DESEMBER 2013 AUSVIGA EIENDOM. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for Ausviga, Søgne kommune

Transkript

1 DESEMBER 2013 AUSVIGA EIENDOM Risik- g sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) fr Ausviga, Søgne kmmune

2

3 ADRESSE COWI AS Vesterveien Kristiansand TLF WWW cwi.n DESEMBER 2013 AUSVIGA EIENDOM AS Risik- g sårbahetsanalyse (ROS-analyse) fr Ausviga, Søgne kmmune OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. RAP001 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Arild Vatland KONTROLLERT Endre Balchen GODKJENT Arild Vatland

4

5 ROS-analyse fr Ausviga 5 INNHOLD 1 Innledning 8 2 Metde 10 3 Gjennmføring g rganisering 11 4 Vurderingskriterier Vurderingskriterier fr sannsynlighet Knsekvens 12 5 Kartlegging av aktuelle situasjner / uønskede hendelser 14 6 Analyse Naturrisik Virksmhetsrisik Analyse 26 7 Resultater 28 8 Referanser 29 Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

6

7 ROS-analyse fr Ausviga 7 Sammendrag I frbindelse med frslag m mrådeplan fr Ausviga, Søgne kmmune er det utarbeidet en ROS-analyse. Analysen har ikke påvist frhld sm medfører uakseptabel risik, men har påvist situasjn/ hendelser med behv fr å utarbeide tiltak fr freslått detaljregulering. Tiltakene gjelder fr situasjnene/ hendelsene: Strmfl, havnivåstigning Skade på grunn av leire/ dårlig grunn Skade på grunn av steinsprang g mindre fjellskred Radn Elektrmagnetisk stråling Trafikkulykker Dette er frhld sm kan påvirkes i planleggingen, slik at risiksituasjnen kan reduseres g gjøres akseptabel. Det er således ikke fremkmmet risikfrhld sm gjør at mrådet anses uegnet fr den planlagte utbyggingen. Det skal presiseres at tiltak sm reguleres av lver, frskrifter g regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser, f.eks vern av kulturminner, naturmiljø g støy. Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

8 8 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Områdeplan Ausviga 1 Innledning I frbindelse med utarbeidelse av mrådeplan/detaljregulering fr Ausviga i Søgne kmmune, er det utarbeidet en Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Ausviga er planlagt fr etablering av ny bligbebyggelse med tilhørende infrastruktur g serviceenheter. Planmrådet er i hvedsak ubebygd, med unntak av enkelte bliger langs Leireveien, i Ausviga g eldre bebyggelse på Båråker. Dagens arealbruk er i str grad sm utmark, men det finnes ne innmark i tilknytning til eksisterende bygninger. I tilgrensende mråde mt sør er det et ferdig utbygd bligmråde (Ausvigheia), mt vest avgrenses mrådet av Leiredalen g ubebygde skgsmråder vest fr der igjen. Mt nrd avgrenses mrådet av en høyspentlinje g skgsmråder nrd fr dette igjen mt Lunde. I øst avgrenses mrådet mt Lundeelva, g i sørøst mt utløpet av Lundeelva g sjøen. Fr nærmere beskrivelse av mrådet vises det til detalj/mrådebeskrivelse fr Ausviga /1/ g Kmmunedelplan fr Kjellandsheia, Oftenes g Leireheia. Planbeskrivelse, knsekvensutredning g bestemmelser /2/. Planmrådet er vist i figur 1.1. Planmråde Ausviga Figur 1.1: Planmrådet Ausviga ( Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

9 ROS-analyse fr Ausviga 9 Figur 1.2 viser en avgrensing av planmrådet. Figur 1.2: Planavgrensning av Ausviga ( Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

10 10 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Områdeplan Ausviga 2 Metde Analysen er utført sm en grvanalyse basert på den systematikk sm bl.a. er beskrevet i Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risik g sårbarhet, utarbeidet av Direktratet fr samfunnssikkerhet g beredskap (DSB), 2011 /3/. Gradering av knsekvens g risik følger i betegnelsene i samme publikasjn. Fr valg av tema er det gså benyttet infrmasjn fra veilederen GIS i samfunnssikkerhet g arealplanlegging. Vestlandsprsjektet utarbeidet av Statens kartverk g DSB /4/. Hensikten med ROS-analysen er å avdekke m reguleringsplanen kan frårsake uønskede hendelser eller påvirkes av uønskede hendelser, g hvr str risik disse representerer. Basert på vurderinger av hvr sannsynlig hendelsene er g hvr stre knsekvensene kan være, samt årsaksfrhld, skal tiltak vurderes fr å hindre hendelsene eller redusere faren fr uønskede hendelser. Tiltakene kan således være både frebyggende g skadebegrensende. Eventuelle hendelser sm planen frutsetter skal skje er ikke inkludert i ROSanalysen. Dette er hendelser sm innebærer en villet knsekvens uten at vurdering av sannsynlighet er relevant, g således ikke en uønsket hendelse. Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

11 ROS-analyse fr Ausviga 11 3 Gjennmføring g rganisering ROS-analysen er basert på erfaringer g infrmasjn i frbindelse med utarbeidelse av mrådeplan fr Ausviga g detaljplaner fr byggemrådene B1-B5. Følgende dkumenter har vært sentrale i denne sammenheng: Kmmunedelplan fr Kjellandsheia, Oftenes g Leireheia. Planbeskrivelse, knsekvensutredning g bestemmelser. Utarbeidet av ViaNva Kristiansand g Sørlandsknsult med underknsulenter i 2008 fr Søgne kmmune /2/ Freløpige plandkumenter med innkmmende merknader fr mrådeplan Ausviga. Under utarbeidelse av COWI i 2013 /1/. Freløpige detaljplaner fr byggemrådene B100 B101. Under utarbeidelse av COWI. Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

12 12 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Områdeplan Ausviga 4 Vurderingskriterier Vurderingskriterier fr sannsynlighet fr at en hendelse skal inntreffer er vektet i fire kategrier, med grad av sannsynlighet fra "Lite sannsynlig" til "Meget sannsynlig". Betegnelser fr knsekvens er vurdert i fem kategrier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrfal". 4.1 Vurderingskriterier fr sannsynlighet Vurderingskriterier fr sannsynlighet er gitt i tabell 4.1. Tabell 4.1: Vurderingskriterier fr sannsynlighet fr at en hendelse skal inntreffe Betegnelse Frekvens Vekt Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50.år 1 Mindre sannsynlig Mellm en gang i løpet av 10 år g en gang i løpet av 50 år 2 Sannsynlig Mellm en gang i løpet av ett år g en gang i løpet av 10 år 3 Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år Knsekvens Vurderingskriterier fr knsekvensgrad er gitt i tabell Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

13 ROS-analyse fr Ausviga 13 Tabell 4.2: Kriterier fr knsekvensgrad Betegnelse Persner Miljø Materielle verdier/øknmiske tap Vekt Ufarlig Ingen Ingen skade Ingen skade på materiell. Driftsstans / reparasjner 1 persnskade < 1 uke. En viss fare Kritisk Farlig Katastrfalt Få g små persnskader Alvrlige persnskader Alvrlige skader/en død. En eller flere døde. Mindre skader, lkale skader Omfattende skader, reginale knsekvenser med restitusjnstid < 1 år. Alvrlige skader, reginale knsekvenser med restitusjnstid > 1 år Svært alvrlige g langvarige skader, upprettelig miljøskade Mindre lkal skade på materiell g ikke umiddelbart behv fr reparasjner, eventuelt mulig utbedring på krt tid. Driftsstans / reparasjner < 3 uker. Betydelig materielle skader Driftsstans / reparasjner > 3 uker. Alvrlige skader på materiell. Driftsstans / reparasjner > 3 mnd. Fullstendig materielle skader Driftsstans / reparasjner > 1 år Risikgradering sm er basert på sannsynlighet g knsekvens er illustrert i matrise i figur 2. Risikmatrise Sannsynlighet Knsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrfalt Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Lav risik Middels risik Høy risik Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

14 14 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Områdeplan Ausviga 5 Kartlegging av aktuelle situasjner / uønskede hendelser I det følgende er det angitt situasjner eller hendelser sm anses sm relevante å vurdere frdi de kan representere en ptensiell risik knyttet til regulering g utbygging. Dette er situasjner eller hendelser sm kan inndeles i naturrisik, virksmhetsrisik g frsynings- g beredskapsrisik. Følgende hendelser /situasjner er ansett fr å være aktuelle g inkludere i denne analysen: Naturrisik Naturrisik er knyttet til hendelser sm naturen selv kan frårsake sm skred, flm etc., g sm vil innebære en risik fr bebere g materielle verdier etter utbygging. Følgende hendelser er vurdert: Flm, versvømmelse, ekstremnedbør, isgang Grunnfrhld g skred Skgbrann Radn Virksmhetsrisik Virksmhetsrisik er knyttet til hendelser sm kan innebære en risik frdi tiltaket vil utløse disse. Dette kan berøre bebere innenfr planmrådet, men gså eksisterende frhld på g i planmrådets mgivelser. Følgende hendelser er vurdert: Håndtering av farlige stffer Elektrmagnetisk stråling Grunnfrurensning Luftfrurensning Støy Trafikkulykker Skade ved brann Skade på kulturminner Skade på naturmiljø Frsynings- g beredskapsrisik Dette mfatter kritiske samfunnstjenester knyttet il energi-, vann g avløp, renvasjn, tele, transprt g beredskap/ utrykning. Det er frutsatt at frhld sm berører frsynings- g beredskapsfrhld blir ivaretatt ifb. planleggingen frøvrig. Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

15 ROS-analyse fr Ausviga 15 6 Analyse Arealplanlegging sm tar hensyn til ulike fare kategrier, er et viktig virkemiddel fr å redusere faren fr tap g skader fra naturulykker g sm en følge av menneske- g virksmhetsbasert virksmhet. Undersøkelser av ulike farer må skje tidligst mulig i planprsessen slik at kunnskapene m faremmentene kan bli en premiss fr planarbeidet. En plan skal være frutsigbar. Det er derfr viktig å få kunnskap m et mråde kan bebygges, eventuelt på hvilke vilkår dette kan skje, før utbygger er kmmet fr langt i sin planlegging. Det vises i denne sammenheng til kmmuneplan fr Kjellandsheia-Oftenes-Leireheia /2/ sm mfatter planbeskrivelse, knsekvensutredning g bestemmelser fr mrådet sm Ausviga er en del av. 6.1 Naturrisik I Plan- g bygningslven, 68, heter det: "Grunn kan bare bebygges dersm det er tilstrekkelig sikkerhet mt fare eller vesentlig ulempe sm følge av natur- g miljøfrhld". NVE har utarbeidet retningslinjer fr utbygging i faremrådet langs vassdrag /5/. Disse angir sikkerhetsnivå knyttet til flm, ersjn g ras. Det vises dessuten til Temaveiledning "Utbygging i faremråder" fra Statens bygningstekniske etat /6/ hvr skred, flm, strmfl g radn er mtalt, samt NVEs Retningslinjer /7/. Krav sm angår sikkerhet mt skred mfattes dessuten av Byggeteknisk frskrift (TEK 10) /8/. Arealplanlegging sm tar hensyn til naturfarer er det viktigste virkemiddelet fr å redusere faren fr tap g skader fra naturulykker. Kmmunen har ansvaret fr at arealene sm bygges ut har tilstrekkelig sikkerhet, jf. pbl 68. Kmmunen skal på et tidlig tidspunkt i planleggingen ta kntakt med statlige myndigheter sm blir berørt, jf. pbl 10-1, 20-2 g Fr faremråder knyttet til vassdrag gjelder dette først g fremst Fylkesmannen g NVE. NVEs veileder fr planlegging g utbygging i faremråder langs vassdrag /5/, samt lkale veiledere g anbefalinger bør benyttes i planleggingen. Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

16 16 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Områdeplan Ausviga Flm, ersjn, isgang Strmfl, havnivåstigning I følge DSBs Havnivåveileder /9/ kan det i Søgne kmmune, relativt til år 2000, frventes følgende nivåer fr landheving, 100 års strmfl g havnivåstigning.: Landheving: 7 cm (år 2050) 14 cm (år 2100) 100 års strmfl: 149 ( ) cm (år 2050) 205 ( ) cm (år 2100) Havnivåstigning: 24 (16-38) cm (år 2050) 76 (56-111) cm (år 2100) De deler av planmrådet sm ligger nær sjøen i sør g langs Lundeelva i øst vil være utsatt fr flm ved strmfl g havnivåstigning. Dette må tas hensyn til ved planlegging av enkelthus, veier g infrastruktur sm skal ha 100-årsflmmen sm sikkerhetskrav. Det er freløpig ikke utarbeidet flmsnekart fr Lundeelva. I Søgne kmmune er det utarbeidet flmsnekart fr Søgne- g Sngdalselva i 2003 /10/. Med bakgrunn at det ikke er utarbeidet flmsnekart (eller andre beregninger) med 10- g 50- års gjentakelsesintervall kan sannsynlighet ikke vurderes ift. akseptkriteriene fr sannsynlighet i kap Høyeste gjentakelsesintervall er her 50 år, mens det fr strmfl er beregnede gjentakelsesintervaller på 100- g 200 år fr strmfl. Ausviga ligger i et mråde hvr risik er relevant, men risik kan altså ikke graderes. Det er av DSB utarbeidet en veileder fr håndtering av havnivåstigning i kmmunal planlegging /9/. Denne sier følgende: "Fr ny bebyggelse skal TEK10 legges til grunn. Sikkerhetskravene i TEK annet ledd kan ppnås enten ved å sikre mt versvømmelse eller ved å dimensjnere g knstruere byggverket slik at det tåler belastningene g skader unngås". «Det er definert tre sikkerhetsklasser med ulike strmflnivå (angitt med gjentaksintervall) i TEK10, 7-2 Sikkerhet mt flm g strmfl. De samme sikkerhetskravene sm gjelder fr flm gjelder gså fr strmfl. Sikkerhetskravene knyttes til 20-, 200- g 1000-års gjentaksintervall g relaterer seg til bserverte strmflverdier. Strmfltallene i DSBs havnivåstigningsrapprt er basert på 100-års gjentaksintervall. Skal tallene brukes sm utgangspunkt fr å få fram sikkerhetsnivåene i TEK10, må det legges på/trekkes fra en verdi fr å beregne 20, 200 g 1000-års strmfl.» Risik fr flm/versvømmelse på grunn av havnivåstigning g strmfl vurderes sm relevant fr mindre deler av planmrådet. Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

17 ROS-analyse fr Ausviga 17 Isgang Siden planmrådet ligger langs Lundeelva g sjø, er det risik fr at det på vinteren kan ppstå isgang g ppstuving av is, sm ikke nødvendigvis er en knsekvens av str vannføring i elva. Isdemninger kan gi versvømmelser i mråder ppstrøms på samme måte sm ved flm. Is i bevegelse representerer stre krefter g kan gi fare fr skade på bygninger, veier g installasjner, men Lundeelva er sannsynligvis ikke str nk til at stre skader vil ppstå. Det vil likevel i tilknytning til veier g installasjner langs Lundeelva g sm krysser elva være en viss risik fr skade. Risik fr skade på grunn av isgang vurderes sm relevant. Overvann Følgende er hentet fra aktuell kmmunedelplanen m grunn- g vervannshåndtering: "De største delene av mrådet er i dag skgkledd, g med et begrenset løsmasselag. Det er begrensede arealer med myr. Det sm finnes av bebyggelse er i str grad langs kysten. I mrådet er det tre vann; Kjellansvannet, Uffrtjønna g Oftenestjønna, g de største vassdragene er Lundeelva g bekken gjennm Oftenes. I frbindelse med utbygging av et større mråde er det mest hensiktsmessig å bevare eller etablere løsninger fr vervann g grunnvann slik at frhldene før g etter utbygging blir mest mulig lik. Ved fr eksempel fjerning av en myr, er det viktig å etablere et system sm drøyer avrenningen på samme måten sm myra. På Kjellandsheia er det sm nevnt begrenset med løsmasser, g det gir en rimelig rask naturlig avrenning. Når det meste av arealet skal benyttes til bligbygging, vil det ikke gi dramatiske endringer i avrenningsmønsteret g grunnvannsnivå. Hvis stre arealer samles i felles rørsystemer vil det allikevel kunne bli behv fr frdrøyningsbassenger. Det er spesielt mråder med stre tette flater sm asfalterte parkeringsplasser g stre flate tak, sm gir veldig rask avrenning g behv fr frdrøyningsbassenger". Videre sammenfatter planen: "Det anbefales at det før utbygging eller ved detaljregulering utarbeides plan fr håndtering av vervann i henhld til vennevnte. Dette kan sikre at man med enkle midler kan håndtere vervann på en rimelig g naturlig måte g samtidig frhindre flm i utsatte mråder". Risik fr flm/versvømmelse på grunn av en eventuell ikke tilstrekkelig vervannshåndtering vurderes sm relevant. Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

18 18 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Områdeplan Ausviga Grunnfrhld g skred Kvikkleire I følge NGUs løsmassekart består løsmassene av tykke havavsetninger i Leirdedalen vest i planmrådet, et mråde med tynn havavsetning i mrådet ved Båråker g et mråde med marine strandavsetninger i helt i sør i selve Ausviga. Langs Lundeelva er det stre mråder med elveavsetninger; mest på østbredden av elva. Et utsnitt fra NGUs nettbaserte kartløsning er vist i figur 6.1. I kmmunedelplanen freligger det gså infrmasjn m løsmassefrhldene i mrådet, g det er antatt at "løsmassemrådene (primært dyrkede mråder) sm ligger lavere enn kte 10-12, bestående av leire sm må undersøkes med tanke på stabilitet fr de bebygges". Det har gså vært registrert rystelser av bebere på strekningen Lunde-Leire på grunn av tungtransprt på veien, ne sm indikerer dårlige grunnfrhld. Risik fr skade på grunn av leire g dårlige grunnfrhld vurderes sm relevant. Figur 6.1: Løsmassekart hentet fra NGUs kartdatabase på nett. Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

19 ROS-analyse fr Ausviga 19 Jrd/flmskred Løsmassekartet i figur 6.1 viser at det er stre mråder i vest med bart fjell stedvis med tynt dekke (rsa farge) g stre mråder i øst med tynt humus-trvdekke. I skråninger uten løsmasser vil det ikke kunne gå jrdskred. Risik fr skade på grunn av jrdskred vurderes ikke sm relevant. Snøskred Snøskred utløses nrmalt av større snømengder ved spesielle værfrhld g når det er tilstrekkelig helning på terrenget. Det vurderes sm lite sannsynlig at snøskred kan utgjøre en risik i planmrådet. Risik fr skade på grunn av snøskred vurderes ikke sm relevant. Steinsprang g fjellskred Fra kmmunedelplanen kan man lese at "Området er et typisk sørlandsk landskap, småkupert med mindre kller g daldrag g med bratte sider. Det er spesielt bratt ned mt Lundeelva, g i sør- g østvendte lisider. På flere partier er det brattere enn 1:6". Med slike terrengfrhld kan det være en viss risik fr særlig steinsprang, men gså mindre skred kan frekmme. Risik fr skade på steinsprang g mindre fjellskred vurderes sm relevant Skgbrann Området er skgkledd g med variabel bunnvegetasjn, g det kan være risik fr skgbrann i tørre perider. Planmrådet er avkjermet av Leiredalen i vest g kraftlinje i nrd sm vil fungere sm branngater ved større reginale skgbranner. Dette medfører at risiken fr større skgbranner blir ne redusert, g skgbranner vil antakelig kunne kntrlleres av lkalt brannvesen. Risik fr skade på grunn av skg- brann vurderes sm relevant Radn Bygningsmessig utførelse skal sikre at mennesker sm pphlder seg i et byggverk ikke ekspneres fr radnknsentrasjner i inneluft sm kan gi frhøyet risik fr helseskade. Statens strålevern anbefaler en tiltaksgrense fr radn på 100 Bq/m 3, dvs. en grenseverdi hvr det anbefales at tiltak alltid iverksettes. Maksimumsgrensen er satt til 200 Bq/m³. Nye bliger bør knstrueres slik at radnverdien ligger under tiltaksgrensen (jf. TEK ). Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

20 20 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Områdeplan Ausviga NGUs aktsmhetskart fr radn viser ikke nen spesiell infrmasjn m planmrådet ( men Søgne kmmune har selv registrert verdier både mellm 200 g 1000 Bq/m³ g enkelte målinger ver 1000 Bq/m³ i skler g barnehager. Erfaringer ver tid viser gså at det generelt er vanskelig å friskmelde mråder fr radn, g at man generelt alltid bør sikre nybygg mt radn. Risik fr radn vurderes sm relevant. 6.2 Virksmhetsrisik Håndtering av farlige stffer Oppbevaring g håndtering av farlige stffer i planmrådet Det freligger ingen spesiell infrmasjn m at det skal ppbevares eller håndteres farlige stffer i planmrådet. Det er ikke planer m næringsvirksmhet sm kan medføre lagring av farlig stffer (bensinstasjn etc). Ved utbygging vil det bli brukt sprengstff sm må lagres g håndteres frsvarlig. Risik fr skade på grunn av ppbevaring g håndtering av farlig stffer vurderes sm lite relevant, brtsett fra eksplsiver i perider med utbygging. Transprt av farlig gds Transprt av gds vil først g fremst skje på Leireveien (FV 204), men mengden farlig gds sm vil transprteres her ansees sm liten siden det er relativt lite næringsvirksmhet g tungtransprt i mrådet. Risik fr skade på grunn av transprt av farlig gds vurderes sm lite relevant. Strålekilder Det freligger ikke infrmasjn m at skal være spesielle strålekilder i planmrådet. Risik fr skade på grunn av strålekilder vurderes sm lite relevant Elektrmagnetisk stråling NVE g Statens strålevern har utgitt et infrmasjnsskriv m bebyggelse nær høyspentanlegg /11/. Det gis bl.a. følgende råd til kmmunene: Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

21 ROS-analyse fr Ausviga 21 «Kmmunene skal i arealplanarbeidet, ved behandling av byggesøknader g ved byggeprsjekter i egen regi være ppmerksm på magnetfeltprblematikken. Kmmunen bør ha kjennskap til frskningsstatus g sentralt anbefalte tiltak. I knkrete saker skal de kunne få utført feltberegninger g gjøre vurderinger av eventuelle tiltak. Vi tilråder ikke at kmmunene fastsetter egne grenseverdier fr magnetfelt» Høyspenningsanlegg i luften g jrdkabler med høy spenning vil mgis av elektrmagnetiske felt i menneskelig aksjnsradius. Nen studier har vist en økning av risik fr leukemi hs barn sm br så nær høyspentanlegg at magnetfeltet i bligen er ver 0,4 µt (mikrtesla). Agder Energi Nett har transfrmatrstasjn ved Leireveien 140, g det går høyspenningsanlegg i luften sm avgrenser planmrådet i nrd. Det vil i tilknytning til høyspenningsanlegg i luften være en viss knflikt g risik i frhld til magnetfeltprblematikk. Risik mhp elektrmagnetisk stråling fra høyspentanlegg vurderes sm relevant Grunnfrurensning Grunnfrurensning kan medføre miljøprblemer ved spredning g helseprblemer fr persner sm pphlder seg på mrådet. Frurensede masser sm må fjernes i frbindelse med byggearbeidene g må transprteres ut av tiltaksmrådet kan medføre stre kstnader. Ansvar knyttet til grunnfrurensning er gitt i kap. 2 i frurensningsfrskriften «Opprydding i frurenset grunn ved bygge- g gravearbeider». Et søk i Miljødirektratets database fr grunnfrurensning ga ikke nen treff på lkaliteter innenfr planmrådet Ausviga. Det har ellers ikke kjent med at det har vært virksmhet eller massutfyllinger sm kan medføre frurenset grunnmasse. Ved eventuell mudring eller utfylling av masse i sjø g elv skal dette alltid gjøres i henhld til tillatelse fra frurensningsmyndighet, sm her vil være Fylkesmannen i Vest-Agder. Risik fr skade på grunn av frurenset grunn vurderes ikke sm relevant Luftfrurensning Det freligger ingen infrmasjn vedrørende luftfrurensning i mrådet. Risik frbundet med luftfrurensing vurderes sm lite relevant g vil ikke bli vurdert nærmere i denne analysen. Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

22 22 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Områdeplan Ausviga Støy Støy i planmrådet vil i første rekke være frsaket av trafikk. Generelt skal støyfrhldene tilfredsstille de til enhver tid gjeldende bestemmelser g retningslinjer, fr tiden Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 g krav i TEK 97 med tilhørende grenseverdier i NS I kmmunedelplanen er det gitt infrmasjn m at det er beregnet trafikkstøy langs hved- g samleveier i samsvar med gjeldende retningslinjer T Det er laget støysnekart fr hved- g samleveiene i mrådet. Ut fra dette vil støyutsatte mråder i utgangspunktet ikke søkes bebygd med støyømfintlig bebyggelse. I kmmunedelplanens arealdel er støyutsatt mråder (> 55 dba) i str grad ikke freslått bebygd. Risik frbundet med støy vurderes sm relevant Trafikkulykker Det er redegjrt fr veisystemet i mrådet i kmmunedelplanen. Hvedveien inn til g gjennm mrådet vil i str grad følge dagens trase fr Leireveien. Samleveier er lagt midt gjennm heimrådet, g det er lagt pp til samleveier med atskilt gang- g sykkelvei. På mindre trafikkerte strekninger kan det benyttes frtau, g atkmstveiene inn til bligfeltene bør anlegges fr lav fart g gd sikkerhet. Det planlegges sykkelvei på østsiden av mrådet pp langs Lundeelva, g sm vil krysse Lundeelva ved Båråker. Dette vil redusere mengden syklende g gående til samle- g hvedveier. Generelt anbefaler kmmunedelplanen å anlegge gang- g sykkelveier langs hvedvei, samleveier g større atkmstveier. Risikvurdering av trafikkulykker er kun basert på infrmasjn i planfrslaget g merknader fra fagetater. Risik frbundet med trafikkulykker vurderes sm relevant Skade ved brann Risik knyttet til brann anses i denne sammenheng i første rekke å være frbundet med fremkmmelighet fr brannutrykning til mrådet samt slukkevannskapasitet. Fremkmmelighet gjelder gså fr andre utrykningskjøretøy. Frskrift m brannfrebyggende tiltak g tilsyn, 5.4 sier: «Kmmunen skal sørge fr at den kmmunale vannfrsyning fram til tmtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behv fr slkkevann.» Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

23 ROS-analyse fr Ausviga 23 Tilgjengelighet er avhengig av veisystemets generelle standard, g alternativ fremkmmelighet i situasjner sm kan frhindre den nrmale atkmst til planmrådet. Risik vil bl.a være påvirket av vintervedlikehld g trafikkulykker. Dette gjelder gså ved behv fr ambulanse. Frskrift m brannfrebyggende tiltak g tilsyn, 5.5 sier: «Kmmunen skal, så langt det er mulig, sørge fr at brannvesenet i brannsituasjner har atkmst til bygninger, samt ppstillingsmuligheter m.m. fr materiellet.» Det vises gså til REN veiledning /12/ til teknisk frskrift til plan- g bygningslven, utgave 3. DSB Det er frutsatt at tilstrekkelig slukkevannskapasitet blir ivaretatt i planleggingen, samt at utbyggingen ikke medfører økt utrykningstid fr brannvesen g ambulanse. Risik frbundet ved brann vurderes sm lite relevant Skade på kulturminner Et søk på viser følgende status fr mrådet: Det er ikke registrert arkelgiske kulturminner i planmrådet. Det er registrert bygninger fra før 1900 (SEFRAK) i Ausviga, Båråker g langs østsiden av Lundeelva. Det er ikke registrert fredete bygninger eller kulturmiljøer i planmrådet. I tillegg til de registrerte bygningene før 1900 (SEFRAK), så angir kmmunedelplanen en del steingjerder g stier sm synlig kulturminner. I kmmunedelplanen er kulturminner, kulturminner under vann g kulturmiljø er gjennmgått. Følgende er skrevet: "Plangrensen er satt i Lundeelva, men histrisk sett må man se mrådet sm en del av begge sidene av elva med Lunde sm et naturlig senter. Planmrådet mfatter gså flere bukter g viker man antar har vært tilhldssted fr mennesker så lenge det har vært isfritt i landet. Flk har pp gjennm tidene livnært seg av det naturen har gitt. Eldre bebyggelse frteller at flk har ernært seg av fiske g sjøfart i kmbinasjn med litt land- g skgbruk. De eldste kilder gir få pplysninger m navngitte persner g hendinger, men de mange ldsaksfunn i Søgne sm helhet viser at mennesker har bygd g bdd i mrådet fra de eldste tider. Det er gjrt flere enkelt funn i disse mrådene g man antar at det gså vil fremkmme nye funn dersm det blir gjrt slike undersøkelser. Områdene Hallandvig, Stølen m/ Stølehlmen, Oftenes g Ausviga er alle eldre kystnære bsetningssteder. Disse mrådene sammen med Kjelland g Leire sm ligger lengre inne ved Lundeelva, har vært naturlige byggemråder fr de sm har etablert seg først i mrådet. Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

24 24 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Områdeplan Ausviga Gården Kjelland er beskrevet tilbake til 1600-tallet g brtsett fra nen avgifter til Søgne kirke g Stavanger Capitel er gården beskrevet sm delsgds. På tallet er Kjellands avgifter verført til lectratet i Kristiansand. Når man kmmer til 1700-tallet er utskiping av eik gså en viktig inntektskilde. Strhetstiden sm skipper g seilskutested ligger mellm med Ny Hellesund sm base. Dette hadde gså psitive ringvirkninger fr mrådene innenfr. Når man da vet at Søgne ikke fikk hjulveier før 1830, så dkumenterer det at sjøen g Lundeelva har vært de viktigste kmmunikasjnsårene. Senest i 2007 ble det ppdaget flere nye funn fra flere tidsaldre; en 1000 år gammel vikingbåtgrav ved Søylekilen på Oftenes g et langhus fra år 0. Det ble gså funnet rester av en 4000 år gammel steinalder bplass. I frbindelse med funnene er det dkumentert pilspisser, spyd, øks, kniver sv. I hensyn tatt planmrådets lkalisering tilsier dette at det kan finnes flere gjenstander skjult under trven. Det er viktig at det fretas arkelgiske registreringer i frbindelse med reguleringsfasene. Risik frbundet med skade på kulturminner vurderes sm relevant Skade på naturmiljø I planmrådet er det registrert viktige naturtyper g en rødlisteart. En versikt er vist i figur 6.2. Lkalt viktig naturtype: Eikeskg Svært viktig naturtype: Utløp Lundeelva Rødlisteart: Gulflekksmyger Lkalt viktig naturtype: Ålegras Figur 6.2: Naturtyper g rødlisteart i planmrådet ( Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

25 ROS-analyse fr Ausviga 25 Sentralt sør på mrådet er det registrert en lkal viktig naturtype (eikeskg), g det er registrert en rødlistet smmerfugl gulflekksmyger (Carterphalus palamemn). Bitpen fr smmerfuglen er slrike skglysninger der det vkser mye blmster, med fuktig grunn. Det er lkalt viktig å ta vare på både eikeskgslkaliteten g dermed gså mrådet der gulflekksmygeren er påvist. Utløpet av Lundeelva ansees sm en svært viktig naturtype, g det vil være viktig å bevare skghlt, kantsner g enkelttrær sm elementer i dette landskapet. I sjø er det påvist lkalt viktige pålegrassamfunn. Risik frbundet med skade på naturmiljø vurderes sm relevant. Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

26 26 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Områdeplan Ausviga 6.3 Analyse Tabell 1 gir en ppsummering av de situasjner/ hendelser sm er diskutert ver. Tabell6.1: Risikanalyse, detaljer Hendelse Årsak Knsekvens Knsekvensgrad Sannsynlighetsgrad Mulige tiltak/kmmentarer Naturrisik 6.1.1a Flm/versvømmelse Strmfl, havnivåstigning. Øknmiske tap. Deler av Kritisk Mindre sannsynlig Bygge iht. krav i TEK 10. bygg, veier g infrastruktur sm ikke kan brukes b Flm/versvømmelse Oppstuing is, isgang Øknmiske tap. Deler av bygg, veier g infrastruktur En viss fare Lite sannsynlig Ta hensyn ved Lundeelva. Bygge iht. krav i TEK 10. sm ikke kan brukes c Flm/versvømmelse Ikke tilstrekkelig vervannshåndtering. Øknmiske tap. Deler av bygg, veier g infrastruktur En viss fare Lite sannsynlig Tas hensyn i planprsesser. Bygge iht. krav i TEK 10. sm ikke kan brukes a Grunnfrhld g skred Kvikkleire Øknmiske tap g alvrlige persnskader/død. Farlig Lite sannsynlig Det tas hensyn i planprsess. Målinger i mrådet. Bygge iht. krav i TEK b Grunnfrhld g skred Steinsprang g mindre fjellskred Alvrlige persnskader/død. Farlig Lite sannsynlig Ptensielle faremråder g løse steiner på risikvurderes g det må eventuelt gjennmføres tiltak Brann Skgbrann i mrådet eller fra nærliggende mråder Øknmiske tap/ lite skade En viss fare Lite sannsynlig Området er skjermet fra mliggende skg med vann, vei eller høyspenttrase Radn Påvist radn i bygninger i Kreftfare (lungekreft). Farlig Lite sannsynlig Bygge iht. krav i TEK 10. Søgne kmmune Virksmhetsrisik Elektrmagnetisk stråling Høyspentlinje i nrd Kreftfare (leukemi hs barn) Farlig Lite sannsynlig Vil ikke bli bygget så nær høyspent at magnetfelt i blig > Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

27 ROS-analyse fr Ausviga 27 0,4 µt Støy Bil g busstrafikk Persnskade En viss fare Mindre sannsynlig Ulik tålegrense fr støy. Følge retningslinger i støysnekartmds retningslinjer T Trafikkulykke Bil g busstrafikk Persnskade/ død Kritisk Mindre sannsynlig Etablere sykkelveier g gangfelt Skade på kulturminner Grave- g rivningsarbeid. Ødeleggelser under utbygging En viss fare Lite sannsynlig Gd ppfølging i anleggsfasen. Freta arkelgiske registreringer Skade på naturmiljø Grave- g rivningsarbeid. Generell økt belastning i mrådet. Ødeleggelser under utbygging g belastning under bruk. En viss fare Mindre sannsynlig Gd tilrettelegging g ppfølging i planleggings- g anleggsfasen. Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

28 28 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) fr Områdeplan Ausviga 7 Resultater Matrisen viser en sammenstilling av resultater fra risikanalysen slik den er angitt i tabell 6.1. Rødt felt indikerer uakseptabel risik. Det er ikke funnet situasjner/ hendelser i denne kategrien der tiltak må iverksettes fr å redusere denne ned til gul eller grønn. Gult felt indikerer risik sm bør vurderes med hensyn til tiltak sm reduserer risik. Grønt felt indikerer akseptabel risik. Risikmatrise Sannsynlighet Knsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrfalt Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig b 6.1.1c a a 6.1.2b Lav risik Middels risik Høy risik Resultatet av ROS-analysen viser at det er identifisert seks situasjner/ hendelser sm kan representere en middels risik (gult felt). Disse hendelsene er: Strmfl, havnivåstigning (6.1.1a) Skade på grunn av leire/ dårlig grunn (6.1.2a) Skade på grunn av steinsprang g mindre fjellskred (6.1.2b) Radn (6.1.4) Elektrmagnetisk stråling (6.2.2) Trafikkulykker (6.2.6) Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx

29 ROS-analyse fr Ausviga 29 8 Referanser /1/ Planbeskrivelse fr Ausviga, COWI, /2/ Kmmunedelplan fr Kjellandsheia, Oftenes g Leireheia. Planbeskrivelse, knsekvensutredning g bestemmelser. ViaNva g Sørlandsknsult /3/ Veileder Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen Kartlegging av risik g sårbarhet, Direktratet fr sivilt beredskap, 2008 (Revidert 2011). /4/ GIS i samfunnssikkerhet g arealplanlegging. Vestlandsprsjektet. Veileder. Statens kartverk/dsb. /5/ Retningslinjer nr Retningslinjer fr planlegging g utbygging i faremråder langs vassdrag. NVE /6/ Utbygging i faremråder. Statens Bygningstekniske Etat. Temaveiledning H-1/2008. /7/ Flaum- g skredfare i arealplaner. Retningslinjer NVE /8/ Frskrift m tekniske krav til byggverk (Byggteknisk frskrift, TEK 10). /9/ Håndtering av havnivåstigning i kmmunal planlegging. DSB /10/ Flmsnekart Delprsjekt Søgne. NVE /11/ Bebyggelse nær høyspentanlegg infrmasjn til kmmuner g utbyggere. NVE g Statens strålevern. /12/ REN veiledning til teknisk frskrift til plan- g bygningslven, utgave 3. DSB Prsjektdkumenter/Risik g sårbarhet/rap001 - Risik- g sårbarhetsanalyse - Områdeplan Ausviga i Søgne kmmune.dcx