HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Fellesskap for mestring og glede

2 Forord av rektor Arbeidet for å få til et trygt skolemiljø for våre elever vil alltid og skal alltid stå svært sentralt for oss. Hver eneste dag må våre elever komme til skolen. De har faktisk ikke et valg, de har en plikt. Det er derfor svært viktig at vi gjør alt vi kan for at de skal kunne møte på skolen med glede og forventning om en god og trygg skolehverdag. For at vi skal være bedre rustet til å få til et godt og inkluderende skolemiljø må vi sammen med elever og foreldre arbeide for å skape et godt klasse- og læringsmiljø. Et miljø der vi har nulltoleranse for atferd som krenker andre. Samtidig vet vi at der mennesker møtes, vil det oppstå konflikter, problem og i verste fall mobbing. Sandnes skole har i de siste årene hatt et snitt på 2-3 mobbesaker hvert år. Det er viktig at vi vet hva vi skal gjøre når slike saker kommer opp. Vi må handle slik at elever føler vi tar dem på alvor, og at vi gjør alt vi kan for å få stoppet mobbing. Skolens handlingplan mot mobbing skal være vårt daglige verktøy for arbeidet med å forebygge mobbing samtidig som den gir oss klare retningslinjer hvordan vi skal handle når vi oppdager mobbing. Sandnes Ann- Karin Sirma Tellefsen - rektor-

3 Innholdsfortegnelse 0. Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Avdekking 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen 1.2 Vakt og tilsynsordninger 1.3 Ved mistanke om mobbing 1.4 Kommunikasjon lærer elev foreldre 2. Problemløsing 2.1 Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket 2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing 2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid 2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid/læring 3. Forebygging 3.1 Relasjon lærer elev 3.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe 3.3 Relasjon elev elev 3.4 Relasjon lærer foresatte 3.5 Skolens samarbeid med hjemmene 3.6 Skolestart 3.7 Klasse/gruppestart 3.8 Overganger mellom barnehage- skole og mellom skoleslag 3.9 Sikring av arenaer som skolegård, gymnastikkfløy, SFO og skolevei 4. Kontinuitet 4.1 Ansvarskjede 4.2 Faste tiltak i et årshjul 4.3 Årlig gjennomgang og revisjon av planen

4 Skolens arbeid mot mobbing Visjon: Et godt skolemiljø på Sandnes - et felles ansvar Mål: Alle elever skal oppleve en trygg og godt skolehverdag. For at elevene på Sandnes skole skal ha en trygg skolehverdag vil vi: Ikke tolerere banning, sjenerende og krenkende språkbruk Ikke akseptere rasistisk atferd Ikke akseptere mobbing av andre Ikke akseptere bruk av vold Skolemiljøet har stor betydning for elevenes trivsel og læringsresultat. Barn som begynner på Sandnes skole, skal tilbringe 7 år sammen på skolen. For at elevenes rettigheter til et godt skolemiljø skal ivaretas, er det viktig at alle som jobber i skolen kjenner til elevenes arbeidsmiljølov Opplæringslovens 9a. Opplæringsloven 9a - 1: Alle elever i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9a 3 Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasismes, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Definisjon av mobbing: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. (Roland og Sørensen Vaaland, i Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning, 2003 ).

5 Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan. Planen bygger på fire prinsipper: Forebygging Avdekking av mobbing Problemløsning av mobbesaker Evaluering av arbeidet

6 1. Avdekking av mobbing Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket Skolen har prosedyrer for jevnlig å ha tiltak for å avdekke eventuell mobbing av og blant elever. Ansvar for ulike oppgaver er fordelt i prosedyrene og omfatter skolens ledelse, skolens ressursgruppe, lærere, assistenter, andre ansatte, elever og foreldre. Skolen ressursgruppe består av rektor, undervisningsinspektør, teamledere og SFO leder. Skolen oppretter ei skolemiljøutvalg. Ved Sandnes skole fungerer skolens Samarbeidsutvalg som skolemiljøutvalg. Skolemiljøutvalget deltar i planlegging og gjennomføring av skolens systematiske arbeid for å utvikle og kvalitetssikre skolens psykososiale og fysiske miljø. Skolemiljøutvalget holder sine møter i etterkant av SU møter, men kan også innkalles til egne møter om nødvendig. 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Prosedyre ved den årlige undersøkelsen: Trivselsundersøkelse gjennomføres en gang hvert halvår. Høstundersøkelse: Innen 15. november Vårundersøkelse: Innen 15. mars Elevsamtaler: Mobbing skal være eget tema og taes opp på Elevsamtalen høst og vår Skole/hjem samtalen høst og vår Ansvar i forbindelse med gjennomføring og oppfølging av den årlige undersøkelsen: Ansvar for gjennomføring høst / vårundersøkelse: Kontaktlærere Ansvar for oppfølging på klassenivå: Kontaktlærer Ansvar for oppfølging på skolenivå: Teamledere sammen med ressursgruppe Det skal lages en oppsummering for hver klasse og egen tiltaksplan for klassen. Disse skal settes i egen mappe for klassen og digital kopi skal leveres administrasjonen. Dokumentene inngår i skolens inter kontroll. Elevsamtalene: Kontaktlærer Rektor har ansvar for å gjøre undersøkelsene kjent for skolemiljøutvalget, elevrådet, FAU og SU.

7 1.2 Vakt og tilsynsordninger Det gjennomføres inspeksjon i hvert friminutt. 1. Alle som har vakt bærer vester som gjør dem synlige i skolegård/uteområde. 2. Egne inspeksjonsregler gjelder. Alle er ansvarlig for å sette seg inn i disse. Reglene gjennomgås ved skolestart. Ansvarlig: Teamleder 3. Det settes et spesielt fokus på å sikre gardrober i gymnastikk sal og svømmehall. Her bør det alltid være en voksen til stede eller i umiddelbar nærhet. Ansvarlig: Kroppsøvingslærer

8 1.3 Kommunikasjon lærer elev foresatte Den enkelte elevs arbeidsmiljø som utgangspunkt for å avdekke evt.mobbing 1. Mobbing tas opp i alle faste konferansetimer med elever og foresatte. Ansvarlig: Kontaktlærer 2. Mobbing tas opp i faste elevsamtaler Ansvarlig: Kontaktlærer 3. Mobbing er tema på klasseforeldremøter Ytterligere konkretisering: Hvert år skal det informeres om skolens rutiner rundt mobbing På 1. trinn gjennomgåes skolens rutiner rundt mobbing i detalj. På 4. trinn gjennomgåes jentemobbing og nettmobbing Ansvarlig: Kontaktlærer

9 1.4 Ved mistanke om mobbing Prosedyre når mistanke om mobbing er tilstede: 1. Ved mistanke skal kontaktlærer og administrasjon informeres. 1. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon Det gjennomføres observasjon kontaktlærer avgjør hvem som skal involveres Ansvarlig: Kontaktlærer 2. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer Det gjennomføres samtale med antatt offer Ansvarlig: Kontaktlærer 4. Dokumentasjon Dersom mistanken er ubegrunnet, avsluttes saken. Det skrives en kort oppsummering som leveres administrasjonen. Ansvarlig: Kontaktlærer Dersom det viser seg at det er en mobbesak, gå til punkt 2 Ansvarlig: Kontaktlærer

10 2. Problemløsing av mobbesaker Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen Skolens fellesstrategi skal sikre at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket Skolens prosedyrer ved en mobbesak er : Elever/foreldre/ansatte som oppdager mobbing, gir straks melding til kontaktlærer. Kontaktlærer iverksetter tiltak for å finne ut av saken. Rektor skal ha orientering om saken. Innrapporteringen (avviksmelding) skal innholde: Dato/gjeldende elev Hvem rapporterer? Beskrivelse av innrapporterte opplysninger/informasjon Vedlegg: Avviksmelding Undersøkelse Avklare om det er mobbing Enkelt vedtak etter 9a i Opplæringsloven gjennomføres som sak i ACOS Beskrivelse av videre saksgang Vedtak sendes foreldre Samtaler: Individuell samtale med hver av plagerne. Disse gjennomføres etter prioritert rekkefølge. Aktiv deltakelse, tiltro til korrekt informasjon m.m. er avgjørende faktorer. o Innhold: Hvem har sagt og/eller gjort? Hva er sagt/gjort? Hvor ofte? Når startet mobbingen? Hvem er mest aktiv (Aktørenes medvirkning/roller?) Fremskaff konkrete beskrivelser. Forklar offer hva mobbing er og hvordan den fungerer (sett ord på det som skjer). Informer om videre saksgang. Et kort referat fra hvert møte. Referatene skal inn i skolens arkiv og vedlegges sak. Foresatte til alle involverte parter informeres umiddelbart (samme dag) pr. tlf. o Foresatte må informeres om psykiske utfordringer for offeret, tidsperspektivet for trygghetsfølelse og andre utfordringer i tilknytning til mobbingen, og det bør vurderes om foresatte ønsker ekstern hjelp til å takle disse utfordringene. o Et kort referat fra hvert møte. Referatene skal inn i skolens arkiv og vedlegges sak

11 Det gjennomføres daglig evaluering av dagen med offeret. Møtene loggføres.. I tillegg skal foresatte informeres skriftlig eller muntlig (e- post/tlf), daglig eller ukentlig om utviklingen, etter avtale. Det er viktig at oppfølging av offer vedvarer selv etter sakens offisielle avslutning. Andre tiltak: Økt inspeksjon i friminutter. Friminuttobservasjoner skal skriftlig dokumenters. Teamene/sosiallærer har ansvaret for å lage inspeksjonsplan etter gjeldende intensjoner/mål/avtaler. Friminuttavtaler der eleven vet hvem han/hun skal være i lag med. Et kontaktpunkt som eleven kan komme til når han/hun har behov for evt. samtale eller trygghetsopplevelse. Behovet ved registrering av bruken og innhold, skal skriftlig dokumenters. Alternative aktiviteter i friminuttene o Disse avtalene skal være tidsavgrensede og evalueres kontinuerlig. 2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing Dersom mobbingen ikke lar seg løse innenfor klassen/skolen skal saken meldes: Rådmannen Andre hjelpeinstanser må kobles inn. Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er: Helsesøster PPT BUP Barnevern Konfliktråd Prosedyrer for samarbeid med parter utenfor skolen: Rektor melder saken videre til hjelpeapparatet. Saken beskrives. Arbeid som er gjort ved skolen tidligere i henhold til planen legges ved som dokumentasjon. Impliserte parter informeres om den videre saksgang. Melding om dette arbeidet formidles rådmannen Ansvar for å følge opp prosedyrene: Rektor

12 2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak - elevarbeid Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere. Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever og klasse/gruppe: 1. Økt inspeksjon for å følge opp elever i friminutt i en tidsbegrenset periode vurderes. 2. Lage avtaler med begge parter som følges med oppfølgingssamtaler og evaluering. 3. Klassemiljø arbeid 4. Når saken oppfattes som løst av partene, innkalles foreldre til egen samtale for å avsluttes Ansvar for arbeidet: Punkt 1, 2, 3 kontaktlærer i samarbeid med teamleder Punkt 4 kontaktlærer i samarbeid med rektor

13 2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak - organisasjonsarbeid Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer for jobbing i etterkant med fokus på organisasjonen: 1. Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. Ytterligere konkretisering: Felles gjennomgang og evaluering av saken med de impliserte ansatte Ansvarlig: Temaleder og rektor 2. Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram i prosedyrens punkt.1 Ytterligere konkretisering: I felles møtetid gies informasjon: Om selve saken Om arbeidet rundt saken Evaluere og finne fram til rutiner som vil forebygge at liknende saker ikke oppstår i framtida Ansvarlig: Rektor

14 3. FOREBYGGING Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø 3.1 Relasjon lærer - elev Lærer er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til 1. Den voksne skal formidle positive forventninger til alle barna 2. Vis barna tillit 3. Legg vekt på positiv sosial kontakt med alle barna 4. Gi rom for humor Gode relasjoner mellom den voksne og barna påvirker miljøet positivt.

15 B 1. DEN VOKSNE SKAL FORMIDLE POSITIVE FORVENTNINGER TIL ALLE BARNA. Dette betyr: - Vi skal legge til rette for at alle elevene skal mestre ut fra egne forutsetninger - Vi skal gi ros ved ønsket adferd - Vi skal være entusiastiske - Vi skal på en positiv måte signalisere at det er forvantet at de både gjør og mestrer en arbeidsoppgave. - Vi skal vise at vi har tro på at elevene klarer Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan formidle positive forventninger til alle barna: - Tilrettelegge og tilpasse undervisningen slik at alle kan mestre - Gi tilbakemeldinger underveis i arbeidet - Let etter noe å gi ros for i oppgavene elevene gjør - Gi fremovermeldinger - Unngå å bruke ordet IKKE - Korrigere på tomannshånd, ros offentlig - Være et forbilde - Tenke gjennom hvilke ord vi bruker - Ikke still ungene overfor valg som ikke er valg. (eks. skal vi ikke synge en sang?) - Skape nysgjerrighet - Skape overkommelige forventninger B 2. VIS BARNA TILLIT Dette betyr: - Vi skal behandle alle som likeverdige mennesker - Vi skal stole på at oppgaver blir gjennomført - Vi skal gi barna ansvar - Vi skal vise at vi har tro på den enkelte elev - Vi skal gi elevene ansvar og oppgaver som skal gjennomføres selvstendig Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan vise alle barna tillit: - Bruke elevene i 7.trinn som funksjonærer - Bruke elevrådet aktivt - Gi elevene ansvar og oppgaver etter modenhet og mestringsnivå - Gi elevene positive tilbakemeldinger - Følg opp inngåtte avtaler. Elevene må kunne stole på det vi sier. Sier vi at vi ringer hjem, så må vi gjøre det. - Lytt på det elevene forteller, alle skal bli hørt - Få lov til å arbeide selvstendig i mediateket - Ha fadderordning på skolen - Bruke elevene som konferansierer ved forestillinger på skolen - La elevene få prøve å løse konflikter på egen hånd - La barna hente leker i lekeskuret selv, få ansvaret for nøkkelen

16 B 3. LEGG VEKT PÅ POSITIV SOSIAL KONTAKT MED ALLE BARNA Dette betyr: - SFO skal være tilstede og delta i lek og spill sammen med barna - SFO skal ta initiativet til lekeaktiviteter - Vi skal møte elevene i ulike settinger som friidrettsdager, turer og lignende - Vi skal kunne hilse på alle elevene med navn - Vi skal være bevisste på kroppsspråk og toneleie - Vi skal se alle barna, de er alle like viktige Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som lærer kan oppnå sosial kontakt med alle barna i klassen: - Delta i lek og aktiviteter med barna - Bruke navn på elevene - Være oppmerksom på alle - Tenk gjennom på slutten av dagen om du har sett alle. - Bruk øyekontakt aktivt - Felles aktivitetsdager - Oppfordre foreldre til sosiale arrangement - Gi positive tilbakemeldinger B 4. DEN VOKSNE SKAL GI ROM FOR HUMOR Dette betyr: - Vi skal gi rom for humor og vitser fra elevene innimellom - Vi skal ha en god tone i klasserommet, vær nysgjerrig og impulsiv Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan gi rom for humor i klassen: - Tillate spontane morsomheter, lærer styrer humoren - Vi må gi klare signaler på hva som er spøk og hva som er alvor - Grip sjansen, snør det ute spring ut en tur - Møt elevene med et smil - Gi plass til elevenes humor

17 3.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene A. Tydelig klasseledelse Den voksne er modell for barnas oppførsel Miljøet påvirkes av at den voksne er en tydelig leder

18 A 1. DEN VOKSNE ER MODELL FOR ELEVENES OPPFØRSEL Dette betyr: - Vi skal være tydelige voksne - Vi skal vise at ord og handling henger sammen - Vi skal ha bevisst kommunikasjon og være grensesettende - Vi skal vise høflighet og respekt - Vi skal vise at skolens regler også gjelder de voksen - Vi skal være inkluderende - Vi skal se alle elevene - Vi skal være godt forberedt til timene - Vi skal formidle godt humør, engasjement og interesse Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan være en positiv modell for barns oppførsel i skolen: - Hold blikkontakt når du snakker med elevene - Vis respekt for elever og kollegaer - Gi ros ved ønsket oppførsel/ atferd - Vær lojal met regler - Vær bevisst på hvordan vi omtaler andre - Være forutsigbar, ha rutiner - Ha god kontakt med hjemmet - Vær positiv - Møt elevene med et smil - Hold orden på din egen arbeidsplass, både på arbeidsrommet og på klasserommet - Det er tøft å innrømme en feil, men det er lov.. - Se alle elevene hver dag - Lek i friminuttene - Vær bevisst på kroppsspråket

19 Litteratur som tar for seg betydningen av relasjon lærer elev og lærer klasse/gruppe: Berger, A- H. (2000). Som elevene ser det: hva får elevene til å bråke eller lære? Oslo: Cappelen Akademisk. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo: Samlaget. Gordon, T. (1979). Snakk med oss lærer. Oslo: Dreyer. Juul, J. & Jensen, H. (2003). Fra lydighet til ansvarlighet: pedagogisk relasjonskompetanse. Oslo: Pedagogisk forum. Molnar, A. (1993). Skolen og problemelevene. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. & Sørlie, M- A. (1997) Elever som viser problematferd i skolen pedagogiske utfordringer. I I.M. Helgeland (red.). Utfordrende ungdom i skolen. Revidert utgave. Oslo: Kommuneforlaget. Ogden T. (2001). Sosial kompetanse og problematferd i skolen: kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Oslo: Gyldendal, akademisk. Ogden, T. (2002. Klasse- og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6. Oslo: Bedre Skole. Roland E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. & Vaaland, G.S. (1996). Mobbing en lærerveiledning, Oslo: Norsk Læremiddelsenter. (2003) Zero, SAFs program mot mobbin. Lærerveiledning. Stavanger. Senter for atferdsforskning. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet. ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Solli, K. A. (1993). Elever i konflikt: Samspillbrudd og atferdsproblemer i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Westblad- Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget.

20 3.3 Relasjon elev - elev Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt 1.Stimuler til positiv kontakt mellom barna 2. Bygg opp både utagerende og innadvendte barns sosiale kompetanse 3. Lær barna å ta ansvar for hverandre Gode relasjoner mellom barna forebygger psykososiale vansker

21 C 1. STIMULÉR TIL POSITIV KONTAKT MELLOM BARNA Dette betyr: - Vi skal jobbe for å få et bra elevmiljø så alle føler seg sett og inkludert på skolen og SFO - Vi skal hjelpe barna til å bli kjent og å ha venner på skolen - Vi skal bidra til at barna har respekt for hverandre - Vi skal være gode rollemodeller - Vi skal alle vise ansvar for et godt arbeidsmiljø og ansvarliggjøre hver enkelt Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan stimulere til positiv kontakt mellom barna i klassen: - Samarbeidsoppgaver, gruppearbeid i alle fag - Poengter at vi ikke trenger å være venner, men at alle skal være vennlige - Jobbe med klassemiljø kontinuerlig på alle trinn - Sosiale øvelser som en del av opplæringen - Lek, med engasjerte voksne tilstede i leken - Trivselslederprogrammet - Etikk i RLE- faget - Bruke Zippy - Følge opp klassereglene - Ros positiv adferd - Del opp i mindre grupper C 2. BYGG OPP BÅDE UTAGERENDE OG INNADVENDTE BARNS SOSIALE KOMPETANSE Dette betyr: - Vi skal gi den enkelte elev verktøy til hvordan de skal opptre i sosiale situasjoner - Vi skal bidra til å få frem alle elever i positiv aktivitet - Vi skal se hver enkelt elev Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan bygge opp den sosiale kompetansen til barn med utagerende og innadvendt atferd: - Tilrettelegge for alle - Struktur og orden - Skape respekt og tillit slik at vi vet hva den enkelte mestrer, så legger vi lista deretter - Trene på sosiale situasjoner - Se alle - Unngå kollektiv irettesettelse - Aktive voksne i friminuttene - Samarbeid med foresatte - Være konsekvent når man følger reglene. - Mange programmer kan brukes. Eks zippy, olweus - Forberede elevene på det som kommer - Skape muligheter for mestring

22 C 3. LÆR BARNA Å TA ANSVAR FOR HVERANDRE Dette betyr: - Vi skal kontinuerlig jobbe med klassemiljøet slik at elevene bygger gode relasjoner seg imellom - Vi skal lære barna å ta ansvar for seg selv - Vi skal lære barna å ta ansvar for sine egne handlinger Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan lære barna å ta ansvar for hverandre: - Være gode eksempler - Lære barna forskjell på det å sladre og det å si i fra - Når man er alene på skolen skal de andre ta ansvar ved å la deg være med i leken - Vise gjensidig respekt - Elevmedvirkning - Spille på de elevene som har status, gi dem litt ansvar for å få med andre - Fri- idrettsdag, høstdag med mer - Rose positiv og ønsket adferd Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom elever: Brunland, O. A. & Eikbu, K. T.(1992). Tren opp motet. Oslo: Universitetsforlaget Endrerud, T. (1990). Ansvarslæring. Oslo: Universitetsforlaget Foros, P. B.(1989). Læring av ansvar: Fra handling til holdning. Oslo: Universitetsforlaget. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo: Samlaget. Munthe, E., Auestad, K., Midthassel, S., Roland, K., Midthassel, U.V. & Hetland, I. (1996). Mobbing, Elevrådets idéperm. Oslo: Norsk Læremiddelsenter. (2003). Elevrådets idéhefte mot mobbing. Stavanger. Senter for atferdsforskning. Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet, ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Westblad- Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget.

23 3.4 Relasjon lærer - foresatte Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeid 1. Den voksne skal ha jevnlig kontakt med foreldrene 2. Den voksne skal forsøke å forstå foreldrenes opplevelse av skolen/barnehagen 3. Den voksne skal gjøre bruk av foreldrenes erfaringer med sitt barn Psykososiale vansker i klassen kan forebygges ved god kontakt med foreldrene

24 K 1. DEN VOKSNE SKAL HA JEVNLIG KONTAKT MED FORELDRENE Dette betyr: - Vi skal ha jevnlig kontakt med foreldrene via mail, telefon, ukeplaner, foreldresamtaler, tilbakemeldingsskjema og foreldremøter. - Vi skal gi underveismeldinger - Vi skal ha kommunikasjonsbøker (blå bok) for spesialelever, dette skal være en positiv bok med toveiskontakt Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan ha jevnlig foreldrekontakt: - Gi tilbakemeldinger når det går bra, ikke bare på negativ atferd eller prestasjon - Bruk gjerne mail, lett å nå foreldre - Gjennomfør foreldremøter og foreldresamtaler som oppsatt. - Sett av tid på foreldremøtene til å høre på foreldrene, ikke bare monolog. - Vær godt forberedt til foreldresamtalene K 2. DEN VOKSNE SKAL FORSØKE Å FORSTÅ FORELDRES OPPLEVELSE AV SKOLEN/BARNEHAGEN Dette betyr: - Vi skal sette oss inn i foreldrenes situasjon, de ser skolehverdagen annerledes enn vi gjør. - Vi skal sende hjem informasjon som foreldrene skjønner, alle er ikke lærere. - Vi skal ta kontakt med foreldrene når det er behov for informasjon om deres barn. - Vi skal bruke foreldresamtalene til å oppnå en felles forståelse av elever og skolehverdagen. Konkrete, nyttige erfaringer på hvordan du som voksen kan sette deg inn i foreldres opplevelse av skolen/barnehagen: - Be elevene om å fortelle hjemme hvordan skoledagen har vært - Vi må spille på lag med foreldrene, dette gjør vi ved å sørge for at all informasjon kommer hjem. Vi må bruke mail aktivt i tillegg til brev og telefon. - Foreldre er ikke pedagoger, husk det i en hektisk hverdag - Vi må være profesjonelle, tåle å få så hatten passer av og til.

25 K 3. DEN VOKSNE SKAL GJØRE BRUK AV FORELDRENES ERFARINGER MED SITT BARN Dette betyr: - Vi skal lytte til foreldrenes beskrivelse av eget barn, spesielt med tanke på interesser, begrensninger og lynne. - Vi skal gjennom foreldresamtaler legge til rette for en best mulig skolehverdag Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som voksen kan gjøre bruk av foreldrenes erfaringer med sitt barn: - Av og til vanskelig da foreldrene opplever et annet barn hjemme enn det vi gjør på skolen. - Lytte godt når foreldrene beskriver eleven, det kan komme informasjon som vi ikke vet om fra før. - Informere foreldrene når det oppstår hendelser på skolen, sammen treffe eventuelle tiltak. - Samtalen i forbindelse med overgang barnehage/ skole kan gi nyttig informasjon om elevene. Sammen med informasjon fra foreldrene så kan vi kjenne elevene før vi møter dem. Det er likevel viktig å ikke ta andres syn på elever vi ikke har møtt

26 3.5 skolens samarbeid med hjemmene Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe Skolen oppretter følgende arrangerer: Felles foreldremøte ved skolestart hver høst Klassevise foreldremøter i samarbeid med klassekontaktene Skolen oppretter følgende utvalg/råd: Skolens FAU foreldreutvalg bestående av to valgte klassekontakter fra hver klasse Skolens SU Samarbeidsutvalg bestående av to foreldrerepresentanter, to elevrepresentanter, to lærerrepresentanter, en representant fra øvrige ansatte. Rektor er sekretær for SU Skolens skolemiljøutvalg består av SU representantene Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom skole og hjem: Andersen, J. (1995). Foreldresamtaler: En innføring. Oslo: Pedagogisk forum. Andersen, J. (1996). Mer foreldresamarbeid. Oslo: Pedagogisk Forum. Nordahl, T. (2000). Samarbeid mellom hjem og skole. Foreldre i skolen, 2:11 15 Nordahl, T. og M- A. Sørlie (1996). Samarbeid mellom hjem og skole. Erfaringer og utfordringer. I Sandbæk, M. og G. Tveiten (red.): Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familie. Oslo: Kommuneforlaget Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. (1996). Mobbing, håndbok til foreldre. Stavanger: Rebell forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Westblad- Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. I tillegg har FUG (foreldreutvalget for grunnskolen) utarbeidet et hefte som heter: Mobbing angår alle. Det kan bestilles fra Foreldreutvalget i grunnskolen, Postboks 8119 Dep Oslo.

27 3.6 skolestart Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse 1. Etablering av rutiner og regeler 2. Forventninger og standarder 3. Kontakt mellom lærer og elever Første skoledag danner grunnlaget for et godt skoleår

28 M 1. ETABLERING AV RUTINER OG REGLER Dette betyr: - Vi skal ha diskutert rutiner og regler og praktisere disse fra første dag - Vi skal være godt forberedt på alt som skal skje første skoledag - Ledelsen skal presentere alle voksne på skolen første skoledag. - Ledelsen skal utarbeide skriftlige møteplaner for FAU, SU og onsdagsmøter - Vi skal gjøre skolens ordensreglement kjent for alle elever - SFO skal informere om rutiner og regler på SFO, og selv være gode forbilder M 2. Forventninger og standarder Dette betyr: - Vi skal gjøre våre forventninger kjent for elevene. Dette gjelder både sosialt og faglig. - Elevene skal få si hvilke forventninger de har til de voksne - Ledelsen skal gjøre kjent hvilke forventninger de har til de ansatte - SFO ønske barn og foreldre velkommen - SFO skal presentere sine forventninger til foreldre og barn M 3. Kontakt mellom lærer og elever Dette betyr: - Vi skal se alle elevene hver dag - Vi skal behandle alle elever med respekt - Vi skal kunne snakke med elevene om det de er interessert i - Ledelsen skal kunne navnet på alle elevene på skolen i løpet av de første 4 ukene - Ledelsen skal i løpet av en uke være innom i alle klasser, synlig ledelse. - SFO skal ta seg tid til å høre hva alle har gjort i sommerferien, møte alle med et smil og ønske dem velkommen til SFO Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du som klasseleder kan planlegge og gjennomføre en god oppstart. - Skrive brev og sende hjem til elevene før oppstart - Lage klassekart før elevene kommer - Merke hyller i garderoben og pulter på klasserommet før elevene kommer - Ha navnelapper på alle nye lærere - Gjøre klar protokollen - Sette opp en fast rekke for forflytning på skolen - Felles oppstart av skoleåret i gymsalen - Fortelle om det som skal skje i løpet av skoleåret - Lage velkomsthefte med info om klassen, lærere, skoleruta, ordensreglement og lignende - Ledelsen har første foreldremøte med 1.klasseforeldre. - Gjøre klar dagsrytme, infotavle på SFO - Jobbe med klasseregler - Være en tydelig voksen fra første dag

29 3.8 Overganger mellom barnehage- skole og mellom skoleslag Overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som forutsigbart og trygt for elevene Skolen har rutiner for overgangen mellom Barnehage skole Barnetrinn ungdomstrinn Litteratur som tar for seg betydning av gode overganger og god skolestart: Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag.

30 3.9 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, og skolevei Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei oppleves som trygge steder. Sikring av skolegård: Det er inspeksjon i hvert friminutt Det gjennomføres kontroll av skolens lekeapparat jevnlig Sikring av skolens toaletter: Hvert klasserom har eget toalett. Det er oversiktlig bruk av disse Sikring av gymnastikkfløy: Gymnastikksal skal holdes avstengt når den ikke er i bruk Lærer skal være tilstede i gymnastikksal i timer og i gangareal/garderobeareal etter hver kroppsøvingstime Skolevei Forhold på elevens skolevei taes opp i elevundersøkelse, elevsamtale og foreldresamtale

31 4. Kontinuitet Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig 4.1 Ansvarskjede Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen når nødvendig. Alle ansatte har et ansvar når det gjelder avdekking av krenkende atferd/mobbing Den som oppdager mobbing har et ansvar å reagere. Mobbingen meldes kontaktlærer som følger det opp i forhold til elever og foreldre Kontaktlærer informerer rektor Rektor foretar enkelt vedtak og veileder kontaktlærer Rektor går inn i sak sammen med kontaktlærer Rektor har det endelige ansvar 4.2 Faste tiltak i et årshjul For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret. Gjennomgang av skolens handlingsplan planleggingsdager høst Ansvar: Rektor Gjennomgang/skolering av 1. trinns foreldre ved skolestart Ansvar: Rektor Trivselsundersøkelse høst innen 15.november Trivselsundersøkelse vår innen 15. mars Ansvar for oppsummering og tiltaksplan: Kontaktlærer Resultat legges fram for skolens miljøutvalg. Ansvar: Rektor

32 4.3 Ansvarlig for gjennomgang og revisjon av planen For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon. a) tidspunkt for årlig gjennomgang av planen: Innen utgangen av mai hvert år b) ansvarlig for at årlig gjennomgang av planen gjøres: Skolens ressursgruppe Planen revideres og skal godkjennes av skolens samarbeidsutvalg