Midtveisevaluering for PhD. stipendiat Merete Mortensen, På jakt etter danningens kår i barnehagen. Universitetet Sør-Øst Norge

Transkript

1 Til kollegaer og andre interessenter, Takk for at dere har vist interesse for dette PhD-prosjektet På jakt etter danningens kår i barnehagen, som nå befinner seg ved en midtveisevaluering. Eksterne sensorer i den forbindelsen er Liv Torunn Grindheim, Førsteamanuensis Høgskulen på Vestlandet, Bergen og Kristin Rydjord Tholin, dosent ved. Mine veiledere på prosjektet er Liv Torunn Eik, Førsteamanuensis Universitetet i Sør-Øst Norge og Jan Jaap Rothuizen, Assosicate professor, VIA University Collage, Århus. Jeg setter pris på muligheten til å kunne presentere avhandlingen så langt, og tar gjerne imot innspill og tanker som kan være med på å hjelpe meg videre i prosessen. Innledning Denne avhandlingen består av tre deler; 1) Dokumentanalyse av danningsbegrepet i Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver 2017, 2) Barnehagelæreres forståelser av danningsbegrepet og 3) en teoretisk avklaring av danningsbegrepet. Disse tre sporene utgjør avhandlingen kjerne, og skal til slutt integreres og skape en helhetlig fortelling (er) om danningsforståelser innenfor barnehagens kontekst. Dette er alle påbegynte prosesser av ulik grad, som jeg skal utdype nærmere, men først en liten innramming av prosjektet: Bakgrunn og relevans Barnehagen har et samfunnsmandat (Utdanningsdirektoratet, 2017) gitt av Barnehagelovens 1 (2005), som innebærer å arbeide med barns danningsprosesser. Samtidig viser danning seg som et noe diffust og ullent fenomen, og flere fagfolk innenfor barnehagefeltet tar til ordet for at danning bør finnes mer ut av i lys av barnehagens normative oppdrag og egenart (Løkken & Søbstad, 2018; Steinsholt & Øksnes, 2013; Ødegaard, 2012). Denne oppgaven kan forstås i lys av at danning er et relativt nytt begrep innenfor barnehagen, og et begrep som har fått endret innholdsbetydning fra første gang det ble lansert i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver i 2006 (Kunnskapsdepartementet, 2006), og frem til dagens Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver 2017 (Utdanningsdirektoratet, 2017). Å arbeide i takt med dette oppdraget kan man argumentere for innebærer å arbeide i en bestemt retning. Man kan si det slik at danningsbegrepet innehar noen kvaliteter, noen egenskaper eller noe forbilledlig som er ønskbart å fremme. Løkken og Søbstad (2018, s. 114), med henvisning til det greske Paideia og det tyske Bildung-begrepet, viser til å opptre 1

2 myndige, kreative og kritiske til seg selv og sine omgivelser, som egenskaper som knyttes til danningsbegrepet. Hennum og Østrem (2016, s. 97) viser til barnehagens danningsoppdrag som et oppdrag hvor barn skal få hjelp til å utvikle den beredskapen de trenger når andre forsøker å sette subjektstatusen ut av spill. Med det for øyet vil det være betimelig å vise til en pedagogisk forståelse som anerkjenner det komplekse og uforutsigbare fremfor det forutsigbare og forhåndsbestemte. Når jeg uttrykker meg på den måten, er det for å peke på mulige utfordringer knyttet til barnehagelæreres profesjonsforståelse i et samfunn dominert av en nyliberalistisk styringsform. Greve, Jansen og Solheim (2014, s. 137) viser til at en slik styringsideologi og form medfører at politikere og byråkrati er opptatt av institusjoner skal være målorienterte og effektive, en tenkning som også er kommet til barnehagen. Sistnevnte henger sammen med at barnehagen er blitt en sentral samfunnsinstitusjon og en del av utdanningspolitikken, nasjonalt og internasjonalt (Greve, et al. 2014, s. 137). Greve, Jansen og Solheim (2014, s. 129) gjør oss derfor oppmerksom på at fordi de mest innflytelsesrike utdanningsideologier har en tendens til å se barnehagen som en økonomisk lønnsom investering, er det all grunn til å være oppmerksom på hvordan disse premissene kan påvirke og komme til uttrykk innenfor barnehagepedagogikken. At politikk påvirker barnehagens innhold er det flere som tar til ordet for (Bae, 2018; Blaafalk, Solheim, & Asaserud, 2017; Hennum & Østrem, 2016; Pettersvold & Østrem, 2018), og som underbygger betydningen av å være bevist på hva som foregår innenfor barnehagepolitikken og i profesjonsutøvelsens samspill med barna. Det er i dette lyset at utgangspunktet for- og hovedmålet med dette doktorgradsprosjektet med arbeidstittelen På jakt etter danningens kår i barnehagen befinner seg. Jeg undrer meg over hvilken forståelse av danning barnehagelærere har og rammeplanen gir uttrykk for, slik at danningsbegrepets særegne tematikk ikke forsvinner inn i andre teoriers logikk som Ingerid Straume (2013, s. 22) viser til i boken Danningens filosofihistorie. Med dette som bakteppe er følgende forskningsspørsmål utarbeidet: 1) Hvordan kan barnehagelærernes danningsforståelser forstås i lys av barnehagelærerens profesjonsansvar, og hvordan arbeider barnehagelærerne med barns danningsprosesser for å ivareta dette ansvaret? 2) Hvilken danningsforståelse kan leses ut av ny Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver 2017? 2

3 Teoretiske inspirasjonskilder Mine teoretiske inspirasjonskilder er i hovedsak forankret i de filosofiske tenkerne Hannah Arendt og Emmanuel Levinas, utdanningsfilosofen Gert Biesta, og den tyske didaktikeren og danningsteoretikeren Wolfgang Klafki. Det er deres erkjennelser av at totalitære løsninger og ensidighet alltid er tilstede som berører ved deres tenkning og teorier, og videre deres ulike perspektiver knyttet til å bekjempe ensidighet som inspirerer. Ved at de løfter frem nærheten til mennesket og det mellommenneskelige (Arendt, 2012; Levinas, 2004), til utdanningskonteksten (Biesta, 2014), og til en moderne danningsforståelse (Klafki, 2001), beskrevet som menneskets forhold til seg selv, til samfunnet og til verden (Slagstad, Korsgaard, & Løvlie, 2011, s. 11), finner jeg dem betydningsfulle å løfte frem når danning i barnehagen skal forstås og operasjonaliseres innenfor en postmoderne tid, en liberalistisk utdanningskontekst, og sist, men ikke minst, innenfor en barnehagekontekst hvor barn er prisgitt de voksnes valg og handlinger (Østrem, 2012, s. 13). Dette kan virke både opplagt og trivielt, men nettopp derfor vil jeg argumentere for viktigheten å bli seg bevist hva man er en del av for å skape gode betingelser for mennesket, og for menneskehetens overlevelse for å si det litt pompøst og i Arendts (1996; 2004) ånd. I denne sammenhengen, hvor danningens kår i barnehagen skal tematiseres, handler det riktignok om en litt mindre pompøs skala. Samtidig blir jeg minnet på når Vetlesen (2012, s. 14), som har skrevet forordet i Hannah Arendts bok Vita activa det virksomme liv, viser til Arendts tese om at menneskets eksistens på jorden er avhengig av en menneskelig frembragt verden, betydningen av at ingenting bør sees på som ubetydelig til å kunne gjøre en endring eller en forskjell. Metode og design Studien er plassert innenfor et sosialkonstruktivistisk og fortolkende vitenskapssyn. Alvesson og Sköldberg (2008, s ) viser til at innenfor dette synet blir virkeligheten sett på som sosialt konstruert, og noe som oppstår i interaksjonen mellom mennesker. Å gjøre en forskning innenfor dette kvalitative paradigmet innebærer å skape kunnskap gjennom fenomenologiske og hermeneutiske prosesser. Disse tilnærmingene er helt sentrale innenfor mitt prosjekt, hvor jeg skal forsøke å sette ord på noen barnehagelæreres forståelse av danning, og når jeg skal gjøre en dokumentanalyse av danningsteksten i Rammeplan for Barnehagen. Innhold og oppgave 2017 (Utdanningsdirektoratet, 2017). Det bringer meg til en nærmere utdyping av avhandlingens tre hoveddeler. 3

4 Avhandlingens tre hoveddeler Dokumentanalyse av danningsbegrepet i Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver I denne analysen benytter jeg meg av retorisk kritikk, nærmere bestemt begrepsorientert kritikk. Å gå veien om retorisk kritikk som en overordnet metode oppleves som nyttig på bakgrunn av en tradisjon som bærer med seg et vurderingselement, noe som jeg ser i sammenheng med Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, NESH (2017, s. 8), som viser til at et overordnet mål innenfor forskning er søken etter en ny og bedre innsikt i et fenomen. Villadsen (2009, s. 195) viser til retorisk kritikk som en samlebetegnelse for å analysere, fortolke og vurdere retoriske ytringer i en tekst med et mål om å nå en dypere forståelse av tekstens innhold. Med dypere forståelse menes hvordan en tekst er satt sammen og hvilke funksjoner den tjener (Villadsen 2009, s.195). Med begrepsorientert kritikk settes teksten i sentrum og kjennetegnes ved at den forankres i et begrep eller begreper, som i denne sammenhengen er danning, og hvor en dialektisk nærlesing mellom begrepsmessige refleksjoner og teksten gir økt forståelse av teksten i en større sammenheng (Villadsen, 2014, s. 43). Ved analyse har jeg benyttet meg av topikkanalyse, en analysestrategi som alltid tar utgangspunktet i en konkret sak, og utgjør en samlebetegnelsen på en liste med toposer, forstått som steder hvor man «går» for å åpne saken sin og hente sine argumenter fra (Gabrielsen, 2014, s ). Barnehagelæreres forståelser av danningsbegrepet. Denne delen omhandler intervju med 17 barnehagelærere. Her er jeg inspirert av fokusgruppeintervju som form. Morgan (2011, s. 2) definerer fokusgruppeintervju som en forskningsteknikk som samler data gjennom gruppeinteraksjon om et bestemt emne. Kvale og Brinkmann (2017, s ) understreker at formålet med intervjuformen ikke er å komme til enighet eller presentere løsninger på spørsmålene som presenteres, men snarere å utforske noe sammen ved å få frem forskjellige synspunkter og vurdering. Rekruttering av barnehagelærere har foregått gjennom snøballutvelgelse (Grønmo, 2016, s. 117). Ved påbegynt analyse av intervjuene er jeg inspirert av Lindseth og Norberg`s (2004) fenomenologiske hermeneutiske analyseprosess. En teoretisk avklaring av danningsbegrepet. Hensikten med denne teksten er å gjøre en litteratur-review på danningsbegrepet og som jeg videre knytter til teoretiske inspirasjonskilder, før jeg avslutningsvis skal skrive frem en forståelse av danning inn i barnehagen. 4

5 Litteratur Alvesson, M., & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion. Vitenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Andra upplagan. Denmark: Studentlitteratur. Arendt, H. (2012). Vita activa-det virksomme liv. Oslo: Pax Forlag AS. Bae, B. (2018). Politikk, lek og læring. Barnehageliv fra mange kanter. Bergen: Fagbokforlaget. Lov om barnehager (barnehageloven), LOV C.F.R. (2005). Biesta, G. J. J. (2014). Utdanningens vidunderlige risiko. Bergen: Fagbokforlaget. Blaafalk, H., Solheim, M., & Asaserud, G. (2017). Barnehagelæreren som politisk aktør. Bergen: Fagbokforlaget. Gabrielsen, J. (2014). Topisk kritik. I M. Lund & H. Roer (Red.), Retorikkens Aktualitet. Grundbok i retorisk kritik. (s ). Latvia: Hans Reitzlers Forlag. Greve, A., Jansen, T. T., & Solheim, M. (2014). Kritisk og begeistret : barnehagelærernes fagpolitiske historie. Bergen: Fagbokforlaget. Grønmo, S. (2016). Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget. Hennum, B. A., & Østrem, S. (2016). Barnehagelæreren som profesjonsutøver. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Klafki, W. (2001). Dannelsesteori og didaktikk. Århus: Forlaget Klim Kunnskapsdepartementet. (2006). Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Hentet fra -rammeplanen.pdf Kvale, S., & Brinkmann, S. (2017). Det kvalitative forskningsintervju. 3. utgave. Oslo: Gyldendal. Levinas, E. (2004). Den annens humanisme. Oslo: Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademiet for sprog og litteratur Lindseth, A., & Norberg, A. (2004). A phenomenological hermeneutical method for researching lived experience. Nordic College of Caring Science.Scand J Caring Sci(18), Løkken, G., & Søbstad, F. (2018). Danning. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner:formålet med barnehagen (s ). Oslo: Universitetsforlaget Morgan, D. (2011). Focus Group Interviewing. I J. F. Gubrium & J. A. Holstein (Red.), Handbook of Interview ResearOnline Publication (s. 2-26). doi: NESH. (2017). Hentet fra Pettersvold, M., & Østrem, S. (2018). Profesjonell uro: Fagbokforlaget. Slagstad, R., Korsgaard, O., & Løvlie, L. (2011). Dannelsens forvandlinger Oslo: Pax Forlag AS. Steinsholt, K., & Øksnes, M. (2013). Danning i barnehagen : perspektiver og muligheter. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie : en innføring (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver Oslo Hentet fra Villadsen, L. (2009). Retorisk kritik. I C. Jørgensen & L. Villadsen (Red.), Retorik. Teori og praksis. (s ). Fredriksberg: Samfundslitteratur. Ødegaard, E. E. r. (2012). Barnehagen som danningsarena. Bergen: Fagbokforlaget. Østrem, S. (2012). Barnet som subjekt. Etikk, demokrati og pedgogisk ansvar. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 5