Planleggingsdag onsdag FRIS. Sissel Persen Lene Østli

Transkript

1 Planleggingsdag onsdag FRIS Sissel Persen Lene Østli

2 NAFO- Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Line-Marie Holum 2015

3 NAFO- nå en del av OsloMet- Storbyuniversitetet

4 Dette ønsker vi å si noe om: : Arbeid med fag og språk : Tospråklige undervisningoppleggene på Tema Morsmål : Lunsj : Organisering av tospråklig opplæring : Pause : NAFOs resurser for tospråklig fagopplæring : Oppsummering og NAFOs nettverk i Østfold - En dag med mye dialog og erfaringsutveksling

5 Dette er oss Hvem er dere?

6 Framgangsfaktorer for nyankomne elevers skolegang Nyankomne elever er hele skolens ansvar Skaper et trygt, inkluderende miljø Tar utgangspunkt i elevenes forutsetninger Har høye forventninger til alle elever Gir elevene mulighet til å utvikle fag og språk parallelt Tilbyr morsmål og tospråklig fagopplæring Ser flerspråklighet og mangfold som ressurs Legger til rette for sosiale relasjoner med jevnaldrende Involverer foresatte

7 Hva er språkutviklende arbeidsmåter i alle fag? Ulikt fra fag til fag, men noen fellestrekk: Sikre forståelse Språklig støtte Mye interaksjon Utvikle språkkunnskaper og fagkunnskaper parallelt Arbeide med språk i alle fag: Ordforråd, muntlighet, lesing, skriving

8 Hva kan være utfordrende i matematikk for minoritetsspråklige elever? - På bakgrunn av alle minoritetsspråklige elever bør man legge til rette for en matematikkundervisning som ivaretar flerkulturell og flerspråklige perspektiver. - Kanskje kan elevene ha lært andre algoritmer enn de vi bruker i Norge. Læreren bør kjenne til dette, og la elevene bruke de algoritmene de kan. - Etnomatematikk: Matematikk på ulike språk - Eksempel: divisjon på arabisk Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.hioa.no

9 Hva kan være utfordrende for elever med vedtak om særskilt språkopplæring? - Matematikkspråket: Alle matematikklærere bør være bevisst på hva som karakteriserer språket i matematikk. - Ingen har fagspråket som sitt morsmål, og dette må læres av alle. - Teksttunge oppgaver kan virke ugjennomtrengelige. Språket blir hindringen. Nødvendigvis ikke matematikken. - Hvilke ord blir brukt i matematikkbøker og i matematikkoppgaver? - Hvilke ord bruker jeg som lærer? - Målet er at elevene skal gå fra et hverdagsspråk i matematikk til et fagspråk i matematikk. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.hioa.no

10 Hvilke ord kan være vanskelige i matematikken? Fagord (diagram, addisjon, kvadrat mm) Signalord= ord som signaliserer en bestemt regneart (dele på, færre, ganger så mange m.m) Ord som har flere betydninger (energi) Hverdagsord (område) Sammensatte ord (lengdegrad) Ord som tilhører andre fagområder (vikingkonger) Faste uttrykk (i løpet av) NB! Husk at selv om eleven ikke forstår ordet på norsk, kan det hende eleven har begrepet som er knyttet til det med et ord på morsmålet! Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.hioa.no

11 Victoria, Håkon og Lisa skal dele på 52 bøker som de har kjøpt på loppemarked. Victoria kjøper tre ganger så mange bøker som Håkon, og Lisa kjøper 11 færre bøker enn Victoria. Hvor mange bøker får hver person? Du skal løse oppgaven gjennom et bilde og en generell løsning. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.hioa.no

12 Ulike teksttyper i matematikk Matematikklærere bør være bevist på hvilke teksttyper som brukes i matematikk, og gjøre elevene i stand til å løse disse: - Regneoppgaver uten tekst - Instruksjonsoppgaver - Problemløsningsoppgaver - Sammensatte tekster (eks: tekst med diagram) - Flere typer tekster? Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.hioa.no

13 Samarbeid for å gi helhetlig opplæring i matematikk Samarbeid med kontaktlærer Samarbeid med lærer i grunnleggende norsk Samarbeid med elevene og foresatte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.hioa.no

14 Hvorfor er det viktig å arbeide språkutviklende naturfag? Språket er vårt fremste redskap for å lære i alle fag (se f.eks.cummins (2007) og Gibbons (2013). Et velutviklet fagspråk er viktig for å forstå hvordan grunnleggende prinsipper i faget er organisert å kunne gå inn i faglige diskusjoner og føre faglige resonnement å kunne lese og skrive de teksttyper som dominerer i det aktuelle faget.

15 Å utvikle fagspråk- andrespråksinnlæreren Ankomstalder 5-7 år: 3-8 år (ikke utviklet mange begreper på morsmålet) 8-11 år: 2-5 år (mer kognitiv modning) år: 6-8 år (høyere språklige krav, mer å ta igjen) (Collier 1987)

16 Ingen har skolespråket som sitt morsmål. Dette må læres av alle (Axelsson 2009, 150). «Bygge bro» mellom hverdagsspråk og skolespråk Hvert fag har sitt språk og sine teksttyper

17 Abstrakt Dekontekstualisert Sjeldne ord Skriftlig Formelt språk Mindre aksept for feil Informasjonstetthet Komplekse grammatiske konstruksjoner som passiv, nominalisering Skolespråk/ akademisk språk Hanne Haugli 2015

18 Eksempel på skolespråk naturfag 8. trinn jsp?contentitemid= &selectedlangu ageid=1&title=naeringskjeder_og_naeringsnett

19 Ordforråd Hvorfor er det viktig å arbeide med ordforråd? Hvilke typer ord er spesielt vanskelig for andrespråkselever? Hva vil det si å kunne et ord? Hvordan kan man arbeide med ordforråd? Snakk sammen to og to.

20 Ord og begrep «en sånn skje med lokk» «sånn til å lage te med» (Ludvig 3 ½ år)

21 Begreper og ord Isfjell-modellen, Jim Cummins Første- Språk Andre- språk Felles fundament for individets tospråklige utvikling: begrepene

22 Typer av ord Fagord friksjon, erosjon, imperialisme Fagspesifikke ord Tverrfaglige ord forklare, vurdere, undersøke, beskrive, diskutere, drøfte Tekstbindere fordi, dessuten, altså, deretter, likevel, etterpå, mens osv

23 Bevegelse gir varme (fysikk 5. klasse) Vi kan lage varme på en enkel måte. Legg hendene dine mot kinnene og føl hvor varme de er. Hendene og kinnene er omtrent like varme. Så gnir du hendene mot et golvteppe eller en annen ru overflate en stund. Kan du føle at de blir varme? Legg hendene mot kinnene igjen. Denne gangen merker du antakelig en tydelig forskjell. Hva er det som er skjedd? Hvorfor ble hendene varme når vi gned dem mot hverandre? Det som skjedde var at molekylene i det ytterste laget av huden på hendene tok til å vibrere hurtigere på grunn av gnidningen. Dette følte du som varme. Vi kan altså lage varme ved hjelp av bevegelse. Om du klatrer opp i et tau i gymnastikksalen, og lar deg gli ned igjen langs tauet, merker du det samme. Det kan bli så varmt inne i hendene som holder tauet, at du får brannsår på huden. Det er det samme som skjer når vi gnir to trestykker mot hverandre, eller får en trepinne til å gå hurtig rundt i et annet trestykke. Molekylene i treet blir revet med i bevegelsene. De vibrerer hurtigere og hurtigere, og til slutt blir det så varmt at treet tar fyr. Fyrstikken virker på samme måten. Men her er trestikken dyppet i svovel, et stoff som lett tar fyr, og riveflata er belagt med et stoff som gir stor friksjon eller motstand. (Fra Golden og Hvenekilde 1984, 170)

24 Bevegelse gir varme (fysikk 5. klasse) Vi kan lage varme på en enkel måte. Legg hendene dine mot kinnene og føl hvor varme de er. Hendene og kinnene er omtrent like varme. Så gnir du hendene mot et golvteppe eller en annen ru overflate en stund. Kan du føle at de blir varme? Legg hendene mot kinnene igjen. Denne gangen merker du antakelig en tydelig forskjell. Hva er det som er skjedd? Hvorfor ble hendene varme når vi gned dem mot hverandre? Det som skjedde var at molekylene i det ytterste laget av huden på hendene tok til å vibrere hurtigere på grunn av gnidningen. Dette følte du som varme. Vi kan altså lage varme ved hjelp av bevegelse. Om du klatrer opp i et tau i gymnastikksalen, og lar deg gli ned igjen langs tauet, merker du det samme. Det kan bli så varmt inne i hendene som holder tauet, at du får brannsår på huden. Det er det samme som skjer når vi gnir to trestykker mot hverandre, eller får en trepinne til å gå hurtig rundt i et annet trestykke. Molekylene i treet blir revet med i bevegelsene. De vibrerer hurtigere og hurtigere, og til slutt blir det så varmt at treet tar fyr. Fyrstikken virker på samme måten. Men her er trestikken dyppet i svovel, et stoff som lett tar fyr, og riveflata er belagt med et stoff som gir stor friksjon eller motstand. (Fra Golden og Hvenekilde 1984, 170)

25 Bevegelse gir varme (fysikk 5. klasse) Vi kan lage varme på en enkel måte. Legg hendene dine mot kinnene og føl hvor varme de er. Hendene og kinnene er omtrent like varme. Så gnir du hendene mot et golvteppe eller en annen ru overflate en stund. Kan du føle at de blir varme? Legg hendene mot kinnene igjen. Denne gangen merker du antakelig en tydelig forskjell. Hva er det som er skjedd? Hvorfor ble hendene varme når vi gned dem mot hverandre? Det som skjedde var at molekylene i det ytterste laget av huden på hendene tok til å vibrere hurtigere på grunn av gnidningen. Dette følte du som varme. Vi kan altså lage varme ved hjelp av bevegelse. Om du klatrer opp i et tau i gymnastikksalen, og lar deg gli ned igjen langs tauet, merker du det samme. Det kan bli så varmt inne i hendene som holder tauet, at du får brannsår på huden. Det er det samme som skjer når vi gnir to trestykker mot hverandre, eller får en trepinne til å gå hurtig rundt i et annet trestykke. Molekylene i treet blir revet med i bevegelsene. De vibrerer hurtigere og hurtigere, og til slutt blir det så varmt at treet tar fyr. Fyrstikken virker på samme måten. Men her er trestikken dyppet i svovel, et stoff som lett tar fyr, og riveflata er belagt med et stoff som gir stor friksjon eller motstand. (Fra Golden og Hvenekilde 1984, 170)

26 Bevegelse gir varme (fysikk 5. klasse) Vi kan lage varme på en enkel måte. Legg hendene dine mot kinnene og føl hvor varme de er. Hendene og kinnene er omtrent like varme. Så gnir du hendene mot et golvteppe eller en annen ru overflate en stund. Kan du føle at de blir varme? Legg hendene mot kinnene igjen. Denne gangen merker du antakelig en tydelig forskjell. Hva er det som er skjedd? Hvorfor ble hendene varme når vi gned dem mot hverandre? Det som skjedde var at molekylene i det ytterste laget av huden på hendene tok til å vibrere hurtigere på grunn av gnidningen. Dette følte du som varme. Vi kan altså lage varme ved hjelp av bevegelse. Om du klatrer opp i et tau i gymnastikksalen, og lar deg gli ned igjen langs tauet, merker du det samme. Det kan bli så varmt inne i hendene som holder tauet, at du får brannsår på huden. Det er det samme som skjer når vi gnir to trestykker mot hverandre, eller får en trepinne til å gå hurtig rundt i et annet trestykke. Molekylene i treet blir revet med i bevegelsene. De vibrerer hurtigere og hurtigere, og til slutt blir det så varmt at treet tar fyr. Fyrstikken virker på samme måten. Men her er trestikken dyppet i svovel, et stoff som lett tar fyr, og riveflata er belagt med et stoff som gir stor friksjon eller motstand. (Fra Golden og Hvenekilde 1984, 170)

27 Hvilke ord skal vi velge? Hvilke ord er sentrale for å forstå faget? Hvilke ord er viktige for å kunne formidle faget muntlig og skriftlig? Grundig arbeid med få, viktige ord

28 Tema Morsmål Et nettsted for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring......men også sååååå mye mer.

29 Tospråklige undervisningsopplegg

30

31 NRK Skole for flere Opplæringsvideoer i matematikk dubbet på dari, arabisk, pashto, kurmanji og tigrinja. Man kan finne videoer om blant annet de fire regneartene, brøk og geometri Opplæringsvideoer i naturfag dubbet på dari, arabisk, pashto, kurmanji og tigrinja. Det er utklipp fra naturfagprogrammet Newton. Et gratis svensk nettsted som inneholder øvelser, forklaringer og instruksjonsfilmer på flere språk for elever og lærere. Ressursen er tilgjengelig på tre språk for videregående (svensk, arabisk og somali) og åtte språk for ungdomsskolen. Å lære matematikk på et nytt språk.( for lærere) Korte filmer som sammenligner matematiske systemer i språkene arabisk, dari, pashto, polsk, somali og tigrinja med norsk. På hvert språk er det filmer om tall, de fire regneartene og tid, klokke og kalender. Filmene er laget på oppdrag av Kikora i forbindelse med et prosjekt for andrespråksundervisning i matematikk. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.hioa.no

32 Klimafilm er tilgjengelig med støttespråk. Filmer og oppgaver er tilgjengelig på engelsk, sorani, kurmanji, arabisk og somali, samt oppgaver også på nynorsk. Språkressursene er tilgjengelig i rullegardinmenyen og som pdf under hver film. Salaby har publisert en egen salaby intro. Ressurser på flere språk. ( arabisk, dari, pashto, kurmanji og tigrinja. Her presentert ved begreper i matematikk. På nettsidene til Senter for flerspråklige barn og unge (FBU) i Sandnes kommune finner du sentrale ord og begreper i matematikk og i «Utviklende læring» til morsmålet for 1., 2. og 3.trinn. Ressursen finnes på 20 forskjellige språk. Nettsted med regneoppgaver i temaer dekket av KL06. Oppgavene finnes på ulike morsmål. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.hioa.no

33 Skolekassa.no Nettside drevet av NAFO- samler alle disse nettsidene vi har nevnt overfor. Og mange fler. Trenger bare huske en adresse På dette nettstedet finner du et utvalg digitale læremidler i matematikk fra ulike tilbydere. Nettstedet har ressurser på språkene norsk, engelsk, arabisk, dari, pashto, kurmanji og tigrinja. Velg språk øverst til høyre. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.hioa.no

34 NAFO gjennomførte undersøkelse om tospråklig fagopplæring i Norge 170 svar på kort tid Elever får i gjennomsnitt ca. 2 timer per uke Små grupper I og utenfor klasserom - Hvordan er dette hos dere i Fredrikstad? - Snakk sammen to og to. - Hvordan legger du opp tospråklig fagopplæring? - Hva behov har dere fra NAFO/ Tema Morsmål? Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring- nafo.hioa.no

35 Lumbrikus

36 BAKGRUNNEN FOR LUMBRIKUS Tema morsmål fikk i 2013 ekstra bevilgninger, og det ble bestemt at pengene skulle brukes til å lage en digital skjønnlitterær læringsressurs med naturfaglig innhold. Hvorfor? - Fordi det finnes få flerspråklige ressurser i naturfag. - En del elever med norsk som andrespråk synes naturfag er vanskelig. - Mange minoritetsspråklige elever får tospråklig fagopplæring i naturfag. - NAFO skal ikke ( da) lage læremidler, så derfor valgte vi å lage en skjønnlitterær fortelling som både kan brukes i norskopplæring og naturfagopplæring. - Fritt tilgjengelig for alle

37 En flerspråklig ressurs etter NAFOs ønske Mange av de flerspråklige læringsressursene NAFO kjente til hadde for eksempel: - lydstøtte på morsmålet, men ikke tekst - tekst på morsmålet, men ikke lyd - Vanskelig navigering mellom språk-ikke mulig å finne tilbake til den opprinnelige norske teksten Derfor ønsket vi: En læringsressurs med enkelt språkskifte, lyd, tekst og bilde parallelt fordi vi ønsker å nå alle målgrupper uavhengig av skriftlige ferdigheter.

38 Hvordan kunne vi få til dette? Fikk i 2013 kontakt med Jorun som vi kjente til fra før som ville skrive for oss. Illustratør: Svetlana (2014) som vi kjente til gjennom arbeid med flerspråklige fortellinger på Tema morsmål. Hva med den tekniske kompetansen? Hvor skulle vi finne den? - Vi prøvde forlag: For dyrt - Vi prøvde private utviklere: For dyrt - Vi lagde tom en kravspesifikasjon (med hjelp av IT-avdelingen på HiOA) som vi heldigvis ikke la ut på anbud.. - Noen med denne kompetansen på HiOA? JA!

39 MÅLGRUPPA FOR LUMBRIKUS Lumbrikus er lagd med utgangspunkt i mellomtrinnet (5.-7.tr). Kompetansemål etter 7. trinn, området mangfold i naturen. Likevel er Lumbrikus godt egnet også for høyere og lavere trinn bare læreren tilpasser til sin målgruppe. Lumbrikus er prøvd ut underveis: 5. klasse, 6. klasse, innføringsklasse med åringer, innføringsklasse på 4. trinn, innføringsklasse på 5. trinn, innføringsklasse på ungdomstrinnet. Lumbrikus kan også brukes i barnehagen ved at voksne viser bilder og forteller.

40