MATJORDPLAN SOLBERGJORDET HOLMESTRAND

Transkript

1 Beregnet til Reguleringsplan Solbergjordet Holmestrand Dato MATJORDPLAN SOLBERGJORDET HOLMESTRAND

2 MATJORDPLAN HOLMESTRAND Revisjon (lagt Epost som vedlegg) Dato 27.6 Utført av Håkon Fæste. Red av Ole J Kittilsen (260816) Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Matjordplan Solbergjordet Rambøll Fjordgaten 15 Pb 2333 N-3103 Tønsberg T F P:\ Solbergjordet\8 Planarbeid\8.5 KU_Utredninger\Matjord\INN\ Matjordplan rapport revisjon docx

3 Innhold 1. BAKGRUNN 1 2. MATJORD SOLBERGJORDET 2 3. MOTTAKSAREALER 3 4. NABOER AV SOLBERGJORDET SOM HAR BEHOV FOR MATJORD (OG UNDERGRUNNSJORD) 4 5. TIDSPUNKT FOR TILKJØRING AV MATJORD MELLOMLAGRING AV MATJORD TIDSPUNKT FOR FLYTTING OG TILSTAND FOR BEARBEIDING AV JORD REKKEFØLGEBESTEMMELSER 6 9. GRENSESNITT KONKLUSJON BAKGRUNNSSTOFF FOR PLANEN NABOER MED BEHOV FOR MATJORD Matjordplan for Gaupås, gbnr. 69/6 i Holmestrand Jan Egil Sølvernes Matjordplan Therese og Mons Gregersen Matjordplan Sjur Ove Rygh, Mellom Gaupås, gbnr. 69/1 i Holmestrand Matjordplan for Johan Christian Eliassen, Nordre Gaupås, gbnr. 69/ Matjordplan Jon Zimmermann, Søndre Foss, gbnr. 56/ Matjordplan for Helgestad, gnr. 16 bnr. 1 i Holmestrand Matjordplan Hans Jørgen Kjølsrød, Nordre Foss, gbnr. 55/ Matjordplan Morten Juvet, Marienborg, gbnr. 6/ Matjordplan for Trygve Garmann Bore, Haugan, gbnr. 62/1 i Holmestrand Matjordplan - Hans Olaf Knatten Matjordplan for Anders Kvan Rygh, Kvan, gbnr. 20/ Matjordplan for, Tverdal, gbnr. 18/3 i Holmestrand, eier Leif Birger Olsen Matjordplan for Arnt Stendal, Solli gnr/bnr 54/5 54/160 Holmestrand Matjordplan for Gro Howlid Aschehoug, Skjeggestad gnr/bnr 17/1 Holmestrand Epost-korrespondanse Anne Kari Kroken Seniorinspektør Mattilsynet avd. Vestfold 47

4 1. BAKGRUNN I henhold til kommuneplanen for Holmestrand heter det i de utfyllende bestemmelsene 19 i kommuneplanens samfunnsdel mål pkt. 7.4 og merknader om gjenbruk av matjord: «I medhold av PBL 11-9 nr. 8 gjelder: I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal brukes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon.» Formuleringen er tatt fra Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) for Vestfold, pkt Retningslinjer for arealplaner. Denne planen ble vedtatt av fylkestinget i Vestfold i 2013 med en endring i Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Vestfold og kommuner i Vestfold har utarbeidet en mal for matjordplan med kravspesifikasjoner. Denne matjordplanen bygger på spesifikasjonene i malen.

5 2. MATJORD SOLBERGJORDET Matjorda som er planlagt omdisponert er jorda fra Solbergjordet, gnr. 79 bnr. 1 m.fl. i Holmestrand. Eiendommen disponeres av Solbergjordet as som igjen eies av familien Møystad, Solveig Elfrid, Kristin, Anne, Fredrik Torgeir, Ole, Knut Torgeir, Per Ole og Elisabeth Møystad med Ole Møystad som talsmann. I tillegg omfatter planen også eiendommen kalt «Mebergjordet», gnr. 78 bnr. 7, eier Marit og Øyvind Meberg. - Planen omfatter totalt 84 dekar der 78 dekar er på Solbergjordet mens 6 dekar er på Mebergjordet. Av dette er 66 dekar dyrka jord med henholdsvis 62 dekar på Solbergjordet og 4 dekar på Mebergjordet. En bergrygg stikker inn i Solbergjordet, og i den nordre delen av området går en liten bekk. Det er registrert ett grunnlendt område, for øvrig er jorda sammenhengende og djup. - Jorda er hovedsakelig siltig mellomleire, det vil si at jorda er noe tyngre, det vil si mer leirholdig enn det som er vanlig i Vestfold. Den vestre delen har et lite innslag av morene. Jorda er flat og så godt som fri for stein. Bare der det har gått en gammel vei over jordet kan en finne stein. Jorda kunne vært bedre drenert, den ble sist grøftet i Jorda er ikke registrert med jordboende sykdommer, som potetcystenematode (PCN), og det er heller ikke registrert forekomst av ondartede ugras som floghavre eller hønsehirse på eiendommen. Det er foretatt en undersøkelse med hensyn til PCN etter Mattilsynets standard, en prøve av jorda hver 7. meter. Mattilsynet vil dermed ikke ha noe å si til flytting av matjorda som er innenfor reguleringsplanen. - Planen omfatter bare matjordlaget, altså den pløyde delen av jorda, det såkalte A- sjiktet. Jorda for øvrig består av B-sjiktet fra matjordlaget ned til dybden av drensgrøftene. Under der er C-sjiktet lite påvirket av klima og plantevekst. Dybden av matjord er normalt 20 centimeter. Noen områder på kan ha 25 cm dybde. Pløyedybden har i mange år vært 20 cm. Det vil si at matjorda i planen er minst kubikkmeter. Reguleringsformålet er boliger. I området er det også planlagt hager med frukttrær, plen og kjøkkenhager på i alt 15 dekar. Her planlegger utbygger bruk av inntil 30 cm matjord. Det vil si at 4500 m3 søkes beholdt i området. Planen vil dermed omfatte disponering av minst m3 matjord. Det forutsettes at all matjord tas vare på. Det vil si at all jord som bærer preg av matjord, altså jord som er mørkfarget av humus, tas vare på og disponeres i utbyggingen eller i henhold til denne planen. - Utbyggingen vil på grunn av leirinnholdet i jorda kreve etablering av omfattende arealer med fordrøyingsbasseng. Det vil si at det vil bli nødvendig å skifte ut mye undergrunnsjord. Planen omfatter i prinsippet ikke undergrunnsjorda, men i samband med kartlegging av behovet for matjord har en også prøvd å kartlegge behov for undergrunnsjord, se vedlagte tabell. - Matjordplanen bygger blant annet på grunnleggende jordsmonnskart fra Nibio, tidligere Skog og Landskap og før det Nijos fra Planen har ikke med ferske jordanalyser. Både avgiverareal og mottaksarealer blir analysert minst hvert 10. år. Kopi av disse analysene er vedlagt i de fleste tilfeller. Bruken av matjorda fra planområdet. Se ovenfor, m3 totalt, m3 til intern bruk gir m3 til bruk på nabogårder til øket matproduksjon.

6 3. MOTTAKSAREALER En har gått forholdsvis bredt ut og forespurt naboer om de kan ha behov for matjord som fyller kriteriene som malen tilsier, det vil si bruk med arealer som kan gi økt matproduksjon. Naboer i rimelig nærhet ble tilskrevet og invitert til et orienteringsmøte. Oppslutningen og reaksjonen var god. I utgangspunktet er ikke grensesnittet mellom utbygger og mottaker fastsatt. Behovet for matjord er derfor avhengig av at utbygger og mottakere blir enige om fordeling av kostnadene med flyttingen. Ved henvendelsene til naboene har det kommet fram ulike formål med bruk av matjorda, alle med tanke på å øke avlingene på eksisterende dyrka jord eller bringe ny jord inn i produksjon: - Jorda på Solbergjordet er tung leirjord. I området fins sandjord i ulike former som ikke er så årsikker og med så stort avlingspotensiale som Solbergjordet. Tilførsel av «Solbergjord» vil dermed bedre framtidig avlingspotensiale. - Det finnes dyrkbare arealer i området som ligger i tilknytning til annen dyrka jord og gjerne kan dyrkes opp. Ved tilførsel av Solbergjord vil en kunne oppnå tilnærmet fullt avlingsnivå straks etter oppdyrking. En vil også oppnå et varig høyt avlingsnivå. - På og 1970 tallet ble store arealer med leirjord planert for å kunne gi rasjonell drift med moderne maskiner. I noen tilfeller ble ikke matjorda tatt skikkelig vare på. Det vil si at en har fått områder med moldfattig jord som har et lavere avlingspotensiale enn resten av jordet. Ved tilførsel av Solbergjord vil en kunne bøte på dette og oppnå jevnere og høyere avlinger. - Noen mindre daler i tilknytning til dyrka jord er enten for bratte til å dyrkes, eller er så bratte at drifta av jorda er vanskelig. Hvis matjorda som fins i disse dalene tas vare på og dalen fylles opp med undergrunnsjord før gammel matjord legges på toppen, samt hvis dalen i tillegg får tilførsel av Solbergjord, vil en kunne få et større areal med fullgodt matjordlag og gode driftsforhold. En vil dermed få et høyere avlingsnivå. Av de som har meldt sin interesse for Solbergjord, er det blant annet også to som har fylt opp slike daler og bare trenger et tilskudd av matjord på topplaget. En tredje har en dal som han gjerne vil fylle opp. - Noe dyrka jord består av myrjord. Denne har et stort innslag av organisk materiale som forbrenner år om annet. Det vil si at jorda synker. Ved tilførsel av mineraljord, som Solbergjord, vil dette avbøte jordtapet. I praksis viser det seg at sandjord er et bedre middel til å ta vare på jorda enn den stive (leirrike) Solbergjorda. Tiltaket prioriteres ikke. - Et tall for «innvunnet» areal er ikke noe eksakt svar for hva som er best. Det gir likevel en indikasjon av positiv effekt av tilførsel av matjord. Se førøvrig tabell over de som har meldt sin interesse.

7 4. NABOER AV SOLBERGJORDET SOM HAR BEHOV FOR MATJORD (OG UNDERGRUNNSJORD) Se vedlagte tabell. Denne tabellen viser et registrert behov på m3 matjord og m2 undergrunnsjord. Dermed observerer en at prosjektet har et luksusproblem, og en kan prioritere strengt. I utgangspunktet er det økning av areal dyrka mark og størst heving av framtidig avlingspotensiale som bør være de viktigste kriteriene for prioritering av mottakere av matjord. Nærhet til Solbergjordet og andre forhold kan også gis vekt. Med utgangspunkt i vedlagte tabell foreslår en i prioritert rekkefølge: Nabo Km Matjord Undergrunns-jord Ny jord daa Forbedret areal daa a) Jan Egil Sølvernes m m b) Mons Gregersen m (10 c) Sjur Ove Rygh m d) Johan Chr. Eliassen m e) Jon Zimmermann m m f) Jon Petter Helgestad m g) Hans Jørgen Kjølsrød m m h) Morten Juvet m3 400 m i) Trygve Bore, felt m m3 7 0 j) Hans Olaf Knatten m3? 10 0 k) Anders Kvan Rygh m k) Trygve Bore, felt m l) Hans Olaf Knatten, felt m3? 10 0 m) Anders Kvan Rygh m m3 4 0 n) Leif Birger Olsen m3 200 m3 0 3 t Sum m m3 110 da 30 dekar

8 Sannsynligvis vil en finne mer matjord på Solbergjordet enn det som er angitt her ved at matjordlaget er tjukkere enn 20 cm. Da vil en også kunne betjene mer oppdyrking hos Hans Olaf Knatten og det siste arealet hos Trygve Bore. En vil også kunne øke tilskuddet til de sistnevnte og Jon Zimmermann. Videre kan en vurdere det siste arealet hos Johan Christian Eliassen. Med denne disponeringen av matjorda fra Solbergjordet vil en ta i bruk 106 dekar dyrkbart areal som fullverdig jord. I tillegg vil en ha forbedret avlingspotensialet på 37 dekar. 5. TIDSPUNKT FOR TILKJØRING AV MATJORD. Noen arealer kan være klare for tilførsel av matjord på kort varsel, men andre arealer må vente på at en dal fylles opp eller skog må hogges osv. I tilfellet med Solbergjordet, der en regner med at det vil skje utbygging over mange år, vil tidspunktet for tilførsel av matjord kunne tilpasses i planleggingen. 6. MELLOMLAGRING AV MATJORD. Anleggsfasen på Solbergjordet og anleggsfasen på mottaksarealet kan være en utfordring å få til og falle sammen. Direkte kjøring fra avgiverareal til mottakerareal bør likevel være et klart og tydelig mål. Dette krever god organisering og tilpasningsevne. Dersom dette ikke lykkes, må jorda mellomlagres. Jorda som skal brukes internt på Solbergjordet må også mellomlagres. Jorda kan da legges i ranker på opptil 3 meters høyde. Legges opp med gravemaskin. I stedet for duk i bunnen kan det brukes f.eks. 5 cm sand eller grus. Jord som blir liggende i vekstsesongen bør tilsås med en rasktvoksende grasart som raigras og/eller engsvingel avhengig av hvor lenge jorda skal lagres.

9 7. TIDSPUNKT FOR FLYTTING OG TILSTAND FOR BEAR- BEIDING AV JORD. Matjorda og muligens også undergrunnsjorda fra Solbergjordet skal benyttes til dyrking videre. Det vil si at det er viktig å beholde jordstruktur og at jorda ikke klines til eller bearbeides slik at lufta klemmes ut av jorda. Det vil si at jorda må flyttes under tørre forhold, eventuelt på frossen mark. Jord kan således ikke flyttes under regnvær eller rett etter regnvær. Beltegående gravemaskiner er klart bedre enn bruk av bulldoser. Under helt gunstige forhold er det likevel mulig å bruke bulldoser. Dette krever god planlegging og organisering av anlegget samtidig som det krever fleksibilitet. 8. REKKEFØLGEBESTEMMELSER Rekkefølgebestemmelser for matjordflytting vil følge rekkefølgen i utbygging av området. Her er det planlagt utbygging over flere år. Utbygging starter sørfra, mens hovedveien kommer nordfra. Samtidig er det viktig at jorda er i bruk så lenge som mulig. Det vil si at jorda kan bli oppdelt av veier, vann og avløpsanlegg. Forholdene på Solbergjordet er imidlertid så store at det må være mulig å finne praktiske ordninger for bruk av jorda til jordbruksproduksjon fram til utbygging av de enkelte områdene. Her vil det kreves planlegging og fleksibilitet av alle parter. 9. GRENSESNITT. En har ikke diskutert hvor langt utbyggers forpliktelser skal strekke seg og hvor mottaker skal motta matjorda. En har tatt utgangspunkt i at vanligvis leverer utbygger overskuddsmasser til deponi. Det bør være utgangspunktet i dette tilfellet også. Nærmere bestemmelser må komme.

10 10. KONKLUSJON På grunn av at en har gått bredt ut har en fått meldt inn et større behov for jord enn det som det er tilgang til. Dermed har utbygger et luksusproblem med prioritering av mottakere. I utgangspunktet skal en ta sikte på der en får mest utbytte i form av økt matproduksjon i framtida. Så langt er planen: 1. Bruk av matjord som tilskudd til topplag på deponier 2. Oppdyrking av dyrkbare arealer i skog som ligger inntil annen dyrka jord 3. Jordforbedring på eksisterende arealer, tilskudd til sandjord og moldfattige leirskulter etter gammel planering 4. Nydyrking på ikke dyrkbare arealer, men som ligger ved siden av annen dyrka jord Etterspørselen etter matjord har vært stor. Ved å bruke jorda til forbedring av allerede dyrka jord vil en ikke få så høye tall for innvunnet areal, men likevel oppnå effektive bruk av jorda. En har knepet ned på mengdene med jord og mottaksarealer under pkt. 2 og 3. Dermed har en fått noe mer til arealene under pkt. 3 og 4. Holmestrand, Håkon Fæste 11. BAKGRUNNSSTOFF FOR PLANEN 1. Utbygginsplaner for Solbergjordet i Holmestrand v/alt Arkitektur as 2. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) vedtatt av Fylkestinget i Vestfold 3. Kommuneplan for Holmestrand, arealdelen, vedtatt Mal kravspesifikasjon for matjordplan, Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Vestfold 5. Bioforsk Rapport «Flytting av oppdyrket jordsmonn for reetablering av jordbruksarealer 6. Norsk Landbruksrådgiving, Disponering av matjord av Torgeir Tajet, foredragsmomenter 7. Statens vegvesen, Erfaring med kompenserende tiltak ved utbygging av E18 i Follo 8. Norsk Landbruksrådgiving, Vurdering av matjorden på Sørby Virik, Sandefjord 9. Civitas, Krav om flytting av matjord fra utbyggers ståsted, momenter i foredrag 10. Kart fra Nobio, jordsmonnskart, erosjonskart, gårdskart mv. Vestfoldkart

11 12. NABOER MED BEHOV FOR MATJORD Illustrasjoner og karter i dette kapittelet er utsnitt, og derfor ikke i målestokk. Kart i målestokk kan oversendes på forespørsel. Naboer av Solbergjordet som kan ha behov for matjord (og undergrunnsjord) Navn Gård Gbnr. Behov matjord Undergrunns Avstand, km Tidspunkt Prioritet Ny dyrka jord Jan Egil Sølvernes Gaupås 69/6 1,000 2,000 1 Når som helst Høy 0 Mons Gregersen Norheim 68/1, Høy 5 Jon Zimmermann Søndre Foss 56/2 1,000 3, Middels 10 Arnt Stendal Solli 54/ Når som helst Lav 0 Hans Olaf Knatten/Botne Inntil 6 Knatten p 60/ ? Middels 50 Trygve Garman Bore Haugan 62/1 2x 700 5,600 5 og 8 Når som helst Middels 30 Sjur Ove Rygh Gaupås 69/ Når som helst Middels 0 Jon Petter Helgestad Helgestad 16 bnr Høy 4 Anders Kvan Rygh Kvan 20 bnr. 1 Litt Litt 7 Når som helst Middles? Asbjørn Backe Kårjord 19 bnr. 1 Berøres Litt 7 Når som helst Lav? Hans Jørgen Kjølsrød Nordre Foss 55/1 700? 20, Tidlig/seint Middels 5 Morten Juvet Marienborg 6 bnr Når som helst Middels 0 Gro Howlid Aschehoug Skjeggestad 17 bnr Når som helst Lav 0 Johan Christian Eliassen Gaupås 69/ Når som helst Høy Matjordplan for Gaupås, gbnr. 69/6 i Holmestrand Jan Egil Sølvernes Jan Egil Sølvernes eier og driver Gaupås, gnr. 69 bnr 6 i Holmestrand. Gården er på 188 dekar dyrka jord og 165 dekar skog. I tillegg leies det en del arealer, blant annet har Solbergjordet vært drevet fra Gaupås i 50 år. Drifta på gården er hovedsakelig mjølkeproduksjon. Lengst sørøst på eiendommen mot Roveveien, på Østre Gudum er jorda grunnlendt og med forholdsvis skarp sand, siltig mellomsand i henhold til jordsmonnskartet. Jan Egil Sølvernes oppgir at ca. 13 dekar består av den rene sandjorda. I henhold til jordsmonnskartet er det ca. 10 dekar sandjord. I tillegg er det knapt 4 dekar som er grunnlendt. 1. Arealet med sandjord kan med stor fordel suppleres med 10 cm leirholdig matjord fra Solbergjordet. Dette vil gi klart bedre avlingspotensiale. Behov: m2 x 0,1 m = m3 matjord. 2. Knapt 4 dekar er grunnlendt. Hvis en her tar av matjorda og legger på 0,5 m undergrunnsjord før en legger på den opprinnelige matjorda igjen samt matjorda fra Solbergjorda vil en få et velarrondert jorde med høyt avlingspotensiale. Matjorda fra Solbergjordet er inkludert i pkt. 1.

12 Totalt behov for matjord: m3 Behov for undergrunnsjord: m2 x 0,5 m = m3 Avstand fra Solbergjordet til Østre Gudum er 0,7 km. Både matjord og undergrunnsjord kan flyttes på sin nye plass når som helst, gjerne så tidlig som mulig. Holmestrand, 29. mai 2016 Håkon Fæste Vedlegg: Kart i målestokk 1 : 2 000, Jordanalyser for mottaksarealet, jfr. nr. 10, jordanalyser, NB nr 7 og 8 og Jordanalyser for Solbergjordet, NB nr. 10, 11 og 12

13

14

15

16 12.2 Matjordplan Therese og Mons Gregersen Therese og Mons Gregersen er eiere av Norheim og Bås, gbnr. 68/2 og 1. Gården er på 199 dekar dyrka jord og 249 dekar skog. Den dyrka jord leies for tida bort til nabo Jon Zimmermann og det dyrkes gras. Rett nord for bebyggelsen på gården er det en dal som tidligere har vært brukt til beite. Nå fylles den opp med overskuddsmasser. Før oppfylling er dalen registrert som siltig lettleire. Området er registrert som areal med svært stor erosjonsrisiko. Matjorda er tatt til side og ligger i ranker. Det vil bli knapt med matjord for å sikre fullgode framtidige avlinger. Her vil matjord fra Solbergjordet være et verdifullt bidrag til å sikre framtidige avlinger. Den utfylte dalen vil få et omfang på 21 dekar, se vedlagte kart. Stedegen matjord er beregnet til m3 For å få 25 cm matjord her trengs det ytterligere 850 m3 matjord fra Solbergjordet. På Norheim er det ytterligere et matjordbehov på leirjord rett vest og sør for våningshuset. Dette arealet ble planert i planeringens tidlige periode der en ikke var så nøye med å ta vare på matjorda. Her er det praktisk talt 10 dekar som kan trenge 10 cm matjord fra Solbergjordet m2 x 0,1 m = m3. Totalt behov for matjord er: I den oppfylte dalen nord for bebyggelsen: 850 m3 Moldfattig leirkul vest for våningshuset m3 Sum m3 Avstand fra Solbergjordet: 1,6 km. Tid for behov for matjord: 2017 for topplaget på oppfylt areal. På leirskult: Når som helst. Prioritet: Eieren prioriterer matjord på toppen av oppfylt dal. Tønsberg, 19. mai 2016 Håkon Fæste Bilag: Kart i målestokk , Jordanalyser som bekrefter behov for matjord på leirkul (prøve 2). Ikke lagt ved: Diverse kart og ortofoto, profiler matjordranker

17

18

19 12.3 Matjordplan Sjur Ove Rygh, Mellom Gaupås, gbnr. 69/1 i Holmestrand Sjur Ove Rygh eier og driver gården Mellom Gaupås, gnr 69 bnr 1 i Holmestrand. Gården er på 156 dekar dyrka jord og 97 dekar skog. Sjur Ove Rygh dyrker hovedsakelig korn. Vest for bebyggelsen på gården er det gammel planering der matjorda ikke ble tatt godt nok vare på. Dermed er det en «leirkolle» nord for bekken som renner fra husene og vestover. Det er også et grunnlendt belte sørover mot naboen. Begge steder vil ha stor nytte av 10 cm matjord fra Solbergjordet. Dermed vil en oppnå en mer stabil god avling uten å være avhengig av spesielt gode forhold i våronna, eller å gjøre våronna under helt optimale forhold. I henhold til jordsmonnskart er det siltig lettleire som er dominerende jordart. 1. Vest for husene på gården. Areal med «mager» jord, 2 dekar 2. Sørover mot naboen. Areal grunnlendt, 1 dekar Totalt behov for matjord: m2 x 0,1 m = 300 m3 Avstand fra Solbergjordet til Gaupås: 1 km. Det er grei vei fram til gården. Transporten må gå over jordet på gården. Her er en avhengig av tørre forhold eller tele. Tilkjøring av matjorda kan skje når som helst i utbyggingsfasen, gjerne tidlig. Holmestrand, 1. juni 2016 Håkon Fæste Bilag: Kart i målestokk 1 : Jordprøver med kart, fra 2011, jfr. prøve nr. 5, 1 og 2.

20

21 12.4 Matjordplan for Johan Christian Eliassen, Nordre Gaupås, gbnr. 69/3 Johan Christian Eliassen eier og driver Nordre Gaupås, gnr. 69 bnr 3 i Holmestrand. Gården er på 62 dekar dyrka jord og 110 dekar skog. Det har vært husdyr på gården fram til nå, men heretter vil det bli korn som er hovedproduktet. Gården har to jordtyper, mest planert leirjord men også sandjord, til dels svært skarp sandjord. Sandjorda utgjør den midtre delen av jordveien. Denne delen av gården er på ca. 23 dekar. Noe av dette er igjen svært skarp, med til dels mye stein. Dette dreier seg om ca. 8 dekar. Tilførsel av leirholdig mineraljord fra Solbergjordet vil ha stor virkning på avlingsnivået, særlig i tørre år. 10 cm leirjord bør være tilstrekkelig. 1. Vest for veien til Spettås og litt på begge sider av veien, jfr. skravur på kart: 8 dekar 2. Areal øst for veien til Spettås, opp under Vollsåsen: 15 dekar Behov for matjord i prioritert rekkefølge: m2 x 0,1 m = 800 m m2 x 0,1 m = m3 På grunn av stor etterspørsel etter matjord anbefales at bare den skarpeste jorda forbedres i denne omgangen, det vil si pkt. 1 med et behov på 800 m3 matjord fra Solbergjordet. Avstand fra Solbergjordet til Gaupås er 1 km. Adkomsten er grei, og jorda som skal ha tilførsel ligger tett ved vei som tåler transport. Tilkjøring av matjord kan skje når som helst i perioden, gjerne tidlig. Johan Christian Eliassen tar økonomiske forbehold. Holmestrand, 2. juni 2016 Håkon Fæste Bilag: Gårdskart i målestokk 1 : Ikke lagt ved: Diverse kart

22

23 12.5 Matjordplan Jon Zimmermann, Søndre Foss, gbnr. 56/2 Gunn Iren Wergeland Zimmermann og Jon Zimmermann er eiere og brukere av Søndre Foss, gnr. 56 bnr. 2 i Holmestrand. Gården er på 272 dekar dyrka jord og 160 dekar skog. På gården dyrkes det hovedsakelig korn. Nordøst på eiendommen er et område som har vært beite, men etter det har vært en generasjon med skog som nå er hogd. Området skal grøftes og dyrkes opp. Det dyrkbare arealet er på 10 dekar. Planen er å gå over med en stubbefres montert på gravemaskin. Da blir alt av trevirke ned til 10 cm djupt frest i småbiter. Etter drenering vil arealet bli kjørbart, og en kan supplere med 10 cm matjord. Med et tillegg av matjord fra Solbergjordet vil området bli fullgod dyrka jord fra starten. Riktig nok vil en ha problemer med å pløye de første årene, men med bruk av skålharv og egnet såmaskin vil dette gå bra. Den søndre delen av området er et naturlig søkk på ca. 2 dekar med en liten bekk. Etter at stubber og moldholdig jord er gravd opp og lagt til sides vil det være plass til ca m3 undergrunnsjord før matjord, både stedegen og tilkjørt, kan legges på plass. Totalt behov for matjord er: m2 x 0,1 = m3 matjord I tillegg vil det være et behov for undergrunnsjord på ca m3. Tidsplan: Kan ta imot i Tar gjerne imot først i utbyggingen. Mellomlagring kan bli nødvendig. Avstand fra Solbergjordet: 1,6 km Holmestrand, 30. mai 2016 Håkon Fæste Bilag: Kart i målestokk 1 : og ca. 1 : Jordanalyser, prøve nr. 2 ligger inntil feltet. Ikke lagt ved: Diverse kart og ortofoto

24

25

26 12.6 Matjordplan for Helgestad, gnr. 16 bnr. 1 i Holmestrand Jon Petter Helgestad eier og driver gården Helgestad, gnr 16. bnr. 1 i Holmestrand. Gården er på 367 dekar dyrka jord og 79 dekar skog. På gården produseres slaktegris, korn, fortrinnsvis såkorn, raps, erter og frø av timotei. Sørvest på eiendommen, mot Kvan, gbnr. 21/2, ligger en dal som er blitt fylt opp over mange år. Oppfyllingen er nå så godt som ferdig. Det trengs å jamne ut de sistel massene og legge på matjord. Matjorda i dalen er tatt vare på, men dette er ikke tilstrekkelig til at det blir et fullgodt matjordlag. Hvis det legges på 10 cm matjord fra Solbergjordet, så vil en kunne høste fullgode avlinger fra første året det nye jordet er i produksjon. Behov for matjord: 3800 m2 x 0,1 m = 380 m3 matjord Tidspunkt: Vil være klar til å motta matjord i Matjorda vil under tørre forhold eller tele kunne kjøres rett på plass. Avstand Solbergjordet Helgestad: 6,7 km. God vei helt fram til jordet. Holmestrand, 24. mai 2016 Håkon Fæste Vedlegg: kart i målestokk 1 : 2 000, ortofoto tatt 2011, jordanalyser, NB nr. 5, 6 og 7. Ikke lagt ved: Div. kart og eldre jordanalyser

27

28

29 12.7 Matjordplan Hans Jørgen Kjølsrød, Nordre Foss, gbnr. 55/1 Hans Jørgen Kjølsrød eier og driver Nordre Foss, gbnr. 55/1 i tillegg til gården Grefsrud, gbnr 8/1 lenger sør i Holmestrand. Gården er på 269 dekar dyrka jord og 275 dekar skog. Drifta på gården er jordbær, kålrot, erter og korn. Rett nord for den fradelte bebyggelsen på Nordre Foss er det en mindre dal med gammelt beite. Gjennom dalen går en bekk. Den øvre delen av bekken og den nederste delen er lukket og arealet inngår i det vanlige omløpet på gården. Denne dalen kan fylles med undergrunnsmasser etter at matjorda i dalen er gravd opp og lagret på sidene. Dette krever at den åpne delen av bekken legges i rør. Rørdimensjonen er 500 mm. Kummer for innløp av overflatevann må etableres i både gammel og ny rørledning. Maksimal fyllingshøyde vil være ca. 3 meter. Det er viktig at dalen fortsatt vil ha preg av en dal. Jorda i dalen består av siltig lettleire og siltig mellomleire. Den øvre delen av dalen er tidligere planert. Denne delen er registrert som areal med svært stor erosjonsrisiko. I den nedre delen er risikoen for erosjon registrert som stor. Areal innvunnet med en slik plan vil være 6,6 dekar. Berørt areal av hele oppfyllingen vil være 20 dekar. Tilskudd av matjord fra Solbergjordet vil trenges på det innvunnede arealet. 10 cm tykkelse i tillegg til den gamle matjorda vil gi dette arealet et stort avlingspotensiale. Behov for matjord fra Solbergjordet vil være: m2 = 7000 m2 x 0,1 m = 700 m3. Behov for undergrunnsjord vil være: m2 x 1,2 m = Anslagsvis m3 Avstand fra Solbergjordet til Nordre Foss er 2 km, god vei. Massene kan kjøres helt fram til jordet under tørre forhold eller tele. Tidsaspekt: Undergrunnsjord: Når som helst. Matjord: Etter at oppfyllingen av undergrunnsjord er ferdig. Matjorda kan legges i ranke til dalen er ferdig oppfylt med undergrunnsmasser. Tønsberg, 9. juni 2016 Håkon Fæste Bilag: Kart i målestokk 1 : Ikke lagt ved: Diverse kart og ortofoto, profiler for oppfylling av dal

30

31 12.8 Matjordplan Morten Juvet, Marienborg, gbnr. 6/1 Morten Juvet eier og driver Marienborg, gnr. 6 bnr. 1 i Holmestrand. Gården er på 131 dekar dyrka jord og 11 dekar skog. I tilegg eier og driver han gård i Re. Drifta på gården er produksjon av dåhjort. Jorda på gården er hovedsakelig siltig lettleire. Gården har noe gammel planering der matjorda ikke ble tatt skikkelig vare på. Det største arealet ligger nedenfor gamle Bakke skole med ca. 6 dekar. Behovet vises tydelig på jordprøver. Jordprøven som dekker det magre arealet har en moldprosent på 2,4 % organisk materiale, mens jorda omkring har stabilt en moldprosent på 4,5 4,8. Det ønskes også oppfylt et mindre areal sør for Bakke skole, et areal på knapt 1 dekar. Først må en ta av matjorda, så fylle opp med undergrunnsjord og så legge matjorda tilbake på toppen. En stiller seg noe tvilende til oppfylling her ut fra at det er mye arbeid i forhold til det en vinner. Behov for matjord fra Solbergjordet vil være: m2 x 0,1 m = 600 m3 På grunn av stor etterspørsel etter matjord vil en anbefale å halvere mengden. Med nøye oppmerking på pløyd mark vil en fange opp de magreste områdene og få best effekt av jorda her. Behov for undergrunnsjord kan være: 800 m2 x 0,5 m = 400 m3 Avstand Solbergjordet Marienborg er 4,4 km, god vei. Jorda kan kjøres direkte ut på jordet under tørre forhold eller tele. Jorda kan tas imot når som helst. Tønsberg, 25. mai 2016 Håkon Fæste Bilag: Kart i målestokk 1 : 2 000, jordanalyser, merk særlig prøve nr. 2 og 3 Ikke lagt ved: Diverse kart og ortofoto

32

33 12.9 Matjordplan for Trygve Garmann Bore, Haugan, gbnr. 62/1 i Holmestrand Trygve Garmann Bore eier og driver Haugan, gnr. 62 bnr. 1 og gnr. 61 bnr. 7. Gården er på 334 dekar dyrka jord og 110 dekar skog. Produksjonen er hovedsakelig gris og korn. På begge sider av E18, nord for husene på gården er det 3 områder er kjøpt som tilleggsjord. De egner seg for oppdyrking. 1. Et område som opprinnelig var beite på Nygård ble plantet til med skog. Nå er skogen hogd, og ny skog er i ferd med å etablere seg. Det er inngjerdet og brukt som beite. Den østre delen av teigen er ikke egnet til oppdyrking på grunn av fjell i dagen. Areal dyrkbart: ca. 17 dekar av totalt 26 dekar. 2. En skogteig på ca. 9 dekar rett sør for nr. 1, på den andre sida av E18. Anslagsvis 7 dekar kan dyrkes opp. 3. Et uttømt grustak vest for nr. 2 på vestsida av Lajordveien. Totalt 6,6 dekar. Her er det behov for betydelig mengde med undergrunnsjord før matjord kan legges på toppen. Grustaket er drenert ut, men fortsatt står det vann i bunnen av grustaket. Behov for matjord: m2 x 0,1 m = m3 matjord m2 x 0,1 m = 700 m3 matjord m2 x 0,2 m = 560 m3 matjord Totalt behov for matjord: = m3 Behov for undergrunnsjord: Felt 3: m2 x 2 m = m3 undergrunnsjord I felt 3 har en regnet gjennomsnittlig fyllingshøyde med undergrunnsjord på 2 meter. Dette er svært nær maksimal fyllinghøyde også. I skogen omkring 3,8 dekar kan det også bli behov for justeringer i behov for både matjord og undergrunnsmasser. Det ligger matjord i det som er registrert som skog. Denne må tas av sammen med stubbene gjerne freste og legges på toppen sammen med matjord. Ved oppdyrking av alle feltene vil en oppnå en god arrondering på gården. Avstand fra Solbergjordet: 5 km til felt 1, mens det er 8 km til felt 2 og 3. (avhengig av om en kjører om Botne kirke eller Kleivbrottet. Tidspunktet for oppdyrking er for så vidt av mindre betydning, men felt nr. 1 bør prioriteres fordi det er i ferd med å gro igjen. Holmestrand, 1. juni 2016 Håkon Fæste Bilag: Kart i målestokk 1 : 2 000, 2 stk. og gårdskart med arealangivelse i m 1 : 2 500

34

35

36

37 12.10 Matjordplan - Hans Olaf Knatten Hans Olaf Knatten er eier og bruker av Knatten gbnr. 60/2 og det som var Botne prestegård, gbnr. 61/28. Gården er 538 dekar dyrka jord og 623 dekar skog. I tillegg leies det store arealer. På gården produseres det hovedsakelig korn. Øst for gårdsbebyggelsen på Knatten er det et skogstykke der vel 40 dekar er registrert som dyrkbar mark. Lenger øst, og sørvest for Botne kirkegård er det også et skogstykke som er dyrkbart på ca. 10 dekar. Planen er i første omgang å dyrke opp skogstykket på 10 dekar. Her kan det bli aktuelt å bruke stubbefres, eller en fres montert på bulldoser som freser opp stubbene helt ned til pløyedjup, slik at alt kan pløyes etterpå. Oppå den freste massen kan en kjøre et 10 cm lag med matjord fra Solbergjordet. Dermed vil jorda kunne være i full produksjon fra starten av. På dette stykket er allerede det meste av skogen hogd og sprøytet. Det kan også være aktuelt å legge undergrunnsjord i bunnen for å sikre fall sørover. Ved å legge den freste massen til sides, kan en legge på inntil 1 meter tykt lag med undergrunnsjord før frest skogbunn og matjord legges på. En kan se tilførsel av undergrunnsjord som en mulighet, men ikke nødvendig. Undergrunnsjord er derfor ikke med i oversikten over behov. Videre kan ca. 34 dekar utvokst skog lengst sør i teigen som nevnt øverst, hogges til vinteren og her kan nydyrking også starte alt i At feltet ligger urørt et par år vil imidlertid gjøre at smårøtter osv. råtner og gjør jorda lettere å bearbeide. Det resterende areal av teigen i vest har yngre produksjonsskog, og vil først kunne nydyrkes om en del år. Mellom jordet på Knatten og det vestre stykket fra Botne prestegård er delt med en åpen bekk. Bekken skal fortsatt holdes åpen. Behov for matjord: dekar skogsmark: m2 x 0,1 m = m dekar skogsmark: m2 x 0,1 m = m dekar skogsmark: m2 x 0,1 m = 700 m3 Tidsplan for behov for matjord: dekar kan gjøres klart dekar kan gjøres klart dekar kan være klart 2027 Avstand fra Solbergjordet: 4,8 km Holmestrand, 24. mai 2016 Håkon Fæste Bilag: Kart i målestokk stk., ortofoto i målestokk 1 : 2 500, 2 stk. analysebevis jordprøver Ikke lagt ved: Div. kart

38

39

40

41 12.11 Matjordplan for Anders Kvan Rygh, Kvan, gbnr. 20/1 Anders Kvan Rygh eier og driver gården Kvan. Den er på 277 dekar dyrka jord og 80 dekar skog. På gården produseres hovedsakelig korn og engfrø. Lengst nord på eiendommen, på grensa mot naboeiendommen Kårjord er et lavt skogstykke ved siden av jordet der ønsker eieren å fylle opp med undergrunnsjord og matjord. Før oppfylling må humusholdig jord og matjord tas av og legges i ranke som kan legges på igjen når anlegget er ferdig. Et lag på 1 meter med undergrunnsjord vil gi et godt resultat her. Et lite areal, men en vil oppnå en god arrondering av jordet. Her vil en få jordbruksproduksjon på ikke dyrkbart areal. I dette tilfellet bør en legge på 20 cm matjord fra Solbergjordet for å supplere et heller skrint jordlag fra før. Lengst sør på eiendommen er det store arealer med planerte leirbakker. Disse ble planert svært tidlig, og matjorda ble ikke vurdert som så viktig. Mye av den er derfor planert bort. Det er særlig 3 områder på henholdsvis 0,8, 0,7 og 0,7 dekar. Her vil 10 cm moldholdig jord fra Solbergjordet være verdifullt. Totalt behov for matjord: I nord: 4500 m2 x 0,20 m = 900 m3 Totalt behov for undergrunnsjord: 1,0 m = m3. Sum m3 I sør: m2 x 0,1 m = 220 m m2 x Avstand fra Solbergjordet: 7 km, god vei helt fram. Kan kjøres når som helst. Holmestrand, 9. juni 2016 Håkon Fæste Bilag: Kart i målestokk 1 : 2 000, 2 stk. Ikke vedlagt: Diverse kart

42

43

44 12.12 Matjordplan for, Tverdal, gbnr. 18/3 i Holmestrand, eier Leif Birger Olsen Leif Birger Olsen eier og driver Tverdal, gnr. 18 bnr 3, 6 og 11 i Holmestrand. Gården er på 135 dekar dyrka jord og 12 dekar skog. Drifta på gården er hovedsakelig korn. 1. Lengst sørøst på eiendommen er det et gammelt planeringfelt med ei stripe på 20 x 150 meter med moldfattig jord. Her er det siltholdig lettleire som er dominerende jordart, og med lite mold er den erosjonsutsatt. 10 cm Solbergjord ville hjelpe på det. Se for øvrig jordanalyse nr Rett nord for bebyggelsen på gården er det et lavt område. Det er skaffet noe matjord som tilskudd fra før, men fortsatt trengs 10 x 20 meter. det ca. 20 m3 matjord. 3. Lengst nord på eiendommen er det to grunne områder, et som kan til nød pløyes og et område som må fylles opp med 1 1,5 meter med undergrunnsjord før matjord legges på toppen. Her er det sandjord, siltig mellomsand, og 10 cm Solbergjord vil ha positiv effekt her. Behov for matjord 1. 20m x 150 m = 3000 m2 x 0,1 m = 300 m m x 20 m = 200 m2 x 0,1 m = 20 m m2 x 0,1 m = 400 m3 Sum 720 m3 Behov for undergrunnsjord 200 m2 x 1 m = 200 m3 Avstand fra Solbergjordet er 7 km Kjøring til 2 og 3 kan skje når som helst. Kjøring til nr. 1 krever tørre forhold eller tele. Tilkjøring kan skje når som helst i utbyggingen. Holmestrand, 16. juni 2016 Håkon Fæste Vedlegg: Kart i målestokk 1 : og 1 : 500, analysebevis, jfr. prøve nr. 4 Ikke lagt ved: Div. kart og e post

45

46 12.13 Matjordplan for Arnt Stendal, Solli gnr/bnr 54/5 54/160 Holmestrand

47

48 12.14 Matjordplan for Gro Howlid Aschehoug, Skjeggestad gnr/bnr 17/1 Holmestrand

49

50 12.15 Epost-korrespondanse Anne Kari Kroken Seniorinspektør Mattilsynet avd. Vestfold Gulmerking av teksten i mailene er utført av ansvarlig for rapporten. Fra: Anne Kari Kroken Sendt: torsdag 21. juli 2016 kl. 13:47 Til: hakonfaeste@gmail.com Emne: Vedrørende søknad om flytting av jord - Solbergjordet i Holmestrand Viser til søknad datert 15.juli 2016 vedrørende flytting av jord i Holmestrand. Det er generelt forbudt å flytte jord der det finnes regulerte planteskadegjørere som f.eks. potetcystenematoder (PCN) og floghavre. Alle som er ansvarlig for, eller utfører bygge- og anleggsvirksomhet, er pliktige til ta de forhåndsregler som er nødvendig for å hindre spredning av slike skadegjørere. Jord kan altså ikke uten videre føres bort fra en eiendom uten at jordas status for planteskadegjørere og floghavre er avklart. Det ble beskrevet i e-post sendt 11.mai i år (se nedenfor), hvilke planteskadegjørere og ugress som er aktuelle i denne forbindelse. Dere har tatt ut prøver fra jorda på gnr/bnr 79/1 og 78/7 i Holmestrand som er planlagt skal flyttes, og det er ikke blitt påvist PCN i disse. Eiendommene står heller ikke oppført i floghavre-registeret. Så lenge dere vurderer at jorda er fri for regulerte planteskadegjørere, kan dere flytte jorda uten særskilt godkjenning fra Mattilsynet. Det er altså ikke nødvendig å søke Mattilsynet om tillatelse for dette. Mvh Anne Kari Kroken seniorinspektør Mattilsynet, avdeling Vestfold Telefon: / Besøkadresse: Klinestadmoen 10, Sandefjord Felles postadresse: Mattilsynet, avdeling Vestfold, felles postmottak, postboks 383, 2381 Brumunddal E-post: postmottak@mattilsynet.no Fra: Anne Kari Kroken Sendt: 11. mai :09 Til: 'hakonfaeste@gmail.com' Emne: Jordflytting gnr/bnr /1 Hei, Sender deg her litt informasjon vedrørende jordflytting som avtalt. Når jord skal flyttes, må det gjennom plantehelsemessige forsvarlige tiltak sikres at alvorlige planteskadegjørere ikke spres i forbindelse med dette. Dette gjelder først og fremst potetcystenematoder (PCN), men også lys ringråte og potetkreft. I tillegg også floghavre, som er et alvorlig ugras landbruksaktørene bruker mye ressurser

51 på å bekjempe. Det ligger en del informasjon om dette på våre hjemmesider som du kan lese her,- egjorere_og_floghavre_i_forbindelse_med_anleggsarbeid Floghavre: Det er ikke registrert funn av floghavre på gnr/bnr /1. Her er det derfor ingen restriksjoner ved jordflytting, så lenge eier også selv bekrefter at det ikke finnes floghavre på eiendommen. PCN: Eiendommen står ikke oppført i PCN-registeret. Hele registeret kan du finne her: matoder PCN_/samlet_pcnregister_for_hele_landet Mange eiendommer er imidlertid aldri blitt prøvetatt og status når det gjelder denne skadegjøreren er dermed usikker. Dersom det ikke kan dokumenteres at jorda på gnr/bnr /1 er prøvetatt, må jorda undersøkes for PCN før jordflytting ev. kan skje. Jordprøvene må tas ut slik det er beskrevet i veilederen som finnes her: matoder PCN_/veileder_for_provetaking_for_potetcystenematoder_pcn.9171 Potetkreft: regnes for å være av uten praktisk betydning i Norge. Pr i dag er det ingen krav som stilles ved jordflytting, så lenge det ikke foreligger særskilt mistanke. Lys ringråte: kan kun overleve noen få dager fritt i jord og vann. Har det vært potetproduksjon på arealet, kan den overleve i ris og potetknoller. Etter to år vil alle slike rester være borte. Siden det opplyses at det ikke har vært potetproduksjon på flere tiår på gnr/bnr 79/1, trenger dere heller ikke ta hensyn til denne. Ta gjerne kontakt igjen om du har spørsmål knytta til dette. Mvh Anne Kari Kroken seniorinspektør Mattilsynet, avdeling Vestfold Telefon: / Besøkadresse: Klinestadmoen 10, Sandefjord Felles postadresse: Mattilsynet, avdeling Vestfold, felles postmottak, postboks 383, 2381 Brumunddal E-post: postmottak@mattilsynet.no