Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for fradeling av tomt - GB 20/8 - Gamle Årosvei 49

Transkript

1 Søgne kommune Arkiv: 20/8 Saksmappe: 2013/ /2014 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: Saksframlegg Søknad om dispensasjon for fradeling av tomt - GB 20/8 - Gamle Årosvei 49 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/14 Plan- og miljøutvalget Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 godkjennes søknad om dispensasjon for fradeling av teig i regulert landbruksområde, mottatt i kommunen Det vises for øvrig til søknadens vedlagte kart og dokumentasjon. Bakgrunn for saken: Plan. og miljøutvalget behandlet saken etter Jordloven den , saksnr.: 18/13, og fattet da slikt vedtak: Vedtak: I henhold til delegert myndighet og i medhold av jordlovens 12 gis det tillatelse til fradeling på GB 20/8 som omsøkt. Eier beholder rettighetene til elva Arealet er ikke i drift Det kan ikke sees at tiltaket vil komme i konflikt med prinsippene i naturmangfoldloven ut i fra tiltakets omfang og størrelse, da det ikke vil føre til endringer i bruk av arealet. Det at bruket har 2 boliger med uthus trekker ressurser ut av eiendommen, da begge boligene er av eldre dato og krever betydelig vedlikehold. Delingen av eiendommen fører på ingen måte til at inntektsmulighetene forringes. Arealet er ikke å regne som landbruksareal. Plan- og miljøutvalget mener at fordelene er langt større enn ulempene, og delingen er forsvarlig ut fra den avkastning resteiendommen kan gi Protokollen fra møtet er vedlagt i sin helhet.

2 Saksutredning: Søknaden: Det søkes om fradeling av en teig fra GB 20/8, søknad mottatt i kommunen Det vises for øvrig til søknadens vedlagte dokumentasjon. Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra formålet i reguleringsplanen. Gjeldende plangrunnlag: Eiendommen ligger innenfor område regulert til landbruksområde i reguleringsplan for Åros. Reguleringsplanen er egengodkjent Relevante bestemmelser i saken: Utsnitt av gjeldende plan: Naturmangfoldloven: Dette er vurdert i forbindelse med behandling etter jordloven. Klage/protester/bemerkninger: Foreligger ikke. Uttalelser fra annen myndighet: Fylkesmannen i Vest-Agder: Landbruksavdelingen viser til at det allerede er gitt tillatelse etter jordloven, men fremholder at det generelt er uheldig at det fradeles teiger fra landbrukseiendommer. På bakgrunn av at det ikke legges til rette for videre utbygging av teigen, har landbruksavdelingen ingen merknader til saken. Det vises til uttalelsen i sin helhet.

3 Vest-Agder fylkeskommune: har ikke kommet med uttalelse. Landbruksavdelingen i Søgne kommune: har ikke kommet med uttalelse til dispensasjonen, utover behandlingen etter jordloven. Relevante punkter i ansvarlig søkers redegjørelse i kursiv skrift, med administrasjonens påfølgende kommentar: Det er gitt tillatelse til deling etter jordloven. Tillatelse til deling etter jordloven er gitt av plan- og miljøutvalget. Landbruksmyndigheten i kommunen anbefalt å gå for en delvis innvilget dispensasjon, ved at det kun var ca 2 mål rundt byggene på teigen som skulle tillates fradelt. Fradelingen er til uendret bruk i forhold til hvordan teigen blir benyttet i dag. Fradelingen vil ikke føre til noen miljømessig ulempe. Det er en hel teig som søkes fradelt, og til uendret bruk. Ut fra flyfoto og skråfoto, ser det ut til at teigen i dag ikke blir benyttet til tradisjonelt landbruk. Teigen har liten, eller ingen verdi som jordbruksareal, og vil ikke komme i konflikt med landbrukseiendommene i området. Dette er kommentert i forbindelse med jordlovsbehandlingen. Det er sagt at arealet mellom byggene på teigen og elva er avsatt som høybonitet skog, og merket som dyrkbart. Administrasjonens samlede vurdering: I gjeldende plan er eiendommen avsatt til landbruksformål jordbruk, og i bestemmelsene er det sagt eiendommer kun skal bebygges med nødvendige bolighus for gårdens drift, og tradisjonelle uthus. Parsellen er bebygd med våningshus, en liten garasje, og et uthus. Bebyggelsen ligger samlet i sør på teigen, og mellom andre bolighus og uthus. Bolighuset på teigen er ikke nødvendig for driften av gården, da det er et annet bolighus på gården hvor tiltakshaver har sitt bosted. Fradelingen er i strid med formålet planen, og er derfor avhengig av dispensasjon for å kunne få tillatelse. Gjeldende lovtekst i plan- og bygningsloven Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Bestemmelsen inneholder 2 kumulative vilkår, og begge må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. Det betyr at i første omgang må det vurderes om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Viser vurderingen at de nevnte hensynene blir vesentlig tilsidesatt, skal ikke kommunen behandle dispensasjonen videre. Gjeldende reguleringsplan er vedtatt i 1987, og området er avsatt til landbruksformål jordbruk. Reguleringsplanen er blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt

4 av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Planen omfatter et område hvor det tradisjonelt har vært og er fremdeles en god del landbruksdrift. Videre er planen er vedtatt i en periode hvor det var tillatt med kårboliger på landbrukseiendommer, og alle våningshus og kårboliger ble lagt inn som en del av formålet, da byggene ble sett på som naturlig tilknyttet landbruket. I dag er det ikke så vanlig med kårboliger, og kommuneplanen åpner heller ikke for dette. Kommuneplanen kommer ikke til anvendelse i denne saken, men gir signaler om hvordan politikere stiller seg til dette. Det søkes om fradeling av en hel teig, avgrenset av to eiendommer bebygd med boliger og uthus, Søgneelva og Gamle Årosvei. Teigen har en naturlig avgrensing, og fradelingen vil være til uendret bruk. På grunn av teigens beskaffenhet og avgrensing, anses ikke intensjonen i planen å bli uthulet som følge av en dispensasjon. Administrasjonen konkluderer med at hvis det blir gitt dispensasjon i dette tilfellet, vil hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke bli vesentlig tilsidesatt. Vilkåret etter plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd første punktum er derfor oppfylt. Videre må det, i henhold til Pbl 19-2 andre ledd andre punktum, vurderes om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Planen er gammel, men har ikke mistet sin rettsvirkning. Det vurderes som tungtveiende at det er gitt tillatelse til deling etter jordloven, og at fradelingen er til uendret bruk - både i forhold til reguleringsplanen og i forhold til dagens bruk. Vi kan ikke se at en dispensasjon vil ha noen konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet eller tilgjengelighet. Ved en dispensasjon vil spørsmålet om presedens, og ulempene som følge av dette, alltid være gjeldende. I denne spesielle saken vektlegges at det er gitt tillatelse til deling etter jordloven, parsellens beskaffenhet, og at fradelingen er til endret bruk, tyngre enn faren for at saken vil skape presedens for hele kommunen. Administrasjonen mener etter ovennevnte at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene, og i henhold til plan- og bygningsloven 19-2 andre ledd andre punktum, kan dispensasjon for dette forholdet gis. Enhetsleders merknader: Enhetsleder har ikke ytterligere merknader til saken. Rådmannens merknader: Rådmannen har ikke ytterligere merknader til saken. Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon - GB 20/8 - Gamle årosvei 49 2 Kart 3 Ber om ytterligere opplysninger i saken - Gamle Årosvei 49

5 4 Ytterligere opplysninger i saken - fradeling av tomt - GB 20/8 - Gamle årosvei 49 5 Tillatelse til deling etter jordloven 12 - GB 20/8 - Gamle Årosvei 49 6 Kart 7 Særutskrift - Behandling av klage på delvis fradelingstillatelse etter jordloven på GB 20/8 8 Fylkesmannen i Vest - Agder - Uttalelse til søknad om dispensasjon for fradeling av teig - GB 20/8 - Gamle Årosvei 49 9 Oversiktskart - GB 20/8 - Gamle Årosvei Flyfoto - GB 20/8 - Gamle Årosvei 49

6 ADVOKATFIRMAET KJÆR Søgne Kommune Postboks SØGNE Vår rel: 12767/21975 Dato: Ansvarlig advokat: Jakob Bakka GNR. 20 BNR. 8, GAMLE AROSVEI 49, SØKNAD OM DISPENSASJON - FRADELING AV TOMT På vegne av Johan Åros søkes det herved om å få fradele en te g fra eiendommen gnr. 20 bnr. 8. hag,klualk..tel Eiendommen unr. 20 bnr. 8 er en landbrukseiendom på ca 179 dekar, bestående av totalt 16 teiaer. Den aktuelle teig er på ca 4 dekar. Eiendommen er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNE. Åros har i vedtak av fatt tillatelse fra Søgne kommunc til å fradele ciendommen etter jordloven 12. Dette ble bl.a. begrunnet i at Åros selv beholder rettighetene til elva, arcalet ikke er i drift eller å regne som landbruksareal, samt at gårdsbruket 1 utganaspunktet er vi av den oppfatning at det kan sokes om fradeling til uendrct bruk. Den delen av eiendommen som sokes fradelt har ikke blitt benyttet som landbrukseiendom i flere tiår. Teigen er heller ikke egnet som landbruksareal. For sikkerhets skyld søkes det likevel om dispensasjon til fradeling av tomt, jf plan- og bygningsloven 20-1 m). J.kg Raell Ikaut,Nhica lern Heige h.ga ghaaii karaulsui CeJ rnn Nt i \ akageg- Nlgu,lialL k, Nle Da teigen ikke i realiteten er å regne som jordbruksarcal, vil en selvstendig boligeiendom ikke komme i konflikt med de øvrige landbrukseiendommene i området. Dette må vektleages of.1111 ().10:, 1:1 Bergen I unda: Aros sitter med to boliger, noc som utelukkende trekker ressurser ut av eiendommen. Begge boliaene er av eldre dato 02 kreser betydelig vedlikehold. Fordelene mcd å gi dispensasjon er bl.a. av dette hensyn klart storre enn ulempene. Boligen på den omsøkte teig har vært benyttet som utleiebolig i bortimot 30 år. Det at boligen nå fradeles og blir lagt ut til salg, vil ikke medføre noen endrina i bruken, og folgelia heller ikke noen miljomessia ulempe. MA..10, 2,er '1;- nt: I ramka a_t 12akke Plk kul I illelkucumer dknk.uhun ukt 'hallaug Ntolde g.advisor clok,2013 I kojej125un doc

7 ADVOKATFIRMAET Side 2 KJÆR Dispensasjonssøknaden cr nabovarslet. Vedlaat oversendes gjenpart av nabovarsel sammen med kvittering for nabovarsel. Det er ikke innkommet noen merknader. Jeg irnøteser kommunens behandling av dispensasjonssøknaden. Med vennlig hilsen ADVOKATFIRMAET KJÆR & CO DA (. Matil lacka}medina Advokatfullmektia medina å ack kiaer no / \ Kopi: Johan Aros isordok ,årojej125undoc

8 GIS/LINE Webinnsyn - Kartutskrift 8 nri Sogne komm une Basiskaft Målestokk: 1:1 100 Dato m ~=~=I Copyright Geovekst. Med forbehold om feil i kartgrunnlaget viebhote12.9isiine.no/g islinewebi nnsyn_sog ne/advancedprinteomponent1printform.aspx?lair=1018&template= DEFAULT&for rnatr A4P&Ieg end=no&scale=.. /2

9 file://c:\ephorte\pdfdocprodir\ephorte\381719_fix.html Side 1 av Fra: Vollan, Torfinn[fmvatvo@fylkesmannen.no] Dato: :44:24 Til: Berit Wigemyr; Postmottak Kopi: medina@advkjaer.no; Thomassen, Magnus Tittel: Gamle Årosvei 49 - ber om ytterligere opplysninger i saken - herunder kopi av jordlovsaken Søgne kommune, Arealenheten v/berit Wigemyr Jeg viser til kommunens oversendelse ved brev av vedrørende sak 2013/ gnr 20 bnr 8 Gamle Årosvei 49, der vi er bedt om å gi en uttalelse til dispensasjonssøknaden av vedrørende fradeling av tomt. For oss er saken ikke godt nok opplyst til at vi kan komme med en uttalelse. Vi ber derfor om mer informasjon og dokumentasjon, særlig om hva som status for den parsell som ønskes fradelt (bebyggelse og nåværende bruk og funksjon i forhold til gårdsbruket mv.) Vi ber også om en redegjørelse for hva som er status og drift på den gjenværende del av gården. Særlig ber vi om får oversendt kopi av kommunens vurdering (saksfremstilling m/vedlegg) og vedtak i jordlovsaken. Vi viser for øvrig til vedlagte kopi av vårt brev av der vi har redegjort for hva vi generelt behøver av dokumentasjon og redegjørelser i høringssaker. Saken ligger i bero her til vi har mottatt det vi nå etterspør. Med hilsen Torfinn Vollan seniorrådgiver Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen tlf

10 file://c:\ephorte\pdfdocprodir\ephorte\382015_fix.html Side 1 av Att.: Torfinn Vollan Det vises til e-post av , hvor det etterlyses ytterligere opplysninger i saken. Særlig dokumenter vedr. jordlovsbehandlingen. Dette følger vedlagt. Mvh Mette Erklev byggesaksbehandler Søgne kommune

11 AREALENHETEN Advokatfirmaet Kjær Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2012/ Wenche Anita Bergum 20/ /2012 Tillatelse til deling etter jordloven 12 - GB 20/8 - Gamle Årosvei 49 Utv.saksnr Til behandling i: Vedtaksdato 814/12 Plansjefen Bakgrunn for saken: Det er søkt om deling av en ca 4 daa teig med kårbolig fra gårds- og bruksnummer 20/8. Saksfremlegg: For å gi dispensasjon til deling skal ulike momenter vurderes, det skal gjøres en vurdering av godkjente planer, samt drifts- og miljømessige ulemper, i tillegg må det enten finnes samfunnsinteresser av stor vekt, eller om deling er forsvarlig ut i fra den avkastningen resteiendommen kan gi. Dersom et av disse to vilkårene er oppfylt kan en dispensasjon vurderes. Det presiseres at en dispensasjon etter jordloven, ikke er en tillatelse etter alle lovverk og planer som foreligger og kan være gjeldene for en sak, det er derfor fult mulig å få dispensasjon etter jordloven og avslag etter annet lovverk. Samfunnsinteresser av stor vekt. Deling er ut i fra privatrettslige interesser. Omsynet til den avkastning eiendommen kan gi. Her skal langsiktige konsekvenser vurderes, for fradeling av produktivt areal er det gitt av rundskriv M-4/2003 at dette i de fleste tilfeller vil komme i strid med hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Dersom arealet ikke er i drift eller ikke egner seg til landbruksproduksjon kan allikevel dette, samt samfunnsinteresser av stor vekt, tale for en fradeling av produktivt areal. Det er søkt om fradeling av hele teigen, bakre del av teigen som ligger mot elven består av areal avsatt som høybonitet skog, og er merket som dyrkbart. Gården har også tilgang til Søgne elva her, dette er en rett de ønsker å beholde. Søgne kommune ligger generelt på en størrelse på 1-2 daa i boligtomter i landbruksområde, og man anser det derfor som en bedre løsning ut i fra ressursgrunnlaget på den delen av teigen som ligger ned mot elva, at denne skal fortsette å tilhøre gården. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Epost: postmottak@sogne.kommune.no PB 1051 Rådhusveien 1 Telefaks: Web: Søgne 4682 Søgne Direktenr: Org.nr: MVA

12 - 2 - I brev fra statsråden av fremkommer det at der det er tilrettelagt for fradeling av kårbolig er dette ønskelig. Kommunens vurdering er at den delen av teigen som bolig ligger på er godt arrondert med vei-tilgang, og har en grei utforming som boligtomt, slik at man er positiv til at denne delen av tomten fradeles. En fradeling av den delen av tomten som bolig ligger på vil dog føre til at gården blir avskjært fra bakenforliggende del, dette kan dog løses ved at gården får tinglyst ferdselsrett over tomten for å komme til teigen. En fradeling av kun kårboligen med tun anses derfor ikke å være i strid med hensynet til den avkastningen som gården kan gi, da gårdens ressurser på omtalte teig i sin helhet ligger på bakenforliggende areal. Arealbruk i henhold til plan- og bygningsloven. At det foreligger en plan for arealbruken er i seg selv et moment av stor vekt mot at arealet skal brukes til andre formål. Arealet som er søkt fradelt er regulert til landbruk. Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Disse deles generelt i to grupper. Administrasjonens vurdering i forhold til direkte ulemper for resteiendommer eller naboeiendommer er at så lenge det opprettholdes rett til å komme til bakenforliggende teig, vil det ikke gi merkbart nye ulemper da det allerede ligger flere eiendommer med boligpreg på nabotomtene rett over veien. I forhold til ulemper i form av støy, lukt, støv eller lignende, vurderer administrasjonene at ikke vil bli merkbart annerledes for ny tomt enn eksisterende bolig tomter. Hensynet til kulturlandskapet. En fradeling vil ikke påvirke kulturlandskapet da det er snakk om en ren delingssak, og ikke fremkommer planer om tiltak som vil føre til faktisk endring i nåværende bruk eller omfang. Hensyn i forhold til Naturmangfoldsloven(NML) NML omfatter all natur, og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har konsekvenser for natur. Tiltaket er derfor vurdert i henhold til naturmangfoldloven s 8 til 12. Disse paragrafene omhandler kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, den samlede belastningen på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse som skal bæres av tiltakshaver og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Det kan ikke ses at tiltaket vil komme i konflikt med prinsippene i naturmangfoldsloven ut i fra tiltakets omfang og størrelse, da det ikke vil føre til endringer i bruk av arealet.

13 - 3 - Vedtak: I henhold til delegert myndighet og i medhold av jordlovens 12 gis det tillatelse til fradeling av tomt på 2,1 daa jorddekt fastmark i henhold til vedlagt kart. Tillatelse til fradeling er på vilkår at det tinglyses ferdselsrett for GB 20/8 over ny tomt, slik at de kan komme til bakenforliggende teig med høybonitet skog/dyrkbar jord. Dag Arntsen Plansjef Wenche Bergum Fagleder landbruk Vedtaket kan påklages og sendes Søgne kommune, Postboks 1051, 4682 Søgne, innen 3 uker etter at vedtaket er mottatt, jfr. vedlagte orientering. Vedlegg: Info vedr. klagerett

14 SØGNE KOMMUNE ORIENTERING OM ADGANG TIL Å KLAGE OVER ENKELTVEDTAK Denne orienteringen gir veiledning dersom du ønsker å klage over et forvaltningsvedtak du har fått underretning om. Klagerett Frist for å klage Hvem kan det klages til Rett til å kreve begrunnelse Innholdet i klagen Utsettelse av i verksetting Rett til å se sakens dokumenter Kostnadsdekning ved klagesaken Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse (fvl. 28). Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt melding om vedtaket kom fram til parten (fvl. 29). Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen blir sendt for sent, er det adgang til å se bort fra den. Hvis du har særlig grunn, kan du søke om forlengelse av klagefristen. Du bør da nevne grunnen til at du trenger fristforlengelse Du kan klage til et forvaltningsorgan (klageinstansen) som er overordnet det organ som fattet vedtaket (fvl. 28), men klagen skal imidlertid sendes til det organ som har fattet vedtaket (fvl. 32). Hvis dette organet ikke endrer sitt vedtak som følge av klagen, vil den bli sendt videre til klageinstansen for avgjørelse (fvl. 33). Hvis det ikke er gitt en begrunnelse for vedtaket, kan du kreve å få den opp-gitt. Krav om begrunnelse må fremsettes innen utløpet av klagefristen (fvl. 24). Klagefristen blir i disse tilfellene avbrutt, og ny klagefrist (3 uker) begynner å løpe fra det tidspunkt du mottar begrunnelsen (fvl. 29). Klagen skal være skriftlig. Klagen skal nevne det vedtak som påklages, eller den eller de endringer i vedtaket som ønskes. Klagen må begrunnes. Andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen bør også nevnes. Klagen må undertegnes (fvl. 32). Selv om det foreligger klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid anledning til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagebehandlingen er avgjort (fvl. 42). Med visse begrensninger har du rett til å se alle dokumentene i saken. Du må i tilfelle henvende deg til det organet som har fattet vedtaket (fvl. 18 og 19). Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokatbistand etter reglene om fritt rettsråd. Vær imidlertid oppmerksom på at det gjelder særlige inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller vedkommende advokat vil kunne gi nærmere veiledning. Dersom et vedtak blir endret til gunst for en part, vil vedkommende under visse forutsetninger kunne kreve dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket (fvl. 36). Bestemmelser om klage på enkeltvedtak finnes i forvaltningslovens kap. VI. For øvrig har forvaltningsorganet en alminnelig veiledningsplikt (fvl. 11) som også innbefatter veiledning med hensyn til spørsmål om klagen.

15

16 Søgne kommune Arkiv: 20/8 Saksmappe: 2012/ /2012 Saksbehandler: Wenche Anita Bergum Dato: Saksframlegg Behandling av klage på delvis fradelingstillatelse etter jordloven på GB 20/8 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 18/13 Plan- og miljøutvalget Rådmannens forslag til vedtak: I henhold til delegert myndighet og i medhold av jordlovens 12 opprettholdes vedtak om delvis delingsavslag og saken oversendes klagemyndighet. Saksprotokoll i Plan- og miljøutvalget Behandling: Til behandling forelå rådmannens forslag til vedtak. Repr. Ribe (H) fremmet følgende forslag til vedtak: I henhold til delegert myndighet og i medhold av jordlovens 12 gis det tillatelse til fradeling på GB 20/8 som omsøkt. Eier beholder rettighetene til elva Arealet er ikke i drift Det kan ikke sees at tiltaket vil komme i konflikt med prinsippene i naturmangfoldloven ut i fra tiltakets omfang og størrelse, da det ikke vil føre til endringer i bruk av arealet. Det at bruket har 2 boliger med uthus trekker ressurser ut av eiendommen, da begge boligene er av eldre dato og krever betydelig vedlikehold. Delingen av eiendommen fører på ingen måte til at inntektsmulighetene forringes. Arealet er ikke å regne som landbruksareal. Plan- og miljøutvalget mener at fordelene er langt større enn ulempene, og delingen er forsvarlig ut fra den avkastning resteiendommen kan gi. Votering:

17 Rådmannens forslag til vedtak satt opp mot repr. Ribe (H) s forslag. Rådmannens forslag falt med 3 stemmer (AP, KRF) mot 6 stemmer (H, FRP, V) for repr. Ribe s (H) forslag. Vedtak: I henhold til delegert myndighet og i medhold av jordlovens 12 gis det tillatelse til fradeling på GB 20/8 som omsøkt. Eier beholder rettighetene til elva Arealet er ikke i drift Det kan ikke sees at tiltaket vil komme i konflikt med prinsippene i naturmangfoldloven ut i fra tiltakets omfang og størrelse, da det ikke vil føre til endringer i bruk av arealet. Det at bruket har 2 boliger med uthus trekker ressurser ut av eiendommen, da begge boligene er av eldre dato og krever betydelig vedlikehold. Delingen av eiendommen fører på ingen måte til at inntektsmulighetene forringes. Arealet er ikke å regne som landbruksareal. Plan- og miljøutvalget mener at fordelene er langt større enn ulempene, og delingen er forsvarlig ut fra den avkastning resteiendommen kan gi. Bakgrunn for saken: Det er søkt om deling av en ca 4 daa teig med kårbolig fra gårds- og bruksnummer 20/8. Administrasjonen ga delvis delingstillatelse, det ble gitt tillatelse til fradeling av kårbolig med vanlig boligtomtstørrelse på ca 2 daa. Søker påmerker at del av teigen som ikke er tillatt fradelt kun består av kvist i dag, ikke skog, og ikke har betydning for dagens drift av gården. Saksutredning: Det fremgår av 12 at for å gi dispensasjon til deling skal ulike momenter vurderes, og det skal først gjøres en vurdering av om det enten finnes samfunnsinteresser av stor vekt, eller om deling er forsvarlig utfra den avkastningen resteiendommen kan gi. Dersom et av disse to vilkårene er oppfylt, kan en dispensasjon vurderes, og man skal i en slik vurdering i tillegg til forestående momenter vurdere godkjente planer, omsynet til kulturlandskapet, samt drifts- og miljømessige ulemper. Dette må videre tolkes i lys av 1 «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.»

18 Det presiseres at en dispensasjon etter jordloven, ikke er en tillatelse etter alle lovverk og planer som foreligger og kan være gjeldene for en sak, det er derfor fult mulig å få dispensasjon etter jordloven og avslag etter annet lovverk. Samfunnsinteresser av stor vekt. Deling er ut i fra privatrettslige interesser. Omsynet til den avkastning eiendommen kan gi. Her skal langsiktige konsekvenser vurderes, for fradeling av produktivt areal er det gitt av rundskriv M- 4/2003 at dette i de fleste tilfeller vil komme i strid med hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi. Dersom arealet ikke er i drift eller ikke egner seg til landbruksproduksjon kan allikevel dette, samt samfunnsinteresser av stor vekt, tale for en fradeling av produktivt areal. Gården er totalt 179 daa, hvorav 37.2 daa er fulldyrket jord, det vil si at det er snakk om en potensiell odelsgård, som ved salg i markedet vil være underlagt priskontroll. Det er søkt om fradeling av hele teigen, bakre del av teigen som ligger mot elven består av areal avsatt som høybonitet skog, og er merket som dyrkbart. Gården har også tilgang til Søgne elva her, dette er en rett de ønsker å beholde. Søgne kommune ligger generelt på en størrelse på 1-2 daa i boligtomter i landbruksområde, og man anser det derfor som en bedre løsning ut i fra ressursgrunnlaget på den delen av teigen som ligger ned mot elva, at denne skal fortsette å tilhøre gården. Søker sier at arealet ikke driftes i dag og kun består av kvist, i forhold til jordloven skal man gjøre en langsiktig vurdering, det er areal tett opp til omtalte areal som i dag driftes, at dagens eier velger å ikke benytte det ressursgrunnlaget som ligger i teigen betyr ikke at teigen ikke i fremtiden kan nyttes av gården. At arealet ligger tett opp mot dyrket jord tilsier at det stemmer at arealet er dyrkbart, og tidligere dyrkbart areal som gror til vil ofte omdefineres til skogs areal med høyere bonitet. Administrasjonen mener derfor at ressurskategori for arealet er rett, arealet er derfor en potensiell ressurs for gården som det er opp til gårdens eiere å ta i bruk, enten ved å dyrke arealet opp, eller å pleie eventuell skog slik at man får produksjon av skogsvirke i stedet for kratt. I brev fra statsråden av fremkommer det at der det er tilrettelagt for fradeling av kårbolig er dette ønskelig. Kommunens vurdering er at den delen av teigen som bolig ligger på er godt arrondert med vei-tilgang, og har en grei utforming som boligtomt, slik at man er positiv til at denne delen av tomten fradeles. En fradeling av den delen av tomten som bolig ligger på vil dog føre til at gården blir avskjært fra bakenforliggende del, dette kan dog løses ved at gården får tinglyst ferdselsrett over tomten for å komme til teigen. En fradeling av kun kårboligen med tun anses derfor ikke å være i strid med hensynet til den avkastningen som gården kan gi, da gårdens ressurser på omtalte teig i sin helhet ligger på bakenforliggende areal. Fradeling som foreslått vil også ligge innenfor normalen på hva som tillattes ved søknader om tomter til spredt boligbygging og lignende i LNFR områder 1-2 daa. Arealbruk i henhold til plan- og bygningsloven. At det foreligger en plan for arealbruken er i seg selv et moment av stor vekt mot at arealet skal brukes til andre formål. Arealet som er søkt fradelt er regulert til LNFR. Drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Disse deles generelt i to grupper. Administrasjonens vurdering i forhold til direkte ulemper for resteiendommer eller naboeiendommer er at så lenge det opprettholdes rett til å komme til bakenforliggende teig, vil det ikke gi merkbart nye ulemper da det allerede ligger flere eiendommer med boligpreg på nabotomtene rett over veien.

19 I forhold til ulemper i form av støy, lukt, støv eller lignende, vurderer administrasjonene at det ikke vil bli merkbart annerledes for ny tomt enn eksisterende bolig tomter. Hensynet til kulturlandskapet. En fradeling vil ikke påvirke kulturlandskapet da det er snakk om en ren delingssak, og ikke fremkommer planer om tiltak som vil føre til faktisk endring i nåværende bruk eller omfang. Hensyn i forhold til Naturmangfoldsloven(NML) NML omfatter all natur, og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har konsekvenser for natur. Tiltaket er derfor vurdert i henhold til naturmangfoldloven s 8 til 12. Disse paragrafene omhandler kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, den samlede belastningen på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse som skal bæres av tiltakshaver og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Det kan ikke ses at tiltaket vil komme i konflikt med prinsippene i naturmangfoldsloven ut i fra tiltakets omfang og størrelse, da det ikke vil føre til endringer i bruk av arealet. Vedtak: I henhold til delegert myndighet og i medhold av jordlovens Enhetsleders merknader: Rådmannens merknader: Vedlegg 1 Søknad om deling etter jordloven 12 - GB 20/8 - Gamle Årosvei 49 2 Tillatelse til deling etter jordloven 12 - GB 20/8 - Gamle Årosvei 49 3 Kart 4 Feilskrift i søknad av GB 20/8 - Gamle Årosvei 49 5 Klage på vedtak vedr. tillatelse til deling etter jordlovens 12, GB 20/8 - Gamle Årosvei 49

20 Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen Saksbehandler: Torfinn VoIlan Deres ref: 2013/2685 Vår dato: TIL: Var rell: 2013/4984 Arkivkode: Søgnc kommune Postboks Søgne Gamle Årosvei 49 - uttalelse til soknad om dispensasjon for fradeling av teig fra eiendommen gnr. 20 bnr. 8 Det vises til kommunens oversendelser av og Det er søkt om dispensasjon for fradelinu av en teig på ea. 4 dekar fra eiendommen gnr. 20 hnr. 8, Gamle Årosvei 49. Eiendommen er en landbrukseiendom på 179 dekar bestående av I 6 teiger. Teigen som ønskes fradelt har mot sør påstående en kårbolig med garasjc, som i de siste tiår har vært utleid. Den nordligste delen av teigen liuger ned mot Søgneelva og består i hovedsak av areal registrert som skog av høy bonitet merket som dyrkbar. Kommunen har allerede behandlet søknaden etter jordloven, og det er etter behandling av klage gitt samtykke til fradeling etter jordloven 12. Vi viser for øvrig til søknad om dispensasjon m/vedlegg datert samt kommunens saksfremstilling og vedtak av henholdsvis og , som begge gjelder jordlovsaken. Eiendommen ligger i et område som er omfattet av reguleringsplan for Åros, av , i et areal som her er utlagt til «landbruksornråder jordbruk». Landbruksavdelingen fremholder at det generelt er svært uheldig at det i områder under utbyggingspress fradeles teiger fra landbrukseiendommer. Når det gjelder den foreliggende sak, forutsetter vi at det her ikke er aktuelt å legge til rette for videre utbyuging på den ubebygde nordlige del av teigen, noe som uansett ikke kan skje uten omregulering eller dispensasjon. På denne bakgrunn har landbruksavdelingen ingen merknader til saken. Med hilsen Maunus Thomassen (e.f. ) Torfinn Vollan ass. miljøverndirektør seniorrådgiver Doloonenuo er godkjent elektmnisk og har derfor ingen underskriji. Kopi til: Advokatfirmaet Kjær & Co DA Postboks Kristiansand S v/adv.fim. Marit Bakka Medina Johan Åros Gamle Årosvei Søgne Vest-Agder fylkeskommune Posthoks 517 Lund 4605 Kristiansand Besoksadr. Tordenskjoldsgate 65 Epost finvapostmottak iijfylkesniannen.no Postudr. Posthoks 513 Lundsiden, 4605 Kristiausand Nettside Org.nr. N

21 Kileneset Oversiktskart Målestokk 1:3000

22 GB 20/8 - Flyfoto