Dette dokumentet er merknadsbehandlingen i forbindelse med at reguleringsplanen for Langsundforbindelsen har vært ute på offentlig ettersyn.

Transkript

1 Merknadsbehandling Planfase : Reguleringsplan. 1. gangs offentlig ettersyn. Prosjekt : Fv. 863 Langsundforbindelsen. Parsell : Lanes Sætervika. Kommune : Karlsøy. Arkiv.ref : Sveis nr: 2010/ Dato : 6. desember 2010.

2 INNHOLD 1. INNLEDNING Annonsering, høring, frister og høringsinstanser Merknadsbehandlingen Innkomne merknader og uttalelser MERKNADSBEHANDLING Grunneiere og rettighetshavere... 6 Merknad nr. 1: Egil Fjeldstad... 6 Merknad nr. 2: Knut Richardsen... 6 Merknad nr. 3: Arild Karlsen... 6 Merknad nr. 4: Borgny Knutsen... 7 Merknad nr. 5: Vigny Holst... 7 Merknad nr. 6: Grete og Egil Eide... 7 Merknad nr. 7: Isak Isaksen Turi... 8 Merknad nr. 8: Magnus Henriksen... 8 Merknad nr. 9: Bjørn E. Rafter Høringsinstanser og organisasjoner/foreninger... 9 Merknad nr. 10: Politiet... 9 Merknad nr. 11: Karlsøy kommune... 9 Merknad nr. 12: NVE...9 Merknad nr. 13: Cominor Merknad nr. 14: Kystverket Merknad nr. 15: Karlsøy utviklingslag Merknad nr. 16: Fylkesmannen i Troms Merknad nr. 17: Reindriftsforvaltninga i Troms Merknad nr. 18: Reinøy reinbeitedistrikt Merknad nr. 19: Troms fylkeskommune Merknad nr. 20: Universitet i Tromsø Merknad nr. 21: Sametinget OPPSUMMERING OG KONKLUSJON

3 1. INNLEDNING Kommunedelplan for rv. 863 Langsundforbindelsen ble vedtatt av Karlsøy kommunestyre etter en forutgående planprosess. Som en del av planprosessen ble det gjennomført en grundig konsekvensanalyse av prosjektet. Reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen Region nord, med hjemmel i PBL kapittel 12, og etter avtale og nært samarbeid med Karlsøy kommune. Statens vegvesen er ansvarlig for saksbehandlingen av planforslaget fram til oversendelse til Karlsøy kommune for vedtak. Planen er utarbeidet som reguleringsplan, detaljregulering, jfr. PBL Dette dokumentet er merknadsbehandlingen i forbindelse med at reguleringsplanen for Langsundforbindelsen har vært ute på offentlig ettersyn. 1.1 Annonsering, høring, frister og høringsinstanser Offentlig ettersyn: I medhold av Plan- og bygningslovens sendte Statens vegvesen i samarbeid med Karlsøy kommune ut reguleringsplanen til offentlig ettersyn i perioden 26. mars 21. mai Dette planforslaget ble gjort tilgjengelig på følgende steder: Karlsøy kommune, Rådhuset, Hansnes. Joker Stakkvik. Ferja mellom Hansnes og Stakkvik. Statens vegvesen, Mellomveien 40, Tromsø Statens vegvesen, Botnhågen øst, Finnsnes Varsel om offentlig ettersyn av planen var publisert i avisene Nordlys og Tromsø. Representanter fra Statens vegvesen og Karlsøy kommune var tilgjengelig for spørsmål vedrørende denne planen på rådhuset Hansnes tirsdag 20. april kl Høringsinstanser ved offentlig ettersyn: Brannvesenet i Tromsø;Parkgata 29;9008 TROMSØ; Politiet i Tromsø;Grønnegata 122;9008 TROMSØ; UNN ambulanse Tromsø;Postboks 68;9038 TROMSØ; Torghatten Nord AS;Postboks 2380;9271 TROMSØ; Cominor AS, avdeling Tromsø;Gimlevegen 12; 9019 TROMSØ; NVE Vassdragsdirektoratet;Region Nord;Postboks 394;8505 NARVIK; Kystverket 5. distrikt;postboks 263;9751 HONNINGSVÅG; Telenor Nett;Nett Plan;Strandgata 9;9008 TROMSØ; 3

4 Forsvarsbygg Eiendomsutvikling distrikt Nord;Postboks 309;9483 HARSTAD; Fylkesmannen i Troms;Postboks 6105;9291 TROMSØ; Tromsø kommune;rådhusgata 2;9299 Tromsø; Sametinget;Ávjovárgeaidnu 50;9730 Karasjok; Tromsø Museum, Fagenhet for arkeologi;universitetet i Tromsø;9037 TROMSØ; Troms Kraft AS;9291 TROMSØ; Troms fylkeskommune; Postboks 6600;9296 TROMSØ; Reindriftsforvaltningen i Troms;Postboks 1183;9326 BARDUFOSS; Reinøya reinbeitedistrikt; v/johan Daniel Turi;Avzi; 9520 KAUTOKEINO; I tillegg ble berørte grunneiere, festere og rettighetshavere varslet i brevs form. Planprosessen: Nedenfor er det i grove trekk redegjort for planprosessen. I tillegg til dette har det selvfølgelig vært avholdt flere prosjektmøter, befaringer, undersøkelser, analyser, brev- og telefon korrespondanser med offentlige høringsinstanser, private og andre interessenter. Vår/sommer 2009: Prosjektbestilling, og Prosjektstyringsplan. 15. september 2009: Oppstartsmøte med Karlsøy kommune. 25. september 2009: Avklaring av KU-krav. 1. oktober 2009: Varsel om oppstart av reguleringsplan jf. PBL Oppstartsvarselet ble publisert i avisene Nordlys, Fremtid i nord og Tromsø. I tillegg ble registrerte grunneiere, festere, rettighetshavere og høringsinstanser varslet særskilt i brevs form. 8. desember 2009: Folkemøter avholdt på Rådhuset på Hansnes og Stakkvik grendehus. Invitasjon om folkemøtet ble publisert i avisene Nordlys, Fremtid i nord og Tromsø, samt på kommunens hjemmeside. 18. januar 2010: Samarbeidsmøte med interessenter på Stakkvik grendehus. 19. januar 2010: Møte med Fylkesmannen i Troms, Troms Fylkeskommune og Sametinget. 17. mars 2010: Møte med Reindriftsforvaltningen i Troms og reindriftsnæringa. 17. mars 2010: Møte med brann, politi og ambulanse. 26. mars 2010 til 21. mai 2010: Offentlig ettersyn (1 åpent møte i høringsperioden). 3. juni 2010: Utvidet høringsfrist til Reindriftsforvaltninga (områdestyret og distriktet), og Fylkesmannen i Troms. 17. august 2010: Møte vedrørende innsigelse fra Reindtiftsforvaltninga i Troms, merknader fra Reinøy reinbeitedistrikt og merknader fra Isak Isaksen Turi (gnr/bnr 38/116) 1. september 2010: Befaring med Troms fylkeskommune og Sametinget. 1. september 2010: Oppfølingsmøte med Reindriftsforvaltninga i Troms. I tillegg var ordfører i Karlsøy kommune tilstede. 1. september 2010: Utvidet høringsfrist (grunnet behov for feltundersøkelser) til Troms Fylkeskommune og Sametinget. 22. oktober 2010: Møte mellom Fylkesråden i Troms og Regionvegsjefen i Region nord. Beslutning om redusert standard på veien, som følge av et kostnadsoverslag betydelig høyere enn hva som ble lagt til grunn i fylkets handlingsprogram. 19. november 2010: 1. utkast til merknadsbehandling overlevert i møte mellom Statens vegvesen og Karlsøy kommune. 4

5 6. desember 2010: Statens vegvesen oversender merknadsbehandlingen for vedtak i Karlsøy kommune. 1.2 Merknadsbehandlingen Flere av de høringsinstansene, berørte grunneiere, festere og rettighetshavere har ikke sendt inn merknader til planforslaget. Alle merknadene vi har fått inn er tatt med i merknadsbehandlingen. I vår behandling har vi først referert innholdet i merknaden og deretter har vi gitt våre kommentarer. Kopier av samtlige originale merknader og uttalelser følger vedlagt. Ingen av merknadene er av en slik art at vi mener de utløser krav om ytterligere utredninger eller undersøkelser. Vi viser for øvrig til merknadsbehandlingens kapittel 3, oppsummering og anbefaling. Merknadsbehandlingen sendes Karlsøy kommune som foretar sluttbehandling av planen. Når reguleringsplanen er vedtatt der, må kommunen underretter de berørte om plangodkjenningen. 1.3 Innkomne merknader og uttalelser Innkomne merknader og uttalelser er mottatt i brevs form og på e-post. De er delt inn to grupper, og sortert etter datoen de er skrevet. Berørte grunneiere og rettighetshavere: 1. Egil Fjeldstad. Eier av 38/47. E-post datert 7. april og 11. mai Knut Richardsen. På vegne av gnr/bnr 37/4 og 37/18. E-post datert 21. april Arild Karlsen. Eier av gnr/bnr 41/55. E-post datert 27. april Borgny Knutsen. Eier av gnr/bnr 38/123. Brev datert 27. april Vigny Holst. Eier av gnr/bnr 41/29. Brev datert 29. april Grete og Egil Eide. Eier av gnr/bnr 38/200. E-post datert 4. mai Isak Isaksen Turi. Eier av gnr/bnr 38/116. Brev datert 18. mai Magnus Henriksen. E-post datert 18. mai Bjørn Rafter. Eier av gnr/bnr 38/125. Brev datert 30. juni Høringsinstanser og organisasjoner/foreninger: 1. Politiet. Brev datert 26. april Karlsøy kommune. Brev datert 29. april NVE. Brev datert 7. mai Cominor. Brev datert 13. mai Kystverket. Brev datert 20. mai Karlsøy utviklingslag. Brev datert 20. mai Fylkesmannen i Troms. Brev datert. 1. juni Reindriftsforvaltninga i Troms. Brev datert 4. juni Reinøy reinbeitedistrikt. Brev datert 10. juni

6 10. Troms fylkeskommune. Brev datert 3. august Universitet i Tromsø. Brev datert 9. august Sametinget. Brev datert 10. august MERKNADSBEHANDLING 2.1 Grunneiere og rettighetshavere Vi har følgende kommentarer til merknadene (uthevet tekst medfører endringer i reguleringsplanen). Merknad nr. 1: Egil Fjeldstad Ønsker at det blir lagt markavkjøring til eiendom 38/47 like i inn mot grensen til 37/18, slik at han kan få hentet skog. Ønsker at den nye vegtraseen skal flyttes 30 meter lengre opp, slik at han får vegen 50 meter unna huset. Statens vegvesen vil imøtekomme dette ønsket. Det vil bli tegnet inn ønsket markavkjørsel i reguleringsplanen. Jamfør punkt 1 i kapittel 3 så vil det ikke bli noen vesentlig endring i forhold til eksisterende vei. Merknaden om å flytte veien tas ikke til følge. Merknad nr. 2: Knut Richardsen Merknaden gjelder avkjørsel til eiendommene 37/18 og 37/4. Har sendt eget kart hvor han har tegnet forslag til avkjørsel. Statens vegvesen vil imøtekomme dette ønsket. Det vil bli tegnet inn ønsket markavkjørsel i reguleringsplanen. Merknad nr. 3: Arild Karlsen Han føler seg dårlig behandlet av Karlsøy kommune i forhold til den prosessen som har vært i forbindelse med hans hyttebygging. Merknaden gjelder hytta på eiendommen 41/55. Ønsker å se på løsninger for at hytta kan stå. Er løsningsorientert i forhold til dette. Ønsker å legge rundkjøringa lengre nord. 6

7 Forholdet anses ikke å angå Statens vegvesen. Statens vegvesen i samarbeid med Karlsøy kommune har etter beste evne vurdert plasseringen av rundkjøringa, men finner ingen ny god løsning. Arealet blir regulert som ved offentlig ettersyn. Hytta må flyttes, jamfør tinglyst erklæring. Merknad nr. 4: Borgny Knutsen Påpeker at veien vil gå over halve hyttetomta på eiendom 38/123. Tomta står i dag ubebygd. Poengterer at tomten forringes kraftig i verdi som følge av den planlagte veien. Mener Statens vegvesen må kjøpe hele tomten til en pris som er akseptabel. Hennes rettigheter vil bli ivaretatt i henhold til gjeldene prinsipper for grunnerverv. Med tanke på de erstatningsmessige spørsmålene vil dette komme i byggeplanfasen/grunnervevet. Vår grunnerverver vil ta kontakt. Merknad nr. 5: Vigny Holst Merknadene gjelder hytte på eiendom 41/29. Har ingen innvendinger mot hytta blir flyttet lengre opp eiendommen, under forutsetning av at dette bekostes av utbygger. Adkomst og til fjæra og stø til båt skal bekostes av utbygger. Adkomst til hytta fra hovedveien skal bekostes av utbygger. Dersom det ligger kloakkrør fra septiktank fra hytta og til fjæra, så forutsettes det bekostet av utbygger. Påpeker at de mister hele sjøgrunnen og at adkomst til eiendommen forringer eiendommen mye. Forutsetter at dette tas med i erstatningsgrunnlaget. Vi syntes det er positivt at hytta kan flyttes ved bruk av minnelig ordning. Hvis det blir aktuelt å flytte den, så er det en selvfølge at utbygger bekoster dette. Svar til resterende kulepunkt: Hennes rettigheter vil bli ivaretatt i henhold til gjeldene prinsipper for grunnerverv. Med tanke på de erstatningsmessige spørsmålene vil dette komme i byggeplanfasen/grunnervevet. Vår grunnerverver vil ta kontakt. Merknad nr. 6: Grete og Egil Eide Har ingen merknader til planen som sådan. Har i dag en stikkrenne rett ovenfor sin hytte på eiendom 38/200. Denne skaper besvær med vann og is. Ønsker at denne flyttes til tomtegrensen i sør. Det er vedlagt kart med tegning i merknaden som illustrerer dette. Tas til etterretning. Vi vil håndtere løsninger for vann og stikkrenner i den videre detaljeringen av byggeplanen. Vi er positive til å komme fram til så gode løsninger som mulig. 7

8 Merknad nr. 7: Isak Isaksen Turi Merknaden gjelder eiendommen 38/116. Reinøy reinbeitedistrikts medlemmer bruker denne eiendommen som bopel fordi de driver med rein på Reinøya. Har også besøk fra samisk barnehage i Tromsø. Understreker at den planlagte veien vil utgjøre en stor fare, spesielt for barna i familien. Mener at det ikke finnes noen sikkerhetstiltak som vil kunne gi god nok beskyttelse for barnas sikkerhet. Går i mot at veien blir bygget så nært deres hus. Merknaden tas til etterretning. Å bygge veg der myke trafikanter skal ferdes er komplekst, og lokale forhold vanskeliggjør fasitløsninger. Planlegging av tiltak må derfor gjøres for hver enkelt situasjon og tilpasses stedet. Tverrfaglig samarbeid er viktig for å sikre gode løsninger både når det gjelder trafikksikkerhet, vedlikehold og stedstilpasset estetisk utforming. Dette er viktige fokusområder, og er helt i tråd med Statens vegvesen sin visjon. Vi synes det er positivt at det her blir fokusert på trafikksikkerhet. Statens vegvesen vil bygge veien så trafikksikker som mulig. I dette konkrete tilfelle så vil det bli tilrettelagt med planfri kryssing. Veien blir også flyttet 10 meter lengre unna huset. Veien blir flyttet 10 meter lengre unna huset. Merknad nr. 8: Magnus Henriksen Ønsker å beholde 60 km/t i fartsgrense på veien, istedenfor 80 km/t for krysset nord for ferjeleiet på Reinøya og sør mot tunnelinnslaget. Merknaden tas til etterretning. Fartsgrensen blir ikke endelig bestemt i reguleringsplanen. Den blir fastsatt i en egen skiltplan ved utarbeidelse av byggeplanen. Merknad nr. 9: Bjørn E. Rafter Viser til tegning C9, samt punkt 3.4 og 3.6 i planbeskrivelsen. Kommenterer at strekningen er stukket ut i terrenget. Mener nummereringen på stikkingen ikke stemmer, og hentyder at det er stukket ut en ny trase som er nærmere hytta enn opprinnelig. Er bekymret over at eiendommen forringes i verdi. Er bekymret over gyteplasser for ørreten ved bygging av ny bru over Reinskardelva. Ber om en visualisering av brua og veien. Vegen er stukket i henhold til vedtatt kommunedelplan. Utstikkingen kan ikke betraktes som endelig, men er ment som en veiledning i forbindelse med befaringer m.m. Endelig utstikking skjer først når byggeplan er ferdig, og anleggsarbeidene nærmer seg. En eventuell forringelse av eiendommens verdi må tas opp i forbindelse med grunnervervet. Dette skal ivaretas i forbindelse med anleggsarbeidene. 8

9 Vi er i gang med byggeplan og detaljtegninger. Ta kontakt med Statens vegvesen ved behov for spesielle tegninger. 2.2 Høringsinstanser og organisasjoner/foreninger Merknad nr. 10: Politiet Troms politidistrikt har ingen merknader til reguleringsplan. Merknaden tas til etterretning. Merknad nr. 11: Karlsøy kommune Karlsøy kommune har fremmet merknad til kapittel 3 i planbeskrivelsen til reguleringsplanen, som omhandler omklassifisering av vegnettet på Reinøya. Fylkesvegen gjennom Stakkvik omklassifiseres til kommunal veg mellom planlagt vegkryss Stakkvik nord og Stakkvik sør. Kommunen mener at denne vegen ikke skal nedklassifiseres til kommunal veg, men fortsatt være fylkeskommunal veg, etter ombyggingen. Kommunen ønsker at fergeleiet på Hansnes ikke legges ned, men at det kan brukes som beredskapsfergeleie. Teksten i planbeskrivelsen er ikke rettslig bindende, men var ment som en anbefaling. Imidlertid så er det Troms Fylkeskommune som er vegeier, og en eventuell omklassifisering vil først skje etter at vegen er bygd, og da som en egen sak, som ikke har noe med denne reguleringsplanen å gjøre. Vi forandrer allikevel teksten i planheftets pkt 3.12 til: Troms fylkeskommune, Statens vegvesen og Karlsøy kommune, må avklare om fylkesvegen gjennom Stakkvik skal omklassifiseres til kommunal veg mellom planlagt vegkryss Stakkvik nord og Stakkvik sør, når den nye veien er ferdig bygd. Statens vegvesen har ingen motforestillinger mot det, under forutsetning av at Karlsøy kommune formelt overtar det hele og fulle ansvaret for ferjeleiet. Slik avtale må inngås mellom partene før det kan anses som gyldig. Avtalen skal gjenspeile innspill til reguleringsplanforslaget av , pkt. 3 fra Fylkesmannen i Troms. Skal det etableres en småbåthavn vil det kreves en egen reguleringsplan. Merknad nr. 12: NVE NVE mener forholdene rundt kryssing av bekker/elver ikke er tilfredsstillende beskrevet med tanke på vassdragsmiljøet. 9

10 Av hensyn til både miljø og sikkerhet anbefaler NVE at veganlegget legges i minst mulig direkte berøring med vassdrag og tilhørende kantsoner. Det skal opprettholdes en kantsone som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr NVE anbefaler bruk av bruer fremfor kulverter ved kryssinger, og de mener at bekker i prinsippet bør være åpne. De ber om få tilsendt en detaljplan/beskrivelse for kryssing av bekkene/elvene. Plandokumentene må tydelig vise hvordan fare for kvikkleirskred er vurdert og tatt hensyn til. NVE vil gjerne bistå med ytterlige informasjon eller veiledning ved behov, og ber om bli holdt orientert om det videre arbeidet. Merknaden tas til etterretning. Forholdet er etter beste evne forsøkt løst i samarbeid med blant annet Troms Fylkeskommune og Fylkesmannen i Troms. Som beskrevet under kapitel 3, pkt 1, vil vegen få en smalere veibredde en først foreslått. Dette innebærer også at vi følger eksiterende veg, noe som ikke medfører vesentlig endring på vegens geometri og linjeføring. Statens vegvesen mener det er ivaretatt på en god måte. Dette kan fås når byggeplanarbeidet er ferdigstilt. Multiconsult har på oppdrag fra Statens vegvesen utført grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger. Dette er sammenfattet i en rapport datert 12. august 2010, med vår referanse 2010/ Rapporten tilsier at det ikke er noen funn av kvikkleire. Denne kan NVE få tilsendt hvis ønskelig. Vi synes det er positivt med et videre samarbeid med NVE. Merknad nr. 13: Cominor Cominor bemerker at fergeleiet som skal etableres i Sætervika må ha tilstrekkelig bredde, slik at det vil være mulig for busser å betjene denne på en tilstrekkelig måte. Synes det bør settes av areal til et busskur på ferjeleiet. I forbindelse med rundkjøringa ved innkjøring til tunnelen på Lanes vil det være behov for å etablere en større holdeplass/terminal for rutebusser. Mener at det bør settes av nok areal til 3 busser. Antall oppstillingsplasser dimensjoneres normalt sett ut fra en gitt formel: 1,5 x ferjekapasitet på strekningen. Statens vegvesen tar utgangspunkt i en mulig fremtidig ferjekapasitet på ca 75 personbilenheter. Sætervika ferjeleie vil følgelig bli dimensjonert for å ivareta opp mot 115 oppstillingsplasser. Avsatte trafikkarealer vil ivareta også eventuelle behov for utvidelse i framtida. Det avsettes parkeringsplasser inne på ferjeleieområdet, til bruk for de som ikke har behov for å frakte bilene med ferja. Det blir tilstrekkelig bredde, slik at busser kan betjene denne på en tilstrekkelig måte. Det vil bli etablert en busslomme/stopp inne på området, med fortau bak og tilhørende leskur. Busslomma tenkes plassert i nærheten av frisporet. I reguleringsplanen avsettes areal for etablering av servicebygg m/toalett. Bygget vil plasseres på fylling med front 10

11 mot ferjeleiets oppstillingsplasser, og med baksiden vendt mot land. Med hensyn til utforming så vil servicebygget utføres i samme stil som de nye servicebyggene, bygd ved øvrige ferjeleier i fylket. Dette fordi det er ønskelig med en mest mulig ens utforming og standard på ferjeleiene. På grunn av manglende offentlig VA-tilbud i Sætervika vil Statens vegvesen etablere vannkum i området. Dette vil en komme tilbake til i forbindelse med byggeplanarbeidet. Avløp fra servicebygget tenkes håndtert i form av egen septiktank, med avløpsledning ført med utløp på KH minus 10 (middelvann) i sjø. Det er regulert inn nok areal i reguleringsplanen. En eventuell bygging må vurderes i byggeplanarbeidet i samarbeid mellom Cominor, Karlsøy kommune, og Statens vegvesen. Merknad nr. 14: Kystverket Kystverket viser til sin tidligere uttalelse i saken vedrørende oppstart av reguleringsplanarbeidet, kommunedelplan og konsekvensutredning (KU) i brev av , og De viser til at man trenger en behandling etter Havne- og farvannslovens bestemmelser (krever tillatelse) i tillegg til plan- og bygningsloven for å bygge ferjeleie, molo, massedeponi i sjøen, skipsled med manøvreringsområde. Merknaden tas til etterretning. Det forutsettes at disse tillatelser blir innhentet, før arbeidet starter opp. Merknad nr. 15: Karlsøy utviklingslag Uttrykker ønske om at det legges til rette for av og påstigning, og helst mulighet for å legge til med småbåt i nær tilknytning til ferjeleiet i Sætervika. Statens vegvesen er i utgangspunktet positive til dette. Det må detaljeres i byggeplanen i samarbeid med Karlsøy utviklingslag, Karlsøy kommune, Kystverket og Statens vegvesen. Merknad nr. 16: Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen anmoder om at reguleringsplanen tar særlig hensyn til kystlandskapet på Ringvassøya og Reinøya. De ber om å vurdere andre alternativer enn å deponere tunnelmasser i strandsonen. I tillegg ber de om at det skal endres kart og bestemmelser slik at strandsonens verdi ikke forringes. Fylkesmannen anbefaler at reguleringsplanen utvides til å omfatte eksisterende veg og ferjekai som vil miste sin funksjon når nyvegen blir etablert. De mener at disse områdene må avsettes til grønn struktur, tilbakeføres til naturlig landskap, revegeteres med stedegne arter og/eller tilrettelegges for rekreasjon/friluftsliv. 11

12 Utfyllingen i strandsonen begge tunnelender, er i hovedsak til nødvendig vegfylling for rundkjøringer. På Rakkenes er det i tillegg planlagt deponi i tilknytning til vegfyllingen. Utfyllingene i strandsonen er spesielt utformet etter landskapsmessige prinsipper for å redusere virkningene av inngrepene. Ved eventuell avhending av overskuddsmasser i byggeperioden, vil landskapsplanen bli endret slik at strandsonens verdi fortsatt blir ivaretatt. Strekningene hvor reguleringsplanen følger eksisterende veg vil bli utbygd med standard tilpasset denne. Det innebærer at nyvegen vil følge den gamles geometri, og at nye fyllinger i strandsonen vil bli minimalisert. Tiltak for å reetablere terrenginngrep til en naturlig form, vil bli beskrevet i byggeplanen. Viser til kapittel 3, punkt 1. Merknad nr. 17: Reindriftsforvaltninga i Troms Områdestyret mener det burde vært utført konsekvensutredning. De viser til KUforskriftens 4,e) om tiltak som kan komme i konflikt med reindriftsinteressene, og at det dreier seg om tiltak som ikke er tilfredsstillende utredet på overordnet plannivå. På dette grunnlag har de reist innsigelse til reguleringsplanen. Foreliggende forslag til reguleringsplan er utarbeidet med grunnlag i godkjent kommunedelplan for rv. 863 Langsundforbindelsen. Denne kommunedelplanen ble godkjent av Karlsøy kommunestyre (K.sak 154/07). Forut for kommunestyrets godkjenning ble kommunedelplanen utarbeidet etter en meget grundig planprosess. Reindriftsforvaltningen i Troms var tungt involvert i denne prosessen. Da planen ble sendt ut på høring, var Reindriftsforvaltningen i Troms høringsinstans. I høringsuttalelsen den gang sluttet Reindriftsforvaltningen seg til uttalelsen fra reinbeitedistriktet. Reinbeitedistriktet gikk inn for alternativ 2 som undersjøisk tunnel med begrunnelse om at området ved Reinskard er mer utbygd enn Rakkenesområdet. Reinbeitedistriktet ønskte heller ikke vegomlegging forbi Stakkvik (B-alternativene). Det ble ikke varslet innsigelse mot de andre alternativene fra Reindriftsforvaltningen. Kommunestyret fattet vedtak om utbygging av Langsundforbindelsen etter alternativ 1B som har påhugg i Rakkenesområdet og som innbefatter omlegging av vegen forbi Stakkvik. Kommunestyrets vedtak ble ikke påklaget av reindriftsforvaltningen. Før kommunedelplanen ble utarbeidet ble spørsmålet om konsekvensutredning avklart. Fordi fire regionale myndigheter hadde krevd at det skulle utarbeides konsekvensutredning for Langsundforbindelsen ble spørsmålet om KU-plikt forelagt Vegdirektoratet. Dette skjedde i Vegdirektoratet var i henhold til den plan- og bygningslov som var gjeldende på dette tidspunktet, ansvarlig myndighet for denne type tiltak og følgelig rette instans for å avgjøre dette spørsmålet. Vegdirektoratet konkluderte med at det ikke var grunnlag for å kreve konsekvensutredning etter planog bygningslovens bestemmelser. Kommunedelplanen ble så utarbeidet. En viktig del av kommunedelplanen er imidlertid konsekvensanalysene som ble gjennomført for alle alternativene. 12

13 Konsekvensanalysene ble gjennomført etter samme metodikk som benyttes i forbindelse med konsekvensutredning (KU). Ny plan- og bygningslov tredde i kraft 1. juli I september 2009 tok Statens vegvesen opp spørsmål om planprogram og konsekvensutredning for dette prosjektet med Karlsøy kommune. Vegvesenet mente at det ikke ville være behov for planprogram og konsekvensutredning fordi prosjektet er godt utredet gjennom konsekvensanalysen som ble utført som en del av kommunedelplanen. Kommunen er planmyndighet, og teknisk utvalg i Karlsøy kommune fattet vedtak sak 0128/09 om at det ikke skulle utarbeides planprogram med konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsplan for fv. 863 Langsundforbindelsen. Statens vegvesen, Karlsøy kommune og reinbeitedistriktet/reindriftsforvaltningen har vært i møter og befaringer både før offentlig ettersyn og etter offentlig ettersyn. I den forbindelse har det vært vurdert tilleggsbeiteområder i framtida. En vesentlig del av problemstillinga som reises fra reinbeitedistriktet/reindriftsforvaltninga går ut over det fysiske innholdet i reguleringsplanen for Langsundforbindelsen. Problemstillinger knyttet til konsekvenser av økt aktivitet og dermed større press på arealene samt utbygningspress på hele Reinøya som følge av Langsundforbindelsen er ikke en del av denne planbehandlingen. Dette er viktige problemstillinger, men de må vurderes i sammenheng med revisjon av overordnede planer som kommuneplanens arealdel. Plikten til å utarbeide konekvensutredning i henhold til gjeldende plan- og bygningslov har vært vurdert av ansvarlig myndighet og planmyndigheten ved hvert planstadium. Vi kan følgelig ikke se at det er grunnlag for å reise innsigelse mot reguleringsplanen med krav om utarbeidelse av konsekvensutredning som argument. Videre vises det til plan- og bygningslovens 5-5, Begrensning i adgangen til å fremme innsigelse. Her står det; Det kan heller ikke fremmes innsigelse mot forhold i plansak som det kunne ha vært fremmet innsigelse mot i forbindelse med en tidligere plan om samme forhold vedtatt i løpet av de ti foregående år Med utgangspunkt i redegjørelsen ovenfor, mener Statens vegvesen at innsigelsen til Reindriftsforvaltninga i Troms er ugyldig, og anbefaler følgelig at den ikke skal tillegges noen vekt. Merknad nr. 18: Reinøy reinbeitedistrikt Reinøy reinbeitedistrikt går imot at reguleringsplan for fv. 863 Langsundforbindelsen godkjennes. Reinøy reinbeitedistrikt mener at saksprosessen for Langsundforbindelsen ikke har ivaretatt reindriftas inntresser etter de rettigheter reindrifta har i forhold til bl.a. plan- og bygningsloven og reindriftsloven. Reinøy reinbeitedistrikt krever at det gjennomføres en uavhengig konsekvensutredning med fokus på reindriftsfaglig kompetanse. Reinøy reinbeitedistrikt aksepterer ikke de analyser som Statens vegvesen har gjort om negative konsekvenser overfor reindrifta. De mener analysen er mangelfull og med 13

14 feilpåstander overfor reindrifta. Det hevder videre at utbygger ikke ser hvor stor denne utbyggingen blir i forhold til tap av reinbeitearealer. De mener det ikke bare er snakk om tunnel med påfølgende veg og ferjeleie, men også all trafikken og utbyggingen som vil skje i og med at Reinøya blir mye mer tilgjengelig for ferdsel. Reinøy reinbeitedistrikt krever at Statens Vegvesen, Karlsøy kommune og Reinøy reinbeitedistrikt, før reguleringsplan kan godkjennes, går i konsultasjon for å drøfte eventuelle tap av reinbeitearealer mot videre inngrep på Reinøya og eventuell tilførsel av avlastningsbeiter for reinbeitearealer. Reinøy reinbeitedistrikt vil vurdere å legge frem Troms fylkeskommunes vedtak om godkjenning av Fylkesvegplan til lovlighetskontroll. Vedtaket er gjort uten at reindriftas rettigheter ble ivaretatt på en forsvarlig måte, selv om Fylkeskommunen var blitt gjort kjent med tilfellet. Saken har et viktig utredningsspørsmål i forhold til Norges Grunnlovs vern av samisk kultur og rettigheter. Det er svært usikkert om reindrifta kan leve ved siden av et så stort inngrep som Langsundforbindelsen vil bli. Viser til kommentarer under merknad nr. 17 for kulepunkt 1, 2, 3 og 5. Merknaden angående Fylkesvegplanen vedrører ikke denne reguleringsplanen. Merknad nr. 19: Troms fylkeskommune På grunn av tele i bakken måtte fylkekommunen vente med de siste undersøkelsene. Slik traseen er tegnet inn så vil den ikke komme i direkte konflikt med kulturminner. De ba om en felles befaring med Statens vegvesen og Sametinget for kikke nærmere på en sikring av kulturminnene. De ser behovet for befare underveis i vegprosjektet for å sikre at kulturminnene ikke blir skadet. Etter at vegprosjektet er ferdigstilt ønsker de en sluttbefaring for å se hvordan kulturminnene er ivaretatt under anleggsfasen. Felles befaring fant sted 1. september Statens vegvesen synes det er positivt. Bra at kulturminnene blir godt fulgt opp. Merknad nr. 20: Universitet i Tromsø Utførte marinarkeologisk befaring i uke 30 uten å påvise funn av kulturhistorisk interesse innenfor de undersøkte områdene hvor det planlegges utfylling. Tromsø Museum har derfor ingen merknader til reguleringsplanen. Dersom en i forbindelse med tiltaket skulle komme over automatisk vernet kulturminner eller funn av kulturhistoriske betydning, skal Tromsø Museum varsles i henhold til kulturminnelovens 8, 2.ledd. 14

15 Merknaden tas til etterretning. Det vil bli ivaretatt i anleggsperioden. Merknad nr. 21: Sametinget Har utført barmarksbefaring langs traseen. Har ikke oppsporet konkrete bevis for at det er urgraver i det aktuelle området. De andre registrerte kulturminnene vil heller ikke bli berørt av traseen. De forslo i likhet med Troms fylkeskommune om en felles befaring i august/september. Bra at kulturminnene har blitt godt fulgt opp. Felles befaring fant sted 1. september

16 3. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Det har til sammen kommet inn 21 skriftlige merknader i forbindelse med offentlig ettersyn. Etter at planen har vært ute på høring og med utgangspunkt i innkomne merknader er følgende endringer blitt gjort: 1. Fv 863 Langsundforbindelsen strekningen Lanes Sætervika har et kostnadsoverslag betydelig høyere enn lagt til grunn i fylkets handlingsprogram. Av kostnadsmessige hensyn er det enighet mellom Troms fylkeskommune, Karlsøy kommune og Statens vegvesen om reduksjon av vegstandarden mellom Rakkenes og fergeleiet i Sætervika, besluttet i møte Det vil bli tegnet inn markavkjørsel til eiendommene 37/18 og 37/4. 3. Veien blir flyttet 10 meter lengre unna huset til eiendom 38/ Det er gjort mindre justeringer ved rundkjøringene på Lanes og Rakkenes for å bedre stoppsikten, samt reguleringsgrenser ved fergeleiet. 5. Teksten i planheftets pkt 3.12 skal forandres, jamfør kommentar i merknad 2.1. Med utgangspunkt i redegjørelsen ovenfor, mener Statens vegvesen at innsigelsen til Reindriftsforvaltninga i Troms er ugyldig, og anbefaler følgelig at den ikke skal tillegges noen vekt. Statens vegvesen er godt fornøyd med hvordan denne planprosessen har forløpt. Det har vært bred kontakt og god medvirkning i hele planfasen, både fra private og offentlige høringsinstanser. Dette fremgår av punkt 1.1 ovenfor. Ingen merknader er av en slik art at planen ikke kan vedtas. Statens vegvesen anbefaler følgelig Karlsøy kommune å vedta reguleringsplanen jamfør plan- og bygningslovens