HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LARDAL UNGDOMSSKOLE Revidert juni 2013

2 Forord av rektor Store deler av oppveksten blir tilbrakt i det offentliges regi. Elevenes fysiske og sosiale miljø er derfor veldig viktig. Det er alle elevers skrekk og bli mobbet. Det samme gjelder foreldrene, det er forferdelig vondt å se at ens egne unger blir plaget. I dag vet vi at mobbing over lang tid kan gjøre stor skade på de som opplever mobbing. Lovverket har styrket elevenes rettigheter når det gjelder arbeidsmiljø. 9A i skoleloven slår fast at det er de voksne som jobber på skolen som har hovedansvaret for miljøet. Loven sier at de voksne har en selvstendig plikt til å reagere og å gripe inn hvis de oppdager mobbing. Ved klage skal rektor fatte enkeltvedtak. Likevel må de voksne på skolen ha hjelp av både elever og foreldre i kampen mot mobbing. Det har alltid vært mobbing, og det vil også i framtida være mobbing. Skolen må derfor bekjempe de holdningene som skaper mobbing. Skolen må også ta et krafttak når de konkrete situasjonene oppstår. Det er å håpe at denne planen blir brukt aktivt når det gjelder forebygging. Likeså at den er et godt verktøy når de konkrete episodene oppstår. Planen er utarbeidet av skolesamfunnet i fellesskap vinteren 03/04; elever, foreldre og lærere. Den er også vedtatt av FAU og av Samarbeidsutvalget våren Felles holdninger mellom elever, foreldre og skolen i tillegg til åpen kommunikasjon, vil gjøre mobbing til et marginalt problem for Lardal ungdomsskole. Svarstad Dag Lilleeng rektor 2 Handlingsplan mot mobbing 2

3 Innholdsfortegnelse 0. Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Avdekking Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Vakt og tilsynsordninger Ved mistanke om mobbing Kommunikasjon lærer elev foreldre 2. Problemløsing Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket Samarbeid med andre instanser ved mobbing Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid/læring 3. Forebygging Relasjon lærer elev Relasjon lærer - klasse/gruppe Relasjon elev elev Relasjon lærer foresatte Skolens samarbeid med hjemmene Skolestart Klasse/gruppestart Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag Sikring av arenaer som skolegård, gymnastikkfløy, SFO og skolevei 4. Kontinuitet Ansvarskjede Faste tiltak i et årshjul Årlig gjennomgang og revisjon av planen 3 Handlingsplan mot mobbing 3

4 Skolens arbeid mot mobbing Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. (Roland og Sørensen Vaaland, i Mobbing en lærerveiledning, 2003 ). Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan. Planen bygger på fire prinsipper: Avdekking av mobbing Problemløsing av mobbesaker Forebygging Kontinuitet i arbeidet 4 Handlingsplan mot mobbing 4

5 1. Avdekking av mobbing Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket Denne delen omhandler skolens prosedyrer for jevnlig å ha tiltak for å avdekke eventuell mobbing av og blant elever. I tillegg til prosedyrene setter den også opp hvilket ansvar ulike aktører har i denne sammenhengen. Aktuelle aktører kan være: ledelse, lærere, assistenter, andre ansatte, elever og foreldre. 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen a) Elevundersøkelsen: Skolen benytter årlig Elevundersøkelsen til å kartlegge trivsel og omfang av evt. mobbing ved skolen. I tillegg har skolen ent eget og mer utdypende arbeid gjennom Elevrådet og Skolemiljøutvlget. De tar opp og vurderer skolemiljøet to ganger i året, i det minste. I tillegg har rektor jevnlige møter med klasseteamene for å holde oversikt over elevmiljøet på skolen. b)prosedyre ved Elevundersøkelsen: 1. Elevenes motiveres før undersøkelsen 2. Definisjon av mobbing gjennomgåes 3. Undersøkelsen foretaes 4. Elevrådet bearbeider undersøkelsen i etterkant. 5. Lærerkollegiet bearbeider undersøkelsen. 6. Elevrådet og SMU gjennomgår undersøkelsen Ansvar i forbindelse med gjennomføring og oppfølging av den årlige undersøkelsen: 1. Rektor må klargjøre undersøkelsen i god tid før undersøkelsen skal foretaes. 2. Lærerne motiverer elevene for undersøkelsen før den gjennomføres 3. Lærerne gjennomgår definisjon av mobbing 4. Kontaktlærer jobber gjennom undersøkelsen sammen med elevrådet 5. Rektor tar opp undersøkelsen med FAU i forkant 6. Resultatene av undersøkelsen skal være gjennomgått før begynnelsen av desember slik at eventuelle funn blir innarbeidet i skolen utviklingsplan Hver høst fyller elevene ut skjemaet «Avdekking» Skjemaet er inspirert av Erling Roland og er «konfirmert» av råd og utvalg på skolen våren Programmet RESPEKT ligger bak. Dette er et «ikke-anonymt» skjema hvor utfyllingen er en strengt fortrolig forhold mellom elev og kontaktlærer. Det gjøres hver høst på alle klassetrinn. Det fylles ut rett før veiledningssamtalene og konferansetimer. Skjemaet blir et obligatorisk punkt på veiledningssamtalen slik at elev og kontaktlærer får en samtale om skjemaet. 5 Handlingsplan mot mobbing 5

6 1.2 Vakt og tilsynsordninger Sjekkpunkt for vakt og tilsynsordninger: 1. Inspeksjonsrutiner gjennomgåes hvert halvår i kollegiet 2. Det settes inn ekstra inspeksjon på dager med kram snø 3. Det settes inn en ekstra inspiserende om en av de tre voksne er borte 4. Om skolen har elever som trenger ekstra tilsyn i pausene, økes antall voksne som inspiserer 5. Den som har inspeksjon må være raskt ute 6. Den som har inspeksjon må gå sist inn når friminuttet er over 7. De som har inspeksjon må sirkulere i ute- og inneområdene når de inspiserer 8. Gymlærerne må ha et våkent øye for det som foregår i garderobene før og etter en gymtime. Man må evt alliere seg med en lærer/assistent av det andre kjønn hvis det er mye bråk i garderober på motsatt side 9. De som inspiserer må passe på at elevene ikke dukker hverandre eller kaster snøball på hverandre når det er snø 10. Inspiserende må også påse at barnehagens og barneskolens elever får slippe fram uhindret og uten at ungdomskolen elever kommer med negative utsagn til de små Den enkeltes ansvar ved vakt og tilsynsordninger: 1. Elevene har et selvstendig ansvar for å si ifra om noe upassende foregår. Dette er ikke sladring! 2. Elevene må ikke selv gå bort i områder hvor det evt. er lov til å leike med snøen hvis de ikke lyst til å være der. 3. Elevene bør oppfordres til ikke å stimle sammen rundt de som eventuelt er i konflikt med hverandre. 4. Lærere og assistenter har plikt til å sette seg inn i inspeksjonsrutinene og å følge disse NB! Det er uheldig at barnehagens eller barneskolens elever ser elever som krangler eller slåss. 1.3 Kommunikasjon lærer elev foresatte Sjekkpunkt: Den enkelte elevs arbeidsmiljø som utgangspunkt for å avdekke evt. mobbing: 1. Trivsel og miljø tas opp som eget tema på alle faste konferansetimer med elever og foresatte to ganger pr. år 2. Trivsel og miljø tas opp som eget tema i de faste veiledningssamtalene som lærer og elev har tre ganger pr. år 3. Trivsel og miljø tas opp som eget tema på klasseforeldremøter hver høst og vår 4. Trivsel og miljø tas opp som eget tema når det nye skolemiljøutvalget har sine møter to ganger per år 5. Trivsel og miljø tas opp som eget tema når skole og buss-selskapene har sitt faste årlige møte 6. Trivsel og miljø tas opp som eget tema når på overgangsmøtet fra 7. til 8.klasse 7. Elevene oppfordres til å bruke lærere, assistenter og helsesøster for å si ifra om mobbing 6 Handlingsplan mot mobbing 6

7 8. Det jobbes systematisk med elevenes arbeidsmiljø i klasserådstimene, etter et skjema utarbeidet av rektor. 1.4 Ved mistanke om mobbing Prosedyre når mistanke om at mobbing foregår. 1. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon Den voksne som først får mistanke om mobbing, varsler kontaklæreren, og fyller evt. ut skjemaet Registrering av motatt klage (Skjemaet behandles etter gjeldende rutiner). Mistanken tas opp på de faste møtene som teamet og kollegiet har hver uke Inspiserende voksne observerer den som mistenkes utsatt for mobbing, samt de som mistenkes å stå for denne mobbingen Vurderes nøye: De foresatte til offeret kontaktes for å høre om de har opplysninger Kontaktlærer er ansvarlig for at saken blir varslet til rektor Rektor er ansvarlig for at mistanken blir tatt opp i felles kollegium. Rektor er ansvarlig for å behandle saken videre, og da evt. i tråd med Rutiner ved oppfølging av klage i forhold til 9a-2 og 9a-3 Vaskepersonellet og vaktmester må også si ifra om mobbing Etter å ha fastslått mobbing: Følg de vedtatte prosedyrene og ta kontakt med foreldrene 2. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer (Se også Kriseperm ) Antatt offer innkalles til samtale Det er viktig at kontaktlærer kan rutinene for hvordan slike samtaler skal gjennomføres (Se Kriseperm ) Det er viktig at kontaktlærer er på offerets side og at lærer også slår fast ting uten at offer må fortelle ting Ansvarlig: Kontaktlærer 7 Handlingsplan mot mobbing 7

8 2. Problemløsing av mobbesaker Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen Skolens fellesstrategi skal sikre at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket Skolens prosedyrer ved en mobbesak er: 1. Undersøkelser for å sikre fakta- informasjon Fyll evt. først ut skjemaet Registrering av mottatt klage (Skjemaet behandles etter gjeldende rutiner). Se ovenfor om inspeksjonsrutiner og foreldrekontakt Ansvarlig: Kontaktlærer og rektor Er det lærer som mobber en elev, må rektor varsler Er det rektor som mobber, må kommunens skolefaglig ansvarlig eller rådmann kontaktes 2. Første samtaler med offer etter prosedyre beskrevet i Mobbing i skolen en lærerveiledning, samt i Kriseperm Læreren innkaller offeret til samtale Læreren gir offeret støtte og slår fast at skolen vet om at mobbing finner sted Læreren gir klart uttrykk for at mobbingen ikke skal fortsette Læreren informerer offeret om hva skolen har tenkt å gjøre. Offeret skal ikke gjøres medansvarlig for dette Læreren må avtale oppfølgingsmøte. Kort tid til neste samtale Læreren skal være lydhør overfor det offeret har å fortelle, men ikke presse ut opplysninger. Still oppklarende spørsmål hvis offeret forteller ting Vær klar på at mobbingen ikke skal fortsette, men ikke omtal mobberne negativt. Det er handlingen man vil til livs. Ansvarlig: Kontaktlærer 8 Handlingsplan mot mobbing 8

9 3. Første samtaler med plager etter prosedyre beskrevet i Mobbing i skolen en lærerveiledning, samt Kriseperm Alle innledende samtaler må foregå individuelt uten at mobberne har anledning til å snakke med hverandre mellom samtalen, så læreren må for eksempel følge eleven en og en og ta med seg neste uten at de kommunisere. Læreren må også i denne typen samtale fastslå situasjonen Læreren må fastslå faktum, men gi mobberen anledning til å fortelle. Det er viktig at men ikke diskuterer om det er mobbing eller ikke Man skal framheve at det er atferden man vil til liv, ikke mobberen. Læreren må ikke gi mobberen rett i evt. forsøk fra dennes side på å bagatellisere sin ellers gruppens mobbing Man skal ikke diskutere med mobberen Mobberens fortelling må læreren forholde seg nøytralt til, det får stå for mobberens egen regning Man kan gi mobberen anledning til å foreslå løsning på mobbingen Man må også innhente opplysninger fra mobberen om klassemiljø, situasjon, steder, og lignende. Hva kan man bygge på for å finne en løsning? Man må få mobberen til å ta avstand fra mobbing Hvis man klarer det, bør samtalen munne ut i en avtale om at mobbing skal slutte Man må avtale et nytt møte for å følge opp Umiddelbart etter de individuelle samtalene må man snakke med hele mobbegruppen Man informerer om hva som er kommer fram på de individuelle samtalene Hvis det er inngått avtaler om å slutte med mobbingen, må også disse refereres Så må man si at læreren har snakket med offeret og at denne eleven er informert om gruppesamtalen. NB! Det er kontaktlærer som har hatt initiativet Kontaktlærer må få alle til høyt å ta avstand fra mobbing Det må avtales et nytt møte ganske snart 2-3 dager etter. Alle bør spørres følgende spørsmål og svare benektende før de får forlate rommet: Vil dere fleipe med denne avtalen når dere kommer ut fra dette rommet? Ansvarlig: kontaktlærer og evt kontaktlærer til mobberne 4. Oppfølgingssamtaler med offer (se også Kriseperm /nettressursen) Kontaktlærer og offer må ha hyppig kontakt den første tiden etter at mobbing er fastslått Offeret må få vite om avtalen kontaktlærer har med mobberne I de neste samtalene må man prøve å få fram flere opplysninger; klassemiljø, eventuelle venner, navn på plagerne, statuspersoner i klassen/miljøet, beskrivelse av mobbesituasjonen osv Still også spørsmål om offerets adferd før, under og etter mobbe-episodene: Har offeret en atferd som fremmer mobbing? Få greie på tidspunkt for mobbing, steder, aktører 9 Handlingsplan mot mobbing 9

10 Har offeret et nettverk hjemme eller på skolen som kan brukes for å forebygge mobbing eller bearbeide mobbe - episodene? Oppfølgingssamtalene kan bla. dreie seg om å jobbe med hvordan offeret bør opptre for å unngå mobbing, men her må man trå varsomt Hvis mobbingen stopper, kan offer og mobbere samles for å prøve å bygge bro mellom dem Kanskje burde foreldrene trekkes inn på dette punktet, slik at offer og mobber kunne få et bedre forhold til hverandre ved hjelp fra disse? Skolen kan for eksempel foreslå gode ideer av typen : Kanskje dere skulle gjøre noe hyggelig sammen på fritiden? Ansvarlig: Kontaktlærer 7. Oppfølgingssamtaler med plager (se også Kriseperm /nettressursen) Man må kalle inn gruppen for å høre hvordan det går. Hvis plagingen fortsetter må man bruke sammen framgangsmåte som ovenfor Ansvarlig: Kontaktlærer 8. Samtaler med foreldrene til offer (se også Kriseperm /nettressursen) Man må fortelle om hva skolen har gjort Man må spørre om de har merket noen forskjell på atferden til offeret Har offeret fortalt ting, gjort ting? Ansvarlig: Kontaktlærer 9. Samtaler med foreldrene til plager (se også Kriseperm /nettressursen) Man må vurdere om foresatte skal trekkes inn, det er best om saken kan løses mellom elevene Hvis det er en alvorlig sak som har gått over tid, bør foreldrenes rolle mht omtale av offeret og eventuelle av deres foresatte snakkes om. De foresatt bør eventuelt slutte på snakke negativt om offeret Ansvarlig: Kontaktlærer 2.2: Tiltak når alle andre midler er prøvd Når alle andre midler er prøvd og ikke fungerer, kan skolen gå inn for reaksjoner mot mobberne Mobberne må ringe foreldrene på direkten med lærer tilstede for å fortelle om at han/hun er tatt for mobbing og har innrømt mobbing Mobberen plasseres på rektors kontor i hvert friminutt, også spisefri. Går ned til time når de andre har gått inn. Dette kan gjøres i flere dager. 10 Handlingsplan mot mobbing 10

11 Foreldrene til mobberen må møte på skolen for å passe på sin egen unge. Dette kan gjøres i flere dager etter hverandre. Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er: 2.3 Samarbeid med andre instanser ved mobbing 1. Helsesøster 2. PPT 3. Kommunenes kriseteam 4. Buss-selskapene. Buss-selskapene kontakter rektor. Avtalt på møte april Prosedyrer for samarbeid med parter utenfor skolen: De aktuelle samarbeidspartnerne brukes ved alvorlige saker Rektor påser at det blir kalt inn til møte med de over nevnte innstanser, slik at man kommer raskt i gang med arbeidet Ansvar for å følge opp prosedyrene: 1. Ved alvorlige saker er rektor koblet inn, jamfør rutinene beskrevet i Registrering av motatt klage og Rutiner ved oppfølging av klage i forhold til 9a-2 og 9a-3 2. Ansvarlig for å følge opp blir kontaktlærer og rektor, med rektor som øverste ansvarlig 2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak - elevarbeid Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere. Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever og klasse/gruppe (se også Kriseperm /nettressurs): 1. Man bør ha samtaler med andre elever i klassen 2. Man må prøve å få disse til å ta ansvar ved å støtte offeret og til å si ifra 3. Hvis det er en alvorlig sak bør man: Klargjøre at man er mot mobbing Kanskje offentliggjøre navnet på offeret - hvis dette er klarert på forhånd Klargjøre hvor skjer mobbingen skjer, hvordan foregår mobbingen og hva evt. tilskuere gjør 11 Handlingsplan mot mobbing 11

12 Klargjøre hvordan elevene vurderer den aktuelle saken Klargjøre hva klassen kan gjøre for å få slutt på mobbingen. Planlegge tiltak Få klassen til å forplikte seg på de planlagte tiltakene Ta opp igjen saken i klassen for å vurdere hvordan det er gått Ta opp saken på foreldremøte. Klarer dette med offer og dets foresatte på forhånd. 4. Ansvarlig: teamet Ansvar for arbeidet: 1. Ansvarlig er kontaktlærer og det teamet som vedkommende jobber i 2.5 Arbeid i etterkant av en mobbesak - organisasjonsarbeid Problemløsing på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer for jobbing i etterkant med fokus på organisasjonen: 1. Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. Ansvarlig: Rektor 2. Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram i prosedyrens punkt.1 Ansvarlig: Rektor 3. FOREBYGGING Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø 3.1 Relasjon lærer - elev Lærer er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til Det betyr: 12 Handlingsplan mot mobbing 12

13 1. Læreren tar ansvar 2. Læreren setter ned foten når noe urett blir begått 3. Læreren må være tilstede sammen med elevene og opparbeider et personlig forhold til dem 4. Være ærlig og real som lærer og si ting rett ut 5. Overholde taushetsplikten 6. Lærerne er trygge, robuste og er gode forbilder Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: 1. Veiledningssamtaler og jevnlige samtaler med elevene 2. Loggskriving 3. Romslighet i forhold til elever 4. Signalisere tid til å prate med de når elevene kommer 5. Kollegiet må være samkjørte i sine holdninger og praksis 6. God dialog skole og hjem 7. sosiale arrangementer så som juleball, grillfest, turer etc. 3.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene Det betyr: 1. Lærerne er rettferdige 2. Elevene kjenner lærernes reaksjonsmønstre 3. Lærerne kjenner elevenes forutsetninger 4. Læreren må stå for noe og må opparbeide autoritet 5. Lærerne slår ned på upassende oppførsel 6. Lærerne er uredde for å gripe inn i konflikter 7. Lærerne er synlige i miljøet 8. Lærerne har tid til å diskutere reaksjoner og vurdering sammen 9. Lærerne må vise interesse for elevene også utenom skoletid 10. Elevene opplever at lærerne er samsnakket Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til klassen/gruppen har høy kvalitet: 1. Loggboka 2. Veiledningssamtaler 3. Klasserådsmøter 4. Være villig til å legge undervisning til side for å ta opp saker som er her og nå 13 Handlingsplan mot mobbing 13

14 5. Diskutere holdninger og reaksjoner og vurdering i felles møter i teamet og i kollegiet Litteratur som tar for seg betydningen av relasjon lærer elev og lærer klasse/gruppe: Berger, A-H. (2000). Som elevene ser det: hva får elevene til å bråke eller lære? Oslo: Cappelen Akademisk. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo: Samlaget. Gordon, T. (1979). Snakk med oss lærer. Oslo: Dreyer. Juul, J. & Jensen, H. (2003). Fra lydighet til ansvarlighet: pedagogisk relasjonskompetanse. Oslo: Pedagogisk forum. Molnar, A. (1993). Skolen og problemelevene. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. & Sørlie, M-A. (1997) Elever som viser problematferd i skolen pedagogiske utfordringer. I I.M. Helgeland (red.). Utfordrende ungdom i skolen. Revidert utgave. Oslo: Kommuneforlaget. Ogden T. (2001). Sosial kometanse og problematferd i skolen: kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Oslo: Gyldendal, akademisk. Ogden, T. (2002. Klasse- og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6. Oslo: Bedre Skole. Roland E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. & Vaaland, G.S. (1996). Mobbing en lærerveiledning. Oslo: Norsk Læremiddelsenter. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet. ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Solli, K. A. (1993). Elever i konflikt: Samspillbrudd og atferdsproblemer i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. 3.3 Relasjon elev - elev Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt Det betyr: 1. Elevene må respektere hverandre 2. Elevene kjenner reglene for god folkeskikk 3. Elevene må ta vare på hverandre 4. Vise omsorg når medelevene har det vanskelig 5. Være ærlige og kunne holde på hemmeligheter Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksnes stimulering av positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: 1. Psykisk helse i skolen 2. Elevrådets arbeid 3. Sosiale tilstelninger så som juleball 14 Handlingsplan mot mobbing 14

15 4. Allmøter hvor elevrådet leder møtene 5. Elever opptrer for elever 6. Felles prosjekter på tvers av trinn 7. Fadderordninger 8. Jobbe med klassemiljø og empati 9. Turer arrangert av foreldre og skolen I forkant av de ulike tiltakene snakkes det med elevene om hvilke forventninger man har til adferd under aktivitetene. Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom elever: Brunland, O. A. & Eikbu, K. T.(1992). Tren opp motet. Oslo: Universitetsforlaget Endrerud, T. (1990). Ansvarslæring. Oslo: Universitetsforlaget Foros, P. B.(1989). Læring av ansvar: Fra handling til holdning. Oslo: Universitetsforlaget. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo: Samlaget. Munthe, E., Auestad, K., Midthassel, S., Roland, K., Midthassel, U.V. & Hetland, I. (1996). Mobbing, Elevrådets idéperm. Oslo: Norsk Læremiddelsenter Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet, ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommunerforlaget. 3.4 Relasjon lærer - foresatte Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje Det betyr 1. Snakke åpent om elevenes alle sider 2. Samarbeide tett om felles mål 3. Ærlighet og åpenhet begge veier 4. Tid til å lytte til foreldrene 5. Prøve å etablere et forhold preget av romslighet og sosial forståelse 6. Møte elever og foreldre der de er 7. Være profesjonell i konfliktsituasjoner og kjenne sin rolle 8. Det er foreldrene som er mest eksperter på sitt barn Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: 1. Lærerne må et en positiv grunnholdning til elevene 2. Sette av nok tid til konferansetimene 3. Det finnes ikke håpløse elever, bare vanskelige situasjoner 4. Være tydelig på elevenes sterke og svake sider 15 Handlingsplan mot mobbing 15

16 5. Gi konkrete råd om hvordan elevene kan jobbe for å forbedre seg 6. Skolen må opplyse om kontaktlærernes telefonnummer og e-post adresse på jobben 7. Være raskt ute med informasjon til foresatte om eventuelle problemer 3.5 skolens samarbeid med hjemmene Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe Det betyr: 1. Snakke åpent om elevenes alle sider 2. Samarbeide tett om felles mål 3. Ærlighet og åpenhet begge veier 4. Tid til å lytte til foreldrene 5. Prøve å etablere et forhold preget av romslighet og sosial forståelse 6. Møte elever og foreldre der de er 7. Være profesjonell i konfliktsituasjoner og kjenne sin rolle Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at skolens samarbeid med hjemmene har høy kvalitet og bidrar best mulig til utvikling av gode læringsmiljø for elevene 1. Samarbeide med klassekontaktene for å arrangere diverse sosiale tilstelninger 2. Drøfte med klassekontaktene om hva som bør taes opp på foreldremøter 3. Godt forberedte foreldremøter, vise engasjement 4. Informere åpent hvis noe spesielt har skjedd 5. Ikke bortforklare ansvar som skolen har 6. Være tydelig på ansvar som foreldre og skole har 7. Det er skolen som har plikt til å drive samarbeidet vis a vis foreldrene. Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom skole og hjem: Andersen, J. (1995). Foreldresamtaler: En innføring. Oslo: Pedagogisk forum. Andersen, J. (1996). Mer foreldresamarbeid. Oslo: Pedagogisk Forum. Nordahl, T. (2000). Samarbeid mellom hjem og skole. Foreldre i skolen, 2:11 15 Nordahl, T. og M-A. Sørlie (1996). Samarbeid mellom hjem og skole. Erfaringer og utfordringer. I Sandbæk, M. og G. Tveiten (red.): Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familie. Oslo: Kommuneforlaget Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. (1996). Mobbing, håndbok til foreldre. Stavanger: Rebell forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. 16 Handlingsplan mot mobbing 16

17 Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. I tillegg har FUG (foreldreutvalget for grunnskolen) utarbeidet et hefte som heter: Mobbing angår alle. Det kan bestilles fra Foreldreutvalget i grunnskolen, Postboks 8119 Dep Oslo. 17 Handlingsplan mot mobbing 17

18 3.6 skolestart Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse Det betyr) 1. Elevene kjenner skolebygningen de skal gå på 2. De er orientert om ordninger og praktiske forhold på skolen 3. De skal om mulig få kjennskap til hvilke lærer de skal ha som kontaktlærer 4. De skal bli møtt med positiv grunnholdning av engasjerte lærere 5. De får klare beskjeder om timeplaner etc når de begynner om høsten Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven: 1. Besøk om våren av inspektør og rådgiver for at de skal fortelle om u-skolen 2. Besøk på u-skolen om våren 3. rektor og læreren møter de i skolegården om høsten 4. Lærene må ha satt seg inn i forhold som gjelder enkeltelever 5. Lærere fra 7. klasse og de nye i 8. klasse har et møte for å snakke sammen om høsten om elevene Se for øvrig fyldig plan for samarbeid mellom u-skole og barneskole bl.a. om elever med spesielle vansker. 3.7 klasse/gruppestart Lærer møter klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse, ivaretakelse som basis for gjensidig tillit Det betyr: 1. Myk start på skoleåret men ikke surr 2. Strukturer og rammer er klare og innføres med en gang 3. Lærerne opptrer samlet Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser/grupper: 1. Planlegge starten på neste skoleår allerede på våren 2. Felles velkomståpning på skoleåret for alle elevene 3. Aktiviteter som kan fører elevene sammen som ei gruppe. Eks grotte-tur 18 Handlingsplan mot mobbing 18

19 3.8 Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag Overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som forutsigbart og trygt for elevene Det betyr: 1. At elevene vet om hva venter dem når de flytter skolen 2. Følge planen for Rutiner for overgang mellom barneskole og ungdomsskole Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god overgang for enkelteleven: Rektor har tett kontakt om IOP-elever 1. Inspektør og rådgiver besøker 7. klasse og informerer om u-skolen 3. Rådgiver informerer 7.klasse om tilvalgsfag og om hvilke oppgaver vedkommende så som sosiallærer 4. 7.klasse besøker u-skolen om våren og får hilse på de nye lærerne Litteratur som tar for seg betydning av gode overganger og god skolestart: Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. 3.9 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter, gymnastikkfløy og skolevei oppleves som trygge steder. Det betyr: 1. Elevene er trygg på skolen 2. Elevene er trygg på bussen til og fra skolen Tiltak skolen iverksetter for å oppnå trygg skolegård, trygge toaletter, trygg gymnastikkfløy og trygg skolevei for enkelteleven: (velges av ressursgruppa, etter forslag fra kollegagruppene) 1. Inspeksjon 2. Låsbare toaletter 3. Synlige lærere i frikvarterene 4. Lærerne er sammen med elevene 5. Bussvakt 6. Ettersyn av gymsal, uteområde etc. 7. Lærerne har kurs i livredning 8. Alle lærere kan den mest nødvendige førstehjelp 9. Førstehjelpssaker lett tilgjengelig 10. Rutiner for å informere om hva som finnes hvor når det gjelder redningsutstyr 19 Handlingsplan mot mobbing 19

20 4. Kontinuitet Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig 4.1 Ansvarskjede Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen når nødvendig. Det settes opp en oversikt over hvem som har ansvar for hva som gjøres når det gjelder å trygge et godt miljø 1. Alle ansatte har ansvar for å oppdage og melde fra om mobbing 2. Kontaktlærer må få beskjed umiddelbart 3. Rektor og kollegiet må dernest bli varslet 4. Alle har ansvar for å observere som forarbeid til å gripe inn. 5. Kontaktlærer må prøve å løse mobbesaken 6. Hvis det blir gjentatte episoder med de samme personene involvert, må rektor varsles 7. Alle lærere har ansvar for å drive forebyggende arbeid i klassene. 8. Elevene og foreldrene har selv et ansvar for å si ifra om mobbing 9. Rektor har ansvar for å drive anti-mobbearbeidet framover 4.2 Faste tiltak i et årshjul For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret. Det settes opp en oversikt som følger skoleåret og hvem som er ansvarlig for gjennomføring av de ulike tiltakene August Tiltak Konstituering av elevråd Møte mellom 7. og 8.-klasses lærere Ansvarlig Kontaktlærere Kontaktlærerne i 8. September Revidere mobbeplanen Rektor November Jobbe med Elevundersøkelsen Rektor Kontaktlærer elevrådet Elevråd FAU Lærerene 20 Handlingsplan mot mobbing 20