmet følgende nye forslag: 1. Høgskolestyret vedtar forslaget til Rapport og planer ( ) og ber høgskoledirektør innarbeide kommentarer fra styret og ferdigstille dokumentet 2. Regnskap 2007 godkjennes med forslag til disponeringer som framgår av note Styret ønsker en sak om at prinsipper for budsjettenhetenes ansvar for overskudd/underskudd legges fram for styret første halvår I tillegg ber styret om at enhetenes anvendelse av overskuddene fra 2007 synliggjøres i tertialrapportene Enstemmig vedtatt Sak STY 5/08 Strategiske bevilgninger 2008 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret vedtar: Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 5/96

6 1. Overføring av strategiske midler fra 2007 og strategiske midler i 2008, med foreløpige forslag for fordeling i langtidsbudsjettperioden, fordeles som vist i tabellen nedenfor (- betyr netto inntekt): Tiltak Overført fra til 2008 Gjenstående samlet A 1.1 Komsam fase II A 1.2 Komsam energi A 1.3 Komsam bygg 0 A 2.1 UU Hovedprosjekt A 5. Videreføring av 0 øk/adm. utdanning (BI) A 9. Pilotprosjekt innen EVU og fleksibel ingeniørutdanning) Nye satsingsforslag: A 20 Samarbeid med treindustrien/trehusindustrien A 28 HSS konferansen 200 A 19 Romteknologi-elektro 0 0 SUM ING A 3. Videreutvikling simuleringssenteret A 10. Nettverk innenfor 200 utdanning og forskning knyttet til MHPCC s masterområde - Interreg A 11. Forskning innen radiografi A Videreutdanning/master radiografi A 27 Master i klinisk 250 sykepleie SUM HOS A 21 Opprettholde aktivitet 600 på master- og PhD-studier A 22 Omorganisering, markedstilpasning og markedsføring av masterstudiene A 23 Erasmus Mundus master CIMET A 24 PSO-sertifisering av grafiske bedrifter i Norge og Skandinavia Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 6/96

7 Tiltak Overført fra til 2008 A 25 Etablering av Cisco Regional Academy A 26 Igangsettelse av 150 industriprosjekt om ansiktsdeteksjon og gjenkjenning SUM IMT A4 Webprosjektet 303 A6 Økt markedsføring/profilering A7 Forsterket EVU-innsats 0 0 A8 Kompetansemotor Innlandet - Nye studier A 14 Utvikle forsknings- og studiesamarbeidet med Kina (FA i samarbeid med fagavdelingene) A 15 Campus utvikling 0 0 campus Gjøvik (FA) A 17 Planlegge nybygg for 100 samlokalisering Fagskolen- Høgskolen (FA) Nye satsingsforslag: A 18 Internasjonalt Campus Gjøvik SUM FA SUM HiG Resterende strategiske midler i 2008, kr , eventuelt med tillegg av deler av overskudd fra 2007, * og disponeres av rektor i samråd med høgskoledirektør. Høgskoledirektøren trakk sitt opprinnelige forslag til vedtak og fremmet følgende nye forslag: 1. Styret er positivt til å gi støtte til avdelingenes PiU-satsinger I lys av det betydelige overskuddet ved HOS og IMT i 2007 som avdelingene selv vil få beholde, vil styret holde tilbake av disponible strategiske satsingsmidler. Dette innebærer at satsingene A 21 og A 27 finansieres av avdelingenes overskudd fra 2007, ref sak STY 04/08. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 7/96

8 Styret vil komme tilbake til prinsippene vedrørende støtte til disse PiUsatsingene for Samlet innspart beløp kr brukes til å styrke resterende strategiske midler som etter det blir på kr (mot i opprinnelig forslag). Dette kommer i tillegg til styrkingen på kr , disponering av overskudd 2007, ref sak STY 04/ For øvrig som punkt 1 og 2 i høgskoledirektørens opprinnelige forslag. Enstemmig vedtatt Sak STY 6/08 Revisjon av delegasjonsreglement Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret vedtar det framlagte forslag til delegasjonsreglement, som samtidig avløser tidligere delegasjonsvedtak av styret i sak STY 75/04 Enstemmig vedtatt Protokolltilførsel: Styret bad om å få innsyn i høgskolens økonomiinstruks siden denne er en del av delegasjonsfullmakten. Sak STY 7/08 Oppnevning av delegasjon til etatsstyringsmøte med Kunnskapsdepartementet 6. mai 2008 Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret vedtar at høgskolens delegasjon til etatsstyringsmøte 6. mai 2008 settes sammen slik: - Rektor, styreleder - Prorektor, nestleder - Høgskoledirektør - En studentrepresentant i styret - Ett eksternt medlem i styret - Studiedirektør - Økonomidirektør Endelig forslag med navn: - Rektor, styreleder - Prorektor, nestleder - Høgskoledirektør - En studentrepresentant i styret: Ina Roll Spinnangr - Ett eksternt medlem i styret: Lars Erik Flatø - Studiedirektør - Økonomidirektør Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 8/96

9 Enstemmig vedtatt Sak STY 8/08 Rapport og plan for kvalitetsarbeid ( ) Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret tar rapport om kvalitetssystemutvikling for 2007 til etterretning. Styret gir sin tilslutning til rapportens forslag til tiltak for kvalitetssystemutvikling for 2008 Enstemmig vedtatt Sak STY 9/08 Supplering av medlemmer til skikkethetsnemnd ved Høgskolen i Gjøvik Høgskoledirektørens forslag til vedtak: 1. Styret oppnevner følgende nye medlemmer til skikkethetsnemnda. Representant fra praksisfelt 2: Fagradiograf Astri Brown, Sykehuset Innlandet, Lillehammer (ny). Oppnevnes til august Student: Monica Skailand, Bachelor i radiografi (ny). Oppnevnes til august Styret delegerer til rektor å supplere medlemmer til skikkethetsnemnda i funksjonsperioden (3 år) Enstemmig vedtatt DISKUSJONSSAKER: Sak STY 10/08 Revisjon av Strategisk plan for Sak STY 11/08 Navneendring på studieseksjonen Sak STY 12/08 Interne årsmeldinger 2007 Jan Erik Svensson ba om at FoU-rådet vurderte å skifte navn og fokus til FoI-råd (I for innovasjon) Sak STY 13/08 Orientering om Prosjekt Innlandsuniversitetet Rektor orienterte også om Stjernø-utvalgets rapport som kom i slutten av januar 2008 vedrørende organisering av høgskoler og universiteter i Norge Sak STY 14/08 Eventuelt 1. Endring av ledergruppe på avdeling ING Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 9/96

10 v/ Inge Øystein Moen Inge Ø Moen orienterte om at dekan Rune Strand Ødegård får med seg to 40% prodekaner i et nytt lederteam ved ING, med støtte av en økonomiressurs på 40% fra FA. Ordningen gjelder for først halvår Etter forslag fra Jan Erik Svensson ba styret høgskoledirektøren vurdere om fast møtegodtgjørelse kan erstatte dagens system med timeberegning av møtegodtgjørelser. 3. Spørsmålet om mer detaljert protokollering ble drøftet uten at dette ble vedtatt. Møtet ble deretter lukket før den siste orienteringssaken ble gjennomført. Sak STY 15/08 Lønnsforhandlingene for rektor og høgskoledirektør høsten 2007 Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret godkjenner protokoll fra styremøte nr. 1/2008 Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 10/96

11 Sak STY 19/08 Revisjon av strategisk plan Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Økonomidirektør Saksdokumenter: Saksutredning Forslag til revidert Strategisk plan Sammendrag Hovedformål med revisjonen har vært å innpasse Strategisk plan for HiG til Kunnskapsdepartementets målstruktur, med sektormål, virksomhetsmål og styringsparametre. Omformingen er gjort for å etablere en felles struktur for strategisk plan, høgskolens tertial- og budsjettrapportering til KD og virksomhetsplaner for interne budsjettenheter (se illustrasjon). Saksframlegg Styret diskuterte og ga føringer for revisjon av Strategisk plan i styreseminar den 22. februar Med dette som utgangspunkt har avdelingene og ledermøtet gitt innspill til det forslag høgskoledirektøren her fremmer. Det er gjennomført en prosess for å videreutvikle tertialrapportene, spesielt i forhold til økonomirapportering. Utkast til tertialrapport som bygger på Strategisk plan legges fram som diskusjonssak i møtet (Sak STY 23/08). Vurdering Samtidig med at vår eier har gitt høgskolen større autonomi, stilles større krav til vår rapportering og målstyring. Det er derfor viktig å etablere en struktur i den strategiske styringen av virksomheten som kan understøtte eiers, styrets, ledelsens og avdelingenes behov i en målstyrings-/rapporteringsprosess. Det er også et viktig aspekt at høgskolens strategi, mål og resultater på en tydelig måte skal kunne kommuniseres med våre samarbeidspartnere og publikum. Den foreslåtte revisjonen av Strategisk plan og tilpasningen av høgskolens tertialrapporter vil bidra positivt til å oppfylle dette behovet. Innholdsmessig er planen således kun lettere modifisert. En mer omfattende gjennomgang av strategiplanen er planlagt i Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 11/96

12 Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret vedtar følgende Strategisk plan : STRATEGIPLAN Visjon: Innlandsuniversitetets tyngdepunkt innen teknologi, helse og omsorg. 2 Overordnet mål: HiG er en kunnskapsinstitusjon med et bredt samfunnsmessig mandat innen utdanning, forskning og formidling. Som institusjon er HiG forpliktet av krav om faglig kvalitet og samfunnsmessig relevans både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 3 Verdigrunnlag: HiG ønsker en åpen og aktiv kultur preget av profesjonalitet, kvalitet og samhandling for å drive forskning og utdanning og annen kunnskapsformidling på høyt nivå. Gjennom en åpen og forpliktende dialog med studenter, næringsliv, kulturliv og offentlig forvaltning vil vi bidra til en kompetansebygging der partene gjennom konstruktiv samhandling kan gjøre hverandre bedre. 4 Virksomhetsidé: HiG skal: ha en basis i bachelorutdanninger innen teknologi, helse og omsorg i tråd med nasjonale og regionale behov ha profilerte fagmiljøer som utvikler master- og PhD-utdanninger innen utvalgte områder være aktive i å møte regionale behov for grunn-, videre- og etterutdanning være en av de ledende nasjonale og internasjonale kompetanse- og forskningsleverandørene innen informasjonssikkerhet og medieteknologi bidra til regional og nasjonal verdiskaping som en løsningsorientert og fleksibel samarbeidspartner ha et attraktivt og dynamisk læringsmiljø sikre en sunn økonomi gjennom god studentrekruttering, oppdrag, forskning og formidling 5 Strategier: Utøve systematisk samfunnskontakt og nettverksbygging Sørge for et økonomisk handlingsrom for strategisk endring Øke inntjeningen på studiepoengproduksjon, oppdrag, forskning og formidling ved markedstilpasning og effektivisering Utvikle studieportefølje basert på gode analyser Utnytte og bruke teknologi basert på åpne standarder Utøve tydelig og målrettet ledelse som ivaretar et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid og som sikrer medvirkning av studenter og ansatte Etablere og videreutvikle forskningslaboratorier og senterdannelser (merkevareoppbygging) Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 12/96

13 Skape en mer fleksibel organisasjon ved økt bruk av prosjekt-/åremålstilsettinger innenfor rammen av en hensiktsmessig balanse mellom faste og midlertidige ansatte Målrette kompetanseutvikling hos ansatte Posisjonere høgskolen i forhold til store og viktige satsinger regionalt og nasjonalt 6 Mål HiG skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap HiG skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Øke antall primærsøkere per studieplass Øke antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Utvikle en komplett studieportefølje med bachelor-, master- og PhD-utdanninger Sikre relevans ved ekstern evaluering av alle bachelor- og masterutdanninger hvert 5. år Ekspandere til 2100 studenter i planperioden, Utvikle attraktive bachelorstudier i tråd med samfunnets behov Utvikle masterutdanninger som bidrar til å realisere universitetsambisjonen HiG skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Øke antall nye studiepoeng per egenfinansiert student per år Årlige undersøkelser om studieprogramkvalitet skal vise høy grad av studenttilfredshet. Øke gjennomføringsgraden med 10 prosentpoeng i løpet av planperioden Utvikle et studentdemokrati med høy deltakelse Ha etablert en alumniordning i løpet av planperioden Utvikle et innbydende læringsmiljø preget av moderne teknologi, god studentvelferd og service Gjennomføre oppgradering av eksisterende høgskolecampus i planperioden og ha realisert første trinn i planen om oppgradering av Kallerudområdet innen HiG skal ha et internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som både bidrar til økt utdanningskvalitet og sikrer kvalifiserte kandidater til samfunns- og næringsliv. Øke antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) Øke antall fremmedspråklige utdanningstilbud Stimulere til at minst 10 % av studentene på bachelor- og masterutdanning skal ha et studieopphold (3-6 mnd.) i utlandet i løpet av studietiden. Stimulere til at utvekslingsstudenter på HiG skal utgjøre minst 1 % av antall studenter på campus Gjøre HiG til et attraktivt studiested for utenlandske studenter 6.2 HiG skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning og faglig utviklingsarbeid. HiG har ansvar for utvikling av praktisk rettet forskning og utviklingsarbeid på sine fagområder. HiG har et særskilt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de fagområder høgskolen tildeler doktorgrad. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 13/96

14 6.2.1 HiG skal medvirke til profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene. Videreutvikle og skape nye arenaer for samhandling mellom profesjonsutdanningene og regionale aktører Øke antall publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Øke andel NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Øke andel EU-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Øke utveksling av ansatte via programavtaler Seks prosent av totale budsjett utgjøres av ekstern forskningsfinansiering ved utløp av planperioden Tjue professorer, 40 % andel førstestillinger og 30 stipendiater ved utløp av planperioden HiG skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet, som er innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og i samfunnet for øvrig. HiG skal sørge for god gjennomføring av forskerutdanningen. Etablere stabil drift av PhD i informasjonssikkerhet i planperioden Starte utviklingen av PhD visuelle medier i samarbeid med HiL og HH i planperioden Vurdere å starte utvikling av PhD i klinisk sykepleie eller andre helsefag i samarbeid med Sykehuset innlandet og høgskolene i regionen Hver seksjon er tilknyttet minst ett internasjonalt nettverk eller partnerskap 6.3 HiG skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig utvildingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. HiG skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten HiG skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU -virksomheten. Øke antall publikasjoner gjennom godkjente formidlingskanaler med 10 % årlig Høgskolen skal ukentlig være positivt synlig i nyhetsbildet Høgskolens web skal være blant de 10 beste universitets- og høgskolewebene i landet Høgskolen skal i størst mulig grad gjøre faglige arbeider og forskningsresultater tilgjengelig via HiGs institusjonelle arkiv for forskingspublikasjoner HiG skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning. Øke omfang av eksternt finansiert virksomhet (EFV) Øke antall forretningsideer Øke antall nyopprettede selskaper basert på mottatte foretningsideer 6.4 HiG skal ha en personal- og økonomiforvaltning som sikrer effektiv utnytting av ressursene HiG skal føre en aktiv arbeidsgiverpolitikk som bidrar til å rekruttere og utvikle kompetanse som reflekterer institusjonens oppgaver og ansvarsområder. Øke andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 14/96

15 Framstå som en attraktiv og krevende arbeidsplass for studenter og ansatte Tilby studenter og ansatte et inspirerende og funksjonelt arbeidsmiljø på campus Vektlegge en identitetsskapende kultur Kjennetegnes ved høy grad av medarbeidertilfredshet Antall årlige disputaser 5 10 Ansatte i stipendprogram skal øke gjennomføringsgraden med 10 prosentpoeng i løpet av planperioden HiG skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Tilstrebe 50 % andel kvinner, totalt og etter stillingskategori Sørge for sterk bevissthet om den enkeltes ansvar for ivaretakelse av et godt arbeidsmiljø og bidrag til høgskolens måloppnåelse HiG skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen med fokus på god intern kontroll og effektiv ressursforvaltning som tar hensyn til institusjonens strategiske prioriteringer. Rapportering i henhold til målene for 2008 Riksrevisjonen skal ikke ha betydelige merknader eller kommentarer til høgskolens økonomistyring Utvikle økonomistyringsverktøy som er funksjonelle for styrets- og for avdelingenes behov Kjennetegnes ved velfungerende HMS-systemer Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 15/96

16 Sak STY 20/08 Opprettelse av nytt valgstyre for HiG Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Personaldirektør Saksdokumenter: Saksutredning Sammendrag Valgstyret leder forberedelsene og gjennomføringen av valg av rektor, prorektor og øvrige representanter i høgskolens styre. Nåværende valgstyres funksjonstid er ute. Saksopplysninger Valgstyret er hjemlet i styrets vedtak i Sak STY 10/07 Valgreglement for HiG, 3, og skal ha følgende sammensetning: to tilsatte i undervisnings- og forskerstilling en tilsatt i teknisk/administrativ stilling to studenter, oppnevnt av høgskolestyret Høgskolestyret oppnevner valgstyrets leder. Funksjonsperioden i valgstyret er normalt fire år for ansatte, ett år for studenter. Valgstyrets kommende oppgave vil bli å organisere valg av studentrepresentanter til styret høsten 08. Vurdering Høgskoledirektørens forslag sikrer videreføring av viktig kompetanse i forhold til å gjennomføre valgprosesser ved HiG. Høgskoledirektørens forslag til vedtak Styret vedtar følgende valgstyre for perioden : Hans Engenes, leder Randi Stokke, medlem Nils Rui, medlem Victoria Engebretsen, student ( ) Vegar Schaug, student ( ) Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 16/96

17 Sak STY 21/08 Tilsetting av dekan ved Avdeling for ingeniørfag - Unntatt offentlighet Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Personaldirektør Saksdokumenter: Saksutredning og vedtak sendes ut i separat forsendelse Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 17/96

18 Sak STY 22/08 Tilsetting av dekan ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie - Unntatt offentlighet Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Personaldirektør Saksdokumenter: Saksutredning og vedtak sendes ut i separat forsendelse Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 18/96

19 Sak STY 23/08 Høringsuttalelse til NOU 2008: 3 Møtedato: Sakstype: Beslutningssak Saksbehandler: Personaldirektør Saksdokumenter: Saksutredning Vedlegg1: Fylkesråd for Oppland og Fylkesråd for Hedmark felles høringsuttalelse Vedlegg 2: Intern høringsuttalelse fra Forskerforbundet Vedlegg 3: Intern høringsuttalelse fra TEKNA Sammendrag Innstilling til vedtak støtter, med noen supplerende og divergerende punkter, felles uttalelse fra Fylkesting for Hedmark og Fylkesting for Oppland. Saksopplysinger: HiG er høringsinstans til NOU 2008: 3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning, med høringsfrist 1. mai I intern høringsrunde har TEKNA og Forskerforbundet levert uttalelse (vedlagt). Hver av de tre høgskolene i Prosjekt Innlandsuniversitetet vil ta utgangspunkt i en tilslutning til fylkestingenes uttalelser og supplere med tilleggsmomenter som det er viktig for den enkelte høgskole å framheve. Vurdering: Når fylkeskommunene, som er sentrale partnere i PIU har lagt ned et betydelig arbeid i å utforme en felles høringsuttalelse er det naturlig for HiG å støtte denne. Det er å forvente at HH, HiG og HiL vil ha behov for å supplere og vektlegge ytterligere momenter, blant annet med utgangspunkt i de interne høringsuttalelsene. Forslag til vedtak fanger opp viktige synspunktene fra de interne høringsdokumentene. Høgskoledirektørens forslag til vedtak: Styret vedtar følgende høringsuttalelse til NOU 2008: 3 Sett under ett: Styret støtter høringsuttalelse fra Fylkesting for Hedmark og Fylkesting for Oppland, supplert med følgende momenter: Til Kapittel 6 Institusjonsstruktur: HiG vektlegger at prosessen med å etablere større enheter skal bygge på fortrolighet framfor tvang, og at sammenslåingsprosessene må smøres med insentiver Til Kapittel 7 Styring og ledelse i universitets- og høgskolesektoren: Regionene oppnevner på fritt grunnlag to av de eksterne styremedlemmene og varamedlemmer for disse ved de statlige høyskolene. HiG støtter dette synet, forutsatt at Innlandsregionen er etablert etter en fusjon mellom Hedmark - og Oppland fylkeskommune Til Kapittel 7 Styring og ledelse i universitets- og høgskolesektoren: HiG holder fast ved sin beslutning fra behandlingen av Ryssdalsutvalgets forslag til ledelsesmodell, og legger vekt på at UH-lovens normalordning med valgt rektor som også er styreleder og tilsatt høgskoledirektør videreføres som normalordning Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 19/96

20 Til Kapittel 8 Kriterier for akkreditering som universitet: HiG ønsker at nåværende kriterier fastsatt av NOKUT videreføres, det vil si at det kreves minimum fire doktorgrader og fem mastergrader for å godkjennes som universitet Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 20/96

21 Vedlegg 1 / Sak STY 23/08 Felles høringsuttalelse til NOU 2008:3 Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Til Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep OSLO 30. april 2008 INNSTILLINGEN FRA STJERNØ-UTVALGET NOU 2008:3 SETT UNDER ETT - HØRINGSUTTALELSE FRA HEDMARK OG OPPLAND FYLKESKOMMUNER Det vises til Kunnskapsdepartementets brev av vedr. høring av innstillingen fra Stjernø-utvalget (NOU 2008:3 Sett under ett). Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland samarbeider med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer i Prosjekt Innlandsuniversitetet. Vedlagt oversendes med dette en felles høringsuttalelse fra Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune. Høringsuttalelsen er søkt koordinert så langt som mulig med de tre høgskolene på punkter som er sentrale for universitetsprosjektet. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 21/96

22 Høringsuttalelsen ble vedtatt i felles fylkesting for Hedmark og Oppland 21. april Med vennlig hilsen Audun Tron Fylkesordfører i Oppland Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder i Hedmark Vedlegg: Høringsuttalelse vedr. Stjernø-utvalgets innstilling - NOU 2008:3 Sett under ett. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 22/96

23 INNSTILLING FRA STJERNØ-UTVALGET, NOU 2008:3 SETT UNDER ETT - HØRINGSUTTALELSE FRA HEDMARK OG OPPLAND FYLKESKOMMUNER 1. Vår vurdering av situasjonsbeskrivelsen og forståelse av utviklingstrekk og hovedutfordringer i norsk høyere utdanning Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland ser kompetanse som en grunnleggende forutsetning for utviklingen av robuste og levedyktige regioner med et allsidig næringsliv. Hedmark og Oppland (heretter benevnt som Innlandet) har behov for et stort kompetanseløft i årene som kommer, -noe som underbygges av de fleste statistikker knyttet til bl.a. demografi, verdiskapning/sysselsetting, forskning og utdanning. Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland er opptatt av at det må utvikles et tettere regionalt samarbeid mellom høgskolene i Innlandet for å dekke regionens kompetansebehov på en best mulig måte, og for å legge til rette for en styrket regional utvikling. Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland har derfor siden 2000 samarbeidet med høgskolene i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer i Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU). Forskning og høyere grads utdanning initiert gjennom PIU ved høgskolene i de to fylkene utgjør bl.a. en viktig del av fundamentet for flere av satsingsområdene i Innlandet 2010, - et prosjekt som ble gjennomført i Hedmark og Oppland i 2004/05 som ledd i Regjeringens innovasjonspolitiske satsing Innovasjon Innlandet 2010 valgte ut 6 satsingsområder fram mot 2010: Industri, Bioteknologi, Bioenergi, Reiseliv, Kultur- og opplevelsesnæringer og Informasjonssikkerhet. Satsingsområdene er godt forankret i regionale planer, de er nasjonale motorer og har betydelig internasjonalt potensial. Satsingsområdene har igjen sine fyrtårn, som er utviklingsprosjekter som vil bidra til vekst og utvikling innen satsingsområdet. Ved siden av disse regionale satsingene omfatter PIU også satsinger for å speile høgskolenes nasjonale oppgaver og styrker. Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland vil uttrykke tilfredshet med at Stjernø-utvalget har plassert Innlandet på et mulig universitetskart for framtida, der alle landsdeler/regioner foreslås å ha sitt universitet. Vi har registrert at de nye universitetene som har kommet til de siste tre årene og høgskolene kommer dårligere ut finansieringsmessig enn de etablerte universitetene; de nye universitetene fortsetter å bli finansiert som om de var høgskoler og får dermed om lag halvparten av hva de fire etablerte universitetene får pr. forskerstilling til FoU. Høgskolene og de nye universitetene får heller ikke statlig basisfinansiering til nye master- og doktorgradstilbud. Stortinget har gjentatte ganger enstemmig fastslått at det ikke skal være formell forskjell mellom de gamle og de nye universitetene, hvilket betyr at det ikke kan diskrimineres finansielt mellom institusjoner som gjør det samme. Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland forutsetter at det framtidige finansieringssystemet sikrer likebehandling av de etablerte universitetene, de nye universitetene og høgskolene når det gjelder forannevnte. Gjennom et slikt grep må staten bidra til å sikre en robust universitetskonstruksjon også i Innlandet, - så vel som i andre regioner der nye universiteter ser / har sett dagens lys eller der høgskoler ønsker å utvide sin forskningsaktivitet.

24 Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland vil videre sterkt understreke betydningen av å sikre befolkningen i alle deler av landet tilgang til relevant og nyttig høyere utdanning, og at utdanningssystemet legger til rette for livslang læring. Dette er avgjørende for å sikre tilførsel av kompetente kandidater til arbeidslivet, og stiller spesielle krav til struktur og organisering av universiteter/høgskoler. Vi finner i så måte at Stjernø-utvalget i sin analyse i for liten grad har vektlagt de positive sidene ved dagens struktur og organisering, der bl.a. også små og desentrale enheter og tilbud spiller en vesentlig rolle. Vi vil videre peke på behovet for at fagskolenes tilbud ses i nærmere sammenheng med utdanningstilbud ved universiteter og høgskoler for å sikre bedre overgangsmuligheter og å få en mer samlet tilnærming til utdanninger etter videregående skole. Stjernø-utvalget beskriver i sin utredning en demografisk utvikling for aldersgruppen år, som innebærer en økning på om lag studenter fram mot 2015/2020, før en viss reduksjon inntreffer fram mot Innlandet har allerede i dag en underdekning på studieplasser i forhold til andre regioner, og det bør derfor tilføres flere studieplasser til regionen. Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland vil videre understreke at Innlandet som utdanningsregion er beredt til å bidra til å fylle det framtidige økte behovet for utdanning av ulike yrkesgrupper både i og utenfor egen region. Med sin nærhet til hovedstadsområdet og de pressproblemer som der eksisterer, vil et universitet i Innlandet kunne være et godt alternativ til de generelle urbaniserings- og sentraliseringstendensene som Stjernø-utvalget beskriver. Dette gjelder både for den som skal velge utdanning, og for forskning, utviklingsarbeid og innovasjon. Nedenfor følger våre synspunkter på noen av de meste sentrale svar og løsninger Stjernø-utvalget drøfter. 2. Synspunkter på de svar og løsninger Stjernø-utvalget drøfter (kap. 6 kap. 22) Kapittel 6 Institusjonsstruktur Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland er svært tilfreds med at Stjernø-utvalget ser Innlandet som en egen utdanningsregion (jfr. kap. 1 foran), og støtter deres forslag om Innlandsuniversitetet som en av institusjonene på framtidas universitetskart. Målsettingen med Prosjekt Innlandsuniversitetet er å etablere et universitet i Innlandet, og søknad om universitetsstatus skal sendes innen For å nå denne målsettingen arbeides det systematisk og målrettet med å utvikle høgskolenes kompetanse til universitetsnivå, og det har hele tiden ligget en forutsetning om at de tre høgskolene i Innlandet skal slå seg sammen til én institusjon på vegen fram mot en søknad om universitetsstatus. Den tidsplanen som ligger PIU i så måte er i rimelig god overensstemmelse med den tempoplan Stjernø-utvalget skisserer for strukturendringene i sektoren samlet sett. Det er en omfattende strukturendring som foreslås fra Stjernø-utvalgets side, og fylkeskommunene har merket seg at de foreslåtte strukturendringene av utvalget er foreslått fulgt opp med bevilgninger i størrelsesorden mill. kroner i 4-5 år til omstilling, OU, ledelses- og Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 24/96

25 identitetsutvikling. Fylkeskommunene vil sterkt understreke nødvendigheten av at framtidige strukturendringer følges opp med tilstrekkelige bevilgninger, selv om ikke alle landsdeler/regioner skulle ende opp med å gjennomføre strukturelle endringer i tråd med Stjernø-utvalgets forslag. Kapittel 7 Styring og ledelse i universitets- og høgskolesektoren Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland har merket seg Stjernø-utvalgets forslag til endringer i styring og ledelse i universitets- og høgskolesektoren. Vi vil uttrykke støtte til Stjernø-utvalgets forslag om at styrene for de institusjonene som skal inngå i større sammenslåtte enheter avvikles og erstattes av et felles styre fra sammenslåingstidspunktet. Kommunal- og Regionaldepartementet (KRD) sendte ut et høringsnotat om oppgaver til regionene i forbindelse med forvaltningsreformen. I høringsnotatet foreslår departementet bl.a. at universitets- og høgskoleloven endres, slik at, sitat: Regionene oppnevner på fritt grunnlag to av de eksterne styremedlemmene og varamedlemmer for disse ved de statlige høyskolene. Stjernøutvalget deler ikke denne oppfatningen (jfr. kap i utvalgets innstilling). Fylkeskommunene er gitt en ledende rolle som regional utviklingsaktør, og universiteter og høgskoler fungerer som motorer i den regionale utviklingen. Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland stiller seg ut fra dette positive til forslaget i KRDs høringsnotat om at regionene/fylkene på fritt grunnlag skal kunne oppnevne to av de eksterne styremedlemmene og varamedlemmer for disse ved de statlige høgskolene. Vi forutsetter også at dette ikke bare blir gjort gjeldende for dagens statlige høgskoler, men også for framtidige universiteter som måtte bli dannet med basis i dagens høgskoler. Kapittel 8 Kriterier for akkreditering som universitet En av ambisjonene med universitetssatsingen i Innlandet er som sagt å skape en institusjon som kan være en motor i utviklingen av regionen. Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland ser det derfor som viktig at universitetssatsingen har tilstrekkelig bredde for i tilstrekkelig grad å kunne speile regionale prioriteringer (jfr. bl.a. Innlandet 2010-rapporten) og utnytte potensialet i høgskolenes sterkeste fagmiljøer. Pr. i dag har PIU 6 Ph.D-satsinger og 19 mastergradstilbud i sin portefølje, og dette gir det framtidige Innlandsuniversitetet et godt fundament for fylle rollen både som motor i den regionale utviklingen og som en attraktiv institusjon nasjonalt og internasjonalt. Kapittel 9 En styrket forskerutdanning Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland stiller seg positive til utvalgets forslag om styrking av forskerutdanningen gjennom satsing på forskerskoler eller lignende strukturerte opplegg. Vi vil sterkt understreke nødvendigheten av at bevilgningene til universiteter og høyskoler økes med anslagsvis 300 millioner kroner årlig i tråd med utvalgets forslag for at tiltaket skal få effekt. Det vises for øvrig til våre påpekninger i kap. 1 foran og i kap. 10 nedenfor. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 25/96

26 Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland vil videre understreke at forslaget om tverrinstitusjonelle forskerskoler kan ha stor betydning for små studiesteders muligheter til å delta i forskerutdanningen. Kapittel 10 Finansieringssystemet for universiteter og høgskoler Som påpekt i kap.1 foran er det i dag en økonomisk forskjellsbehandling mellom de nye universitetene og høgskolene på den ene siden og de etablerte universitetene på den andre siden, idet de nye universitetene fortsetter å bli finansiert som om de var høgskoler og dermed får om lag halvparten av hva de fire etablerte universitetene får pr. forskerstilling til FoU, og idet det ikke gis statlig basisfinansiering til master- og Ph.D-tilbud i høgskolene/de nye universitetene. For at utdanningssystemet skal være konsistent og bidra til å fremme kvalitet, må toppsatsingene innenfor utdanningsområdet følges opp i forskningsfinansieringen. Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland forutsetter at det framtidige finansieringssystemet sikrer likebehandling av institusjonene, og ser det som helt nødvendig at staten bidrar til å sikre en robust universitetskonstruksjon også i Innlandet, - så vel som i andre regioner der nye universiteter ser / har sett dagens lys eller der høgskoler ønsker å utvide sin forskningsaktivitet. I høringsnotatet vedr. forvaltningsreformen foreslår KRD at det med virkning fra 1. januar 2010 innføres en ordning med regionale forskningsfond. Kommunalkomiteen pekte i Innst. S.nr 166 ( ) på at det kan det være aktuelt at enkelte av de regionale fondene dekker mer enn en region dersom antall regioner framover blir tilsvarende dagens antall fylkeskommuner. Forskningsrådet sier i sin utredning at et regionalt forskningsfond minimum må dekke mer enn ett fylke i dagens inndeling. Med henvisning til det som sagt foran om Innlandet som utdanningsregion, ser fylkeskommunene i Hedmark og Oppland det som naturlig at ett av de foreslåtte regionale forskningsfondene legges til Innlandet (i forhold til VRI-programmet er Innlandet allerede én enhet). De regionale forskningsfondene bør etter vår vurdering videre kunne ses i sammenheng med Stjernø-utvalgets forslag til langsiktige avtaler om profil og arbeidsdeling (jfr. pkt. 4 i utredningens kap. 6.5, strekpunkt nr. 4 i kap og strekpunkt nr. 2 i kap. 16.6), for å sikre den regionale profilen og innretningen på institusjonenes virksomhet. Basisfinansieringen til universiteter og høgskoler skal reflektere mange ulike hensyn, som bl.a. ulikhet i oppgaveportefølje, størrelse, distriktshensyn, husleienivå og politiske prioriteringer over tid. Basisbevilgningen varierer en del mellom institusjonene; i statsbudsjettet for 2008 framgår det at basisfinansieringen for alle de tre høgskolene i Innlandet var lavere enn gjennomsnittet på om lag 70% for de statlige høgskolene. De hensyn som basisfinansieringen er ment å reflektere skulle etter vår vurdering imidlertid tilsi en høyere basisfinansieringsandel for de tre høgskolene i Innlandet. Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland stiller seg derfor positive til Stjernø-utvalgets forslag om å gjøre basisfinansieringen mer transparent og forståelig (både for institusjonene selv og for omverdenen). Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland ser videre positivt på forslaget om en strategisk undervisningsbevilgning, som bl.a. kan målrettes mot samarbeid med regionalt og lokalt nærings- og arbeidsliv. Bevilgningen kan blant annet bidra til deltakelse i regionale prosjekter som for eksempel Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 26/96

27 studieutvikling, tilrettelegging og gjennomføring av desentrale studietilbud, studentoppgaver, forsknings- og utviklingsaktiviteter og andre tiltak som knytter teori og praksis nærmere sammen. Kapittel 11 Små studiesteder Stjernø-utvalget foreslår at det, ut fra et kvalitets- og ressursperspektiv, bør vurderes om det er hensiktsmessig å videreføre enkelte små studiesteder som fullt utbygde studiesteder med permanent lokaliserte fagmiljøer. Denne vurderingen mener utvalget bør foretas uavhengig av dagens institusjonsstruktur eller valg av andre organisatoriske løsninger. Rena er ett av fem studiesteder som utvalget trekker fram i denne forbindelse. Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland støtter utvalgets vurdering om at befolkningen i alle landsdeler skal ha tilgang til høyere utdanning, og vektlegger sterkt lik tilgang til høyere utdanning uavhengig av bosted. Dette er avgjørende for å sikre utdanningsmessig likestilling og sosial utjevning, kvalifisering for samfunns- og arbeidsliv, innovasjon og nyskaping. Lokale/regionale studiesentra kan etter vår vurdering være et supplement til permanente studiesteder i så måte. Nye fleksible løsninger og bedre økonomiske insentiver for desentraliserte tilbud må utvikles. Det må imidlertid etter vår vurdering være de respektive institusjonenes styrer som beslutter hvor det til enhver tid skal være permanente studiesteder. Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland mener videre at Stjernø-utvalget har en for sterk vektlegging av kvantitative forhold (institusjonsstruktur, studiestedenes størrelse m.v.) i.f.t. å fremme kvalitet. Det er ikke alltid slik at studiestedets størrelse er avgjørende for kvalitetsnivået på tilbudene som gis. Et godt eksempel i så måte er studiestedet Evenstad ved Høgskolen i Hedmark, som kun har 150 studenter, men som har en svært høy forskningsproduksjon, er sterke på internasjonalisering, har høy søkning på ledige stillinger (professorater, førsteamanuenser og stipendiater), som tilbyr mastergradsutdanning og som arbeider med Ph.D-satsing. Prosjekteierne i PIU har ikke lagt inn noen forutsetning om strukturendringer i prosjektet; PIUs tilleggsavtale fra juni 2007 sier at Innlandsuniversitetet ved etableringen skal bestå av de seks studiestedene de tre høgskolene har i dag. Studiested Rena ved Høgskolen i Hedmark er ett av disse. Kapittel 14 Styrking av profesjonsutdanningene i høgskolene og Kapittel 15 Sentre for fremragende undervisning Utdanningene på lavere grad utgjør fundamentet for master- og Ph.D-tilbud, og en styrking av forskerutdanningen må derfor samkjøres med en satsing på lavere grad. Profesjonsutdanningene er videre sentrale i forhold til høgskolenes/universitetenes regionale funksjon, og fylkeskommunene i Hedmark og Oppland deler Stjernø-utvalgets vurderinger av behovet for særskilte tiltak for fornying og styrking av disse utdanningene. Vi deler også utvalgets vurdering om at praksisopplæringen i større grad enn nå bør sidestilles med opplæringen ved utdanningsinstitusjonene som kvalifiseringsarena, og ansvarsdelingen mellom institusjon og praksisfelt bør gjennomgås for å sikre best mulig relevans i utdanningene. Egne sentre for fremragende profesjonsutdanning er etter vår vurdering en god tanke. Forslaget om å erstatte rammeplanene med kompetansekrav for de aktuelle yrkene støttes. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 27/96

28 Vi ser behovet for å styrke den formelle kompetansen i personalet i de korte profesjonsutdanningene, og støtter derfor utvalgets forslag om at Kunnskapsdepartementet tar initiativ til et program for kompetanseheving med et omfang på millioner kr. årlig i fem år. Kapittel 16 Universitetenes og høgskolenes regionale betydning Høgskolene i Gjøvik, Hedmark og Lillehammer representerer en viktig ressurs for Innlandet. Høgskolene har viktige roller i utviklingen innen regionen, som tilbydere av høgskoleutdanning og desentrale utdanningstilbud, og som kraftsentre for forskning og innovasjon. Høgskolenes aktivitet betyr mye i forhold til sysselsettingen i fylkene. De tre høgskolene representerer med sine om lag studenter og over 900 ansatte en betydelig virksomhet, som har store ringvirkninger for regionen. Den økonomiske aktiviteten ved høgskolene er på om lag 700 mill. kroner pr. år. Studentenes årlige etterspørsel etter bolig, varer og tjenester representerer minst like mye. Den totale økonomiske effekten av høgskolenes virksomhet anslås til 2-3 milliarder kroner årlig. Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland støtter Stjernø-utvalgets forslag vedrørende universitetenes og høyskolenes regionale betydning. Sett fra vårt ståsted er det viktig at høyskolene er robuste i forhold til omstilling, at de holder høy kvalitet både i utdanning og forskning, og at de har kapasitet og evne til å være en god partner for myndigheter og arbeidsliv i hele regionen. Vi vil særlig trekke fram betydningen av at høyere utdanning må bli mer tilgjengelig, også for grupper som tradisjonelt sett ikke velger høyere utdanning. For å øke etterspørselen etter høyere utdanning i Innlandet, er det viktig med et desentralisert system med god tilgang til et bredt studietilbud (jfr. omtale innledningsvis og under kap. 11). For å fremme samhandlingen mellom høgskolene og det regionale samfunns- og arbeidsliv er det viktig med gode indikatorer og verktøy for rapportering, evaluering og oppfølging. Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland vil peke på nødvendigheten av utvikling og utprøving av nye modeller for voksnes læring, med særlig fokus på høyere utdanning. Rapporteringen fra høgskolene og regionale myndigheter til nasjonalt nivå må koordineres, og få sin plass i styringssystemene. Kapittel 12 og 13 og kapittel Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland har merket seg utvalgets forslag i kapitlene 12, 13 og 17-22, og har ingen særskilte merknader i så måte. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 28/96

29 Vedlegg 2 / Sak STY 23/08 TEKNA: Høringsuttalelse til NOU 2008: 3 Tekna har følgende kommentarer Utvalgets mandat Et av utvalgets mandater var å: sikre en god regional balanse i studietilbud og kompetanse Hvordan er dette mulig å oppnå når man ønsker å gå fra sterke regionale høgskoler/universitet til noen få sentrale universiteter (8-10 stk)? Utvalgets mandat om å styrke det regionale universitets og høyskolesystemet slik Soria Moria erklæringens mål var. Virker ikke mulig å oppnå med en ny omorganisering til store kolosser som plasseres sentralt Perspektiver for høyere utdanning Utvalget peker på at det vil skape store behov for investeringer i teknologi, vitenskapelig utstyr og laboratorier hvis norsk høyere utdanning skal være på høyden med de fremste institusjonene i andre land Dette er en helt korrekt observasjon, slik at såkalte hvilkeskjær med 1 milliard mindre til universitet/høgskoler vil være fatale feilgrep. En må gå den motsatte veien og bevilge mer penger til disse utdanningsinstitusjonene. Svært mange av de teknologiske miljøene føler i dag at de har betydelig mindre rammer til innkjøp av utstyr og driftsmidler enn de hadde før Dette medfører at studentene i dag løser praktiske oppgaver på utstyr som isteden burde stått på teknisk museum. 4.4 Demagogisk utvikling Her vises grafer for befolkningsutviklingen for aldersgruppen år i perioden Da vil antall studenter øke med nesten Dette vil kreve betydelig flere ansatte i universitets og høgskolesektoren. Dette bør bekymre politikerne når det i dag er svært vanskelig å rekruttere ansatte til de teknologiske utdanningene. Industrien står klar til å ta alt som utdannes i dag innen teknologi. Et betydelig lønnsløft må til for å gjøre undervisningssektoren på teknologisiden konkurransedyktig slik at det ikke bare blir de gamle og mindre flinke som tar slike jobber. Vi burde ha de beste for å kunne utdanne enda bedre personer for fremtiden Det urbane trekker Det er nok riktig at det urbane trekker, men en viktig grunn til endringen fra å studere ute i distriktene og heller i de større byene er at en også endret rammene til høgskolene i distriktene. Tidligere var det kvoter på hvor mange studenter man kunne ha (og fikk betalt for), når dette ble opphevet var det om å ha flest mulig og da vant de større byene lett over distriktene. De siste par årene viser statistikken at flere av høgskolen i distriktene har hatt en større prosentvis økning enn flere av universitetene/høgskolene i de større byene. Så trenden kan være i ferd med å snu fra å måtte betale i Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 29/96

30 dyrt for å bo og leve fremfor å få det samme utdanningstilbudet (og kanskje bedre i mange sammenhenger) i distriktene til en fornuftig kostnad. 4.7 Trender i internasjonal høyere utdanning Utvalget trekker frem at det internasjonalt er en tendens til å samles i større enheter. Noen gjør dette frivillig mens i andre land er dette mer pålagt/tvunget. Tekna er av den formening av prosesser som en frivillig går inn i er best tjent for universitets og høgskolesektoren. Den siste reformen fra 1994 der en gikk fra 98 til 26 stykk har ikke vært en udelt suksess. I svært mange fagmiljøer er inntrykket at det er blitt større og tyngre administrasjoner og mindre penger til faglige ressurser (personer, utstyr, kurs, ) etter 1993 reformen Varierende og til dels lav kvalitet i de kortere profesjonsutdanningene Lite utadrettede institusjoner Kjenner ikke igjen HiG i beskrivelsen som gis i disse to kapitlene. Dette indikerer at det ikke alltid er de store institusjonene som har god kvalitet Felles forutsetninger og betraktninger for modellene Utvalget konkluderer med at det er greit med flere bachelor utdanninger innen samme kategori, mens master og doktorgradsutdanninger ikke bør være flere steder. Tekna er av den formening at også masterutdanninger innen samme kategori også bør kunne være flere steder. Dette på grunn av at det kreves mer og mer spesialisering innen de teknologiske yrker, og å kun få muligheten til å gi en bachelor utdanning men ikke fordypningen som masterutdanningen gir vil svekke rekrutteringsgrunnlaget betraktelig. Samt for det faglige personell er det en fordel at også masterutdanningen gis på samme sted for lettere å trekke relevant forskning inn i bachelorutdanningene. Tekna støtter synet på at studiestedene bør ha en hvis størrelse (forslagsvis 1500 studenter), dette for at studentene skal kunne få et godt studiemiljø på sitt studiested Studiesteder Tekna støtter utvalgets syn på at det ikke bør opprettes flere studiesteder Utvalgets forslag Tekna er usikker på en ny reform med sammenslåing til større institusjoner vil gi den ønskede effekten om å styrke universitets/høgskole utdanningen i Norge. Så lenge det ikke tilføres mer kapital som gjør at en kan øke kvaliteten på de eksisterende institusjoner tviler vi på at en omorganisering vil øke kvaliteten. Det er mer penger til utstyr, undervisning og forskning som heller bør prioriteres. 8.5 Utvalgets forslag Tekna mener at det er uheldig å senke kravet fra 4 doktorgradsutdanninger til 1 for å få universitetsstatus. Dette er lite inspirerende for de miljøer som strever for å nå de krav som er satt i dag Utvalgets forslag Tekna er enig i utvalgets liste over studiesteder som bør vurderes Utvalgets forslag Tekna er uenig i forslaget om å avskaffe nasjonale rammeplaner. Dette er i dag med på å sette nasjonale standarder på en rekke utdanninger. En ytterligere reduksjon i dette vil medføre betraktelige variasjoner i kompetanse til studenter utdannet på forskjellige steder. De nasjonale rammeplanene er i dag med på å holde standarden oppe på utdanningene. Vi frykter at en fjerning av rammeplanene vil medføre at den Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 30/96

31 faglige kvaliteten senkes på en rekke steder. Når det ikke står spesifikt noen krav er det lett å senke kravene. Vedlegg 4 Den enkelte høyskole og studiested Høgskolen i Lillehammer mangler i denne opplistingen! Er den uten betydning? Det er en rekke kapitler som ikke er kommentert. Dette innebærer ikke at Tekna er enig i konklusjoner eller fremstillinger (ei heller uenig), vi har bare ikke tatt stilling til dette. Gjøvik 3. mars 2008 Halgeir Leiknes Hovedtillitsvalgt Tekna v/hig Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 31/96

32 Vedlegg 3 / Sak STY 23/08 Forskerforbundet: Høringsuttalelse til NOU 2008: 3 FORSKERFORBUNDET VED HØGSKOLEN I GJØVIK HØRING OM STJERNØUTVALGETS INNSTILLING FF/HiG har diskutert utredningen NOU 2008:3, Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning, og har kommet til følgende standpunkter til noen av forslagene i utredningen: Kap. 6, Institusjonsstruktur: Da forslagene om sammenslåinger til større institusjoner ser ut til å være kompatible med PIUprosessen, ligger det an til at disse forslagene ikke får konsekvenser for oss. Men dette forutsetter at PIU-prosessen kommer i mål etter planen. Vi mener ikke her å uttrykke tvil om dette, men vi tør ikke se bort fra muligheten for at prosessen kan bli forsinket, eller endog bryte sammen. Hvis vi i en slik situasjon skulle bli pålagt å fusjonere likevel, vil dette kunne frata personalet mye av den entusiasmen og arbeidsiveren som er avgjørende viktig i vår virksomhet. Vi er derfor avvisende til at frivillige fusjonsprosesser, hvis og når de slår feil, skal etterfølges av tvangsmessige fusjoner. Kap. 7, Styring og ledelse: Vi mener fortsatt, liksom i debatten om Ryssdalutredningen tidligere, at høgskoler og universiteter bør ha valgt rektor, som også (og først og fremst) er styreleder. Vi er derfor imot forslaget om at styrene skal være ledet av et av de eksterne medlemmene. Vi mener ledelse av styret stiller så store krav til kunnskap, både om sektoren generelt og om virksomhetens aktiviteter, at det er vanskelig å tro at en ekstern person vil kunne klare dette like godt som en som har sitt daglige arbeid i virksomheten. Hensynet til intern legitimitet taler også for ordningen med valgt rektor/styreleder. Et problem med utvalgets forslag, som vi ikke kan se at utvalget har kommentert, er at rektor, som enhetlig leder av hele høgskolens drift, vil være ansvarlig for forberedelse og framlegging av saker for styret, uansett om hun/han gjør dette selv eller lar en annen gjøre det, og at dette vil kunne skape habilitetsproblemer når rektor samtidig skal være menig styremedlem. Kap. 10, Finansieringssystemet: Vi ser positivt på forslaget om en viss reduksjon av resultatbaserte elementer i finansieringssystemet. Vi er derimot usikre på om forslaget om et tydeligere skille i bevilgningene til utdanning og forskning er fornuftig. Vi er redd dette kan bidra til å svekke kontaktflatene mellom utdanning og forskning, som for eksempel involvering av master- og bachelor-studenter i forskningsprosjekter, og involvering av stipendater i undervisning på lavere nivåer. Kap. 14, Styrking av profesjonsutdanningene: Vi mener det fortsatt er behov for nasjonale rammeplaner for profesjonsutdanningene i Norge, så vi er negative til utvalgets forslag om å avvikle disse. Vi er langt på vei med på argumentene for en avvikling, men vi mener det må legges større vekt på argumentene imot. Fagmiljøene er mange steder så små at Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 32/96

33 en kan risikere svakt begrunnede og uheldige varianter av de aktuelle studieprogrammene, og vi tviler på at forsøk på samordning fra UHR vil få den nødvendige autoritet til å forhindre dette. Vi ber med dette om at høringsuttalelsen fra HiG fremmer synspunkter i overensstemmelse med disse. Gjøvik, : Hans Engenes (leder og tillitsvalgt for FF/HiG) Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 33/96

34 Sak STY 24/08 Opplegg for virksomhets- og regnskapsrapporter til styret Møtedato: Sakstype: Diskusjonssak Saksbehandler: Økonomidirektør Saksdokumenter: Saksutredning Vedlegg1: Forslag til mal for Tertialrapport HiG Vedlegg 2: Eksempel på Tertialrapport for Høgskolen i Lillehammer Vedlegg 3: Eksempel på Tertialrapport for Høgskolen i Bodø Sammendrag Utkast til tertialrapport skal synliggjøre status / måloppnåelse i forhold til strategisk plan for HiG. Rapporten er akkumulativ, slik at tertialrapport 3 i hovedsak sammenfaller med rapportdelen i Rapport og planer ( ) som skal sendes til KD Saksopplysninger Kunnskapsdepartementet har etablert en målstruktur med sektormål og virksomhetsmål med tilhørende styringsparametere. I strukturen er det både lokale virksomhetsmål og egendefinerte styringsparametere. Høgskolens reviderte Strategisk plan for HiG og Rapport og planer ( ) bygger på denne strukturen, slik at hoveddelen av Tertialrapportene 1, 2, 3 i 2008 følger styrets omformede strategiplan. Det vil være slik at noen styringsparametere bare vil bli rapportert på årsbasis, for eksempel studiepoengsproduksjon og publiseringspoeng for forskning. Det vil på denne bakgrunn tertialvis bare bli rapportert på de parameterne det finnes data for. Det kan likevel tertialvis gjøres en kvalitativ vurdering om status i forhold til målene som er satt for det enkelte år. Hver enhet skal i hver tertialrapport synliggjøre hvordan en har jobbet med utfordringene i 2008, og gi en vurdering av status / effekt av tiltakene. I hver tertialrapport skal det gis en kort kvalitativ vurdering av hvordan HiG har fulgt opp sektorog virksomhetsmål i I hver tertialrapport skal hver enhet (i den grad det er mulig) gi en kort kvalitativ vurdering av status for de enkelte styringsparametrene: Når det gjelder økonomidelen (punkt i tertialrapporten) er denne tredelt: Innledningsvis ( ) gis et sammendrag av den økonomiske status med en vurdering av utviklingen videre framover. Første nivå retter seg mot KD ( ), og hvert tertial skal denne settes opp etter departementets regnskapsmal, som også bygger på regnskapslovens bestemmelser. Andre nivå retter seg mot budsjettenhetene FA, HOS, IMT, ING og HiG felles ( ). I sitt seminar den 22. februar 2008 fokuserte styret på at det var et stort behov for å forbedre denne rapportdelen. I etterkant av styremøtet har økonomiseksjonen sammen med avdelingene jobbet fram et omforent forslag, slik det foreligger i vedlegget. Siden rapporten settes opp etter interne kriteringer vil den ikke automatisk kunne sammenlignes med eksternregnskapet til Kunnskapsdepartementet. Avdelingsrapporten foreslås bygd opp av to hoveddeler; en del for ordnær virksomhet og en del for oppdragsvirksomhet (NFR, bidrags- og oppdragsprosjekter), dette for å tydeliggjøre resultatene fra ordinær virksomhet og oppdragsvirksomhet bedre. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 34/96

35 Vedlegg 1 / Sak STY 22/08 Utkast til tertialrapportering for HiG Tertialrapportering 2008 Sammendrag / allmenntilstand Rektors/høgskoledirektørs samlede vurdering, gruppert ut fra hovedinndelingen i målstrukturen. Utdanning Forskning Formidling Økonomi-/personal Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 35/96

36 Hovedutfordringer 2008 Hver enhet skal i hver tertialrapport synliggjøre hvordan en har jobbet med utfordringene, og gi en vurdering av status / effekt av tiltakene. Følge opp prosessen med Prosjekt Innlandsuniversitetet 2012 Fellesadministrasjonen: Forbedre samspillet med fagavdelingene omkring økonomistyring (både bevilgningsfinansiert og eksternfinansiert virksomhet) Følge opp framdriften i styrets vedtak om strategiske satsinger Bistå ved mottak og oppfølging av utenlandske ansatte og studenter Avdeling for ingeniørfag: Videreutvikle igangsatte omstillings- og utviklingstiltak Bygge opp et satsingsområde i samspill med NCE Raufoss, inkludert masterutdanning ref. PIU Videreutvikle nettbaserte studietilbud og EVU Sikre oppbyggingen av fagområdet økonomi og ledelse Avdeling for informatikk og medieteknikk: Iverksette omstillingsprosess for å sikre reell budsjettbalanse 2008 og langsiktig faglig/økonomisk bærekraft (jfr synkende studiepoengproduksjon og tilhørende inntekter og høye master- og PhD-kostnader) Videreutvikle nettbaserte studietilbud og EVU Videreutvikle samspillet med næringsliv regionalt og nasjonalt, inklusive prosjektet Security Valley ved Gjøvik Kunnskapspark Avdeling for helse, omsorg og sykepleie: Videreføre den gode studiepoengproduksjonen Videreutvikle det interne tverrfaglige samarbeidet Videreutvikle nettbaserte studietilbud og EVU Følge opp FoU-arbeidet (særlig ved simuleringssenteret og omsorgssenteret) Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 36/96

37 Måloppnåelse HiG skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, i faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. I hver tertialrapport skal det gis en kort kvalitativ vurdering av hvordan HiG har fulgt opp området i 2008, og følgende skal vektlegges: Vise videreutviklingen av kvalitetssikringssystemene, herunder hvordan systemene blir forankret i fagmiljøene Vise hvordan kvalitetssikringssystemene blir brukt strategisk i arbeidet med å øke kvaliteten i utdanningen Omtale strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder vise avveiingene som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og utsatte fag, relevans etc Omtale strategi for arbeidet med internasjonalisering, og vise hvordan dette bidrar til utviklingen av den faglige virksomheten Redegjøre for utviklingen av bindende samarbeid med institusjoner i spesialist- og primærhelsetjenesten der studentene har praksis, også innbefattet kvalitetssikringen av studentenes praksis Rapportere for gjennomføring av plan for oppfølging av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningens (NOKUTs) evaluering av allmennlærerutdanning, jf brev av 11. desember HiG skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. I hver tertialrapport skal hver enhet (i den grad det er mulig) gi en kort kvalitativ vurdering av viktige avvik for de enkelte styringsparametrene: Øke antall primærsøkere per studieplass Øke antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Utvikle en komplett studieportefølje med bachelor-, master- og PhD-utdanninger Sikre relevans ved ekstern evaluering av alle bachelor- og masterutdanninger hvert 5. år Ekspandere til 2100 studenter i planperioden, Utvikle attraktive bachelorstudier i tråd med samfunnets behov Utvikle masterutdanninger som bidrar til å realisere universitetsambisjonen Styringsparameter Resultat Resultatmål Antall primærsøkere per studieplass Departementet henter tall fra DBH 1,2 Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Ingeniør / Sykepleier* Kandidater totalt 40 / m Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 37/96

38 Styringsparameter Resultat Resultatmål b Søkere totalt 5237 Opptak 810 * Fullføring på normert studietid HiG skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. I hver tertialrapport skal hver enhet (i den grad det er mulig) gi en kort kvalitativ vurdering av viktige avvik for de enkelte styringsparametrene: Øke antall nye studiepoeng per egenfinansiert student per år Årlige undersøkelser om studieprogramkvalitet skal vise høy grad av studenttilfredshet. Øke gjennomføringsgraden med 10 prosentpoeng i løpet av planperioden Utvikle et studentdemokrati med høy deltakelse Ha etablert en alumniordning i løpet av planperioden Utvikle et innbydende læringsmiljø preget av moderne teknologi, god studentvelferd og service Gjennomføre oppgradering av eksisterende høgskolecampus i planperioden og ha realisert første trinn i planen om oppgradering av Kallerudområdet innen 2010 Styringsparameter Resultat Resultatmål 2008 Nye studiepoeng per egenfinansiert student per år Studenter per undervisnings-, forsknings-, og formidlingsstilling Studenter (egenfinansiert) Departementet henter tall fra DBH 44,0 15, Studiepoengsenheter 1200 HiG skal ha et internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som både bidrar til økt utdanningskvalitet og sikrer kvalifiserte kandidater til samfunns- og næringsliv. I hver tertialrapport skal hver enhet (i den grad det er mulig) gi en kort kvalitativ vurdering av viktige avvik for de enkelte styringsparametrene: Øke antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) Øke antall fremmedspråklige utdanningstilbud Stimulere til at minst 10 % av studentene på bachelor- og masterutdanning skal ha et studieopphold (3-6 mnd.) i utlandet i løpet av studietiden. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 38/96

39 Stimulere til at utvekslingsstudenter på HiG skal utgjøre minst 1 % av antall studenter på campus Gjøre HiG til et attraktivt studiested for utenlandske studenter Styringsparameter Resultat Resultatmål 2008 Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Departementet henter tall fra DBH 40/40 35/260 HiG skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet, som er innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og i samfunnet for øvrig. HiG skal sørge for god gjennomføring av forskerutdanningen. I hver tertialrapport skal det gis en kort kvalitativ vurdering av hvordan HiG har fulgt opp området i 2008, og følgende skal vektlegges: Omtale arbeidet med å konsentrere innsatsen og utvikle fagmiljøene gjennom samarbeid i egen institusjon eller mellom institusjoner Omtale tiltak for å øke gjennomstrømningen i forskerutdanningen Omtale tiltak for å øke forskningsmidlene fra NFR Omtale hvordan institusjonen bedrer samarbeidet med internasjonal utdannings- og forskningsvirksomhet. HiG skal medvirke til profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionen. I hver tertialrapport skal hver enhet (i den grad det er mulig) gi en kort kvalitativ vurdering av viktige avvik for de enkelte styringsparametrene: Øke antall publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Øke andel NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Øke andel EU-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Øke utveksling av ansatte via programavtaler Seks prosent av totale budsjett utgjøres av ekstern forskningsfinansiering ved utløp av planperioden Tjue professorer, 40 % andel førstestillinger og 30 stipendiater ved utløp av planperioden Styringsparameter Resultat Resultatmål Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 39/96

40 Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings-, og formidlingsstilling NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings-, og formidlingsstilling Utveksling av ansatte via programavtaler EU-tildeling per undervisnings-, forsknings-, og formidlingsstilling Departementet henter tall fra DBH 0, , HiG skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet, som er innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og i samfunnet for øvrig. HiG skal sørge for god gjennomføring av forskerutdanningen. I hver tertialrapport skal hver enhet (i den grad det er mulig) gi en kort kvalitativ vurdering av viktige avvik for de enkelte styringsparametrene: Etablere stabil drift av PhD i informasjonssikkerhet i planperioden Starte utviklingen av PhD visuelle medier i samarbeid med HiL og HH i planperioden Vurdere å starte utvikling av PhD i klinisk sykepleie eller andre helsefag i samarbeid med Sykehuset innlandet og høgskolene i regionen Styringsparameter Resultat Resultatmål Antall uteksaminerte Doktorgradskandidater per vitenskapelig årsverk Departementet henter tall fra DBH Ikke data HiG skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. HiG skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. I hver tertialrapport skal det gis en kort kvalitativ vurdering av hvordan HiG har fulgt opp området i 2008, og følgende skal vektlegges: Omtale arbeidet for å styrke bidraget til regional utvikling og innovasjon Omtale arbeidet med å øke de eksternfinansierte inntektene Omtale arbeidet med å gjøre utdanningene tilgjengelige og fleksible for hele befolkningen, uavhengig av bosted og livssituasjon Vise tiltak for å styrke publisering og formidling Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 40/96

41 HiG skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten. I hver tertialrapport skal hver enhet (i den grad det er mulig) gi en kort kvalitativ vurdering av viktige avvik for de enkelte styringsparametrene: Øke antall publikasjoner gjennom godkjente formidlingskanaler med 10 % årlig Høgskolen skal ukentlig være positivt synlig i nyhetsbildet Høgskolens web skal være blant de 10 beste universitets- og høgskolewebene i landet Høgskolen skal i størst mulig grad gjøre faglige arbeider og forskningsresultater tilgjengelig via HiGs institusjonelle arkiv for forskingspublikasjoner Høyskolene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning. I hver tertialrapport skal hver enhet (i den grad det er mulig) gi en kort kvalitativ vurdering av viktige avvik for de enkelte styringsparametrene: Øke omfang av eksternt finansiert virksomhet (EFV) Øke antall forretningsideer Øke antall nyopprettede selskaper basert på mottatte foretningsideer Styringsparameter Resultat Resultatmål 2008 Omfang av eksternt finansiert virksomhet (EFV) Departementet henter tall fra DBH Mottatte forretningsideer 3 Nyopprettede selskaper basert på mottatte forretningsideer Eksternt finansierte studenter Eksternt finansierte 60 stp. enheter HiG skal ha en personal- og økonomiforvaltning som sikrer effektiv utnytting av ressursene. I hver tertialrapport skal det gis en kort kvalitativ vurdering av hvordan HiG har fulgt opp området i 2008, og følgende skal vektlegges: Vise hvordan styret vurderer sitt ansvar for måloppfølging herunder o vektingen av faglige versus administrative ressursbehov o administrativ kapasitet og kompetanse for å sikre god kvalitet i økonomiforvaltningen o hvordan prinsippene for god eierstyring følges opp i randsonen o omfang og utvikling av utsatt virksomhet og begrunnelse for behovet for avsetninger til strategiske formål. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 41/96

42 Vise om institusjonen har etablert etiske retningslinjer som dekker både den faglige den administrative siden Omtale oppfølging av at institusjonen fullt ut følger det til enhver tid gjeldende regelverk for anskaffelser og forvaltning av bidragsprosjekter og oppdragsprosjekter Omtale institusjonens oppfølging av egen intern kontroll, ref. reglement for økonomistyring i staten 14 - relatert både til systemer og kvalitetssikring HiG skal føre en aktiv arbeidsgiverpolitikk som bidrar til å rekruttere og utvikle kompetanse som reflekterer institusjonenes oppgaver og ansvarsområder I hver tertialrapport skal hver enhet (i den grad det er mulig) gi en kort kvalitativ vurdering av viktige avvik for de enkelte styringsparametrene: Øke andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger Framstå som en attraktiv og krevende arbeidsplass for studenter og ansatte Tilby studenter og ansatte et inspirerende og funksjonelt arbeidsmiljø på campus Vektlegge en identitetsskapende kultur Kjennetegnes ved høy grad av medarbeidertilfredshet Antall årlige disputaser 5 10 Ansatte i stipendprogram skal øke gjennomføringsgraden med 10 prosentpoeng i løpet av planperioden Hver seksjon er tilknyttet minst ett internasjonalt nettverk eller partnerskap Styringsparameter Resultat Resultatmål 2008 Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker-, og formidlingsstillinger Departementet henter tall fra DBH 41 % Egendefinerte styringsparametre med mål for intern kompetanseutvikling Stipendiater Doktorgradsstudenter* Forventet fullført PhD grad i eget personale *BVF - finansierte gjennom interne stipendprogram 20 8 HiG skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. I hver tertialrapport skal hver enhet (i den grad det er mulig) gi en kort kvalitativ vurdering av viktige avvik for de enkelte styringsparametrene: Tilstrebe 50 % andel kvinner, totalt og etter stillingskategori Sørge for sterk bevissthet om den enkeltes ansvar for ivaretakelse av et godt arbeidsmiljø og bidrag til høgskolens måloppnåelse Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 42/96

43 Styringsparameter Resultat Resultatmål 2008 Andel kvinner, totalt og etter stillingskategori Departementet henter tall fra DBH 50 % HiG skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen med fokus på god intern kontroll og effektiv ressursforvaltning som tar hensyn til institusjonenes strategiske prioriteringer. I hver tertialrapport skal hver enhet (i den grad det er mulig) gi en kort kvalitativ vurdering av viktige avvik for de enkelte styringsparametrene: Riksrevisjonen skal ikke ha betydelige merknader eller kommentarer til høgskolens økonomistyring Utvikle økonomistyringsverktøy som er funksjonelle for styrets- og for avdelingenes behov Kjennetegnes ved velfungerende HMS-systemer Styringsparameter Resultat Resultatmål Resultat EFV Departementet henter tall fra DBH Tertialregnskap Hovedpunkter Her gis et sammendrag av den økonomiske status med en vurdering av utviklingen videre framover. Regnskap for HiG Denne delen settes opp etter departementets mal for resultat, balanse, kontantstrøm og noter. Såkalte Noter vil bli satt inn i Tertialrapport 1, 2, 3 når de er aktuelle. I første tertial er notene 1, 2 og 15 de aktuelle. Resultatregnskap Virksomhet: Note Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 1 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner 1 Salgs- og leieinntekter 1 Andre driftsinntekter 1 Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 43/96

44 Sum driftsinntekter 0 0 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader 2 Varekostnader Andre driftskostnader 3 Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4,5 Avskrivninger 4,5 Nedskrivninger 4,5 Sum driftskostnader 0 0 Ordinært driftsresultat 0 0 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 6 Finanskostnader 6 Sum finansinntekter og finanskostnader 0 0 Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. 0 0 Resultat av ordinære aktiviteter 0 0 Ekstraordinære inntekter og kostnader Ekstraordinære inntekter 7 Ekstraordinære kostnader 7 Sum ekstraordinære inntekter og kostnader 0 0 Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 8 Avregning bevilgningsfinansiert virksomhet (nettobudsjetterte) 15 Sum avregninger 0 0 Innkrevningsvirksomhet Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen 10 Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet 10 Overføringer til statskassen 10 Sum innkrevningsvirksomhet 0 0 Tilskuddsforvaltning Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre 11 Utbetalinger av tilskudd til andre 11 Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 44/96

45 Sum tilskuddsforvaltning 0 0 Periodens resultat 0 0 Disponeringer Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 45/96

46 Balanse Virksomhet: EIENDELER Note I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling 4 Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler 4 Sum immaterielle eiendeler 0 0 II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom 5 Maskiner og transportmidler 5 Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende 5 Anlegg under utførelse 5 Beredskapsanskaffelser 5 Sum varige driftsmidler 0 0 III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper 13 Investeringer i tilknyttet selskap 13 Investeringer i aksjer og andeler 13 Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler 0 0 Sum anleggsmidler 0 0 B. Omløpsmidler I Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger 14 Forskuddsbetalinger til leverandører 14 Sum 0 0 II Fordringer Kundefordringer 16 Andre fordringer 17 Opptjente, ikke fakturerte inntekter 18 Sum fordringer 0 0 Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 46/96

47 III Kasse og bank Bankinnskudd 19 Andre kontanter og kontantekvivalenter 19 Sum kasse og bank 0 0 Sum omløpsmidler 0 0 Sum eiendeler 0 0 Balanse Virksomhet: Note VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD C. Virksomhetskapital I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital 13 Sum innskutt virksomhetskapital 0 0 II Opptjent virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital 12 Sum opptjent virksomhetskapital 0 0 Sum virksomhetskapital 0 0 D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Forpliktelser knyttet til anleggsmidler 4, 5 Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for langsiktige forpliktelser 0 0 II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld 0 0 III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldig skattetrekk Skyldige offentlige avgifter Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 47/96

48 Avsatte feriepenger Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter 18 Annen kortsiktig gjeld 20 Sum kortsiktig gjeld 0 0 IV Avregning med statskassen Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 8 Avregning bevilgningsfinansiert virksomhet (nettobudsjetterte) 15 Ikke inntektsført bevilgning (nettobudsjetterte) 15 Sum 0 0 Sum gjeld 0 0 Sum virksomhetskapital og gjeld 0 0 Kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen Virksomhet: Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Note Innbetalinger innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte) innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre innbetalinger fra salg av varer og tjenester innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater innbetalinger av utbytte innbetalinger av renter innbetaling av refusjoner andre innbetalinger Sum innbetalinger 0 0 Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk utbetalinger av renter utbetalinger av skatter og offentlige avgifter andre utbetalinger Sum utbetalinger 0 0 Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 48/96

49 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter * 0 0 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av varige driftsmidler utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 0 0 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (nettobudsjetterte) innbetalinger av virksomhetskapital tilbakebetalinger av virksomhetskapital utbetalinger av utbytte til statskassen Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 0 0 Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter 0 0 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt 0 0 * Avstemming Note periodens resultat bokført verdi avhendede anleggsmidler ordinære avskrivninger nedskrivning av anleggsmidler netto avregninger inntekt fra bevilgning (bruttobudsjetterte) arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap 5700/5309 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) resultatandel i datterselskap resultatandel tilknyttet selskap endring i forpliktelser knyttet til anleggsmidler endring i varelager endring i kundefordringer endring i leverandørgjeld effekt av valutakursendringer inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) pensjonskostnader (kalkulatoriske) Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 49/96

50 poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 0 0 Virksomhet: Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet * brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler utbetaling av tilskudd til andre 0 0 Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet (spesifiseres) 0 0 Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet 0 0 * Vesentlige tildelinger skal spesifiseres på egne linjer. Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement * brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler utbetaling av tilskudd til andre 0 0 Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) 0 0 Sum tilskudd og overføringer fra andre departement 0 0 * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer Sum inntekt fra bevilgninger 0 0 Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 50/96

51 Tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer * Periodens tilskudd /overføring Periodens tilskudd /overføring Periodens tilskudd /overføring fra NFR brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler utbetaling av tilskudd til andre 0 0 Andre poster som vedrører tilskudd fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres) 0 0 Periodens tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer 0 0 * Vesentlige tilskudd/tildelinger skal spesifiseres på egne linjer Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.* Salg av eiendom 0 0 Salg av maskiner, utstyr mv 0 0 Salg av andre driftsmidler 0 0 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. 0 0 * Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter, ref. også note 9. Salgs- og leieinntekter Salgs- og leieinntekter Salgs- og leieinntekter Salgs- og leieinntekter Sum salgs- og leieinntekter 0 0 Andre driftsinntekter Inntekt fra eksternt finansiert virksomhet (EFV): Statlige etater 0 0 Kommunale og fylkeskommunale etater 0 0 Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 51/96

52 Organisasjoner 0 0 Næringsliv/privat 0 0 EU tilskudd/tildeling fra rammeprogram for forskning 0 0 EU tilskudd/tildeling til undervisning og annet 0 0 Stiftelser 0 0 Andre 0 0 Sum inntekt fra eksternt finansiert virksomhet (EFV) 0 0 Øvrige andre inntekter: Øvrige andre inntekter Øvrige andre inntekter øvrige andre inntekter Sum øvrige andre inntekter 0 0 Sum andre inntekter 0 0 Sum driftsinntekter 0 0 Note 2 Lønn og sosiale kostnader Lønninger 0 0 Feriepenger 0 0 Arbeidsgiveravgift 0 0 Pensjonskostnader* 0 0 Sykepenger og andre refusjoner 0 0 Andre ytelser 0 0 Sum lønnskostnader 0 0 Antall årsverk: 0 0 *Virksomheter som betaler pensjonspremie selv: Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats for 2007 har vært xx,x prosent (prosentsatsen fylles ut av den enkelte institusjon). For 2006 har satsen vært yy,y prosent. Det vises for øvrig til prinsippnote om pensjoner. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 52/96

53 Note 15 Avregning bevilgningsfinansiert virksomhet (nettobudsjetterte virksomheter) Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster sk Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert virksomhet: Inntektsført bevilgning: Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Avgan g Tilgan g Endrin g Prioritert oppgave Prioritert oppgave osv SUM utsatt virksomhet Strategiske formål Prioritert oppgave Prioritert oppgave osv SUM strategiske formål Større investeringer Prioritert oppgave Prioritert oppgave osv SUM større investeringer Andre avsetninger Formål Formål osv SUM andre avsetninger Sum Kunnskapsdepartementet Andre departementer og statlige etater Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum andre departementer og statlige etater Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 53/96

54 Norges forskningsråd Utsatt virksomhet Strategiske formål Større investeringer Andre avsetninger Sum Norges forskningsråd Sum avsatt andel av tilskudd til bevilgningsfinansiert virksomhet Ikke inntektsført bevilgning: Kunnskapsdepartementet Avgan g Tilgan g Endrin g Tiltak/oppgave/formål Sum Kunnskapsdepartementet Andre departementer Tiltak/oppgave/formål Sum andre departementer Norges forskningsråd Tiltak/oppgave/formål Sum Norges forskningsråd Sum ikke inntektsført bevilgning Avsnittet "Ikke inntektsført bevilgning" skal primært brukes til periodisering av bevilgninger i forbindelse med presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin fra bevilgnende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne linjer. I avsnittet "Inntektsført bevilgning" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av note som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 54/96

55 planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg eller andre bevilgninger til eller i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 55/96

56 Regnskap for enhetene Budsjett Regnskap Budsjett Avvik Pr. Pr. i Beskrivelse Totalt for kr Kommentarer: ORDINÆR VIRKSOMHET 1.0 ORDINÆRE DRIFTSINNTEKTER 1.1 KD bevilgninger (Se note 1) A 1.2 Strategiske midler (Se note 2) B 1.3 Andre interne prosjekter (2-serien) PIU Øvrige inntekter (Se note 3) Interne driftsinntekter fra oppdrag (Se note 4) Sum totale driftsinntekter ORDINÆRE DRIFTSKOSTNADER 2.1 Lønn Øvrige driftskostnader Sum totale driftskostnader Driftsresultat C OPPDRAGSVIRKSOMHET 3.0 PROSJEKTINNTEKTER (NFR, bidrag og oppdrag) 3.1 Inntekter (Se note 5) D Sum totale prosjektinntekter PROSJEKTKOSTNADER 4.1 Eksterne driftskostnader (Se note 6) Interne driftskostnader (Se note 7) Sum totale prosjektkostnader Prosjektresultat avsluttede prosjekter Forklaring til regnskapsrapporten: ORDINÆR VIRKSOMHET Ordinær virksomhet er den ordinære daglige drift hvor man til enhver tid ser driftsresultatet for avdelingen. Tallene i ordinær virksomhet refererer seg til prosjektseriene Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 56/96

57 Strategiske midler som inngår i bidragsprosjekter finnes sammen med øvrige prosjektinntekter og kostnader i pkt 3.0 og 4.0. Note 1) Pkt. 1.1 KD bevilgninger er ordinært regnskap/budsjett + overført overskudd/underskudd fra forrige år. Note 2) Pkt. 1.2 Strategiske midler overført strategiske midler for Inntektsføringen skjer i takt med forbruket. Løpende avregning uten fortjeneste. Note 3) Pkt. 1.5 Øvrige inntekter, for eksempel salgs- og leieinntekter samt refusjoner. Note 4) Pkt. 1.6 Interne driftsinntekter fra oppdrag. Gjelder interne prosjektkostnader som godskrives avdelingen. jfr. pkt 4.2. OPPDRAGSVIRKSOMHET Oppdragsvirksomheten refererer seg til forskningsprosjekter med bidrag fra NFR, og andre eksterne oppdragsgivere. Her finner man prosjektseriene som viser resultatet av periodens avsluttede prosjekt. Note 5) Pkt. 3.1 Inntekter. Løpende avregning uten fortjeneste. Dvs at prosjektinntekter vil være lik prosjektkostnadene i perioden. Resultatet vises kun når prosjektet er avsluttet. Note 6) Pkt. 4.1 Eksterne driftskostnader kan være lønnskostnader (f. eks stipendiater, prosjektmedarbeidere, arbeid utover plikt og overtid egne ansatte), reiser og innkjøp av utstyr som føres direkte på prosjekt. Note 7) Pkt. 4.2 Interne driftskostnader gjelder overføring av lønn fast ansatte på prosjekt og indirekte kostnader (f.eks husleie, tlf., strøm, porto, renhold, lønn adm. ansatte,. m.m). Kommentarer: A) B) C) D) Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 57/96

58 Risikovurderinger I hver tertialrapport gis det en vurdering av viktige avvik / risiko i forhold til virksomhetsmålene for HiG. Det gis eventuelt anbefalinger overfor styret om behov for strategiske tiltak. S = sannsynlighet (1: liten, 5:stor), K = konsekvens (1: ubetydelig, 5: alvorlig), RF = risikofaktor (S x K) Terskel for tiltak: RF > 10. KRITISK FAKTOR - HOVEDAKTIVITETER Sektormål 1 Høyskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Virksomhetsmål 1.1 Høyskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Virksomhetsmål 1.2 Høyskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisningsog vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Virksomhetsmål 1.3 Høyskolene skal ha internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som både bidrar til økt utdanningskvalitet og sikrer kvalifiserte kandidater til samfunns- og næringsliv. Sektormål 2 Høyskolene skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid. Høyskolene har ansvar for utvikling av praktisk rettet forskning og utviklingsarbeid på sine fagområder. Høyskoler som kan tildele doktorgrad, har et særskilt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de RISIKO S K RF MULIGE TILTAK HiG har svak rekruttering til enkelte bachelor- og masterstudier HiG klarer ikke å finansiere PhD Information Security HiG klarer ikke å gjennomføre planlagt infrastruktur HiG klarer ikke å utvikle studentaktive undervisnings- og vurderingsformer Ikke god nok tilrettelegging for utveksling ved HiG Kultur blant ansatte som hemmer internasjonal utveksling Styrket markedsføring, mer aktiv profilering av aktuelle fagmiljø, videreutvikle regionale nettverk HiG arbeider for å sikre finansiering i prosjekt Innlandsuniversitetet. Bygge gode nettverk med næringsliv Det jobbes aktivt i forhold til Statsbygg, Industribygg og Fagskolen i Gjøvik Studienemnda har kritisk gjennomgang av alle emnebeskrivelser Studieprogram tilrettelegges for utveksling Andel engelskspråklige emner utvides Etablere insentiver som i sterkere grad stimulerer til utveksling blant studenter og ansatte Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 58/96

59 KRITISK FAKTOR - HOVEDAKTIVITETER fagområder de tildeler doktorgrad. Virksomhetsmål 2.1 De statlige høyskolene skal medvirke til profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene. Virksomhetsmål 2.2 Høyskoler med forskerutdanning skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet, som er innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og i samfunnet for øvrig. Høyskoler som tildeles stipendiatstillinger skal sørge for god gjennomføring av forskerutdanningen. Sektormål 3 Høyskolene skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Høyskolene skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Virksomhetsmål 3.1 Høyskolene skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoUvirksomheten. Virksomhetsmål 3.2 Høyskolene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning. Sektormål 4 Høyskolene skal ha en personalog økonomiforvaltning som sikrer effektiv utnytting av ressursene. Virksomhetsmål 4.1 Høyskolene skal føre en aktiv arbeidsgiverpolitikk som bidrar til å rekruttere og utvikle kompetanse som reflekterer institusjonens oppgaver og RISIKO S K RF MULIGE TILTAK HiG klarer ikke å fange opp regionale behov HiG får ikke godkjent forskerutdanning innen Informasjonssikkerhet. Gjennomstrømning av doktorgradsstipendiater for lav. HiGs fagmiljø publiserer for lite per ansatt i undervisnings- og forskerstilling Videreføre den målbevisste nettverksbyggingen regionalt HiG følger opp sakkyndig vurdering fra NOKUT Tettere oppfølging av den enkelte stipendiat og veileder Styrke faglig ledelse Målrettet kompetanseutvikling og rekruttering Øke insentiver For lav publisering Sette større fokus på verdien av formidling i fagmiljøene Øke insentiver Svært få FoU-prosjekter kommersialiseres HiG klarer ikke å framstå som en attraktiv arbeidsplass Viderutvikle et TTOapparat Øke insentiver for kommersialisering av FoUresultater Fremheve våre fagmiljø i media, i nettverk nasjonalt og internasjonalt Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 59/96

60 KRITISK FAKTOR - HOVEDAKTIVITETER ansvarsområder. Virksomhetsmål 4.2 Høyskolene skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Virksomhetsmål 4.3 Høyskolen skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen med fokus på god intern kontroll og effektiv ressursforvaltning som tar hensyn til institusjonens strategiske prioriteringer. RISIKO S K RF MULIGE TILTAK HiG klarer ikke å rekruttere underrepresentert kjønn HiG klarer ikke å utnytte sine ressurser på en effektiv måte Oppdatere høgskolens likestillingsplan Fokus på utvikling av systemer, rutiner og kompetanse Vedlegg 2 / Sak STY 22/08 Eksempel på tertialrapport for Høgskolen i Lillehammer Dato Saksbehandlers navn Elisabeth Lande S-sak Regnskap 2. tertial 2007 Forslag til vedtak: Styret tar regnskapsrapport for 2. tertial 2007 til etterretning. Direktørens vurderinger og konklusjon HiL har et negativt avvik i forhold til budsjett på millioner kroner i per Høgskolen har budsjettert med midler til Prosjekt innlandsuniversitetet (PIU) i denne perioden. Disse midlene er ikke mottatt. Dersom vi korrigerer for budsjetterte PIU midler, er resultatet bedre enn forventet. Alle avdelingene og seksjonene med unntak av ASV rapporterer om forventet balanse ved utgangen av året. Forutsetningen er at de mottar PIU midler som budsjettert. Prognosen for ASV er et underskudd på 1,934 mill. kroner. Regnskapsoversikt per 31. august Regnskapsrapporteringen ved høgskolen i Lillehammer tar utgangspunkt i regnskapsprinsippene for universiteter og høgskoler utviklet av Kunnskapsdepartementet. Høgskolens offisielle resultatregnskap, balanse og noter for 2. tertial 2007 er vedlagt. Internregnskapet viser følgende resultat for de ulike enheter og avdelinger ved HiL: Alle tall i 1000 Inntekter Utgifter Resultat Periodisert Avvik Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 60/96

61 Budsjettansvar inkl. interne budsjett kr % Avdeling for helse og sosialfag % Avdeling for TV-utdanning og filmvit % Avdeling for samfunnsvitenskap % Den norske filmskolen % Resultat Forskningsutvalget Resultat Studentvelferd % Resultat Senter for livslang læring, drift % Resultat Reserver % Stab- og støttefunksjoner Ledelsen og arkivtjenesten % Studieadministrasjonen % Markeds- og informasjonsenheten % Økonomi- og personalseksjonen % Bygningsmessig drift og renhold % Biblioteket % IT-tjenesten % % SUM HiL % Oppnådd resultat er noe dårligere enn budsjettert. Dette skyldes i stor grad manglende tildeling til Prosjekt Innlandsuniversitetet (PIU) som høgskolen har budsjettert med i inneværende periode, men som ikke er mottatt per. 2. tertial. Det er nå enighet i prosjektet om hvordan beløpet skal fordeles. Høgskolen i Lillehammer venter derfor å motta sin andel i nær fremtid. Vi forventer derfor at høgskolens samlede resultat i 2007 vil balansere, og at det vil være mulig å dekke inn store deler av forskutteringene som avdelingene har foretatt tidligere år. Stab og støttefunksjoner Ved høgskolens stab og støttefunksjoner er resultatet kr. 1,1 mill bedre enn budsjett etter 2. tertial Ved markeds- og informasjonsenheten, biblioteket og IT-tjenesten er det et negativt avvik, resten av seksjonene har positive avvik. Administrasjonens prognose for år 2007 er et resultat i henhold til budsjett. - Ved arkivet er det et mindreforbruk på ca kr til lønn. Dette skyldes lønnsutbetalinger som er feilbelastet servicesenteret i stedet for arkivtjenesten. Dette vil bli korrigert i 3. tertial. Ledelsen har minere utgifter enn budsjettert til reiser. - Ved studieadministrasjonen er det et mindreforbruk som hovedsakelig skyldes mindre lønnsutgifter enn forutsatt og refusjon av fødselspenger som ikke er budsjettert. Prognosen for eksamensavvikling ser ut til å gi et merforbruk på om lag 0,5 mill. kroner i Ved markeds- og informasjonsenheten er det et negativt avvik på kr. 684 tusen kroner i forhold til budsjett. Det er brukt kr. 312 tusen kroner mer enn budsjettert til studiekunngjøringer og 265 tusen kroner til reklamemateriell og web evaluering. - Ved økonomi- og personalseksjonen er det et positivt avvik som hovedsakelig skyldes økning i studentenes innbetalinger av kopinor-avgift pga. økt antall studenter. Ved personalenheten er lønnsutgiftene redusert siden seksjonen har en vakant stilling. - Ved bygningsmessig drift og renhold er det et mindreforbruk på 1,35 mill. kroner. Høgskolen har ikke mottatt faktura fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for leie av kjelleren i Det er budsjettert med 1 mill. kroner til dette. Seksjonen har en vakant stilling lønnsutgiftene er derfor lavere enn budsjett. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 61/96

62 - Ved biblioteket og It-tjenesten skyldes merforbruket etter 2. tertial utgifter som var budsjettert senere i 2007, men hvor utgiften allerede har påløpt. Dette vil gi en innsparing på 3. tertial slik at prognosen for hele 2007 er i henhold til budsjett. Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) Tall i 1000 Per Årsbudsjett DRIFT - HOVEDTALL (inkludert oppdrag) Påløpt Budsjett Avvik 3. Driftsinntekter Netto kostnader for arbeidskraft og 7. Andre driftskostnader Periodiseringer Interne transaksjoner Resultat AHS kan vise til et resultat 2,46 millioner kroner dårligere enn budsjett per 31. august Lønnskostnader viser et negativt avvik på kr Dels skyldes dette en forskyvning av lønnskostnader for undervisningstjenester fra driftsposter til lønnsposter når det gjelder selvstendig næringsdrivende og konsulenter. Avdelingen har dessuten utbetalt vesentlig mer for ekstraarbeid enn budsjettert. Det skjer fordi driften av mange av prosjektene og tiltakene ikke lar seg kombinere med at de ansatte har fulle årsverk og følgelig må betales ekstra for dette. Også bruken av gjesteforelesere viser en betydelig økning. Dette kan forklares med sykdom, men også det faktum at avdelingen ble tildelt mange publiseringsstipend som er inntektsført annet sted i regnskapet. Den kraftige innsparingen på drift har dels sammenheng med forskyvningen av lønnskostnader som nevnt i forrige avsnitt, men også mindre forbruk på reiser og diett. Her er det imidlertid også mye bundne midler, for eksempel publiseringspremier som aleine utgjør flere hundre tusen kroner. Hovedårsaken til underskuddet er manglende PIU-midler. Hadde disse vært bokført ville underskuddet vært redusert til ca kr Når vi i tillegg bokfører avsetningene til tiltak og prosjekter vil regnskapet gi et positivt avvik. Ut fra regnskapssituasjonen etter 2 tertial vil avdelingens regnskap balansere ved slutten av året. TV-utdanning og filmvitenskap (TVF) Tall i 1000 Per DRIFT - HOVEDTALL (inkludert oppdrag) Påløpt Budsjett Avvik Årsprognose 3. Driftsinntekter - inntekter ved oppdrag øvrige driftsinntekter Investeringer og vedlikehold Netto kostnader for arbeidskraft og 7. Andre driftskostnader Periodiseringer Interne transaksjoner Netto driftsresultat Avdelingen har små avvik i forhold til budsjett. Per er resultatet 493 tusen kroner dårligere enn forutsatt. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 62/96

63 Inntektene er vesentlig lavere enn budsjettert. Disse må ses i sammenheng med klasse 8-periodiseringer. Tildeling til investering mottatt i 2006 er inntektsført i klasse 8, men budsjettert i klasse 3. Det øvrige avviket skyldes PIU midler som ikke er mottatt. Investeringsmidlene er brukt tidligere i året enn budsjettert. Årsprognosen er som budsjettert. Avdeling for samfunnsvitenskap (ASV) Tall i 1000 Per DRIFT - HOVEDTALL (inkludert oppdrag) Påløpt Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose 3. Driftsinntekter Investeringer og vedlikehold Netto kostnader for arbeidskraft og 7. Andre driftskostnader Periodiseringer Interne transaksjoner Netto driftsresultat Regnskapet viser et underskudd pr 31. august på 2,873 mill. kroner, som er et negativt avvik på ca. 4 mill. kroner i forhold til budsjett. Korrigert for manglende PiU-inntekter og støtte til idrettsfagene viser avdelingen fortsatt et negativt avvik i forhold til budsjett på kr Dette er et uttrykk for økt aktivitet. ASV har et høyt aktivitetsnivå på studier og forskning og økt studenttall. Periodiseringene utgjør en utfordring fordi regnskap og budsjett ikke nødvendigvis er periodisert til sammen periode. Pr dato er det bare i begrenset grad foretatt interne føringer mellom studiene. - Inntektene er lavere enn budsjettert pga. manglende PIU-inntekter og overføring til idrettsfagene. Flere av studiene vil sannsynligvis ikke nå inntektskravet i ASV har et avvik på kr på lønn som hovedsakelig skyldes merforbruk på organisasjon og ledelse, ekstraordinære lønnskostnader til historie og feilbudsjettert lønn på reiseliv. - Driftskostnadene viser et negativt avvik på totalt kr Organisasjon og ledelse, reiseliv og masterstudiene har høyere driftskostnader enn budsjettert. Avdelingen regner ikke med å gå i balanse i Årsprognosen viser et underskudd på kr. 1,934 mill. kroner. Eksterne inntekter vi sannsynligvis være kr lavere enn budsjett, lønnsutgiftene kr høyere enn budsjett, og avdelingen vil ikke klare å redusere overforbruket på drift som utgjør kr etter 2. tertial. Senter for livslang læring (SeLL) Tall i 1000 Per Per P. 5000, Drift SeLL Påløpt Budsjett Avvik Årsbudsjett Årsprognose 3. Driftsinntekter,inkl. oppdrag Investeringer og vedlikehold Netto kostnader for arbeidskraft og 7. Andre driftskostnader Interne transaksjoner - 90 interne inntekter interne utgifter Netto driftsresultat for ordinær drift Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 63/96

64 Driftsresultatet ved 2. tertial viser et overskudd på kr mot budsjettert overskudd på kr Aktiviteten har vært god i perioden, men fakturerte inntekter er ca lavere enn budsjettert. I budsjettet var det forutsatt noe mer arbeidsressurser gjennom nytilsettinger i andre tertial. Nye ansatte vil ikke være på plass før i 3. tertial/årsskiftet. Dette har medført en lønnskostnadsbesparelse i perioden på ca kr Årsprognosen for netto driftsresultat SeLL er justert opp til et overskudd på kr Ved utgangen av 2. tertial er det inngått avtaler på nødvendige kontraktfestede oppdrag for å nå budsjettmålet for Prosjekttilgangen vurderes som tilfredsstillende. Den norske Filmskolen (DnF) Per Per Alle tall i 1000 Påløpt Budsjett Avvik Årsbudsjett 3. Driftsinntekter Investeringer og vedlikehold Netto kostnader for arbeidskraft og 7. Andre driftskostnader Periodiseringer Interne transaksjoner interne inntekter interne utgifter Netto driftsresultat for ordinær drift Filmskolens regnskap for 2. tertial viser et positivt avvik i forhold til budsjett på 651 tusen kroner. Driftsinntektene må ses i sammenheng med interne inntekter, og investeringer må ses i sammenheng med andre driftskostnader. Det er innsparinger i forhold til budsjett både på lønn og drift i perioden. I tillegg har avdelingen sykefravær som vil gir refusjon av sykepenger, og en vakant stilling i administrasjonen vil gi reduserte lønnsutgifter i siste tertial. Filmskolen regner med at avdelingens regnskap vil balansere ved slutten av året. Jostein Skurdal Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 64/96

65 Vedlegg 3 / Sak STY 22/08 Eksempel på tertialrapport for Høgskolen i Bodø Arkivreferanse: 2007/384/131.1 Sak: Regnskap 1. tertial 2007 Det vises til vedlagte regnskap inkludert noter og kontantstrømsanalyse for 1. tertial 2007, samt saksutredning. Innstilling til vedtak: Styret for Høgskolen i Bodø tar vedlagte regnskap for 1. tertial 2007 til orientering. Stig Fossum Anita Eriksen høgskoledirektør økonomidirektør Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 65/96

66 Sak: Styresak -Regnskap 1. tertial 2007 Saksbehandler: Anita Eriksen, U. Stensvik, S. Løkaas Vedlegg Regnskap 1. tertial 2007 Kommentarer Det vises til vedlagte totalregnskap med noter og kontantstrømsanalyse for Høgskolen i Bodø pr. 1. tertial Totalt hadde Høgskolen i Bodø i 1. tertial 2007 inntektsført kr Regnskapet viser en driftskostnad på kr Det er avsatt kr til kostnader som påløper i senere perioder. I balansen fremkommer at kr er avsatt til den bevilgningsfinansierte virksomheten. Det meste gjelder avsetninger til forskerutdanning, inventar/utstyr, universitetsoppbygging, nordområdesatsing, NFR-prosjekter samt salgsinntekt Oscar Sund. Økonomisk situasjon Den økonomiske situasjonen er tilfredsstillende pr 1. tertial. Det ligger imidlertid utfordringer knyttet til årets lønnsoppgjør som blir høyere enn antatt i budsjettavsetningen. Det er avsatt 4,5 millioner i budsjettrammen. Endelig beregning av effekten av lønnsoppgjøret er ikke gjennomført. Det vil ikke bli gitt kompensasjon ut over avsatt ramme til lønnsoppgjøret. Status for den enkelte budsjettenhet Tabellene nedenfor viser de enkelte budsjettenheters status på ordinær virksomhet (bevilgningsfinansiert) sett i sammenheng med budsjett. Omfanget på den eksternt finansierte virksomheten er vist i egen kolonne. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 66/96

67 Regnskap HHB 1. tertial 2007 (alle tall i 1000 NOK) Tilskudd fra UFD og andre departement Andre salgsinntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Endring avregninger Interne kostnader Sum driftskostnad Driftsresultat Netto finansinntekt/-kostnad Regnskap Budsjett 1. Avvik Oppdrags 1. tertial tertial budsjett virksomhe t (31) (85) (50) (801) (1 202) (1 204) Periodens resultat Balanseposter Herav fri EK 2 (2) Avdelingens kommentarer 399 (801) (1 200) (1 204) Den økonomiske situasjonen ved Handelshøgskolen i Bodø (HHB) er tilfredsstillende Regnskapet viser et underforbruk på kr i forhold til budsjett. Dette skyldes i hovedsak at en del påløpte variable lønnskostnader ikke er regnskapsført, samt noe periodiseringsavvik på driftsposter. Dette vil jevne seg ut til 1. halvår. HHB har utfordringer med tanke på noen allerede etablerte studier og nye studier. Utfordringene ligger i hovedsak i rekruttering til noen av studiene. Ekstern virksomhet Ekstern virksomhet er som forventet og viser en aktivitet i perioden på kr Negativt resultat her skyldes at inntekten er kommet i en tidligere periode og vises i balansen. Balansen totalt sett viser at denne virksomheten har god likviditet. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 67/96

68 (alle tall i 1000 NOK) Tilskudd fra UFD og andre departement Andre salgsinntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Endring avregninger Interne kostnader Sum driftskostnad Regnskap Budsjett Avvik Oppdrags 1. tertial 1. tertial budsjett virksomhe t (2) (22) (22) Driftsresultat Netto finansinntekt/-kostnad Periodens resultat Balanseposter Herav fri EK (105) (336) (231) (230) (272) (350) (78) 758 (272) (350) (78) 758 Avdelingens kommentarer Regnskapet viser et resultat for Avdeling for samfunnsfag (ASF) pr. første tertial som er kr bedre enn budsjettert. Underforbruk på lønn og drift skyldes i hovedsak periodiseringsavvik. Avvik på interne kostnader skyldes ujevn aktivitet i prosjektene, noe som utløser overhead til ulike tidspunkter. Avdelingen har flere nye prosjekter i startfasen og regner med å holde budsjettet her på årsbasis. Avdelingen har en utfordring i et par fagstillinger som ikke er budsjettert fra høsten. Det arbeides med løsninger her. Ekstern virksomhet Ekstern virksomhet går som planlagt og viser en aktivitet i perioden på kr En del aktiviteter og prosjekter er enda ikke kommet i gang, så aktiviteten vil øke ut over året. Balansen totalt sett viser at denne virksomheten har god likviditet. Avdelingen arbeider aktivt med å sikre nye oppdrag. - Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 68/96

69 (alle tall i 1000 NOK) Tilskudd fra UFD og andre departement Andre salgsinntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Endring avregninger Interne kostnader Sum driftskostnad Driftsresultat Netto finansinntekt/-kostnad Periodens resultat Balanseposter Herav fri EK Regnskap Budsjett Avvik Oppdrags 1. tertial 1. tertial budsjett virksomhe t (143) (143) (609) (109) (81) (81) (27) (118) (523) (1 364) (984) 380 (1 131) (1 364) (984) 380 (1 131) Avdelingens kommentarer (9 428) For Avdeling for fiskeri-og naturfag (AFN) viser regnskapet et overforbruk på kr i 14 forhold til budsjett. Lønnskostnader viser et overforbruk på kr Mye av dette skyldes en konverteringsfeil ved overgang til nytt lønns-og personalsystem. Korrigert for dette er det et faktisk overforbruk på kr Drifts og investeringsposter må ses i sammenheng og viser et samlet underforbruk på kr Denne posten er sterkt økende på grunn av oppbygging på ressurskrevende fagområder, og avdelingen er bekymret for ressursbruken her over tid. Interne kostnader viser et overforbruk på kr , og dette skyldes i hovedsak internføring av lønnskostnader fra biologisk forskningsgruppe som burde vært tatt i fjor. Ekstern virksomhet Ekstern virksomhet er i hovedsak under kontroll. Aktiviteten er økende og er i perioden på kr Negativt resultat skyldes i hovedsak manglende forskuddsbetaling av bevilgede midler fra offentlig virksomhet samt midler til universitetssatsingen. Etter regnskapsavslutning er det allerede anmodet om utbetaling av 6 millioner, i hovedsak fra Nordland Fylkeskommune. Den store negative balanseposten har samme årsak. - Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 69/96

70 (alle tall i 1000 NOK) Tilskudd fra UFD og andre departement Andre salgsinntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Endring avregninger Interne kostnader Sum driftskostnad Driftsresultat Netto finansinntekt/-kostnad Regnskap Budsjett 1. Avvik Oppdrags 1. tertial tertial budsjett virksomhe t (494) (932) 296 (100) (105) (5) (1 208) (504) (715) (2 698) (1 528) (682) Periodens resultat Balanseposter Herav fri EK (2 698) (1 528) (682) Avdelingens kommentarer 314 Samlet sett viser regnskapet for Profesjonshøgskolen (PHS) for 1. tertial 2007 et merforbruk på ca. kr ,-i forhold til budsjett. I denne perioden er det også regnskapsført utgifter for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæring med til sammen kr ,-. Dette forbruket fører i hovedsak til overforbruk på driftsposter. Tildelingsrammen for Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæring er ennå ikke mottatt, og korrigert for disse utgiftene er merforbruket ca. kr ,-for 1. tertial. Inntekter er noe lavere enn budsjettert og det skyldes i hovedsak lavere aktivitet på kursinntekter denne perioden. Overforbruk på lønn pr 1. tertial må ses i sammenheng med interne kostnader, og dekkes opp av høyere inntekt enn budsjettert her. Avdelingen har et høyt sykefravær ved Institutt for sykepleie og helsefag (ISH), samtidig som mange ansatte er i gang med kvalifisering til hovedfag og 1.lektorkompetanse. Dette har gjort at det har vært nødvendig med økt ekstern innleie for å dekke løpende undervisningsoppgaver (undervisning, veiledning og sensur). - Ekstern virksomhet Ekstern virksomhet går som planlagt og viser en aktivitet i perioden på kr Negativt resultat her skyldes at inntekten er kommet i en tidligere periode og vises i balansen. Balansen totalt sett viser at denne virksomheten har god likviditet. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 70/96

71 Regnskap Sentral ledelse 1. tertial 2007 (alle tall i 1000 NOK) Regnskap 1. tertial Lønnskostnader Investeringer 9 (9) Andre driftskostnader Interne kostnader 31 (92) (123) Sum driftskostnad Driftsresultat 40 (148) (188) Netto finansinntekt/-kostnad - Periodens resultat 40 (148) (188) Budsjett 1. tertial Avvik budsjett Tilskudd fra UFD og andre departement Andre salgsinntekter 34 (34) Sum driftsinntekt (34) Avdelingens kommentarer Avdelingen har noe underforbruk på lønn på grunn av lavere aktivitet enn budsjettert på variable lønnskostnader i perioden. På drift skyldes differansen et lavere forbruk av konsulenttjenester, trykningsutgifter samt reisekostnader enn budsjettert. Det positive avviket skyldes at kostnadene påløper på et senere tidspunkt enn forutsatt i budsjett. Interne kostnader er budsjettert med kr i refusjon lønnskostnader. Dette er ikke regnskapsmessig foretatt pr 1.tertial. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 71/96

72 (alle tall i 1000 NOK) Tilskudd fra UFD og andre departement Andre salgsinntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader Andre driftskostnader Endring avregninger Interne kostnader Sum driftskostnad Driftsresultat Netto finansinntekt/-kostnad Regnskap Budsjett 1. Avvik Oppdrags 1. tertial tertial budsjett virksomhe t (23) (500) (400) 100 (179) (148) (796) (1 038) (242) (446) Periodens resultat Balanseposter - Herav fri EK (796) (1 038) (242) (446) Avdelingens kommentarer Avdelingen går i hovedsak som budsjettert. Underforbruk på lønn skyldes midlertidig vakanse i stilling. Ekstern virksomhet Ekstern virksomhet, gjelder Senter for videre og etterutdanning, går som planlagt og viser en aktivitet i perioden på kr Negativt resultat skyldes at inntekten er kommet i en tidligere periode og vises i balansen. Balansen totalt sett viser at virksomheten har god likviditet. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 72/96

73 Regnskap Personal 1. tertial 2007(alle tall i 1000 NOK) Regnskap 1. tertial Budsjett 1. tertial Avvik budsjett hittil Tilskudd fra UFD og andre departement Andre salgsinntekter - Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer (24) Endring avregninger Interne kostnader (183) (180) 3 Sum driftskostnad Driftsresultat (238) Netto finansinntekt/-kostnad - Periodens resultat (238) Avdelingens kommentarer Personalavdelingen har noe underforbruk på lønnskostnadene. Dette skyldes i hovedsak at yrkesskadeforsikringen ikke er bokført i regnskapet pr 1. tertial. I tillegg er der underforbruk på kompetanseheving og annen helsetjeneste. Differansen vedrørende andre driftskostnader skyldes blant annet lavere reisekostnader enn budsjettert. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 73/96

74 (alle tall i NOK) Tilskudd fra UFD og andre dep. Andre salgsinntekter Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Endring avregninger Interne kostnader Sum driftskostnad Driftsresultat Netto finansinntekt/-kostnad Regnskap 1. tertial Budsjett 1. tertial Avvik budsjett Oppdrags virksomhe t (27) (27) (57) (50) 50 (418) (484) (66) (40) (40) (113) (917) (804) 40 Periodens resultat Balanseposter Herav fri EK Avdelingens kommentarer 629 Økonomiavdelingen har avvik i investeringer som skyldes at investeringsmidler ikke er benyttet i den periode som var forventet/budsjettert. Dette gjelder i hovedsak vitenskapelig utstyr og laboratorieutstyr. Lønnskostnader påløper som forventet med unntak av renhold, som har noe overforbruk på grunn av sykdom (lavere refusjon sykepenger enn budsjettert). Driftskostnader har underforbruk på grunn av periodiseringsavvik, spesielt for kostnad til lønnskjøring, porto, husleie og energikostnader. Lavere interne inntekter som dekningsbidrag og kopiinntekter gir avvik på interne kostnader. 8 (8) (121) (917) (796) 40 Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 74/96

75 Regnskap IT 1. tertial 2007 (alle tall i 1000 NOK) Regnskap 1. tertial Budsjett 1. tertial Avvik budsjett Tilskudd fra UFD og andre dep Andre salgsinntekter - Sum driftsinntekt Lønnskostnader Investeringer Andre driftskostnader Sum driftskostnad Driftsresultat 700 (823) (1 523) Netto finansinntekt/-kostnad 6 (6) Periodens resultat 694 (823) (1 517) Avdelingens kommentarer IT-avdelingens avvik på lønn skyldes midlertidig vakanse i 2 stillinger. Når det gjelder investering så skyldes avviket en vesentlig lavere investering i datautstyr og programvare enn budsjettert for denne perioden. Avvik på driftskostnadene er jevnt over fordelt på de forskjellige konti, og skyldes periodiseringsavvik. Regnskap Bibliotek 1. tertial 2007 (alle tall i 1000 NOK) Regnskap Budsjett Avvik 1. tertial 1. tertial budsjett Tilskudd fra UFD og andre departement Andre salgsinntekter (38) Sum driftsinntekt Lønnskostnader Andre driftskostnader (328) Interne kostnader 1 (1) Sum driftskostnad (295) Driftsresultat (1 328) (871) 457 Netto finansinntekt/-kostnad - Periodens resultat (1 328) (871) 457 Avdelingens kommentarer Avvik salgsinntekt skyldes periodiseringsavvik. Lønnskostnader er som budsjettert. På Styremøte driftsiden er nr. det 2/2008 hovedsakelig overforbruk Høgskolen i kostnadene i Gjøvik tidsskrifter og Side 75/96 databaseabonnement/søkertjenester som er årsaken til avviket.

76 Regnskap Strategiske tiltak 1. tertial 2007 (alle tall i 1000 NOK) Regnskap 1. tertial Tilskudd fra UFD og andre departement Andre salgsinntekter Sum driftsinntekt Budsjett 1. tertial Avvik budsje tt hittil --- Lønnskostnader (28) Investeringer Andre driftskostnader Interne kostnader Sum driftskostnad (1) Driftsresultat (529) Netto finansinntekt/-kostnad - Periodens resultat (529) Kommentarer Strategiske tiltak fordeler seg ujevnt over året. Alle midler utenom styrets frie midler er budsjettert brukt. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 76/96

77 Etter 1. tertial 2007 vurderes den økonomiske situasjonen ved Høgskolen i Bodø som tilfredsstillende. I første styremøte høsten 2007 vil styret få seg forelagt budsjettrevisjon som egen sak. Nedenfor gis en kort kommentar til særskilte forhold som er kjent pr i dag og som vil bli berørt i denne styresaken. Ved avdeling for fiskeri-og naturfag gir den intensiverte satsningen for oppfyllelse av kravene knyttet til godkjenning doktorgraden økte kostnader, både i lønnskostnader og et generelt høyere nivå på driftskostnadene. Det jobbes også med nødvendig ytterligere utvidelse av laboratoriefasiliteter som vil kunne ha oppstart inneværende år og som må finansieres. Konsekvensene av lønnsoppgjøret 2007 er ikke beregnet i detalj, men det forutsettes i utgangspunktet at disse ikke kompenseres ovenfor avdelingene ut over forutsetningen som er lagt til grunn i vedtatt budsjett for De administrative funksjoner med fellesadministrasjonens rolle i forhold til de samlede administrative funksjoner på høgskolen vil bli gjennomgått i Dette ut fra endret behov knyttet til ny ledelses-og styringsstruktur fra , samt den generelle utviklingen med behovet for å videreutvikle en administrasjon som er tilpasset de økte krav som må stilles for å være tilpasset den fremtidige universitetsinstitusjon. I tillegg til vedtatt økt satsning på markedssiden og studentrekruttering vil det også vurderes andre tiltak for styrking av de administrative funksjoner. For den ordinære virksomheten løper inntektssiden som forutsatt. Det er ikke forutsatt endringer gjennom revidert nasjonalbudsjett. Det er pr dato avklart at Høgskolen får tilført eksterne midler til sluttføring av Innovasjonsprogram Salten -RDA midler. Det er også vedtatt av tildeling til Høgskolen i Bodø fra DA-programmet. Generelt sett er det økende aktivitet på ekstern finansiert virksomhet. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 77/96

78 Sak STY 25/08 Prinsipper for overføring av over- / underskudd Møtedato: Sakstype: Diskusjonssak Saksbehandler: Økonomidirektør Saksdokumenter: Saksutredning Sammendrag Høgskoledirektøren legger fram et diskusjonsgrunnlag om prinsipper for budsjettenheters overføring av over-/underskudd mellom regnskapsår. Saksopplysninger Styret vedtok i Sak STY 4/08 Rapport og planer ( ) i pkt 2 følgende: Styret ønsker en sak om at prinsipper for budsjettenhetenes ansvar for overskudd/underskudd legges fram for styret første halvår Styret har tidligere vedtatt at overskudd/underskudd videreføres på den enkelte avdeling fra et år til kommende år. Saken ble drøftet med dekanene i ledermøte Det var en felles tilslutning til prinsippet om at overskudd og underskudd overføres til kommende år. Unntaket er ekstraordinære inntekter og kostnader. Det må være en høy terskel for å definere inntekter og kostnader som ekstraordinære. Eksempler på dette kan være gaver og andre større, ikke planlagte inntekter. Ekstraordinære kostnader kan for eksempel være kostnader i forbindelse med tyveri. Styret bør på bakgrunn av vurdering fra høgskoledirektør i hvert enkelt tilfelle ta stilling til om inntektene eller kostnadene skal defineres som ekstraordinære. Høgskolen har rammebudsjettering som prinsipp. Dette innebærer at budsjettenhetene står fritt i vurderingen av hvordan ressursene skal fordeles på lønn og øvrige driftskostnader. Det er også naturlig at overskudd/underskudd blir videreført under dette budsjetteringsprinsippet. Det avgjørende er ikke hvilket år pengene blir benyttet, men at resultatmålene nås. Hvis overskudd ikke kan overføres, oppstår en motivasjon for å bruke opp pengene før årsskiftet selv om behovene ikke er der, og pengene med fordel kunne ha vært benyttet neste år. Et alternativt budsjettsystem er regelstyring med direkte tildeling av midler til lønn (stillinger) og andre kostnadsposter, og at fullmakten til å omdisponere mellom postene tillegges styret. Øremerking av strategiske midler til bestemte tiltak er også et eksempel fra avvik fra et rent rammebudsjett. Denne type budsjettering vil kreve økte administrative kostnader i forhold til dagens ordning siden det kontinuerlig må være en rapporterting mellom avdelinger og styret på budsjettendringer. Dette er lite hensiktsmessig for en nettobudsjettert institusjon som HiG. Vurdering Høgskolen har rammebudsjettering som prinsipp. Dette innebærer at budsjettenhetene står fritt i vurderingen av hvordan ressursene skal fordeles på lønn og øvrige driftskostnader. Det er også naturlig at overskudd/underskudd blir videreført under dette budsjetteringsprinsippet. Det avgjørende er ikke hvilket år pengene blir benyttet, men at resultatmålene nås. Hvis overskudd ikke kan overføres, oppstår en motivasjon for å bruke opp pengene før årsskiftet selv om behovene ikke er der, og pengene med fordel kunne ha vært benyttet neste år. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 78/96

79 Et alternativt budsjettsystem er regelstyring med direkte tildeling av midler til lønn (stillinger) og andre kostnadsposter, og at fullmakten til å omdisponere mellom postene tillegges styret. Øremerking av strategiske midler til bestemte tiltak er også et eksempel fra avvik fra et rent rammebudsjett. Denne type budsjettering vil kreve økte administrative kostnader i forhold til dagens ordning siden det kontinuerlig må være en rapporterting mellom avdelinger og styret på budsjettendringer. Dette er lite hensiktsmessig for en nettobudsjettert institusjon som HiG. Hovedprinsippet bør fortsatt være at overskudd og underskudd videreføres på den enkelte avdeling fra et år til kommende år. Ekstraordinære inntekter kan inndras og ekstraordinære kostnader kan slettes. Det må likevel være en høy terskel for å definere inntekter og kostnader som ekstraordinære. Styret vil på bakgrunn av vurdering fra høgskoledirektør i hvert enkelt tilfelle ta stilling til om inntektene eller kostnadene skal defineres som ekstraordinære. Faktisk kan dette gjøres ved at høgskoledirektøren gjør en vurdering av dette som ledd i saksutredningen i forbindelse med rapport (året før) og planer (inneværende år) der årsregnskapet inngår. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 79/96

80 Sak STY 26/08 Prosjekt Innlandsuniversitetet Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Ingen Høgskoledirektøren gir en muntlig orientering. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 80/96

81 Sak STY 27/08 Eidsiva professorat Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Ingen Høgskoledirektøren gir en muntlig orientering. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 81/96

82 Sak STY 28/08 PhD Information Security Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Ingen Høgskoledirektøren gir en muntlig orientering om rapport fra sakkyndig komité. Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 82/96

83 Sak STY 29/08 Revisjon av Handlingsplan for likestilling og mot diskriminering Møtedato: Sakstype: Diskusjonssak Saksbehandler: Høgskoledirektør Saksdokumenter: Vedlegg: Handlingsplan for likestilling, revidert oktober 2007 Saksopplysning Utkast til handlingsplan har vært på intern høring. Saken legges fram for styret for å hente inn eventuelle nye synspunkter før rektor i samråd med høgskoledirektør foretar endelig godkjenning av planen. Høgskoledirektøren gir en muntlig orientering. Vedlegg / Sak STY 29/08 Handlingsplan for likestilling HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG MOT DISKRIMINERING Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 83/96

84 HØGSKOLEN I GJØVIK Styremøte nr. 2/2008 Høgskolen i Gjøvik Side 84/96