Informasjon om kunnskapsområde BULL 1 (Barns utvikling, lek og læring) Merete Ellen Lunde Merete Ellen Lunde

Transkript

1 Informasjon om kunnskapsområde BULL 1 (Barns utvikling, lek og læring) Merete Ellen Lunde

2 Innhold/oppbygging: Emnet har fokus på grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som trengs i studiet og i profesjonen som barnehagelærer. Emnet gir en forsmak på studiets øvrige kunnskapsområder (BULL 2, NHB, SRLE, KKK og STM) gjennom tema lek.

3 1. Barnehagens styringsdokumenter 2. Barnehagens historie, barnehagelærerutdanningens historie 3. Hva gjør en barnehagelærer? 4. Pedagogisk dokumentasjon 5. Lek i et tverrfaglig perspektiv 6. Barns medvirkning 7. Læring og danning 8. Oppgaveskriving og referanseteknikk 9. Grunnleggende IKT-programmer og digitale læringsplattformer i studiet.

4 Emneplanen for BULL 1 Finner du her: planer/?&displayitem=7319&module=studiein fo&type=emne

5 Kjernen i BULL 1 Er å gi studentene: kunnskap i grunnleggende emner innenfor barnehagepedagogikk Kunnskap i hvordan man skriver fagoppgave Grunnleggende IKT ferdigheter Mange av emnene i BULL 1 vil være til nytte i flere av kunnskapsområdene som kommer

6 Læringsutbytte Praksisbarnehagene og høgskolen er likestilte læringsarenaer som arbeider med de samme læringsutbyttebeskrivelsene. Disse finner du i emneplanen. Eks. Studenten - har kunnskap om leken som fenomen i barndommen og som en arena for læring, vennskap og kontakt mellom barn

7

8 Oppgave i praksis (BULL 1) Studentene skriver ned praksisfortellinger. Disse skal brukes i forbindelse med det skriftlige arbeidskravet senere i høst Merete Ellen Lunde

9 Fra emneplanen i BULL 1 Skriftlig individuell fagtekst. Studenten tar utgangspunkt i en praksisfortelling. Studenten reflekterer over praksisfortellingen opp mot teori fra pensum i BULL 1. Omfang 3 sider. Praksisfortellingen skal ikke overstige ½ side. Times New Roman 12, linjeavstand 1 ½. Studenten skal referere til pensum og sette opp litteraturliste i henhold til APA 6th. Litteraturlisten kommer i tillegg til de 3 sidene.

10 Veiledning i praksis Hjelp til å utforme et veiledningsgrunnlag Prøve å løfte praksishandlingen opp mot teorien og styringsdokumentene Hjelpe studentene med å få en forståelse av hva en praksisfortelling er

11 Pensum BØKER: Bagøien T.E. og Storli R. (2013). Lag en naturlekeplass I barnehage og skole. Oslo: Gyldendal Akademisk. (95 sider). Greve, A., Jansen, T.T. og Solheim, M. (2014). Kritisk og begeistret. Barnehagelærerens fagpolitiske historie. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1 og 3) (58 sider). Johannesen, N. og Sandvik, N. (2008). Små barn og medvirkning. Noen perspektiver. Oslo: Cappelen Damm. (Kap. 1, 2 og 3). (28 sider). Kolle, T., Larsen, A.S. og Ulla, B. (2010). Pedagogisk dokumentasjon. Inspirasjoner til bevegelige praksiser. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1, 2, 3 og 4). (46 sider). Pålerud, T. (2013). Didaktikk for en demokratisk barnehage. Bergen: Fagbokforlaget (Kap. 1-5). (86 sider). Rasmussen, T.H. (red.) (2014). På spor etter lek. Lek under moderne vilkår. Bergen: Fagbokforlaget. (222 sider). Spernes, K. og Hatlem, M. (2013). Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse. Teoretiske og praktiske perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 1, 2 og 3). (66 sider). Öhman, M. (2012). Det viktigste er å få leke. Oslo: Pedagogisk Forum. (242 sider) Åberg, A. og Taguchi, H.L. (2006). Lyttende pedagogikk. Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (149 sider).

12

13 KOMPENDIUM: Angell, M.L. (2011). Endelig er danning tatt inn i formålsparagrafen. Barnehagefolk, 27(1), (3 sider). Belseth, K.A. (2011). Rollelek i den flerkulturelle barnehagen: Bilals første møte med dukkekroken. Barnehagefolk, 27(2), (4 sider). Birkeland, Å. & Carson, N. (2004). Veiledning for førskolelærere. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (Kap. 3 + s ). (30 sider). Carlsen, M., Wathne, U. & Blomgren, G. (2011). Matematikk for førskolelærere. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (Kap. 1) (30 sider). Furu, A., Granholt, M., Moxnes, A. og Thoresen, M. (2014). Å arbeide i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 10) (12 sider). Jenssen, C. (2012). Monsterskjelett Mario Et møte mellom kunstfaglig undring og naturvitenskapelig realisme. Naturfag, (1), (3 sider). Johannesen, N. (2005). En, to, tre, småbarna er med. I P. Arneberg, E. Juell og O. Mørk (red.) Samtalen i barnehagen (s ). Oslo: Cappelen Damm. (15 sider). Kielland, S. (2012). «Jeg fant, jeg fant!» Naturen som inspirasjonskilde i musikk. Naturfag, (1), (3 sider). Lillemyr, O.F. (2011a). Lek opplevelse læring i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget (Kap. 3 og 7). (27 sider). Lillemyr, O.F. (2011b). Lek på alvor. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 3 og 10). (25 sider).

14 Lindboe, I.M. (2013). Etikk, vitenskap og profesjonsutøvelse: å gjøre det usynlige synlig. I A.M. Otterstad & N. Rossholt (red.) Barnehagelærerutdanningens kompleksitet (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (18 sider). Lunde, M.E. (2015). Møtets magi. Barnehagefolk, 32(2), (3 sider). Nordlien, R. (2013). Digital språkleik og tekstskaping. I N. Lindén & L.M. Moberg (red.) Leik og skapende aktiviteter. Språkstimulering i barnehagen (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. (15 sider). Nordtømme, S. (2010). Perspektiver på læring i barnehagen. I H.D. Hogsnes (red.) Barnehagens læringsliv (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (13 sider). Nordtømme, S. (2013). Om læringsteorier. Barnehagefolk, 29(1), (4 sider). Sandseter E.B.H. (2010). Det opplevelses- og spenningssøkende barnet. I E.B.H. Sandseter, T.L. Hagen & T. Moser (red.) Kroppslighet i barnehagen - pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. (11 sider). Sandvik, N. (1999). Det gode blikk. I T. Alvestad (red.) 0-6 Utfordringer og muligheter i barnehagen (s ). Oslo: Pedagogisk Forum. (8 sider). Sandvik, N. (2007). De yngste barnas medvirkning i barnehagen. Barn, (1), (17 sider). Sæbø, A.B. (2010). Drama i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2) (23 sider). Tholin, K.R. (2011). Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon. I V. Glaser, K.H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (red.) Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen (s ). Oslo: Universitetsforlaget. (11 sider). Tholin, K.R. (2014). Barn som aktive omsorgsdeltakere. Barnehagefolk, 31(1), (5 sider). Waterhouse, A.H.L. (2012). Gripe for å begripe Landart som kunstnerisk tilnærming til opplevelse og erfaring med natur. Naturfag, (1),

15 Hentes på Nett: Bae, B. (2014). Å se barn som subjekt - noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage. Hentet fra: (25 sider). Bae, B., Eide, B., Winger, N. og Kristoffersen, A.E. (2006). Temahefte om barns medvirkning. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Barnehageloven (2005). Lov om barnehager. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Gopnik, A. (2012). Let the children play, it s good for them! Smithsonian. Hentet fra: (2 sider). Grimen, H. (2011). Profesjonelt ansvar og gode ansvarspraksisar. Første Steg, 8(2), (4 sider). Hentet fra: Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet (2012). Rammeplan for barnehagelærerutdanning. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Olsbu, R.A. (2010). Å leke seg til status barns moral blir til gjennom lek. Første steg, 7(3), (3 sider). Hentet fra: 0/FS_3_2010_side_22-24.pdf Sandvik, N. (2006). Temahefte om de minste barna i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Østergaard, E. (2013). Naturfag og kunst: berøringer med verden. Bedre skole, (4), (6 sider). Hentet fra: /BS-0413-WEB_Ostergaard.pdf

16 Spørsmål? Ta kontakt dersom det er noe dere lurer på Merete Ellen Lunde, fagansvarlig