Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag Margrethe Jernes

Transkript

1 Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag Margrethe Jernes

2 Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode Resultater fra intervju Konklusjon Videre spørsmål om behov for annen og utfyllende forskning med barn om digitale verktøy 2

3 Hovedprosjektet Digitale objekt i barnehagen (DigOb) ( ) Finansiert av Norsk Forskningsråd Del 1: PC-spill (Vangsnes og Økland) Del 2: holdninger, interaksjon, inklusjon (Jernes) Del 3: najonal kartlegging (Kvinge et. al) 3

4 Bakgrunn Digital teknologi er nevnt i styringsdokumenter for norsk barnehage (BFD, 1995, BFD, 2005; KD, 2006) IKT har blitt en del av samfunnet og av barnehagene (SSB, 2009, Medietilsynet, 2009; Bølgan, 2009; Kvinge et al., 2010) Nesten ingenting av norsk forskning (Borg et al., 2009) Kvalitetskrav i barnehagen (KD, 2009) Foto: M. Jernes

5 Noen teoretiske perspektiver Sosio kulturelle perspektiver refleksjon over erfaring (Dewey, 1916/19979 støttende stillas (Vygotsky, 1978) mening i handling (Bruner, 1997) Didaktikk læreplanoppfattelse (Blankertz, 1987) pedagogisk kunst(educational Connoisseurship & Educational criticism (Eisner, 1985) kritisk-konstruktiv pedagogikk (tidligere kategorial danning) (2004 Klafki, 2005) Annen forskning holdninger og bruk av digitale verktøy (Ljung- Djärf, 2004, Plowman, Stephen & McPake, 2010) 5

6 Metodologi analytisk tilnærming Fenomenografisk inspirasjon Beskrive eksisterende praksis Involvere forskningsdeltakerne (de man forsker med) Fokus på fenomen kan bidra til kvalitetsutvikling (Marton, 1981; Pramling Samuelsson, 1994, Sommer et al., 2010) Etnografi, fenomenologi, hermeneutikk 6

7 Metode fremgangsmåte: det kvalitative forskningsintervju Tre gruppeintervju Semi strukturerte 73 sider transkripsjon Etiske implikasjoner Forskerrollen Kvalitative datamateriale Analysere prosessen "Språk er også et medium for herredømme og sosial makt (Habermas 2001:312). 7

8 Resultater Kategori Spenningsfelt Aspekt 1. Viten Barnehagenes egne valg vs. Rammeplanen 2. Prosess Barns utforskertrang vs. Styring 3. Visjon Innhold vs. Metode Rammeplanforståelse Læringsperspektiver Nyhetens interesse Del av hverdagen Digital kompetanse Pedagogisk kompetanse 8

9 1: Viten Barnehagenes egne valg versus Rammeplanen a) Rammeplanforståelse Hvorfor står det så mye om IKT i rammeplanen når det ikke finnes i utdanningen? Det henger jo ikke sammen (Akebakken barnehage). 9

10 1: Viten Barnehagenes egne valg versus Rammeplanen b) Læringsperspektiver Øyeblikkslæringen, altså øyeblikksbilde, det er glede, og [barna gir uttrykk for]at dette var kjekt. Men i dette ligger et langtidsperspektiv; at de faktisk lærer seg å bruke verktøyet (Blåbærsvingen barnehage). 10

11 Holdninger til rammeplan En naiv holdning Et illusorisk aspekt Et dynamisk synspunkt (Blankertz, 1987; Alvestad 2001) 11

12 Apropos læring i situasjonene: Det er kunsten i al pædagogik; at udvikle et autentisk, ægte og empatisk forhold til børnene. Et fælles liv, hvor børn og voksne gør noget sammen uden bagtanke, samtidigt med at pædagogen ved, at det er en læreproces for barnet. Stig Brostrøm (Pedagogisk Bokorm nr. 5/95, s. 10) 12

13 2: Prosess: Barns utforskertrang versus styring a) Nyhetens interesse Vi har latt barna begynne å få slå på maskinen selv. Altså, de gjør hele prosessen; de må hente strømmen fra stikkontakten, det begynner der, - og jeg mener det er en utfordring i barnehagen å tørre å la barna få lov til dette, for vi er litt redde for å gi det [utfordringene?] over til dem (Drømmehagen barnehage). 13

14 2: Prosess: Barns utforskertrang versus styring b) Del av hverdagen Jeg tror det er viktig med litt variasjon, uansett om det er datamaskinen eller om det er tegning [med blyanter] eller perling eller hva som helst, så er det viktig å gi dem variasjon. Så det er viktig at vi begrenser den bruken også (Akebakken). 14

15 Kritisk refleksjon Pedagogisk kjennskap Pedagogisk kritikk (Educational Connoisseurship) (Educational Criticism) (Eisner, 1985) 15

16 3. Visjon: Innhold versus metode a) Digital kompetanse Jeg føler at vi kan mye som vi bruker, men jeg føler vi kunne fått mer kompetanse i hva vi kan gjøre med barna og bli tryggere i det. For er vi tryggere i det, bruker vi det mer. Vi kan sikkert lage lyd til bilder, men vi er ikke trygge nok til det for vi gjør det ikke så ofte. Vi spiller ikke så mye med barna, for vi er ikke så trygg på de forskjellige spillene vi har på dataen. [ ] Er det positivt for barna å spille? Det har vi ingen kompetanse på, er det bra eller (Akebakken barnehage)? 16

17 3. Visjon: Innhold versus metode b) Pedagogisk kompetanse Dette med å være, ikke nødvendigvis deltakende, men tilstede, og tilgjengelig fysisk og psykisk [er viktig]. Både for å kunne yte hjelp og veiledning, [men]og for å regulere noe av det sosiale spillet som foregår rundt det (Blåbærsvingen barnehage). 17

18 Kritisk-konstruktiv pedagogikk Identifikasjoner: Kulturelle perspektiver Relativ/relasjonell autonomi Dannelse Demokratisk utdanning Kommunikasjon samhandling Teori og praksis (Klafki, 2004) 18

19 Konklusjon I spenningsfeltet mellom struktur og frihet, er det behov for kritisk refleksjon over læreplaner og over implementering av digitale verktøy i barnehagen. Photo: M. Jernes (2009) 19

20 Videre problemstillinger Hvordan kan barnehagene nærme seg foreldrene interesser eller bekymringer, barnas interesse og bruk av tid til digitale verktøy når det gjelder annen form for lek, læring og kreativitet? Hva er nødvendig å diskutere når det gjelder etisk bruk av digital teknologi, bruk av foto, internett? Hvordan fremstår samhandling og samspill i den digitale konteksten? Hvordan arbeides det med å forstå og fortolke didaktiske spørsmål? Hvordan er det mulig å overføre didaktiske kunnskap til den digitale konteksten? Å være en aktiv deltaker i den digitale konteksten, hva er nødvendig? 20

21 Presentasjonen er basert på: Jernes, M., Alvestad, M. og Sinnerud, M. (2010): Er det bra, eller? Pedagogiske spenningsfelt i møte med digitale verktøy i norske barnehager. In: Nordic Early Childhood Education Research, vol 3 nr 3 sid