Fra industri til boligområde
|
|
- Kristine Christiansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LAA341 Sigrid Hauglin Martin Vikhagen Åfløy Dina Fonn Sætre Martodden Martodden ligger ca. 2 km vest for Hamar sentrum og er allerede i dag et spennende område, men har jevnt over dårlig arealutnyttelse. oe industri ligger spredt på store arealer og opptar plass som ville være aktuell for sentrumsnære boliger. Mjøsa er her en stor kvalitet, som med en transformasjon fra industri til boligområde kan komme mange mennesker til gode. Ved å bygge boliger med en forsvarlig tetthet på Martodden kan man også spare landbruksjord i byens ytterkant. Martodden har også andre kvaliteter som bør sikres og styrkes ved en transformasjon, dette er kulturelle innslag som museum og selskapslokaler, men også bygninger som i seg selv vil gi Martodden en historisk tilknytning. Disse bygningene kan sikres gjennom eksisterende og ny bruk. De forholdsvis korte avstandene til Hamar sentrum, skole, idrettsanlegg og rekreative grøntarealer gjør at mye av Martoddens trafikk vil kunne løses kollektivt eller ved sykkel/gange. Martodden har også mye verdifull grønnstruktur, i hovedsak langs Mjøsa. Denne bør sikres og gjøres mer tilgjengelig for hele Storhamar. Terrenget heller svakt mot sør og vest, med beliggenhet 4 20 meter høyere enn sjøen. Dette gjør at hele Martodden henvender seg mot sjøen. En utbygging i tråd med dette terrenget kan sikre flest mulig utsyn til Mjøsa. Det er i dag en vedtatt utbyggingsplan på Martodden, denne er til en viss grad også blitt realisert. oen rekkehus har kommet opp og et par boligblokker er under konstruksjon. Ifølge DB er det i dag solgt 200 nye boenheter på Martodden, av disse er det kun en barnefamilie. Med vårt fokus på en bydel for barnefamilier og unge i etableringsfasen, velger vi å lage en ny plan for Martodden. Martodden Fra industri til boligområde Hamar sentrum 1
2 Innholdsfortegnelse Problemstilling Hvordan oppnå fortetting med kvalitet på Martodden? Martodden 1. Problemstilling/ planavgrensning 2. Visjoner for bydel Martodden 3. Konsept/ grønnstruktur 4. Konsept veihierarki/ bebyggelse 5. Martodden, en bærekraftig bydel 6. Bygninger som bevares innenfor planområdet 7. Bygninger som rives 8. Prosessen frem mot masterplan 9. Utsnitt av skissearbeid 10. Transportsystem 11. Transportsystem 12. Blågrønne strukturer 13. Blågrønne strukturer 14. Blågrønne strukturer 15. æring og nærmiljøfunksjoner 16. Boligstruktur 17. Snitt av boligområde 18. Boligstruktur 19. Masterplan 20. Sammenligning av planer 21. Parter/ Planforankring/ Forvaltning/ Utbyggingsetapper 22. Referanseprosjekter/ bakgrunnsmateriale 23. Planavgrensning Vårt planområde dekker et areal på ca. 269 daa. 2
3 Visjoner for bydel Martodden Selvstendig bydel Fortetting med kvalitet En bærekraftig bydel Både i sosialt, økonomisk og miljømessig perspektiv. APOTEK! BRUKTBUTIKK Fokus på kollektiv transport og tilrettelegging for myke trafikanter. Du finner det meste du trenger i hverdagen i egen bydel, innen både handel og servicetjenester En bydel med klar identitet Et samlet fokus på miljø og bærekraftige valg Sammhold blandt innbyggerene Flere utvalg innen kulturtilbud En bymessig struktur med store felles grøntarealer. Effektive trafikkløsninger med gode forbindelser til omkringliggende områder og sentrum. Et lett leselig gatemønster Møteplasser for alle Fokus på utsyn til Mjøsa for flest mulig. Innbyggere i alle aldre og fra flere sosiale lag. Boliger som passer både gammel og ung med varierende økonomi. Bærekraftig fornyelse i eksisterende bebyggelse En bydel å identifisere seg med Kortreist mat Energieffektive hus Felles grøntarealer Stor variasjon i befolkningen God tilgang til kollektivtransport Minimalt med biltrafikk Bysykkel Spennende og gode gang/sykkelstier Felles grønnsakshager Gjennbruk av sammfunnets overflødige materialer Overvannshåndtering med rensing gjennom vegetasjon. Muligheter for felles oppvarming av bygninger, for eksempel fjernvarme. Hvordan oppnå fortetting med kvalitet på Martodden? 3
4 Grønnstuktur konsept Vi vil åpne martodden mot Mjøsa Fra grått til grønt Fra industri til bolig?! 4
5 Veihierarki konsept Bebyggelse konsept Den nye bydelen har en systematisk veioppbygning der hovedveien ligger nærmest jernbanen og trappes ned til turstien langs Mjøsa. Denne nedtrappingen i trafikkintensitet gjenspeiler boligtettheten som også trappes ned mot Mjøsa. Slik vil de rekreative områdene langs sjøen bevare sin verdi, samtidig som kollektivtilbudet og biltrafikken får en fin flyt til omkringliggende områder og sentrum. De høyeste og de arealmessig største bygningene legges opp til jernbanen og i sentrum av den nye bydelen. De resterende bygningene trappes ned i både høyde og areal mot Mjøsa og ut mot eksisterende småhusbebyggelse. En slik bebyggelse følger terrenget på Martodden og sikrer flest mulig utsyn til Mjøsa. 5
6 På vinteren forvandles Birkebeinerveien til en atraktiv og opplyst skiløype. Birkebeinerveien gir de myke trafi kkantene en spennende vei gjennom Martodden. Den leder deg gjennom de forskjellige elementer som bydelen har å by på. Martodden En sosial bydel En miljøbevist bydel En grønn bydel Variert befolkning Gode møteplasser Mange muligheter for aktivitet og idrett Utdanningsmuligheter i nærområdet Gode gang og sykkel forbindelser Fokus på bærekraftige valg i hverdagen Kortreist mat Energieffektive hus Bysykkel Umiddelbar tilgang på Mjøsa Store felles grøntarealer Dyrking av egen mat 6
7 Bygninger som bevares innenfor planområdet 1 Storhamar kornsilo Det er i dag fortsatt drift i bygningen, driften består av å foredle og oppbevare korn fra distriktene rundt Hamar. Denne driften lar seg vanskelig kombinere med våre grep på Martodden, dette gjelder spesielt på høsten da tung trafikk kjører korn til og fra siloen døgnet rundt. Daglig leder av siloen så muligheten for en fremtidig ny lokalisering av driften. Denne bygningen er et tydelig landemerke på Storhamar og i Hamar for øvrig, vi ønsker dermed å gi bygningen en ny funksjon. Med grunnlag i Hamars mangel på studentboliger vil vi at siloen skal huse nettopp dette. Med Kuba studentsilo som forbilde har vi kommet frem til at Storhamar kornsilo kan huse 500 studentboliger med tilstrekkelig størrelse Teglsteinsbygget/ tidligere stålverk Denne bygningen er i dag benyttet til næring av forskjellig slag som treningssenter, interiørhandel osv. Bygningen vil utgjøre en naturlig del av vårt «sentrum» på Martodden, derfor ønskes den bevart. Bygningen vil i fremtiden inneholde publikumsrettet næring. 3 Sagbladfabrikken 5 Skogfrøverket Bygningen er i dag et kunstgalleri med fast utstilling av ikolay Astrup Gelmuyden, samt andre temporære utstillinger. Den har også selskapslokaler med mulighet for konserter og en kafe. I vår plan opprettholdes denne driften som den er, men vi flytter også en tilsvarende bygning ned til Sagbladfabrikken. Dette var også et ønske fra galleriets eiere. Bygningen har fortsatt drift, og er ansvarlig for hele skogbrukets frøforsyning. Denne driften kan fint kombineres med nærliggende boliger da den ikke skaper støy eller annen forurensing. Skogfrøverket er en tidstypisk 50-talls bygning. 4 Arcus, tidligere vinmonopolet Anlegget er et teknisk-industrielt kulturminne som bygningsmessig og funksjonelt tilhører brennerivirksomhet i Hedmarksbygdene. Vi bevarer bygningen som i dag står tom i påvente av en ny funksjon. 6 ordviken, administrasjonsbygg Bevaringsverdig bygning 7
8 Bygninger som rives Bygninger som fjernes Disse bygningene med pågående virksomhet flyttes fra Martodden. y beliggenhet foreslås å være steder der infrastrukturen åpner for industri, med tilhørende transport. Dette kan tenkes å være i ytterkant av Hamars bygrense. Disse bygningene rives, men funksjonene får nye arealer i bydelen Disse bygningene rives 2 1 K.A. Rasmussen Bedriften har en virksomhet og beliggenhet som skaper vansker for ønsket utvikling på Martodden. 1 2 Thune produkter Bedriften har en virksomhet og beliggenhet som skaper vansker for ønsket utvikling på Martodden. 50m 8
9 Prosessen frem mot masterplan Arbeid med nytt veisystem Arbeid med grønnstruktur Bygningsplassering/byrom 9
10 Et utsnitt av skissearbeid Dette er kun et utsnitt av en hel mengde skisser og snitt som ledet vei frem mot den endelige masterplanen. Ved å kombinere modellarbeidet med skisser kunne vi fastslå bygningshøyder, byromsutforming m.m. På bakgrunn av skisser og snitt har vi også kunne anslå m2 bebygd areal og antall beboere i den nye bydelen. 10
11 Transportsystem YTT TRASPORTSYSTEM Dagens veisystem på Martodden følger i stor grad oddens utforming, slik utgjør veiene også flere barrierer når man beveger seg ned mot Mjøsa. Dagens veisystem hindre også sammenhengende grønne korridorer som leder til Mjøsa. Vei for biltrafikk Vi har i denne planen gått helt bort fra eksisterende veistruktur på Martodden. Dette for å kunne åpne bydelen mot Mjøsa, men fortsatt ha effektive forbindelser til omkringliggende områder og sentrum. Den nye veistrukturen skal også betjene både den eksisterende og den nye bebyggelsen. Planen har som g g formål å flytte deler av persontrafikken over fra bilbasert til sykkel, gange og kollektivtrafikk. Birkebeineren sykkelvei Bussholdeplasser 50m 11
12 Transportsystem Vi har i denne planen gått helt bort fra eksisterende veistruktur på Martodden. Dette for å kunne åpne bydelen mot Mjøsa, men fortsatt ha effektive forbindelser til omkringliggende områder og Hamar sentrum. Undergangen ved OL-amfi bør slik være utformet for å binde hver side av jernbanen tett sammen. Den nye veistrukturen skal også betjene både den eksisterende og den nye bebyggelsen. Planen har som formål å flytte deler av persontrafikken over fra bilbasert til sykkel, gange og kollektivtrafikk. Kollektivtilbud I dag betjenes Martodden kun av buss, slik blir det også i vår plan. år befolkningstallet øker åpner det også opp for et bedre kollektivtilbud. ye ruter, stoppesteder og avgangstider for buss skal gjøre det aktuelt å la bilen stå. Bysykkel Sykkelbyen Hamar har i dag ikke fritt tilgjengelige bysykler. Dette ønsker vi derimot å etablere på Martodden. Dette kan være et prøveprosjekt der bysykler er plassert ut på strategiske plasser langs den nye Birkebeiner sykkelvei. Vi ønsker å holde det meste av den motoriserte trafikken i den nordre delen av Martodden, trafikkintensiteten vil trappes ned mot Mjøsa. Veihierarkiet Til høyre kan du se snitt av de ulike veitypene. Ankomstvei Disse veiene bringer folk fra Samleveiene til parkering ved boligene. Ankomstveiene er shared space mellom biltrafikk og myke traffikanter. Ankomstveien har ikke egen illustrasjon. tursti Dette er en allerede eksisterende sti som ligger langs sjøen på museumsområdet, denne er opparbeidet for myke trafikanter i rekreative omgivelser. sykkel og gangvei Birkebeineren sykkelvei slynger seg gjennom Martodden fra øst til vest, denne veien er kun forbeholdt myke trafikanter. Veien bringer folk til og fra omkringliggende områder og Hamar sentrum. Samt til og fra barneskole, videregående skole, grønnstruktur og torget på Martodden. På vinteren vil denne traseen kunne kjøres opp med skiløyper. Man vil slik kunne ta på seg skiene allerede på trappa før man går gjennom Martodden og videre på eksisterende skiløyper. Samlevei. Disse veiene bringer folk fra hovedveien og ned i bebyggelsen. I området rundt sentrum på Martodden skal denne veien også ha kollektivtilbud i form av buss. Samleveiene har eget fortau. Hovedvei Denne ligger nærmest jernbanen og skal bringe folk til og fra Martodden. Bussen vil ha stopp på strategiske plasser langs denne strekningen, hovedveien har også eget sykkelfelt og fortau. Der veien går under jernbanen ved OL-amfi skal undergangen være romslig, slik kan både belysning og grøntdrag trekkes gjennom undergangen. Dette vil fjerne barriereeffekten av jernbanen på dette området. 12
13 Blågrønne strukturer Martodden fremstår i dag som et område med mye vegetasjon, men denne ligger spredt og oppstykket. Grøntdraget langs Mjøsa er avskåret fra resten av Martodden med veier, jernbane osv. Bortsett fra på museumsområdet er det meste av dagens grønnstruktur selvgrodd og uskjøttet. Y GRØSTRUKTUR Vi vil i denne planen skape større og felles grønnstrukturer som skal komme befolkningen på Martodden til gode. Disse vil også være med på å skape siktlinjer og åpne den nye bydelen ned mot rekreasjonsområdene langs Mjøsa. Den nye grønnstrukturen består i hovedsak av to akser som leder fra jernbanen ned til Mjøsa, samt en grønn akse langs jernbanen. 13
14 Blågrønne strukturer ordre grøntdrag: Dette grøntdraget ligger langs jernbanen og skal fungere som en buffersone ned til den nye bydelen. Dette området åpner også opp for tilstrekkelige arealer til overganger/underganger. Jernbanens fremtid er usikker, alternative planer åpner både for dobbeltspor og å flytte jernbanen fra Martodden. Med denne grønnstrukturen tar vi hensyn til denne usikre utviklingen. Dette grøntdraget vil også være med på å binde bydelen sammen og kan programmeres til å inneha diverse installasjoner og derfor ha et kunstnerisk og spennende preg. Vestre grøntdrag: Her ligger det allerede i dag en skog oppe ved jernbanen, vi forsøker å ta vare på denne og innlemme den i det nye grøntdraget som leder ned til Mjøsa. Dette grøntdraget ligger tett på barneskolen, samt en eksisterende fotballbane. Det vil derfor bli tilrettelagt for aktiviteter som først og fremst henvender seg til barn og unge. Det vil her gå en tursti fra barneskolen ned til stranden ved sjøen. ORDRE GRØTDRAG VESTRE GRØTRAG Østre grøntdrag: På dette området ønsker vi å gjenåpne en bekk som er lagt i rør, vannet kan slik skape spennende elementer langs turstien ned til Mjøsa. Dette grøntdraget går fra Arcusbygget ned til rekreasjonsområdene ved sjøen. EKSISTEREDE VEGITASJO Museumsområdet langs Mjøsa har gode turstier som utgjør en stor kvalitet for Martodden og Storhamar for øvrig. Disse stiene går gjennom skog og grønt og er et rekreativt innslag på Martodden. EKSISTEREDE VEGITASJO ØSTRE GRØTRAG 14
15 Blågrønne strukturer KVALITETER I DAGES GRØSTRUKTUR OVERVASHÅDTERIG Ettersom et større areal enn tidligere går med til bygninger og harde overflater vil overvannshåndteringen kunne bli en utfordring. Vi velger å gjøre overvannshåndteringen til et synlig element i bybildet, vegetasjon vil kunne rense dette forurensede vannet før det ender opp i bekker som leder til sjøen. MULIGHET FOR BEKKEÅPIG Østre grøntdrag: Det ligger i dag en bekk i rør på området stiplet med rødt. Vi ser muligheten for å gjennåpne bekken. Vannet kan slik skape spennende elementer langs turstien ned til Mjøsa. Dette grøntdraget går fra Arcusbygget ned til rekreasjonsområdene ved sjøen
16 æring og nærmiljøfunksjoner ÆRMILJØFUKSJOER Æ ÆRM M ØFU ØFU U U KSS Det er i dag lite publikumsrettet næring på Martodden, da i form av butikklokaler. Av kulturelementer har vi Jernbanemuseet og sagbladfabrikken. Offentlige bygg Kulturelle tilbud Vi ønsker å skape en selvstendig bydel der befolkningen kan finne det meste de trenger i hverdagen. Dette ønsker vi å legge til «sentrum» av den nye bydelen, og da i hovedsak på gateplan. Ønskede elementer er dagligvarebutikk, cafe, treningssenter, frisør, tannlege og legekontor, samt andre detaljhandler det vil være marked for. Detaljhandel i 1. etasje Detaljhandel Industri næring og bolig 16
17 Boligstruktur Det er i dag kun eneboliger på vårt planområde, disse teller 25 stk. og ligger i små klynger rundt om på Martodden. Y BOLIGSTRUKTUR I vår plan legges det til rette for M2 nye boliger, med en gjennomsnittsstørrelse per boenhet på 70 m2 gir dette 1875 nye boenheter. Boligene vil i all hovedsak være leiligheter, men også rekkehus og eneboliger. De store ansamlingene av leiligheter finner man i hovedsak i og rundt Martodden sentrum, her finner man også den høyeste bebyggelsen på 5-4 etasjer. Områdene rundt trappes ned med rekkehus og eneboliger. Vi ønsker variasjon i leilighetenes størrelse og standard, dette for å gjøre Martodden attraktivt for folk i alle aldersgrupper og fra forskjellige sosiale lag. skj 17
18 Snitt av boligområde B1 B2 A1 A2 A1 A2 B1 B2 18
19 Boligstruktur A1 A2 A1 4-5 etasjer Her ønsker vi byleiligheter for urbane mennesker, dette kan være pensjonister, unge i etableringsfasen eller studenter. Disse leilighetene har ikke egen hage, men ligger nærme store felles grøntarealer. 3 etasjer Her ønsker vi to etasjes rekkehus med en tredje etasje i form av leiligheter. Rekkehusene kan passe godt for barnefamilier som ønsker egen hage. Leilighetene i tredje etasje vil kunne ha egen takterasse og ligger ellers nærme felles grøntarealer. 2 etasjer Dette vil kunne være typiske rekkehus for barnefamilier. Disse kan ha egen liten hage, eller felles hage i et tun sammen med nabobyggene. Vi har også lagt til rette for noen eneboliger, disse vil kanskje passe best for barnefamilier. A2 19
20 Masterplan Martodden Vårt planområde 269 daa Boligområde med ca m2 bruksareal boenheter med en snittstørrelse på ca. 70 m2. Ca nye innbyggere på Martodden. æring/institusjonsområde med ca m2 bruksareal. 20
21 Sammenligning av planer Vedtatt plan for Martodden Vedtatt plan for Martodden omfatter et område på ca. 240 daa. Denne planen har et boligområde med m2 bruksareal, fordelt over boenheter. I Hamar som helhet lå snittet på personer per boenhet på 2,0 i Vi mener det er realistisk å benytte dette snittet her, det gir maksimalt 1400 beboere på Martodden i den vedtatte planen. Hamar har et boligbehov på nye boenheter per år, den vedtatte planen vil slik stå for Hamars behov i ca. 5 år. Vår plan for Martodden Vårt planområde måler ca. 269 daa. Denne planen har et boligområde med ca m2 bruksareal, fordelt over 1875 boenheter, dette gir en gjennomsnittlig størrelse per boenhet på ca. 70 m2. Med vårt ønske om og fokus på mange barnefamilier til Martodden mener vi det er realistisk å benytte et snitt på 2,1 personer per boenhet. Det gir ca nye beboere på Martodden. Med Hamars årlige behov på nye boenheter, vil denne planen dekke Hamars behov på nye boliger i ca. 14 år. Med denne tettheten kan vår plan også ta inn alle de 700 boenhetene som er planlagt bygd på landbruksjord oppe ved Voll/Lund. Det å fortette innenfor bygrensen er i tråd med kommunens egne retningslinjer. Tettheten oppnås ved at vi anlegger felles grøntarealer til fordel for mange private hager, slik får vi en bymessig bygningsstruktur. Vår plan gir minimum m2 mer bruksareal bolig enn gjeldende plan. Vår plan gir 1175 flere boenheter enn gjeldende plan. Dette gir rom for 2500 flere innbyggere. Dette til tross for at vår plan har større felles grøntarealer, bedre forbindelser til resten av Storhamar og Større arealer til næring og tjenestetilbud. 21
22 Parter/ Planforankring/ Forvaltning/ Utbyggingsetapper Involverte parter/ grunneiere 15 grunneiere Kommuneplan Hamar kommune Hedmark fylke Kommunedelplan Martodden Martodden eiendom Jernbaneverket Strand Unicorn AS Boligplan Idretts og friluftsplan Handelsforening Utføring Privat/kommunal utbygger Brygga invest Strandveien 131 AS Skoleutbyggingsplan Enkeltaktører handel Leieboliger Selveieboliger Gunn Andersen Uteromsplan Hjemmel Hamar AS Birkebeinerveien AS Det norske skogselskap Utbyggingsplaner Veidekke ASA Telenor eiendom holding Utbyggingsetapper frem mot 2030 K.A. Rasmussen Thune produkter AS 1. Det mest vesentlige veisystemet utarbeides. 2. Martodden sentrum med torg, handelslokaler og boliger utarbeides. 3. Barneskole bygges. 4. Kommunen utarbeider offentlige grøntdrag samtidig som industri fases ut. 5. Resterende boliger bygges i takt med etterspørsel. 22
23 Referanseprosjekter Ehem. Trabrennbahn Farmsen: Økolandsby i Hamburg, bygget i Strømsø, Drammen: Planlegging og prosjektering av en bærekraftig by og utviklingen av en bærekraftige bydel Bakgrunnsmateriale: Guttu, Jon (2011) Boligvisjoner. Forlaget Press. Oslo Bjørneboe, Jens (2000) Småhusområder, bedre bebyggelsesplaner og fortetting med kvalitet. orges byggforskningsinstitutt. Oslo Farr, Douglas (2008) Sustainable urbanism, urban design with nature. John Wiley & sons. Hoboken, ew Jersey Brøset: COWI Godt bolig- og bymiljø Schmidt, Lene og Thorèn, Anne-Karine Halvorsen (2001) Bebyggelsestyper og bokvalitet i by. orsk institutt for by- og regionforskning. Oslo Gehl, Jan (2010) Byer for mennesker. PJ Schmidt tryk. Gehl architects (2013) Hamar byromsplan. 23
m A R T O d D E N S E N T R U M
m A R T O d D E N S E N T R U M områdeavgrensning sigrid hauglin LAA341 analyser Silo OL-amfi Grøntdrag fobindelser De nye grøntdragene på Martodden er med på å skape forbindelser mellom det nye og det
DetaljerDet vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under:
NOTAT OPPDRAG Storvold/Frivoll - Detaljregulering DOKUMENTKODE Notat EMNE Trafikkvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER IT-eiendomsutvikling AS OPPDRAGSLEDER Åslaug Iversen KONTAKTPERSON Per Gunnar
DetaljerVisjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor
Visjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor Sigbjørn Moe, Utviklingsdirektør HVALER -ØYENE KRÅKERØY SKJÆRGÅRDEN GAMLEBYEN VÆRSTE / FMV SENTRUM 1 FMV-OMRÅDET FORSTADEN 1740-1837
DetaljerLyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11
Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie
DetaljerI februar 2015 varslet Oppegård kommune oppstart av områderegulering for Kolbotn sentrum. Planprogram ble vedtatt i oktober 2015.
Mars 2016 N O T A T Til: Fra: Regionalt planforum Oppegård kommune, Seksjon for samfunnsutvikling OMRÅDEREGULERING KOLBOTN SENTRUM I februar 2015 varslet Oppegård kommune oppstart av områderegulering for
DetaljerPlan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag til detaljreguleringsplan for Bjorlanstunet
Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 046/14 Utval for tekniske saker og næring 08.04.2014 Saksbehandlar: Harald Grande Sak - journalpost: 11/2210-14/9948 Plan 1135 - Reguleringssak - Privat forslag
DetaljerDetaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE
! Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn Tiltakshaver er Fides Eiendom Levanger AS. Forslagsstiller
DetaljerKONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015
KONSEPTSTUDIE FOR SKI ØST Bystruktur, boligtypologier og uterom 08.01.2015 KAFFE Hus & hage 7,0 m 3 m 1,5 4,0 m 7,0 m 3,5 m 10,0 m 20,0 m 60,0 m 4,0 m Buffersone - handel & service Torg Grønt - opphold
DetaljerTettstedsutvikling i Randaberg
Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan
DetaljerBypakker og bysatsing
Bypakker og bysatsing Regionale samferdselsmøter 2013 Gry Halvorsen Bypakker & Bysatsing = Byutvikling Bypakker Koordinert by- og transportutvikling Byregionene er avhengig av et funksjonelt transportsystem,
DetaljerBærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold
Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold
DetaljerOmrådeplan Ask sentrum
Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»
DetaljerOmrådeplan for Høn-Landås. Orientering for Eldrerådet
Områdeplan for Høn-Landås Orientering for Eldrerådet Historikk 1995 Høn og Landås ble lagt inn som utbyggingsområder i kommuneplanen 2011 Detaljreguleringsplan for Landås vest ble avvist av bygningsrådet
DetaljerFORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ
FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ 26.01.18 BAKGRUNN Kommunedelplan for His bydelssenter Kommunedelplanen ble vedtatt av Arendal bystyre 28. september 2017. Planen legger opp til en konsentrert
DetaljerByutviklingskomiteen 4. februar 2016. Heimdal Eiendom as v/ adm dir Ellen Tveit Klingenberg
1 Byutviklingskomiteen 4. februar 2016 Heimdal Eiendom as v/ adm dir Ellen Tveit Klingenberg 2 Vår historie 1980 Starter som Grunnentreprenør 1982 Bygg og anlegg, (i dag HENT) Heimdal Utbyggingsselskap,
DetaljerENEBOLIGER PÅ SOLRIK TOMT MED HUSBANKFINANSIERING
BO FRA KR. 4.208,-* PR. MND. Tyttebærstien, Bogafjell ENEBOLIGER PÅ SOLRIK TOMT MED HUSBANKFINANSIERING FAMILIEBOLIGER PÅ TOPPEN AV BOGAFJELL MED MARKEDETS BESTE FINANSIERING Sandnes I Tyttebærstien på
DetaljerMoss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes
Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige
DetaljerHus C. www.jessheimpark.no
Hus C www.jessheimpark.no Om prosjektet P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende
Detaljerforslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE
EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde
DetaljerATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK
ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på
DetaljerNorske perspektiver; Bergen
Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima
DetaljerKlimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)
Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Lik befolkningsmengde ulikt transportbehov Side Hvordan redusere
DetaljerOslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter
DetaljerKommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus
Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering
DetaljerMandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen
Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt
DetaljerFORBINDELSER NY BYUTVIKLING PÅ HOVINBYEN
FORBINDELSER NY BYUTVIKLING PÅ HOVINBYEN Forbindelser Vei og bane har gitt Hovinbyen den formen den har i dag. Med eksisterende og nye T-banestopp og urbaniseringen rundt disse har en ny infrastruktur
DetaljerForslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram
Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle
DetaljerDette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
DetaljerHØNENGATA 59. Varsel om oppstart av detaljplanregulering. Hønengata 59, detaljreguleringsplan, informasjon, 25.10.15. stark arkitekter as, Drammen
HØNENGATA 59. Varsel om oppstart av detaljplanregulering. Bakgrunn og hensikten med planforslaget Hovedintensjonen i planen er å legge til rette for en forutsigbar og framtidsrettet boligutvikling på eiendommen.
DetaljerORDFØREREN I ØVRE EIKER,
ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 1: Plansaker, planlegging og teknisk drift Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund - ekstramøte Dato: 20.02.2013 Tidspunkt: 14:00 Eventuelle
DetaljerDETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE
PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE Plannummer: 0467.00 Time Kommune INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Gjeldende planer... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet...
DetaljerKonsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde
Detaljerwww.orp.no Kommuneplanrevisjonen i Ullensaker Kommune 2007 NORDKISA AREALANALYSE og ALTERNATIVE SKISSER TIL TETTSTEDSPLANEN
Kommuneplanrevisjonen i Ullensaker Kommune 2007 NORDKISA AREALANALYSE og ALTERNATIVE SKISSER TIL TETTSTEDSPLANEN ANALYSE AV EKSISTERENDE FORHOLD Naturgrunnlag: Geologi, jordbruk, overvann ANALYSE AV EKSISTERENDE
DetaljerKleppestø Park Arena
Innbygger Initiativ av: Vidar Grønnevik Davidsen Referanse: Plansmie for Kleppestø sentrumsutvikling Plan 213, Kleppestø Sentrum Dato: 02.11.2015 Illustrasjonsphoto med tillatelse fra Zwarts & Jansma Architects,
DetaljerTØNSBERG. Basbergrønningen Vest, B7 11 ENEBOLIGER
TØNSBERG Basbergrønningen Vest, B7 11 ENEBOLIGER 2 Basbergrønningen Vest, B7 PARK OG LEKEPLASS Bo i attraktive omgivelser Nærhet til skoler, turområder og Vestfolds beste strender Basbergrønningen Vest
DetaljerJessheim Stadion blir Jessheim Park
www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende
DetaljerReguleringsplan DJUPMYRA del2
25.08.2015 Beskrivelse Reguleringsplan DJUPMYRA del2 GNR 10 BNR 307 Planid: 1620201502 May I Andreassen Innholdsfortegnelse BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 Hensikt med plan... 2 Dagens status... 2 Forholdet til
DetaljerKlimavennlig utbygging. Christoffer Olavsson Evju
Klimavennlig utbygging Christoffer Olavsson Evju Nøtterøy / Tønsberg Nøtterøy / Tønsberg Norges 10 største tettsteder Nr Tettsted Folketall 2011 Innbyggere pr km2 1 Oslo 925 242 3 140 2 Bergen 238 098
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerBERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1
BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1 INNLEDNING PÅ VEGNE AV DAHLE EIENDOM HOLDING AS BLE DET FREMMET INNSPILL OM FORMÅLSENDRING PÅ DELER AV EIENDOMMEN 120/1, BERGERVEIEN
DetaljerEiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området
INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge
DetaljerForprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse
Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette
DetaljerOslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget Dato: 15.01.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 200802334 2011/464- Marianne Netland, 23431109 512.1 BU-sak: 04/2013
DetaljerDetaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8.
Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Siri Anna Kluck Lottrup L.nr.: 6929/2011 Arkivnr.: 20100004/L12 Saksnr.: 2010/6243 Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om
DetaljerPlanlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz
Planlegging av hovednett for sykkel Ellbjørg Schultz Oppdraget Utarbeide plan for sammenhengende sykkelvegnett i Mo i Rana, Sandnessjøen, Brønnøysund, Sortland, Narvik, Harstad og Finnsnes (nivå 1). Kartlegging
DetaljerJessheim Stadion blir Jessheim Park
www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende
DetaljerKrysningspunkt 4...14. Kryssområde 3...13. Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16
Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD
DetaljerTrafikkmønsterplan. Temaplan. Trafikkmønsterplan 1. Dato: 25.01.16. Templan som grunnlag for rullering av kommuneplanen s arealdel
Trafikkmønsterplan Temaplan Dato: 25.01.16 Templan som grunnlag for rullering av kommuneplanen s arealdel Våren 2016 Kommunalteknisk sektor Vedtatt i planutvalget den 19.02.16, sak 4/16 Trafikkmønsterplan
DetaljerSTEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78
STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78 Innhold Side 1. Innledning 3 1.1 4 1.2 Overordnede planer og føringer 5 1.3 Historisk utvikling i bilder 6 1.4 Planens avgrensning og gjeldende regulering 7 1.5 Adresser
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 12/1120 Arkivnr.: RNR 20120033 SAK: DETALJREGULERINGSPLAN FOR KROKEN - SLUTTBEHANDLING
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Høyvik Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter
Detaljer«Utvikling av Otta som regionsenter»
«Utvikling av Otta som regionsenter» Bakgrunn Styrke Otta som et attraktivt og levende regionsenter for Nord-Gudbrandsdal Tilgang til et sterkt regionsenter gjør det mer attraktivt for bosetting og etableringer
DetaljerMOBILITETSPLAN DETALJREGULERINGREGULERING FOR GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR SANDNES KOMMUNE
DETALJREGULERINGREGULERING FOR MOBILITETSPLAN GNR 45, BNR. 285, FELT B01 OG B03, SØRBØ PLANNR. 2015 121 SANDNES KOMMUNE 20. APRIL 2016 INNHOLD 1. INNLEDNING - Bakgrunn for krav om utarbeidelse av mobilitetsplan
DetaljerKollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse
Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere
DetaljerKollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013
Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:
DetaljerHus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no
Hus D 24. april 204 www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Park - en ny bydel på Jessheim Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: - Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim er en spennende
DetaljerOMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM
Saksnr. 08/2648-121 OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM BESTEMMELSER Bestemmelsene er revidert i tråd med vedtak i kommunestyret 01.12.2011, slik at områdebetegnelser og formål er i tråd med vedtak. Plan-
DetaljerJessheim Stadion blir Jessheim Park
www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende oppgave.
DetaljerKulturminnedokumentasjon. Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000
Kulturminnedokumentasjon Detaljregulering for: Årstad, gnr. 18 bnr. 305 mfl. Fredlundveien Arealplan-ID 64110000 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Mål, metoder... 3 3.1 Mål for dokumentasjonen...
DetaljerInnsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak
Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets
DetaljerB Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y H U R D A L 1 1. 0 9. 2 0 1 5
B Æ R E K R A F T I G U R B A N L A N D S B Y H U R D A L 1 1. 0 9. 2 0 1 5 11.09.2015 11.09.2015 2 / 37 1. MANGFOLD 2. SOSIALT 3. KULTUR OG FELLESSKA 4. HELSE OG SUNNHET 5. BLÅGRØNNE KVALITETER 6. 1000
DetaljerOmråderegulering for Nøsted og Glassverket
Områderegulering for Nøsted og Glassverket 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser/oppfølging av rekkefølgekrav 21.03.2017 1. Bakgrunn og overordnede
DetaljerSkadbergtunet B1, Sola. Store familieboliger med meget sentral beliggenhet
Skadbergtunet B1, Sola Store familieboliger med meget sentral beliggenhet Stavanger Visste du at Skadberg på Sola bare er 8 minutter unna - på sykkelsetet? Sola golfklubb Faktisk så er det aller meste
DetaljerByutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune
Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE: FORELØPIG KARTLEGGING DETALJREGULERINGSPLAN FOR OMRÅDE MAXI I HAMAR KOMMUNE
INNHOLDSFORTEGNELSE: KARTLEGGING AV NÆROMRÅDET - : ILLUSTRASJONER VEDLEGG 7.2. 7.2.1. OVERSIKT OVER ANALYSEARBEID 7.2.2. ORTOFOTO OVER LOKALISERING AV T 7.2.3. SKJEMATISK OMRÅDETS LOKALISERIG 7.2.4. FOTOGRAFIER,
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM
Ås kommune 1 Plan nr. R-203 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL ENDRET REGULERINGSPLAN FOR ÅS SENTRUM Dato: 06.04.01 Kart dato: 06.04.01 Revidert: 06.05.02 Kart revidert: 22.06.01 22.05.02 06.05.02
DetaljerVedlegg Bakgrunn. Tiltakshaver er Trym Bolig AS. Forslagsstiller er pka ARKITEKTER.
Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Heimdal senterområde vest, gnr/bnr 198/106, 198/5, 198/37, 198/38, 198/74, 198/203, 198/186, 197/542, 197/142, 197/129 og 198/210. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn
DetaljerKommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.
UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken
DetaljerNOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage
NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering
DetaljerInnledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den
Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den 26.09.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Mer åpenbart innenfor transport (penger til investeringer og drift) Det handler om: 1.
DetaljerSARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!
SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.
DetaljerSÆTRE SENTRUM Foreløpige skisser - presentasjon 18. november 2014 HALVORSEN & REINE - DRONNINGA LANDSKAP
SÆTRE SENTRUM Foreløpige skisser - presentasjon 18. november 2014 Historisk tilbakeblikk Overordnet sammenheng Enkle analyser Byplanskisse - referanser HALVORSEN & REINE - DRONNINGA LANDSKAP Båten var
DetaljerSaksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412
Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412
DetaljerPlanbeskrivelse for detaljregulering av JUSTVIK B33
Planbeskrivelse for detaljregulering av JUSTVIK B33 PLAN-ID: 1391 DATO: 08.03.16 Bakgrunn På vegne av Sørlandet Boligbyggelag har Strek Arkitekter AS utarbeidet forslag til detaljregulering for område
DetaljerEiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.
1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide
DetaljerSammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15
Mulighetsanalyse Larvik - Forstudie InterCity Larvik Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Alle innspillene fra møtet er referert i dette notatet. Vi tar med oss alle kommentarer videre inn
DetaljerNotat om utvikling av Bøveien 11
Kommuneplanutvalget Randaberg kommune plan og forvaltning vår ref.: 5390.0.10 deres ref.: kopi: Tiltakshaver dato: 06.07.015 Notat om utvikling av Bøveien 11 Som en del av områdeplan for Randaberg sentrum
Detaljer1. presentasjon av tiltaket/planområdet
Planinitiativ Plan: Detaljregulering for Begby bråten boliger Jnr.: Dato: 16.05.2019 Dette dokumentet skal gi kortfattet informasjon om prosjektet som grunnlag for tidlig medvirkning av kommunens ulike
DetaljerREGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.
Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-
DetaljerInformasjonsmøte om Gjersrud-Stensrud. Bjørnholt skole 20. mars 2014
Informasjonsmøte om Gjersrud-Stensrud Bjørnholt skole 20. mars 2014 Plan for møtet 18.00-20.00 Utvikling av Gjersrud-Stensrud sett i sammenheng med forslag til ny kommuneplan v/ Morten Wasstøl, avdelingsdirektør
DetaljerKommunedelplan Gulskogen Nord - spørreundersøkelse om boligpreferanser og anbefalinger for videre arbeid
Kommunedelplan Gulskogen Nord - spørreundersøkelse om boligpreferanser og anbefalinger for videre arbeid 1. Bakgrunn a. Planprosessen så langt b. Anbefalt utviklingsretning 2. Resultater fra spørreundersøkelsen
DetaljerPresentasjon av prosjektene for Madla-Revheim. Ved Lise Muurholm Storås, byplan.
Presentasjon av prosjektene for Madla-Revheim Ved Lise Muurholm Storås, byplan. Plassering i regionen Madla-Revheim Sentrum Jåttåvågen Forus Øst Planområdet Varslet planområde - 1418 daa Kommuneplan 2010-2025
DetaljerNotat parkering turveg Hafrsfjord datert 01.08.2012
Notat parkering turveg Hafrsfjord datert 01.08.2012 VEDLEGG TIL DETALJREGULERING TURVEG HAFRSFJORD, TRASE JOA Fakta parkering Det er flere tilrettelagte friområder i distriktet der det er opparbeidet parkeringsplass.
Detaljergrilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet
grilstad marina en unik mulighet for din bedrift grilstad marina byen på vannet Grilstad Marina utfordrer fantasien Det er ikke bare størrelsen som er oppsiktsvekkende en bydel på størrelse med hele Trondheim
DetaljerForslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50
Forslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50 1. Bakgrunn og overordnede sammenhenger 2. Hovedelementer i planforslaget 3. Viktige konsekvenser 300 m 21.03.2017 1. Bakgrunn
DetaljerKommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål
Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.
DetaljerTRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as
TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...
DetaljerRomsås. senter. Grorud. senter
4 Romsås Romsås senter Grorud senter 32 KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10 4.1 Romsåsbyen Romsås historie Romsåsbyen sto ferdig bygget i 1974. Bilfritt, variert og tilrettelagt for friluftsliv var
Detaljerarkitekt kunstner arkitekt arkitekt byplanlegger
Midtveiseminar arkitekt kunstner arkitekt arkitekt byplanlegger Jorbrukskommune Sandane Breim Byrkjelo Nordfjord Fjordkommune Innviksfjorden Breimsvatnet Den Urbane Fjordlandsbyen AMBISJON #1 Vi vil
DetaljerKongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE
Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig
DetaljerEndret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem
Endret fokus i Arendal: Fra hovedvegnett til framtidig transportsystem Kommuneplan 2011 2021: Vekst i folketallet 64 000 innbyggere i 2040. Vi er 42 700 november 2011. Hvordan,og hvor, bygger vi boliger
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2087 Q37 Tone Hiorth NY BUSSHOLDEPLASS I VIKERSUND RÅDMANNENS FORSLAG: Bussholdeplassen i Vikersund anlegges langs Vikersundgata, slik skisse
DetaljerGrunneier møter Jernbaneverket. Grunneier møter Jernbaneverket
Grunneier møter Jernbaneverket 1 Grunneier møter Jernbaneverket 2 Grunneier møter Jernbaneverket Grunneier møter Jernbaneverket Kommuneplan Reguleringsplan Grunnerverv Anleggsperiode Denne presentasjonen
DetaljerArealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).
PLANINITIATIV LOESHAGEN BOLIGOMRÅDE - Gnr/bnr 132/2 Redegjørelse for planinitiativet: a. Formålet med planen Formålet med planen er å legge til rette for et nytt boligområde med frittliggende, og eller
DetaljerTrafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer
Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer Mai 2010 Kristian Sandvik, Byplankontoret Trondheim kommune kristian.sandvik@trondheim.kommune.no Innledning Her følger en beskrivelse
DetaljerLIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIERBYEN SENTRUM, FELT B14 OG BFK2. REGULERINGSENDRING (Detaljregulering)
LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIERBYEN SENTRUM, FELT B14 OG BFK2. REGULERINGSENDRING (Detaljregulering) Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 24. februar 2015 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1.
DetaljerHøyland forsøksgård, Au52 07.08.2013
Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 MOBILITETSPLAN I forbindelse med detaljregulering for Høyland forsøksgård utarbeides mobilitetsplan for området. Planforslaget omfatter rivning av eksisterende midlertidig
DetaljerInnspill til kommuneplanens arealdel, Rubinveien. Gnr. 98., Bnr
Halden kommune postmottak@halden.kommune.no Deres ref Vår ref. Dato 2015/1425 31.08.2018 Innspill til kommuneplanens arealdel, 2018. Rubinveien. Gnr. 98., Bnr. 1639. En av de mest populære boligområdene
DetaljerPlanprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014
Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens
Detaljer1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4
Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 537415 Bragernes kvartal revisjon av trafikknotat Dato: 2015-03-04 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD
DetaljerMeieri-kvartalet. Planbestemmelser. Plan-ID R105. Arkivsak: 10/246 Arkivkode: PLA R105 Sakstittel: MEIERI-KVARTALET Utarbeidet: 08.08.
Planbestemmelser Arkivsak: 10/246 Arkivkode: PLA R105 Sakstittel: MEIERI-KVARTALET Utarbeidet: 08.08.2014 Meieri-kvartalet Plan-ID R105 Planbestemmelser, datert 08.08.14 Side 1 INNLEDNING Disse bestemmelsene
Detaljer