Dyrehold Antall gårdsbruk med dyreholdet i Sørum går stadig nedover, mens antall dyr er omtrent uendret de siste 5 år.
|
|
- Karina Andreassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Jordressurser i Sørum Utarbeidet av Sørum kommune januar 2009 i forbindelse med kommuneplanrevisjon Bakgrunn Sørum er en landbrukskommune med store jord- og skogbruksarealer med aktiv landbruksdrift. Landbrukets produksjonsarealer er en forutsetning for å kunne produsere mat og trevirke. I tillegg leverer landbruket et vakkert kulturlandskap, sikrer det biologiske mangfoldet, bidrar til muligheter for jakt- og friluftsliv m.v. Arealene er særs viktige for landbruksnæringa, men har også stor betydning for allmennheten. Kommunens bynære plassering og i aksen mellom Oslo og Gardermoen fører til behov for arealer til å utvikle funksjonelle og levedyktige tettsteder med boliger, næringsområder og infrastruktur. Arealene skal også dekke allmennhetens behov for blant annet rekreasjon og naturopplevelser. Ved vurdering av alternativ bruk av landbruksarealer er det viktig med en grundig gjennomgang av opplysninger om jordressurser og en vurdering av hvilke konsekvenser eventuelle omdisponeringer vil føre til. Dette notatet inneholder informasjon om ressursgrunnlaget i Sørum, om landbruksjordas betydning i et regionalt og nasjonalt perspektiv og om landbruksjordas egenskaper og betydning lokalt. Ressursgrunnlaget i Sørum Det aller meste av den dyrka jorda i Sørum befinner seg under den marine grense på ca. 80 meter over havet. Jorda består hovedsakelig av mjele og leire, som er havavsetninger fra den store Romerikssjøen fra siste del av istiden. Omkring Val i Sørum og Foss i Blaker finner vi områder med noe av landets beste jordkvalitet, selvdrenert jord med utmerkede avlingsegenskaper og potensial. Nesten hele skogarealet er produktiv skog. Vekstvilkårene fordeler seg med om lag en tredepart på hver arealtype etter produksjonsevnen eller markas godhet (bonitet). De største sammenhengende skogområdene med flere attraktive sjøer og tjern finner vi sør i bygda, i Blaker på grensen mot Fet og Aurskog. Tabellen under viser oversikt over arealer i kommunen. Tabell. Arealet i dekar fordelt på markslag og vann Markslag Dekar Fulldyrka jord Innmarksbeite Jordbruksareal i alt Skogsmark av høg bonitet Skogsmark av middels bonitet Skogsmark av lav bonitet Sum produktiv skog Anna skogareal, (impediment m.v.) Skogareal i alt 864 Myr 30 Anna fastmark, fjell m.v Bebygd areal 8 40 Anna areal i alt Totalt landareal Elver og sjøer Totalt areal Kilde: Jordregister for Sørum 2006.
2 Eiendommer og eiendomsstørrelser De aller fleste gardsbruk består av både skog og dyrka mark. Størrelsen på jordbrukseiendommene i Sørum ligger langt over landsgjennomsnittet. I Sørum drives i gjennomsnitt 330 dekar pr. bruk i dag, mot bare 70 dekar på landsbasis. Sørum er preget av mange og små skogeiendommer. Gjennomsnittlig eiendomsstørrelse for skogeiendommer i Sørum er 275 dekar, mot ca. 580 dekar for hele landet. Tabell 2. Arealer og eiendommer i 2008 Dekar Antall Gjennomsnittsareal i dekar Jordbrukseiendommer Driftsenheter (bruk med drift) Skogbrukseiendommer Kilde: Landbruksregisteret og arealstatistikk i tabell. Driftsenheter Antall driftsenheter i jordbruket har hatt en kraftig nedgang de siste 50 år. I følge landbrukstellingene var det 570 bruk i Sørum i 949, mot 268 i 999. I 2008 søkte 28 bruk om produksjonstilskudd. Arealet pr. driftsenhet har gått opp. Gjennomsnittsarealet har økt fra vel 00 dekar pr. bruk i 949 til over 300 dekar i dag. I dag drives 25 % (8 000 dekar) av jordbruksarealet ved jordleie. Bruken av jordbruksarealene Kanaliseringspolitikken som ble ført på tallet bidro til en betydelig omlegging fra grasproduksjon og beitebruk til korndyrking. Etter midten av 80-tallet har bruken av arealene stabilisert seg med snaue dekar til grovforproduksjon, 2600 dekar innmarksbeite og ca dekar til kornproduksjon. Tabell 3. Utviklingen av bruken av jordbruksarealene i Sørum. Antall dekar Produksjon Eng til slått og beite Korn og oljevekster Poteter Totalt areal Kilder: Landbrukstellingene 979, 989 og 999. Søknader om produksjonstilskudd Dyrehold Antall gårdsbruk med dyreholdet i Sørum går stadig nedover, mens antall dyr er omtrent uendret de siste 5 år. Tabell 4. Utviklingen av det viktigste dyreholdet i Sørum. Antall dyr Dyreslag Melkeku Storfe Purker Slakta gris i Sauer over ett år Slakta sauer i Verpehøner Slakta kylling i Hester 235 Kilder: Landbrukstellingene 979, 989 og 999 Søknader om produksjonstilskudd
3 Tabell 5. Antall gårdsbruk per med husdyr Dyreslag Antall bruk Dyreslag Antall bruk Dyreslag Antall bruk Ku 24 Storfe 34 Gris Sau 8 Hest 24 Høner/Kylling 2 Kilde: Søknader om produksjonstilskudd 2008 Landbruksjorda i Sørum i et regionalt og nasjonalt perspektiv Jordsmonnet er, sammen med ren luft og vann, det viktigste grunnlag for biologisk produksjon og mangfold. Jordsmonnsdannede prosesser skjer langsomt, og jord må derfor ses på som begrenset, ikke-fornybar ressurs som må forvaltes i et langsiktig perspektiv. Jordvern er avgjørende for den nasjonale matforsyning, men handler også om å ta medansvar for den globale matvaresituasjonen. I Norge utgjør jordbruksarealene ca 3 % av det totale landarealet, mens det i verden for øvrig utgjør ca 0 % av landarealene. Vi har ca 2,2 dekar jordbruksareal pr innbygger, mot ca 2,7 daa pr. verdensborger. Bare /3 av jordbruksarealet i Norge er egnet for matkornproduksjon. Dyrka jord og produktiv skog utgjør hele 93 % av landarealet i Sørum, mot bare 22 % av landarealet i Norge. Se diagrammene under. Sørum Norge Anna landareal 7 % Jordbruks areal 36 % Jordbruks areal 3 % Skogareal 9 % Skogareal 57 % Anna landareal 78 % Figur. En sammenligning av landarealene mellom Sørum og hele landet Av jordbruksarealet i Sørum regnes hele 98 % som egnet for matkornproduksjon. Disse arealene har stor forsyningsmessig verdi og representere en viktig ressurs med både nasjonal og regional interesse. Landbrukets produksjonsarealer er under press fra ulike utbyggingsformål. Utbyggingstakten i Oslo og Akershus er betydelig med en gjennomsnittelig nedbygging av dyrka og dyrkbar mark de siste 20 år på hele 2 86 daa pr år. Dette tilsvarer det samme som en nedbygging av alt kornarealet i Sørum. ( daa). Dagens nedbyggingstakt vurderes som ikke bærekraftig i forhold til å bevare ressursen dyrka mark. Utviklingen er i strid med nasjonal jordvernpolitikk. Jordressursen er den viktigste og mest grunnleggende produksjonsfaktoren i landbruket, den er en knapphetsressurs. Det ble i St.prp. nr fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 200. Med de mest verdifulle jordressursene må det legges til grunn følgende: Dyrka mark er mer verdifull enn dyrkbar mark. Fulldyrka mark er mer verdifull enn overflatedyrka mark, som igjen er mer verdifull enn innmarksbeiter. Jord som er egnet til matkornproduksjon bør ha en særlig oppmerksomhet. På landsbasis ble det i 2007 omdisponert totalt 6 60 daa hvor ca 8 50 daa var dyrket mark. Dette er for mye i forhold til regjeringens målsetting om en maksimal omdisponering av daa dyrket mark/år innen 200. I Jordvernbrev av sendt til alle kommuner står det at regjeringa forventer en strengere praksis når det gjelder jordvern og reduksjon av omdisponering av dyrket og dyrkbar mark. Videre i brevet står det følgende; Jordvern og miljøvennlig by- og tettstedsutvikling er ofte sammenfallende 3
4 interesser. Kompakte byer og tettsteder gir mindre transportbehov og bedre muligheter for miljøvennlige energiløsninger. Ekspansjon av byer og tettsteder er lite ønskelig, og ofte heller ikke nødvendig. Rikspolitisk retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-ATP) gir retningslinjer for avveining mellom verne- og bruksinteresser i arealplanleggingen. Retningslinjene legger bl.a. vekt på at mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonen i by- og tettstedsområder skal utnyttes, og at det legges opp til høy grad av tetthet i knutepunktene for kollektivtrafikken. I melding fra Landbruks og matdepartementet (LMD) i desember 2008 heter det at Landbruks- og matministeren vil ha varig vern av matjord. Statens Landbruksforvaltning skal innen 5. mars 2009 ha utredet forslag til en ny hjemmel i jordloven for varig vern av matjord. Vern som prinsipp vil skille seg betydelig fra kommunal arealplanlegging etter plan- og bygningsloven ved at et statlig vedtatt vern gir varig sikring av arealene. Vernehjemmelen vil ha som formål å verne om jordas produksjonspotensial for mat. Videreutvikling av tettstedene Sørumsand og Frogner er i tråd med nasjonal politikk og regionale føringer om samordnet areal- og transportplanlegging. Videre er kommunen også pålagt å ivareta hensynet til jordvern og kulturlandskap. Sprikende retningslinjer fra sentralt hold bidrar til store utfordringer for kommunen. Det er viktig å finne en riktig balanse mht utvikling av tettstedene og ivaretakelse av jordressursene i kommunen. Landbruksjordas egenskaper og kvaliteter Norge har lite jordbruksarealer og de beste arealene for jordbruk finner vi ofte rundt byer og tettsteder. I Sørum, som andre steder, har god jord og nærhet til kommunikasjonsårer vært lokaliseringsbetingelser for tettsteder fra gammelt av. Sørumsand, Frogner og Blaker er områder som alle har oppstått i på grunn av elva, jernbane og den gode dyrkingsjorda på stedet. Et områdes egnethet for matproduksjon avhenger av blant annet: Jordsmonnets innhold og sammensetning, alder, struktur og dybde Klima, med vekt på temperatur og nedbør Terrengets hellingsgrad (lite helling er viktig for store arealer som høstes maskinelt, men en viss helling kan være gunstig ved produksjon av frukt og grønnsaker) Arealets størrelse og arrondering Jordressurser og markslag Ved vurdering av bruk av dyrka og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk sier LMD at det er viktig å vurdere jordressurser og viktige kulturlandskapsområder, samt om det er et sammenhengende jordbruksareal som berøres. Landbruksjorda i Sørum er kartlagt, se vedlegg. Jordressurskart og markslagskart kan være et grunnlag for vurdering av fremtidig arealbruk. Kartet er laget i forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan landbruk Jordressursdata har fremkommet ved sammenstilling mellom dyrkingsklasse for korn (DJD) og klimadata. Videre viser kartet dyrkbare skogarealer (fra DMK).. Jordressurskartet beskriver faktiske opplysninger om kvaliteten på jordbruksarealene. I tillegg framkommer dyrkbar skogsmark. Kvaliteten på jordbruksarealene er inndelt i 4 klasser med bakgrunn i dyrkingsegenskaper og avlingspotensial. 2. Markslagskartet beskriver hva arealene brukes til. I tillegg inneholder kartet informasjon om områder med verdifulle naturtyper og miljøverdier i skog. De to siste kartinformasjoner er registrerte og dokumenterte områder med viktig biologisk mangfold. 4
5 Jordbrukets kulturlandskap Kulturlandskapet utformes i samspillet mellom mennesker, dyra og naturen gjennom generasjoner. Sørum har vært påvirket av menneskelig aktivitet gjennom flere tusen år og er i stadig forandring avhengig av hvordan landskapet nyttes. Kulturlandskapet er en viktig del av vår kulturarv og representerer store kulturverdier. Et godt ivaretatt kulturlandskap representerer en verdi for landbruksnæringa, men er også en svært viktig trivselsfaktor for allmennheten. Landbruket i Sørum er den største forvalteren av kulturlandskapet vi omgir oss med. I Sørum finnes det mange flotte ravinedaler med gammel kulturmark. Dette er arealer som raskt gror igjen dersom de ikke blir brukt av beitende husdyr. Arealene er viktig å opprettholde av hensyn til ivaretakelse av biologisk mangfold og truede arter, som er i ferd med å forsvinne. Sørum har mange og fine kulturminner som vitner om folks liv og virke. Det kan være gravhauger, gjenstander, bygninger, anlegg trekk i landskapet m.v. En rekke verdifulle kulturminner er automatisk fredet, det vil si at inngrep av enhver art er forbudt. Sammenhengende jordbruksarealer med viktige kulturlandskapselementer Landskapet i Sørum preges av at det er en landbrukskommune. Mellom tettstedene er landbruksarealene dominerende, med noe spredt bebyggelse. Sammenhengende landbruksområder bidrar til en enklere landbruksdrift. Følgende områder er spesielt verdifulle når flere forhold vurderes i sammenheng. Områdene har jordbruksarealer av svært høg kvalitet og et rikt og variert kulturlandskap med mange kulturminner. I tillegg er det naturskjønne områder som brukes mye til friluftsliv og rekreasjon. Hammeren - Bingen - Sørum kirke Sørum Prestegård Blaker kirke - Foss- Fossmoen - Huseby Hol Hval - Frogner kirke Hønsen - Vilberggårdene - Arteid Jordbruksarealer rundt Sørumsand og Frogner Sørumsand Den dyrka jorda rundt Sørumsand har hovedsakelig svært høy og høy verdi og er derfor svært godt og godt egnet til dyrking av matkorn. Arealer klassifisert til middels verdi er innmarksbeiter (gamle kulturbeiter) og arealer som er bakkeplanert, bratte og med stiv leire. Omtrent halvparten av arealene er bakkeplanert og disse arealene er også mest utsatt for erosjon. Området ved Sørumsand kan deles inn i to områder; vest og øst for tettstedet. Østby, Lystad og Vestby i vest Det er 3 gårdsbruk i området, hvorav 7 er aktive driftsenheter. Det vil si at de er bønder på heltid eller deltid og som søker om produksjonstilskudd. Eiendommene som leies bort er relativt små og leies som oftest bort til naboeiendom. Tabell 6. Antall gårdsbruk med produksjon vest for Sørumsand Gårdsbruk Aktive Jordleie Planteproduksjon Husdyr Gras til for og beite, Innmarksbeite Korn Dyreslag Mjølkeku Storfe Hest Antall gårder 2 3 5
6 Husdyra bidrar til å pleie kulturlandskapet og holde gamle kulturbeiter langs Glomma i hevd. Videre er dyrking av gras det beste tiltaket for å redusere avrenning av næringsstoffer og erosjon til elva. Det er et vakkert kulturlandskap i området, som er preget av velholdte og karakteristiske gårdstun omkranset av et flott kulturlandskap. Olerud, Låland og Fossum i øst Området er en del av et stort sammenhengende landbruksområde. Det er mange små eiendommer i området hvor kun tre av eiendommene er over 00 dekar. Fire gårder dyrker jorda selv og søker om produksjonstilskudd. Jorda på de små brukene er i drift og holdes i hevd ved at jorda leies ut til aktive bønder. Det er ingen husdyrproduksjon i området. Innmarksbeite ned mot Tertitten leies ut til hestebeite. Tabell 7. Antall gårdsbruk med produksjon øst for Sørumsand Gårdsbruk Aktive Jordleie Planteproduksjon Husdyr 4 7 Korn 0 Oppsummering Sørumsand er omkranset av jordbruksarealer med svært høg og høg verdi mht produksjon av matkorn. Vest for Sørumsand er det fremdeles aktivitet med husdyr og mjølkeproduksjon. Et aktivt husdyrmiljø av grovforetende dyr bidrar til at arealer ligger i gras, som igjen fører til at arealene er bedre rustet mht erosjon og arealavrenning av jordpartikler og plantenæringsstoffer. Et aktivt husdyrmiljø bidrar til at beitearealer brukes og kulturlandskapet holdes åpent. Området øst for Sørumsand består av et stort sammenhengende landbruksområde. Det er ikke lenger aktive husdyrproduksjon i området, bare noe hest, og arealene brukes til korn, gras og beiter. Frogner Mesteparten av dyrka jord i Frogner består av jordressurser av svært høy, høy og middels verdi og derfor godt egnet til kornproduksjon. Arealer som er mindre egnet til kornproduksjon (jordressurs middels verdi) er enten innmarksbeiter eller bratte, planerte arealer med jordtype stiv leire. Disse arealene egner seg best til grasdyrking. Den dominerende jordtypen i området er leire med noe innslag av silt og siltig sand. Store arealer er bakkeplanert og dermed erosjonsutsatt. Det er at aktivt landbruksmiljø i området og på mange av eiendommene er det heltidsbønder som har husdyrproduksjon. Arealer brukes til korn- og grasproduksjon og som beiter for husdyr. Tabell 8. Antall gårdsbruk med produksjon i Frogner Lindeberg (øst for Leira) Gårdsbruk Aktive Jordleie Planteproduksjon Husdyr Gras til for og beite, Innmarksbeite Korn Jordbær og blåbær Dyreslag Mjølkeku Storfe Gris Kylling Hest Antall gårder 3 4 I området ligger det tre gårder med husdyr, mjølkeproduksjon. Arealene på husdyrbruket blir i hovedsak brukt til grasproduksjon. Beitearealene som tilhører eiendommen holdes åpne av beitende dyr. Ellers er det korneiendommer som dominerer i området. Jordressursene på eiendommene nord for R 7 har svært høg verdi og arealene er meget godt egnet til matproduksjon. Alle gårdbrukerne i området driver arealene sine selv, men bare husdyrbrukeren er heltids gårdbruker. Frogner gård har husdyr, kyllingproduksjon og driver i tillegg til kornproduksjon med bærproduksjon på arealer av svært høg jordressursverdi. Bortsett fra denne eiendommen er det ingen i dette området 6
7 som driver med husdyr. Området rundt gården har en spesiell verdi på grunn av Frogner kirke og kulturminneverdier knyttet til denne. Oppsummering Frogner med omegn har et aktivt landbruksmiljø med aktiv gårdsdrift. Jordressursene i området er i hovedsak av svært høg og høg verdi mht matproduksjon. Nydyrking av dyrkbar skog Med nydyrking menes rydding av udyrkede arealer slik av maskinell høsting er mulig. På tallet ble det gjennomført relativt mye nydyrking i vårt område. Hele daa ble brutt opp, planert og gjort i stand for jordbruksdrift. På denne tiden var nydyrking tilskuddsberettiget. I dag innvilges det ikke tilskudd til nydyrking og det er lite areal som nydyrkes. I den siste 0 års perioden er det søkt om nydyrking av ca 40 daa skogsareal i Sørum. Nydyrking regnes som lite lønnsomt. Den totale anleggskostnaden kan settes til ca kr 6 000,- pr. daa. I Sørum finnes arealer utenom tettstedene som er egnet for nydyrking. Nydyrking er lite aktuelt å gjennomføre med dagens rammebetingelser i landbruket. De dyrkbare skogarealene som finnes rundt tettstedene Sørumsand, Frogner og Lindeberg er beskjedne og har i dag en verdi som nærfriluftsområder for allmennheten. Omdisponering av jordressurser Omdisponering av dyrket og dyrkbar mark etter Jordloven Jordloven er sentral i landbruksforvaltningens lovverk for ivaretakelse av jordvernet. Jordlovens formålsparagraf angis blant annet at; Forvaltningen av arealressursene skal være miljøforsvarlige og blant annet ta hensyn til vern av jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Dette er sterke overordnede prinsipper som skal verne om ressursgrunnlaget i et langsiktig perspektiv. Omdisponering for landbruksformål Omdisponering av arealer for jordbruksformål krever ikke tillatelse etter jordlovens 9. LMD har uttalt at det er ønsker om at også omdisponering for jordbruksformål skal behandles etter jordloven. Dette vil sikre en bedre oversikt over omdisponering av dyrket mark og kanskje bidra til mindre omdisponering av dyrket mark til andre jordbruksformål (f. eks landbruksrealterte bygninger). Omdisponering for andre formål etter jordloven og plan og bygningsloven I medhold av gjeldende kommuneplan er det ikke tillatt med fradeling i kommunens område for landbruk-, natur- og friluftsliv. Omdisponering av dyrket og dyrkbar mark iht. vedtatte reguleringsplaner Ulike rapporteringssystemer for avgang av dyrket og dyrkbar mark har vært brukt de siste årene. For å få til en god fremstilling av omdisponering for en lengre periode er det funnet frem til vedtatte reguleringsplaner etter Plan- og bygningsloven. 7
8 Tabell 9. Årlig omdisponering av dyrket og dyrkbar mark i perioden År Dyrka mark Antall daa Dyrkbar mark Antall daa Sum Antall daa SUM Gj.snitt pr år Kilde: Vedtatte reguleringsplaner i Sørum. Tabellen viser at det over en 5 års periode har vært omdisponert totalt 45 daa, hvor 823 daa er dyrket mark og 592 daa er dyrkbar mark. Dette gir en gjennomsnittlig omdisponering pr. år på 55 daa dyrket mark og 39 daa dyrkbar mark. Tabellen under viser formålene for omdisponering av dyrkbar mark og dyrket mark i den samme perioden. Tabell 0. Formål for omdisponering i perioden Formål Dyrket mark, antall daa Dyrkbar mark, antall daa Bolig og lekeareal Veg og gang- og sykkelveg 88 3 Idrett 6 0 Gardermobanen Allmenn nyttig Næring m.v SUM i perioden For perioden er det omdisponert totalt 837 daa dyrka mark i Sørum. Kilde: Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Årlig omdisponering av dyrket mark nasjonalt og i Sørum Med bakgrunn i at det er dyrket mark, som er den mest verdifulle jordressursen, er det laget en tabell som viser årlig omdisponering av dyrket mark nasjonalt og i Sørum. Tabell. Årlig omdisponering av dyrket mark Totalt jordbruksareal Årlig omdisponering i dekar dyrket mark i daa Årlig omdisponering dyrket mark i % Nasjonalt ,08 Sørum ,08 Nasjonal omdisponering var i perioden på daa. Dette antas å være innrapportert for lave tall i følge jordverngruppa, som har utarbeidet en rapport Klimaskifte for jordvern for LMD. Omdisponeringen i 2007 var nasjonalt på daa. Derfor er dette arealet satt inn i tabellen ovenfor. 8
NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER
NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER Plan- og byggesakskonferansen 21.11.2016 Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver Landbruksdirektoratet iverksetter landbrukspolitikken og handelspolitikken
DetaljerJordvern i den kommunale hverdagen
Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av
DetaljerLANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET. Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet
LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet JORDVERN Jordvern: Sikre jorda som ressurs for fremtidig matproduksjon Mye gjengroing og nydyrking uansett
DetaljerOm jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus
LANDBRUKSAVDELINGEN Om jord, jordvern og omdisponering av jord i Oslo og Akershus Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Jord blir til Jord blir til når bergarter brytes ned gjennom erosjon og forvitring.
DetaljerTema 3 Jordvern. Vedlegg:
REGULERINGSPLAN FOR LANDBASERT FISKEOPDRETTSANLEGG MED TILHØRENDE SLAKTERI OG INFRASTRUKTUR KONSEKVENSUTREDNING Tema 3 Jordvern Konsekvensutredning for: Tiltakshaver Kommune Konsulent Prosjekt nr. / navn
DetaljerJordvern og bygningsbruk
Jordvern og bygningsbruk Dagsseminar for kommunene i Rogaland om bruk av ledige driftsbygninger Stavanger 16. februar 2012 Seksjonssjef Geir Grønningsæter Nasjonale mål for jordvern og kulturlandskap -
DetaljerFYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane
Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,
DetaljerArealtapet og potensiale for nytt areal. Hilde Olsen, Skog og landskap
Arealtapet og potensiale for nytt areal Hilde Olsen, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap LMD Direktør - Ca. 220 ansatte Interne tjenester 4 seksjoner RK Nord Norge Skogressurser 4 seksjoner
DetaljerVåre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,
Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,
DetaljerVESTBY KOMMUNEPLAN BAKGRUNNSNOTAT LANDBRUK
VESTBY KOMMUNEPLAN BAKGRUNNSNOTAT LANDBRUK LANDBRUKSAREALENE Arealene i Vestby, dekar og % (NIBIO, AR5 2016) dekar % Dyrka jord 34 900 26,2 Beite 650 0,5 Produktiv skog 75 826 56,7 Uproduktiv skog 3 996
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerLandbrukshensyn i arealplanleggingen Olav Malmedal
Landbrukshensyn i arealplanleggingen Olav Malmedal Jordvern Landbrukshensyn i planleggingen Omdisponering av dyrka jord KOSTRA-rapportering Tilrettelegge for landbruksvirksomhet LNFR LNFR-spredt næring
DetaljerEVA LAUGSAND, FRADELING AV TOMT TIL GAMMEL HUSMANNSPLASS, GNR 70/3 - HUSTAD
Arkivsaknr: 2015/422 Arkivkode: 70/3 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato EVA LAUGSAND, FRADELING AV TOMT TIL GAMMEL HUSMANNSPLASS, GNR 70/3 - HUSTAD Rådmannens forslag til vedtak:
DetaljerGnr 2 bnr 26 - Søknad om omdisponering og deling etter jordloven 9 og 12.
Dato: 15.07.15 Administrativ sak Gnr 2 bnr 26 - Søknad om omdisponering og deling etter jordloven 9 og 12. Kultur, næring, idrett og kirke/etat for landbruk GELI ESARK-5351 201521661-3 Hva saken gjelder:
Detaljer55/1 - Plan for bakkeplanering på eiendommen Asak, gnr 55 bnr 1 godkjennes
Sørum Kommune Landbruk Hans-Ove Kirkeby Asakvegen 115 1923 SØRUM Dato Vår Ref. Saksbehandler Deres Ref. 02.06.2014 13/00174-11 Ragnhild Aasgaard Lystad 55/1 - Plan for bakkeplanering på eiendommen Asak,
DetaljerSaksbehandler: Alf Einar Fornes Deres ref.: Vår dato: Tlf. direkte: E-post: Vår ref.: 2009/5816 Arkivnr: 422.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Alf Einar Fornes Deres ref.: Vår dato: 21.12.29 Tlf. direkte: 74 16 82 13 E-post: aef@fmnt.no Vår ref.: 29/5816 Arkivnr: 422. Landbruks- og matdepartementet
DetaljerKANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN
KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015 JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene
DetaljerLandbruk i arealplaner Anette Søraas
Landbruksavdelingen Landbruk i arealplaner Anette Søraas Tema Jordressurser og omdisponering KOSTRA tall Viktige oppgaver og hensyn PBL 3.1 Samfunnsbidrag av arealer og landbruk LNFformålet Konsekvensvurderinger
DetaljerENEBAKK KOMMUNE Natur, areal og b esak
ENEBAKK KOMMUNE Natur, areal og b esak 40oØlv«I 3 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007, Dep 0030 Oslo AS14tAjE. iti-3 -i i o Deres dato: Deres ref.: Vår ref.: Arkivkode: Dato: 2009/705/HEOS V60
DetaljerDeanu gielda - Tana kommune Arkiv: 15/55 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Merete Sabbasen Helander
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 15/55 Arkivsaksnr: 2016/2109-2 Saksbehandler: Merete Sabbasen Helander Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 39/2017 08.06.2017 Søknad om deling gnr 15
DetaljerJordvern i matfylket Rogaland
Jordvern i matfylket Rogaland Boligkonferansen Stavanger 2012 Bjarne Undheim, 26.10.12 Stavanger Aftenblad 18.7.1945 Matsituasjonen verst i Norge! Det forstår et stort arbeid for å organisere matforsyningen
DetaljerSaksbeh.: Merete Glorvigen Arkivkode: V60 &13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/09 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk
v NORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT - Y -. (.,Sjlelav7 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivkode: V60 &13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/09 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk 09.12.2009 Lnr.: 9591/09 Arkivsaksnr.:
DetaljerMelhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand
Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde
DetaljerInnspill til strategier for jordvernet
Innspill til strategier for jordvernet Regional plan for arealbruk i Trøndelag (RPA) Anne Caroline Haugan Avdeling for plan og næring RPA: EN PLAN FOR HELE FYLKET Den første regionale planen for arealbruk
DetaljerArealpolitikk og jordvern
Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen
DetaljerUtvikling antall søkere til produksjonstilskudd
Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid
DetaljerFagnotat - Gnr 2 bnr 58 - Bratland - Oversendelse av klage på Etat for landbruks vedtak av 15.07.2015, avslag på fradeling.
BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/etat for landbruk Fagnotat Saksnr.: 201521661-6 Emnekode: ESARK-5351 Saksbeh: GELI Til: Byråd for kultur, næring, idrett og kirke Kopi til: Fra: Etat for
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019
TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd
DetaljerJevnaker kommune - Kommuneplan innsigelse mot forslag om areal til campingplass, Nedre Vang gård
Jevnaker kommune, Postboks 70 3521 Jevnaker Vår dato: 26.06.2007 Vår referanse: 200701874-/366.11 Deres dato: 06.06.2007 Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks 2626 Lillehammer
DetaljerDet underrettes herved om at Landbruksnemnda den fattet følgende vedtak i:
Næring, miljø og samfunnsutvikling Rådhuset, Kirkeveien 12, 3970 Langesund postmottak@bamble.kommune.no Postadresse: Postboks 80, 3993 Langesund Tlf.: 35 96 50 00 Fax: 35 96 50 10 Org.nr. 940 244 145 MVA
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE
TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE 2016-2019 Sigdal 24.11.2015 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer
DetaljerAjourhold av kartdata og jordregister
Ajourhold av kartdata og jordregister Molde 15. november 2016 Anna Bjørken HVA ER AR5? Arealressurskart, målestokk 1:5000. Klassifikasjonssystem som bygger på inndeling av landarealet etter: Arealtype
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 148/1,2 Arkivsaksnr.: 11/854 SØKNAD OM DISPENSASJON OG FRADELING AV BOLIGTOMT FRA HOVLAND GNR 148 BNR 1 MFL Rådmannens forslag til vedtak: Med
DetaljerSaksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2
Søgne kommune Arkiv: 75/2 Saksmappe: 2014/1381-3336/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15
DetaljerRullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse
Til Larvik kommune Stokke, 25.02.2015 Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse Viser til kommuneplanens arealdel
DetaljerAR5 og gårdskart. Tromsø 21. september Ingrid M. Tenge
AR5 og gårdskart Tromsø 21. september 2016 Ingrid M. Tenge HVA ER AR5? Arealressurskart, målestokk 1:5000. Klassifikasjonssystem som bygger på inndeling av landarealet etter: Arealtype Treslag Skogbonitet
Detaljer%%%Trykk F11 for å plassere markøren der du skal begynne å skrive%%% SAKSFRAMLEGG
%%%Trykk F11 for å plassere markøren der du skal begynne å skrive%%% SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn A. Haugen Arkiv: V61 &13 Arkivsaksnr.: 09/5713-3 Saken skal sluttbehandles av: Formannskapet HØRING
DetaljerGrasfôra husdyr bærer jordbruket i nord
Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord De naturgitte forutsetningene for jordbruk synker med breddegraden. I Nordland, Troms og Finnmark er andelen av landets jordbruksareal henholdsvis 7, 3 og 1 prosent.
DetaljerSTRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET
STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET 2005-2008 Utarbeidet i henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, 8: Kommunen skal fastsette
DetaljerJordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen
Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,
DetaljerLandbruket i Akershus
Landbruksavdelingen Landbruket i Akershus Jord- og skogbrukslandskap, Romerike. Fotograf Erik Røseid Rapport nr. 3/217 Innhold Forord...3 Landbruket i Akershus... 4 Status... 4 Arealgrunnlaget... 4 Bruken
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier
Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier Are Hedén, seksjonssjef miljøvernavdelingen Oslo og Akershus et betydelig arealpress 2 fylker 22 +1 kommuner Ca
DetaljerOmdisponering og deling
LANDBRUKSAVDELINGEN Omdisponering og deling Jordloven 9 og 12 v/ellen Nitter-Hauge Ellen Nitter-Hauge Deling - Jordloven 12 Vesentlig endret ved lov 10. juni 2013 Forbudet og vilkårene som fulgte av loven
DetaljerInnsigelse - reguleringsplan for Osnes bustadfelt på del av gnr 14 bnr 1 Etne kommune
Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Vår dato: 09.03.2009 Vår referanse: 200904085-/366 Deres dato: 23.02.2009 Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Fylkesmannen i Hordaland, Postboks 7310, 5020 BERGEN Postadresse:
DetaljerNedgang i omdisponert dyrka jord, - både nasjonalt og i Trøndelag
Nedgang i omdisponert dyrka jord, - både nasjonalt og i Trøndelag Kommunene i Trøndelag sto for hele 21% av omdisponert dyrka jord i Norge i 217, og det omdisponeres mest til bolig. Endelige tall fra KOSTRA
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Mariann Fredriksen Arkiv: L30 Arkivsaksnr.: 17/ Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mariann Fredriksen Arkiv: L30 Arkivsaksnr.: 17/1700-27 Klageadgang: Ja Administrasjonssjefens innstilling: 1. Plan- og Næringsutvalget tar klagen til følge
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerTEMATISK UNDERLAGSNOTAT SAMFUNNSDELEN LANDBRUK
TEMATISK UNDERLAGSNOTAT SAMFUNNSDELEN 2018-2030 LANDBRUK APRIL 2018 LANDBRUKSAREALENE Arealene i Frogn, dekar og % (NIBIO, AR5 2016) dekar % Dyrka jord 15 194 17,9 Beite 230 0,3 Produktiv skog* 44 586
DetaljerDOK-data fra NIBIO. Fagdag, Drammen, Ingrid M. Tenge Kart og statistikkdivisjonen
DOK-data fra NIBIO Fagdag, Drammen, 23.11.2016 Ingrid M. Tenge Kart og statistikkdivisjonen Temadata fra NIBIO ligger i Geonorge. Også data vi forvalter av andre, (Landbruksdirektoratet) Også tilgjengelig
DetaljerStrategisk plan for jordvern i Nordland
Strategisk plan for jordvern i Nordland 2016-2020 Vedtatt 12.04.2016 Versjon 2016 Om denne planen Stortinget vedtok 08.12.2015 en nasjonal jordvernstrategi. Dette dokumentet bygger videre på denne. Planen
DetaljerVi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk
Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet
DetaljerArealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober
Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning
DetaljerJordsmonndata for arealplanlegging
Jordsmonndata for arealplanlegging > Foto: Oskar Puschmann Jordsmonndata for arealplanlegging > Foto: Oskar Puschmann Arealanalyser > Utbygging Vatneli, Auestad, Sviland i Sandnes kommune > Fv 505 Orstad,
DetaljerJordloven og kommunen
Jordloven og kommunen Et innblikk i jordloven og saksbehandling i delingssaker Innlegg på Plankonferansen 2018 Nordland Blått og grønt, 28. november 2018 Ellen Marie Winther, landbrukssjef Jord en grønn
DetaljerAndelsbruk=jordvern? Kristine Lien Skog, stip
Andelsbruk=jordvern? Kristine Lien Skog, stip Bilde: Ku Disposisjon Hva er jordvern? Hvorfor jordvern? Politikk for jordvernet Hvorfor jordvern i by og tettstedsutviklingen? Hvorfor urbant landbruk? Konklusjon
DetaljerSkaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel
Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 200802804-/HDA Skaun kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel Miljøverndepartementet viser til brev fra
DetaljerLandbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth
Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter
DetaljerTiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen
DetaljerSPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal
SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hensikt Virkeområde Mål Retningslinjer for samordning av bolig- areal- og transportplanlegging
DetaljerDeanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/22 Arkivsaksnr: 2010/632-2 Saksbehandler: Terese Nyborg
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/22 Arkivsaksnr: 2010/632-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.06.2010 Jordlovsbehandling - Søknad om fradeling av
DetaljerAR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart
1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig
DetaljerInnherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2016/5504 Dato: 08.12.2016 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:
DetaljerVedtak i klagesak - Fylkesmannen opprettholder Marker kommunes vedtak om å avslå søknad om fradeling etter jordlova - Lund gbnr 34/1
Beate Nicolaisen Lund gård 1870 ØRJE Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: 2014/3790 422.5 KST Vår dato: 26.06.2015 Vedtak i klagesak - Fylkesmannen opprettholder Marker kommunes vedtak om å avslå
DetaljerLandbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012
Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Per april 2014 Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange... 10 Del 2 Verdiskaping... 11 Del
DetaljerLandbruket i kommuneplanen
Landbruket i kommuneplanen Kola Viken 4.11.2014 Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING
LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkivsak: 17/1700-29 Arkivkode: L30 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/19 Plan- og næringsutvalget 05.06.2019 Administrasjonssjefens
DetaljerRegional plan for bærekraftig
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - RPBA Bakgrunn for retningslinjen om disponering av matjord Kompetansesamling 1. desember 2015 Karl-Otto Mauland, Regionalavdelingen VFK Ordførerkollegiet i
DetaljerFagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker. Jordvern og jordlova
Fagdag for folkevalde i landbruks-, areal- og miljøsaker Jordvern og jordlova Christian Rekkedal Nordfjordeid 5. april 2016 1 Sterke statlege føringar om at jordvern er viktig Dyrka og dyrkbar jord har
DetaljerDeanu gielda - Tana kommune
Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen Reinbeitedistrikt 6 Varjjatnjarga Rasengveien 2 9840 VARANGERBOTN Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2016/1009 Merete Sabbasen Helander, tlf.: +47
DetaljerJordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg,
Jordsmonnskart nyttig verktøy for kommunal landbruksforvaltning? Siri Svendgård-Stokke, Kompetansesamling Vestfold, Tønsberg, 25.03.2015 Foto: Åge Nyborg Foto: Ragnhild Sperstad Disposisjon Jordåret 2015
DetaljerGJERDRUM KOMMUNE SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL VERNEHJEMMEL I JORDLOVEN - HØRING. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret
GJERDRUM KOMMUNE Løpenr/arkivkode Dato 11468/2009-V00 08.12.2009 Saksbehandler: Hans Petter Langbakk SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL VERNEHJEMMEL I JORDLOVEN - HØRING Utv.saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret
DetaljerTa vare på matjorda driveplikt og jordleie i Troms
Ta vare på matjorda driveplikt og jordleie i Troms Fagsamling Alta 19. - 20. mars 2019 21. mar 2019 Jordvern og matjord Dyrka mark er en knapp ressurs. 3% av Norges landareal er i dag dyrka mark 1 % av
DetaljerBruk av jordsmonnkart
Markdag i Spydeberg Bruk av jordsmonnkart Hilde Olsen, Skog og landskap,18.06.14 Data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Jord er en av våre viktigste naturlige ressurser,
DetaljerSaksframlegg. Ark.: GNR 148/3 Lnr.: 3736/15 Arkivsaksnr.: 15/382-6
Saksframlegg Ark.: GNR 148/3 Lnr.: 3736/15 Arkivsaksnr.: 15/382-6 Saksbehandler: Signe-Marit Brattås G/BNR 148/3 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING AV NY BOLIGTOMT FRA EIENDOMMEN "BRENNA", GRØNLANDSVEGEN
DetaljerLokalvei Flatøy - Landbruksfaglig utredning
Norsk Landbruksrådgiving Vest SA Postboks 197, 6822 Sandane Org. Nr. 917 158 134 Telefon:982 45 838 vest@nlr.no Til Opus Bergen AS Strandgaten 59 N-5004 BERGEN Att.: Aleksandra Kurzynska-Janiszewska Deres
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 94/1 Arkivsaksnr.: 16/2775
SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 94/1 Arkivsaksnr.: 16/2775 SØKNAD OM DISP FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV TO BOLIGTOMTER FRA ØVRE HOV GNR. 94 BNR. 1 Rådmannens
DetaljerMARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK
Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap i Nord-Trøndelag Geir-Harald Strand og Rune Eriksen Ressursoversikt fra Skog og landskap 05/2007 MARKSLAG-
DetaljerReguleringsplan Teveldalsflata hyttefelt Utredning vedrørende jordvern, landbruk og landskap
Meråker kommune Sektor kommunal utvikling Notat Sak nr: Dato: 2011/766-11 31.01.2013 Reguleringsplan Teveldalsflata hyttefelt Utredning vedrørende jordvern, landbruk og landskap Det vises til planforslag
DetaljerRaet nasjonalpark Utredning om: Landbruk. Fra Søm med utsikt mot Sømskilen
Raet nasjonalpark Utredning om: Landbruk Fra Søm med utsikt mot Sømskilen Innhold Sammendrag 3 Innledning og prosess 3 Jordbruk 3 Beiting 5 Tangrett og andre rettigheter 5 Skogbruk 6 Kilder 9 2 Sammendrag
DetaljerTiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)
Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler) Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings-
DetaljerKommunedelplan landbruk Sørum kommune 2005-2016
Kommunedelplan landbruk Sørum kommune 2005-2016 Vedtatt i sak 7/05 i møte i Sørum kommunestyre 16. mars 2005 2 INNHOLD 1. INNLEDNING 4 1.1. Bakgrunn 4 1.2. Formål 4 1.3. Organisering 4 2. LANDBRUKET I
DetaljerGNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING
GNR. 42/8 - NYDYRKING VEDTAK OM NYDYRKING Arkivsaksnr.: 13/1980 Arkiv: LBR 42/8 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013 Forslag til vedtak: 1. Hovedkomiteen
DetaljerRAPPORT. OPPDRAGSNAVN Oppdragsnr:5014230 Dokumentnummer:1 Side: 1 av 11 SAMMENDRAG
Dokumentnummer:1 Side: 1 av 11 Norconsult AS, Hovedkontor Postboks 626, 1303 SANDVIKA Vestfjordgaten 4, 1338 SANDVIKA Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.com www.norconsult.no
DetaljerEndrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet. Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012
Endrete krav til drenering og følger for kulturlandskapet Arnold Arnoldussen Lillestrøm, 30 11-2012 Sentrale temaer i dag > Norsk landbruk skal tilpasse seg klimaendringene (Landbruksmelding 2011). > Vi
DetaljerSøknad om dispensasjon fra arealplanen for fradeling av tilleggstomt, gnr 82/7 - Søarnøy
Arkivsaknr: 2016/1311 Arkivkode: 82/7 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 18.04.2017 Søknad om dispensasjon fra arealplanen for fradeling av tilleggstomt, gnr 82/7 - Søarnøy
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 69/10 Arkivsaksnr: 2018/10379-6 Saksbehandler: Knut Krokann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 69/10 Nordli - deling og dispensasjon Rådmannens forslag til vedtak:
DetaljerKommuneplanens arealdel, rullering 2017 Landbruksvurderinger
Kommuneplanens arealdel, rullering 2017 Landbruksvurderinger Generelt om temaet I begrepet landbruk skilles det mellom skogbruk, som omfatter arealer med produktiv skog. Jordbruk omfatter fulldyrka jord,
DetaljerKonsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen
Innherred Samkommune Konsekvensutredning for kommunedelplan for Tromsdalen Alternativ 2 Jord og skogbruk 2012-05-21 Rev. Dato: 21.05.12 Beskrivelse KU- Tromsdalen Jord og skogbruk Utarbeidet Siri Bø Timestad
DetaljerTILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april
TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret XX. april 2018 2018-2021 Innhold 1. BAKGRUNN... 3 2. UTFORDRINGER I JORDBRUKET... 4 3. STRATEGI FOR MILJØTILTAK I
DetaljerNORGES BONDELAG. Høringsbrev- Klimaskifte for jordvernet. Landbruks- og matdepartementet Pb 8007 DEP 0030 OSLO
NORGES BONDELAG I av 2 f S a'+
DetaljerDeling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk
Landbruksavdelingen Deling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk v/ellen Nitter-Hauge Arealformål LNF(R) Arealbrukskategorien «landbruks-, natur, friluftsområde samt reindrift» må i kommuneplanens
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 131/1 Arkivsaksnr.: 17/ ARILD MORTEN KÅRØY - NYDYRKING. Ferdigbehandles i:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 131/1 Arkivsaksnr.: 17/1310-7 ARILD MORTEN KÅRØY - NYDYRKING Ferdigbehandles i: Saksdokumenter: Søknad om nydyrking, dok 17/1310-2 Uttale fra fylkeskommunen,
DetaljerNøkkeltall for landbruket i Vestfold:
1. Del 2 inneholder faktaopplysninger og utviklingstrekk, og danner grunnlagsmaterialet som Regionalt næringsprogram (del 1) bygger på. Kilder som er benyttet er først og fremst Statens Landbruksforvaltning
Detaljer2. Saken sendes på høring til Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Sametinget og Statens vegvesen.
Arkivsaknr: 2015/440 Arkivkode: Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SØKNAD FRA GRETE STEINMO OM DISPENSASJON FRA AREALPLANEN FOR FRADELING AV BOLIGTOMT, G/B 53/2 - NYGÅRD Rådmannens
Detaljer44/3 - Svedal nordre - dispensasjon og fradeling - klage
Arkiv: 44/20 Arkivsaksnr: 2015/528-12 Saksbehandler: Johan Forbord/Svein Stræte Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging 44/3 - Svedal nordre - dispensasjon og fradeling
DetaljerStatus for bruken av norske jordbruksarealer
Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
DetaljerInnherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen
Innherred samkommune Landbruk og naturforvaltningen «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref: «REF» Vår ref: MARHOV 2016/8157 Dato: 18.04.2017 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom:
DetaljerStrategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
DetaljerKilden landbrukets ressursdatabase. Jostein Frydenlund
Kilden landbrukets ressursdatabase Jostein Frydenlund jof@nibio.no NIBIO Instituttet forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings-
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 114/3 Arkivsaksnr.: 16/3249
SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: GNR 114/3 Arkivsaksnr.: 16/3249 SØKNAD OM DISP FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV TILLEGGSAREAL FRA NEDRE ULBERG GNR. 114 BNR. 3 Rådmannens
Detaljer