MATJORDPLAN DVERDALSÅSEN, GNR. 49 BNR. 1 SANDEFJORD KOMMUNE

Transkript

1 Beregnet til Dokument type Matjordplan Dato MATJORDPLAN DVERDALSÅSEN, GNR. 49 BNR. 1 SANDEFJORD KOMMUNE

2 MATJORDPLAN DVERDALSÅSEN, GNR. 49, BNR. 1 SANDEFJORD KOMMUNE Revisjon 0 Dato 2019/1/7 Utført av Håkon Fæste Kontrollert av Ole Johan Kittilsen Godkjent av Beskrivelse Håkon Fæste Matjordplan Dverdalsåsen Revisjonsoversikt Revi- Dato Revisjonen gjelder Utarbeidet Kontrollert Godkjent sjon av av av Matjordplan Dverdalsåsen, Sandefjord Håkon Fæste Ole Johan S. Kittilsen Håkon Fæste Ref. Håkon Fæste Rambøll Fjordgaten 15 Pb 2333 N-3103 Tønsberg T F E:\Docserver\ \Working\a51ecd69-7e70-47e0-9fed- 1eeeb2e365a6\websak_sandefjord_MOTE2PDF_ docx

3 Matjordplan Kamfjordjordet, gbnr. 116, bnr. 140 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN 1 2. MATJORDA PÅ DVERDAL 1 3. MOTTAKSAREALER Matjordplan for From 5 4. TIDSPUNKT FOR FLYTTING AV MATJORD 7 5. UTTAK OG BEARBEIDING AV MATJORDA 7 6. MELLOMLAGRING AV MATJORD 8 7. REKKEFØLGE 8 8. GRENSESNITT 9 9. FORHOLD TIL ANDRE MYNDIGHETER KONKLUSJON BAKGRUNNSSTOFF FOR PLANEN VEDLEGG 11 VEDLEGG Se avsnitt 12.

4 1. BAKGRUNN Dverdalsåsen gnr/bnr 49/1 i er under regulering til boligbebyggelse. Reguleringen er i tråd med gjeldende kommuneplan. Dverdalsåsen er skogkledd med delvis fjell i dagen. Vest for åsen ligger jordbruksarealer. Planområdet berører deler av jordbruksarealene. I Regional Plan for Bærekraftig Arealpolitikk (RPBA) har fylkestinget i Vestfold fastsatt blant annet dette som retningslinje for arealplaner i Vestfold fylke, i planens pkt : «I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon.» Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Vestfold og kommuner i Vestfold, deriblant Sandefjord, har utarbeidet en mal for matjordplan med kravspesifikasjoner. Planen som nå er utarbeidet bygger på spesifikasjonene i malen av 22. desember MATJORDA PÅ DVERDAL Matjorda som skal omdisponeres er noe av den dyrka jorda arealet på Dverdal gnr. 49 bnr. 1 i Sandefjord. Jordet, senere kalt Dverdalsjordet, ligger hovedsakelig nedenfor det gamle gårdstunet på gården Dverdal. Videre skal det omdisponeres dyrka jord langs adkomstveien fra fylkesvei 270, Råstadveien, fra Bekkåsveien, langs Dverdalsveien og rundt Dverdalsåsen til nordenden av denne. Ved Råstadveien ligger det boligbebyggelse, fortrinnsvis eneboliger kjent som Unneberg. Den planlagte bebyggelsen blir derfor en utvidelse av tettbebyggelsen på Unneberg. Området er på 110 dekar. Området skal reguleres til boligbebyggelse. Med utgangspunkt i kartet og undersøkelser på stedet har en funnet 18,8 dekar dyrka jord som vil måtte omdisponeres. Endelig reguleringsgrense er ennå ikke fastsatt. Dverdalsåsen er avsatt til boligbygging i kommuneplanen for Sandefjord. Et jordstykke på 6,9 dekar er ikke med i kommuneplanen som boligområde. I et møte mellom kommunen og utbygger i Sandefjord rådhus 9. oktober 2018, med bakgrunn i planforum er det imidlertid enighet om at dette jordstykket innarbeides i planene for boligbygging, ikke minst for å oppveie for binding av store arealer etter funn av kulturminner. 1

5 Figur 1: Illustrasjon av planområdet. Områdene vest for veien med tilgrensende veikant og buffersone er regulert til jordbruksareal og omdisponeres dermed ikke 2

6 Figur 2: Reguleringskartet lagt oppe på arealbrukskartet. Eier av Dverdalsåsen er Carl Christian Fon, Eianveien 2, 3237 Sandefjord. Der ligger hovedbruket, og Fon eier og driver flere gårdsbruk i Sandefjord. Utbygger er imidlertid Dverdalsåsen AS, Kjellbergveien 44, 3213 Sandefjord. Planforslaget er utarbeidet av Rambøll v/ Ole Johan Kittilsen. Den dyrka jorda har vært brukt til kornproduksjon. Jorda er i hovedsak djup, god jord som opprinnelig hovedsakelig er strandavsetninger, men også havavsetninger på flatene både nederst og øverst på feltet. Jorda er preget av sandig silt, men området har også siltig lettleire, siltig mellomleire og også litt grusholdig siltig mellomsand. Jorda er opprinnelig dårlig eller ufullstendig drenert fra naturens side. Nå er jorda preget av god drenering bortsett fra et mindre område nederst på jordstykket. Strandavsetningene er preget av innhold av noe stein. Ved flytting av matjorda vil steininnholdet kreve solding av så godt som all jorda. 3

7 Jordanalyser for jorda foreligger. Jorda har et bra moldinnhold (moldholdig), surhetsgraden varierer. Et høyt innehold av fosfor (P-Al tall) og også et noe høyt innhold av kalium (K-Al tall) preger jordanalysene. Eiendommen er ikke registrert med floghavre. Det er dermed ingen restriksjoner for flytting av jord av hensyn til dette ondartede ugraset. Det er for øvrig heller ikke registrert hønsehirse eller andre ondartede ugras. Det er tatt ut jordprøver for å undersøke om det forekommer potetcystenematode (PCN). Prøvene er tatt ut i henhold til Mattilsynets retningslinjer, (en jordprøve pr. 50 m 2 ). Det er ikke funnet PCN, se egne bilag. Dermed er det ikke noe til hinder for å flytte jorda fritt til andre eiendommer med sikte på jordbruk. Dybden av matjord er normalt 25 cm. Ved sjekking med jordbor, er dette den vanlig dybde i dette tilfellet her også. Det kan være noe mer på den nedre delen på feltet og noe mindre øverst mot skogen. Ut fra kartet har en kommet til at utbyggingsareal i reguleringsplanen berører 18,8 dekar dyrka jord. Matjordplanen forholder seg til dette arealet. Type areal Størrelse Dyrka jord m 2 + Annet areal m 2 + Utbyggingsområde m 2 Totalt reguleringsområde m2 Areal til lekeplass, annet felles uteopphold og grøntareal på dyrka mark, 600 m2, bør beholde sin matjord, evt. skiftes ut med grusholdig, siltig sandjord litt lenger oppe i feltet. I planen er det lagt opp til at 150 m3 grusholdig siltig mellomsand beholdes i prosjektet til 600 m2 grøntområde. Adkomstveiene vil i stor grad gå langs dyrka mark. Det er ikke nødvendig å bruke matjord i veiskråningene. (Statens vegvesen har forlatt bruk av matjord her for å forenkle veivedlikeholdet.) For øvrig skal all matjord som berøres av utbyggingen disponeres til forbedring på annen dyrka jord. Netto matjord til bruk i prosjektet: 150 m 3 Den øvrige matjorda må overføres til andre arealer/eiendommer der den skal gi eksisterende dyrka jord et forbedret avlingspotensiale. Jorda kan også bli benyttet til nydyrking. Dette vil bli videre omtalt i denne planen. Planen omfatter ikke undergrunnsjord. Undergrunnsjord kan likevel deponeres i samband med matjordplanen, i første rekke undergrunnsjord i form av tørrskorpeleire. Undergrunnsjord er likevel nevnt under From pkt. 4. Store deler av utbyggingsområdet heller ut mot dyrka jord. Det er viktig at overflatevann tas hånd om og avledes slik at vannet ikke flommer ut over den dyrka jord. Eventuelt kan det etableres åpen grøft mellom adkomstveien og den dyrka jorda. 4

8 Tabell 1: Mengde jord til fordeling: Jordart Siltig mellomleire Siltig lettleire Sandig silt Areal i dekar 1,1 1,8 14,9 1,0 Jorddybde 25 cm 25 cm 25 cm 25 cm Mengde matjord Grusholdig siltig mellomsand Sum 18,8 dekar 280 m3 450 m m3 250 m m3 I prosjektet 150 m3 150 m3 Til fordeling 280 m3 450 m m3 100 m m3 3. MOTTAKSAREALER Matjorda fra Dverdalsåsen som blir omdisponert skal brukes til fortsatt matproduksjon. Det vil si at jorda kan brukes til forbedring av jord som allerede er i bruk og/eller i samband med nydyrking. Forbedring av jord kan dreie seg om å gjøre moldfattig sandjord mer moldholdig og mer leirholdig ved å tilføre matjord av leire. Da vil plantene på den nye jorda få bedre tilgangen på vann gjennom vekstsesongen. En slik tilførsel av leire på sand vil normalt også gi jorda bedre struktur og heve det generelle avlingsnivået. Jorda vil også bli mer årssikker. Den andre veien å tilføre sandjord til leirjord vil gi jorda bedre struktur og bedre tilgang på luft til planterøttene, og dermed oppnå bedre vekstforhold og høyere avling. Det er i samråd med og ønske av eieren av Dverdal, Carl Christian Fon, gjort avtale om bruk av matjord på egen eiendom. Dette er i tråd med den regionale veilederen for matjordplaner. Fon eier i tillegg til Dverdal og hjemgården Eian, gbnr. 100/1 på Østerøya flere gårdsbruk i Sandefjord. Ikke minst er en aktuell lokalisering From, gbnr. 55/1 som ligger i nærheten, 2,5 km unna. Denne lokaliseringen muliggjør en god balanse mellom jordarter. From er registrert med floghavre. Fon har også planlagt et deponi i skogen på From. Dette arealet er et grunnlendt skogsområde som krever oppfylling av store mengder undergrunnsmasser før en kan legge på matjord. Dette området kan tas i bruk på sikt, men er ikke egnet for direkte tilførsel av matjord nå. En har også sett på Strand nordre, gbnr. 93/4 som ligger på Østerøya. Avstanden er større, ca. 6 km. Det er ikke hensiktsmessig å kjøre jorda så langt i dette prosjektet. 3.1 Matjordplan for From Carl Christian Fon er eier av både Dverdal, From og hovedbruket Eian, henholdsvis gbnr. 49/1, 55/1, 100/1,4 med mange flere gårds- og bruksnummer i Sandefjord. Gården er på 522 dekar dyrka jord, 10 dekar beite, 798 dekar skog og 155 dekar annet areal. På gården dyrkes det korn. På From er det tre områder som vil være godt tjent med tilskudd av matjord fra Dverdal. 5

9 1. På østsida av Råstadveien, ved adkomstveien til gården, er det et område på 8,5 dekar. Her er det grusholdig lettleire i matjordlaget, og her er det grunnlendt. Med et tilskudd på 10 cm sandig silt fra Dverdal vil en få en god og årssikker avling med gode driftsforhold. 1. Behov for matjord: m 2 x 0,1 m = 850 m 3 2. På østsida av Fromsbekken ligger det største jordet på gården, 98 dekar. På sørsida av sidebekken som går oppover i jordet består jorda av varierte jordarter, men preges av mellomsand, siltig mellomsand, siltig finsand og grusholdig mellomsand. Her vil jorda ha godt av et tilskudd av leirholdig matjord fra Dverdal. Arealet her er på ca. 36 dekar. Den øvre delen av sidebekken er lukket. Her er noe skrinne maser brukt til gjenfyllingen. Dette preger ca. 3 dekar. 2. Behov for matjord: a) m 2 x 0,1 m = 3600 m 3 3. Alternativt: Lengst sør på gården ligger et jorde, «Amerika», som er adskilt fra resten av den dyrka jorda. Her er det 17 dekar som er preget av grusholdig siltig mellomsand. Her vil et tilskudd av litt jord fra Dverdal være positivt. Jorda her er noe bratt, så tilførsel av 5 cm på de øvre 10 dekar vil ha god effekt. Eventuell tilførsel av jord hit kan tas fra jorda som er planlagt tilført pkt. 1 og 2 ovenfor. Dette er satt opp som en alternativ løsning. (3. Alternativt behov for matjord: m 2 x 0,05 m = 500 m 3 ) 4. Bekkedalen som går oppover fra Fromsbekken inn i jordet mot øst, er en ravinedal der den øvre delen er lukket. Dersom en har tilgang på undergrunnsmasser kan det være aktuelt å lukke bekken helt ned til Fromsbekken, fylle dalen med undergrunnsmasser etter først å ha tatt opp matjorda som ligger i dalen, og legge denne matjorda tilbake på toppen sammen med eventuell tilført matjord. Jorda i området er preget av silt som lett eroderes. Erosjon i dalen må derfor sikres med tiltak i form av flere inntakskummer for overflatevann og det må være tydelige motfyllinger i nedkant av inntakskummene. En lukking av bekken krever tillatelse fra miljø- og landbruksmyndigheter og er derfor ikke tatt med i denne planen. En slik løsning vil imidlertid oppnå et stort og sammenhengende jorde. Konklusjon: se tabell, det vil si at område 1 og 2 prioriteres. Tabell 2: Jorder på From med behov for matjord Jorder på From i Sandefjord med behov for matjord Navn Gård Gbnr. Ved innkjøring til gården Behov matjord Avstand (km) Ny jord (daa) Forbedret jord (daa) From 55/ ,5 Øst for Fromsbekken From 55/ ,5 36,5 «Amerika» From 55/1 (500) 2,5 (10) Bekkedal mot øst From 55/1 (1 000) 2,5 (5) Sum

10 Avlingsøkning av tiltakene knytter seg til forbedrede arealer hvor en kan oppnå både en høyere og en jevnere avling fra år til år. En antar at en økning av avlingene på minimum 10 prosent er påregnelig årlig for mottaksarealene. I tabellen under har vi derfor satt opp et teoretisk estimat på den samlede endringen i avlingene som følge av den foreslåtte flyttingen. Tabell 3: Estimat netto endring matjord som følge av prosjektet/omdisponeringen og valgt mottaksareal Nettoberegning matjord Dybde matjordlag som omdisponeres 25 cm Dybde matjordlag mottaksareal 10 cm Areal matjord som omdisponeres 18,8 daa Areal mottaksareal 45 daa Estimert avlingsøkning mottaksareal min. 10 % 0,1 Teoretisk økning mottaksareal 4,5 Teoretisk netto endring avling -14,3 daa 4. TIDSPUNKT FOR FLYTTING AV MATJORD Det tas sikte på å sende inn reguleringsplanen for Dverdalsåsen tidlig En kan regne med utbyggingen starter i løpet av Det er naturlig at utbyggingen av området vil skje i flere etapper. Flyttingen av matjorda vil derfor også skje i omganger. Flytting av matjord må skje når jorda er lagelig, det vil si under rimelig tørre forhold. Det vil si at den ikke kan flyttes i regnvær eller etter våte perioder. Sandjord er lettere å flytte under mindre gunstige forhold enn leirjord, men her er leirjord og siltjord dominerende og krever at hensyn tas. Flytting om vinteren, med tele er mulig, men gjør at solding ikke er mulig. Mottaksarealene må være tørre for å være klare for kjøring med tungt spredeutstyr. Dermed kan det bli behov for mellomlagring. 5. UTTAK OG BEARBEIDING AV MATJORDA Jorda på Dverdal har vært drevet med normal korndrift. En stor del av jorda som skal flyttes er strandavsetninger. Det vil normalt si at det forekommer stein. Det gjør det så avgjort her. I praksis krever det at så godt som all matjord som transporteres ut må soldes. Kan en få kjørt ut matjorda direkte, vil det være det mest rasjonelle. Å la jorda ligge i ranke i inntil et år vil også være greit. Transport Ved transport av matjord bør en unngå bruk av tungt utstyr som bulldoser, dumper og lastebil. Grunnen til dette er at kjøring vil foregå på dyrka jord, både ved opplasting og framfor alt ved utkjøring på mottaksarealene. Her vil trykkskader på matjordlaget og i særlig grad på undergrunnsjorda være alvorlig. Bruk av traktor og utstyr som brukes til utkjøring av slam vil være å foretrekke. I dette tilfellet har en funnet mottaksarealer innen et par kilometer unna. Dette er en akseptabel avstand for traktor. 7

11 6. MELLOMLAGRING AV MATJORD Direkte kjøring av jord fra Dverdal til utkjøring på mottaksarealene er et klart mål. Dersom dette ikke lykkes, må jorda mellomlagres. En må sette av plass til mellomlagring på eiendommene som mottar matjord. Alle mottaksarealene har egnede plasser for mellomlagring. Matjord er en uendelig mengde organismer som trenger vann og luft. For å sikre tilgang til både luft og vann er det aktuelt å legge opp ranker. Da vil luft kunne komme til jorda. Jorda i ranken bør legges opp med beltegående gravemaskin. Jorda kan da legges opp i inntil 3 meters høyde. Matjordranker som skal ligge noen tid bør tilsås med rasktvoksende grasarter som raigras eller engsvingel. Dette for å hindre at matjordranker vokser til med vanskelige ugras som kveke, tistel, burot, åkerdylle mv. 7. REKKEFØLGE Flyttingen av matjord vil følge utbyggingen av området. Dverdalsåsen kan bli utbygd i flere omganger. Derfor kan det være naturlig at transporten av matjord også foretas i flere omganger. 8

12 8. GRENSESNITT Det er tiltakshavers ansvar å følge opp at matjordplanen følges. Det er ikke fastsatt hvor langt utbygger er forpliktet til å stå for flyttingen av matjorda, og følgelig heller ikke hvor mottaker skal overta ansvaret for matjorda. Utgangspunktet er at utbygger fører matjorda helt på plass, men dette må de eventuelle partene bli enige om og avtaler inngås. Regulerings- og matjordplanen legger i realiteten opp til at en og samme grunneier/utbygger håndterer dette internt. 9. FORHOLD TIL ANDRE MYNDIGHETER Flytting av jord kan kreve tillatelse fra andre myndigheter. 1. Flytting av jord med potetcystenematode (PCN) er ikke tillatt. Mattilsynet har satt opp metodikk for å ta ut jordprøver. Dette er gjort, og det er ikke påvist PCN. Jorda kan dermed flyttes fritt. Se bilag med kart. 2. Jord fra eiendommer registrert med floghavre kan ikke flyttes uten Mattilsynets dispensasjon. Eiendommen som avgir matjord er ikke registrert med floghavre. Jorda kan dermed flyttes fritt. Eiendom som mottar matjord kan være registrert med floghavre, jf. From. 3. Et svært ondartet ugras, hønsehirse, er på vei inn i norsk jordbruk. Dersom hønsehirse er funnet på eiendommen, er det viktig med tiltak. For å hindre spredning av dette ugraset er det viktig at anleggsutstyr er reingjort før arbeid tar til på et jorde. Det er ikke registrert hønsehirse på Dverdal, og særskilte tiltak er ikke nødvendig. Det samme gjelder andre ondarta ugrasarter. 4. Matjordplanen skal godkjennes av landbruksmyndighetene i kommunen og skal følge reguleringsplanen til kommunen. Både når matjordplanen gjennomføres og når den er fullført skal det meldes fra til kommunens landbrukskontor. Etter gjennomføring skal også kommunens byggesaksavdeling varsles. 5. Matjorda bør ligge så lenge som mulig. Dersom matjorda eksempelvis flyttes før det gis igangsettingstillatelse, medfører det en fare for unødvendig flytting av matjord dersom tiltaket ikke gjennomføres, eller ikke godkjennes. Et eventuelt rekkefølgekrav knyttet til igangsetting bør derfor være at igangsettingstillatelse gis på betingelse av at matjorda flyttes i tråd med matjordplanen. Diskuteres med Karl Otto Mauland. 9

13 10. KONKLUSJON Interessen for matjord er ikke kartlagt på bred basis. En har hatt kontakt med grunneier som også har andre eiendommer i området, og disse vil ha stor nytte av matjorda fra Dverdal. Dermed vurderes det ikke nødvendig med kartlegging av andre eiendommer. Jorda planlegges derfor flyttet til deler av From, gbnr. 55/1, eier Carl Christian Fon. Ca. 18,8 dekar / 4 500m3 matjord omdisponeres som følge av planforslaget. Ved å bruke jorda til forbedring av allerede dyrka jord vil en ikke få nytt innvunnet areal, men en vil få god effekt av jorda ved at avlingspotensialet heves og en vil oppnå en sikrere avling hvert år. Tabell 4: Prioritert rekkefølge mottaksarealer: Nummer Forbedret matjord i dekar m3 matjord 1 From, område 1 8, From, område Sum 44,

14 11. BAKGRUNNSSTOFF FOR PLANEN Utbyggingsplaner for Dverdalsåsen i Sandefjord v/dverdalsåsen AS Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) vedtatt av Fylkestinget i Vestfold Kommuneplan for Sandefjord, arealdelen Veileder til matjordplan, Vestfold fylkeskommune, Bioforsk Rapport «Flytting av oppdyrket jordsmonn for reetablering av jordbruksarealer» Norsk Landbruksrådgivning, Disponering av matjord av Torgeir Tajet, foredragsmomenter Norsk Landsbruksrådgivning, Vurdering av matjorden på Sørby Virik, Sandefjord Statens vegvesen, Erfaring med kompenserende tiltak ved utbygging av E18 i Follo Civitas, Krav om flytting av matjord fra utbyggers ståsted, momenter i foredrag Matjordplaner for Gokstadjordet, Sandefjord, Movoll, Sandefjord og Kamfjordjordet, Sandefjord Div. kart fra Nobio, jordsmonnskart, erosjonskart, Vestfoldkart mv. Nobio, Planteklinikken, analyseresultater for potetcystenematode, kart mv. Mattilsynet, normaler for saksbehandling mv. 12. VEDLEGG Vedlegg 1: Kartbilag og analyserapport: Gårdskart Dverdal, gnr. 49 bnr. 1, målestokk 1:4 000 Gårdskart mottaksarealer From, gnr. 55 bnr. 1, målestokk 1:10 000, 2 stk. 1 : og 1 : Rekvisisjon PCN-analyser, Dverdal, av Plan for uttak av jordprøver for PCN-analyser, 5 kart M 1:1 000 PCN analyserapport av Vedlegg 2: Jordanalyser: Jordanalyser Dverdal og From, med 2 kart Holmestrand, 19. desember 2018/Oslo 7. januar 2019 Håkon Fæste Landbrukskonsulent 11