Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal

Transkript

1 Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal Kommunestyret

2 Tilstandsrapport for grunnskulen Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld. nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova andre ledd. Det er fastsett i privatskolelova 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolene. Desse har ansvar for å utarbeide den årlege tilstandsrapporten: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men skoleeigaren kan omtale andre resultat og bruke andre data ut frå lokale behov. Når det blir gjerast vurderingar av tilstanden, er det viktig å synleggjere kva for målsetjingar hos skoleeigaren og skolane som danner grunnlag for vurderinga. Tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om vaksne. Skoleeigaren skal derfor bruke andre kjelder for datainnhenting på dette området. Tidleg innsats er vesentleg for å betre elevane sine ferdigheiter og den faglege utviklinga. Kartlegging av elevane sitt ferdigheitsnivå må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Side 2 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

3 Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å samanstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringa internt på ein skole eller i ein kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større delar av eller i heile utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderinga er ein prosess der dialogen om kva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturleg at det blir stilt spørsmål ved samanhengen mellom kvaliteten på opplæringa ved den enkelte skolen og mellom skolane og resultata i dialogen med skoleeigaren. Det generelle systemkravet Skoleeigarane si plikt til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i grunnopplæringa er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd. Ver merksam på at kravet til internkontroll omfattar alle plikter som skoleeigaren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor meir omfattande enn det tilstandsrapporten sitt minimum skal dekkje. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan være teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan også gjelde for lokale indikatorar. Desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformer, kan likevel vere på bokmål. Side 3 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

4 Innhald 1. Forord Skulane i Lærdal Borgund skule Lærdalsøyri skule Hovudområder og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Læringsmiljø Elevundersøkinga Andel elevar som har blitt mobba av andre elevar mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Resultat Nasjonale prøver 5. steget Nasjonale prøver ungdomssteg Grunnskolepoeng Skilnad mellom jenter og gutar Spesialundervisning Overgang frå grunnskole til VGO Utviklingsarbeid, mål og tiltak Oppsummering Side 4 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

5 1. Forord Utviklingsmeldinga for skulane i Lærdal vart endra ein del i fjor, ved at statistikk vart tatt ut eller forenkla, og at det kom inn nokre bilder og tekstar som skulle gjere rapporten meir levande. Dette året er rekkefølga på stoffet endra, slik at skulane sine eigne rapportar kjem først, deretter status på ressursar, resultat og gjennomføring ved hjelp av statistikk og kommentarar. Til slutt kjem kapitlet om mål og strategiar framover, og ei lita oppsummering for heile kommunen. Programmet Den gode barnehage- og skuleeigar er avslutta frå KS si side, men lokalt har vi vald å halde fram for å vidareutvikle eit godt samarbeid mellom politikk og administrasjon som skuleeigar. Denne gruppa er eit naturleg drøftingsforum for innhald og form i utviklingsmeldinga, og korleis presentasjonen i kommunestyret blir utforma. Side 5 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

6 2. Skulane i Lærdal Borgund skule Borgund skule er ein todelt barneskule med 23 elevar skuleåret Skulens SFO-tilbod er lagt til barnehagen. Skulen sine satsingsområde: Leseopplæring: På nasjonale prøvar skårar skulen noko dårlegare enn landsgjennomsnittet i lesing og engelsk, men over snittet i rekning. Med få elevar, kan einskildprestasjonar gje stort utslag på resultatet. Det har vore gjennomført kartleggingsprøvar i kjernefaga like etter skulestart på alle steg. Tema frå UiU med fokus på lesing i alle fag har vore vidareført. Det har også vore gjennomført leseprosjekt på alle stega. Vurdering for læring: «Kartleggaren» vert nytta på mellomsteget. Dette er ein god reiskap for framovermeldingar til eleven. Elev- og foreldresamtalar med skriftleg vurdering og individuelle arbeidsmål vert gjennomført haust og vår. Dette året har skulen hatt tilsyn frå Fylkesmannen om «skulebasert vurdering». Regelbrota som vart funne er retta opp, og tilsynet er avslutta. Kompetanseutvikling: Digital læringsplattform er vedtatt, men ikkje på plass enno. Ein pedagog har fullført etterutdanning i matematikk. Lærarane deltek på fagnettverk. Spesialundervisning: På Borgund var det fire einskildvedtak i skuleåret. Spes.ped ressursane ved eininga har vore nytta fleksibelt. Skulen har fokus på tidleg innsats og avslutning av tiltak når måla er nådde. Hjelpetiltaka vert organisert på ulike måtar, slik at dei gagnar eleven si utvikling best mogeleg. Elevundersøkinga: Elevundersøkinga vart gjennomført for 5.-7.klasse. Denne viser at ein tilbakegang på nokre av områda. Det har vore ein markert tilbakegang på læringskultur, motivasjon, trivsel og støtte heimanfrå. Læringskultur og støtte frå lærarane heng saman. På støtte frå lærarane skårar skulen godt. Derfor kan det sjå ut til at dårleg skår på desse områda heng saman med dei utfordringane skulen har hatt med klassemiljøet på mellomsteget. Dette er teke tak i, og arbeidet pågår kontinuerleg. Side 6 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

7 Heim/skule-samarbeid: Samarbeidet mellom heim og skule har også i dette meldingsåret vore eit prioritert satsingsområde. Skulen har nulltoleranse for mobbing, og antimobbeprogrammet Zippys venner vert nytta. Samarbeid gjennom ulike prosjekt mellom klassane, bedrifter i nærmiljøet og dei andre skulane har hatt prioritet (fellesturar, Den kulturelle skulesekken, fiskeprosjekt, ekskursjonar, kraftverk, m.m). Spesielt har det vore fokus på overgangane barnehage/skule/ ungdomssteg. Mål og strategiar framover: Leseopplæring: Skulen skal gjennomføre leseprosjekt på alle steg med noko meir fokus på «praktisk lesing». Dvs. lesing av enkle oppskrifter og bruksanvisningar for å betre leseforståinga. Vurdering for læring: Ta i bruk «kartleggaren» i dei lågaste klassestega. Kompetanseutvikling: Lærarane deltek på fagnettverk. Skulen held fram med kollegarettleiing som metode internt. Læringsplattform er vedteken, men ikkje teken i bruk på Borgund skule. Svakheiter: Det pedagogiske og faglege miljøet ved skulen er lite var eit krevjande arbeidsår for dei tilsette ved eininga grunna innsparingstiltak. Skulen har fleire eldre pedagogar, noko som legg beslag på mykje ressursar i form av nedsett leseplikt. Styrkar: Skulen har erfarne og dyktige pedagogar. Romkapasiteten ved skulen er god, med store og tenlege undervisningsrom med gode luft- og lysforhold. Me har eit flott uteområde med kort avstand til det naturen rundt oss kan by på. Kjønns- og alderssamansetning ved eininga er jamnt fordelt på sju kvinner og menn i ulike aldrar. Sjukefråværet ved eininga er framleis lågt. Side 7 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

8 2.2. Lærdalsøyri skule Evaluering av skuleåret Kompetansenivået i personalet ved Lærdalsøyri må karakteriserast som gjennomgåande høgt. Skuleåret har dette vore styrka ytterlegare, ved at fire lærarar har teke 30 studiepoeng kvar innanfor matematikk, norsk, engelsk. Neste skuleår , vil ytterlegare fem lærarar styrka sin eigen og skulen sin kompetanse i matematikk, norsk, spansk og IKT i fag. Tempoet i skulen er høgt. Hausten 2017 tok LØS imot Ljøsne skule, som vart nedlagt frå dette skuleåret. Det betyr at alle klassane frå 1.-7.klasse har fått fleire nye elevar, og skulen har no store klassar på dei fleste trinn. Arbeid mot mobbing og med trivsel og motivasjon 2017 Arbeidet mot mobbing er viktig og må vera ein sjølvsagt del av det daglege arbeidet på skulen. I dette arbeidet blir ein aldri ferdig,og med mobbeforsker Dan Olweus sine ord: Når foreldre og skule bryt tausheita, deler informasjon med kvarandre og samarbeider om å finne løysingar, utan å skulde på kvarandre, kan dei komma langt i arbeidet med å redusera problemet. Som våren 2017 gjennomførte skulen også vennskapsveka hausten Dette var eit vellykka arrangement der skulen hadde eit samarbeid med Nynorske litteraturdagar i Aurland om forfattar og teaterbesøk. I tillegg hadde skulen samarbeid med kultur om lån av kinosalen og alle elevane fekk sjå film om gode relasjonar. Ein dag vart sett av til dialog mellom ungdomsskuleelevane og politikarane i kommunestyret. Tema var «stolt lærdøl» og planar og ynskje for framtida i Lærdal. Det daglege arbeidet med gode klasse-og elevmiljø er likevel det grunnleggande for å førebygge og avdekke mobbing. I år har skulen vore med på oppstart av eit nytt stort statleg prosjekt om heiter «Inkluderande skule -og barnehagemiljø», eit prosjekt som skal vare i to år. Side 8 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

9 Mål for skulane i Lærdal: Det har vore arbeidd med tema i «Måldokument for skulane i Lærdal » slik: Vurdering for læring: Hausten 2017 hadde skulen tilsyn frå Fylkesmannen med Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbyte av opplæringa. Det var eit omfattande tilsyn der alle fekk vera med på å utvikle og vurdere skulens vurderingspraksis og tilbakemelding til elevane. På bakgrunn av tilsynet vart det gjort endringar i rutinane på skulen med tilbakemelding og elevmedverknad. Skulen kjem til å fortsette med å utvikle gode rutinar og utvikle ein enda betre elevmedverknad i vurdering for læring. Elevane skal ha kriterium for måloppnåing i faga, tydelege mål for kva dei skal lære, tydelege tilbakemeldingar om kvar dei står og korleis dei kan forbetre seg. Samtidig med arbeidet med tilsynet jobba skulen med å innføre eit nytt system for samarbeid heim - skule ved å ta i bruk Visma Flyt Skule. Prøving, opplæring og bruk av systemet er gjort samtidig for elevar, føresette og lærarar. Skulen reknar med å arbeide vidare med å utvikle og implementere systemet frå hausten av. Ungdomstrinn i Utvikling (UiU) Lesing i alle fag har vore tema for Lærdal si deltaking i UiU. Stortinget stilte seg bak målsettingane i Meld.St. nr. 22 ( ) Motivasjon-Mestring-Muligheter, kort utdrag; Elevene trenger å bli sett og anerkjent som unike mennesker i et klassefellesskap for å oppleve mestring og utvikle faglig selvtillit og selvrespekt. Vår felles kunnskap og arbeidsevne utgjør den største delen av nasjonalformuen. Samfunnet må forvalte denne formuen bedre slik at flest mulig får bidra med sine evner i samfunnet og arbeidslivet. Slik at satsinga UIU handlar om å auka elevane sin motivasjon og mestring for å gi betre læring gjennom meir praktisk og variert undervisning. Denne satsinga inkluderer begge skulane i kommunen, og starta hausten 2016 og vart avslutta Avslutningsdagen viste lærarane korleis dei har jobba med meir variert og praktisk undervisning, og arbeidd aktivt med lesing i alle fag. Spesialundervisning: Mesteparten av undervisninga skal skje i eit fellesskap, og elevane skal møtast som enkeltpersonar i forhold til sine utfordringer inne i klasserommet. Det er viktig med tidleg innsats for desse elevane, Side 9 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

10 og å gje dei mestring på sitt nivå i fellsskapet. Arbeidet med inkludering i forhold til læring og meistring vil framleis vera eit viktig arbeid. Mål og strategiar framover: For Lærdalsøyri skule er det viktig å halda fram den gode utviklinga på trivsel blant elevane. Elevane må i større grad involverast i arbeidet med eit godt skulemiljø. Elevrådet på ungdomsskulen vil få dette som eigen sak. Samtidig er det gjort ei revitalisering av «Handlingsplanen mot mobbing» frå 2014 både i personalgruppa og elevråd. Planen er revidert i forhold til den nye lova, med det er eit ynskje at også foreldra med FAU kjem med ei felles ramme for arbeidet mot mobbing i Lærdal, og at foreldra sitt ansvar og arbeid vert innarbeidd i planen. Side 10 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

11 3. Hovudområder og indikatorar 3.1. Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Del av årstimar gitt av personale med godkjend utdanning Indikatoren viser kor stor del av årstimane som er gjennomførte av undervisningspersonale med godkjend utdanning i dei fag og trinn dei underviser i. Lærdal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 26,6 27,6 32,1 28,8 28,1 Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 99,3 100,0 98,0 99,1 88,0 Lærdal kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Side 11 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

12 Lærartettleik Lærartettleik steget og steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik i ordinær undervising Lærartettleik i ordinær undervisning er ein indikasjon på tal på elevar per lærar i ordinær undervisning, der ressursar til spesialundervisning og undervisning i særskild språkopplæring ikkje vert medrekna. I andre samanhengar vert dette målet kalla gruppestorleik 2. Mål på lærartettleik er hefta med usikkerheit. Dette kjem av at nokre kommunar fører lærarressursar på kommunen sentralt, mens andre kommunar fører dei på skolen i GSI. Dette kan til dømes vere timar til spesialundervisning eller til særskild norskopplæring. Lokale mål frå Måldokumentet Skulane i Lærdal skal vere ein god stad å vere og ein god stad å lære: Skape trivsel og tryggleik Gje godt læringsutbyte Skape gagnlege menneske i heim og samfunn Fremje eit godt samarbeid basert på dialog Side 12 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

13 Lærdal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg eigarform Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 13 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

14 Lærartettleik på skulane i Lærdal trinn Lærdalsøyri trinn Lærdalsøyri 9,7 10,9 11,1 14,7 16,6 15,1 Borgund skule 5,7 5,0 5,5 Lærdal kommune 8,1 8,9 9,7 Skuleeigars eigenvurdering I ungdomstrinnet har Lærdal svært mange elevar per lærar i kommunen, der ligg kommunen over alle ein samanliknar seg med. Lærdal har 15,1 elevar per lærar, mot 8,4 i kommunegruppe 6. På barnetrinnet ligg ein om lag på same nivå som kommunegruppe 6 og fylket, men under landet. Ser vi på lærartettleik i ordinær undervisning (utan spesialundervisning) ligg Lærdal på 13,9 elevar per lærar for heile grunnskulen, noko som er høgare enn både kommunegruppe 6 og fylket. Det er store skilnadar mellom skulane i kommunen. Tal elevar per assistentårsverk i undervisninga er slik: Lærdalsøyri skule: 73,2 Borgund skule: 15, Læringsmiljø Elevundersøkinga Alle elevar og lærlingar skal inkluderes og oppleve meistring. Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: Støtte frå lærarane: Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane. Side 14 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

15 Vurdering for læring: Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring. Læringskultur: Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet. Meistring: Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati og medverknad: Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid. Andel elevar som har blitt mobba (prosent): Se eiget diagram. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Unntak er andel mobbet som er i prosent. Side 15 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

16 Lærdal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 16 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

17 Lærdal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Skuleeigars eigenvurdering Tala for skuleåret 2017/2018 syner at elevane på barnetrinnet er noko meir nøgde med støtta frå lærarane enn elevane på ungdomstrinnet. Elevane på ungdomstrinnet er meir nøgde enn dei vi samanliknar oss med, medan barnetrinnet er tilnærma likt nøgd. Når det gjeld vurdering for læring og læringskultur er tala noko betre for barnetrinnet enn ungdomstrinnet. Tala ligg over eller likt med dei vi samanliknar oss med. Elevane på ungdomstrinnet føler litt meir meistring enn elevane på barnetrinnet, men her er det små skilnadar. På barnetrinnet føler dei at dei har meir medverknad enn på ungdomstrinnet. Begge ligg ganske likt med dei vi samanliknar oss med. Side 17 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

18 Andel elevar som har blitt mobba av andre elevar mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Prosentdelen elevar som har blitt mobba av andre elevar mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare av andre elevar. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen av andre elevar er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen elevar som har blitt mobba av andre elevar 2-3 gonger i måneden eller oftare seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba. Lokale mål «Me skal skape eit godt og inkluderande oppvekstmiljø i Lærdal, med nulltoleranse for mobbing blant barn og vaksne.» (Frå Manifest mot mobbing) Lærdal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 18 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

19 Lærdal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg eigarform Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Skuleeigars eigenvurdering For skuleåret 2017/2018 viser undersøkinga at tal elevar på barnetrinnet som har opplevd mobbing ligg på om lag same nivå som fylket og landet, men under kommunegruppe 6. Ungdomstrinnet ligg om lag på same nivå som kommunegruppe 6, men tala er høge samanlikna med fylket og landet. Over fleire år har Lærdal hatt varierande mobbetal, som stort sett er betre for barnetrinnet enn ungdomstrinnet. I utgangspunktet er alle tal som viser mobbing for høge, og kommunen bør i alle fall ikkje vere over gjennomsnittet for fylket. Det blir arbeidd mot mobbing gjennom arbeid med klassemiljø, samtalegrupper med elevane og satsing på miljøskapande tiltak som «Trivselsveka» på Lærdalsøyri skule. Kompetanseheving av lærarane gjennom KLAPP (Kompetanse i Lærarane sitt Arbeid med Positiv Psykisk helse), vil hjelpe lærarane til å forstå elevane betre, og truleg gjere dei i betre stand til å oppdage kva som går føre seg i elevmiljø på eit tidleg tidspunkt. Handlingsplan mot mobbing er revidert vinteren 2018, noko som har sett ekstra fokus og trykk på dette arbeidet. Nytt lovverk om mobbing ( 9a i opplæringslova) gjev skular og skuleeigar eit enda tydlegare ansvar for å handle med ein gong ein har mistanke om, eller oppdagar, mobbing og krenkingar. Satsinga Inkluderande barnehage- og skulemiljø hever lærarane sin kompetanse og set fokus på korleis førebygge, avdekke og handtere mobbing Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver 5. steget Om lesing Side 19 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

20 Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt. Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Om rekning Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Om engelsk Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytta til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Side 20 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

21 Nasjonale prøver 5. trinn Indikator og nøkkeltal Engelsk Lærdal kommune Engelsk Sogn og Fjordane fylke Engelsk nasjonalt Lesing Lærdal kommune Lesing - Sogn og Fjordane fylke Lesing - nasjonalt Rekning Lærdal kommune Rekning - Sogn og Fjordane fylke Rekning - nasjonalt Skuleeigars eigenvurdering Resultatet for nasjonale prøver både i lesing og engelsk i 5. klasse, viser at Lærdal kommune ligg noko under lands- og fylkessnittet. I regning scorar elevane høgare enn dei vi samanliknar oss med. Gjennom fire år ser vi nedgang i lesing og engelsk, men stabilt gode resultat i rekning i 5. klasse. Vi kan ikkje vere fornøgde med resultat under gjennomsnittet over fleire år, og skulane set fokus på korleis betre resultata Nasjonale prøver ungdomssteg Om lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Side 21 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

22 Om rekning Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Om engelsk Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Side 22 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

23 Nasjonale prøver 8. trinn Indikator og nøkkeltal Engelsk Lærdal kommune Engelsk Sogn og Fjordane fylke Engelsk nasjonalt Lesing Lærdal kommune Lesing - Sogn og Fjordane fylke Lesing - nasjonalt Rekning - Lærdal Rekning - Sogn og Fjordane fylke Rekning - nasjonalt Skuleeigars eigenvurdering Resultatet viser at vi både i engelsk og lesing scorar noko dårlegare enn dei vi samanliknar oss med. I rekning ligg elevane over gjennomsnittet både i Sogn og Fjordane fylke og nasjonalt. Over fleire år viser tabellen same tendens som for 5. klasse; ein liten nedgang i lesing og engelsk, og jamt gode resultat i rekning. At vi etter kvart har mange framandspråklege elevar med mangelfulle kunnskapar i norsk, kan vere ein forklaringar på denne tendensen Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Side 23 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

24 Lærdal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg eigarform Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Skuleeigars vurdering Dei to siste åra har Lærdal svært gode resultat, markant over både fylket og landet. Elles varierer resultata ein del, truleg grunna lite talgrunnlag. Side 24 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

25 Skilnad mellom jenter og gutar Kjelde: Luster kommune. Der bare namnet på skulen står, kjem resultatet for gutane. Skilnaden mellom gutar og jenter er påfallande og gir grunn til ettertanke. Korleis skal vi gjere skulen meir relevant for gutane, slik at dei held oppe motivasjonen, yter betre og står heile skuleløpet ut? Spesialundervisning Skuleåret 2017/18 hadde heile 14,3% av elevane i Lærdal enkeltvedtak om spesialundervisning, noko som var ein kraftig auke frå året før (11,4). Til samanlikning har kostragruppe 6 10,3% og landet 7,9. Vi ser at mange elevar har store hjelpebehov, som det er svært vanskeleg å gje eit godt nok tilbod innanfor den ordinære opplæringa. Medan det tidlegare ofte var reine fagvanskar som var grunnen til vedtak om spesialundervisning, ser ein no ei dreiing mot meir sosiale og emosjonelle vanskar. Mange barn blir melde opp tidleg på grunn av vanskar i samspelet med andre barn og vaksne, og vi ser fleire barn og unge med psykiske lidingar. Årstimar som gjekk til spesialundervisning per elev var 107 førre skuleår, mot 168 i kommunegruppe 6 og 135 i landet. Dette bind likevel opp mykje av dei totale ressursane og gir tronge rammar for den ordinære undervisninga. Dette kan igjen kan føre til større trong for spesialundervisning. Slik kan vi få ein negativ spiral der stadig meir av ressursane blir bundne opp. Side 25 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

26 Det vert jobba medvete for å kome ut av denne utviklinga i samarbeid med PPT, og med lærarar og skuleleiing. Dette skuleåret er tal enkeltvedtak redusert igjen til 11,1% på LØS, medan Borgund har 20%, totalt 11,9% i Lærdal. Mykje av ressursane vert sette inn tidleg, for å unngå ei dårleg utvikling og gje eit best mogleg grunnlag for skulegangen Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Lokale mål «All ungdom som har fullført grunnskulen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring, jf Opplæringslova 3-1. Retten gjeld uansett kva kunnskapar eller ferdigheiter søkjaren har tileigna seg i grunnskulen», Kunnskapsdepartementet. Lærdal kommune har som mål at alle elevar som går ut av grunnskulen om våren skal vere registrert i vidaregåande opplæring hausten etter. Lærdal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg eigarform Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Lærdal kommune skoleeier 100,0 100,0 97,4 95,0 100,0 Kommunegruppe 06 95,7 98,0 97,5 98,0 98,0 Sogn og Fjordane fylke Nasjonalt 97,8 97,9 98,0 98,1 98,1 Lærdal kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Skuleeigars eigenvurdering Alle elevane som gjekk ut av grunnskulen i 2016, er registrert i vidaregåande same år. Det same gjeld for året 2017, som ikkje er kome med i tabellen over. Når det gjeld gjennomføringa, er tala Side 26 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

27 dessverre ikkje like gode. Av elevane frå Lærdal som starta i vidaregåande i 2012, hadde bare 64,3% fullført etter fem år. Fylkeskommunen meiner at manglande gjennomføring har samanheng med fysisk og psykisk sjukdom eller at elevane får arbeid. Det er også, naturleg nok, ein samanheng mellom karakterane frå grunnskulen og evna til gjennomføring. 4. Utviklingsarbeid, mål og tiltak Med grunnlag i lokale kartleggingar og politiske vedtak, regionalt samarbeid og nasjonale føringar og lovverk, vert desse områda prioriterte som felles utviklingsområde for skulane i Lærdal : Utviklingsområde Mål Tiltak Vurdering for læring Skulane har tydelege målformuleringar og kriterium for måloppnåing i alle fag. Elevane opplever at lærarane forklarer kva som er måla i dei ulike faga slik at dei forstår dei. Elevane får vurdering av måloppnåing og tydelege framovermeldingar i strukturerte elevsamtalar og i det daglege arbeidet. Kompetanseutvikling av lærarar Spesialundervisning Leseopplæring Heve kvaliteten på undervisninga og leiinga av klassar og enkeltelevar. Lærarane bruker digitale verktøy som reiskap i undervisning og vurdering. Skulane gjennomfører spesialundervisning basert på nyare forskningsbasert kunnskap. Reduksjon av tal enkeltvedtak. Alle elevane får tilpassa opplæring i eit inkluderande klassefellesskap. Resultata frå nasjonale prøver ligg likt med, eller over, gjennomsnittet for landet på alle trinn som blir målte. Arbeid på skulane med vekt på felles praksis. Rektor har ansvar for gjennomføringa. Arbeid på skulane. Utprøving og evaluering. Krav til dokumentasjon. Deltaking i regionsamarbeid. Nytte den statlege satsinga Kompetanse for kvalitet. Delta i regionsamarbeidet System for styrka læring. Innføring av Visma Flyt Skole og læringsplattforma Skooler. Delta i den nasjonale satsinga Inkluderande barnehage- og skulemiljø. Deltaking i regionnettverk. Tett samarbeid med PPT. Oppfølging av rektorar og kommunalsjef. Alle skulane gjennomfører årleg minst eitt større leseprosjekt på kvart hovudsteg. Elevane dokumenterer at dei har lese. Side 27 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

28 Inkluderande barnehage- og skulemiljø Foreldra veit korleis dei kan hjelpe barna til å bli gode lesarar etter rettleiing på foreldremøta. Alle elevar skal ha eit trygt og inkluderande skulemiljø Arbeid med lesing og leseforståing blir vektlagd i alle fag. Års- og periodeplanane synleggjer dette. Kompetanseheving gjennom nasjonale, regionale og lokale satsingar. Systematisk observasjon av elevane Vaksne med meir kompetanse har evne til å gripe inn tidlegare og rettare. Godt arbeidsmiljø på alle nivå. 5. Oppsummering Skuleåret i Lærdal var prega av at to skular vart slått saman til ein. Med unnatak av ein elev, som valde Borgund, flytta alle elevane, og dei fleste lærarane, frå Ljøsne til Lærdalsøyri. Trass i ein tung prosess med nedlegging av Ljøsne skule, ser det ut til at elevane fann seg godt til rette på LØS, og at overgangen gjekk bra. Våren 2017 vart det gjennomført besøk og samarbeidsdagar for at elevane frå Ljøsne skulle bli kjende og trygge på den nye skulen. Det som skapte problem i overgangsperioden var buss-skyssen frå Ljøsne, som i starten ikkje var god nok. Både på politisk og administrativt nivå vart det jobba for å få ei løysing der elevane ikkje må krysse E16 eller Rv 5 for å ta bussen, og det vart løyst etter ei tid, men kommunen må sjølv bere ekstrakostnadene. Det er utfordrande at mykje av timeressursane i kommunen framleis går til spesialundervisning, og at dette talet auka siste skuleår. Sjølv om mykje av den spesialpedagogiske hjelpa vert gitt inne i klassane, blir ressursane bundne opp i stor grad, og det blir lite att til fleksible støtteressursar. På den måten opplever lærarane knappheit på ressursar, sjølv om Lærdal ligg om lag på nivå med andre på barnesteget. For ungdomssteget har vi låg lærartettleik samanlikna med alle vi samanliknar oss med, noko som er lite gunstig både for elevar og lærarar. I heile 2017 var Ungdomstrinn i utvikling ei felles satsing for skulane, og vårsemesteret 2018 starta med ein dag der lærarane presenterte korleis dei har jobba med nye lesemetodar, som skulle vere meir praktiske, varierte og relevante for elevane. Det var også ein føresetnad at lesing og leseteknikk skulle vere vektlagd i alle fag, sidan det er ein grunnleggande ferdigheit. Lærarane presenterte nye og spenstige metodar, og ga kvarandre innblikk i korleis lesing kan vektleggast i alle fag og på mange måtar. Framover er utfordringa å ikkje falle tilbake i gamle mønster, men bruke og utvikle den nye kunnskapen. Side 28 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018

29 Den nye nasjonale satsinga, som heile sogneregionen deltek i saman, er Inkluderande barnehageog skulemiljø. Bakgrunnen for den er at trass i mykje arbeid for å redusere mobbing og krenkingar, har vi ikkje lukkast. Dette ser vi også i Lærdal, vi har ikkje klart å få stabilt låge mobbetal. Vårhalvåret 2018 og oppstarten av hausten vart brukt til å gjere satsinga kjend mellom lærarar og foreldre, og peike ut dei viktigaste områda å arbeide med hjå oss. Observasjon, å sjå teikn, gripe inn og handtere uheldige sosiale samspel tidleg, er stikkord for spissing av satsinga i Lærdal. Arbeid med gode og trygge arbeidsmiljø både for vaksne og barn skal også ha fokus. Det vert lagt vekt på aktiv medverknad frå elevar og foreldre, og tverrfagleg samarbeid med PPT, helsestasjon og barnevern. Satsinga skal gå føre seg i to år. Å høyre til Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd Men vondare å veta At du er utestengd. Det er så mangt i livet Du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, Er det å høyre til Mobbing av barn er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og muligheten til medvirkning. Ingrid Lund, UiA Jan Magnus Bruheim Side 29 av 29 - Utviklingsmelding for for grunnskulane i Lærdal august 2018