Beregnet til: Reguleringsplan for nytt sykehjem på Haukerød. MATJORDPLAN. Utbygger: Sandefjord kommune. Dato: Utført av: Bjørn Røed

Transkript

1 Beregnet til: Reguleringsplan for nytt sykehjem på Haukerød. MATJORDPLAN Utbygger: Sandefjord kommune Dato: Utført av: Bjørn Røed 1

2 Innhold: Side Innholdsfortegnelse.. 2 Bakgrunn 3 Matjordplan. 3 Arealene innenfor planområdet 3 Jordkvalitet.. 3 Jordprøver. 4 Status jord boende sykdommer og ugras.. 4 Mengde matjord.. 4 Aktuelle mottaksarealer. 4/5 Prioriteringsrekkefølge.. 6 Oversiktskart over planområdet og mottaksarealene 7 Avlingsøking på mottaksarealene 8 Jordflytteprosessen. 8 2

3 Bakgrunn. Sandefjord kommune skal bygge nytt sykehjem som erstatning for Nygård sykehjem. Sykehjemmet skal bygges på Haukerød, nord for Haukerødkrysset, øst for Raveien. Planområde er på 30 dekar og består av 29 dekar dyrka mark og 1 dekar annet areal. I kommuneplanen ligger 19 dekar som LNF-området og 11 dekar som privat og offentlig tjenesteyting. Arealet er ikke med i RPBA-grensa for langsiktig utvikling. Det er nå en pågående prosess for å regulere området til ny sykehjemtomt. Matjordplan. Det er en nasjonal målsetting (Stortingsvedtak) om å redusere nedbygging av dyrka og dyrkbar mark. Jordvern handler om arealforvaltning. Jordbruksarealene i Vestfold er blant landets beste og er derfor svært viktig å bevare til matproduksjon. Jordlovens 1 og 9 slår fast at dyrka mark kun skal brukes til jordbruksformål. Dersom tungtveiende samfunnsmessige hensyn allikevel åpner for omdisponering gjennom kommuneplan eller reguleringsplan, er det en målsetting å kunne nytte den verdifulle matjorda på annen måte. Et viktig avbøtende tiltak er da å flytte matjordlaget. Gjennom en plan for flytting av matjord (matjordplan) til andre skrinne jordbruksarealer eller til nydyrkingsarealer som kan bidra til økte avlinger, kan kommunen langt på vei bidra til å opprettholde matproduksjonen selv om dyrka mark blir omdisponert. Vestfold fylkeskommune har utgitt en «Veileder til utarbeiding av matjordplan i plansaker». Arealene innenfor planområde. Eiendommene som blir berørt av byggeplanen er gnr. 41, bnr. 55 og gnr. 41, bnr Gnr. 41, bnr. 55 er på i alt 24,4 dekar, hvorav 23,9 dekar dyrka mark og 0,5 dekar annet areal. Ca.19 dekar inngår i planområdet og vel 5 dekar dyrka mark beholdes som jordbruksareal. Eiendommen eies av Ragnar Hvidsten`s arvinger. Jordbruksarealet har de siste årene blitt drevet av Yrjan Elias Fevang. Jordbruksvekstene har vært korn og oljefrø. Gnr. 41, bnr. 223 er en ubebygd eiendom på totalt 11,0 dekar, hvorav 10,4 dekar dyrka mark og 0,6 dekar annet areal. Hele eiendommen inngår i planområdet. Eiendommen eies av Hotvedtmoen eiendomsselskap AS ½ del, Bjørn Frode Jensen ¼ del og Gunnar Werner Jensen ¼ del. Arealet har vært drevet av Tor Steinar Mathiassen som har dyrket korn. De senere år har hele jordbruksarealet ligget udyrket. Jordkvalitet. Matjordtykkelsen på arealene er i gjennomsnitt ca. 25 cm. Jorda innenfor planområdet består, iflg. «Jordbunnskartet», av siltig finsand og sandig silt over mellomsand, strandavsetning. På den øverste delen mot Raveien er blokkinnholdet 0-0,5 m3/dekar, mens arealet nedover er steinfritt. På «Jordkvalitets kartet» er arealene klassifisert med den høyeste klassen, «Svært god jordkvalitet», og er meget godt egnet for dyrking av korn, poteter og grønsaker. På «Jordressurs kartet» er arealet klassifisert å ha små begrensinger. 3

4 Jordprøver På eiendommen gnr. 41, bnr. 55 er det tatt ut jordprøver både i 2010 og Analysene, fra 2016, viser at matjorda ligger i moldklasse 2 og 3 og har følgende gj.snitt verdier for de enkelte analyseparameterne: ph 6,5, P (fosfor) 13, K (Kalium) 9, Mg (magnesium) 21, Ca (Kalsium) 110. Analysetallene ligger innenfor det som er god dyrkingsjord. På gnr. 41, bnr. 223 oppgir bruker at det ikke er tatt jordprøver de senere år. Det ble derfor, i forbindelse med jordplanen, tatt ut jordprøver på arealet i august Analysen viste at matjorda ligger i moldklasse 2 og 3 og har følgende gj.snitt verdier for de enkelte analyseparameterne: ph 5,6, P 7, K 4 Mg 4, Ca 47. Analysetallene er lave og viser at jorda har behov for kalking og må gjødsles opp for å få optimalt næringsbehov for jordbruksvekster. Status jordboende sykdommer og ugras. Det er i 2017 tatt ut 11 jordprøver for potetcystenematode (PCN). Prøvene er analysert av Planteklinikken på NIBIO Bioteknologi og Plantehelse, Ås. Det ble ikke funnet PCN i noen av prøvene. Ingen av eiendommene er registrert med floghavre. Brukerne oppgir at det ikke er funnet hønsehirse på eiendommene, men at det på gnr. 41, bnr. 223 er noe gullkrage. Mengde matjord. Innenfor planområde (29 da og 25 cm matjordlag) beregnes det å være ca m3 matjord. Det er foreløpig (skisseprosjekt) beregnet et internt behov for matjord på ca m3 til plenareal, treplantasjer og lignende. En kan derfor gå ut i fra at mellom 4500 og 5000m3 matjord blir tilgjengelig for å øke avlingspotensialet på andre skrinne jordbruksarealer gjennom jordflytting. Aktuelle mottaksarealer. Det er ingen nydyrkingsarealer i område. Det er et ønske om at aktuelle skrinne jordbruksarealer som kan motta matjordoverskuddet ligger så nært som mulig planområdet for å spare transportkostnader. Gårdbrukere i nærheten er derfor forespurt om de har aktuelle arealer og om de er interessert i å motta matjord. Følgende gårdbrukere er forespurt og interessert i å motta matjord for å øke kvaliteten på jordbruksarealer på sine eiendomer. - Einar Andreas Sissener, Moe gård, gnr. 41, bnr. 19. Eiendommen ligger på Moe på begge sider av Ringveien. Eier også jordbruksarealer på Hasle, Botn og ved Torp flyplass. Driftsformen er storfekjøtt, gras og kornproduksjon. Felt 1. Eiendommen har et areal på ca. 7 dekar syd for Ringveien som kan ha nytte av å bli tilført matjord. Jordbunnskartet viser at arealet består av «Siltig finsand over finsand, dårlig drenert strandavsetning». Jordressurs kartet viser at arealet har «Store begrensninger». Her anbefales det å tilføre et matjordlag på ca. 10 cm som utgjør en tilkjørt mengde på ca. 700 m3 matjord. 4

5 - Trygve Abrahamsen, Haukerød, gnr. 40, bnr. 3. Eiendommen ligger øst for Raveien, på begges sider av Mosserødveien. Han driver også eiendommene Haukerød, gnr. 40, bnr. 1, eier Aud Solveig Abrahamsen (2/4) og Grethe M. Hogsrød Gran (2/4), som ligger øst for Raveien og Hunstok, gnr. 12, bnr. 1, eier Einar Abrahamsen, som ligger vest for Raveien. Driftsformen er grasfrø, korn og potetproduksjon. Eiendommene har flere skrinne områder der det kan være gunstig å få tilført matjord. Felt 2. På eiendommen Haukerød, gnr. 40, bnr. 3 vil ca. 32 dekar av jordet syd for Mosserødveien, like øst for gårdstunet, ha nytte av å få tilført matjord. Arealet består av «Mellomsand og grusholdig grovsand, strandavsetning». Jordressurs kartet viser at arealet har «Moderate begrensinger». Her anbefales et tilført matjordlag på 5 cm som utgjør en tilkjørt mengde på 1600 m3 matjord. Felt 3. På jordet øst for Mosserødveien er det et grunnlent areal hvor det tidligere var noen fjellskjær og åkerholmer som gjorde arealet urasjonelt å drive. For en del år siden ble de grunne fjellpartiene sprengt vekk og arealet tilført overskuddsmasser fra Torp flyplass og flisinnblandet hestegjødsel fra Granum gård for å få et godt matjordlag. Dette har vist seg ikke å være nok og området vil ha godt av å få tilført mer matjord. Arealet er på ca. 9 dekar og det anbefales et tilført matjordlag på 10 cm som utgjør 900 m3 matjord. Felt 4. Eiendommen Haukerød, gnr. 40, bnr. 1 har et areal på ca. 8 dekar hvor det tidligere har vært tatt ut grus og har lite matjordlag. Arealet ligger nord på eiendommen mot bebyggelse og opp mot Raveien. Jordbunnskartet viser at arealet består av «Grusholdig grovsand over grovt materiale». Jordressurskartet viser at arealet har «Store begrensinger». På arealet anbefales at det tilføres et matjordlag på 15 cm som utgjør en tilkjørt mengde på 1200 m3 matjord. Felt 5. På eiendommen går også VIV-ledningen. Over ledningen og et belte på meter er det tydelig dårligere avling. Ved å tilføre noe matjord over traseen vil trolig avlingen øke. Arealet er ca. 8 dekar. Jordbunnskartet viser at jorda består av «Mellomsand over leir», «Mellomsand over grusholdig mellomsand» og «Grusholdig siltig mellomsand», strandavsetninger. Jordressurskartet viser «Moderate begrensninger». Her anbefales et tilført matjordlag på 5 cm som utgjør en tilkjørt mengde på 400 m3 matjord. Felt 6. På eiendommen Hunstok, gnr. 12, bnr. 1 er det et areal på ca. 4 dekar langs Raveien, syd for gårdstunet som har tynt matjordlag. Jorda består, iflg. Jordbunnskartet, av «Grusholdig grovsand». Arealet har vært utsatt for sandflukt ved sterk nordvestlig vind. Jordressurskartet viser at arealet har «Store begrensninger». Her anbefales et tilført matjordlag på 15 cm som utgjør en tilkjørt mengde på 600 m3 matjord. 5

6 Prioriteringsrekkefølge. Innenfor eiendommene er det totalt 68 dekar som er aktuelle for å motta overskuddet av matjorda fra sykehjemtomta. Mengde tilført matjord på de aktuelle områdene er beregnet til 5400 m3. Alle arealene har kort transportavstand og lett atkomst. Da det, etter beregning av areal og anbefalt tilført matjordlag på den enkelte jordparsell, ikke er nok matjord til hele arealet i planen, er det felt 1, 3, 4 og 6 som vil har størst behov for matjord og som vil gi størst avlingsøking, dernest felt 2. Dette er begrunnet med data fra jordbunns- og jordressurs kartene og utsagn fra gårdbrukerne som skal motta matjord. De aktuelle gårdbrukerne er de som har best grunnlag for å bedømme kvaliteten av egne jordbruksarealer. Ut i fra beregningene og anbefalingene ovenfor vil det være nok matjord til å styrke driften på mellom 50 og 60 dekar jordbruksareal ( m3). Viser til prioriteringstabell og oversiktskart over sykehjemtomta og de enkelte jordmottaksarealene. Prioritering av arealer for tilføring av matjord: Areal (da) Tykkelse (cm) Tot. mengde (m3) 1. - parsell 1 - gnr. 41, bnr parsell 4 - gnr. 40, bnr parsell 6 - gnr. 12, bnr parsell 3 - gnr. 40, bnr parsell 5 - gnr. 40, bnr parsell 2 - gnr. 40, bnr (14-24) (50-60) 5400 ( ) 6

7 Oversiktskart over sykehjemtomta (rød strek) og aktuelle mottaksareal (blå strek) 7

8 Avlingsøking på mottaksarealene. En kan ha håp om at økt matjordlag på de utvalgte områdene vil øke avlingene med %. Flytting av matjorda, fra sykehjemtomta til skrinnere jordbruksarealer, vil da gjennom avlingsøking redusere avgangen av dyrka mark med mellom 13 og 15 dekar (25 %). Netto avgang av dyrka mark vil da bli mellom 14 og 16 dekar. Jordflyttingsprosessen. I reguleringsplanen må det sette vilkår om rekkefølgebestemmelser hvor flytting av matjorda blir første arbeidsoppgave på byggetomta. Matjordlaget er det øverste mørke sjiktet, kalt ploglaget. Det må ikke kjøres på planområdet med tunge maskiner før matjorda er flyttet, som kan føre til at jordstrukturen i matjordlaget blir ødelagt og/eller blanding av matjordlaget og undergrunnjord. Det må bare brukes beltegående utstyr ved avskaving og lessing av matjorda. Matjordflyttingen må foregå under gunstige forhold. Best tidspunkt er under tørre forhold sommer/høsten og på frossen mark vinterstid. Før og under matjordtransporten må det opprettes en god dialog mellom transportør og matjordmottaker som baserer seg på forutgående skriftlig avtale om mottak av matjord mellom utbyggingsselskap/kommunen og matjordmottaker/gårdbruker der premissene for hvordan matjorda skal håndteres/transporteres, tidspunkt, mellomlagerplasser m v må fastsettes. Avtalen må godkjennes av kommunens landbruksforvaltning som også bør følge matjordflytteprosessen og påse at den foregår i henhold til avtalen. Matjorda fra området må ikke brukes til andre formål enn beskrevet i denne planen, dvs flyttes til beskrevne jordbruksarealer og til internt bruk innenfor planområdet. For øvrig henvises til «Veileder til matjordplan», Vestfold fylkeskommune, datert 22. desember Sandefjord, den Bjørn Røed 8

9 9