INNHOLD. Forord til ny og revidert utgave Innledning og leserveiledning Kapittel 1 Inn i klasserommet begynneropplæring i praksis...

Transkript

1 INNHOLD Forord til ny og revidert utgave Innledning og leserveiledning Kapittel 1 Inn i klasserommet begynneropplæring i praksis Ragnhild Sønstabø Brobyggere Det komplekse samspillet Lærerens ståsted Tilrettelegging og organisering Klasserommet Norskkroken Matematikkroken Kunst og håndverkskroken Elevenes arbeidsplass En uke i klasse 1a «God morgen» og morgensamling Den matematiske samtalen Ukens lyd/bokstav Ukens dikt Arbeidsøktene Uteskole Klassemøte Bibliotek Friminutt Avslutning av skoledagen og skoleuka Samarbeid hjem skole... 38

2 6 Innhold Avslutning Litteratur Kapittel 2 Ei oversikt over teorigrunnlaget for begynnaropplæringa Hilde Traavik, Martha Elvina Frislid og Bjørnar Alseth Teoriar som kastar lys over utviklinga av språkleg og matematisk kompetanse Eit sosiokulturelt perspektiv på læring Kven er 6-åringen? Ein utviklingsmessig overgangsfase Barns tankeverd Hjernen sin funksjon Utviklingsmessige behov Litteratur Kapittel 3 Å lære seg å lære grunnlag også for lese-, skriveog matematikkopplæring Martha Elvina Frislid Skolen et sted å lære Tilpasset opplæring Et tilbakeblikk Visjon og virkelighet Dreining i skolen mot sterkere vekt på læring? «Læring» versus «undervisning» Klargjøring av begreper To læringstradisjoner Et støttende og metakognitivt utviklende læringsmiljø Foreldre er viktige støttespillere Allsidig undervisning som stimulerer til helhetlig læring En påminning om prinsippene ved tilpasset opplæring Teoriene er bare verktøy og må brukes med fornuft Noen avsluttende betraktninger Litteratur... 79

3 Innhold 7 Kapittel 4 Vegar til skriftspråket Hilde Traavik Kva seier (og sa) læreplanane? Barns vanlege leseutvikling Utvikling av språkleg medvit Språket som leiketøy Det munnlege språket Høgtlesing og annan bruk av litteratur Ulike prinsipp i den første lese- og skriveopplæringa Syntetiske prinsipp Analytiske prinsipp Prinsippet om samtidig lesing og skriving Prinsippet om lese- og skriveopplæring med utgangspunkt i elevproduserte tekstar Abc-bok eller ikkje? Nokre arbeidsmåtar i den første skrive- og leseopplæringa Vekas dikt Individuell lesing Individuell skriving Avslutting Litteratur Kapittel 5 Undersøkelseslandskap i matematikk Bjørnar Alseth og Mona Røsseland Et skikkelig problem, med vekt på det matematikkfaglige Åpen oppgave Oppgave i flere trinn Matematisk fokus Ulike uttrykksformer og ulike abstraksjonsnivåer Et konkret fundament Å utvikle forståelse i matematikk Kommunikasjon i klasserommet De gode spørsmål Faglig retning Å kommunisere i matematikkundervisningen Arbeid med tallmønster

4 8 Innhold Avslutning Litteratur Kapittel 6 Betydningen av estetisk og filosofisk læring Martha Elvina Frislid Et glimt inn i første klasse Meningsfull læring Lek som grunnlag for utvikling og læring Estetisk og filosofisk læring Hvorfor er estetisk læring viktig? Hvorfor er filosofisk læring viktig? Representerer filosofi og estetikk hver sin verden, eller fins det en sammenheng mellom dem? Estetisk og filosofisk læring som et pedagogisk anliggende Litteratur Kapittel 7 Rollelek og bildeskaping midler til læring og kommunikasjon Om rollelek og bildeskaping i arbeidet med å utvikle grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og skriftlig og muntlig kommunikasjon, særlig i tilknytning til norsk og matematikk Anne Grete Solstad Innledning Bildeskaping og lek i skolen Ny læreplan fra Teoretisk forståelse Lek Regellek Konstruksjonslek Rollelek Bildespråk Bilder som uttrykk Bilder som inntrykk Et sosialkonstruktivistisk perspektiv på lærerrollen ved lek og bildeskaping i skolen Avslutning Litteratur

5 Innhold 9 Kapittel 8 Gevinst på alle hyller Intervju med høgskolelektor Mia Granberg Vi lærer ubevisst å bruke språket Fra her og nå-språk til der og da-språk Ordvev med meningshull Konteksten påvirker forståelsen Erfaring gir teksten mening Støtt opp om lekelesing Høytlesing hjemme og i grupper Nett no er det du! Litteratur Kapittel 9 Skolestart på andrespråket Vigdis Rosvold Alver Minoritetsspråklige elever Elevenes språksituasjon ved skolestart varierer Kjennskap til elevenes språksituasjon er viktig Tospråklig undervisning for minoritetsspråklige elever bare på papiret? Morsmålet en viktig ressurs Å være en del av skolen Andrespråkslæreren må se det norske språket «utenfra» Aktive og autentiske læringssituasjoner Ordforrådet en viktig faktor Å utvide ordforrådet gjennom fortellinger og temaer Lese- og skriveopplæring som elevene forstår Felles tekstskaping gir optimal førforståelse Å lære matematikk på andrespråket Foreldrene viktige samarbeidspartnere Avslutning Litteratur

6 10 Innhold Kapittel 10 «Det der er ikkje ein trekant!» Undersøkande samtale og omgrepsutvikling i matematikk Rune Herheim Matematiske møte i den undersøkande samtalen Kva er ein trekant? Viktige eigenskapar «Eit tårn, eller toppen på ein rakett!» Assosiasjonsstimulering Eit strykejern krav til kantar i ein trekant «Hjørna er spisse, kantane er flate!» «Dei der er like lange, men dei her er ikkje like lange!» Ein trekant er ikkje berre ein trekant Litteratur Kapittel 11 Vurdering for læring Toril Frafjord Hoem Innledning Hva sier forskning om vurdering for læring? Vurdering i ulike tidsspenn Vurdering i det korte tidsspennet Vurdering i det mellomlange tidsspennet Vurdering i det lange tidsspennet En bærekraftig vurderingskultur Litteratur Kapittel 12 Lekne samtaler i begynneropplæringen Prosessevaluering som metode i arbeidet med å identifisere og forebygge lese- og skrivevansker Helg Fottland og Synnøve Matre Læring og identitet Kartlegging i et sosiokulturelt perspektiv Forskningsfokus og metodiske perspektiver Datainnsamling Dataanalyse To fortellinger Første fortelling: Kjenner Signe «sine» bokstaver? Andre fortelling: Har Kristian dysleksi?

7 Innhold 11 Betydningsfulle temaer Å se Å få kontakt Å vandre videre sammen Konklusjoner Konsekvenser Litteratur Kapittel 13 Elevtekstanalyse som vurderings- og kartleggingsverktøy Hilde Traavik Kort om barns vanlige skriveutvikling Hvor er Tor i sin skriveutvikling? Kontekstnivået Tekstnivået Setningsnivået Ordnivået Konklusjon etter analysen eller: resultatet av kartleggingen Litteratur Kapittel 14 Tilpassing for skriftspråklig læring Kartlegging av barns lese-, skrive- og regneferdigheter hvorfor og hvordan Elin Reikerås og Liv Engen Å følge barns utvikling Sentrale områder for observasjon og kartlegging Skriftspråklige interesser og erfaringer Språklige ferdigheter Bevissthet Fonologisk bevissthet Tallmessig bevissthet Bokstaver og tallsiffer avkodes og gir mening Bokstaver Tallsiffer og regnesymbol Å kunne lese flytende Leseforståelse Å kunne regne flytende Regneforståelse

8 12 Innhold Skriveferdighet «Å vente og se» eller? Litteratur Forfatteromtaler

9 [start forord] FORORD TIL NY OG REVIDERT UTGAVE Den opprinnelige utgaven av denne boka ble utgitt i Tittel da var Boka om GLSM grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring, og boka var skreddersydd for studieemnet GLSM i lærerutdanningen. I løpet av de åtte årene som er gått siden da, har det skjedd endringer i både lærerutdanningen, grunnskolen og samfunnet. En av endringene er at vi fikk ny rammeplan for lærerutdanningen i 2010, slik at GLSM nå ikke lenger er et eget, flerfaglig studieemne i grunnutdanningen. Videre ble reviderte fagplaner i blant annet norsk og matematikk i LK06 implementert i august 2013, noe som også gir litt endrede rammer for begynneropplæringen i lesing, skriving og matematikk. Dette var utgangspunktet vårt for revisjonsarbeidet. Selv om GLSM ikke lenger er et rammeplanbestemt tverrfaglig fellesfag i lærerutdanningen, skal utvikling av begynneropplæringskompetanse fortsatt være et bredt faglig ansvar i utdanningen. Dette slås fast i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen (KUDs rammeplanutvalg ). Retningslinjene legger føringer for programplaner som blir laget ved utdanningsinstitusjonene. Retningslinjer for pedagogikk og elevkunnskap (PEL), som er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen, poengterer at i «grunnskolelærerutdanningen for trinnene 1 7 vil tema som vedkommer begynneropplæring stå sentralt» (s. 16). Dette følges opp i læringsutbytteformuleringer for både praksisopplæringen og for fagemnene PEL, norsk og matematikk. Slik ser vi at det også i grunnskolelærerutdanningen er behov for ei lærebok med bred, flerfaglig tilnærming til temaet begynneropplæring. Vi håper boka fremdeles kan fungere som et hjelpemiddel til å se de ulike pedagogiske og didaktiske områdene i begynneropplæringen i sammenheng. Det var i sin tid tanken bak organisering av studieemnet GLSM, og det er fortsatt viktig for å kunne gi elevene i grunnskolen god begynneropplæring.

10 14 Forord til ny og revidert utgave Det er vårt håp at den reviderte boka, som også inneholder et helt nytt kapittel om vurdering av lesing og skriving, skal oppleves som nyttig og relevant for grunnskolelærerstudenter og for lærere som underviser i begynneropplæringen i lesing, skriving og matematikk på småskoletrinnet. Bergen, juni 2014 Martha Elvina Frislid Hilde Traavik