MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/19 19/8 Referat og meldinger, Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid /19 14/88 Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret /19 19/406 Skolekretsgrenser Klæbu kommune 9/19 19/405 Plan for Trondheim kommunale kulturskole /19 19/363 Tildeling av kulturmidler /19 12/692 Vedtakskontroll utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid 12/19 19/13 Åpen post, Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Middag kl I starten av møtet: - Hovedtema: Frivillighet og lokaliteter utsatt til augustmøtet.

2 - Orientering om utleie av kommunale lokaler og idrettsanlegg i , og overgang til utleie av lokaler gjennom bookingbasen for Klæbu kommune Thor Eivik - Forvaltning av kommunens kunstsamling orientering v/trondheim kommune Klæbu, utvalgsleder

3 Sak 6/19 Referat og meldinger, Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 6/19 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Side 3 av 15

4 Sak 7/19 Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 7/19 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rapporten om tilstanden i grunnskolen i Klæbu for skoleåret 2018/2019 til etterretning. Kommunestyret støtter forslagene om videre arbeid med resultatene som kommer fram i rådmannens vurderinger. Det legges opp til et løpende arbeid med resultatene i rapporten administrativt og på skolenivå i planen for neste skoleår. SAKSUTREDNING Vedlegg Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret Saksopplysninger Det er fastsatt i opplæringslova og privatskolelova at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld. nr 31 ( ) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følge opp utviklinga av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringslova 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, for Klæbu kommune er dette kommunestyret. Side 4 av 15

5 Sak 7/19 I Klæbu kommune legges den årlige rapporten fram til politisk behandling om våren. Dette gir en mulighet for å få med oppdaterte tall for det skoleåret rapporten omhandler. Arbeidet med resultatene på den enkelte skole er i gang, og kan tilbakemeldes til skoleeier. De eneste tallene som rapporteres for 2017/2018 er grunnskolepoeng og eksamen for ungdomstrinnet. Tallene om økonomi fra Kostra er fra Det er også viktig å merke seg at noen av undersøkelsene/prøvene har endret seg underveis og derfor ikke alltid er sammenlignbare over år. Der det er sammenlignbare resultater, er disse tatt med som utvikling for de årene som kan sammenlignes. Når det gjelder faglige resultater, gjelder dette nasjonale prøver på 5. og 8. trinn, og eksamensresultater og grunnskolepoeng for ungdomstrinnet. Det er viktig å vite at for lesing og regning viser resultatene noe om måloppnåelse for grunnleggende ferdigheter. I engelsk er det kompetansemål i faget som måles. Resultatene for trinnene og ferdighetene er kommentert i rapporten. Rapporten viser at elever i Klæbu jevnt over har gode resultater på nasjonale prøver. Resultatene for 5. trinn i 2018/2019 er svært positive. For 8. trinn må ungdomsskolen sette inn tiltak for å løfte de som er på laveste mestringsnivå. Det er framgang i grunnskolepoeng for ungdomstrinnet. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, standpunkt og eksamen, delt på antall karakterer og ganget med 10. Vurdering Rapporten om grunnskolen gir viktig informasjon til skoleeier om tilstanden på noen områder i grunnskolen i Klæbu. Det viktigste er likevel den kunnskapen hver enkelt skole har om resultatet av det arbeidet som gjøres. Rapporten gir også en indikasjon på hvilke områder som er grunnlag for diskusjoner, og forslag til vedtak om forbedringstiltak. I de tilfeller resultatene er gode, kan det fortelle at en er på rett vei og gir grunnlag for å forsterke god praksis. Rapporten viser at det gjøres mye godt læringsarbeid i skolene i Klæbu. Elever i Klæbu har over flere år hatt gode resultater på nasjonale prøver. Rådmannen ser at den innsatsen som er intensivert i arbeidet med begynneropplæringa gir positive utslag i resultatene. Dette kommer fram i kommentarene under resultatene for trinnene. I rapporten er det satt mål for hvordan resultatene skal brukes i det videre arbeidet. Utvikling av leseopplæringa og lesing i alle fag på mellomtrinnet vil være et viktig satsingsområde for skolene. For mange elever på 8. trinn er på laveste mestringsnivå. Det har ikke vært møter med fylkeskommunen, etter sammenslåing til Trøndelag, med tanke på å styrke samarbeidet med videregående opplæring når det gjelder frafallsproblematikk. Det er naturlig å tro at overgangen til ny kommune vil lette samarbeidet med de videregående skolene. Trondheim kommune har videregående skoler i kommunen og etablerte samarbeidsrutiner. Det arbeidet som er i gang når det gjelder skolebasert kompetanseutvikling med utgangspunkt i arbeidet med vurdering for læring, og lokalt arbeid med læreplanene i fag, mener rådmannen Side 5 av 15

6 Sak 7/19 vil bidra til elevenes motivasjon og mestring. I tråd med erkjennelsen av at arbeid over tid gir de beste resultatene, fortsetter skolene i Klæbu satsinga på arbeidet med vurdering for læring gjennom arbeidet med de nye læreplanene. Fagfornyelsen er overordnet i den skolebaserte kompetanseutviklinga som planlegges i samarbeid med Trondheim og Malvik kommune. Skolene i Klæbu har og har hatt et sterkt trykk på arbeidet med læringsmiljøet. Det er også med på å støtte opp under læringsarbeidet og sikre gode resultater. Dette skoleåret er innsatsen for å styrke skolene i arbeidet med det nye kapittel 9 A i opplæringslova videreført. Dette gjelder både skolenes etterlevelse av lova og ansvaret for at regelverket er godt kjent for elever og foreldre. Rapporten viser at skolene i Klæbu framover må involvere elever enda bedre i arbeidet med forståelsen og opplevelsen av elevdemokrati og medvirkning. Skolene melder om mye godt arbeid på dette området, men det gjenspeiler seg ikke i det elevene svarer. Den nye overordna del av læreplanen som er vedtatt sier: «Skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis». Demokrati og medborgerskap er satt inn som tverrfaglig tema i de nye fagplanene. Dette gir skolene enda bedre muligheter for arbeid med verdier og viktige prinsipper for læring. Økonomiske og administrative konsekvenser Rapporten har ingen direkte økonomiske konsekvenser. Den gir kunnskap om at Klæbu fortsatt er blant de kommunene i landet som har lave kostnader per elev. Rapporten gir administrasjonen kunnskap om arbeidet i skolene. Dette vil være med i det kompetanse- og utviklingsarbeidet som foregår i Klæbu på skoleområdet. Samtidig gir det muligheter til å følge opp arbeidet med resultatene på den enkelte skole. Side 6 av 15

7 Sak 8/19 Skolekretsgrenser Klæbu kommune Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 8/19 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar skolekretsgrenser for Klæbu kommune i tråd med rådmannens innstilling. Klæbu kommune får to skolekretser, Tanem skolekrets for elever som sokner til Tanem skole og Sørborgen skolekrets for elever som sokner til Sørborgen skole. Skolekretsene er i tråd med det framlagte kartet. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til kart over skolekretsgrenser Saksopplysninger Klæbu kommune har tidligere ikke hatt et vedtak om skolekretser selv om kommunen siden 1987 har hatt to barneskoler, Tanem skole og Sørborgen skole. Ved opptak har nærskoleprinsippet vært praktisert. Dette har både vært relatert til avstand og til skolevei. Elevene fra Brøttem, Brøttemsåsen og Løkaunet har alltid hatt skoleplass på Sørborgen skole. Dette er elever som er avhengige av skoleskyss og der skoleskyssen er organisert for kjøring til Sørborgen skole. Ved oppstart av Tanem skole ble det lagt fram et forslag om at elever fra Brøttem skulle skysses til Tanem skole. Dette førte til foreldrereaksjoner og ble derfor ikke gjennomført. Grunnlaget for at saken fremmes er overgangen til ny kommune. Trondheim kommune har etterlyst bestemmelser om skolekretser i Klæbu. Deres opptakssystemer er sterkt knyttet til samhandling mellom registreringer i folkeregisteret og kretsdata registret hos statens kartverk. Side 7 av 15

8 Sak 8/19 Kretsdata i matrikkel sørger for at adresser tilknyttes krets og denne informasjonen overføres til folkeregisteret. Vurdering Det framlagte forslaget til kretsgrenser følger de samme prinsippene som i dag er gjeldende praksis for opptak. Grensene mellom skolekretsene følger Nidelva fram til Trongfossen og området etter denne hører til Sørborgen krets. Vedtaket gir muligheter for å ha klar opplysningene til kartverket ved overgang til nye Trondheim kommune. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske konsekvenser. Det avklares administrativt om tilmelding til kartverket som en konsekvens av vedtaket. Side 8 av 15

9 Sak 9/19 Plan for Trondheim kommunale kulturskole Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 9/19 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Kommunestyret i Klæbu gir sin tilslutning til vedlagte forslag til plan for Trondheim kommunale kulturskole SAKSUTREDNING Vedlegg - Plan for Trondheim kommunale kulturskole Saksopplysninger Vedlagt følger forslag til ny plan for Trondheim kommunale kulturskole for perioden I planperioden etableres nye Trondheim kommune. Planen er derfor utarbeidet i samarbeid mellom Trondheim og Klæbu kommune, og skrevet slik at gjelder for den nye kommunen. Kulturskolen i Klæbu ble etablert i 1984, mens Trondheim kommunale kulturskole ble opprettet i 1973, og er en videreføring av Trondhjems musikkskole, etablert i Kulturskoletilbudet i både Klæbu og Trondheim retter seg i hovedsak mot barn og unge i alderen 0-20 år, og skolen gir opplæring i kunstfagene musikk, scenekunst (teater, dans, sirkus), samt visuelle kunstfag m.m. Tilbudet i begge kommunene kjennetegnes av høy faglig og pedagogisk kvalitet, og tilbudet representerer en vesentlig fordypning utover grunnskolens læreplanverk. Kulturskolen i Trondheim gir også et utvidet tilbud (talentutvikling) til spesielt interesserte som har motivasjon og forutsetning for faglig fordypning og utvikling. Det er et nasjonalt mål at 30 prosent av alle barn skal gå på kulturskolen, jfr. Stortingsmelding 40, 1997, «Vi små en alen lange». Side 9 av 15

10 Sak 9/19 Kulturskolen i Klæbu har 300 elevplasser. Trondheim kommunale kulturskole er en av landets største, med elevplasser fordelt på elever elever står på venteliste på elevplasser. Medvirkning i planarbeidet Planen er utarbeidet med utgangspunkt i en arbeidsgruppe sammensatt av rektor for Trondheim kommunale kulturskole (TKK), avdelingsleder for kulturskolen i Klæbu (KIK), og rådgivere fra fagstab oppvekst og kultur i Trondheim kommune. Underveis i planprosessen er alle avdelingsledere og tilsatte i TKK og KIK inviterte til å komme med innspill til planen, samt å gi tilbakemelding på foreslåtte satsingsområder. Hovedbildet herfra er at de tilsatte er positive til å satse på grunnskolesamarbeid gjennom kulturdag (breddetilbud). De ønsker også å utvide undervisningsressursen per elev og å bygge ut fordypningstilbud innenfor alle fag/disipliner. Ungdommens bystyre mener at kulturdag vil være et godt tilbud for barn og unge. Det er svært positivt at elevene får en dag hvor det er fokus på kultur og hvor det er lærere fra kulturskolen tilstede. Det gir barn og unge motivasjon og lyst til å holde på med kultur, noe de mener er bra. De ønsker også at fagene kan flettes inn i kulturdagen, slik at man får en variert opplæring. Ungdommens bystyre er negativ til en egen talentutviklingsklasse, men positive til talentutvikling. De mener at elever har godt av mangfold og impulser fra andre og ulike elever. De spør også om hvor tidlig talentutviklingen starter. De fremhever muligheten for å søke seg inn på musikk på videregående. De ønsker at rådmannen ser på talentsenteret i realfag, hvor utvalgte elever fra ulike skoler med interesse for realfag møtes et par ganger i måneden i skoletiden. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Trondheim kommune påpeker særlig behovet for å ta barnets perspektiv når det gjelder hvordan tilbudene utformes. De er også opptatt av mulighetene som ligger i et kulturskoletilbud i SFO-tida til barn på mellomtrinnet med spesielle behov. Vurdering Det foreslås i planen at målet «Kulturskole for alle» videreføres. Denne visjonen er, sammen med Nasjonal rammeplan for kulturskolen, brukt for å strukturere den nye planen. Hvordan målet skal nås er konkretisert gjennom fire strategiske hovedakser: 1. Kulturdag i grunnskolen breddetilbud 2. Mangfoldig kulturskoletilbud i fritida kjernetilbud 3. Fordypning talenttilbud 4. Sentralt og lokalt i ny kommune i. Nærmiljøet og bydelene ii. Kulturskolesenter Midtbyen 5. Samskaping, innovasjon og kunnskapsutvikling Til tross for at det har vært politisk fokus på kulturskolen gjennom årene, inkludert ekstra bevilgninger, har kulturskolen i dagens Trondheim fortsatt lange ventelister. Det er derfor lagt opp til at de nye tilbudene som utvikles bør legge større vekt på grupper (dans, synthlab, sirkus), der en lærer underviser flere barn om gangen. Instrument med ledig kapasitet bør også markedsføres bedre. Gjennom dette håper man både å rekruttere nye grupper og å kunne korte Side 10 av 15

11 Sak 9/19 ned ventelistene. For å oppnå målet om kulturskole for alle, er samarbeid med grunnskolen essensielt. Denne planen foreslår derfor å utvikle «kulturskoledag» ved flere skoler. Gjennom det vil alle barn på de aktuelle skolene få erfaring med kulturskoleaktiviteter og bli kjent med lærere på kulturskolen. Erfaringene med kulturskoledag på tidligere Kolstad skole og Brundalen skole var at dette også bidro til at flere søkte seg til ordinært kulturskoletilbud etter skoletid. Dersom målet om innhold i kulturskolen skal nås, handler det om å tilby en bredde av fag, utvikling av nye fag og tilbud for barn og unge med ulikt faglig nivå og interesse. Kulturskolen i Trondheim har allerede et talenttilbud for elever med spesielle anlegg og interesse for å fordype seg i sitt fagområde. I den nye planen foreslås det å utrede muligheten for å opprette et nytt talenttilbud i tilknytning til én eller flere grunnskoler i planperioden. Medvirkningsprosessen i planutviklingen viste at det er behov for å utrede dette nærmere før det tas stilling til hvordan et slikt tilbud eventuelt skal være. Kulturskolens arealbehov er løftet fram i den nye planen. Det samme gjelder fokuset på organisasjon og struktur, noe som blir nødvendig i forbindelse med etableringen av ny kommune fra Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske konsekvenser av denne planen i årene som kommer er knyttet til politiske mål og prioriteringer om kulturarenaer, utvikling av flere tilbud og økt deltakelse i kulturskolen, noe den nye planen for kulturskolen bygger opp under. For å oppnå dette er det behov for flere og bedre egnede lokaler, både sentralt i byen og ved kultursentrene i bydelene (husleie, oppgradering av lokaler, nybygg, lokal ledelse). Rådmannen vil vurdere kulturskolens arealbehov i forbindelse med rullering av handlings- og økonomiplanen i perioden. I forbindelse med ny kommune fra 2020 vil budsjett og rammer for dagens to kulturskoler samordnes: Nye felles retningslinjer, støtte- og moderasjonsordninger, samt at pris på elevplasser harmoniseres. Side 11 av 15

12 Sak 10/19 Tildeling av kulturmidler 2019 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 10/19 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst vedtar å bruke kroner på tilskudd til lokale lag og organisasjoner i Klæbu for Det er i samsvar med vedtatt budsjett kroner av budsjetterte midler tildeles direkte fra Klæbu kommune: Klæbu pensjonistforening Lysklett grendelag Fjærem velforening Klæbu mannskor Courage Klæbu damekor Øvre Nidelven kammerskor Klæbu musikkorps Klæbu skolemusikkorps Klæbu innebandy Klæbu løpeklubb Klæbu skytterlag Klæbu bryterklubb Klæbu idrettslag kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner Det resterende beløp på kroner fordeles slik at Klæbu idrettsråd disponerer 40 % ( kroner) av beløpet til fordeling mellom idrettsorganisasjonene, og KlæbukKulturråd 60 % ( kroner) til fordeling mellom sang- og musikkorganisasjonene. SAKSUTREDNING Vedlegg: Medlemstall fra idrettskretsen Saksopplysninger Klæbu kommune avsetter hvert år et fast beløp til fordeling blant lokale lag og organisasjoner. For 2019 er det satt av kroner. Side 12 av 15

13 Sak 10/19 Det er kommet inn søknader fra 14 organisasjoner i Klæbu. Alle søkerne må sende inn årsmelding, revidert regnskap og medlemslister som vedlegg til søknaden. Vurdering Forslaget fra rådmannen er basert på at hver organisasjon som søker får tildelt kroner. Med bakgrunn i vedtak i 2017, er fordelingen blant idrettsorganisasjonene basert på informasjon om aktivitet som er meldt inn til idrettskretsen. For de øvrige organisasjoner er det basert på medlemstall som de selv har meldt inn på søknadsskjema. Også med bakgrunn i vedtak fra 2017, blir det resterende beløp foreslått fordelt med 40 % til idrettsorganisasjonene og 60 % til kulturorganisasjonene. Dette fordeles av Klæbu idrettsråd og Klæbu kulturråd. Organisasjon Antall medlemmer Antall medlemmer under 20 år Forslag til fordeling av tilskudd fra Klæbu kommune Klæbu pensjonistforening Lysklett grendelag Fjærem velforening Klæbu mannskor Courage Øvre Nidelven kammerskor Klæbu damekor Klæbu musikkorps Klæbu skolemusikkorps Klæbu innebandy Klæbu løpeklubb Klæbu skytterlag Klæbu bryteklubb Klæbu idrettslag Økonomiske og administrative konsekvenser Det er avsatt kroner i budsjettet for 2019 til formålet. Side 13 av 15

14 Sak 11/19 Vedtakskontroll utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 11/19 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst tar orienteringen om vedtakskontroll til etterretning. Melding om dette oversendes kontrollutvalget. SAKSUTREDNING Saksopplysninger I henhold til reglement for politiske organ i Klæbu kommune 1, har rådmannen gjennomgått alle politiske vedtak i utvalg for oppvekst, for perioden I perioden har utvalget behandlet 21 saker, hvorav alle er iverksatt. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 14 av 15

15 Sak 12/19 Åpen post, Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 12/19 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema 1. Orientering om hva som endrer seg for innbyggerne som følge av kommunesammenslåing (under utvalgets ansvarsområde). 2. Orientering om status for kulturskolen. Side 15 av 15

16 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 19/8-3 Referat og meldinger, Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom

17 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Utvalg for oppvekst Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 13/ KUL/OPP//ANI A /19 Utdanningsdirektoratet Høring forslag til nye læreplaner 12/ KUL/OPP//ANI A /19 Kunnskapsdepartementet Høring - Voksne i grunnskole- og videregående opplæring, finansiering av livsopphold 19/ KUL/OPP//ANI A /19 Kunnskapsdepartementet Høring forskrift til opplæringsloven og forskrift til friskoleloven 11/ KUL/OPP//ANI A21 & /19 Kunnskapsdepartementet Høring av forslag til endring i barnehageloven med forskrifter

18 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: 614 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/88-18 Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rapporten om tilstanden i grunnskolen i Klæbu for skoleåret 2018/2019 til etterretning. Kommunestyret støtter forslagene om videre arbeid med resultatene som kommer fram i rådmannens vurderinger. Det legges opp til et løpende arbeid med resultatene i rapporten administrativt og på skolenivå i planen for neste skoleår. SAKSUTREDNING Vedlegg Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret Saksopplysninger Det er fastsatt i opplæringslova og privatskolelova at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld. nr 31 ( ) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følge opp utviklinga av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringslova 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, for Klæbu kommune er dette kommunestyret. I Klæbu kommune legges den årlige rapporten fram til politisk behandling om våren. Dette gir en mulighet for å få med oppdaterte tall for det skoleåret rapporten omhandler. Arbeidet med resultatene på den enkelte skole er i gang, og kan tilbakemeldes til skoleeier. De eneste tallene som rapporteres for 2017/2018 er grunnskolepoeng og eksamen for ungdomstrinnet. Tallene om økonomi fra Kostra er fra Det er også viktig å merke seg at noen av undersøkelsene/prøvene har endret seg underveis og derfor ikke alltid er sammenlignbare

19 over år. Der det er sammenlignbare resultater, er disse tatt med som utvikling for de årene som kan sammenlignes. Når det gjelder faglige resultater, gjelder dette nasjonale prøver på 5. og 8. trinn, og eksamensresultater og grunnskolepoeng for ungdomstrinnet. Det er viktig å vite at for lesing og regning viser resultatene noe om måloppnåelse for grunnleggende ferdigheter. I engelsk er det kompetansemål i faget som måles. Resultatene for trinnene og ferdighetene er kommentert i rapporten. Rapporten viser at elever i Klæbu jevnt over har gode resultater på nasjonale prøver. Resultatene for 5. trinn i 2018/2019 er svært positive. For 8. trinn må ungdomsskolen sette inn tiltak for å løfte de som er på laveste mestringsnivå. Det er framgang i grunnskolepoeng for ungdomstrinnet. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, standpunkt og eksamen, delt på antall karakterer og ganget med 10. Vurdering Rapporten om grunnskolen gir viktig informasjon til skoleeier om tilstanden på noen områder i grunnskolen i Klæbu. Det viktigste er likevel den kunnskapen hver enkelt skole har om resultatet av det arbeidet som gjøres. Rapporten gir også en indikasjon på hvilke områder som er grunnlag for diskusjoner, og forslag til vedtak om forbedringstiltak. I de tilfeller resultatene er gode, kan det fortelle at en er på rett vei og gir grunnlag for å forsterke god praksis. Rapporten viser at det gjøres mye godt læringsarbeid i skolene i Klæbu. Elever i Klæbu har over flere år hatt gode resultater på nasjonale prøver. Rådmannen ser at den innsatsen som er intensivert i arbeidet med begynneropplæringa gir positive utslag i resultatene. Dette kommer fram i kommentarene under resultatene for trinnene. I rapporten er det satt mål for hvordan resultatene skal brukes i det videre arbeidet. Utvikling av leseopplæringa og lesing i alle fag på mellomtrinnet vil være et viktig satsingsområde for skolene. For mange elever på 8. trinn er på laveste mestringsnivå. Det har ikke vært møter med fylkeskommunen, etter sammenslåing til Trøndelag, med tanke på å styrke samarbeidet med videregående opplæring når det gjelder frafallsproblematikk. Det er naturlig å tro at overgangen til ny kommune vil lette samarbeidet med de videregående skolene. Trondheim kommune har vidergående skoler i kommunen og etablerte samarbeidsrutiner. Det arbeidet som er i gang når det gjelder skolebasert kompetanseutvikling med utgangspunkt i arbeidet med vurdering for læring, og lokalt arbeid med læreplanene i fag, mener rådmannen vil bidra til elevenes motivasjon og mestring. I tråd med erkjennelsen av at arbeid over tid gir de beste resultatene, fortsetter skolene i Klæbu satsinga på arbeidet med vurdering for læring gjennom arbeidet med de nye læreplanene. Fagfornyelsen er overordnet i den skolebaserte kompetanseutviklinga som planlegges i samarbeid med Trondheim og Malvik kommune.

20 Skolene i Klæbu har og har hatt et sterkt trykk på arbeidet med læringsmiljøet. Det er også med på å støtte opp under læringsarbeidet og sikre gode resultater. Dette skoleåret er innsatsen for å styrke skolene i arbeidet med det nye kapittel 9 A i opplæringslova videreført. Dette gjelder både skolenes etterlevelse av lova og ansvaret for at regeleverket er godt kjent for elever og foreldre. Rapporten viser at skolene i Klæbu framover må involvere elever enda bedre i arbeidet med forståelsen og opplevelsen av elevdemokrati og medvirkning. Skolene melder om mye godt arbeid på dette området, men det gjenspeiler seg ikke i det elevene svarer. Den nye overordna del av læreplanen som er vedtatt sier: «Skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis». Demokrati og medborgerskap er satt inn som tverrfaglig tema i de nye fagplanene. Dette gir skolene enda bedre muligheter for arbeid med verdier og viktige prinsipper for læring. Økonomiske og administrative konsekvenser Rapporten har ingen direkte økonomiske konsekvenser. Den gir kunnskap om at Klæbu fortsatt er blant de kommunene i landet som har lave kostnader per elev. Rapporten gir administrasjonen kunnskap om arbeidet i skolene. Dette vil være med i det kompetanse- og utviklingsarbeidet som foregår i Klæbu på skoleområdet. Samtidig gir det muligheter til å følge opp arbeidet med resultatene på den enkelte skole. SAKSUTREDNING Vedlegg Saksopplysninger Vurdering Økonomiske og administrative konsekvenser

21 Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret

22 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Side 2 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

23 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Elevundersøkelsen Mobbing på skolen (prosent) Deltakelse i elevundersøkelsen Resultater Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Nasjonale prøver fritatt og ikke deltatt Ressurser - Undervisningspersonell Ressurser - Økonomi Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 3 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

24 1. Sammendrag Rapporten skal gi et godt bilde av tilstanden for grunnskolene i Klæbu skoleåret 2018/2019. Indikatorene på elevenes læringsutbytte viser jevnt over gode resultater over tid. Resultatene for 5. og 7. trinn kommenteres i rapporten. Det er framgang på flere indikatorer som sier noe om elevenes læringsmiljø. Rapporten vil vise at det også er områder som vektlegges spesielt framover og der det er rom for forbedringer. Dette gjelder spesielt elevenes opplevelse av elevdemokrati og medvirkning. Elevundersøkelsen viser også at skolene i Klæbu må følge opp resultatene for mobbing på skolenivå. Her vises til skoleeiers vurdering. Denne rapporten viser resultater på skole- eller kommunenivå. Når skolene går inn og vurderer resultatene, kan de vurdere resultater på elev og klassenivå. Skolene har gode oppfølgingsrutiner for hvordan de vurderer og arbeider med resultatene på skolenivå. En premiss for arbeidet på skolenivå er at arbeidet med resultatene skal bidra til økt kunnskap og kvalitetsforbedring. Hovedfunn: Elevtallet i Klæbu har økt med 11 elever. Klæbu kommune har 18 elever i private grunnskoler. En økning i elevtallet på ungdomstrinnet de siste årene har økt antall klasser. Den positive utviklinga når det gjelder lærertetthet er reversert. Resultatene på nasjonale prøver viser gode resultater på grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og faget engelsk på 5. trinn. Resultatene for 8. trinn har en større variasjon fra år til år. For inneværende år r for mange elever på nivå 1 og 2. Det legges opp til et samarbeid barnetrinn og ungdomstrinn i analyse av resultatene. Side 4 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

25 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 79,0 79,5 85,8 88,7 85,8 Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 100,0 100,0 98,3 99,3 99,8 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Når det gjelder elevtallet, er dette relativt stabilt etter en nedgang i Elevtallet fordeler seg med 242 elever på Tanem skole, 419 elver på Sørborgen skole og 292 elever på Klæbu ungdomsskole. Av ei samla befolkning på ca 6000 er nesten hver sjette innbygger elev i grunnskolen. Fordeling av elever mellom barne- og ungdomstrinn påvirker behovet for lærstillinger. Dette har sammen med statlige midler til økt lærertetthet på 1.-4.trinn, ført til noen flere årsverk til undervisning. Side 5 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

26 Lærertetthet Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt, mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer til spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Lærertetthet trinn Klæbu kommune skoleeier 14,4 14,4 13,4 13,0 13,2 Kommunegruppe 11 11,5 11,9 11,8 11,6 11,6 Trøndelag fylke 12,4 Nasjonalt 13,4 13,4 13,4 13,0 12,8 Lærertetthet trinn Klæbu kommune skoleeier 15,1 15,8 14,0 14,0 15,5 Kommunegruppe 11 13,3 13,4 13,1 13,3 13,3 Trøndelag fylke 14,3 Nasjonalt 14,3 14,2 14,2 14,4 14,3 Lærertetthet i ordinær undervisning Klæbu kommune skoleeier 17,3 17,5 16,0 15,6 17,0 Kommunegruppe 11 14,9 15,5 15,4 15,1 15,3 Trøndelag fylke 16,1 Nasjonalt 17,0 16,9 17,0 16,8 16,4 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Lærertetthet, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Etter i flere år å ha skåret lavt på lærertetthet, registrert vi i 2017/2018 ei gledelig utvikling sammenlignet med nasjonalt nivå. Tallene viser at vi igjen er tilbake til lavere lærertetthet i ordinær undervisning enn de vi sammenligner oss med. Dette kan få utslag for muligheten til å oppfylle lovfestet norm for lærertetthet, «lærernormen». Side 6 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

27 2.2. Læringsmiljø Elevundersøkelsen Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Andel elever som mobbes (prosent): Se egne diagram. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntaket er andel mobbet som er i prosent. Side 7 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

28 Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk 7.trinn Side 8 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

29 Klæbu kommune skoleeier Utvikling trinn Side 9 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

30 Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk 10.trinn Side 10 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

31 Klæbu kommune skoleeier Utvikling trinn Skoleeiers egenvurdering Elevene i Klæbu scorer høyt på de faktorene som er viktige for elevenes læring; støtte fra lærerne, vurdering for læring, læringskultur og mestring. Det har vært planmessig arbeid med elevdemokrati og medvirkning både gjennom arbeidet med vurdering for læring og i arbeid med fagene. Alle skolene har elevråd og elevene deltar i samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg. Det har også vært gjort endringer i hvordan elev/foreldresamtaler organiseres og gjennomføres. Når det gjelder tilbakemeldig i elevundersøkelsen, ser dette ikke ut til å ha påvirket elevenes opplevelse av elevdemokrati og elevmedvirkning. Her må elevstemmen høres i forhold til hvordan de tolker resultatet. Arbeid med begrepsavklaringer og forståelse må også vektlegges. Dette vil bli grunnlaget for skolenes arbeid med temaet. Samarbeids- og skolemiljøutvalg skal involveres. Side 11 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

32 Mobbing på skolen (prosent) Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet på skolen 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen elever som har blitt mobbet på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Mobbing på skolen (prosent) Klæbu kommune skoleeier 6,5 8,1 Kommunegruppe 11 7,5 7,2 7,1 Trøndelag fylke 7,1 7,8 Nasjonalt 7,1 7,2 6,9 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Mobbing på skolen (prosent), Offentlig, Trinn 7, Begge kjønn Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Mobbing på skolen (prosent) Klæbu kommune skoleeier 11,0 5,1 Kommunegruppe 11 7,7 8,7 6,5 Trøndelag fylke 10,3 8,0 Nasjonalt 7,7 8,3 7,0 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Mobbing på skolen (prosent), Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering I Klæbu blir tallene for hver skole behandlet i elevråd, FAU og skolemiljøutvalg. Tallene vurderes av elever og lærere i fellesskap. Resultatene drøftes på kommunalt ledernivå. Elevene må forstå spørsmålene og aktivt involveres i resultatene. Vi ser en gledelig nedgang i prosentandelen som svarer at de har blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere på ungdomstrinnet. Når det gjelder barnetrinnet ser vi en økning. Tallene viser at det er noen elever både på barnetrinn og ungdomstrinn som melder om at de ikke har det trygt og godt på skolen. Derfor må skolene fortsatt gjøre en grundig analyse av resultatene for egen skole. De kan vurdere resultatene av hvert enkelt spørsmål, og bruke disse som et grunnlag for hvilke tiltak som må settes i verk. Det er viktig at elevene er med når resultatene drøftes. Her må andre trinn enn de som er med i undersøkelsen trekkes med. Skolene gjennomfører også egne trivselsundersøkelser og elevundersøkelsen på flere trinn for å ha et godt kunnskapsgrunnlag om elevenes skolemiljø. Målet er å arbeide forebyggende slik at elever kan oppleve en skole fri for krenkelser og mobbing. Side 12 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

33 2.2.3.Deltakelse i elevundersøkelsen Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode7.trinn Indikator og nøkkeltall Andel påmeldte som har deltatt i undersøkelsen 2013-> (grunnskole) Klæbu kommune skoleeier 97,6 93,5 94,9 93,9 96,1 Kommunegruppe 11 91,0 92,2 91,2 93,2 91,8 Trøndelag fylke 93,1 91,9 Nasjonalt 92,1 92,3 92,8 92,9 92,9 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Deltakelse i elevundersøkelsen, Offentlig, Trinn 7, Begge kjønn Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode 10.trinn Indikator og nøkkeltall Andel påmeldte som har deltatt i undersøkelsen 2013-> (grunnskole) Klæbu kommune skoleeier 85,4 81,6 83,0 88,8 92,5 Kommunegruppe 11 86,9 86,9 86,7 88,0 89,2 Trøndelag fylke 89,2 90,1 Nasjonalt 88,1 87,7 89,3 89,7 89,5 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Deltakelse i elevundersøkelsen, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Det er positivt at vi har høy deltakelse på elevundersøkelsen. Dette gir godt grunnlag for å vurdere resultatene av undersøkelsen. Side 13 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

34 2.3. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Klæbu kommune har som målsetting at resultatene fra nasjonale prøver skal brukes av skolene for forbedring av praksis og for arbeid med elevenes læringsutbytte. Resultatene skal brukes i arbeidet med den enkelte elev, klassen, trinnet og hele skolen. Resultatene blir også drøftet og analysert i felles ledermøter. Grunnlaget for dette arbeidet er å finne fram til god praksis som påvirker resultatene positivt. Side 14 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

35 Nasjonale prøver 5. trinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: Om regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. finne informasjon forstå og tolke reflektere over og vurdere tekstens form og innhold De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 15 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

36 Klæbu kommune skoleeier Nasjonale prøver sammenlignet geografisk 5.trinn Klæbu kommune skoleeier Nasjonale prøver utvikling trinn Side 16 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

37 Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk 5.trinn - Lesing Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk 5.trinn - Regning Side 17 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

38 Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk 5.trinn - Engelsk Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Når det gjelder nasjonale prøver for 5. trinn, har Klæbu kommune hatt gode resultater over flere år. Snittet har vært høyt. Snittet for 2018/2019 har gått opp for alle de tre områdene: grunnleggende ferdigheter i regning og lesing og kompetansemål i faget engelsk. Når vi sammenligner resultatene med andre kommuner og nasjonalt, ligger elevene over snittet både nasjonalt og regionalt. Det er satset mye på lesing de siste årene, og skolene har satset på å viderutvikle det som kan benevnes som den andre leseopplæringa, bl a med fokus på lesing i alle fag. Det gode arbeidet med regning gir fortsatt resultater langt over gjennomsnittet. Engelsk kommer også godt ut. Vi ser at vi lykkes med målet om færrest mulig elever på mestringsnivå 1. Side 18 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

39 Skoleeier vil gjerne trekke fram noe av det gode arbeidet som foregår lokalt med regning og lesing. Dette belyses gjennom beskrivelse av noen av de lokale satsingene som foregår på skolenivå. MATEMATIKK/REGNING Tanem skole er skoleåret og med i et program i regi av Trondheim kommune som heter MAM. Det står for å Mestre Ambisiøs Matematikk. MAM er et program for lærere som vil samarbeid om å utvikle sin undervisningskompetanse i matematikk. Det er 2 lærere fra Tanem skole som har fulgt samlingene i Trondheim gjennom hele skoleåret, samt at skolens ledelse også har deltatt. Lærerne arbeider med faget i nettverk sammen med andre skoler som deltar i prosjektet. Gjennom dette programmet ønsker skolen å legge til rette for en felles forståelse av at målet med skolens matematikkundervisning er å utvikle elevenes helhetlige matematiske kompetanse som kjennetegnes ved fem komponenter: begrepsforståelse, beregning, anvendelse, resonnering og en positiv innstilling til faget. Dette skal skje med varierte undervisningsmåter og tilpasset undervisning, et alternativ til den tradisjonelle matematikkundervisninga. Lærerne erfarer hvordan matematikken kan gjøres mer spennende og utfordrende for elevene, samtidig som de får tro på at dette vil gi bedre læring, enn tradisjonell undervisning. Modellen som dette programmet bygger på er forskningsbasert og tilrettelagt for norske forhold i tett samarbeid med praksisfeltet. Lærerne blir presentert for fem ulike undervisningsaktiviteter, hver enkelt aktivitet blir prøvd ut på en gruppe elever. Lærerne øver gjennom å praktisere, reflektere og samhandle med deltakerne på den gruppen som de er med i. Sentralt i prosjektet er arbeidet med å legge til rette for produktive matematiske samtaler med elevene i klasserommet. Elevene skal få anledning til å reflektere over ulike problemstillinger innenfor matematikken, og det er ikke nødvendigvis svaret som er det viktige. Fokuset er mer på hvordan eleven kom frem til sin løsning, samt å se andre løsninger og reflektere over dem. Se sammenhenger, finne mønstre og utvikle effektive og hensiktsmessige strategier. Programmet får gode tilbakemeldinger fra lærerne som deltar, de får påfyll på et område som de er veldig engasjerte i, samt at det å delta i nettverk med lærere fra andre skoler er veldig nyttig. Tanem skole får på denne måten en «ekspert» gruppe som er med på å utvikle matematikkundervisninga for alle trinn på skolen. Deltakerne i MAM-programmet har vært med på å designe innholdet i den felles utviklingstida for alle lærerne på skolen. Det har gitt grobunn for endring av praksis for flere av lærerne på skolen. Utviklingsarbeidet fortsetter neste skoleår og det er flere lærere som kan tenke seg å delta i dette programmet. Dette gir muligheter for skolen til å tenke nytt og utvikle praksisen sin i tråd med ny læreplan. MAM-programmet gir lærere hjelp til å undervise på en måte som bidrar til dybdelæring i matematikk. LESE-/SKRIVEOPPLÆRING Sørborgen skole har de fire siste årene hatt et spesielt fokus på kvaliteten på lese- og skriveopplæringa fra/for trinn. God bokstavinnlæring er en viktig forutsetning for å bli en god leser. Skolen har i flere år gjennomført et eget bokstavprogram, som hele tiden blir videreutviklet ut fra erfaring og hva forskning sier om lese- og skriveopplæring. I tillegg satser skolen på å gi lærerne god kompetanse i faget, og flere har deltatt i videreutdanning. Dette har ført til at flere lærere har blitt spesialister på lese- og skriveopplæring og underviser kun på 1.-3.trinn. Det er viktig å fange opp elever som strever med bokstavinnlæringa så tidlig som mulig for å minke risikoen for at de vil utvikle lese- og skrivevansker. Alle 1. klasselærere deltar på et eksternt kurs om våren i Trondheim kommune og skolen gjennomfører også kurs på egen skole (kollegalæring). Side 19 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

40 Med bakgrunn i forskning gjennomføres en rask progresjon på bokstavinnlæringa, som betyr at elevene har vært gjennom alle bokstaven til jul. Skolen har valgt å gjennomføre «Bokstavprøven», utarbeidet av Lesesenteret, flere ganger i løpet av første skoleår. Det er et verktøy for å registrer framgang eller stagnasjon i elevers bokstavkunnskap. Det er viktig å sikre at lærerne har god oversikt over elevenes ferdigheter i bokstavgjenkjenning og bokstavgjenkalling. Det gjør det lettere å sette inn tiltak så tidlig som mulig dersom bokstavinnlæringa stagnerer. En rask bokstavprogresjon gjør at elevene kan lese flere ord tidligere og de får flere repetisjoner av bokstavene de synes er vanskelige. Elevene som kan bokstavene, vil få mer tid til å øve på god skriftforming, og de slipper å bruke mye tid på å «lære» noe de allerede kan. I tillegg vil læreren kunne avdekke tidligere hvilke elever som trenger ekstra hjelp, og sette inn nødvendige tiltak. Målet med bokstavinnlæringen i første klasse er at alle elevene skal ha sikker bokstavkunnskap i løpet av det første året. Elever som trenger flere repetisjoner av ulike bokstaver, får dette av egen lesepedagog, som tilbyr tilpasset kurs til de elevene det gjelder. Det finnes mange gode metoder en kan bruke i lese- og skriveopplæringa og de fleste elever knekker lesekoden uansett hvilken tilnærming som benyttes i begynneropplæringen. Sørborgen skole har nå begynt å prøve ut imal, som er en multisensorisk innlæringsmetode. Denne metoden er spesielt utviklet for elever som strever med å huske bokstavene og av den grunn ikke kommer i gang med å lese og skrive enkle ord. imal-tiltakene bygger på kartlegging av bokstavkunnskap. Det er utarbeidet mye bra arbeidsmateriell som kan brukes av alle elevene i arbeidet med bokstavinnlæringa. Sørborgen skole bruker også veiledet lesing og skriving som metode, og dette bidrar til god utvikling av lese- og skriveferdigheter for elevene. I tillegg får alle elevene trening i språklig bevissthet av lesepedagog gjennom hele skoleåret. Det foregår parallelt med bokstavinnlæringa og er en del av hele begynneropplæringa. Skolen har også hatt fokus på den videre leseopplæringa til elevene fra 4.-7.trinn. Mange av elevene utvikler god og hensiktsmessig lesekompetanse i opplæringa. Men det er fortsatt elever som strever med leseflyt og «den andre leseopplæringa». Lærerne opplever at fokus på systematiske arbeid med å videreutvikle leseferdighetene for elever på mellomtrinnet, har gitt en bedre lesekompetanse, både til sterke og svake lesere. Side 20 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

41 Nasjonale prøver ungdomstrinn Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: finne informasjon forstå og tolke reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 21 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

42 Klæbu kommune skoleeier Nasjonale prøver sammenlignet geografisk 8.trinn Side 22 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

43 Klæbu kommune skoleeier Nasjonale prøver utvikling trinn Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk 8.trinn Lesing Side 23 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

44 Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk 8.trinn - Regning Side 24 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

45 Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk 8.trinn - Engelsk Skoleeiers egenvurdering Resultatene på nasjonale prøver på 8. trinn gjenspeiler i stor grad grunnlaget som er lagt på barnetrinnet. Det arbeides for et enda bedre samarbeid mellom barne- og ungdomstrinn om hvordan resultatene kan brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling. Det er viktig å finne ut om resultatene kan si noe om elevenes utvikling eller om arbeidsmåter/vurderingsformer har betydning. Målet er å ha få elever på mestringsnivå 1 og 2, mange på 4 og 5. For årets 8. trinn må det arbeides aktivt med å snu kurven. Det er for mange på mestringsnivå 1 og 2. Side 25 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

46 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 26 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

47 Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Eksamen og standpunkt Side 27 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

48 Klæbu kommune skoleeier Utvikling Eksamen og standpunkt Skoleeiers egenvurdering Skoleeier har ønsket at Klæbu ungdomsskole i forbindelse med arbeidet med vurdering for læring skulle prøve ut metoder for undervisning og vurdering som la mindre vekt på karakterer og mer vekt på elevenes læring. Klæbu ungdomsskole begynte for tre år siden med en praksisendring knyttet til undervisning og vurdering, som medførte at det ikke lenger blir gitt karakterer utenom de lovpålagte halvårs- og standpunktkarakterene. Dette har vært en spennende og utfordrende prosess der det første årskullet som bare er vurdert på denne måten, har kommet fram til sin eksamen. Formålet med endringen har vært å øke fokuset på læring og læringsprosesser istedenfor prøver og innleveringer, basert på mye forskning som peker på at dette er bedre for elevenes læringsutbytte både på kort og lengre sikt. Skolen er ikke i mål med dette arbeidet, for som alt annet utviklingsarbeid i skolen, tar det tid å finne best Side 28 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

49 mulige og varige nye arbeidsformer. Hovedmålet med arbeidet er at hver enkelt elev skal oppleve å få informasjon om egen læring som de kan bruke til å lære mer og bedre. Erfaringene på Klæbu ungdomsskole er at mange elever gir uttrykk for at karakterfrihet bidrar til å senke stressnivået knyttet til skoleprestasjoner. Det er positivt i et folkehelseperspektiv: Stadig flere ungdommer sliter med sin psykiske helse og fagmiljøene forteller om en stresset generasjon. Slik skolen arbeider nå, blir det flere muligheter for å prøve og feile, og elevene oppgir at de opplever at det er viktigere for lærerne at de gjør sitt beste hver dag enn at de gjør det bra på prøver. Det er fint når en vet at læring sjelden skjer i en rett linje: man lærer, glemmer, repeterer, øver, og over tid blir dette til varig læring. Derfor er det et tegn på at Klæbu ungdomsskole er på rett vei når elevene i elevundersøkelsen svarer mer positivt nå enn for noen år siden på viktige spørsmål om læring, vurdering og trivsel Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Grunnskolepoeng, gjennomsnitt Klæbu kommune skoleeier 39,3 40,0 40,9 40,5 41,7 Kommunegruppe 11 39,8 40,2 40,7 40,9 41,0 Trøndelag fylke 41,4 Nasjonalt 40,3 40,7 41,1 41,4 41,7 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Grunnskolepoeng, Offentlig, Trinn 10, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Skoleeier er glad for den positive utviklinga ved Klæbu ungdomsskole når det gjelder grunnskolepoeng. Målet for arbeidet med karakterer sammen med annet vurderingarbeid er at elevene skal forstå grunnlaget for vurdering. Dette er kjernen i arbeidet som foregår lokalt med vurdering for læring. Det skal være en god sammenheng mellom resultatene og elevenes læring. Dette gjøres både gjennom formell vurdering med karakterer og vurdering underveis som skal fremme elevenes læring. Det som kommer til uttrykk gjennom grunnskolepoeng er snittet av sluttvurderinger som bygger på kompetansemålene i læreplanen. Det viktigste arbeidet er ved gode underveisvurderinger, å motivere elever til å delta i egen læring for å oppnå best mulig resultater for den enkelte. Side 29 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

50 Nasjonale prøver fritatt og ikke deltatt Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode 5.trinn Indikator og nøkkeltall Engelsk, fritatt 10,0 9,3 5,7 0,0 2,3 Lesing, fritatt 9,0 8,1 1,9 0,0 9,1 Engelsk, ikke deltatt 1,0 0,0 1,9 4,1 2,3 Lesing, ikke deltatt 0,0 0,0 1,9 5,2 1,1 Regning, ikke deltatt 0,0 0,0 2,8 3,1 1,1 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver fritatt og ikke deltatt, Offentlig, Trinn 5, Begge kjønn Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode 8.trinn Indikator og nøkkeltall Engelsk, fritatt 2,3 7,1 1,9 5,0 2,4 Lesing, fritatt 2,3 8,2 4,8 6,0 2,4 Engelsk, ikke deltatt 0,0 1,2 0,0 4,0 4,8 Lesing, ikke deltatt 0,0 0,0 1,0 1,0 2,4 Regning, ikke deltatt 0,0 1,2 1,0 0,0 3,6 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver fritatt og ikke deltatt, Offentlig, Trinn 8, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Det er strenge retningslinjer for hvilke elever som skal være fritatt for nasjonale prøver. Eleven skal ha spesialundervisning, særskilt norskopplæring og foreldre skal samtykke. Det er ingen automatikk i at vedtak om spesialundervisning skal føre til fritak. Dette skal være grunnlag for individuell vurdering, og det fattes enkeltvedtak. Grunnlaget for fritak blir grundig drøftet av skolen i samarbeid med eleven og foreldrene i hvert enkelt tilfelle. Statistikk for utvikling over år viser tydelige variasjoner fra år til år, noe skolene dokumenterer når det gjelder elever som ikke har utbytte av å delta. For inneværende skoleår er det en bekymringsfull andel elever på 5. trinn som ikke har deltatt i prøven i lesing. Dette følges opp med vurderinger på skolenivå. Side 30 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

51 Ressurser - Undervisningspersonell Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Årsverk for undervisningspersonale 79,0 79,5 85,8 88,7 85,8 Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 66,9 60,9 57,0 56,5 55,3 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 17,5 19,7 19,2 18,8 20,1 Lærertetthet i ordinær undervisning 17,3 17,5 16,0 15,6 17,0 Lærertetthet i ordinær undervisning trinn 14,6 Lærertetthet i ordinær undervisning trinn 17,6 Lærertetthet i ordinær undervisning trinn 19,9 Undervisningstimer totalt per elev Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Ressurser - Undervisningspersonell, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering Den positive utviklinga fra forrige tilstandsrapport når det gjelder lærertetthet har avtatt. Det er første året at det rapporteres separat for trinn og trinn. Dette på grunn av vedtatt lærernorm som skiller mellom hovedtrinnene. Lærernormen, som er tall for gruppestørrelse/antall elever per lærer i ordinær undervisning, er satt til 16 elever på 1.-4.trinn og 21elever på trinn og trinn for 2018/2019. Normen endres for 2019/2020 til henholdsvis 15 elever og 20 elever. Antall elever på hovedtrinnene og størrelsen på gruppene/klassene påvirker lærertettheten i stor grad. Omfanget av spesialundervisning vil også påvirke lærertettheten i ordinær undervisning. Klæbu kommune har fortsatt en høy andel assistentårsverk i skolen sammenlignet med andre. Side 31 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

52 Ressurser - Økonomi Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Driftsutgifter per elev Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe Trøndelag fylke Nasjonalt Lønnsutgifter per elev Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe Trøndelag fylke Nasjonalt Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter Klæbu kommune skoleeier 85,2 84,2 85,0 86,7 84,7 Kommunegruppe 11 82,0 82,7 83,3 84,6 84,7 Trøndelag fylke Nasjonalt 80,3 81,1 81,2 81,9 82,0 Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe Trøndelag fylke Nasjonalt Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe Trøndelag fylke Nasjonalt Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Ressurser -Økonomi, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Side 32 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

53 Skoleeiers egenvurdering Klæbu kommune har fortsatt lave driftsutgifter per elev i nasjonal sammenheng. En høyere prosentandel av de totale utgiftene går i Klæbu til lønnsutgifter. Lønnsutgifter per elev vil påvirke muligheten for økt lærertetthet. Klæbu kommune bruker mindre til undervisningsmateriell per elev enn de vi sammenligner oss med. Når det gjelder inventar og utstyr er det et hopp i Dette kan ha sammenheng til utbygging av Sørborgen og investeringer i IKT. Side 33 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

54 2.4. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig eierform Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe 11 98,4 98,7 98,7 98,2 98,3 Trøndelag fylke 98,1 Nasjonalt 98,3 98,3 98,4 98,1 98,0 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Alle eierformer og Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skoleeiers egenvurdering En høy andel av elevene fra Klæbu registreres i videregående skole. Men frafallet i videregående skole er høyt, også for elever fra Klæbu. Skoleeier har hatt årlige møter med fylkeskommunen for å analysere tall, vurdere forhold ved overgangen og finne gode forbyggende tiltak. Etter overgangen til ny fylkeskommune ser det ut til at denne praksisen er endret. Det har ikke vært tilsvarende møter med Trøndelag fylkeskommune. Det er ei utfordring at elever fra Klæbu blir spredt til mange forskjellige skoler i omkringliggende kommuner. Det ser ut som små skoler i lokalsamfunn har høyere gjennomføringsgrad. Det legges mye arbeid i overgangen. Det er viktig å jobbe med er å hjelpe elevene å ta gode og realistiske valg. Det blir et mål videre å ha et tettere samarbeid med Trondheim opp mot fylkeskommunen om overgangen til videregående skole. Side 34 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

55 3. System for oppfølging (internkontroll) Bakgrunn Skoleeiers plikt til å utarbeid årlige rapporter om tilstanden i opplæringa er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle kravet til system for internkontroll. jf opplæringslova andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Innhold i et internkontrollsystem Et internkontrollsystem retter seg både mot skolens produksjon av tjenester samt kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Følgende komponenter inngår i et internkontrollsystem: 1. Forståelse for hvilke krav som stilles og en klar ansvarsfordeling. 2. Overvåking slik at eventuelle brudd fanges opp. 3. Oppfølging slik at eventuelle brudd korrigeres. Klæbu kommune har etablert et webbasert kvalitetsvurderingssystem bestående av et oversiktsbasert kunnskaps- og oppslagsverk for de enkelte skoler, skoleeier, rådmann og andre aktuelle samarbeidsaktører. Systemet er bygd opp som et årshjul, hvor den helhetlige samhandlingstrukturen mellom skolene, rådmannen og skoleeier synliggjøres. Årshjulet er delt i 2 nivåer med tema: 1. Vurderings- og resultatoppfølging 2. Kvalitetsvurderingsarbeid Kvalitetsvurderingssystemet inneholder oversikt over: * Klæbu kommune sitt delegeringsreglement * Aktuelle maler, retningslinjer og juridiske henvisninger Systemet oppdateres og vedlikeholdes på rådmannsnivå. Side 35 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

56 4. Konklusjon Dette vil være førende for det videre arbeidet i Klæbuskolene Et godt og inkluderende skolemiljø for alle elever God oppfølging av resultater på nasjonale prøver og resultater for standpunkt og eksamen på ungdomstrinnet Arbeid med implementering av ny overordna del av læreplanen og nye fagplaner Videreføring av arbeidet med vurdering for læring som en del av arbeidet med fagene Skolebasert kompetanseutvikling i samarbeid med Trondheim og Malvik Arbeidet med elevene sitt skolemiljø vil også innbefatte å viderføre god praksis av regelverket i kapittel 9 A i opplæringslova. Skolene har i sitt arbeid sentrale føringer for sitt arbeid med elevenes læringsutbytte. Dette er et kontinuerlig arbeid som danner grunnlaget for daglig arbeid, kompetanseheving og utvikling i skolene. For kommende skoleår vil innhold og kompetansemål i ny læreplan være førende for arbeidet på skolenivå. Skolene vil følge opp de føringene som ligger i skoleeiers vurderinger. Skolene i Klæbu står midt i en sammenslåingsprosess. Dette gir ledere og ansatte ei ekstra utfordring. Skolen skal drives med kontinuitet og bidra til en smidig overgang for elever og foreldre i forhold til nye rutiner og systemer. Side 36 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret mai 2019

57 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr-dok.nr: 19/406-1 Skolekretsgrenser Klæbu kommune Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar skolekretsgrenser for Klæbu kommune i tråd med rådmannens innstilling. Klæbu kommune får to skolekretser, Tanem skolekrets for elever som sokner til Tanem skole og Sørborgen skolekrets for elever som sokner til Sørborgen skole. Skolekretsene er i tråd med det framlagte kartet. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til kart over skolekretsgrenser Saksopplysninger Klæbu kommune har tidliger ikke hatt et vedtak om skolekretser selv om kommunen siden 1987 har hatt to barneskoler, Tanem skole og Sørborgen skole. Ved opptak har nærskoleprinsippet vært praktisert. Dette har både vært relatert til avstand og til skolevei. Elevene fra Brøttem, Brøttemsåsen og Løkaunet har alltid hatt skoleplass på Sørborgen skole. Dette er elever som er avhengige av skoleskyss og der skoleskyssen er organisert for kjøring til Sørborgen skole. Ved oppstart av Tanem skole ble det lagt fram et forslag om at elever fra Brøttem skulle skysses til Tanem skole. Dette førte til foreldrereaksjoner og ble derfor ikke gjennomført. Grunnlaget for at saken fremmes er overgangen til ny kommune. Trondheim kommune har etterlyst bestemmelser om skolekretser i Klæbu. Deres opptakssystemer er sterkt knyttet til samhandling mellom registreringer i folkeregisteret og kretsdata registret hos statens kartverk. Kretsdata i matrikkel sørger for at adresser tilknyttes krets og denne informasjonen overføres til folkeregisteret. Vurdering

58 Det framlagte forslaget til kretsgrenser følger de samme prinsippene som i dag er gjeldende praksis for opptak. Grensene mellom skolekretsene følger Nidelva fram til Trongfossen og området etter denne hører til Sørborgen krets. Vedtaket gir muligheter for å ha klar opplysningene til kartverket ved overgang til nye Trondheim kommune. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske konekvenser. Det avklares administrativt om tilmelding til kartverket som en konsekvens av vedtaket.

59 Skolekretser 1:75000 Norkart AS

60

61 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: A30 &30 Arkivsaksnr-dok.nr: 19/405-1 Plan for Trondheim kommunale kulturskole Rådmannens innstilling Kommunestyret i Klæbu gir sin tilslutning til vedlagte forslag til plan for Trondheim kommunale kulturskole SAKSUTREDNING Vedlegg - Plan for Trondheim kommunale kulturskole Saksopplysninger Vedlagt følger forslag til ny plan for Trondheim kommunale kulturskole for perioden I planperioden etableres nye Trondheim kommune. Planen er derfor utarbeidet i samarbeid mellom Trondheim og Klæbu kommune, og skrevet slik at gjelder for den nye kommunen. Kulturskolen i Klæbu ble etablert i 1984, mens Trondheim kommunale kulturskole ble opprettet i 1973, og er en videreføring av Trondhjems musikkskole, etablert i Kulturskoletilbudet i både Klæbu og Trondheim retter seg i hovedsak mot barn og unge i alderen 0-20 år, og skolen gir opplæring i kunstfagene musikk, scenekunst (teater, dans, sirkus), samt visuelle kunstfag m.m. Tilbudet i begge kommunene kjennetegnes av høy faglig og pedagogisk kvalitet, og tilbudet representerer en vesentlig fordypning utover grunnskolens læreplanverk. Kulturskolen i Trondheim gir også et utvidet tilbud (talentutvikling) til spesielt interesserte som har motivasjon og forutsetning for faglig fordypning og utvikling. Det er et nasjonalt mål at 30 prosent av alle barn skal gå på kulturskolen, jfr. Stortingsmelding 40, 1997, «Vi små en alen lange». Kulturskolen i Klæbu har 300 elevplasser. Trondheim kommunale kulturskole er en av landets største, med elevplasser fordelt på elever elever står på venteliste på elevplasser. Medvirkning i planarbeidet Planen er utarbeidet med utgangspunkt i en arbeidsgruppe sammensatt av rektor for Trondheim kommunale kulturskole (TKK), avdelingsleder for kulturskolen i Klæbu (KIK), og rådgivere fra fagstab oppvekst og kultur i Trondheim kommune. Underveis i planprosessen er alle avdelingsledere og tilsatte i TKK og KIK inviterte til å komme med

62 innspill til planen, samt å gi tilbakemelding på foreslåtte satsingsområder. Hovedbildet herfra er at de tilsatte er positive til å satse på grunnskolesamarbeid gjennom kulturdag (breddetilbud). De ønsker også å utvide undervisningsressursen per elev og å bygge ut fordypningstilbud innenfor alle fag/disipliner. Ungdommens bystyre mener at kulturdag vil være et godt tilbud for barn og unge. Det er svært positivt at elevene får en dag hvor det er fokus på kultur og hvor det er lærere fra kulturskolen tilstede. Det gir barn og unge motivasjon og lyst til å holde på med kultur, noe de mener er bra. De ønsker også at fagene kan flettes inn i kulturdagen, slik at man får en variert opplæring. Ungdommens bystyre er negativ til en egen talentutviklingsklasse, men positive til talentutvikling. De mener at elever har godt av mangfold og impulser fra andre og ulike elever. De spør også om hvor tidlig talentutviklingen starter. De fremhever muligheten for å søke seg inn på musikk på videregående. De ønsker at rådmannen ser på talentsenteret i realfag, hvor utvalgte elever fra ulike skoler med interesse for realfag møtes et par ganger i måneden i skoletiden. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Trondheim kommune påpeker særlig behovet for å ta barnets perspektiv når det gjelder hvordan tilbudene utformes. De er også opptatt av mulighetene som ligger i et kulturskoletilbud i SFO-tida til barn på mellomtrinnet med spesielle behov. Vurdering Det foreslås i planen at målet «Kulturskole for alle» videreføres. Denne visjonen er, sammen med Nasjonal rammeplan for kulturskolen, brukt for å strukturere den nye planen. Hvordan målet skal nås er konkretisert gjennom fire strategiske hovedakser: 1. Kulturdag i grunnskolen breddetilbud 2. Mangfoldig kulturskoletilbud i fritida kjernetilbud 3. Fordypning talenttilbud 4. Sentralt og lokalt i ny kommune i. Nærmiljøet og bydelene ii. Kulturskolesenter Midtbyen 5. Samskaping, innovasjon og kunnskapsutvikling Til tross for at det har vært politisk fokus på kulturskolen gjennom årene, inkludert ekstra bevilgninger, har kulturskolen i dagens Trondheim fortsatt lange ventelister. Det er derfor lagt opp til at de nye tilbudene som utvikles bør legge større vekt på grupper (dans, synthlab, sirkus), der en lærer underviser flere barn om gangen. Instrument med ledig kapasitet bør også markedsføres bedre. Gjennom dette håper man både å rekruttere nye grupper og å kunne korte ned ventelistene. For å oppnå målet om kulturskole for alle, er samarbeid med grunnskolen essensielt. Denne planen foreslår derfor å utvikle «kulturskoledag» ved flere skoler. Gjennom det vil alle barn på de aktuelle skolene få erfaring med kulturskoleaktiviteter og bli kjent med lærere på kulturskolen. Erfaringene med kulturskoledag på tidligere Kolstad skole og Brundalen skole var at dette også bidro til at flere søkte seg til ordinært kulturskoletilbud etter skoletid. Dersom målet om innhold i kulturskolen skal nås, handler det om å tilby en bredde av fag, utvikling av nye fag og tilbud for barn og unge med ulikt faglig nivå og interesse. Kulturskolen i Trondheim har allerede et talenttilbud for elever med spesielle anlegg og

63 interesse for å fordype seg i sitt fagområde. I den nye planen foreslås det å utrede muligheten for å opprette et nytt talenttilbud i tilknytning til én eller flere grunnskoler i planperioden. Medvirkningsprosessen i planutviklingen viste at det er behov for å utrede dette nærmere før det tas stilling til hvordan et slikt tilbud eventuelt skal være. Kulturskolens arealbehov er løftet fram i den nye planen. Det samme gjelder fokuset på organisasjon og struktur, noe som blir nødvendig i forbindelse med etableringen av ny kommune fra Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske konsekvenser av denne planen i årene som kommer er knyttet til politiske mål og prioriteringer om kulturarenaer, utvikling av flere tilbud og økt deltakelse i kulturskolen, noe den nye planen for kulturskolen bygger opp under. For å oppnå dette er det behov for flere og bedre egnede lokaler, både sentralt i byen og ved kultursentrene i bydelene (husleie, oppgradering av lokaler, nybygg, lokal ledelse). Rådmannen vil vurdere kulturskolens arealbehov i forbindelse med rullering av handlingsog økonomiplanen i perioden. I forbindelse med ny kommune fra 2020 vil budsjett og rammer for dagens to kulturskoler samordnes: Nye felles retningslinjer, støtte- og moderasjonsordninger, samt at pris på elevplasser harmoniseres.

64 Temaplan Trondheim kommunale kulturskole KULTURSKOLE FOR ALLE

65 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2 2. Kulturdag i grunnskolen - breddetilbud 4 3. Mangfoldig kulturskoletilbud i fritida - kjernetilbud 5 4. Fordypning - talenttilbud 6 5. Sentralt og lokalt i ny kommune 7 Nærmiljøet og bydelene 7 Kulturskolesenter Midtbyen Den kulturelle barnehage- og skolesekken Samskaping, innovasjon og kunnskapsutvikling 11 1

66 1. Innledning Kulturskole for alle har vært målet siden den offentlige kulturskolen startet på 70-tallet og hadde navnet Trondheim kommunale musikkskole. Denne nye planen tar utgangspunkt i samme visjon. Kulturskolen har sin oppgave og mandat fra Opplæringslovens 13-6 som sier at a lle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles. Rammeplan for kulturskolen løfter fram FNs barnekonvensjon som fastslår barns rett til å delta i fritidsaktiviteter tilpasset alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. Den fremhever også at barn som tilhører etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller urbefolkning skal ha rett til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion og bruke sitt eget språk. Immateriell kulturarv kommer blant annet til uttrykk gjennom muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis som gjelder naturen og tradisjonelt håndverk. Kulturskolen kan gi verdifulle bidrag til dette arbeidet. Møter med kulturarv viser elevene hvilken historisk og kulturell sammenheng de står i. Kulturarven som fortid; med dens produkter, tradisjoner og tankesett, som nåtid; gjennom elevenes referanser og skapende uttrykk her og nå, og som framtid; der elevene skal bruke det lærte i en hittil ukjent verden. 2

67 Kulturskolens hovedanliggende er å utvikle og ivareta kunstnerisk og kulturell kompetanse. Til grunn ligger et helhetlig syn på mennesket og ideen om at alle mennesker har formsans og uttrykksbehov som kan utvikles gjennom opplæring. Kunst- og kulturuttrykk berører grunnvilkår ved vår tilværelse som glede, lengsel, drømmer, melankoli og ensomhet, og er fundamentale i dannelsesprosessen. Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det. Formålet med opplæringa er å lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk. Opplæringa skal bidra til barn og unges danning, fremme respekt for andres kulturelle tilhørighet, bevisstgjøre egen identitet, bli kritisk reflekterende og utvikle egen livskompetanse. Kulturskolen skal også være et lokalt ressurssenter og en samarbeidende aktør i grunnopplæringa og kulturlivet i den enkelte kommune. Kulturskolen bør gjenspeile mangfoldet gjennom et bredt sammensatt tilbud i opplæringa, både når det gjelder undervisning, formidling og skapende virksomhet. Totalt bor det i følge SSB om lag barn og unge i alderen 6-17 år i Trondheim kommune i dag barn er elever i grunnskolen i Trondheim skoleåret 2018/2019. Ca 3700 av disse er elever ved kulturskolen i dag. Disse elevene er fordelt på ca 4667 elevplasser (tall pr 1/1 2019). Det gjør kulturskolen i Trondheim til en av de største i landet. I tillegg står om lag 1600 barn på venteliste. Man må også regne med at det finnes et stort antall potensielle elever blant de som ikke kjenner kulturskolens tilbud og muligheter. Klæbu kommune har ca 1140 barn og unge i alderen 6-17 år. 953 barn er elever i grunnskolen i Klæbu skoleåret 2018/2019. Kulturskolen i Klæbu har om lag 300 elevplasser, åpent opptak og korte ventelister. Denne planen fokuserer på fem hovedstrategier for kulturskolen i Trondheim for å nå målet om kulturskole for alle: Kulturdag i grunnskolen - breddetilbud Mangfoldig kulturskoletilbud i fritida - kjernetilbud Fordypning - talenttilbud Sentralt og lokalt i ny kommune Nærmiljøet og bydelene Kulturskolesenter Midtbyen Samskaping, innovasjon og kunnskapsutvikling Planen er basert på Opplæringsloven og Nasjonal rammeplan for kulturskolen, nyere forskning, grunnskolens fagfornyelse, strategi for sterke barnefellesskap - Stein Saks Papir, Kommuneplanens samfunnsdel , Kommunedelplan for kunst og kultur (under arbeid), Kommunedelplan for kulturarenaer , nasjonal strategi for talentutvikling, fritidserklæringen, samt Trondheim kommunes handlingsplan mot fattigdom

68 2. Kulturdag i grunnskolen - breddetilbud Hvis kulturskolen skal lykkes med å nå målet om kulturskole for alle, må de møte elevene der de er: I grunnskolen. Grunnskolen er den eneste arenaen som er felles for alle barn, og i vid forstand, deres viktigste kulturarena. Derfor er det først og fremst her at kulturskolen kan nå alle. I planperioden skal det innføres en ukentlig Kulturdag på grunnskolene i Trondheim, etter modell fra Brundalen og tidligere Kolstad skole. I 2019 innføres en pilot på inntil 14 skoler. Piloten skal evalueres, og målet er å kunne innføre Kulturdag på alle skoler. Kulturskolen tar initiativ til og ansvar for å bygge nettverk blant lærere i praktisk estetiske fag som deltar i pilotprosjektet. Gjennom samarbeid skal disse lærerne sikre et godt faglig innhold og god gjennomføring av bl.a. Kulturdagen. Gjennom kulturdagen er kulturskolen til stede i oppvekstmiljøet. Kulturskolens aktivitet synliggjøres og elevene får en reell mulighet til å velge ut fra egen interesse. Kulturdag på ungdomsskoler kan også bidra til økt rekruttering av ungdom til kulturskolen. Mål for Kulturdagen: Bidra til at grunnskolen, som barnas kulturarena i nærmiljøet, videreutvikles som arena for sterke og trygge fellesskap. Bidra til at Kulturskolens visjon om en Kulturskole for alle barn oppnåes, med bred deltakelse fra alle bydeler. Styrke barn og unges basiskunnskaper i estetiske fag. Bidra til at både grunnskolens og kulturskolens mål for de praktisk-estetiske fagene innfries. La elevene bli kjent med og videre motivere dem til å aktivt delta i Kulturskolens kjernetilbud. Skape gode nettverk mellom lærere som arbeider med estetiske fag, og stimulere til økt samarbeid og bedre utnyttelse av lærernes kompetanse Legge til rette for at kulturskolens lærere kan arbeide på dagtid, i fellesskap med andre. Inspirere skolen til å benytte kunst og kulturfagene som pedagogisk verktøy i skolehverdagen. Gjennom kulturdagen skal elevene få opplæring i både musikk, scenekunst og visuell kunst. Gjennom bruk av egen stemme i kor vil elevene skape felles musikkopplevelser. De vil også forstå viktigheten av at alles bidrag er avgjørende for sluttresultatet. Elevene vil videreutvikle samspillsferdigheter og rytmeforståelse gjennom introduksjon av, og opplæring på, ulike musikkinstrumenter, gis mulighet til å uttrykke seg gjennom dans, teater, sirkus, dramalek, og stimulere sin skaperglede gjennom visuelle kunstfag. En pilot settes i gang fra høsten 2019 med inntil 14 skoler. Lærere fra grunnskolen og kulturskolen skal arbeide sammen om innholdet i Kulturdagen. En slik modell bidrar til å styrke skolens undervisning i praktisk-estetiske fag, samtidig som alle elever blir kjent med ulike kunstuttrykk, og 4

69 med lærere fra kulturskolen. Det åpnes for muligheten av at faglærere fra grunnskolen kan rekrutteres til kulturskoleundervisning (kjernetilbudet). Kjennskap til kunstfagene gjennom kulturdagen legger til rette for at elever blir kjent med, motivert og inspirert til å delta i øvrige tilbud fra kulturskolen (kjernetilbudet). Erfaringer fra kulturdag ved bl.a. Huseby barneskole viser at flere barn søker seg inn på betalte kulturskoletilbud på fritida etter innføring av Kulturdag. Terskelen for å melde seg inn i Kulturskolen ser ut til å bli lavere når elevene er kjent med tilbud og lærer, og det er i større grad elevenes egen motivasjon som leder til innmelding enn foreldrenes ønsker. På bakgrunn av erfaringene fra Kolstad skole, er det sannsynlig at kulturskoledag vil bidra til at flere barn og unge søker seg til kulturskolens kjernetilbud. 3. Mangfoldig kulturskoletilbud i fritida - kjernetilbud Kulturskolens kjernetilbud er for barn og unge som ønsker undervisning i musikk og kunstfag utover det som tilbys innenfor grunnskolen. Kjernetilbudet/undervisningen starter etter skoletid og foregår fortrinnsvis i elevens nærmiljø eller bydel. Den kan foregå både innenfor SFO-tiden og senere, noe som bidrar til å gi elevene autonomi og forenkler deltakelse. Gjennom kjernetilbudet skal kulturskolen tilby spesialisert opplæring innenfor de fleste kunstarter: Musikk, teater, dans, sirkus, skriving og visuelle kunstfag (som tegning og maling). Opplæring i de ulike kunstfagene er kulturskolens pedagogiske grunnpilar. Kulturskolen har utarbeidet lokale læreplaner i de ulike fagene. Disse angir læringsmål, innhold, arbeidsformer og vurdering i fagene, og bygger på fagplanene slik de er beskrevet i Nasjonal rammeplan for kulturskolen. Som del av kjernetilbudet skal kulturskolen ta vare på og synliggjøre norsk, samisk (urfolk med særskilte rettigheter) og internasjonale tradisjoner og kultur innen de ulike fagområdene. En sentral oppgave er å videreutvikle og styrke musikk og kunstterapeutiske tilbud rettet mot barn og unge med spesielle behov. 5

70 Undervisningen har hovedfokus på å utvikle skaperglede og mestringsfølelse hos den enkelte elev. Formidling av elevarbeid gjennom opptredener, konserter, forestillinger og utstillinger er en sentral del av den pedagogiske opplæringen. TKK vil gjennomføre flere større årlige produksjoner i egen regi, og i tillegg vil elevene bidra på ulike arrangement, som konferanser, møter, kommunale mottakelser, på helseinstitusjoner, lokale og nasjonale merkedager og begivenheter. Gjennom ca. 300 årlige opptredener i kulturskolens regi, når kulturskolens elever et stort og bredt publikum. For mange kulturskoleelever er også Ungdommens kulturmønstring (UKM) en viktig visningsarena. Fargespill, som har kulturutveksling som pedagogisk hovedprinsipp, inngår som eget tiltak til elever i mottaksgrupper innenfor Kulturskolens kjernetilbud. Kulturskolen skal arbeide for inkludering av, og åpenhet for, nye kulturuttrykk innenfor alle fagområder, jamfør Kommuneplanens samfunnsdel Fordypning - talenttilbud Kulturskole for alle innebærer at en har tilbud tilpasset ulike nivå, ferdigheter, talent og ambisjoner hos elevene. Noen er nybegynnere, mens andre har kommet langt innenfor sitt felt eller har stort læringspotensiale. Det er avgjørende at de som har spesielle anlegg og interesse for å fordype seg i sitt fagområde blir godt ivaretatt. Trondheim kommune vil legge til rette for barn og unge som vil satse på en karriere innen kunst og kultur. Dersom en ønsker seg inn på en høyere utdanning med tanke 6

71 på å bli utøvende musiker, danser eller sirkuskunstner m.m., kreves både studiefaglig kompetanse og høyt utviklede ferdigheter. Kulturskolen er en sentral del av den sammenhengende utdanningslinjen som kvalifiserer elever med særlig interesse og motivasjon til opptak i høyere kunstfaglig utdanning Kulturskolen imøtekommer dette gjennom Kulturskolens talenttilbud, som i dag omfatter Lørdagsskolen for klassisk musikk. I tillegg finnes fordypningsmoduler innenfor rytmisk musikk, teater, sirkus, dans og visuell kunst. Disse fordypningsmodulene bør videreutvikles til å bli tilbud på linje med TKKs lørdagsskole i klassisk musikk. I planperioden vil kulturskolen utrede mulighetene for å opprette et nytt talenttilbud for kulturskolen i tilknytning til en eller flere av byens grunnskoler. Her kan elever søke seg til egne klasser som kan gi kompetanse, ferdigheter og den tryggheten de trenger for å treffe sine valg om videre utdanningsretning og yrkesfag. Disse klassene vil tilby fordypning i aktuelle kunstfag integrert i den ordinære skoledagen. 5. Sentralt og lokalt i ny kommune For kulturskolen i den nye kommunen blir det en viktig oppgave å se på samspillet mellom kulturskolen sentralt og desentralt, og hvordan de ulike perspektivene og tradisjonene kan bidra til å styrke og utvikle både fag, undervisning og lokale kulturskolesentre i de ulike bydelene i den nye kommunen. Implisitt i dette ligger at man i perioden også må gjennomgå kulturskolens organisasjonsmodell samt undersøke hvilke arealer som kan brukes ellers i kommunen. Nærmiljøet og bydelene Kulturskolens bredde- og kjernetilbud skal i størst mulig grad tilbys i nærmiljøet og/eller i egen bydel, altså desentralisert. Det vil si at undervisningen foregår på de fleste av kommunens skoler, særlig for de yngste elevene. I tillegg vil en videreutvikle kulturskolesentre i bydelene. Et desentralisert tilbud gir kortere og tryggere reisevei for barna som skal til kulturskolen, og det sparer miljøet gjennom redusert transportbehov. 7

72 Et desentralisert undervisningstilbud, nært knyttet til øvrig undervisning i estetiske fag i grunnskolen og til øvrig kulturaktivitet i bydelene er viktig med tanke på å gjøre bydelene til kulturelle sentre. Her deltar barn og unge i ordinær undervisning, enkeltvis og i grupper, de får oppleve samspill i band, orkester, korps, kor, teater-, sirkus-, dansegrupper og kunstverksteder. Dette stimulerer til egne initiativ til aktivitet blant barn og unge. Et desentralisert kulturskoletilbud er også begrunnet i ønsket om å bygge opp rundt lokale fellesskap, slik FNs bærekraftsmål og Trondheim kommunes strategi for sterke barnefellesskap Stein Saks Papir legger opp til. Kulturskolesentrene i bydelen vil være samlingspunkt og arena for både grunnskole, kulturskole og frivillig kulturliv der. Oppretting av Kulturskolesentre i bydelene ses i sammenheng med kommunens øvrige arbeid for inkludering og et godt oppvekstmiljø for barn og unge. Kulturskolesentrene har som mål å kunne tilby undervisning innen alle fagområder, i spesielt tilrettelagte lokaler for kulturskolen. Kulturskolesentrene vil være lokale kulturelle nav i relasjon til øvrig offentlig, privat og frivillig kulturaktivitet i bydelene. Kulturskolen i Klæbu er en god modell for kulturskolen i den nye kommunen. På disse kulturskolesentrene er målet å tilby undervisning innen alle fagområder. Etablerte sentre er: Kulturskolesenter Byåsen Kulturskolesenter Ranheim Kulturskolesenter Huseby (Fra 2021) Kulturskolesenter Spongdal Kulturskolesenter Klæbu (Fra 2020) I planperioden vil det arbeides med å finne aktuelle steder for å etablere flere kulturskolesentre. Dette vil blant annet gjøres i tilknytning til og i samarbeid med andre kommunale tjenester og større kommunale utbyggingsprosjekt slik Trondheim kommunes kommunedelplan for kulturarenaer skisserer. I den heter det at utvikling av kulturarenaer bør inngå som en naturlig og integrert del av plangrunnlaget i større utbyggingsprosjekt. 8

73 I bydelene kan etableringer av «Kultursentra» skje i forbindelse med fremtidig utbygging av det kommunale tjenestetilbudet. Gjennom samordnet planlegging kan kultursentra etableres i tilknytning til arenaer i skole, helsehus, barnehager og flerbrukshaller med mer. Dette kan gi en bedre utnytting av de samlede midlene til investering og drift. I forbindelse med bygging av nytt skolebygg for Sunnland og Nidarvoll skoler er behovene for areal til kulturskolesenter spilt inn. Tilsvarende kan være aktuelt ved oppstart av andre lignende planprosesser. I det lokale kulturlivet møtes barn, unge og voksne på ulike arenaer for kunst- og kulturaktivitet. Gjennom deltakelse i frivillige organisasjoner lærer barn og unge hvordan demokratiske fellesskap fungerer. I samarbeid med det profesjonelle kulturlivet, kan eleven møte viktige rollemodeller som kan få stor betydning for motivasjon og arbeidsinnsats. Både private og offentlige kunst- og kulturmiljø i lokalsamfunnet er viktige samarbeidspartnere for kulturskolen. Kulturskolen og kulturlivet er gjensidig avhengig av at begge parter gjør en kvalitativt god jobb for å rekruttere nye medlemmer. For korps, kor, teaterlag, dansegrupper og foreninger som benytter seg av opplæringstilbudet gjennom kulturskolen, skal skoleslaget være viktig støtte for å sikre kvalitet og kontinuitet. Kulturskolen samarbeider tett med korps, orkester og kor i kommunen gjennom ivaretagelse av sang- og instrumentalopplæringen. TKK gir også tilskudd til disse organisasjonene/foreningene gjennom dirigentordningen. I perioden vil kulturskolen arbeide videre med en organisering som sørger for at kulturskolelærere blir tettere knyttet til lokalmiljøet, slik at de føler tilhørighet til skole og kulturskolesenter i sin bydel, og danner nettverk med bydelens grunnskolelærere i estetiske fag. Dette vil kunne gi et bedre og mer utviklende arbeidsmiljø for lærere som underviser i estetiske fag, med mulighet for utveksling og kunnskapsutvikling, samt en bedre utnyttelse av ressurser. Ulike modeller for lokal administrasjon/ledelse ved kulturskolesentrene vil blir vurdert. 9

74 Kulturskolesenter Midtbyen Selv om mye aktivitet legges til lokale grunnskoler og kultursentre i de ulike bydelene, er det behov for et sterkt, levende og tydelig kulturskolesenter sentralt i byen i tilknytning til eksisterende infrastruktur. En hovedbase for kulturskolen sentralt i Trondheim er i tråd med målsettingene i kommuneplanens samfunnsdel som sier at kommunen vil bidra til å styrke Midtbyen som identitetsbærer for hele byens befolkning, og til å styrke Midtbyen som regionens viktigste handels- og kultursentrum (jfr pkt 3.7). Kulturskolen har utviklet seg betraktelig siden kulturskolesenteret i Olavshallen ble etablert i Fagtilbudet er utvidet fra musikk til også å omfatte visuelle kunstfag og scenekunst. Antall elever og tilsatte har økt. Kulturskolen har behov for større og bedre tilrettelagte og spesialiserte lokaler for kulturskolesenter Midtbyen enn det man har eller kan få i Olavshallen. Kulturskolen vil i planperioden se på mulighet til å finne andre lokaler i Midtbyen som kan lokalisere et Kulturskolesenter med rom for alle fagområder. Det er også behov for bedre lokaler der det skapes et arbeidsmiljø og felles møteplass ettersom m ange av kulturskolens lærere arbeider alene, etter skoletid, og på mange forskjellige skoler. Undervisningen i kulturskolesenter Midtbyen vil hovedsakelig rettes mot byovergripende undervisning, fordypning/talent, ensembleundervisning og tverrfaglige prosjekter. 10

75 6. Den kulturelle barnehage- og skolesekken Gjennom Den kulturelle barnehage- og skolesekken sikrer vi at alle barn i Trondheim får møte profesjonell kunst og kultur, av høy kvalitet, innen ulike sjangre. Her møter barn og unge et mangfold av uttrykk og innhold som speiler både tradisjon og samtid. Det er viktig at aktiviteten som tilbys gjennom Den kulturelle skole- og barnehagesekken sees i sammenheng med øvrig aktivitet i grunnskole og kulturskole. Dette sikres godt gjennom organiseringen av DKS i Trondheim kommune, som del av oppvekst og utdanning, med gjennomføring lagt til Kulturskolen, med DKS-koordinator som inngår som del av Kulturskolens ledergruppe. 7. Samskaping, innovasjon og kunnskapsutvikling Kunst og kultur er ikke et statisk fagområde. På samme måte som samfunnet og byen for øvrig, vil kulturskolen hele tiden være i endring og utvikling. Samtidig som det er kulturskolens oppgave å ivareta og løfte frem våre kulturelle tradisjoner, vil kulturskolen være en drivkraft som søker utvikling gjennom samskaping og tverrfaglighet. Gjennom det vil en bygge kvalitet, styrke mangfoldet og bidra til nyskaping. Derfor skal Kulturskolens ledelse og lærere være lyttende, innovative og kreative. Kulturskolen skal drive utvikling og endring i en samskapende prosess med sine brukere. Som del av universitetskommunen er det en sentral oppgave å delta i og stimulere til kunnskapsutvikling. 11