Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av forslag til områderegulering av ny lufthavn i Bodø

Transkript

1 Byplan Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /19602 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 19/4 Komite for plan, næring og miljø /14 Bystyret Vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn av forslag til områderegulering av ny lufthavn i Bodø Bystyrets behandling i møte den : Forslag Fra Svein Olsen, Rødt: Tillegg til innstillinga: Bruk av arealene som i dag brukes som, eller er egna til, landbruk (ca 400 da) vurderes brukt til dette, eller annet alternativt jordvern, også i fremtida. Votering Innstillingen ble enstemmig vedtatt Forslag fra Rødt fikk 6 stemmer og falt (4R, 2SV) Vedtak Bystyret vedtar å legge forslag til områdereguleringsplan av ny lufthavn i Bodø (plan-id ) ut på 6 ukers høring. Vedtaket gjøres i henhold til lov om planlegging og byggesaksbehandling (PBL) 4-1, 11-12, Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den :

2 Votering: Enstemmig vedtatt Innstilling: Bystyret vedtar å legge forslag til områdereguleringsplan av ny lufthavn i Bodø (plan-id ) ut på 6 ukers høring. Vedtaket gjøres i henhold til lov om planlegging og byggesaksbehandling (PBL) 4-1, 11-12, Rådmannens forslag til innstilling Bystyret vedtar å legge forslag til områdereguleringsplan av ny lufthavn i Bodø (plan-id ) ut på 6 ukers høring. Vedtaket gjøres i henhold til lov om planlegging og byggesaksbehandling (PBL) 4-1, 11-12, Annelise Bolland Byplansjef Rolf Kåre Jensen Rådmann Knut A. Hernes Kommunaldirektør Saksbehandler: Ingrid Engan Nøren Trykte vedlegg: 1 Reguleringsplankart 2 Planbeskrivelse ny lufthavn 3 Risiko- og sårbarhetsanalyse 4 Planbestemmelser Utrykte vedlegg: Konsekvensutredninger og andre vedlegg kan i sin helhet leses her:

3 Sammendrag Som følge av beslutningen i Nasjonal transportplan om flytting av Bodø lufthavn skal det utarbeides en områderegulering for etablering av ny lufthavn sørvest på Bodøhalvøya. Hensikten med planen er legge til rette for ny rullebane, terminalbygg og andre tilhørende funksjoner, samt fremtidige utvidelsesmuligheter. Deler av rullebanen vil medføre utfylling i sjø. Planforslaget er et resultat av et plansamarbeid mellom Bodø kommune og Avinor. Planen er basert på Avinors masterplan for den nye lufthavnen som strekker seg i et 50 års perspektiv. I forbindelse med planarbeidet er det gjennomført konsekvensutredninger for naturmangfold, kulturmiljø og kulturminner, samt næringsaktivitet på landsiden. Utredningene viser at planforslaget vil føre til at mye av naturmangfoldet og kulturminner/miljø vil bli forringet innenfor planområdet. Konsekvensutredningen for landsiden viser at næringsaktivitet her vil være i mindre konkurranse med funksjoner i bysentrum. De samfunnsmessige fordelene med reetablering av lufthavnen for å frigi areal til sentrumsnær byutvikling overgår de negative konsekvensene. I planforslaget foreslås det to alternativer til bestemmelse om krav til detaljregulering på landsiden for ny bebyggelse her; (1) Avinors forslag gir hjemmel til at inntil m 2 bygningsareal kan etableres uten detaljregulering, og (2) administrasjonens forslag er at all ny bebyggelse krever egen detaljregulering. Dette er et område som ikke har tilstrekkelige detaljer på nåværende tidspunkt til å avklare dets påvirkninger på omkringliggende områder. Planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Saksopplysninger Planprogrammet ble sendt på høring våren 2018 og fastsatt , mens offisielt varsel om oppstart av planarbeid var Planen har hatt to innspillsperioder: (1) ved høring av planprogrammet og (2) ved offis ielt varsel om planoppstart. Gjennom disse to høringene kom det til sammen inn 28 innspill. Planforslaget er et resultat av et samarbeid mellom Avinor og Bodø kommune. Samarbeidet er nedskrevet i samarbeidsavtale av 8.februar 2018 og detaljer om blant annet fordeling av kostnader mellom partene er nedtegnet i forskutteringsavtale av samme dato. Bakgrunn Etter vedtak i Nasjonal Transportplan om å flytte Bodø lufthavn til sørvest-spissen av Bodøhalvøya, skal planleggingen av området Forsvaret og Avinor etterlater, foregå gjennom tre planprosesser (se figur 1): Områderegulering av ny lufthavn Kommunedelplan for den nye bydelen av det arealet som ikke går til ny lufthavn Detaljregulering av adkomst til ny lufthavn

4 Høsten 2018 var det oppstart på planprosessen for kommunedelplan for ny bydel (figur 1, grønn avgrensning). Statens vegvesen er i oppstartsfase for detaljregulering av adkomstløsning til ny lufthavn. Dette saksfremlegget omhandler forslag til områdeplan for ny lufthavn i Bodø (figur 1, blå avgrensing). Figur 1: Planavgrensning for områderegulering av ny lufthavn og kommunedelplan for ny bydel Formålet med planarbeidet Formålet med områdereguleringen er å tilrettelegge for ny sivil lufthavn med de nødvendige funksjoner for flyplassdrift og annen lufthavntilknyttet virksomhet i et 50 års perspektiv. Her inngår ny rullebane, delvis utfylt i sjø, med minimum lengde på 2600 m med mulig forlengelse. I tillegg øvrige nødvendige bygg og infrastruktur som terminal, hangarer, brannøvingsfelt, avisingsplattform og oppstillingsplasser, samt Forsvarets behov ved en beredskapssituasjon og redningsskvadronen (330-skvadronen). Plannivå Planforslaget er i tråd med kommuneplanens arealdel der området er avsatt til luftfartsmål med hensynsone for planlegging (se figur 2).

5 Figur 2: Kommuneplanens arealdel Tidligere politiske vedtak gir at det kun er lufthavnkritiske formål som skal reguleres i områdeplanen for ny lufthavn, resterende behov skal søkes regulert gjennom kommunedelplan for ny bydel. Områdeplanen har tatt innover seg et større område enn hva som er lufthavnkritisk i 2025, noe som har vært hensiktsmessig for at Avinor skal ha sikkerhet og mulighet til fremtidig utvikling. Dette gjør at deler av planen avviker fra tidligere vedtak om at områdeplanen ikke skal detaljreguleres. Områdeplanen baserer seg på Avinors masterplan, som er en tidlig behovsplan for lufthavnen i et 50 års perspektiv. Området innenfor lufthavngjerdet er regulert til lufthavnformål (grått formål i figur 3), og det stilles ingen krav til ytterligere detaljregulering innenfor formålet. Arealbruk på landsiden vil i større grad kunne påvirke både eksisterende byområder og fremtidig bydel. Landsiden reguleres til kombinert arealbruk av næring og samferdsel. I den grad landsidens detaljer er uavklart, anbefales det her å stille krav til egen detaljregulering av ny bebyggelse. I høring av planforslaget ligger det to alternativer til grunn som viser til krav om detaljregulering; (1) Avinors forslag gir hjemmel til at inntil m 2 bygningsareal kan etableres uten detaljregulering, og (2) administrasjonens forslag er at all ny bebyggelse utenfor terminal krever egen detaljregulering.

6 Figur 3: Forslag til plankart. Fremdrift som kritisk faktor For at Avinor ikke skal måtte investere i ytterligere tiltak for dagens rullebane, må ny rullebane være klar til Dette krever omfattende søknadsprosesser mot myndigheter, deriblant søknad om konsesjon til luftfartstilsynet. Disse som faktor gjør tiden i denne planprosessen kritisk, og før søknad om konsesjon må det foreligge en regulering for området. For å holde fremdriftsplan er det et mål om politisk vedtak for områdereguleringen innen juni Tema som er utredet Planforslaget har konsekvensutredet følgende tema: naturmangfold, kulturmiljø og kulturminner og næring/hotell. Utover dette er det gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse, støyvurdering og vurdering av jordbruk og landbruk, trafikk, teknisk infrastruktur, farleder, hinderflate m.m. Geotekniske undersøkelser vil bli gjennomført sommeren 2019, og i samråd med Norges vassdrag - og energidirektorat (NVE) stilles rekkefølgekrav til at dette skal være gjennomført før igangsettingstillatelse. Biologisk mangfold Det ble kartlagt tre nye naturtypelokaliteter i De marine områdene vest for Bodøhalvøya har store verdier knyttet til naturtypene skjellsand og løstliggende kalkalger, samt arter som lever her (spesielt kveite og torsk). På land er det lokaliteter med kalkberg og åpen kalkmark. I disse områdene er det flere rødlistede og sjeldne arter spesielt innen beitemarkssopp. Det tyder på at det er hekking av rødlisteartene vipe og storspove på landområder, og grunne sjøområder har verdi for hvile og matsøk. Samlet sett er verdien satt til stor. Det er foretatt en kartlegging av fremmede arter i planområdet. Funn er risikovurdert og risikoreduserende tiltak er foreslått. Tromsøpalme er arten med størst spredningspotensial i planområdet som det foreslås tiltak for. Tiltaket vil gi direkte arealbeslag på flere av naturtypelokalitetene og rødlistearter på land, samt hekkeområder for fugl. Utfylling i sjø vil påvirke strømningsforhold i sjøen og påvirke direkte og indirekte naturtyper og viktige leveområder her. Påvirkning er samlet sett satt til forringet. Basert

7 på at flere viktige naturtyper og flere arter mister sine leveområder er samlet konsekvens av tiltaket satt til stor negativ for naturmangfold. I rapporten er det foreslått tiltak som kan være med på å redusere den negative konsekvensen. Kulturminner Gjennom planarbeidet er det gjennomført konsekvensutredning for arkeologiske- og nyere tids kulturminner, både i sjø og på land. Etter undersøkelser gjort av Tromsø museum er det ikke funnet kulturminner i sjø. Etter Fylkeskommunens registreringer ble 11 kjente kulturminner kontrollregistrert, hvorav 10 har fått endret vernestatus til Fjernet (aut. Fredet). Tilbake står et automatisk fredet gravfelt. Det ble ikke gjort funn av nye automatisk fredete kulturminner. Innenfor planområdet finnes det tre kulturminner fra nyere tid som har formell vernestatus. Det gjelder tre hangarer - hangar I, II og III som ble forskriftsfredet etter kulturminneloven (1978) 22a (fredning av byggverk og anlegg i statens eie) i Fredningen ble foretatt på bakgrunn av Forsvarets Landsverneplan, og omfatter både interiør og eksteriør. Tiltaket vil komme i direkte konflikt med to av disse. Den tredje, som ligger delvis innenfor hensynssonen for vern av landskap (Rishaugen) vil kunne bevares i sin helhet. Reguleringsplanen behandler dette og prosess mot Riksantikvaren er startet. Forurensning i grunn Det er omfattende mengder PFOS og PFAS som ligger i grunnen innenfor området. Det er gjennomført undersøkelser i tre punkter innenfor områdeplanen (såkalte hotspots). Disse viser at massene må renses eller på annen måte sikres for å minimere spredning av stoffene. Det ligger som premiss i arbeidet med den nye lufthavnen og den nye bydelen at massene skal håndteres på en bærekraftig måte, og så langt det lar seg gjøre internt i området. Opprydding av PFOS/PFAS og annen forurensning i grunnen gjennomføres før og under anleggsperioden. Flystøy Støysonene vil bli betydelig endret når Forsvaret flytter sin hovedbase til Ørland. Med flytting av flyplassen flyttes støysonen helt ut av dagens byområde. Innflyging fra øst vil skje over Saltfjorden, slik at også de nyere boligfeltene ved Bodøsjøen kommer helt utenom støysonen. I tillegg vil areal dekket av flystøy reduseres betraktelig som resultat av at det ikke lenger vil være hyppige flygninger med jagerfly. Rishaugen er gitt et landskapsvern både for støydempende hensyn, men også visuell skjerming mellom lufthavnen og byområdene. Trafikk Statens vegvesen vil sørge for, og detaljregulere adkomstløsning (riksvei) til ny lufthavn. Ny adkomstløsning er planlagt å stå klar ved åpning av lufthavnen, og vil prosjekteres parallelt med annen infrastruktur under bakken som skal tilføres lufthavnen.

8 Riksveien til den nye lufthavnen vil utelukkende serve den nye lufthavnen for en periode. Likevel er det viktig å ta høyde for at den på sikt vil kunne serve områder innenfor ny bydel, både forskjellige næringsvirksomheter og boliger. Forbindelser mellom lufthavnen og eksisterende by spesielt for gående, syklende og reisende med kollektiv er viktig i videre arbeid. Dette for å gjøre det enkelt for beboere i byen å benytte seg av miljøvennlige transportmidler for å komme seg ut til lufthavnen, dette også for å legge til rette for at Bodø som samfunn skal kunne nå null-vekstmålet i personbiltransport. Farleder Det foreslåtte reguleringsområdet for ny lufthavn vil berøre seilingsleden som går gjennom Hernesskagen. Dette er en led som er sterkt trafikkert. Gjennom dialog mellom tiltakshaver og Kystverket er det forståelse for at hinderfriheten til ny lufthavn må ivaretas og det ses som mest hensiktsmessig at leden gjennom Hernesskagen legges ned, da det vil være svært vanskelig å regulere størrelsen på båter som kan benytte en etablert seilingsled. Hinderflater Ny lufthavn i Bodø vil være omgitt av en mindre krevende hindersituasjon enn den eksisterende lufthavnen. Dette gjelder spesielt områdene nordøst for lufthavna, og begge innflygingsflatene er hinderfrie. Terreng som gjennomtrenger den indre horisontalflaten er begrenset, og denne flaten endres ved flytting av lufthavn. Den nye rullebanen vil ligge noe lavere enn den nåværende og vil ligge på ca. kote 6. Horisontalflaten vil dermed bli senket fra 58 moh. til ca. 52 moh. Store og Litle Hjartøya (ca moh.) og det nylig oppførte Havet hotell i Bodø sentrum (gesimshøyde kote 61) vil utgjøre terrenghinder i forhold til denne flaten. I tillegg er det noe terreng som gjennomtrenger den koniske flaten ved Pollfjellet, Rønvikfjellet, Ramfloget, og deler av Junkerfjellet (alle lavere enn 210 moh.). Hele den søndre halvdelen av restriksjonsplanen er hinderfri. Jordbruk og landbruk I jordlovens 2 om virkeområdet for loven, er det fastsatt at loven ikke gjelder for områder som er lagt ut til anna enn formål enn landbruk eller hensynssone som med tilhørende bestemmelser. Vurderinger Planforslaget legger til rette for Avinors reetablering av Bodø lufthavn sørvest for eksisterende lufthavn. Til grunn ligger Avinors masterplan for videre utvikling frem til 2065, og i tillegg lufthavnens landside. Etablering av ny lufthavn vil forbedre støybildet, og det meste av dagens byområder vil flyttes ut av gul flystøysone. Samtidig forårsaker flyttingen av lufthavnen at store areal på tidligere hovedflystasjon kan tas i bruk til byutvikling i et langt perspektiv.

9 Reetableringen av lufthavnen vil forringe verdier knyttet til kulturminner- og miljø og naturmangfoldet. De store samfunnsmessige fordelene med reetablering av lufthavnen for å frigi areal til sentrumsnær byutvikling overgår de negative konsekvensene. Planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler å legge planforslag for områderegulering av ny Bodø lufthavn ut på høring og offentlig ettersyn. Planforslaget legger til rette for Avinors reetablering av lufthavnen i Bodø. I tillegg gir dette muligheten til å utvikle store areal til byutvikling på dagens lufthavnområde i et langt perspektiv i nærhet av eksisterende byområder. Rett utskrift: Berit Skaug