Utvalg for miljø og byutvikling sitt vedtak ved sluttbehandling i møte i sak 15/17.

Transkript

1 Arkivsak: 16/12099 PlanID: 835 E18 Kjørholt til kommunegrense Bamble detaljreguleringsplan PLANBESKRIVELSE- Saksframstillinger med vedtak Planbeskrivelsen er det som var grunnlaget for planens endelige vedtakelse jf. Plan og bygningsloven 4-2 Godkjent av Bystyret i sak 16/17. INNHOLD Bystyrets vedtak om godkjenning i møte den i sak 16/17. Utvalg for miljø og byutvikling sitt vedtak ved sluttbehandling i møte i sak 15/17. Saksframlegg for sluttbehandling (arkiv: 16/ ). Forslagsstillers planbeskrivelse (sist datert ). Utvalg for miljø og byutvikling sitt vedtak ved 1.gangsbehandling i møte den i sak 98/16. Saksframlegg for 1.gangsbehandling (arkiv: 16/ ). KLAGEBEHANDLING Bystyrets godkjenning av planen er kunngjort den , med frist for eventuelle klager satt til

2 Saksprotokoll E18 Langangen - Rugtvedt Regulering sør; Kjørholt - Rugtvedt. Strekning; Kjørholt - Bamble kommune - sluttbehandling Arkivsak-dok. 16/12099 Saksbehandler Einar Barosen Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utvalg for miljø og byutvikling /17 2 Bystyret /17 Utvalg for miljø og byutviklings vedtak/innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, og med henvisning til saksfremlegget vedtas forslag til Reguleringsplan (detaljregulering) for E18 Langangen - Rugtvedt Regulering sør; Kjørholt - Rugtvedt. Strekning; Kjørholt Bamble, plankart sist revidert med bestemmelser sist revidert Midlertidig stengning av Kjørholttunnelen på dagens E18 vil medføre store trafikkmengder på Breviksvegen, som blir omkjøringsveg. Dette vil medføre en større trafikkmengde på Breviksvegen, med de utfordringer dette gir for myke trafikanter, blant annet ved krysning av vegen på Furulund og Ørviksletta. Økende trafikkmengde vil også gi utfordringer i krysset med Hillsveg. Utvalg for miljø og byutvikling mener at trafikksikkerheten ikke vil bli tilfredsstillende ivaretatt slik dagens veg er utformet og farlige situasjoner kan oppstå. Utvalget mener at de trafikksikkerhetstiltakene som vegvesenet har valgt å gjennomføre ikke er tilstrekkelig og foreslår følgende avbøtende tiltak som skal inn som rekkefølgekrav i planbestemmelsene: 1. Det skal gjennomføres fysiske tiltak ved Furulund for å øke trafikksikkerheten for myke trafikanter for å sikre trygg kryssing av riksvegen. Dette kan være i form av gangbro, undergang, lysregulering eller tilsvarende. 2. Tiltak for å sikre fremkommelighet for næringstrafikken ut fra Hills veg må vurderes. Bystyret har behandlet saken i møte sak 16/17 Møtebehandling side 1 av 2

3 Esben Storvands fremmet nytt forslag slik: Punkt 2 utgår. Erstattes med: «tiltak for å sikre fremkommelighet for næringstrafikken ut fra Hills veg må på plass". Votering UMB sin innstilling ble vedtatt mot 2 stemmer (MdG) Esben Storvands endringsforslag ble enst vedtatt Bystyrets vedtak/innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, og med henvisning til saksfremlegget vedtas forslag til Reguleringsplan (detaljregulering) for E18 Langangen - Rugtvedt Regulering sør; Kjørholt - Rugtvedt. Strekning; Kjørholt Bamble, plankart sist revidert med bestemmelser sist revidert Midlertidig stengning av Kjørholttunnelen på dagens E18 vil medføre store trafikkmengder på Breviksvegen, som blir omkjøringsveg. Dette vil medføre en større trafikkmengde på Breviksvegen, med de utfordringer dette gir for myke trafikanter, blant annet ved krysning av vegen på Furulund og Ørviksletta. Økende trafikkmengde vil også gi utfordringer i krysset med Hillsveg. Utvalg for miljø og byutvikling mener at trafikksikkerheten ikke vil bli tilfredsstillende ivaretatt slik dagens veg er utformet og farlige situasjoner kan oppstå. Bystyret mener at de trafikksikkerhetstiltakene som vegvesenet har valgt å gjennomføre ikke er tilstrekkelig og foreslår følgende avbøtende tiltak som skal inn som rekkefølgekrav i planbestemmelsene: 1. Det skal gjennomføres fysiske tiltak ved Furulund for å øke trafikksikkerheten for myke trafikanter for å sikre trygg kryssing av riksvegen. Dette kan være i form av gangbro, undergang, lysregulering eller tilsvarende. 2. Tiltak for å sikre fremkommelighet for næringstrafikken ut fra Hills veg må på plass. side 2 av 2

4 Saksprotokoll E18 Langangen - Rugtvedt Regulering sør; Kjørholt - Rugtvedt. Strekning; Kjørholt - Bamble kommune - sluttbehandling Arkivsak-dok. 16/12099 Saksbehandler Einar Barosen Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utvalg for miljø og byutvikling /17 2 Bystyret Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, og med henvisning til saksfremlegget vedtas forslag til Reguleringsplan (detaljregulering) for E18 Langangen - Rugtvedt Regulering sør; Kjørholt - Rugtvedt. Strekning; Kjørholt Bamble, plankart sist revidert med bestemmelser sist revidert Utvalg for miljø og byutvikling har behandlet saken i møte sak 15/17 Møtebehandling: H v/esben Storvand og Ap v/ole Kåre Wagenius fremmet følgende felles tilleggsforslag: Midlertidig stengning av Kjørholttunnelen på dagens E18 vil medføre store trafikkmengder på Breviksvegen, som blir omkjøringsveg. Dette vil medføre en større trafikkmengde på Breviksvegen, med de utfordringer dette gir for myke trafikanter, blant annet ved krysning av vegen på Furulund og Ørviksletta. Økende trafikkmengde vil også gi utfordringer i krysset med Hillsveg. Utvalg for miljø og byutvikling mener at trafikksikkerheten ikke vil bli tilfredsstillende ivaretatt slik dagens veg er utformet og farlige situasjoner kan oppstå. Utvalget mener at de trafikksikkerhetstiltakene som vegvesenet har valgt å gjennomføre ikke er tilstrekkelig og foreslår følgende avbøtende tiltak som skal inn som rekkefølgekrav i planbestemmelsene: 1. Det skal gjennomføres fysiske tiltak ved Furulund for å øke trafikksikkerheten for myke trafikanter for å sikre trygg kryssing av riksvegen. Dette kan være i form av gangbro, undergang, lysregulering eller tilsvarende. 2. Tiltak for å sikre fremkommelighet for næringstrafikken ut fra Hills veg må vurderes. Votering: side 1 av 2

5 Rådmannens forslag til vedtak ble enst. vedtatt. Ap s og H s felles tilleggsforslag pkt. 1 og 2 ble enst. vedtatt. Utvalg for miljø og byutviklings vedtak/innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, og med henvisning til saksfremlegget vedtas forslag til Reguleringsplan (detaljregulering) for E18 Langangen - Rugtvedt Regulering sør; Kjørholt - Rugtvedt. Strekning; Kjørholt Bamble, plankart sist revidert med bestemmelser sist revidert Midlertidig stengning av Kjørholttunnelen på dagens E18 vil medføre store trafikkmengder på Breviksvegen, som blir omkjøringsveg. Dette vil medføre en større trafikkmengde på Breviksvegen, med de utfordringer dette gir for myke trafikanter, blant annet ved krysning av vegen på Furulund og Ørviksletta. Økende trafikkmengde vil også gi utfordringer i krysset med Hillsveg. Utvalg for miljø og byutvikling mener at trafikksikkerheten ikke vil bli tilfredsstillende ivaretatt slik dagens veg er utformet og farlige situasjoner kan oppstå. Utvalget mener at de trafikksikkerhetstiltakene som vegvesenet har valgt å gjennomføre ikke er tilstrekkelig og foreslår følgende avbøtende tiltak som skal inn som rekkefølgekrav i planbestemmelsene: 1. Det skal gjennomføres fysiske tiltak ved Furulund for å øke trafikksikkerheten for myke trafikanter for å sikre trygg kryssing av riksvegen. Dette kan være i form av gangbro, undergang, lysregulering eller tilsvarende. 2. Tiltak for å sikre fremkommelighet for næringstrafikken ut fra Hills veg må vurderes. side 2 av 2

6 Porsgrunn kommune Byutvikling Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Einar Barosen Saksgang Møtedato Utvalg for miljø og byutvikling Bystyret E18 Langangen Rugtvedt Regulering sør; Kjørholt - Rugtvedt. Strekning; Kjørholt - Bamble kommune -sluttbehandling Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12, og med henvisning til saksfremlegget vedtas forslag til Reguleringsplan (detaljregulering) for E18 Langangen - Rugtvedt Regulering sør; Kjørholt - Rugtvedt. Strekning; Kjørholt Bamble, plankart sist revidert med bestemmelser sist revidert Vedlegg: 1. Reguleringsplankart, sist revidert Reguleringsplankart, sist revidert Reguleringsbestemmelser, sist revidert Planbeskrivelse, sist revidert Vurdering av trafikksikkerhet ved stenging av eksisterende E18 (Notat-017), dat Risiko- og sårbarhetsanalyse, dat Miljøoppfølgingsprogram, sist revidert Masseforvaltningsplan, dat Temarapport støy, sist revidert Vurdering av lokal luftkvalitet, dat Geoteknisk vurdering, dat Datarapport grunnundersøkelser, dat Uttalelser ved offentlig ettersyn, dat Oppfølgingspunkt fra 1.gangs behandling (Notat-018), dat Tegningshefte, sist revidert Massehåndtering Kjørholttunnelen og BambletunnelenNotat Viktige punkter i saken Planforslaget som ble lagt ut på høring omfattet strekningen av ny firefelts E18 fra Kjørholt fram til grense mot Bamble kommune (halve brua over Frierfjorden) Bamble kommune har samtidig med Porsgrunn kommune hatt sin del av E18 videre fram til Rugtvedt ute på høring i samme periode Det planlegges oppstart av rehabiliteringsarbeid av eksisterende Kjørholttunnel våren E18 trafikken blir da ledet i ca. 14 til18 måneder over på Breviksbrua og videre på Breviksvegen fram til Kjørholtdalen. I tillegg vil det bli omkjøring over Herre Vold for kjøretøy over 50 tonn. Planlagt stenging av E18 er estimert til Det er en målsetting om å foreta utsprengning av ny tunnel for den sørgående trafikken på ny firefelts veg samtidig med rehabiliteringsarbeidet Kystverket stiller krav om at brupilarene på Bamblesiden må sikres mot skipskollisjoner. Dokumentnr.: 16/ side 1 av 24

7 For å oppnå påkjørselsikre brupilarer har Nye Veger konkludert med at brua må flyttes nærmere eksiterende bru slik at søylene på Bamblesiden blir stående på grunnere vann. Det knytter seg fortsatt usikkerhet til om og hvor brutårnet kan fundamenteres på Brevikssiden. Kjerneboring for å kartlegge fjellkvaliteten vil bli utført i februar. Rapport forventes i februar/mars. Flyttingen innebærer at justert bru faller utenfor formålsgrensen vist i reguleringsplanen som har vært ute til offentlig ettersyn. Delen av planområdet som omfatter brua tas derfor ut av planforslaget og fremmes senere som egen reguleringsplan. Anlegg- og riggområdene #1 som berører et kulturlandskap og beiteområde med store kvaliteter er foreslått tatt ut av planforslaget. Det samme gjelder anleggsvegen som var vist over disse områdene. Deler av anleggsområdet #2 som omfatter dyrefredningsområde (salamanderdam sør for Veitåsen) og alternativ anleggsvei langs bruddkanten er foreslått tatt ut av planforslaget. Den bratte anleggsvegen syd for Brentåsen til deponiområdet i Raset tas ut av planforslaget fordi den alternative anleggsvegen lenger nord i vesentlig mindre grad berører verdifullt naturområde. Fylkesmannen har fremmet innsigelse til fire forhold i planforslaget. Etter møte med fylkesmannen er det nå enighet om løsninger som gjør at innsigelsene kan trekkes. Nødvendige endringer legges inn i plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Nye Veier antar at det meste av massene fra Kjørholttunnelen kan brukes til oppbygging av den nye E18 traseen. Administrasjonen antar det blir mye overskuddsmasser dersom det velges en lavere vertikalføring av E18 videre mot Brattåstunnelen. For å sikre at overskuddsmasser fra tunnelarbeidene i størst mulig grad benyttes som en ressurs til samfunnsmessige gode tiltak, og i minst mulig grad deponeres i områder som innebærer uheldige inngrep i landskap-, natur- og rekreasjonsområder, er det foreslått endring av bestemmelsen knyttet til deponering av overskuddsmasser. Nye Veier ser det som vanskelig å etterkomme ovennevnte bestemmelse, og mener de må stå fritt til å deponere masser i Raset (området #3). Under anleggsveger, anleggsområder og deponiområder er det et nettverk av gruveganger. Tidligere ras viser at området kan være utsatt for nye. Av denne grunn er det foreslått lagt inn en bestemmelse om at det må foreligge en geoteknisk rapport som viser at sikkerheten i forhold til ras er ivaretatt. Reguleringsplanen skal i utgangspunktet være så detaljert at man kan gå rett på tiltak uten å søke kommunen om tillatelse. Administrasjonen mener likevel det er nødvendig med søknad om tiltak før sprengningsarbeidene igangsettes da håndtering av massene ikke er tilstrekkelig avklart, og har foreslått en ny bestemmelse under 2 Fellesbestemmelser. Rehabiliteringsarbeidet av eksisterende Kjørholttunnel innebærer at E18-trafikken må legges om til Breviksbrua og Breviksvegen fram til Heistaddalen i en periode på mellom måneder. Administrasjonen mener det bør foretas ytterligere trafikksikkerhetstiltak ved Furulund og på Ørviksletta. Redusert kjørehastighet, tilrettelagte krysningspunkt og bedre belysning/lysregulering kan være aktuelle tiltak. Kjøretøy over 50 tonn vil også kjøre på Drangedalsvegen, over Frednesbrua og ut til E18 ved Skjelsvik. Administrasjonen mener man spesielt må foreta tiltak for å bedre trafikksikkerheten for skolebarn som benytter Torsbergvegen. Saksframlegg 1. Bakgrunn Nye Veier har igangsatt arbeidet med reguleringsplan for ny E18 på hele strekningen mellom Langangen og Rugtvedt. Planforslaget som nå skal til behandling omfatter kun strekningen fra Kjørholt til grensen mot Bamble. Våren 2017 er det planlagt oppstart av nødvendig rehabilitering av Kjørholttunnelen. Rehabiliteringsarbeidet innebærer at E18-trafikken må legges om til Breviksbrua og videre til Breviksvegen fram til Heistaddalen i ca.14 til 18 måneder. Målsettingen er å starte dette rehabiliteringsarbeidet våren Dokumentnr.: 16/ side 2 av 24

8 For å unngå ytterligere utvidelse av omkjøringsperioden på grunn av bygging av ny E18 ønsker Nye Veger å sprenge ut ny tunnel for sørgående trafikk til ny firefelts veg samtidig som eksisterende tunnel skal rehabiliteres. Planforslagene som Nye Veger fremmet (et i Bamble kommune og et i Porsgrunn kommune) omhandlet etablering av 4-felts motorvei mellom Kjørholt og Rugtvedt, en strekning på ca. 3,5 km. Fra Kjørholt går veien i en ca m lang tunnel før veien går over på ny Grenlandsbru over Frierfjorden. I høringsperioden er det mottatt innspill fra Kystverket som stiller krav til at brupilarene på Bamblesiden må sikres mot skipskollisjoner. Nye Veier har konkludert med at ny bru av denne grunn må flyttes nærmere eksisterende bru slik at brupilarene blir stående på grunnere vann. Flyttingen innebærer at justert bru faller utenfor formålsgrensen vist i reguleringsplanen som har vært ute til offentlig ettersyn. Delen av planområdet som omfatter brua tas derfor ut av planforslaget og fremmes senere som egen reguleringsplan. 2. Tidligere behandling Utvalg for miljø og byutvikling vedtok i møte i sak 98/16 å legge privat forslag til reguleringsplan for «E18 Langangen - Rugtvedt Regulering sør; Kjørholt - Rugtvedt. Strekning; Kjørholt Bamble» (detaljregulering), med plankart sist datert og med tilhørende bestemmelser datert , ut til offentlig ettersyn med følgende endringer/tillegg: På plankartet: - Alternativ trasé for anleggsvei 4 fra deponiområde #2 til deponiområdet #3 (Raset) må legges inn på plankartet, jfr. saksframlegget - Alternativt riggområde omtalt i planbeskrivelsen som alternativ 2 må legges inn på plankartet - Det planlagte midlertidige deponiet i Hitterødbekken må i sin helhet legges inn i plankartet Nytt pkt. i bestemmelsene: - Hvis det er tilrettelagt for mottak av steinmasser ved Gunneklev skal overskuddsmasser som er egnet til utfylling transporteres til deponi i Gunneklev Tillegg i Miljøoppfølgingsprogrammet: Ny revidert Miljøoppfølgingsplan er avkortet. Tiltaksplaner er tatt ut og endret for ti ulike tema som klima, forurensning, materialvalg, naturmiljø, friluftsliv, støy med mer. Før planforslaget legges på høring innarbeides de aktuelle kolonner med tiltak og oppfølging, se planer av / Utvalget presiserer at naturkartlegging fortsatt pågår og at resultat av dette skal hensynstas i det videre arbeidet. 1. Før 2. gangs behandling, skal bomopplegget dokumenteres. 2. Før trafikken legges over til gamle E 18, skal det settes opp lyskryss på Ørviksletta og Furulund. 3. Vurdere alternativ anleggsveg før sluttbehandling. Følgende 2 punkter oversendes rådmannen til videre behandling: 1. I forbindelse med bygging/ etablering av ny E 18 kan/vil dette få økt belastning og trafikk på eksisterende lokale veinett. Utvalget for miljø og byutvikling ber administrasjon i samarbeid med Nye veier og Statens vegvesen vurdere/ planlegge utfordringer knyttet til dette, samt eventuelle tiltak knyttet til omkjøringer, skoleveger, tettbygde strøk etc. Sak om dette legges frem for utvalget for videre behandling/ orientering. 2. Porsgrunn kommune ber Nye Veier utrede et alternativ med tunnel i stedet for bro i Skjelsvikdalen. Administrasjonens oppfølging av vedtaket Plankartet og bestemmelser ble endret i tråd med vedtaket før planforslaget ble lagt ut på høring. Tillegget i miljøoppfølgingsprogrammet ble innarbeidet før dette ble lagt ut på høring. Naturkartlegging Dokumentnr.: 16/ side 3 av 24

9 Hele kapittelet i planbeskrivelsen som omhandler planens virkninger på naturmiljø er skrevet om og supplert med nye kart og beskrivelser hvor de nye kartleggingene inngår. Dette er også gjort for å imøtekomme krav i høringsuttalelsen til Fylkesmannen. Bomopplegget I bompengesaker er Nye Veier underlagt samme krav til lokalpolitiske behandlinger som Statens vegvesen. Det betyr at det må foreligge en lokal tilslutning til bompengeopplegget før saken kan legges fram for Stortinget for endelig vedtak. Det er berørte kommuner og fylkeskommuner som skal behandle og vedta bompengesaken. Fylkeskommunen skal også gjøre vedtak om garanti for det lånet som bompengeselskapet skal ta opp. Nye Veier jobber nå for at lokale behandlinger og vedtak skal kunne gjøres før sommeren 2017, med sikte på å få bompengefinansieringen vedtatt i Stortinget før jul I forkant av at det legges fram et saksgrunnlag for lokal behandling vil Nye Veier ta initiativ overfor fylkeskommune og kommuner til orienterings-/ koordineringsmøter. Her vil det være muligheter for kommune og fylkeskommune til å komme i dialog rundt bompengeopplegget. Status for bompengesaken er at Nye Veier nå jobber frem et faglig anbefalt bompengekonsept. I tillegg jobbes det med konsulent for å kjøre transportmodellberegninger på strekningen som grunnlag for bomkonsept og finansieringsberegninger. Når disse arbeidene har kommet noe lenger vil Nye Veier ta initiativ til møter med kommuner og fylkeskommune. Det kan nevnes at det jobbes med utgangspunkt i et konsept som innebærer en bomstasjon mellom hvert kryss på strekningen et konsept som er omtalt i gjeldende Nasjonal transportplan der det skal bygges ut sammenhengende, lengre strekninger. Finansiering Ettersom bompengesaken er på planleggingsstadiet er det ikke mulig nå å spesifisere hva som vil bli statlig andel og bompengeandel i prosjektet. Det er også for tidlig å spesifisere bomtakster som vil være på strekningen. På generelt grunnlag kan det vises til hva som er gjennomsnittet for statlig andel og bompengeandel i de tre vedtatte prosjektene til Nye Veier: Nye Veier vil kun benytte statlige midler til tunneloppgraderingene som skal finne sted på Kjørholtog Bambletunnelene. I tillegg vil Nye Veier forskuttere arbeidet med å sprenge nye tunnelløp med statlige midler inntil det foreligger vedtak om bompengefinansiering av strekningen Langangen Rugtvedt. Lysregulert fotgjengerovergang på Ørviksletta og Furulund Statens vegvesen har vurdert dette og kommet med forslag til alternative tiltak i sin høringsuttalelse. Ørviksletta I dette området ligger det et kanalisert kryss og et busslommepar. Det er svært lite bebyggelse på østsiden av riksvegen. I tillegg til Ørvik gård ligger det tre boliger ned mot Eidangerfjorden. Dokumentnr.: 16/ side 4 av 24

10 Busslommene på Ørviksletta Nye Veger og Statens vegvesen mener det er få myke trafikanter som har behov for å krysse. Det er behov for å krysse riksvegen for de som benytter busslomma på østsiden av riksvegen. I tillegg kan det muligens komme noen «turgåere» opp ved Ørvik gård. Det vil være vanskelig å koble disse kryssingene. Kryssingsbehovet er så lite at det ikke synes aktuelt å etablere signalregulert kryssing. Statens vegvesen mener det er tilstrekkelig å sikre de myke trafikantene med en fysisk øy midt i vegen slik at fotgjengere kan krysse en kjørebane av gangen. Furulund De viktigste bussholdeplassene for betjening av dette området ligger til Breviksvegen (rv. 354). Utformingen og beliggenheten av disse holdeplassene gjør at brukere må krysse riksvegen i plan. Busslommene er nylig oppgradert med universell utforming og krysningspunktet er utbedret med en trafikkøy midt i riksvegen. Busslommer ved Furulund Statens vegvesen mener at det ikke er aktuelt med signalregulert kryssing. De mener dagens løsning ved Furulund gir tilfredsstillende trafikksikkerhet også i den perioden E18 er stengt for trafikk. Administrasjonen savner vurderinger om å skilte redusert hastighet og andre mulige fartsdempende tiltak. Administrasjonen mener også det bør vurderes varselskilting, blinkende gule lys og installasjon som viser «din hastighet» som bedre synliggjør spesielt utsatte områder. Vurdere alternativ anleggsveg før sluttbehandling Den alternative traséen ble lagt inn på reguleringskartet til offentlig ettersyn. Det var dermed to alternative atkomster fra Kjørholttunnelen nord til platået i dagbruddet til Norcem og videre til Raset. Se utsnitt av plankartet til offentlig ettersyn nedenfor. Anleggsveien kan deles i to delstrekninger. a) Mellom Kjørholt og dagbruddet/platået er det alternative traséer på hver side av Veitåsen. b) Mellom platået og Raset er det alternative traséer på hver side av Brentås. Dokumentnr.: 16/ side 5 av 24

11 Figur 1 Utsnitt av plankartet til offentlig ettersyn a) Alternativ trasè langs hylla i bruddet sør for Veitåsen viser seg å være svært krevende å gjennomføre. På partier har hylla kraftig sidehelning og linja krysser over anleggstunneler. Dette innebærer at den tenkte hylla/pallen delvis må nyetableres og delvis utbedres. Det må sprenges ut og kjøres bort ca m3 fjell. Se lengdeprofil nedenfor. For å kunne sprenge ut og etablere en hylle for veien, må det etableres en anleggsatkomst fra oversiden i forbindelse med boring. Det vil føre til inngrep i den viktige naturtypen på Veitåsen. Alternativet langs bruddkanten Anleggsveg til Raset (permanent deponi) Dokumentnr.: 16/ side 6 av 24

12 Den alternative traséen nord for Brentås har blitt anbefalt i høringsuttalelsen til Fylkesmannens miljøvernavdeling. I tillegg til at denne løsningen gir mindre konflikt med viktige naturtyper, vil den også gi atkomst i nedkant av rasområdet som vil være gunstig for anleggsgjennomføringen, selv om kjørelengden fra tunnelanlegget blir lenger. Den nye linja er vist på kartutsnittet nedenfor. Alternativet fra Raset til bruddet En ulempe er at veien kommer nærmere bebyggelsen i Brentåsvegen. Boligen i Brentåsvegen 15 ligger på oversiden av veien og vil bli mest påvirket (eier har ikke uttalt seg til planforslaget). Anleggsveien vil følge forsenkningen i terrenget - se skråfoto nedenfor. Skråfoto mot vest med Brentåsvegen i forkant og Raset til venstre Ut fra vurderingene ovenfor blir anleggsveiene i revidert reguleringsplankartet som vist på kartutsnittet nedenfor. Dokumentnr.: 16/ side 7 av 24

13 Forslag til revidert plankart Anleggsveg og anleggsområde, alternative løsninger Utsnitt av planforslaget ved 1.gangs behandling (alt.1) Det kom flere høringsuttalelser som går imot alternativ 1 som vist over. Området er et verdifullt kulturlandskap og en viktig beiteressurs for et gårdsbruk. Det er foretatt ny naturkartlegging som Dokumentnr.: 16/ side 8 av 24

14 viser at området har et verdifullt naturmangfold. Atkomstveien langs Kjørholtvegen vestre er konfliktfylt med hensyn til boligbebyggelse/gårdstun. Ulempen ved alternativ 2 er at anleggstrafikken må krysse E18 i den delen av anleggsfasen som er knyttet til innredningen av den nye tunnelen etter at utbedringen av eksisterende tunnel er avsluttet, og trafikken er tilbake på E18. Dette er foreslått løst med en midlertidig rundkjøring, noe som kan føre til redusert framkommelighet på E18 i deler av anleggsfasen. Nye Veier innser at dette samlet sett vil være det beste alternativet. Nedenfor er det utsnitt av revidert plankart hvor alternativ 2 er videreført. Utsnitt som viser anleggsvegen (alt.2) som er valgt til erstatning for løsningen over kulturområdet Vurdering av trafikksikkerhet ved stenging av eksisterende E18 I vedtaket til 1.gangs behandling ble følgende punkter vedtatt: l det settes opp lyskrysspå Ørviksletta og Furulund» eksisterendelokale veinett. Utvalget for miljø og byutvikling ber administrasjoneni samarbeidmed Nye Veier og Statensvegvesenvurdere/planleggeutfordringer knyttet til dette, samt eventuelle tiltak knyttet til omkjøringer,skoleveier,tettbygde strøk etc. Sak om dette legges fram for utvalget for videre behandling/orientering. På bakgrunn av ovennevnte har Nye Veier utarbeidet et notat som belyser trafikksikkerhet ved stenging av E18, jfr. vedlegg 5. Omkjøringsruter er vist på kartet nedenfor.. Dokumentnr.: 16/ side 9 av 24

15 I notatet er det listet opp tiltak som allerede er utført samt tiltak man har planlagt å gjennomføre for å bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten. Det er Vegvesenet som har laget planen for tiltak og som har ansvaret for å gjennomføre disse. Administrasjonen savner vurderinger om å skilte redusert hastighet og andre mulige fartsdempende tiltak ved Ørvik og Furulund. Administrasjonen mener også det bør vurderes skilting/blinkende lys og installasjon som viser «din hastighet» og varsellys som bedre synliggjør spesielt utsatte områder Porsgrunn kommune ber Nye Veier utrede et alternativ med tunnel i stedet for bru i Skjelsvikdalen Nye Veier har igangsatt arbeidet med å vurdere alternative linjeføringer av E18 på hele strekningen fram til Langangen. Et av alternativene som utredes er tunnel under Skjelsvikdalen. Det vil ta flere uker før Nye Veier har disse utredningene klare. Dette er et tema som ikke er med i denne reguleringsplanen men vil bli håndtert i reguleringsplanen for E18 fra Kjørholt til Langangen. Dokumentnr.: 16/ side 10 av 24

16 3. Innkomne merknader og uttalelser med administrasjonens kommentarer: Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist Det er i alt innkommet 19 uttalelser ved offentlig ettersyn i Porsgrunn kommune. Offentlige høringsinstanser - Fylkesmannen i Telemark samordnet innsigelse, (datert ) - Fylkesmannen i Telemark innsigelse (datert ) - Telemark fylkeskommune (datert ), vedlagt uttalelse fra Riksantikvaren - Nye Veier AS (datert ) - Statens vegvesen (datert ) - Jernbaneverket (datert ) - Kystverket (datert ) - Grenland havn (datert ) - Skien kommune (datert ) - Telenor (datert ) Ideelle foreninger - Porsgrunn O-lag (datert ) - Telemark bondelag / Eidanger bondelag (datert ) Berørte parter og naboer - Ingulv Burvald Iduns vei 2 (datert ) - Gunne Hegglid Fjordgløttvegen 9 (datert ) - Siw Namløs Roald Amundsens veg 6 (datert ) - Stein Helge Kjørholt Kjørholtvegen 89 (datert ) - Inger Lise og Kjell Madsen Kjørholt Kjørholt gård, Kjørholtvegen vestre 29 (datert ) - Dag Bruun Blekebakklia 2 (datert ) - Skjelsvik velforening v/ Leiv-André Kaalstad - Kotøyvegen 33 (datert ) Kopi av uttalelsene er vedlagt dette dokumentet, med rekkefølge som over. Offentlige høringsinstanser: Fylkesmannen i Telemark samordnet innsigelse (datert ) Fylkesmannen har følgende innsigelser til planforslaget: Blekebakken-området, pga. svært stor negativ konsekvens for naturmangfold Hitterødbekken naturreservat, pga. negativ virkning for verneverdiene Kjørholt dyrefredningsområde, pga. negativ virkning for verneverdiene Saken er ikke godt nok opplyst når det gjelder virkninger for naturmangfold og hvordan kunnskap om naturmangfold er lagt til grunn i valg av løsninger Fylkesmannen er av den oppfatning at det foreligger et godt kunnskapsgrunnlag med tanke på naturmangfold, men slik planen nå foreligger er det ikke synliggjort hvordan denne kunnskapen er benyttet i utarbeidelsen av planen, bl.a. ved vurdering av ulike alternativ, mulige arealminimerende grep og avbøtende tiltak. I uttalelsen fra Fylkesmannens miljøvernavdeling blir det vist til at innsigelsen kan løses ved at plandokumentene oppdateres, slik at virkningen for naturmangfoldet blir synliggjort. I tillegg må det gjøres justeringer for enkeltområdene. Det oppfordres til videre dialog og drøftinger om innsigelsene, for om mulig å finne løsninger. Kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling oppfordres til å arbeide aktivt for at innsigelsene til planen kan trekkes. Dersom partene ikke blir enige etter drøftinger, skal saken fremmes for mekling etter ordinære rutiner. Det er Fylkesmannen som vil opptre som mekler. Administrasjonens kommentarer: Det er foretatt endringer i planen som etter administrasjonens vurdering imøtekommer innsigelsene. Plankart og bestemmelser er endret. Dokumentnr.: 16/ side 11 av 24

17 - Blekebakken-området: På grunn av behov for ytterligere utredninger av bruløsninger tas ny Grenlandsbru ut av dette planforslaget. Planen får en ny avgrensning som ikke dekker de verdifulle naturtypene ved Blekebakken. Innsigelsen kan derfor frafalles i denne planrunden. I arbeidet med ny plan for brua vil detaljert plassering av brufundamenter og behov for anleggsområder bli avklart, og en vil søke å minimalisere inngrepene i verdifulle verneområder og naturtyper. - Hitterødbekken naturreservat: Bestemmelsene presiseres ved at det tilføyes formulering om at vannkvaliteten i Hitterødbekken ikke skal vesentlig forverres, og formulering om at tiltaket ikke skal føre til negativ påvirkning av bunndyrfaunaen i bekken. Innsigelsen kan derfor frafalles. - Kjørholt dyrefredningsområde: Planutvalget i kommunen ønsket å få utredet alternativ anleggsvei til deponiområdene i bruddet og Raset, men det var ikke tid til detaljutforming av veilinjen før offentlig ettersyn. På grunn av vanskelige terrengforhold viser det seg at denne veien er både vanskelig og kostbar å bygge. Anleggsveien er tatt ut av planen, og revidert planavgrensning begrenser det midlertidige anleggsområdet til arealet som egner seg til mellomlagring. Da ligger hele planområdet utenfor nedslagsfeltet til dammen i Kjørholt dyrefredningsområde. Innsigelsen kan derfor frafalles. - Planbeskrivelsen er supplert når det gjelder naturmangfold, virkninger og hvordan kunnskap er lagt til grunn for valg av løsninger. Innsigelsen kan derfor frafalles. Administrasjonen har tro på at Fylkesmannens miljøvernavdeling vurderer endringene som tilstrekkelige, slik at innsigelsene kan trekkes. Det er avholdt møte med Fylkesmannen, Nye Veier og kommunen den om dette temaet. Fylkesmannen i Telemark innsigelse (datert ) Fylkesmannens fagavdelinger uttaler seg samlet. Denne uttalelsen gjelder strekningen i Porsgrunn kommune fra Kjørholt til Bamble kommunegrense. Det må legges særskilt vekt på å unngå negative virkninger av planforslaget, og tilstrebe arealminimerende og avbøtende tiltak. Fylkesmannen mener at planforslaget med tilhørende dokumentasjon ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp dette. Fylkesmannen har innsigelse til planforslaget slik det nå foreligger på grunn av konsekvens for naturmangfold i Blekebakkenområdet, samt virkning for verneverdiene i Hitterødbekken naturreservat og Kjørholt dyrefredningsområde, samt at saken ikke er godt nok opplyst når det gjelder virkninger for naturmangfold og hvordan kunnskap om naturmangfold er lagt til grunn. Innsigelsen kan løses ved at plandokumentene oppdateres. I tillegg må justeringer gjøres for enkeltområdene (se detaljer i uttalelsen, samt merknader til plankart og bestemmelser under). Forurensningsmessige forhold: Fylkesmannen vil regulere forurensningsmessige forhold ved anleggsdriften i utslippstillatelse etter forurensningsloven. I en slik tillatelse kan det også være aktuelt å sette krav til utslipp av vaske/spylevann fra tunnelene i selve driftsfasen av veien. Det listes opp tema som forventes i en søknad om utslippstillatelse (se uttalelsen). Saksbehandlingen av utslippssøknaden følger saksbehandlingsreglene i Forurensingsforskriften, og vil ha ett visst tidsforløp med høring og behandling. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom vilkår i tillatelsen og innholdet i Miljøoppfølgingsplan (MOP) og Ytre miljøplan (YM-plan) på alle punkt. I slike tilfeller vil det være vilkårene i tillatelsen som er juridisk gjeldende. Som eksempel nevnes utslipp til Heistadbekken eller Hitterødbekken (se nærmere omtale i uttalelsen). Nyttiggjøring av sprengstein fra tunneldriften: Ressursmessig utnyttelse av sprengstein fra anleggsarbeidene må gis prioritet framfor å etablere egne deponiområder. Fylkesmannen mener utfyllingen i Gunneklevfjorden med sprengstein fra tunnelarbeidene ved etablering av ny E18 vil være positivt samfunnsmessig og miljømessig. Naturmangfold: Fylkesmannen registrerer at det er gjort supplerende undersøkelser av naturmangfold ved utarbeidelse av reguleringsplanen. Dette bidrar til et beslutningsgrunnlag som potensielt kan benyttes til å tilpasse planen slik at konsekvenser for naturmangfold reduseres. Dokumentnr.: 16/ side 12 av 24

18 Merknader til plankartet: Det er gitt merknader til fem områder på plankartet (se flere detaljer i uttalelsen): - Blekebakken: Avgrensningen av midlertidig anleggsområde synes å omfatte større areal enn det faktisk vil bli behov for, og derfor legge til rette for større negativ konsekvens for naturmangfold enn nødvendig. Midlertidig anleggsområde bør derfor reduseres. - Kjørholt dyrefredningsområde: Det er vist midlertidig anleggsområde på alle kanter, med mulighet for terrenginngrep i reguleringsbestemmelsene. Dyrefredningsområdet er en dam, og inngrep i sideterrenget kan føre til endringer i hydrologi og fare for uttørking, noe som kan bety at grunnlaget for opprettholdelse av verneverdiene forsvinner. - Beitemark Kjørholt: Området er vist som midlertidig anleggsområde. Det er konflikt med viktige naturkvaliteter, og det finnes alternativer innenfor planavgrensningen. - Adkomstveier til deponiområder i dagbruddet og til Raset: Det er vist flere alternative veitraseer. Alternativet nordøst for Veitåsen langs eksisterende traktorvei bør velges da det vil kunne gi lavere negativ konsekvens for naturmangfold enn alternativet som runder Veitåsen på sørsiden. For adkomstvei til Raset bør det nordre alternativet velges da det i mindre grad deler opp et sammenhengende naturområde med høy verdi. - Hitterødbekken (del av midlertidig anleggsområde): For å sikre vannkvaliteten i Hitterød naturreservat bør midlertidig anleggsområde vest for Kjørholtvegen skilles ut, og gis bestemmelse som sikrer at det ikke blir avrenning av vann med dårlig kvalitet. Avgrensning av det midlertidige anleggsområdet bør videre reduseres slik at det ikke legges til rette for oppfylling eller terrenginngrep i skrenten langs nordsiden. Merknader til reguleringsbestemmelsene: Til hensynssone bevaring av naturmiljø (H560_1) mener Fylkesmannen at bestemmelser bør formuleres slik at det kommer tydeligere fram at inngrep skal unngås, dernest at inngrep kan aksepteres dersom det er helt nødvendig (se detaljer i uttalelsen). Det er også merknad til Hitterødbekken (se over). Merknader til planbeskrivelsen: Virkninger for naturmangfold er til dels mangelfullt beskrevet, herunder forholdet til forvaltningsmål og konkrete vurderinger av samlet belastning (se detaljer og eksempler nevnt i uttalelsen). Planbeskrivelsen må suppleres slik at planens samlede påvirkning på relevante arter og naturtyper belyses, inkludert et arealregnskap. Herunder bør det gis en vurdering av lengre avstand mellom leveområde. Planbeskrivelsen bør også suppleres med omtale av mulig påvirkning på flere forekomster enn i høringsdokumentene. F.eks. for valg av bruløsning (med tårn nord eller sør for Brevikstrømmen) er det ikke vist hvordan man har vektlagt ulike interesser, herunder naturmangfold. Samlet belastning arealregnskap, økologisk kompensasjon: Etablering av ny firefelts motorvei fra Rugtvedt og over Eidangerhalvøya vil få stor negativ konsekvens for naturmangfold. Dette bør sammenfattes i et arealregnskap. Dette arealregnskapet må legges til grunn for videre arbeid med økologisk kompensasjon med sikte på å opprette nye naturvernområder. En slik prosess forankres formelt bl.a. i vilkår knyttet til dispensasjon fra vernebestemmelsene. Arbeid med kompensasjon startes opp når alle relevante planprosesser og konsesjonsbehandling etter energiloven for hele strekningen Kjørholt-Langangen er gjennomført. Avklaringer etter annet lovverk der Fylkesmannen er myndighet: Gjennomføring av planen innenfor Frierflogene naturreservat forutsetter dispensasjon fra vernebestemmelsene for reservatet. Søknad om dette sendes Fylkesmannen. Landbruksfaglig uttalelse: Det anbefales å utelate områder (LL1) på Kjørholt som midlertidige anleggs- og riggområder. Planmyndighet må følge opp planarbeidet slik at dette blir egnete og gode produksjonsområder etter anleggsperioden. Det pekes på sterke føringer for jordvernet og at alternative areal skal vurderes inn i beslutningene. Støy: Fylkesmannen forutsetter at tiltak beskrevet i plan og bestemmelser blir lagt til grunn i videre arbeid. Det kan være aktuelt med supplerende beregninger når veianlegget er bygd. Barn og unges interesser: Det er svært viktig å ivareta framkommelighet og sikkerhet for gående og syklende i anleggsperioden i hele planområdet, med særlig fokus på skoleveier. Anleggstrafikk og trafikk på omkjøringsveier må gi minst mulig ulempe for myke trafikanter. Dokumentnr.: 16/ side 13 av 24

19 Administrasjonens kommentar: - Når det gjelder innsigelser, se forrige kommentar til samordnet innsigelse fra Fylkesmannen. - Forurensningsmessige forhold: Merknaden om søknad om utslippstillatelse til Fylkesmannen tas til etterretning. - Nyttiggjøring av sprengstein fra tunneldriften: Administrasjonen har lagt inn nytt punkt i bestemmelsene som skal sikre at overskuddsmasser i størst mulig grad benyttes til samfunnsmessige gode formål framfor å legges i permanente deponi i naturen. - Naturmangfold: Planbeskrivelsen er supplert når det gjelder naturmangfold. - Merknader til plankartet: Det er gjort endringer i plankartet som følge av innsigelser (se kommentar over til samordnet innsigelse). I tillegg ber Fylkesmannen om at midlertidig anleggsområde LL1 (beitemark Kjørholt) tas ut dette er tatt til følge, siden det finnes alternativ (selv om det er en ulempe at anleggstrafikken i en begrenset periode må krysse E18). Videre bes det om at nordre alternativ for atkomstvei til Raset velges framfor alternativet som runder Veitåsen på sørsiden dette tas til følge, og nordre alternativ videreføres i planen. - Merknader til reguleringsbestemmelsene: Foreslåtte justeringer er tatt til følge. - Merknader til planbeskrivelsen: Det vurderes at merknaden er tatt til følge, ved at planbeskrivelsen er supplert, bl.a. på temaet naturmangfold. Med hensyn på bruløsning er ny Grenlandsbru til orientering tatt ut av den formelle planen, slik at det blir ny prosess på dette. - Samlet belastning arealregnskap, økologisk kompensasjon: Tas til etterretning. - Avklaringer etter annet lovverk der Fylkesmannen er myndighet: Informasjon om nødvendig dispensasjon for Frierflogene naturreservat tas til etterretning. Søknad om dispensasjon vil bli utarbeidet og fremmet parallelt med reguleringsplanbehandlingen. - Landbruksfaglig uttalelse: Midlertidig rigg- og anleggsområde (LL1) på Kjørholt er tatt ut av planen. Se også kommentar over til merknader til plankartet. - Støy: Merknaden tas til etterretning. Se for øvrig kommentarer om støy til berørte parter/naboer. - Barn og unges interesser: Forholdet til barn og unge er i sin helhet knyttet til anleggstrafikk og omkjøringstrafikk. Dette er omtalt i vedlegg 5 «Vurdering av trafikksikkerhet ved stenging av eksisterende E18». Administrasjonen mener det bør vurderes ytterligere tiltak i de mest utsatte områdene som ved Furulund og på Ørviksletta. Telemark fylkeskommune (datert ) Det er viktig at ny E18 kobles på det øvrige transportnettet. Spesielt viktig er sammenhengen til Rv. 354, som er hovedtransportåre gjennom Grenland til Telemark. I tillegg er kollektivknutepunkt viktig, for kobling mellom ekspressbusser og lokalbusser samt tog og myke trafikanter. Dette bør løses i samarbeid med Bystrategi Grenland og kommunen. Eksisterende E18 må også tilrettelegges for ny bruk. Her vises til tidligere innspill med blant annet hensyn til sykkel. Videre bør E18 legges i landskapet slik at fjern- og nærvirkning blir ivaretatt. Det samme gjelder avbøtende tiltak og utforming som gir boområder minst mulig belastning med hensyn på tilgang til nære friluftsområder, støy m.m. Det er positivt at utforming og plassering av ny bru vektlegges med hensyn på estetikk og hensyn til nærområdet. Når det gjelder deponiområder synes løsning om samarbeid med utvidelser for næringsområdet på Herøya som samfunnsnyttig, og bør tas med videre i planarbeidet. Ellers er det viktig at tiltaket er minst mulig i konflikt med nære friluftsområder og at hensyn til barn og unge ivaretas. Friluftsliv og folkehelse: Tiltaket som planlegges vil medføre store terrenginngrep og vil påvirke både naturkvaliteter og biologisk mangfold. Selve traseen med dens installasjoner og utforming vil kunne påvirke fisk- og dyrelivet. En rekke vassdrag/bekker som er fiskeførende må hensynstas i planarbeidet og i den etterfølgende prosess. Planarbeidet må også hensynta viltarter som naturlig trekker og lever i områdene. Det må derfor legges til rette med gode og mange nok viltoverganger slik at naturlige vilttrekk ikke avskjæres i for stor grad. Lokale rettighetshavere og kommunenes viltorgan bør involveres. Forhold til automatisk fredete kulturminner på plankart og bestemmelser: I plankartet ligger kulturminne med id markert som H730, mens kulturminnets sikringssone ligger inne som Dokumentnr.: 16/ side 14 av 24

20 hensynssone (H570). Området som båndlegges etter kulturminneloven må også omfatte sikringssonen til kulturminnet. Dette gjøres ved at H570 gjøres om til H730. Forholdet til nyere tids kulturminner: Det vises til tidligere uttalelse om virkning tiltaket vil ha fra NB!-områdene i Brevik og Stathelle. Dette er delvis redegjort for i planbeskrivelsen, men det ønskes flere detaljer. Når det gjelder utforming av brua med tvillingtårn mot nord må dette tas inn i bestemmelsene. En eventuell løsning med tårn på motsatt side vil kreve dispensasjon fra planen og ny vurdering fra Riksantikvaren og ny vurdering av fjernvirkning. Det vises for øvrig til tidligere uttalelse fra Riksantikvaren vedrørende ny Grenlandsbru. Riksantikvarens merknader og vurdering: Det foreligger uttalelse fra Riksantikvaren (RA), datert , som er vedlegg til fylkeskommunens uttalelse. I denne saken legger RA vekt på at planen omfatter et viktig samfunnsmessig formål. RA finner at reguleringsplanen kan godkjennes under forutsetning av at det først foretas arkeologisk utgravning av de berørte kulturminnene før tiltak etter planen realiseres (se vedlagt kart til RAs uttalelse). Arkeologiske registreringer bekostes av tiltakshaver. Vedtak om omfang skjer etter at reguleringsplanen er endelig vedtatt (se detaljer i uttalelsen). RA har kommentarer og innspill til plankartet og tekst i bestemmelsene (se detaljer i uttalelsen). Dispensasjon fra automatisk fredning gjennom planvedtaket forutsetter at tekst innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Administrasjonens kommentar: - Flere av kommentarene innledningsvis berører løsninger som blir tema i planen for den lengre strekningen E18 Kjørholt-Langangen. Dette tas foreløpig til etterretning. - Ny Grenlandsbru er til orientering tatt ut av planen etter offentlig ettersyn. Løsningen må detaljeres videre, og vil bli regulert i en oppfølgende plan, slik at det blir en ny prosess på dette. - Administrasjonen har lagt inn nytt punkt i bestemmelsene som skal sikre at overskuddsmasser i størst mulig grad benyttes til samfunnsmessige gode formål framfor å legges i permanente deponi i naturen. - Friluftsliv og folkehelse : Merknaden vedrørende bekker tas til etterretning. Når det gjelder vilttrekk er dette mindre aktuelt i denne planen, siden tiltaket stort sett er tunnel og det derfor ikke begrenser dagens forhold. Anleggsvei vil berøre vilttrekk, men har lite trafikk og er midlertidig. Forutsetningen er at anleggsveger ikke blir gjerdet inn. Skal den gjerdes inn må det settes inn tiltak som sikrer vilttrekk. Vilttrekk og viltoverganger blir tema i plan for den lengre strekningen E18 Kjørholt-Langangen. Dette tas foreløpig til etterretning. - Forhold til automatisk fredete kulturminner på plankart og bestemmelser: Foreslått justering tas til følge. - Forholdet til nyere tids kulturminner: Se kommentar over om Grenlandsbrua. - Riksantikvarens merknader og vurdering: Merknaden om arkeologisk registrering tas til etterretning. Innspillene til plankart og bestemmelser er innarbeidet. - Innhentet kommentar fra Norsk maritimt museum: Kommentaren er trolig ved en inkurie feil, og forslagsstiller har derfor bedt om ny vurdering derfra. Nye Veier AS (datert ) I planprosessen har det vært arbeidet med ny Grenlandsbru som tvillingbru til den eksisterende, ut fra hensynet til det kulturminnefredete brumiljøet. Det er meget krevende terrengforhold og berggrunn der nytt brutårn er planlagt plassert i nord. Valgt plassering antas å være gjennomførbar, men det kreves kjerneboringer for å dokumentere at sikkerheten er tilfredsstillende. Kjerneboringene foreligger ikke ennå. I høringsperioden har Nye Veier mottatt rapport om tiltak for sikring av brufundamentene på Bamblesiden mot skipspåkjørsel. Her er det foreslått å flytte ny bru ca.19 meter mot øst (nærmere eksisterende bru), slik at fundamentene kommer inn på grunt vann. Veilinjen vil med dette ligge utenfor planavgrensningen, noe som innebærer at planområdet som omfatter må ut på nytt offentlig ettersyn. Spørsmål knyttet til grunnforholdene og sikring mot skipspåkjørsel vil dermed bli håndtert i ny plan for selve brua. Dette vil gi tid til en bred dialog med kommunene, Riksantikvaren og Fylkesmannen om bruløsninger. Nye Veier kommenterer overskuddsmasser. I forslaget til reguleringsbestemmelser står det at det skal tilstrebes at overskuddsmasser som er egnet til utfylling transporteres til deponi i Gunneklev, hvis det er tilrettelagt for det. Nye Veier mener en del betingelser må være til stede for dette (se Dokumentnr.: 16/ side 15 av 24

21 detaljer i uttalelsen). Overskuddsmasser for veiprosjektet E18 Langangen-Rugtvedt forutsettes vurdert samlet, og at dette avklares i en særskilt avtale mellom Porsgrunn kommune, grunneier og Nye Veier, og at avtalen utarbeides atskilt fra reguleringsprosessen og knyttes mot anleggsgjennomføring. Nye Veier vedlegger revidert miljøoppfølgingsplan (MOP) datert (ikke gjengitt i vedlegget til dette sammendragsdokumentet). Nye Veier vil bli byggherre for eksisterende Bambleog Kjørholttunneler, som er et arbeid overført fra Statens vegvesen for å samordne rehabilitering av eksisterende tunneler og arbeid med nye tunneler. MOP vil bl.a. være grunnlag for utarbeidelse av søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven og premiss for YM-plan (plan for det ytre miljø). Administrasjonens kommentar: Som Nye Veier skriver må brua flyttes slik at den i stor grad blir liggende utenfor planforslaget som har vært ute på høring. Dette medfører at planforslaget som omhandler brua må legges ut til nytt offentlig ettersyn. Etter ønske fra Nye Veger vil brua fremmes som en egen plan. I denne planen vil plassering av brua og valg av bruløsning bli avklart. Kommunen mener det er viktig å knytte bestemmelser til hvordan man skal håndtere overskuddsmasser i reguleringsplanen. Hvis ikke dette integreres i reguleringsbestemmelsene vil det ikke være mulig å ivareta overskuddsmassene som en ressurs. Administrasjonen har derfor foreslått følgende ny bestemmelse til erstatning for tidligere som omhandlet deponering: «Det skal utarbeides en plan for hvordan overskuddsmasser i prosjektet skal håndteres. Planen skal prioritere disponering ut ifra følgende kriterier (i prioritert rekkefølge): 1. Overordnet miljøgevinst, herunder mulige synergieffekter med andre miljøutfordringer i kommunen. 2. Nyttiggjøre stein som en ressurs som kan bidra til økt samfunnsnytte/utvikling. 3. Begrense negativ effekt på biologisk mangfold og viktige leveområder 4. Ivareta kulturlandskap, samt minimere uheldig landskapsvirkninger 5. Mulighet til å benytte godkjente arealer til deponering. 6. Begrense massetransport, unntatt i de tilfellene overordnet miljøgevinst kan rettferdiggjøre det, og når de andre kriteriene er hensyntatt i tilstrekkelig grad. Alle godkjente arealer, samt mulige aktuelle fremtidige arealer i Porsgrunn kommune skal inngå i vurderingen for hvert enkelt punkt og vektlegges opp mot hverandre. Planen skal vise co2 regnskap der eventuelle andre tilskrivninger til andre prosjekter er trukket ifra. Planen for disponering av sprengsteinsmassene skal godkjennes av Porsgrunn kommunen før tillatelse til sprengningsarbeidene kan gis». Statens vegvesen (datert ) Statens vegvesen uttaler seg først og fremst som statlig fagmyndighet med sektoransvar innenfor veitransport og trafikksikkerhet. Hensikten med foreliggende plan er å utnytte et omfattende tunnelutbedringsprosjekt. Ved å samkjøre prosjektene kan tunnelarbeidene for Bamble- og Kjørholttunnelen komme i gang tidligere, og tiden E18 må stenges blir samlet sett kortere. Det forutsettes at gjeldende lover, forskrifter og veinormaler ligger til grunn for planarbeidet. Statens vegvesen har ikke kommentarer til selve planforslaget, men kommenterer situasjonen i forbindelse med omkjøringer under gjennomføringen, og i den permanente situasjonen når ny E18 er ferdig bygd. Omkjøring under anleggsfasen: Statens vegvesen har et sektoransvar for trafikksikkerhet. Det gjøres særlig oppmerksom på utfordringene knyttet til omkjøringsveiene som vil bli brukt under anleggsfasen. Det er viktig at omkjøringsveiene er i en slik stand at framkommelighet og trafikksikkerhet er ivaretatt. Det samarbeides med Nye veier om tiltak som må gjøres på omkjøringsveinettet. Porsgrunn kommune ønsker at det etableres lyskryss (signalregulert gangfelt) på Ørviksletta og Furulund når E18-trafikken (i anleggsperioden) legges over til Rv. 354, jfr. møte Dokumentnr.: 16/ side 16 av 24

22 29. november i Utvalg for miljø og byutvikling. Etter en vurdering av trafikksikkerhet og framkommelighet anbefaler ikke Statens vegvesen en slik løsning - dagens løsning ved Furulund bør beholdes, og ved Ørviksletta etableres tilrettelagt kryssing med fysisk midt-øy. Omkjøring når E18 er ferdig bygd: Når ny firefeltsvei Langangen-Rugtvedt er ferdig bygd bør framtidige stenginger ikke medføre omkjøring via lokalveinettet på strekningen Ås-Rugtvedt. Selv om trafikken vil gå via Rv. 354 i anleggsperioden er dette kun fordi det er nødvendig å helstenge E18. Rv. 354 går nær skole- og boligområder, og Breviksbrua har vektbegrensning på 50 tonn. Administrasjonens kommentar: Samkjøring av tunnelutbedringsprosjektet med planlagt bygging av ny Kjørholt- og ny Bambletunnel er fornuftig, fordi det samlet sett vil betydelig begrense ulemper i anleggsperioden, på grunn av vesentlig kortere stengningsperiode av tunnelene. Det betinger imidlertid snarlig behandling (forventet vedtak i Porsgrunn bystyre) av foreliggende reguleringsplanforslag. Statens vegvesen er statlig fagmyndighet med sektoransvar innenfor veitransport og trafikksikkerhet. Statens vegvesen og Nye Veier samarbeider om tiltak som må gjøres på omkjøringsveinettet. Angående Statens vegvesens kommentarer om omkjøring er dette temaet nærmere vurdert i eget notat som følger reguleringsplanen (Not-017, Vurdering av trafikksikkerhet ved stenging av eksisterende E18). Veinettet vurderes til stort sett å ha god standard og trafikksikkerhet, med noen unntak. Notatet redegjør for tiltak som allerede er gjennomført, tiltak som er planlagt gjennomført før E18 stenges, og tiltak som vurderes fortløpende etter stenging (det siste er ikke uttømmende). Når det gjelder tiltak ved Ørviksletta og Furulund er dette vurdert nærmere i nevnte notat. Nye Veier støtter Statens vegvesens vurdering om at etablering av fysisk øy ved Ørviksletta og dagens løsning ved Furulund gir tilfredsstillende trafikksikkerhet også i den perioden E18 er stengt for trafikk. Administrasjonen viser til kommentarene under Vurdering av trafikksikkerhet ved stenging av eksisterende E18 hvor det framgår at det bør vurderes ytterligere tiltak ved de mest utsatte områdene. Jernbaneverket (datert ) Jernbaneverket er statlig fagmyndighet for jernbane. Trasé for E18 er langt på vei sammenfallende med ytre korridor for Grenlandsbanen i konseptvalgutredning for Grenlandsbanen. Jernbaneverket har ikke anbefalt denne, men det påpekes at utredningen foreløpig ikke er godkjent. Administrasjonens kommentar: Administrasjonen oppfatter at ytre korridor for Grenlandsbanen i nevnte KVU trolig ikke blir vedtatt. Kystverket (datert ) Kystverket er nasjonal etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning, deltar i planmedvirkning og utøver myndighet etter havne- og farvannsloven. Kystverket er opptatt av at anleggsperioden for etablering av ny bru ikke vil være til hinder for nyttebåttrafikken til og fra terminalene i Frierfjorden og Porsgrunns/Skienselva, og gir faglig råd om at dette sikres gjennom planbestemmelsene. Kystverket er tilfreds med at ny bru planlegges med like stor vertikal klaring som eksisterende bru over Frierfjorden, og at farledsbredden ikke vil endres som følge av tiltaket. Imidlertid er det ikke ønskelig at det i bestemmelsene framgår eksakt hvilken vertikal klaring brua skal ha, da utforming av brua, herunder fastsettelse av vertikal høyde og vertikal bredde, blir avklart i forbindelse med Kystverkets behandling av søknaden etter havne- og farvannsloven. Vi gir derfor faglig råd om å stryke denne bestemmelsen, alternativt endre den til følgende: «Seilingsforholdene i Brevikstrømmen skal sikres for skipstrafikken». I ROS-analysen står det at det skal være god kontakt med havnevesenet under heising av bruelementer. Kystverket påpeker at det under heising av bruelementer også er viktig at Brevik VTS kontaktes, og vi ber om at ROS-analysen rettes opp. Kystverket registrerer videre at det i Dokumentnr.: 16/ side 17 av 24

23 ROS-analysen beskrives at det foretas egen risikovurdering for skipssammenstøt knyttet til bruelementene. Det vises til tidligere uttalelse om at Kystverket ønsker å involveres i denne risikovurderingen. I forbindelse med behandlingen av søknad om etablering av ny bru etter havne- og farvannsloven gjøres det oppmerksom på at det må settes opp en plan for hvilke tiltak som får betydning for framkommeligheten og sikkerheten i farvannet. Kystverket skal i tillegg behandle søknad om flytting av eksisterende høyspentkabel over Frierfjorden etter havne- og farvannsloven. Det er viktig at søknad om tillatelse til etablering av ny bru kommer til Kystverket i god tid før planlagt anleggsarbeid (se detaljer om søknaden i uttalelsen). Administrasjonens kommentar: - Ny Grenlandsbru er til orientering tatt ut av planen etter offentlig ettersyn. Løsningen må detaljeres videre, og vil bli regulert i en oppfølgende plan, slik at det blir en ny prosess på dette. Uttalelsen tas som innspill til utarbeidelsen av den oppfølgende planen. - Forslag om justert bestemmelse om vertikal klaring virker fornuftig, og vurderes tatt til følge i oppfølgende plan (se forrige kommentar). - Som framkommer av kommentaren over er ny Grenlandsbru tatt ut av planen. Kystverkets merknad til ROS-analysen vurderes justert i oppfølgende plan. Merknaden tas foreløpig til etterretning. - Informasjon om nødvendige søknader til Kystverket tas foreløpig til etterretning. Grenland havn (datert ) Grenland havn støtter vurderinger gjort av Kystverket i forhold til utforming og sikring av brukonstruksjoner for ny Grenlandsbru. Grenland havns hovedterminal for enhetslaster er Breviksterminalen, som er nasjonal stamnettterminal. Terminalen er tilknyttet stamnettet på Rv. 354 med tilkobling til Tangenkrysset. Dette krysset er av vital betydning for terminalen både i anleggsperioden og etter at ny vei er åpnet. Grenland havn ser av planbeskrivelsen at midlertidig løsning knyttes til tunneloppgraderingsprosjektet og at det ikke er beskrevet egne tiltak. Dette oppfattes som problematisk idet både rundkjøringen ved brohodet på Stathelle, Tangenkrysset og rundkjøring i Heistaddalen på Rv. 354, vil være betydelige flaskehalser. I tillegg vil det for de høyeste godsbilene være nødvendig med omkjøring på Fv. 353 og Fv. 356, hvor passeringene ved Rugtvedt-Surtebogen og Skien havneterminal-rundkjøring Rv. 36 ved Knardalstrand vil være problematiske. Tiltak av midlertidig og permanent karakter bør beskrives. Grenland havn har tidligere påpekt at ikke-forurensede masser må benyttes til utviklingsprosjekter framfor deponering. Siden planen ikke berører Kjørholtkrysset direkte regner Grenland havn at dette ikke vil være noen flaskehals i anleggsperioden og at tilknytninger mellom eksisterende og ny E18 samt tilkobling til Rv. 36 vil bli behandlet i reguleringsplanen for Langangen-Kjørholt. Administrasjonens kommentar: - Ny Grenlandsbru er til orientering tatt ut av planen etter offentlig ettersyn. Løsningen må detaljeres videre, og vil bli regulert i en oppfølgende plan, slik at det blir en ny prosess på dette. - Statens vegvesen og Nye Veier samarbeider om tiltak som må gjøres på omkjøringsveinettet i forbindelse med at E18 stenges for trafikk. Dette temaet er nærmere vurdert i eget notat som følger reguleringsplanen (Not-017). Notatet redegjør for tiltak som allerede er gjennomført, tiltak som er planlagt gjennomført før E18 stenges, og tiltak som vurderes fortløpende etter stenging. F.eks. er rundkjøring ved Stathelle på Rv. 354 planlagt bygd om for modulvogntog ved at større partier av rundkjøringen og trafikkøyene gjøres overkjørbare. Flere strekninger som i dag er problematiske for store kjøretøy er planlagt utbedret. - Det er ikke endelig avklart hvor eller hvilken andel av massene som går til deponier eller nyttiggjøring i f.eks. utfyllingsprosjekter. Merknaden tas til etterretning. Skien kommune (datert ) Skien kommune støtter planarbeidet og tar planforslaget til orientering. Dokumentnr.: 16/ side 18 av 24

24 Administrasjonen kommentar: Uttalelsen tas til etterretning. Telenor (datert ) Tiltaket medfører ikke flytting av Telenors kabler. Administrasjonens kommentar: Uttalelsen tas til etterretning. Ideelle foreninger: Porsgrunn O-lag (datert ) Vedlagt er orienteringskart for Ørvikåsen og Heistad, samt to tidligere uttalelser. Anleggsveier for masselagring på Kjørholt vil påvirke Ørvikåsen, spesielt dersom nordre alternativer til anleggsvei nord for Veitåsen velges, samt også dersom nordre alternative anleggsvei videre til Raset velges. Anleggsveiene vil begrense orienteringskartets bruksverdi, men det vil også være nødvendig å gjøre revisjon av kartet i forbindelse med etablering, samt til slutt når anleggsarbeidene er ferdigstilt. Det søkes om at disse ekstraarbeidene dekkes av prosjektet. Kostnadene i forbindelse med revisjoner estimeres til ca kr. I tillegg er området på Heistad berørt i forbindelse med den nordre delen av prosjektet. Dette har O-laget tidligere gitt innspill om i høringsgruppe og konsekvensutredning. Administrasjonens kommentar: Orienteringsterrenget vil bli delvis berørt og O-kartene må trolig endres. Nye Veier er i utgangspunktet positiv til økonomisk støtte til revisjon av O-kart, og vil vurdere dette etter en konkret søknad. Telemark bondelag / Eidanger bondelag (datert ) Bondelaget mener det må være i samfunnets interesse å minimere tap av dyrket mark ved all type utbygging. I planen beskrives etablering av et midlertidig anleggsområde/riggområde lokalisert ved Kjørholt (alternativ 1). Arealene består i hovedsak av innmarksområder med betydelige innslag av fulldyrket mark. I saksframlegg foreslår administrasjonen i Porsgrunn kommune at anlegg og riggområde flyttes til et område som ligger langs Kjørholtvegen (alternativ 2). Dette området eies i hovedsak av Hydro Energi, og området er allerede preget av tidligere inngrep. Begrunnelsen for å flytte anleggs- og riggområdet er at alternativ 1 berører et kulturlandskap og beiteområde med store kvaliteter. Ved å velge alternativ 2 langs Kjørholtvegen unngås i mye større grad ulemper for landbruksnæringen, ved at ordinær landbruksdrift kan opprettholdes. Bondelaget støtter de vurderinger og forslag som er gjort av administrasjonen i Porsgrunn kommune. Administrasjones kommentar: Plankartet er endret, og uttalelsen tas til følge ved at det som beskrives som alternativ 2 som riggog anleggsområde videreføres i planen. Berørte parter og naboer: Ingulv Burvald Iduns vei 2 (datert ) Ingulv Burvald er opptatt av støybelastning fra Grenlandsbrua. Med ny Grenlandsbro på vestsiden av den gamle, økes hastigheten til 110 km/t og dermed også støynivået. I tillegg tilsier også trafikkprognoser økende trafikkmengde. Trafikkstøyen som oppleves i Iduns vei 2 kommer fra eksisterende tunnelportaler. Den i Kjørholttunnelen har åpning mer eller mindre direkte rettet mot Iduns vei og omgivelser. Den i Bambletunnelen kaster støyen mot fjellet ovenfor Blekebakken i Brevik og slår tilbake. Når en tvillingbru bygges blir denne støyeffekten forsterket. Derfor er det ingen nytte i å bygge støyskjermer på bruene, siden støyen fra tunnelene ikke blir hindret fra å nå Iduns vei 2 med omgivelser. Administrasjonens kommentar: Det er riktig som påpekt at økt hastighet og økt trafikkmengde tilsier økt støynivå. Hastighetsøkning har større effekt enn økt trafikkmengde. Det beregnes støy med etablert Dokumentnr.: 16/ side 19 av 24

25 metodikk etter statlig støyretningslinje T-1442/2016 og tilhørende grenseverdier. Ved beregning av støy fra tunnelmunninger er det benyttet metode som er omtalt i støyrapporten, men iht. regelverket og beregningsmetode for veitrafikkstøy (Håndbok V716) er det strengt tatt ikke nødvendig å beregne støy fra tunnelmunninger. I de senere år har man likevel begynt med dette pga. at beregningsverktøyet har blitt bedre. Støy fra tunnelmunning tas derfor hensyn til i støyutredningen, også antall tunnelløp. Støy fra tunnelmunning vil derimot ikke gi så høye nivåer på motsatt side av fjorden at det har betydning for det totale støynivået fra trafikken om man oppfører absorbenter i tunnelen. Det er beregnet uten, og det må i byggeplanen vurderes om det er teknisk mulig, ønskelig og kostnadsmessig effektivt å oppføre absorbenter i tunnel. Mht. refleksjoner fra fjellveggen på motsatt side av Frierfjorden er dette ikke tatt hensyn til i beregningene, men det ville heller ikke gitt et bidrag av betydning for boliger så langt unna som på andre siden av fjorden. Pga. tidsforsinkede refleksjoner kan støyen oppleves som ulempe, men støynivået vil ikke øke som følge av disse refleksjonene. Som påpekt er det begrenset i hvilken grad det kan oppføres skjerming på bruene pga. vindlast. Dette vil vurderes på ny, men det er mest aktuelt med lokal skjerming. Det vurderes også skjermer rundt selve tunnelmunningene, men disse vil ikke redusere støyen rett framover fra tunnelene. Foreliggende plan er primært fremmet på grunn av samordning med stenging og utbedring av de eksisterende Kjørholt- og Bambletunnelene, for å redusere samlede ulemper i anleggsperioden. Til orientering er ny Grenlandsbru tatt ut av foreliggende plan etter offentlig ettersyn, bl.a. pga. behov for mer detaljering. Reguleringsplan for bru kommer derfor som en oppfølgende plan hvor støy vil bli vurdert på ny, med nærmere avklaring om avbøtende tiltak. Gunne Hegglid Fjordgløttvegen 9 (datert ) Gunne Hegglid er opptatt av å minimere trafikken på lokalveisystemet, og at E18-trafikken går på hovedveien selv når de planlagte arbeidene gjennomføres. Hovedspørsmålet som stilles er om det er mulig å bygge ferdig nye tunneler før det utføres rehabilitering av eksisterende tunneler, slik at belastningen på lokalmiljøet reduseres. Administrasjonens kommentar: Statens vegvesen har vurdert at av hensyn til tunnelsikkerhet (tunnelforskriften er senest endret fra ) er det nødvendig å gjennomføre rehabilitering av eksisterende tunnel før (alternativt samtidig med) bygging av ny tunnel. I henhold til forskriften vurderes fjellet i tunnelen som usikkert, og bl.a. disse forholdene må utbedres/sikres, slik at ny tunnel ikke kan bygges før eksisterende tunnel er rehabilitert (alternativt samtidig med rehabilitering av eksisterende tunnel). Siw Namløs Roald Amundsens veg 6 (datert ) Siw Namløs er bruker av soppskogen og turområdet ved Kjørholt. Anleggsveien rundt Veitåsen vil krysse flere turstier. Det er behov for å opprettholde stiene og ikke ødelegge et flott turområde. Det er store forekomster av sopp i området, spesielt kantarell. En bedre løsning måtte være å benytte vei rett fra Kjørholtbruddet og ned til Raset. Administrasjonens kommentar: På bakgrunn av innsigelse/merknad fra Fylkesmannen er nordre alternativ for atkomstvei til Raset valgt framfor alternativet som runder Veitåsen på sørsiden (se kommentar over til Fylkesmannen). Stein Helge Kjørholt Kjørholtvegen 89 (datert ) Anleggsområde ved Kjørholt (alternativ 1) er tenkt lagt på dyrket mark og beiter som Stein Helge Kjørholt disponerer. I verste fall må dyr slaktes på grunn av tapt beite. Økonomisk tap vil kreves erstattet. Det anmodes om at anleggsområde langs Kjørholtvegen velges (alternativ 2). Når det gjelder vanntilførsel til planlagt brannvannbasseng i skogen på Kjørholts eiendom, foreslås det å tilkople vannledningen ved pumpehuset på Kjørholt, føre vannledning inn i tunnelen, og opp i hullet hvor vannet fra brannvannbassenget til tunnelen skal gå. Administrasjonens kommentar: Plankartet er endret, og uttalelsen tas til følge ved at det som beskrives som alternativ 2 som riggog anleggsområde videreføres i planen. Når det gjelder vanntilførsel vurderes forslaget som godt og bør tas til følge. Løsningen vil gi ca. 370 m lengre vannledning, men vil bli mindre Dokumentnr.: 16/ side 20 av 24

26 ressurskrevende totalt sett fordi ledningen på store deler av traseen legges i samme grøft som brannvannledningen. Ledningen må ligge frostfritt i traseen, slik som brannvannledningen. Grunneier slipper ulempene som grøftearbeidene over eiendommen ville medført. Inger Lise og Kjell Madsen Kjørholt Kjørholt gård, Kjørholtvegen vestre 29 (datert ) Inger Lise og Kjell Madsen Kjørholt har forståelse for at de ut fra samfunnsinteresser bør tåle noe ulempe ved bygging av firefelts motorvei langs E18, men bruk av alternativ 1 som riggområde ved Kjørholt, og Kjørholtvegen vestre som anleggsvei, vil påføre unødvendig ulempe og være i strid med nabolovens 2 (som det henvises til og refereres utfyllende fra). Det anmodes på det sterkeste at alternativ 1, riggplass og anleggsvei, tas ut ved sluttbehandling av reguleringsplanen. Ulempen kan begrenses da det finnes alternativ løsning til riggplass på østsiden av E18, jfr. planbeskrivelsens alternativ 2. Området er tidligere blitt brukt som anleggsområde. Administrasjonens kommentar: Plankartet er endret, og uttalelsen tas til følge ved at det som beskrives som alternativ 1 som riggog anleggsområde tas ut av planen, og i stedet videreføres alternativ 2 som rigg- og anleggsområde. Dag Bruun Blekebakklia 2 (datert ) Dag Bruun er opptatt av støybildet ved oppføring av den nye Grenlandsbrua og økning av den tillatte kjørehastigheten til 110 km/t. I tidligere innspill er det stilt en del spørsmål om dette, og høringsdokumenter med støyrapport besvarer noen av spørsmålene, men ikke alle. Innholdet er i stor grad basert på en teoretisk beregningsmodell hvor beregnede resultater for forskjellige scenarioer vises i støysonekart. Kommentarer til støyrapporten: a. Det savnes støymålinger for dagens situasjon. b. Effekter av hastighetsøkningen fra dagens 80 km/t til 110 km/t er ikke omtalt eller beskrevet, kun effekter av økt ÅDT. c. Sammenlignes dagens situasjon med situasjonen A0 i år 2042 (eksisterende bru med framtidig økt trafikkbelastning), er støybildet i sum «snillere». Dette kan ikke være riktig, med økt ÅDT og økt hastighet. d. Samtlige støysonekart for framtidig situasjon med scenarioer for Grenlandsbrua sammenlignet med dagens situasjon, med eller uten ny bru, med eller uten støyskjerming, er alle i sum «snillere» enn dagens situasjon. Dette kan ikke være riktig. Det er oppgitt i rapporten at støyskjerming på ny og gammel bru og tunnelmunninger skal vurderes. Dette oppfattes som en fornuftig tilnærming, men kost-nytteeffekt og endelig teknisk løsning kan bli feilvurdert på grunnlag av hva støysonekartene forteller. Det bes om en klargjøring hva gjelder støysonekartene, det spørres om det vil bli foretatt lokale støymålinger, det bes om informasjon om eventuell videre støykartlegging og tilhørende tiltak. Innholdet i uttalelsen vil bli delt med øvrige beboere på Blekebakken. Administrasjonens kommentar: a. Det beregnes støy etter statlig støyretningslinje T-1442/2016 og tilhørende grenseverdier. Det er ikke foretatt målinger. Metoden for beregning basert på målinger er omfattende og krever at man teller trafikk i måleperioden, har riktige vindforhold, måler hastighet og korrigerer alle parametere slik at de stemmer med tall som brukes til støyberegningen. Dvs. at selv om biltrafikken i realiteten kan kjøre raskere enn fartsgrensen skal målinger korrigeres slik at de stemmer med hva de ville vist dersom trafikken holdt fartsgrensen akkurat, og om trafikktallene var større i måleperioden sammenliknet med hva de ville vært i samme periode basert på ÅDT måtte man også korrigert måleresultatene for dette. Målinger gir større usikkerhet enn beregninger og er ikke lagt til grunn i regelverket. b. Både økt hastighet og økt trafikkmengde tilsier økt støynivå. Hastighetsøkning har større effekt enn økt trafikkmengde. Se også neste kommentar. c. Beregnet situasjon A0 i år 2042 i støyrapporten ved offentlig ettersyn var teoretisk og ikke realistisk, siden det ble lagt til grunn fartsøkning og økt trafikkmengde som ikke er mulig uten utvidelse med ny bru og nye tunneler. Dette er korrigert i revidert støyrapport. d. Se forrige kommentar. Foreliggende plan er primært fremmet på grunn av samordning med stenging og utbedring av de eksisterende Kjørholt- og Bambletunnelene, for å redusere samlede ulemper i anleggsperioden. Øvrig strekning E18 Kjørholt-Langangen er planlagt fremmet som reguleringsplan senere. Støy og avbøtende tiltak vil derfor bli vurdert på ny, og i tillegg er det nå avklart at Grenlandsbrua tas ut av Dokumentnr.: 16/ side 21 av 24

27 foreliggende plan og må reguleres i oppfølgende plan. Informasjon og mulighet til å uttale seg kommer i den forbindelse. Skjelsvik velforening v/ Leiv-André Kaalstad Kotøyvegen 33 (datert ) Skjelsvik velforening er opptatt av hvilke konsekvenser det vil få for bolig- og rekreasjonsområdene på Skjelsvik og Brattås ved å krysse Skjelsvikdalen med bru. Ny E18 vil i forhold til dagens trasé ligge mye høyere og åpent i terrenget. Støypåvirkningen i omkringliggende boligområder vil av den grunn antas å øke vesentlig. Velforeningen ønsker at det vurderes å senke traseen slik at den går i tunnel eller i nivå med eksisterende trasé. Alternativt at det utredes andre tiltak slik at støybelastningen ikke øker. Administrasjonens kommentar: Innspillet gjelder den lengre strekningen for E18 Langangen-Rugtvedt som ikke er del av denne delplanen, Kjørholt-Rugtvedt, primært fremmet på grunn av samordning med stenging og utbedring av de eksisterende Kjørholt- og Bambletunnelene, for å redusere samlede ulemper i anleggsperioden. Støy og avbøtende tiltak vil derfor bli utredet videre, også i Skjelsvik-dalen. Uttalelsen tas foreløpig til etterretning. Rådmannens vurdering Brua tatt ut av planforslaget Nye Veier ser det som nødvendig å justere brua over Frierfjorden for å sikre brupilarene på Bamblesiden mot skipskollisjoner. Dette innebærer at brua må tas ut og fremmes som en egen reguleringsplan. Rådmannen ser det som viktig at den resterende delen av planforslaget legges fram til sluttbehandling. Med en godkjent plan kan ny parallell tunnel sprenges ut samtidig med at dagens Kjørholttunnel rehabiliteres. Omkjøring og trafikksikkerhet I vedlegg 5 er det beskrevet hvilke tiltak som er gjort og skal gjøres i forhold til trafikksikkerhet og framkommelighet. Vegvesenet har ikke foreslått lysregulering ved Furulund og på Ørviksletta. På Ørviksletta vil de etablere en midtrabatt slik det allerede er gjort ved Furulund. Rådmannen mener det bør vurderes ytterligere tiltak som kan bedre trafikksikkerheten. Dette gjelder også langs Drangedalsvegen ved Torsbergvegen. Riksvegen her blir omkjøringsveg for tunge kjøretøy over 50 tonn. Det må vurderes tiltak i krysset Breviksvegen/Tangenvegen dersom det viser seg at tunge kjøretøy fra Grenland Havn får problemer med å komme ut på Breviksvegen. Innsigelser fra Fylkesmannen Administrasjonen har hatt møter med Fylkesmannen og Nye Veger og funnet løsninger som innebærer at innsigelsene kan trekkes. Forholdet til blant annet naturmangfold er dermed ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Alternative anleggsveger og anleggsområder Alternativene som nå er valgt innebærer at man i vesentlig større grad tar hensyn til kulturlandskap og naturverdier. Deponering av overskuddsmasser Rådmannen ser det som viktig at overskuddsmasser som er en ressurs i størst mulig grad benyttes til samfunnsmessige gode tiltak og i minst mulig grad deponeres i områder med natur, landskap- og rekreasjonskvaliteter. Med den nye bestemmelsen som er foreslått lagt inn vil man i større grad kunne lykkes med å benytte steinmassene til samfunnsmessige gode tiltak. Bestemmelsen erstatter tidligere bestemmelse om deponering av overskuddsmasser. Bestemmelsen er lagt inn som en rekkefølgebestemmelse og har følgende ordlyd: «Det skal utarbeides en plan for hvordan overskuddsmasser i prosjektet skal håndteres. Planen skal prioritere disponering ut ifra følgende kriterier (i prioritert rekkefølge): 1. Overordnet miljøgevinst, herunder mulige synergieffekter med andre miljøutfordringer i kommunen. 2. Nyttiggjøre stein som en ressurs som kan bidra til økt samfunnsnytte/utvikling. 3. Begrense negativ effekt på biologisk mangfold og viktige leveområder. 4. Ivareta kulturlandskap, samt minimere uheldig landskapsvirkninger. Dokumentnr.: 16/ side 22 av 24

28 5. Mulighet til å benytte godkjente arealer til deponering. 6. Begrense massetransport, unntagen i de tilfellene overordnet miljøgevinst kan rettferdiggjøre det, og når de andre kriteriene er hensyntatt i tilstrekkelig grad. Alle godkjente arealer, samt mulige aktuelle fremtidige arealer i Porsgrunn kommune skal inngå i vurderingen for hvert enkelt punkt og vektlegges opp mot hverandre. Planen skal vise co2 regnskap der eventuelle andre tilskrivninger til andre prosjekter er trukket ifra. Planen for disponering av sprengsteinsmassene skal godkjennes av Porsgrunn kommunen før tillatelse til sprengningsarbeidene kan gis». Nye Veger har vurdert denne bestemmelsen og sier de ikke kan forholde seg til en slik bestemmelse, og foreslår følgende alternativ: Overskuddsmasser fra forskjæringen til Kjørholttunnelen (nord), ca m3 (anbragt mengde) sprengsteinmasser leveres på anvist tippområde ved Gunneklevfjorden for senere utfylling i fjorden. Mottaker av massene overtar ved levering ansvaret for massene og er ansvarlig både for at massene er egnet til utfylling i Gunneklevfjorden og for selve utfyllingen i fjorden. Nye Veier vil påpeke at formuleringene ovenfor ikke på noen måte danner presedens for hvordan massene i forbindelse med reguleringsplanen for strekningen E18 Langangen Kjørholt skal disponeres. I masseforvaltningsplanen (vedlegg 8) framgår det at massene fra Kjørholttunnelen er av god kvalitet og i stor grad kan benyttes til oppbygging av veganlegget. Av denne grunn antar Nye Veger at det er en liten prosent av de totale massene som vil bli overskuddsmasser. Herøya Industripark har allerede et areal hvor det kan deponeres ca m3 med steinmasser. Disse massene kan senere benyttes til utfylling av nytt næringsområde i Gunneklev. Rådmannen mener at det fortsatt knytter seg stor usikkerhet til hvor mye overskuddsmasser det kan bli. Av denne grunn ser rådmannen det som viktig at man har en bestemmelse som sikrer at det i størst mulig grad tas vare på steinmassene som en ressurs, herunder å benytte overskuddsmassene til samfunns- og miljømessige gode tiltak framfor å legge massene i permanente deponi i LNFområder. Dette er også presisert i uttalelser fra Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Vegvesenet og Grenland Havn. Sikkerhet i forhold til ras Planforslaget viser deponiområder, anleggsområder og anleggsveier over områder hvor det er et omfattende nett av gruveganger. Det har vært benyttet forskjellige brytningsmetoder både av Norcem og Hydro i underjordsdriften. I 1976 gikk det et større ras i Norcems gruve som var drevet med panel-metoden med høy utvinningsgrad. Etter raset ble gruvedriften lagt om og drives i dag som en klassisk rom- og pilarmetode, med ca.30 % utnyttelse. Rystelser ved sprengningsarbeider og tunge massedeponier kan muligens utløse ras. Da områder stedvis kan være utsatt for ras er det foreslått følgende rekkefølgekrav: «Før det kan etableres deponiområder, anleggsområder og anleggsveier i områder hvor det er gruver i grunnen må det foreligge en geoteknisk rapport som dokumenterer at sikkerheten i forhold til ras er ivaretatt». Søknadspliktig tiltak Reguleringsplanen skal i utgangspunktet være så detaljert at man kan gå rett på tiltak uten å søke kommunen om tillatelse. Håndtering av masser er ikke tilstrekkelig avklart i reguleringsplanen. Dette er tett knyttet opp til sprengningsregimet og det er derfor nødvendig med søknad om tiltak før sprengningsarbeidene for veganlegget (ny E18) igangsettes. Vegbredde I vedlagte tegninger vises tverrprofil av ny E18 i dagsone med 2,0 meter bred skulder. I kommunedelplanen ble det avklart at skulderbredden skulle være 3,0 meter. Planforslaget som nå fremmes omhandler kun veg i tunnel. Vi forventer at det blir en avklaring på skulderbredden i den videre planleggingen av strekningen til Langangen. Dokumentnr.: 16/ side 23 av 24

29 Rådmannens konklusjon Bygging av ny firefelts E18 vil innebære en rekke inngrep i naturområder med høy verdi, men samfunnsnytten i dette prosjektet veier tyngre enn ulempene inngrepene medfører. Med endringer som rådmannen foreslår vil inngrepene i områdene med naturkvaliteter bli minimalisert. Ulemper for naboer med hensyn på støy- og støvulemper blir ivaretatt etter gjeldende forskrifter. Da traseen på nordsiden av Kjørholttunnelen ikke er avklart og brua er tatt ut av planen vil forholdet til støy og støvulemper bli ivaretatt i senere planer. Planforslaget slik det nå foreligger, med endringer som foreslått, innebærer at ulempene blir minimalisert. Rådmannen kan på bakgrunn av ovennevnte anbefale at planforslaget slik det nå foreligger godkjennes. Dokumentnr.: 16/ side 24 av 24

30 E18 Langangen Rugtvedt Regulering Sør Kjørholt Rugtvedt Detaljreguleringplan (Porsgrunn kommune, strekning: Kjørholt grense Bamble kommune) (Bamble kommune, strekning: grense Porsgrunn kommune Rugtvedt) Planbeskrivelse. Beregnet til: Bamble og Porsgrunn kommuner Plan ID: Porsgrunn: ID 835 Bamble: ID

31 Revisjonsfelt Revisjon Dato Utført av Kontrollert av Godkjent av Sølland Gunnufsen Sahman Sølland Gunnufsen Sahman Ramlo Gunnufsen Sahman Gunnufsen Egset Sahman Endringshistorie Revisjon Detaljer Første utgivelse av leveransen, til kommunene 01 Revidert leveranse til kommunene 02 Revidert leveranse etter 1. gangs behandling i planutvalgene i kommunene 03 Revidert leveranse etter offentlig ettersyn Side 2

32 Innhold 1 Oppsummering Bakgrunn Nye Veiers samfunnsoppdrag Lenken Langangen - Grimstad Strekningen Langangen Rugtvedt Mål for prosjektet Samkjøring med tunneloppgraderingsprosjektet (KBT) Planstatus og rammebetingelser Krav om konsekvensutredning (KU) Statlige planer og føringer Regionale planer Kommunale planer Kommunedelplan Gjeldende, tilgrensende og overlappende reguleringsplaner Frierflogene naturreservat Planprosessen Tidligere vedtak i saken Kommunale vedtak av kommunedelplan Oppstartsmøte Varsel om oppstart Offentlig ettersyn Innsigelse Medvirkning Beskrivelse av planforslaget Reduksjon av planens omfang Plannavn, Plan ID og ny planavgrensning Prinsipp for oppbygging av plankartet Porsgrunn kommune Planforslaget Planformål Arealregnskap Bamble kommune Planforslaget Planformål Arealregnskap Side 3

33 5.6 Beskrivelse av veianlegget Normalprofil vei Utforming av tunnelene Tunnelportaler Grunnforhold Kjørholttunnelen påhugg nord Grunnforhold Bambletunnelen påhugg sør Ny Grenlandsbru Grunnforhold Sikring av brufundament mot skipspåkjørsel Vann og avløpsanlegg i driftsfasen Vann og avløp ved Kjørholttunnelen i driftsfasen Vann og avløp ved Bambletunnelen i driftsfasen Anleggsgjennomføring Kjørholttunnelen Vann og avløpsanlegg i anleggsfasen Bambletunnelen Vann og avløpsanlegg i anleggsfasen ved Bambletunnelen Midlertidige anleggsområder (riggområder) Kjørholttunnelen - nord Bambletunnelen sør Bambletunnelen nord Helhetlig masseforvaltning Midlertidig deponi Forurensete masser (alunskifer) Massetransport og trafikksikkerhet Øvrige deponiområder som er vurdert Midlertidig omlegging av E Miljøoppfølgingsprogram Virkninger av planforslaget Forholdet til andre planer Forholdet til gjeldende reguleringsplaner Naturmangfold Vurdering etter naturmangfoldloven Vurdering etter naturmangfoldloven 53 utvalgt naturtype Klimaregnskap Klimagassbudsjett Landskap Side 4

34 6.8 Støy Støyberegning Kjørholt Grenlandsbrua Rugtvedt Konklusjon Luft Kulturminner Kulturmiljø RS1 - Kjørholt Kulturmiljø - Stathelle-Brevik Kulturmiljø - Roparberget-Omborsnes-Flogodden Vannmiljø Trafikkforhold Skipstrafikken skipsled og strømningsforhold Teknisk infrastruktur Samfunnssikkerhet Bakgrunn Oppsummering av resultater for anleggsfasen Oppsummering av resultater for driftsfasen Rekreasjonsinteresser / rekreasjonsbruk Friluftsliv og nærmiljø Barn og unges interesser Universell utforming Eiendomsforhold arealbeslag Vedlegg Vedlegg Side 5

35 1 OPPSUMMERING Planforslaget omhandler etablering av 4-felts motorvei mellom Kjørholt og Rugtvedt, en strekning på ca. 3,5 km. Fra Kjørholt går veien i en ca m lang tunnel før veien går over på ny Grenlandsbru over Frierfjorden. På sørsiden av Frierfjorden går veien inn i en ny tunnel, Bambletunnelen, på ca. 750 m. Den nye veien går parallelt på vestsiden av dagens E18. Ny Grenlandsbru er tatt ut av denne planen og vil blir videre utredet og fremmet i en separat reguleringsplan. Planforslaget omfatter et område hvor mesteparten av formålene ligger under bakken (tunnel) eller går i lufta (bru) over innløpet til Frierfjorden. Det er stort sett bare tunnelmunninger som berører arealer på bakkenivå. Mye av planforslaget omfatter anleggsveier, midlertidige riggområder og områder for mellomlagring av masser som tilbakeføres til opprinnelig stand etter at anleggsperioden er avslutta. Reguleringsplanarbeidet for E18 på strekningen Langangen Rugtvedt deles i tre trinn; Langangen Kjørholt (Nord), Kjørholt Rugtvedt (sør) og en egen plan for ny Grenlandsbru. Dette er første trinn, kalt «E18 Langangen Rugtvedt, Regulering sør Kjørholt - Rugtvedt». Denne reguleringsplanen gjennomføres først slik at man har en godkjent plan for arealbruken i området før sommeren Dette innebærer at det kan sprenges nye tunneler samtidig med at oppgradering av Bambletunnelen og Kjørholttunnelen utføres. På den måten reduseres tiden for stenging av dagens E18 trase med påfølgende behov for omkjøring. Planbeskrivelsen hører sammen med plankart og bestemmelser for tiltaket. Det er laget flere delutredninger til viktige tema i planen. Sentrale dokumenter er ROS-analysen, Plan for massehåndtering og Miljøoppfølgingsprogram. I tillegg er det laget egne fagrapporter bl.a. på temaene støy, kartlegging av naturmangfold og kulturminner i området. Essensen i disse dokumentene er gjengitt i planbeskrivelsen. Oppstart av reguleringsplanarbeid ble varslet i september Planavgrensningen ble ved planoppstart satt romslig for å sikre rammer for god optimalisering av veianlegget, massedeponi, behandling av sideterreng og tilpasning av midlertidige anleggsområder. Planområdet til reguleringsplanen omfatter et smalere areal. Miljømessig er det anleggsfasen som byr på de største utfordringer. Økt trafikk på lokalveier og belastning med støv og støy er størst i denne fasen. Den nye veistrekningen vil ikke generere mer trafikk. Når veien er etablert med fire felt er målet å oppnå bedre trafikkavvikling, redusere antall ulykker og reduserte miljøulemper for områdene som er berørt av dagens E18. Opplegget for massehåndtering vil være sentralt for gjennomføringen av prosjektet, særlig fordi det er registrert alunskifer i området. Egenskapene ved Alunskiferen skal kartlegges for videre plan for deponering i egnet deponi. Det finnes ikke godkjente deponiområder for alunskifer i lokalområdet. En evt. lokal lagring av alunskifer krever utslippstillatelse. Side 6

36 2 BAKGRUNN Nye Veier AS er forslagsstiller og utførende konsulenter er Rambøll, Asplan Viak, Hæhre, Haug og Blom-Bakke og L2 Arkitekter. 2.1 Nye Veiers samfunnsoppdrag Nye Veier er et fullt ut statlig eid aksjeselskap under Samferdselsdepartementet. Selskapets oppgaver omfatter å planlegge, bygge, drifte og vedlikeholde viktige hovedveier. Nye Veiers samfunnsoppdrag er å sikre helhetlig og kostnadseffektiv utbygging og drift av noen prioriterte hovedveier. Veiene skal ha god standard og tilfredsstille strenge krav til kvalitet og trafikksikkerhet. Nye Veier er opptatt av innovasjon og utvikling av veiløsninger. Et viktig grep er bruk av totalentrepriser for å redusere kostnader og skape handlingsrom for entreprenøren i byggefasen. Figur 1 Nye Veier AS har ansvaret for utbyggingen av de fire hovedveiene markert med rødt på kartet. Aktuell hovedt\strekning for denne planen er markert med gul sirkel Side 7

37 2.2 Lenken Langangen - Grimstad Strekningen for denne reguleringsplanen inngår som en del av lenken E18 Langangen Grimstad. Langangen Rugtvedt er en del av de fire lengre traseene av stamveinettet i landet som Nye Veier har fått ansvar for, se figuren nedenfor. Kjørholt Rugtvedt er den søndre delen av Langangen Rugtvedt. Figur 2 Oversikt over E18 fra Langangen til Grimstad 2.3 Strekningen Langangen Rugtvedt Stekningen Langangen - Rugtvedt er ca. 18 km lang med ca. 9 km i tunnel. Fra tilstøtende parsell i nord ble det ferdigstilt ny fire felts motorvei mellom Sky og Langangen i Den går fra Larvik kommune og inn i Porsgrunn kommune. Fra Rugtvedt og sørover er det detaljregulert ny 4-felts E18 til Dørdal. Ny E18 mellom Langangen og Rugtvedt skal ha samme motorveistandard som de to tilstøtende deler av E18, med gjennomgående fire kjørefelt og skiltet hastighet 110km/t. Figur 3 Parsellen for den varslede reguleringsplanen fra Langangen til Rugtvedt Side 8

38 2.4 Mål for prosjektet «Hovedmålsettingen for ny E18-trasé på denne strekningen er å bedre trafikkavviklingen, redusere antall ulykker og redusere miljøproblemene for randbebyggelsen langs dagens E18.» Videre er det et mål for Nye Veier å videreutvikle den vedtatte kommunedelplanen med hensyn på bærekraft, trafikksikkerhet og økonomisk optimale løsningene. Målsettingen med dette er å kunne starte anleggsfasen umiddelbart etter at reguleringsplanen er vedtatt. For å nå Nye Veiers visjon om å bygge gode veier raskt og smart må reguleringsplanen være detaljert nok til å unngå etterfølgende byggesaksbehandling og samtidig gi størst mulig fleksibilitet i anleggsfasen. Reguleringsplan må ha romslig planavgrensning, men samtidig unngå at det oppstår unødvendige arealkonflikter. 2.5 Samkjøring med tunneloppgraderingsprosjektet (KBT) Denne reguleringsplanen omfatter den sørlige delen av parsellen av Langangen - Rugtvedt: Kjørholt - Rugtvedt. Denne strekningen reguleres først slik at arbeidet med nye tunneler som skal følge parallelt med eksisterende Kjørholt- og Bambletunnel, kan starte opp samtidig med tunneloppgraderingsarbeidet for disse tunnelene. Dette gjør at man kan begrense tiden med stenging av dagens E18 trasé. Disse tunneloppgraderingene er planlagt igangsatt våren/sommeren Figur 4 Oversiktskart for strekningen som dekkes av reguleringsplan for E18 Langangen - Rugtvedt, sørlige del som går mellom Kjørholt og Rugtvedt (med veilinje fra kommunedelplanen). Side 9

39 3 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 3.1 Krav om konsekvensutredning (KU) Tiltaket er konsekvensutredet i forbindelse med arbeidet med kommunedelplan. Denne reguleringsplanen utarbeides innenfor rammene av vedtatt kommunedelplan (september 2015) og er derfor ikke utredningspliktig etter KU-forskriften. Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven, FOR (KUforskriften) lister opp hvilke planer som alltid skal behandles etter forskriften. I henhold til 2, første ledd, bokstav f) skal reguleringsplaner for tiltak i vedlegg I alltid behandles etter forskriften altså ha konsekvensutredning. I vedlegg I er det listet opp tre kriterier som treffer tiltaket denne reguleringsplanen skal tilrettelegge for: - Motorveier og andre avkjørselsfrie veier som er forbeholdt motorisert trafikk. - Anlegg av ny vei med minst fire kjørefelt eller utbedring og/eller utvidelse av en eksisterende vei som har to kjørefelt slik at den får minst fire kjørefelt, dersom en slik vei har en lengde på minst 10 km. - Veier med investeringskostnader på mer enn 500 millioner kr. Dette tilsier at det er krav om at denne reguleringsplanen skal ha en konsekvensutredning, men i henhold til 2, andre ledd gjelder ikke bokstav f) for reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet på høyere plannivå og der reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan. Det er utarbeidet konsekvensutredning til kommunedelplanen, som ble vedtatt av Porsgrunn bystyre og av Bamble kommunestyre Forutsetningen for arbeidet med reguleringsplanen er den korridoren som er fastsatt i kommunedelplanen. Planarbeidet omfattes derved av unntaket fra utredningsplikt i KU-forskriften 2, andre ledd. Porsgrunn kommune og Bamble kommune har ut fra dette som rette myndighet etter KUforskriften, kommet fram til at reguleringsplanen ikke er utredningspliktig etter KU-forskriften 2, bokstav f, jf. vedlegg I nr. 15, 16 og Statlige planer og føringer Nedenfor følger en gjennomgang av de viktigste nasjonale og regionale føringene som skal hensyntas i prosjektet. For mer fullstendig oversikt vises det til planprogrammet. Rikspolitiske retningslinjer og føringer i lovverk som legges til grunn Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Naturmangfoldloven (2009) Stortingets klimaforlik (2012) Klimaforliket er betegnelsen på et politisk kompromiss om Norges miljø- og klimapolitikk. Forliket ble første gang vedtatt i 2008 og et nytt vedtak ble fattet Klimaforliket innebærer en bred politisk enighet om at det skal føres en nasjonal politikk for å redusere klimagassene. Økt satsing på kollektivtransport vil bli synliggjort i form av belønningsmidler. Konseptvalgutredning (KVU) for E18 Langangen-Grimstad Det ble i 2008 vedtatt en konseptvalgutredning (KVU) for E18 Langangen - Grimstad. Denne utredningen ga viktige rammebetingelser for arbeidet med kommunedelplanen som igjen gir føringer for arbeidet med reguleringsplan. Side 10

40 Nasjonal transportplan (NTP) ( ) På grunn av tunnelsikkerhetsforskriftens bestemmelser om tunneler med høy trafikk, prioriteres det statlige midler i siste seksårsperiode til å starte byggingen av ekstra tunnelløp i tunnelene på E18 mellom Langangen og Rugtvedt i Telemark. Tunneler i Region sør, rehabilitering Tunnelene i Region sør utsettes for stor slitasje, og det er nå behov for en omfattende rehabilitering. Dette sammenfaller med at det foreligger krav om at alle riksveitunneler med en lengde over 500 meter skal oppfylle kravene i tunnelsikkerhetsforskriften innen Et stort antall tunneler i Region sør skal derfor utbedres innen denne fristen. I Telemark omfatter dette på E18 tunnelene Hovet, Brattås, Kjørholt og Bamble. 3.3 Regionale planer Det er ikke føringer i regionale areal- og transportplaner som er relevant for dette planforslaget. 3.4 Kommunale planer Planforslaget er i tråd med kommuneplanenes arealdel og kommunedelplan for E18 Langangen - Rugtvedt i Porsgrunn og Bamble kommuner. 3.5 Kommunedelplan Statens vegvesen startet arbeidet med en kommunedelplan med konsekvensutredning for ny E18 på strekningen våren I forbindelse med Statens vegvesens behandling av høringsuttalelsene etter offentlig ettersyn til kommunedelplanen ble det pekt på en del oppgaver som skal følges opp i reguleringsplanfasen. I foreliggende planforslag er alle kommentarene fra Statens vegvesens vurdert og fulgt opp. Det gjelder kommentarer til høringsuttalelsene fra Norsk maritimt museum, Fylkesmannen i Telemark, Statens strålevern, Telemark fylkeskommune og Riksantikvaren, Porsgrunn kommune, Krabberødstrand velforening, Idrettslaget Hei, Brevik vel, Fellesforum for Heistad, Brattås og Skjelsvik, Telemark bondelag og 8 privatpersoner. Aktuelle oppfølgingspunkt for reguleringsarbeidene for parsellen Kjørholt Rugtvedt, og forslagsstillers kommentarer på hvordan det er håndtert i reguleringsplanforslaget følger vedlagt. Statens vegvesen har i tillegg utarbeidet et overleveringsdokument fra kommunedelplanfasen for E18 Langangen Rugtvedt til reguleringsplanfasen. Alle oppfølgingspunktene er vurdert og ivaretatt i foreliggende planforslag. Oppsummering og kommentering av aktuelle tema for oppfølging i reguleringsplanarbeidet er også med i samme vedlegget. Side 11

41 Figur 5 Kommunedelplan for E18 Langangen - Rugtvedt 3.6 Gjeldende, tilgrensende og overlappende reguleringsplaner Porsgrunn kommune PLANID PLANNAVN VEDTAKS-DATO E18 Parsell Heistaddalen Farled i Brevikstrømmen Frierbru Blekebakken Endring av reg.plan for ny E18 Kjørholt - Heistad og videreføring av ny E Side 12

42 Figur 6 Kart som viser tilstøtende/overlappende reguleringsplaner i Porsgrunn kommune. Side 13

43 Bamble kommune PLANID PLANNAVN VEDTAKS-DATO E18-Nye Brevik Bro Rugtvedt Frierstrømmen Side 14

44 Figur 7 Kart som viser tilstøtende / overlappende reguleringsplan i Bamble kommune. Side 15

45 3.7 Frierflogene naturreservat Frierflogene er fredet som naturreservat ved kgl.res. av 4. mai Reservatet dekker et areal på ca. 650 dekar. Formålet med naturreservatet er å bevare et område med en rekke verdifulle og representative vegetasjonstyper, interessante geologiske forhold og et landskap som er egenartet og av stor verdi for forskning og undervisning. Reservatet har forekomst av kalkfuruskog, lågurtgranskog og edellauvskog med sjeldne plantearter. Figur 8 Frierflogene naturreservat er merket av med mørk grønn farge. Dammane landskapsvernområde er markert med gul farge. Verneforskriftene sier blant annet at det ikke må settes i verk tiltak som kan endre de naturlige vekstvilkår, herunder oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, opplag av båt, framføring av nye luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering, bergverksdrift og uttak av masse, oppfylling og planering, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Det fremmes en egen søknad til Fylkesmannen i Telemark om dispensasjon fra vernebestemmelsene parallelt med planprosessen. Side 16

46 4 PLANPROSESSEN 4.1 Tidligere vedtak i saken Kommunedelplan for E18, strekningen Langangen Rugtvedt, ble endelig vedtatt i bystyret i Porsgrunn den 3. september 2015 og i kommunestyret i Bamble den 10. september Denne reguleringsplan følger opp vedtaket i kommunedelplanen Kommunale vedtak av kommunedelplan Porsgrunn Kommunedelplanen ble vedtatt i bystyret i Porsgrunn den i sak 36/15. Det ble gjort følgende vedtak: 1. «Porsgrunn kommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling om å gå for korridor 1 innenfor konsept 4 med kryssløsning på Lanner med følgende kommentarer: a) Det forutsettes at det legges vekt på prinsipper om arealminimering og at en må være påpasselig i anleggsfasen av hensyn til bl.a. biologisk naturmangold b) Det forutsettes at kryssløsningen ved Lanner og Ås må sikres god tilkobling til eksisterende veinett I kommende reguleringsplanarbeid. 2. Porsgrunn kommune mener bru over Frierfjorden bør ligge på vestsiden av eksisterende bru. Dette vurderes som totalt sett mest hensiktsmessig, med særlig tanke på bevaring av eksisterende boområder. Valg av bruløsning avventes til den politiske behandlingen senere i år og vil avhenge av blant annet estetikk og bevaring av kulturmiljø. 3. Det legges inn i planen en tilkobling mellom næringsområdet i Lundedalen og dagens E Det må tas med en rundkjøring på Moheim ved FV32, dette for å bedre trafikksikkerheten og trafikksituasjon. 5. I forbindelse med grunnervervelse for E18 trase vil noen gårdbrukere miste betydelige arealer dyrka mark. Så langt som mulig bør dette arealet erstattes ved masseforflytting/ oppbygning om nye arealer nødvendig erverv av areal for å få dette til dette vurderes fortløpende i planprosessen. 6. I byggeperioden må trafikken gjennom Heistad sentrum holdes på et så lavt nivå som mulig og i en så kort periode som mulig. Det blir spesielt viktig å sikre trygge adkomstveier for barn og unge til og fra skole, idrettsanlegg og til frilufsarenaer med adskilte gang og sykkelveier.» Bamble Kommunedelplanen ble vedtatt i kommunestyret i Bamble den i sak 58/15. Det ble gjort følgende vedtak: «Bamble kommune slutter seg delvis til Statens vegvesens anbefaling og vedtar korridor 1. Bamble kommune vedtar ny Grenlandsbru vest for eksisterende bru, som trase for ny E 18 mellom Langangen og Rugtvedt.» 4.2 Oppstartsmøte Det ble avholdt felles oppstartsmøte med Porsgrunn og Bamble kommuner den Side 17

47 Alle oppfølgingspunktene fra oppstartsmøtet er ivaretatt i dette planforslaget. Se nærmere redegjørelse i oppsummering og kommentarer til oppfølgingspunkter fra møtereferatene som følger vedlagt. 4.3 Varsel om oppstart Varsel om oppstart av reguleringsarbeider ble annonsert på kommunens nettsider samt i Telemarksavisa, Porsgrunn Dagblad og Varden fredag 14. oktober Det ble sendt ut varsel til berørte eiendommer og regionale myndigheter etter adresselister fra Porsgrunn og Bamble kommuner. Frist for uttalelser var 7. november Det er i alt innkommet 45 innspill til planen. Alle uttalelser er tatt med i sammendraget, som følger vedlagt, men forslagsstiller har i denne omgang bare kommentert innspillene som er innenfor influensområdet til reguleringsplanen for den forserte delparsellen Kjørholt-Rugtvedt. Resten av strekningen fremmes i et planforslag senere, hvor alle innspillene blir kommentert. Figur 9 Kart som viser planavgrensning for varslet område 4.4 Offentlig ettersyn Planforslaget ble behandlet første gang i Porsgrunn kommune, utvalg for miljø og byutvikling og i Bamble kommune, teknisk utvalg I begge kommunen ble det vedtatt å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn med noen endringer og tillegg. Porsgrunn Utvalg for miljø og byutvikling, møte , saknr. 98/16. Side 18

48 Vedtak: «Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-10, og med henvisning til saksframlegget legges forslag til reguleringsplan for E18 Langangen Rugtvedt, Regulering sør, Kjørholt- Rugtvedt, strekningen Kjørholt grense Bamble kommune, sist datert , med tilhørende bestemmelser datert , ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: På plankartet: Alternativ trasé for anleggsvei 4 fra deponiområde #2 til deponiområde #3 (Raset) må legges inn på plankartet, jfr. Saksframlegget Alternativt riggområde omtalt i planbeskrivelsen som alternativ 2 må legges inn på plankartet Det planlagte midlertidige deponiet i Hitterødbekken må i sin helhet legges inn i plankartet Nytt pkt. i bestemmelsene: Hvis det er tilrettelagt for mottak av steinmasser ved Gunneklev skal overskuddsmasser som er egnet til utfylling transporteres til deponi i Gunneklev Tillegg i Miljøoppfølgingsprogrammet: Ny revidert Miljøoppfølgingsplan er avkortet. Tiltaksplaner er tatt ut og endret for ti ulike tema som klima, forurensning, materialvalg, naturmiljø, friluftsliv, støy med mer. Før planforslaget legges på høring innarbeides de aktuelle kolonner med tiltak og oppfølging, se planer av / Utvalget presiserer at naturkartlegging fortsatt pågår og at resultat av dette skal hensyntas i det videre arbeidet. 1. Før 2. gangs behandling, skal bomopplegget dokumenteres. 2. Før trafikken legges over til gamle E18, skal det settes opp lyskryss på Ørviksletta og Furulund. 3. Vurdere alternativ anleggsveg før sluttbehandling. Følgende 2 punkter oversendes rådmannen til videre behandling: 1. I forbindelse med bygging/etablering av ny E18 kan/vil dette få økt belastning og trafikk på eksisterende lokale veinett. Utvalget for miljø og byutvikling ber administrasjon i samarbeid med Nye Veier og Statens vegvesen vurdere/planlegge utfordringer knyttet til dette, samt eventuelle tiltak knyttet til omkjøringer, skoleveger, tettbygde strøk etc. Sak om dette legges fram for utvalget for videre behandling/orientering. 2. Porsgrunn kommune ber Nye Veier utrede at alternativ med tunnel i stedet for bro i Skjelsvikdalen.» Bamble Teknisk utvalg, møte , saknr. 113/16. Vedtak: «Teknisk utvalg anbefaler med hjemmel i Plan- og bygningslovens forslag til Detaljplan for Delplan til planområdet Kjørholt Rugtvedt. Delplanen avgrenses av Kommunegrense mellom Porsgrunn og Bamble kommuner i nord og avgrenses mot Plan ID 228 Rugtvedt Dørdal i syd. Plankartet fremmes i tre vertikaldeler med tilhørende bestemmelser datert , planbeskrivelse, oppsummering / kommentar til merknader og innspill og ROS analyse. I tillegg følger temarapport støy, luftkvalitet tegningshefte, masseforvaltningsplan og miljøoppfølgingsplan. Utvalget merker seg bakgrunn for planprosessen og at det er i tråd med vedtatt Kommunedelplan for de to kommunene. Side 19

49 Utvalget merker seg temaene under punktet miljøkonsekvenser og gjennomføringstempoet. Teknisk utvalg ønsker at Planbeskrivelsens pkt om medvirkning utvides til: 1. Å inneholde beskrivelse av hele planprosessen, den nære høringsperioden, nytt allment møte, kontakt med skole og barnehagedrift og en plan for informasjon til befolkningen under anleggstida. 2. At det vurderes allerede nå å innta i bestemmelser og plankart muligheter for støyskjermingstiltak i område LL 2 utenfor tunellportaler jfr. Vurdering s. 29 i Miljøoppfølgingsplanen. 3. At det arbeides med reguleringsformålet SVT 3 som sikrer vanngjennomstrømning lik nåværende mellom Steinholmen og land. 4. At kommunens hovedledningsnett i fjellet sikres og gjennomføringsavtale framlegges. 5. Det registreres at revidert Miljøoppfølgingsplan er avkortet. Tiltaksplaner er tatt ut og endret for temaer så som klima, kultur, landskap, forurensing i jord med mer. Det må rettes før offentlig høring. Se planer av / Etter at rettelser er foretatt, legges planens med tilhørende dokumenter ut på høring etter plan- og bygningslovens regler. Høringsperioden bør samstemmes med Porsgrunn kommune. Berørte offentlige instanser og naboer tilskrives.» Oppfølging av vedtakene Det er utarbeidet to dokumenter, et for hver kommune, hvor oppfølgingspunktene fra førstegangsbehandlingen er oppsummert og kommentert. Disse dokumentene følger vedlagt. Uttalelser til offentlig ettersyn Offentlig ettersyn ble annonsert på kommunenes nettsider samt i Telemark avisa, Porsgrunn Dagblad og Varden. Det ble sendt ut brev til berørte grunneiere og regionale myndigheter. Planforslaget var på offentlig ettersyn i periode 12.desember 2016 til 23. januar Til sammen har det kommet inn 26 uttalelser. Flere uttalelser gjelder for hele strekningen (begge kommunene) og noen er spesifikt rettet mot strekningen i en av kommunene. Det er utarbeidet to dokumenter med sammendrag og kommentarer til høringsuttalelsene et for hver kommune. Uttalelsene som er felles er gjengitt i begge dokumentene. Sammendragene med kommentarer følger vedlagt som egne dokument. 19 uttalelser gjelder planforslaget i Porsgrunn kommune. 12 uttalelser gjelder planforslaget i Bamble kommune. Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over hvem som har sendt inn uttalelser. Side 20

50 Tabell 4-1 Oversikt over uttalelser til offentlig ettersyn Offentlige høringsinstanser Porsgrunn Bamble Fylkesmannen i Telemark samordnet innsigelse (datert ) X Fylkesmannen i Telemark innsigelse (datert ) X Fylkesmannen i Telemark (datert ) X Telemark fylkeskommune (datert ) m/ vedlegg fra Riksantikvaren X Telemark fylkeskommune (datert ) X Nye Veier AS (datert ) X Nye Veier AS (datert ) X Statens vegvesen (datert ) X X Jernbaneverket (datert ) X X Fiskeridirektoratet (datert ) X Kystverket (datert ) X Kystverket (datert ) X Grenland havn (datert ) X X Skien kommune (datert ) X X Telenor (datert ) X Ideelle foreninger Porsgrunn Bamble Porsgrunn O-lag (datert ) X Telemark bondelag / Eidanger bondelag (datert ) X Berørte parter og naboer i Porsgrunn kommune Porsgrunn Bamble Gunne Hegglid Fjordgløttvegen 9 (datert ) X Siw Namløs Roald Amundsens veg 6 (datert ) X Stein Helge Kjørholt Kjørholtvegen 89 (datert ) X Inger Lise og Kjell Madsen Kjørholt Kjørholt gård, Kjørholtvegen vestre 29 X (datert ) Dag Bruun Blekebakklia 2 (datert ) X Skjelsvik velforening v/ Leiv-André Kaalstad - Kotøyvegen 33 (datert X ) Berørte parter og naboer i Bamble kommune Porsgrunn Bamble Ingulv Burvald - Iduns vei 2 (datert ) X X Tommy og Tove Meinstad Herreveien 36 (datert ) X Henning Thorstensen Amandusveien 24 (datert ) X Totalt, Porsgrunn og Bamble kommuner: Innsigelse Fylkesmannen i Telemark har i brev datert og fremmet innsigelse til planforslaget i Porsgrunn kommune. Innsigelsene er mottatt innen høringsfristen. Det ble avholdt forhandlingsmøte med Fylkesmannen, Porsgrunn kommune og Nye Veier hvor en kom fram til løsninger på innsigelsene. Løsningene går fram av møtereferat datert Planforslaget er rettet opp i henhold til møtereferatet. Planforslaget kan slik det foreligger vedtas i Porsgrunn bystyres som egengodkjent. 4.6 Medvirkning Det har vært avholdt flere åpne møter vedrørende reguleringsarbeidene og egne møter med noen organisasjoner. De to siste ukene av oktober 2016 har det vært avholdt til sammen fire folkemøter i regi av Nye Veier. Den 17. oktober ble det avholdt folkemøte på Telemarksvingen Kafé på Rugtvedt. Det møtte om lag interesserte og berørte naboer. Det ble også holdt folkemøte på Hei klubbhus for Heistad og Brevik den 26. oktober Her møtte det ca. 110 personer. Side 21

51 Folkemøtene er arrangert etter samme lest med innledning om Nye Veier, deretter gjennomgang av status for reguleringsplanarbeidet og en gjennomgang ved Asplan Viak med kartgrunnlag, illustrasjonsfoto, 3D-modeller m.m. Det har vært stor interesse for kartgrunnlaget, støyreduserende tiltak og grunnerverv. Det kom mange innspill på møtene som har blitt vurdert ved utarbeidelsen av planforslaget og ROS-analysen. På strekningen som omfattes av denne reguleringsplanen var støy (særlig fra Grenlandsbrua), sikkerhet knyttet til ferdsel under brua og konsekvenser for lokalmiljøet i anleggsfasen (særlig trafikksikkerhet ved massetransport fra Bambletunnelen). Ideelle foreninger og lag Det har vært god dialog med ideelle lag og foreninger i planprosessen. Alle relevante lag og foreninger ble varslet og invitert på folkemøter i oppstarten av reguleringsplanen. Det er opprettet egen kontaktliste til alle lag og foreninger. Møter med offentlig forvaltning - Det har vært avholdt jevnlige informasjonsmøter med kommunens administrasjon. Målet har vært gjensidig utveksling av informasjon. Kommunen har fått invitasjon til alle torsdagsmøter med Nye Veier og møter i prosjektgruppa. - Det har vært avholdt egne møter med Riksantikvaren der tema i første rekke har vært forholdet til det fredede brumiljøet. - Det har vært avholdt møter med det kulturminnevernet hos Telemark fylkeskommune hvor forholdet til kulturminner er diskutert. - Det har vært møter med Fylkesmannen hvor forholdet til naturmangfold og Frierflogene naturreservat har vært hovedtema. - Det har vært møter med Skagerak Nett AS vedrørende flytting av høyspentlinja. Det er berammet befaring for å vurdere avbøtende tiltak i verneområdene. Grunneiere Det har vært avholdt egne møter med grunneiere og bl.a. Norcem vedrørende massedeponier, riggområder og anleggsveier. Planforum Det tas sikte på å avholde planforum i forbindelse med offentlig ettersyn. Nettsider og annen informasjon Informasjon om planarbeidet og folkemøter er gjort tilgjengelig på Nye Veiers nettsider. Offentlig ettersyn For det offentlige ettersynet har det vært en høringsperiode på 6 uker i perioden fra til Det ble arrangert to folkemøter i løpet av offentlig ettersyn. Disse ble gjennomført som infomøter, med åpen kontordag etterpå: - Rugtvedt (Lasses Heimat) 10. januar Brevik (Hei klubbhus) 11. januar 2017 Som beskrevet i miljøoppfølgingsprogrammet (MOP) skal det lages en kommunikasjonsplan for informasjon til beboere i området, kommunene og andre berørte for å redusere ulempene ved anleggsvirksomheten og sikre at alle henvendelser blir dokumentert. Det er også laget en «Plan for medvirkning», som et internt dynamisk dokument, og som er tilgjengelig hos Nye Veier. Side 22

52 5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1 Reduksjon av planens omfang I foreliggende planforslag er ny Grenlandsbru tatt ut slik at plankartet har fått ny avgrensning mot Frierfjorden. Reguleringsplan for ny Grenlandsbru vil bli fremmet som en egen reguleringsplan med nytt offentlig ettersyn. Brufundamenter er ikke med i planforslaget i denne omgang. Det innebærer at reguleringsplanen for Grenlandsbrua vil overlappe foreliggende planforslag opp til tunnelmunningene for å fastsette nye brufundamenter og kjørebane. I Porsgrunn kommune stopper planavgrensningen mot sør i tunnelmunningen med tilstrekkelig areal til at tunnelsprenging kan gjennomføres. Et areal på ca. 390 m 2 foran tunnelmunningen går inn i Frierflogene naturreservat og det er nødvendig med en dispensasjon fra vernebestemmelsene før tunnelen kan sprenges helt ut. Det skal fremmes en søknad om dispensasjon til Fylkesmannen i Telemark parallelt med sluttbehandlingen av reguleringsplanen. I Bamble kommune stopper planavgrensningen mot nord i sjøkanten. Det er tatt med tilstrekkelige areal til midlertidig anleggsområde slik at tunnelsprengingen kan gjennomføres. For å legge til rette for transport av tunnelmasser med lekter, er det satt av et lite areal for utfylling i sjøen. Det må avklares med forurensningsmyndighetene om utfyllingen krever særskilt tillatelse etter forurensingsloven. 5.2 Plannavn, Plan ID og ny planavgrensning Plannavn: E18 Langangen Rugtvedt Regulering Sør, Kjørholt Rugtvedt Plan ID: Porsgrunn kommune: ID 835 (strekning: Kjørholt grense Bamble kommune) Bamble kommune: ID 294 (strekning: grense Porsgrunn Rugtvedt) Planavgrensningen for hele strekningen i begge kommunene går fram av kartfiguren nedenfor. Side 23

53 Figur 10 Avgrensning av planområdet Side 24

54 5.3 Prinsipp for oppbygging av plankartet Det meste av planen skal tilrettelegge for bygging av tunneler og bru. I tillegg er det regulert nødvendige arealer til midlertidig anleggsområde som kan benyttes til permanente massedeponier, mellomlagring av masser og anleggsrigg. I vertikalnivå 2 er det ikke vist sammenhengende arealbruksformål. Flere arealpolygon har kun hensynssoner eller bestemmelsesområde. Vi mener det er hensiktsmessig der planen ikke har til hensikt å endre gjeldende arealplaner (reguleringsplan og kommune(del)plan). En slik løsning kan virke kontroversiell og ikke i samsvar med kart- og planforskriften, men vi mener at det er en løsning som tilfredsstiller formelle krav. Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) sier i kap. 3 9: «Arealplan skal framstilles med arealbruksformål og hensynssoner slik de framgår av vedlegg I og II til denne forskriften. Fargelegging, skravur og annen symbolbruk i plankart skal være i samsvar med nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister». Denne produktspesifikasjonen nevner at arealformålsflatene danner en sammenhengende «mosaikk» og at arealformål i ytterkant av planen skal følge plangrensa. PBL 12-5 sier: «For hele planområdet skal det angis arealformål. Arealformål kan deles inn i underformål og kombineres innbyrdes og med hensynssoner». Om det likevel kan tillates hull eller områder uten angitte arealformål i planen finner vi en åpning i hensynssonen 910 (PBL 12-6, f) «Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde». Bestemmelsesområder som angir midlertidige rigg- og anleggsområder må ha et underliggende formål, et framtidig formål området skal tilbakeføres til. Hvis dette skal være gjeldende regulering kan da en løsning være å benytte hensynssone 910, «Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde». Man finner også noe informasjon om dette i veilederen for reguleringsplaner. Lover og retningslinjer blir etter hvert noe uklare på dette punktet når man sammenstiller alt som er skrevet, derfor er det også ulik praksis. Oslo kommune oppfordrer til ikke å ta med arealformål under bestemmelsesområder dersom det allerede finnes en plan for området. I forbindelse med en stor veiregulering i Bærum kommune ble det hentet inn en uttalelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) der det ble konkludert at de er positive til at det åpnes for å legge bestemmelsesområdet «rigg- og anleggsområde» på «hvitt» kart, under forutsetning av at dette fjernes fra planbasen når den midlertidige bruken opphører. Dette forutsetter en endring av kart- og planforskriften, noe KMD var positive til. De ønsker å endre denne slik at dette blir lovlig uten at det samtidig reguleres med et varig arealformål. I dette prosjektet legges dette til grunn, og kommunen er positiv til hensynssoner og bestemmelsesområder på hvitt kart og at det finnes gjeldende regulering for de aktuelle områdene gjennom eldre reguleringsplaner eller kommuneplanens arealdel. Side 25

55 5.4 Porsgrunn kommune Planforslaget Planforslaget består av følgende: Plankart R01 i målestokk 1:2000 (utskriftsformat A0), datert , rev Plankart R02 i målestokk 1:2000 (utskriftsformat A1), datert , rev Reguleringsbestemmelser, datert , rev Planbeskrivelse (felles), datert Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) (felles), datert Tegningshefte, datert Innspill etter varsel om oppstart, med oppsummering og kommentarer (felles), datert Oppfølgingspunkt fra Utvalg for miljø og byutvikling med kommentarer, datert Uttalelser ved offentlig ettersyn oppsummering og kommentarer, datert Liste over boliger som skal vurderes for lokale støytiltak (felles), i temarapport for støy datert Planformål Planformål reguleres i to vertikalnivå, under og på grunnen. Vertikalnivå 1 (under grunnen): Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (vegtunnel) Vertikalnivå 2 (på grunnen): Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (tunnelportalsoner) Kjøreveg Annen veggrunn teknisk anlegg Landbruks-, natur- og friluftsformål Naturformål Hensynssoner Andre sikringssoner (Restriksjonssone over tunnel) Høyspenningsanlegg Bevaring naturmiljø Båndlegging etter lov om naturvern S1 S2 Veg1 Veg4 SVT LNA H190 H370 H560_1, H560_2 H720_1, H720_2 Bestemmelsesområder Kulturminne som søkes frigitt K Midlertidig anleggsområde #1, #2, #3 Side 26

56 5.4.3 Arealregnskap Formål SOSIkode Feltnavn Hensynssone-navn Areal i dekar Formål tunnel: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 2001 S1 97,88 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 2001 S2 3,76 Annen veggrunn tekniske anlegg 2018 SVT 0,54 Kjøreveg 2010 Veg1 1,27 Kjøreveg 2010 Veg2 1,48 Kjøreveg 2010 Veg3 4,80 Kjøreveg 2010 Veg4 1,46 Naturformål 5120 LNA 22,31 Bestemmelsesområde - kulturminne K 0,74 Bevaring naturmiljø H560_1 9,58 Bevaring naturmiljø H560_2 31,0 Båndlegging etter lov om naturvern H720_1 18,06 Båndlegging etter lov om naturvern H720_2 0,57 Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) H370 27,62 Andre sikringssoner (tunnel) H190 97,88 Midlertidig anleggsområde - Riggområde #1 80,55 Midlertidig anleggsområde midlertidig massedeponi #2 74,98 Midlertidig anleggsområde permanent massedeponi #3 22,31 Side 27

57 5.5 Bamble kommune Planforslaget Planforslaget består av følgende: Plankart i målestokk 1:2000 (utskriftsformat A1), datert , rev.? Reguleringsbestemmelser, datert , rev.? Planbeskrivelse (felles), datert Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) (felles), datert Tegningshefte, datert Innspill etter varsel om oppstart, med oppsummering og kommentarer (felles), datert Oppfølgingspunkt fra Teknisk utvalg med kommentarer, datert?2017 Uttalelser ved offentlig ettersyn oppsummering og kommentarer, datert?.2017 Liste over boliger som skal vurderes for lokale støytiltak (felles), i temarapport for støy datert Planformål Planformål reguleres i to vertikalnivå, under og på grunnen. Vertikalnivå 1 (under grunnen): Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (vegtunnel) S1 Vertikalnivå 2 (på grunnen): Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (tunnelportalsoner) S2 Kjøreveg Veg5, Veg6 Landbruks-, natur- og friluftsformål - Landbruksformål LL Hensynssoner - Andre sikringssoner (Restriksjonssone over tunnel) H190 - Høyspenningsanlegg H370 - Bevaring naturmiljø H560_1 Bestemmelsesområder - Midlertidig anleggsområde # Arealregnskap Kommer ny oppdatert tabell Formål SOSIkode Feltnavn Hensynssone-navn Areal i dekar Formål tunnel: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 2001 S1 31,5 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 2001 S2 4,0 Kjøreveg 2010 Veg5 Kjøreveg 2010 Veg6 Landbruksformål 5110 LL 10,2 Bevaring naturmiljø H560_1 26,58 Høyspenningsanlegg (inkl høyspentkabler) H370 12,68 Andre sikringssoner (tunnel) H190 31,5 Midlertidig anleggsområde - Riggområde #1 15,73 Side 28

58 5.6 Beskrivelse av veianlegget Regulering sør omfatter Kjørholttunnelen og Bambletunnelen. Eksisterende tunneler og bru blir nordgående kjørefelt. Sørgående kjørefelt er i sin helhet lagt på vestsiden av eksisterende tunneler og bru. Hele strekningen er 3650 m. Bambletunnelen er 760 m, Kjørholttunnelen er 2200 m og Grenlandsbru er ca. 600 m lang. Begge tunnelene og nye Grenlandsbru følger høyder på eksisterende tunneler og bru. Parsellen har et høybrekk på Grenlandsbru med fall mot Rugtvedt og mot Kjørholt. Figur 11 Lengdeprofil på veiparsellen fra Kjørholt til Rugtvedt Normalprofil vei E18 Langangen - Rugtvedt planlegges med kjørefeltbredder 3,5 m, ytre skulder 2 m og midtdeler inklusiv indre skulder 3 m, total veibredde 21 m. Dette profilet gjelder for vei i dagen. Veien dimensjoneres for fartsgrense 110 km/t. Se figurene under. Figur 12 Normalprofil for veianlegget - vei i fjellskjæring Side 29

59 Figur 13 Normalprofiler for veianlegget - vei på fylling 5.7 Utforming av tunnelene Tunnelklasse og tunnelprofil velges i henhold til håndbok N500, Tunnelhåndboka november Kjørholt og Bambletunnelen planlegges for tunnelklasse E for ÅDT (årsdøgntrafikk) mellom og I disse to tunnelene er ÅDT beregnet til å være ca i 2042 (20 år etter veiåpning). Tunnelklassene bestemmer kravene til sikkerhetstiltak og sikkerhetsutrustning som antall tunnelløp, behov for havarinisjer, snunisjer, nødutganger samt sikkerhetsutrustning. I reguleringsplanen er det satt av sikringssoner på 15 m over, under og på hver side av tunnelene. Innenfor disse sonene er det lagt restriksjoner for inngrep. Figur 14 Skisse som viser tunnelprofil T10,5 med rette vegger. Side 30

60 Figur 15 Skisse som viser standard tunnelprofil T10,5 med buede vegger Tunnelportaler Tunnelportalene må sees i sammenheng med eksisterende portaler. Portalene på hver side av Frierfjorden vil framstå som tvillingportaler og skal derfor utformes likt og bli mest mulig lik både i farge, materiale og utforming. Portalene på Kjørholt og Rugtvedt kan bli forskjøvet og noe løsrevet fra sine tvillinger, men skal likevel stå i en sammenheng og helhet med hverandre. Det blir viktig med god terrengforming og tilpasninger rundt disse to portalene, hvor det er aktuelt med løsmasser over forlengede portaler for å få til et godt resultat. Kjørholt Tiltaket vil følge dagens linjeføring i landskapet. Breddeutvidelse vil medføre terrenginngrep med høye fjellskjæringer mot portalen i nord. Endelig virkning er usikker fordi plassering av tunnelportal og utforming av terrenget omkring ikke er fastlagt (reguleringsplanen har en fleksibilitet på dette punktet). Avbøtende tiltak Fjellskjæring inn mot portal på Kjørholt nord bør minimeres ved å legge ny vei så nær eksisterende som mulig, eller ved å lage løsmassetunnel. Det må vurderes om det skal gjøres tiltak på eksisterende tunnelportaler for et mest mulig likt og helhetlig uttrykk. Dette gjelder alle fire portaler Grunnforhold Kjørholttunnelen påhugg nord I forbindelse med utarbeidelse for reguleringsplanen E18 Langangen-Rugtvedt, regulering sør, Kjørholt Rugtvedt, er det utført en geoteknisk vurdering for tunnelpåhugget på Kjørholt tunnelen nord. Det er utført 22 stk. fjellkontrollboringer for å kartlegge fjelloverflaten i et område over tunnel traséen, på strekningen profil Kontrollboringene er dokumentert i datarapport , (rap - 007) datert Eksisterende tunnelpåhugg starter ved profil På strekningen profil for planlagt ny tunneltrasé er det ikke utført kontrollboringer, med bakgrunn i tilgjengelighet for boreriggen og at det er et større område som er fredet kulturminne. Fjellet er imidlertid fremme i dagen på en rekke punkter over tunnelen og også i dalsiden ut mot vest på dette Side 31

61 partiet. På strekningen profil synes det å være en overdekning over tunnelen og ut mot dalsiden mot vest på meter. Ved passering under bolig ved profil er fjelloverdekningen 9-10 meter, og fremover i linja er overdekningen meter og økende fremover fra profil Det er ikke tatt opp prøver av løsmassene over tunnelen, men ut fra en tolkning av enkelte borpunkter i profilene , synes det å være til dels meget bløt sensitiv avsetning av leire i deler av dalsøkket som tunnel traséen passerer under. Kvartærgeologisk kart viser også at deler av området har tykk marin havavsetning. På hele strekningen fra profil bør dokumentert fjelloverdekningen med bakgrunn i kontrollboringene være tilstrekkelig for å kunne etablere en fjelltunnel. Driving av tunnelen må allikevel utføres med forsiktighet og med sonderboringer for å dokumentere/registrere fjellets beskaffenhet i fremkant av stuffen. Påhuggsområdet for ny tunneltrasé kan synes å ha nødvendig fjelloverdekning til å kunne etablere et påhugg ved profil 13650, men for en sikker løsning bør antatt fjellpåhugg etableres i området ved profil , slik det er vist i kommunedelplanen. Det antas at det blir valgt en løsning med et påhugg så nært som mulig ut mot eksisterende påhugg på dagens E18, og at det etableres en portalløsning på det første partiet. Det bør derfor gjøres en vurdering om det allikevel er mulig å etablere et fjellpåhugg i området ved profil Dette bør vurdere opp mot å sprenge ut et lengere parti i fjell, før etablering av portal og så fylle over i etterkant. Samtidig kan man unngå inngrep i vernet kulturminne på strekningen Det er registrert antatt sensitiv leire i dalsøkket under tunneltraseen på partiet profil Tidligere undersøkelser viser også tilsvarende bløte sensitive avsetninger i det smale dalsøkket på vestsiden av tunnel traséen i profilene I Håndbok N500 Veitunneler, Statens vegvesen, kreves det ved påviste sensitive masser eller dårlig stabilitet, i nærheten av sprengnings-, eller anleggsstedet, så skal faren for at vibrasjoner som kan utløse setninger eller skred vurderes. Det synes å være en terskel med små dybder til fjell og faste masser i nedre kant av disse områdene og det vurderes foreløpig ikke som et stort problem. Uansett så bør tunnelarbeidene utføres med forsiktighet med tanke på rystelsespåvirkning av den bløte sensitive leira. Som en kvalitetssikring av en mulig problemstilling bør det utføres en geoteknisk vurdering av området med tanke på mulig skred. Det anbefales derfor at det tas opp en prøveserie, for analyser og bestemmelse av fasthets parameter på den antatt siltige leira, slik at det kan utføres en stabilitetsvurdering Grunnforhold Bambletunnelen påhugg sør Eksisterende tunnel er plassert på det mest gunstige stedet i skrenten foran Høgenhei, mellom svakhetssonen i vest og den høye brattkanten i øst. Dette betyr at påhugg øst for eksisterende tunnel er dårligere enn eksisterende påhugg. Det er funnet noen få bilder fra driving av den eksisterende tunnelen. Disse bildene er lagt til grunn for å se på muligheten for nye påhuggsplasseringer. Tunnelen drives gjennom ett parti med alunskifer. Det er usikkert hvilken kvalitet det er på denne alunskiferen. Side 32

62 Det er usikkerhet rundt bergoverdekningen ved påhuggsplasseringen og første ca. 150 meter av Bambletunnelen der den krysser under ura før den går inn i fjellet under Høgenhei. Basert på kjerneboringer fra eksisterende tunnel antas det at man oppnår fjellpåhugg ca. 40 m lenger nord enn i eksisterende tunnel. Det vises til bildene under fra byggingen av eksisterende tunnel. Bildet øverst viser eksisterende påhugg markert med rød pil, og planlagt nytt påhugg markert med grønn pil. Bildet under viser påhuggsområdet av eksisterende tunnel mer i detalj. Figur 16 Foto tatt under driving av eksisterende Bambletunnel. Figur 17 Foto av eksisterende påhugg. Den nye tunnelen skal inn på venstre side av dette. Side 33

63 Det vil trolig bli behov for omfattende sikringstiltak for å hindre ras i anleggsperioden. Se figur under, skravert område viser påhugg helt inne ved brattkanten. På grunn av problematisk tilkomst, vil disse tiltakene være krevende. En grundig rasfarekartlegging vil være nødvendig for å vurdere omfang og type sikringstiltak. I tillegg til at skråningen over påhugget vil kreve omfattende sikring blir tunnelen drevet gjennom et parti med alunskifer og under en svakhetssone. Dette kan føre til store stabilitetsproblemer og tung bergsikring ett stykke innover i tunnelen. Figur 18 Kartutsnitt som viser lengden på portal dersom det ikke treffes på berg før under brattkanten av Høgenhei. Side 34

64 5.8 Ny Grenlandsbru Etter offentlig ettersyn er ny Grenlandsbru tatt ut av planforslaget. Planavgrensningen stopper ved tunnelmunningene og brua vil bli behandlet videre i en separat planprosess. Begrunnelsen for å ta dette grepet er at det er for stor usikkerhet knyttet til grunnforhold og tiltak for å sikre brufundamenter mot skipspåkjørsel. Det tas sikte på at behandlingen av reguleringsplanen for ny Grenlandsbru går parallelt med planbehandlingen av strekningen E18 Langangen - Kjørholt Grunnforhold I gjeldende kommunedelplan er det fastsatt at ny Grenlandsbru skal lokaliseres vest for eksisterende bru. På grunn av terreng og grunnforhold gir dette store utfordringer med å finne egnet sted for fundamentering av det nye brutårnet i nord. Figur 19 Skråfoto av nordre brutårn sett mot nord. Side 35

65 Det er gjennomført grunnundersøkelser i flere omganger tidligere for det nordlige fundamentet. I tillegg til gjennomgang av gammelt grunnlag, er det nå gjennomført en ny undervannskartlegging, fjellkontrollboringer og flere befaringer i felt. En plassering i sjøen på linje med dagens tårn ble undersøkt først. Etter gjennomgang av gammelt grunnlag ble det konkludert med at dette fundamenteringspunktet ikke var egnet og det er satt i gang undersøkelser for å finne beste mulige alternativ. Det er sett på muligheten for å plassere tårnfundamentet lenger nord inn på land på en berghylle ca. 27 m nord for eksisterende tårn. Enten ved å sprenge seg ned inn i berghylla, eller ved å plassere fundamentet på toppen av berghylla vist med rød sirkel i figuren over. Det er observert sprekker med ugunstig orientering i dagen men det er usikkert hvilket forløp disse vil ha i dypet, og om sprekkene har sprekkefylling med glatt sleppemateriale. Sprekker med fall på graders fall ut mot fjorden kan slå ut i fjellskråningen under sjøen. I tillegg til ugunstige sprekker er det et fjelloverheng der fundamentet ønskes plassert. Overheng og ugunstig sprekkeretning er vist i figuren under. For å kunne avklare endelig sikker plassering av brutårnet, må det utføres kjerneboring for å avklare om grunnforholdene tilsier at terrenget må sprenges ned. Kjerneboring er bestilt og den vil bli gjennomført vinteren 2017 (det er ikke mulig å få til før på grunn av begrenset kapasitet i tilbudsmarkedet). Resultatene fra kjerneboringen vil ikke foreligge før plandokumentene ferdigstilles for sluttbehandling i kommunestyre/bystyre. Figur 20 Foto som viser overheng og sprekkdannelser ved nordre brufundament. Side 36

66 Det hefter en viss usikkerhet til eksakt plassering av fundamentet før kjerneboringer er utført. Dette har innvirkning på tårnhøyden, forankringskablene og hvor disse fundamenteres, samt det visuelle utrykket til brua Sikring av brufundament mot skipspåkjørsel I løpet av høringsperioden har det blitt utarbeidet en rapport om tiltak for sikring av brufundamentene på Bamblesiden mot skipspåkjørsel. I planforslaget som har vært til offentlig ettersyn, er de to ytterste fundamentene plassert på 20 og 8 meters dyp. Begge fundamentene er derfor utsatt for skipspåkjørsel fra skip som går ut fjorden. I nevnte fagrapport er maksimal kollisjonslast beregnet til ca tonn. Så store laster/krefter er det svært vanskelig og kostbart å dimensjonere for. For å løse problemet med skipspåkjørsel er det derfor utredet et alternativ med å flytte brua ca. 15 meter mot øst på Bamblesiden og ca. 11 meter mot øst på Porsgrunn siden (nærmere eksisterende bru), slik at fundamentene kommer inn på grunt vann ved Steinholmen. Nye Veier ser på dette som en bedre løsning enn den som lå inne i planforslaget ved offentlig ettersyn. Den nye veilinja vil imidlertid ligge utenfor planavgrensningen som har vært ute til offentlig ettersyn både i Bamble og Porsgrunn kommune, og formelt sett vil være nødvendig med nytt offentlig ettersyn. Dersom et planvedtak skal komme tidsnok til at de nye tunnelene skal kunne sprenges samtidig som E18 er steng i forbindelse med tunneloppgraderingen av eksisterende tunneler, vil det ikke være tid til et nytt offentlig ettersyn. 5.9 Vann og avløpsanlegg i driftsfasen Vann og avløp ved Kjørholttunnelen i driftsfasen I den nye tunnelen skal det etableres drensledning, overvann/vaskevannsledning med sandfang for vaskevann og vannledning for brannslokking. Vaskevannsystem I tunnelen settes det ned sluk med sandfang ca. for hver 80 m. Utløpene fra sandfangene tilknyttes en langsgående overvann/vaskevannsledning. Fra nordre portal ledes vaskevannet i egen rørledning til behandlingsanlegget som plasseres øst for eksisterende E18. Fra behandlingsanlegget ledes vannet videre til eksisterende bekk fram til Heistadbekken. Det vil bli stilt krav til utslipp fra behandlingsanlegget. Det skal gjennomføres kontroll og miljøoppfølging i driftstida med rapportering av utslippene fra behandlingsanlegg. Dette følges opp i Miljøoppfølgingsprogrammet. Drenering av veitrauet/overvann Det legges en drensledning i bunn av ledningsgrøfta som drenerer veitrauet og ledningsgrøfta. Drensledningen føres inn i overvannsanlegget utenfor tunnelmunningen. Overvannet fra tunnelen og fra veien fra Ås-krysset samles i veiens lavbrekk og føres inn mot et behandlingsbasseng for overvann fra veien. Rensebassenget legges øst for eksisterende E18 ved siden av behandlingsbassenget for tunnelvaskevann. Brannslokkevann i tunnelen Det er krav om brannvannsuttak i tunnelen. Det skal være uttak for hver 250 m, og det skal være uttak på begge sider av slusene mellom tunnelløpene. Uttaket settes til 50 l/s. Side 37

67 Porsgrunn kommune har ikke vannledningsnett med nok kapasitet i dette området. Det er derfor lagt opp til å bygge et basseng i skogen ved Kjørholt over tunnelen. Bassenget med volum nok til brannvannslukking i ca. 3 timer legges på en terrenghøyde som sikrer nok vann med tilstrekkelig trykk. Atkomst til bassenget går på eksisterende skogsvei som må rustes opp. Bassenget forsynes med vann fra pumpestasjon ved Kjørholtvegen fram til ny tunnelportal og inn i nytt tunnelløp. Fra tunnelen bores det i fjell opp mot bassenget for å kunne trekke to vannledninger mellom bassenget og veitunnelen. Vannledningen tilknyttes brannvannsledningen i tunnelen. Atkomstveien og tilstrekkelig areal til å bygge bassenget er avsatt i reguleringsplankartet Vann og avløp ved Bambletunnelen i driftsfasen I den nye tunnelen skal det etableres drensledning, overvannsledning med sandfang for vaskevann og det skal etableres vannledning for brannslokking. Vaskevannsystem I tunnelen settes det ned sluk med sandfang ca. for hver 80m. Utløpene fra sandfangene tilknyttes en langsgående overvann/vaskevannsledning. Fra søndre portal ledes vannet i egen rørledning for tunnelvaskevann til behandlingsanlegget ved Stokkevannet. Dette er regulert i reguleringsplanen for E18 Rugtvedt Dørdal. Drenering av traubunn Det legges en drensledning i bunn av ledningsgrøfta som drenerer veitrauet og ledningsgrøfta. Drensledningen føres inn i overvannsanlegget utenfor tunnelmunningen. Overvannet føres i egen ledning fra til rensebasseng ved Stokkevannet. Brannslokkevann i tunnelen Det er krav om brannvannsuttak i tunnelen. Det skal være uttak for hver 250 m, og det skal være uttak på begge sider av slusene mellom tunnelløpene. Uttaket settes til 50 l/s. Slokkevann kan tas fra eksisterende vannkum 3499, etter avtale med Bamble kommune. Herfra legges en ny vannledning fram mot søndre tunnelåpning. Her bygges en vannkum med ventilstyring «Block and bleed». Side 38

68 5.10 Anleggsgjennomføring Kjørholttunnelen Figur 21 Anleggsgjennomføring, Kjørholttunnelen. Side 39

69 Det etableres påhugg og anleggsområde på Kjørholt nord. Det er foretatt grunnundersøkelser og sonderinger til fjell. Ut fra undersøkelsene er det antatt at man kan bygge fjelltunnel i området fra profil til Eksisterende fjelltunnel starter i profil Når påhugg nord er etablert starter tunneldriving på én stuff fra denne siden. Det antas at ca % av tunnelen tas ut fra Kjørholt nord. Hitterødbekken, vest for påhugg nord, vil bli benyttet til mellomlagring av masser for gjenbruk samt riggområde for verksted og knusing. Området benyttes i dag til mellomlagring av masser. Veien gjennom området må være tilgjengelig for offentligheten da det er adkomstvei for bolig samt utgangspunkt for turgåere. I området mellom dagens E18 og Kjørholtvegen Vestre vil det i ny veilinje også kunne bli etablert midlertidig riggområde. Det vil være behov for større riggområder enn de som er nevnt ovenfor. Det er derfor også regulert et område langs Heistaddalen og langs Kjørholtvegen øst for tunnelpåhugget. Disse er nærmere beskrevet i kapittel Massetransporten vil gå på en tidligere brukt anleggsvei frem til Kjørholtvegen. Herfra anlegges en ny anleggsvei opp skråningen øst for Kjørholtvegen for å unngå trafikk på offentlig vei. Det vil da kun være kryssende anleggstrafikk over Kjørholtvegen. Anleggsveien vil få en stigning på ca. 14 % De siste 500 meterne inn til deponiet på gnr 73 bnr 35 (tomt tilhørende Nye Veier AS) benyttes eksisterende anleggsvei. Det er aktuelt med en breddeutvidelse av denne strekningen. For å nå øvrige deponier og anlegg for midlertidig og permanent masselagring ved Norcem (Bruddet og Raset) er regulert inn en anleggsvei som går delvis i uberørt skog og delvis på eksisterende skogsveier fra nordre del av tomta til Nye Veier til mellomlager i Bruddet. Denne er ca. 1300m lang og ligger stort sett på terreng. Anleggsveien har liten innvirkning på naturmiljøet og ingen belastning for boligmiljø. For tilkomst til permanent deponi i Raset er det regulert inn en anleggsvei nord for Brentås. Anleggsveien vil bli liggende i et område med ung skog og påvirkningen på naturmiljøet vil være mindre. Dette alternativet vil gi en stigning på 14% over 130m, og lengden vil bli 460m fra Norcems driftsvei. Selv om stigningen vil bli bratt, vil det være fall når det kjøres med fulle lass og stigning for returen. I tillegg til anleggsveiene beskrevet over vil det bli etablert anleggsadkomst via eksisterende tverrslag fra Kjørholttunnelen til Norcems dagbrudd og adkomsttunnel fra dagens tunnel og inn til nytt tunnelløp. Herfra vil det bli etablert to stuffer og tunnelen drives både mot nord og mot sør. Tunnelstein kjøres på dumper ut til mellomlager i dagbrudd Norcem samt på g/bnr 73/35 ved Kjørholt (Nye Veiers tomt). Er steinen av god kvalitet vil den bli knust, mellomlagret på anvist område på toppen nord for dagbruddet og senere gjenbrukt som kvalitetsmasser i veioverbygningen. Masser som ikke kan gjenbrukes kjøres til fyllplass i rasområdet på Norcem. Det må påregnes ca. 35 ukers tunneldrift. Det påregnes å bruke dumper for massetransport på anleggsveier i så stort omfang som mulig. Bruk av dumper på anleggsveier er gunstig kostnadsmessig, vil kunne redusere driveperioden og være til liten sjenanse for nærmiljøet. På grunn av strenge restriksjoner knyttet til naturreservatene vil påhugg sør bli etablert etter samme modell som ved bygging av eksisterende tunnel og bru. Tunnelgjennomslaget vil skje fra tunnelsiden. Side 40

70 Vann og avløpsanlegg i anleggsfasen Porsgrunn kommune har ingen eksisterende vannledninger som berøres av tunnelarbeidene i Kjørholttunnelen. Ved utførelsen av anleggsarbeidene vil spyle/borevann benyttes i relativt store mengder. I tillegg må drensvann fra fjellet transporteres bort. Drensvannet kan bli tilført olje og diesel fra anleggsmaskiner. Vannet, drivevann og drensvann vil derfor inneholde finpartikulært stoff, nitrater og eventuelt noen oljeforbindelser og må behandles av utførende entreprenør. På bakgrunn av krav til utslipp må utførende entreprenør etablere rensetiltak som oppfyller utslippskravene som blir stilt. Normal behandling av denne type avløpsvann er sandfang, etterfulgt av oljeutskiller og sedimenteringsbasseng/slamutskiller. Utslipp fra anleggsfasen kan etter entreprenørens behandling antakelig ikke føres ut i bekken som leder til Heistadbekken da denne er oppgangsbekk for sjøørret. En løsning kan være å legge en ledning fra behandlingsanlegget til sjøen. Et annet alternativ vil være å føre vannet mot vest med utløp i Frierfjorden ved Hitterødbekken. Hitterødbekken er også en oppgangsbekk for sjøørret, og også her vil det kunne bli krav om utslippsledning helt ut i sjøen. Dette gir en enklere løsning og kortere ledning enn å føre vannet mot Heistad. Det vil bli stilt krav til utslippene med miljøoppfølging i anleggstida og rapportering av utslippene fra entreprenørens behandlingsanlegg. Side 41

71 Bambletunnelen Figur 22 Anleggsgjennomføring, Bambletunnelen Side 42

72 Tunnelmasser fra Bambletunnelen skal i hovedsak transporteres til tipplasser i Bamble kommune. Det mest aktuelle mottak for overskuddsmasser er Østlandet plast og dykkeservice (ØPD) i Asdalstrand. Her har ØPD tillatelse til å ta imot og fylle ca. 1 million m 3 rene steinmasser gjennom godkjent reguleringsplan. Massetransporten må gå via eksisterende tunnel når denne er stengt for trafikk og videre via fv. 353 Herrevegen. Avstanden fra Bambletunnelen sør til Asdalstrand er ca. 6,5 km. I Bambletunnelen vil det være innslag av alunskifer. Alunskifer må deponeres i godkjent offentlig mottak. ØPD i Asdalstrand arbeider med å få tillatelse til å deponere miljøfarlig avfall i det store fyllingsvolumet. Om det er mulig å deponere alunskifer avklares ved påsketider Det skal gjennomføres kjerneboringer i alunskiferlaget for å dokumentere mengde og kvalitet. Ved nordre påhugg må massetransporten foregå med lastebil på fv. 203 Omborsnesveien via fv. 353 Herrevegen til mottak hos ØPD AS i Asdalstrand. Bambletunnelen drives ved at det etableres tverrslag midt inne i eksisterende tunnel. Herfra drives tunnelen mot nord og sør. Det forventes en drivetid for tunnelen på ca. 15 uker. Samtidig som tunnel drives, etableres påhugg sør ved utlasting av løsmasser og ur. Utlastingen må foregå seksjonsvis og fjellet sikres samtidig som det graves ut. Det etableres anleggsrigg (kontorfasilitet og verksted for tunneldriving) på sørsiden av eksisterende tunnel. Massetransporten fra tunnelen går gjennom 2 områder på fv. 353 som må vies spesiell oppmerksomhet. Det er Rugtvedtområdet og Findalområdet. Disse områdene er omtalt nærmere i massehåndteringsplanen. Figur 23 Bambletunnelen sett fra sør. Ny tunnel kommer vest for eksisterende tunnel. Side 43

73 Vann og avløpsanlegg i anleggsfasen ved Bambletunnelen Ved utførelsen av anleggsarbeidene vil spyle/borevann benyttes i relativt store mengder. I tillegg må drensvann fra fjellet transporteres bort. Drensvannet kan bli tilført olje og diesel fra anleggsmaskiner. Vannet, drivevann og drensvann vil derfor inneholde finpartikulært stoff, nitrater og eventuelt noen oljeforbindelser og må behandles av utførende entreprenør. På bakgrunn av krav til utslipp må utførende entreprenør etablere rensetiltak som oppfyller utslippskravene som blir stilt. Normal behandling av denne type avløpsvann er sandfang, etterfulgt av oljeutskiller og sedimenteringsbasseng/slamutskiller. Utslippet fra entreprenørens behandlingsanlegg ledes til rensebassenget ved Stokkevannet. Rensebassenget her inngår i Reguleringsplan E18 Rugtvedt Dørdal. Det vil bli stilt krav til utslippene med miljøoppfølging i anleggstida og rapportering av utslippene fra entreprenørens behandlingsanlegg. Dette følges opp i Miljøoppfølgingsprogrammet. Bamble kommune har et langstrakt høydebasseng i fjell med volum m3. Bassenget har like øst for eksisterende tunnel og går østover. Bassenget er sentralt i kommunens vannforsyning og forsynes gjennom vannledninger, blant annet 2 x 300mm som ligger i ura over traseen for den nye tunnelen. Vannforsyningen må opprettholdes i anleggsfasen. Figur 24 Utsnitt av kart som viser eksisterende og planlagte vannledninger ved Bambletunnelen ved Rugtvedt Side 44

74 5.11 Midlertidige anleggsområder (riggområder) Kjørholttunnelen - nord For Kjørholttunnelen er det lagt ut midlertidig anleggsområde til rigg nord for den nye tunnelen og videre øst for dagens E18. Området ved Hitterødbekken er også regulert til midlertidig anleggsområde som kan brukes både til mellomlagring av tunnelmasser og riggområde. Figur 25 Midlertidige anleggsområder - riggområder ved Kjørholttunnelen - nord Side 45

75 Riggområdene er forsøkt lagt til arealer som tidligere har vært deponiområder eller oppfylte/bearbeidede områder. Områdene er ikke i konflikt med landbruks- eller naturverdier. Området øst for Kjørholtvegen er kupert og de aktuelle arealene til riggområde er relativt små og de ligger spredt. Anleggstrafikk til og fra området vil gå på den gamle anleggsveien fra tunnelpåhugget på Kjørholt nord til Kjørholtvegen. Herfra skal trafikken krysse eksisterende Kjørholtveg og fortsette på egen anleggsvei. Begge disse veiene vil få en stigning på ca. 14%. Det meste av arealet er regulert til industriformål i reguleringsplan for ny E18, vedtatt Figur 26 Eksisterende reguleringsplan og flyfoto over riggområdet ved Kjørholt Bambletunnelen sør Ved tunnelmunningen sør for Bambletunnelen legges det opp til å benytte felles riggområder med tunneloppgraderingsprosjektet (KBT). Reguleringsplanen grenser i sør mot tilstøtende reguleringsplan for E18 Rugtvedt Dørdal. Planavgrensningen mellom de 2 reguleringsplanene ligger i Bambletunnelens eksisterende tunnelportal. Midlertidig riggområde for arbeidene med nytt løp for Bambletunnelen blir etablert innenfor tilstøtende plans formålsgrenser for trafikkareal. Midlertidig anleggsområde er i vist i ura inn til den vertikale fjellveggen Høgenhei. Dette området er i stor grad utgravd og tilbakefylt med masser ved bygging av nåværende tunnel. Området blir utvidet mot vest i for utgraving fram til påhugg for nytt tunnelløp. Etter ferdigstilling av nytt tunnelløp blir opprinnelig terreng reetablert. Side 46

76 N Figur 27 Bambletunnelen - sør. Avgrensning mot tilstøtende reguleringsplan Bambletunnelen nord Ved Bambletunnelen nord er det regulert inn riggområder og midlertidige anleggsområder for tunnelbyggingen. Området strekker seg fra tunnelpåhugget til fjorden. Områdene ble stort sett brukt til tilsvarende formål under bygging av nåværende E18, men med noe utvidelse mot vest. Eksisterende driftsvei opp til eksiterende tunnel må legges om for å sikre fri høyde under eksisterende bru. Veien blir permanent til bruk i driftsfasen, blant annet for å sikre tilgjengelighet til begge tunneler for utrykningskjøretøy. Side 47

77 N Figur 28 Bambletunnelen - nord. Utsnitt fra reguleringsplankart Helhetlig masseforvaltning Det er laget en egen plan for deponering og mellomlagring av tunnelmasser samt håndtering av forurensa masser. Planen følger som vedlegg til planbeskrivelsen. For nærmere beskrivelser se Masseforvaltningsplan (utrykt vedlegg). Nytt tunnelløp Kjørholt inkludert tverrforbindelser og havarinisjer vil gi et behov for uttak av masser på ca m³ (tverrprofil T 10,5m). Nytt tunnelløp Bambletunnelen inkludert tverrforbindelser og havarinisjer vil gi et behov for uttak av masser på ca m³ (tverrprofil T 10,5m). Av massene i Bambletunnelen er det forventet ca m³ faste masser som kan inneholde alunskifer. I Bambletunnelen består massene av hornfels i nord, svartskifer, kalkstein og alunskifer i sør. Trolig vil alle salver i tunnelen, der hele eller deler av profilet består av alunskifer deponeres på spesialdeponi. Det betyr at deler av kalksteinen trolig må deponeres samme sted ettersom den vil være blandet med alunskifer. Kalkstein som ligger i lag nær alunskiferen er å regne som forurenset. I Kjørholttunnelen er det meste av fjellet hornfels. Dette er en hard bergart med så god kvalitet at det kan knuses og brukes til oppbygging av ny kjørebane. Disse masse skal derfor mellomlagres før gjenbruk. Side 48

78 Tabell 5-1 Totale mengder faste masser (foreløpige og avrundete tall). Tabellen viser også et anslått volum av anbrakte masser (faste masser * omregningsfaktor 1,5). Bergart Mengde Kjørholttunnelen Faste masser(fm) Løse masser (fm*1,5) Bambletunnelen Faste masser(fm) Løse masser (fm*1,5) Kalkstein, knollekalk, leirskifer m³ m³ Hornfels m³ m³ m³ m³ Svartskifer m³ m³ Kalkstein 5.000m³ 7.500m³ Alunskifer 9.000m³ m³ SUM m³ m³ m³ m³ Tabell 5-2 Oversikt samlet behov for massedeponier, både permanente og midlertidige. Volumene som er vist i tabellen er anbrakte masser, jfr. Tabell 1. Type deponi Kjørholttunnelen Bambletunnelen Behov samlet Permanent m³ m³ m³ Midlertidig m³ m³ m³ Spesialavfall m³ m³ Midlertidig deponi Det er noen områder som er aktuelle for midlertidig deponi der masser skal mellomlagres før de senere skal tas i bruk til oppbygging i veianlegget. Disse bør ligge nærmest mulig veianlegget for kortest mulig inn- og uttransportering. I reguleringsplankartet er det satt av tilstrekkelig areal til midlertidig mellomlagring av masser i gamle kalkbrudd i gruveområdet til Norcem og Nye Veiers tomt, samt i Hitterødbekkdalen Forurensete masser (alunskifer) Alunskiferen er å anse som forurenset fordi den kan være syredannende, gi utlekking av tungmetaller og avgi radongass på grunn av uraninnhold. Alunskifer må deponeres på områder som ikke forurenser vannmiljøet og gjennom det naturens kretsløp. Det innebærer at det må fraktes til godkjente deponi. Det er i tillegg til Langøya, ved Holmestrand, et godkjent deponi i Fredrikstad kommune (Borge deponi) Massetransport og trafikksikkerhet Planforslaget legger opp til at massetransporten skal foregå på anleggsveier og hovedveier. Ved å unngå å bruke boliggater og det lokale veinettet unngår en konflikt og ulemper for lokalbefolkningen. De mindre veiene som sannsynligvis vil bli brukt ligger i områder med spredt bebyggelse. Selve anleggsområdene vil bli avsperret for andre enn de som skal jobbe i området. I byggeplanfasen/anleggsfasen vil kjøreruter for anleggstrafikk/massetransport og konkrete trafikksikkerhetstiltak for hver enkelt kjørerute bli fastsatt i en egen plan. Side 49

79 Øvrige deponiområder som er vurdert Bruddet Figur 29 Oversikt over deponiområder Side 50

80 5.13 Midlertidig omlegging av E18 Ved sprengning nye tunnelløpene tett inntil eksisterende veitunneler må trafikken stenges i korte perioder. På grunn av arbeidene med vedlikehold og oppgradering av Kjørholttunnelen og Bambletunnelen, vil E18 bli helt stengt over en lengre periode og trafikken ledes via rv. 354 over Brevikbrua tilbake til E18 nord for Kjørholttunnelen. Det legges opp til at tunnelsprengningen skal samkjøres med oppgraderingsarbeidene på eksisterende tunneler. Forutsatt at sprengningsarbeidene blir avsluttet innenfor den perioden som er satt av til tunneloppgraderingen, vil ikke denne reguleringsplanen føre til noen vesentlige tilleggsulemper for trafikkavviklingen på E18. Arbeidene med tunneloppgraderingen og påfølgende stenging av E18 er planlagt fra våren/sommeren 2017 og i 1 til 1,5 år framover. Sprengningsarbeidene for nytt løp i Bambletunnelen er anslått til 15 uker og 35 uker for Kjørholttunnelen. For å unngå økt stengningsperiode og de store ulempene det innebærer for lokalmiljøet langs omkjøringsveien i Brevik, er det viktig at denne reguleringsplanen blir vedtatt i mars Det følger vedlagt et notat som redegjør for ansvarsforhold og aktuelle tiltak på omkjøringsveiene. Not-017 Vurdering av trafikksikkerhet ved stenging av E18, datert Figur 30 Omkjøring ved stenging av E18 via rv. 354 (oransje strek) Side 51

81 5.14 Miljøoppfølgingsprogram Forankring i reguleringsplan For å fange opp de konkrete miljøtiltakene som ikke kan håndteres i reguleringsplanen, stilles det krav i reguleringsbestemmelsene om at det skal utarbeides en plan for ytre miljø som skal legges til grunn for gjennomføringen av anleggsarbeidene. For ytterligere å sikre koblingen mellom reguleringsplanen og videre oppfølging av hensynet til ytre miljø i anleggsfasen, er det utarbeidet et Miljøoppfølgingsprogram samtidig og koordinert med reguleringsplanforslaget. Forslag til reguleringsbestemmelse: 2 Fellesbestemmelser Anleggsfasen, plan for det ytre miljø, og samfunnssikkerhet - Miljøoppfølgingsprogram (MOP), datert , skal være premiss for utarbeidelse av Plan for ytre miljø (YM-plan). Krav i tillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og tiltak beskrevet i YM-planen skal legges til grunn for byggeplan, utbygging og drift av veianlegget. YM-planen oppdateres ved behov. Fylkesmannen skal varsles og gi mulighet til å avgi uttalelse før det foretas endringer. Nye Veiers prosedyrer for arbeid med ytre miljø i anleggsprosjekter Nye Veier ønsker å være framtidsrettet og vil fokusere på bærekraftige løsninger på de miljøutfordringer utbygging, og senere drift og vedlikehold gir. Hovedprinsipper for arbeid med ytre miljø i regi av Nye Veier: Alle miljødata, nye og eksisterende importeres i Nye Veiers GIS database. Miljøoppfølgingsprogram skal utarbeides samtidig med og koordinert med i reguleringsplanen. YM-plan skal utarbeides som underlag for konkurransegrunnlag i utbyggingsfasen. YM-plan skal reflektere de miljøkrav som er stilt av forvaltningsmyndighetene, gjeldende lovverk, reguleringsplan og eventuell tillatelse etter forurensningsloven. YM-planen skal oppdateres ved behov underveis gjennom utbyggingsfasen av totalentreprenøren. Totalentreprenør skal etterleve YM-planen. I utbyggingsfasen, skal det utarbeides en YM-plan for drift og vedlikehold God kontakt med relevante miljømyndigheter, d.v.s. Fylkesmannens miljøvernavdeling og kommunens miljørådgiver, skal ligge til grunn for planarbeidet og anleggsfasen. Miljøoppfølgingsprogram: Basert på resultatene fra konsekvensutredningen utarbeidet til kommunedelplanen som fastsetter trasevalg, utarbeides det et Miljøoppfølgingsprogram i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Det forankres i reguleringsbestemmelsene ved at det stilles krav om at Miljøoppfølgingsprogrammet skal legges til grunn for det videre arbeidet med å ta vare på ytre miljø ved gjennomføring av reguleringsplanen. Side 52

82 Ytre miljø plan: Basert på Miljøoppfølgingsprogrammet, reguleringsplan med bestemmelser, samt tillatelse etter Forurensningsloven utarbeider Nye Veier en Ytre Miljø plan (YM-plan). YM-planen vil inngå i konkurransegrunnlaget for entreprenøren og Nye Veiers miljøstyring av prosjektet. YM-planen vil stille krav til entreprenørens utførelse i anleggsfasen. Formål med Miljøoppfølgingsprogrammet Miljøoppfølgingsprogrammet skal identifisere og sammenstille alle momenter som omhandler ytre miljø og som kan få betydning for reguleringsplanen. Hensikten med å utarbeide et miljøoppfølgingsprogram for prosjektet er å dokumentere at Nye Veier som byggherre vil klarlegge og håndtere miljøutfordringer i prosjektene. Miljøoppfølgingsprogrammet gir anbefalinger til reguleringsplanen og skal utarbeides som underlag for godkjenning av reguleringsplan. Miljøoppfølgingsprogrammet bygger på Nye Veier sin prosedyre for ytre miljø arbeid i anleggsprosjekter, samt alle relevante, gjeldende lover, forskrifter, krav og forutsetninger. Miljøoppfølgingsprogrammet skal: Videreføre arbeid fra tidligere planfaser. Konkretisere hvordan ytre miljøhensyn vil bli innarbeidet og fulgt opp i prosjektet, for å redusere negative konsekvenser for omgivelsene. Bidra til dokumentasjon i forhold til oppfølging og kontroll fra fagmyndighetene. Inngå som del av miljøstyringen i prosjektet. Dokumentere miljøvurderinger i prosjektet. Utarbeides parallelt med og forankres i reguleringsplan Foreslå og begrunne korrigerende eller avbøtende tiltak for å ivareta miljøhensyn. Sammen med reguleringsbestemmelser danne grunnlag for utarbeidelse av Ytre Miljø (plan) for anleggsperioden Miljøoppfølgingsprogrammet følger reguleringsplanen på høring og offentlig ettersyn. Merknadene som kommer inn vil bli behandlet av tiltakshaver og i nødvendig grad innarbeidet i reguleringsplanen. Side 53

83 6 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET 6.1 Forholdet til andre planer Forholdet til statlige planer og føringer er kommentert under de tema der det er relevant. Det samme gjelder oppfølging av viktige tema fra kommunedelplanarbeidet. Kapittel 3.5 viser de punkt arbeidet med kommunedelplan er videreført til reguleringsplanfasen. Kapittel 3.2 viser aktuelle statlige planer og føringer. 6.2 Forholdet til gjeldende reguleringsplaner Planområdet grenser til og overlapper med reguleringsplaner vist i kapitel 3.6. Det er ingen av gjeldende planer som erstattes i sin helhet eller blir opphevet. Vanlig rangordning og rettsvirkning mellom planer gjelder. Det innebærer at ny reguleringsplan opphever en eksisterende reguleringsplan så langt de dekker samme areal. Eget opphevingsvedtak er ikke nødvendig. 6.3 Naturmangfold Områdebeskrivelse Det henvises til kommunedelplan E18 Langangen-Rugtvedt med konsekvensutredning for generell beskrivelse av de store naturverdiene på kalkområdene i Grenland og mer spesifikk beskrivelse av naturtypelokalitetene ved Høgenhei, Eidangerhalvøya og på strekningen Skjelsvikdalen til Langangen. Kort oppsummert har kalkområdene på Eidanger-halvøya og ved Høgenhei en rekke nasjonale og internasjonale «hot-spots» for sjeldne og rødlistede arter. Disse artene er knyttet til kalkgrunn i kombinasjon med gunstig klima og opprevet topografi. Svært mange truede arter er registrert i området. Området har en svært høy tetthet av kalkbetingede naturtypelokaliteter av nasjonal verdi. Viktige naturtyper er ulike kalkskogstyper, spesielt kalklindeskog (inklusive utformingen kalkeikeskog), kalkaskeskog, kalkhasselskog, kalkfuruskog og kalkgranskog og åpen kalkmark (ikke tresatt kalkmark). Et stort antall arter er eksklusivt knyttet til kalkområdene i Grenland og til Oslo-feltet forøvrig. Som et eksempel på artsrikdom kan kalklindeskogen i Blekebakken naturreservat nevnes. Dette er en av få kalkskoger som virkelig er godt undersøkt over tid. Reservatet består i sin helhet av kalklindeskog og har en usedvanlig stor konsentrasjon av truete, jordboende sopparter. Hele 33 truete sopparter er registrert, der flere har sin hovedutbredelse i Grenland. Ved nærmere undersøkelser ville trolig alle lokalitetene som er beskrevet i denne rapporten få nye funn av rødlistede sopp, moser og insekter. Det er gjort supplerende feltarbeid i 2016 innenfor eksisterende naturtypelokaliteter i kalkområdene ved Rugtvedt og på Eidanger-halvøya i forbindelse med planarbeidet. Formålet med feltarbeidet i 2016 var å styrke kunnskapsgrunnlaget for naturtypelokalitetene, blant annet som grunnlag for å foreslå arealminimerende og avbøtende tiltak. Det er i 2016 også gjort supplerende artskartlegginger av moser og jordboende sopp (samt lav på åpen kalkmark ved Blekebakken). Soppsesongen 2016 var dårlig slik at det ble gjort få nye funn av rødlistearter, men noen nye funn ble gjort. Det er på grunn av mer detaljert feltarbeid gjort noen grensejusteringer av lokaliteter. Grenser er gått opp mer nøyaktig enn tidligere for å få en mer presis avgrensning som grunnlag for å foreslå arealminimerende tiltak. Side 54

84 Figur 31 Kartlagte naturtypelokaliteter i planens influensområde Side 55

85 Figur 32 Naturvernområder i planens influensområde Side 56

86 PORSGRUNN KOMMUNE - OVERORDNET TILPASNING TIL KARTLAGTE NATURTYPER Kommunedelplanen vedtatt i september 2015 fastsatte at ny E18 skal følge dagens trase med to nye felt vest for dagens vei. Eksisterende vei beholdes som nordgående felt på nye E18. Beslutningen om at det på denne strekningen ikke skal bygge fire nye felt er i seg selv et viktig bidrag til minimalisering av arealbeslaget og dermed inngrep i viktige naturtyper. Videre er det gunstig at det meste av strekningen fra Kjørholt til Rugtvedt skal gå i tunnel. På grunn tunnelene vil det være et stort masseoverskudd. For å redusere miljøulemper knyttet til massetransport er det lagt opp til at massedisponeringen kan foregå innenfor planområdet og med massetransport på separate anleggsveier uten å belaste lokalveinettet. Ved planleggingen av deponiområder, riggområder og anleggsveier er det lagt vekt på å bruke arealer hvor det allerede er inngrep og minimalisere inngrep i viktige naturtyper. På tross av den store tettheten av viktige naturtyper er planforslagets arealbeslag ganske lite, se kart og tabell over arealbeslag nedenfor. For de naturtypelokalitetene med inngrep følger en nærmere beskrivelse av tiltaket og hvorfor det er helt nødvendig, hvilket plangrep som er gjort for å minimalisere inngrep i naturtypene og til slutt en redegjørelse av naturkvalitetene og virkningen av planforslaget. Figur 33 Inngrepskart - planens overlapp med naturtypelokaliteter er vist med rød strek Side 57

87 Tabell 6-1 Arealregnskap for inngrep i naturtypelokaliteter Lokalitetsnummer Areal lokalitet (m 2 ) Berørt areal (m 2 ) Prosentvis arealinngrep NM_ ,3 % NM_ ,9 % NM_ ,2 % NM_ ,0 % NM_ ,5 % NM_ ,2 % NM_ ,5 % NM_ ,2 % KJØRHOLTOMRÅDET Figur 34 Kartlagte naturtypelokaliteter ved Kjørholt Kjørholt - tunnelportal Planforslaget berører naturtypelokalitet NM_8. Plangrep: Side 58

88 Det er foretatt geotekniske undersøkelser og nye tunnelen er plassert så tett mot eksisterende tunnel som mulig slik at ca. halvparten av naturtypen i ravinedalen mot vest unngås. Naturtypelokaliteten er lagt inn som hensynssone H560_1 med bestemmelser som skal sikre en mest mulig skånsom anleggsgjennomføring. Figur 35 Utsnitt av reguleringskartet ved tunnelmunningen NM_08 Kjørholt I BN Kalkedelløvskog (A). Kalkedelløvskog av frisk utforming med både alm og ask i nordvendt, markert dalsøkk/bekkekløft. Det er også betydelig med gran på lokaliteten. Hot-spot-areal for moser og flere funn av sjeldne vedboende og jordboende sopp. Det er en del død ved av både edle løvtrær og gran på lokaliteten. Den sjeldne vedsoppfungaen og forekomst av sjeldne moser må spesielt fremheves. Det er registrert flere delforekomster av voksen melparasollsopp (EN). Det er en spesiell vedsoppfunga i kløfta med blant annet lundvokspigg (VU). Stort potensial for flere artsfunn av moser, sopp og insekter ved nærmere undersøkelser. Tunnel er planlagt tett på dagens tunnel, men til tross for langt mindre inngrep på lokaliteten enn i kommunedelplan vil den østre øvre delen av bekkedalen bli nedbygd. Her går det en verdifull sidedal til hoveddalen som blir nedbygd. En så stor del av bekkedalens topografi og dermed miljø vil bli negativt påvirket slik at konsekvensgraden er vurdert som store negative. Side 59

89 Figur 36 Bekkedal på lokaliteten Kjørholt I. Nordvendte bekkedaler med gammel kalkedelløvskog er sjeldent på kalkgrunn i Grenlandsområdet. Det er liten kunnskap om artsmangfoldet i de lokalitetene som er kjent Kjørholt anleggsområde, rigg Planforslaget berører naturtypelokalitetene NM_9 og grenser mot NM_18. Plangrep: Ved offentlig ettersyn var det lagt ut to alternative lokaliseringer for riggområdet ved tunnelmunningen på Kjørholt. Alternativet i kulturbeitet syd for bebyggelsen er tatt ut og alternativet nord for eksisterende tunnelmunning øst for E18 er videreført og avgrensningen er tilpasset naturtypelokalitet 18 for å unngå inngrep i kalklindeskogen. NM_09 Kjørholt II Ny lokalitet Kalkedelløvskog (B). I forhold til KU-en til KDP er lokaliteten Kjørholt I delt opp i to lokaliteter da det er forskjellige naturtyper og verdi. Lokaliteten Kjørholt II (lokalitet 9) består av hovedsakelig tørr kalkedelløvskog dominert av hassel og ask. Bartrær er tidligere uthogd, og skogen har vært tidligere beiteskog. Det er spredt med storvokste trær av alm, ask og eik som har vært «overstandere» i et tidligere mer åpent beitelandskap. Det er et middels potensial for funn av rødlistede moser på lokaliteten. Den vestlige delen av lokaliteten vil bli beslaglagt ved bygging av tunnel. Dette vil berøre den mest verdifull del av denne lokaliteten med velutviklede kalkknauser og flere store gamle trær. Konsekvensgraden er vurdert som middels negativ. Side 60

90 Figur 37 Lokaliteten NM_09 består av kalkedelløvskog dominert av hassel med spredte storvokste og relativt gamle edelløvtrær som er overstandere fra et mer åpent beitelandskap NM_18 Kjørholt II BN Kalkedelløvskog (A). Kalkedelløvskog av utforming kalklindeskog. Kalklindeskog er utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven og har et særskilt vern. Flere rødlistearter (5-10 sopparter) er registrert, og det er potensial for ytterligere funn av rødlistearter av jordboende sopp. Det er ikke planlagt inngrep på lokaliteten. Eneste risiko utover eventuelt uheldige inngrep i anleggsfasen er risiko for spredning av fremmede arter inn på lokaliteten ved anleggsarbeid og massetransport. Konsekvensgraden er vurdert som ubetydelig. Side 61

91 Figur 38 Lokaliteten i Kjørholt II består av en svært verdifull kalklindeskog i den sørvendte lisiden fra E18 og østover Hitterødbekken anleggsområde, massedeponi Planforslaget grenser mot naturtypelokalitetene NM_19, NM_20 og NM_21 Hitterødbekken naturreservat. Plangrep: Det er foretatt supplerende naturtypekartlegging og området for midlertidig massedeponi og riggområde er avgrenset slik at inngrep i naturtypelokalitetene unngås. For å sikre vannkvaliteten i Hitterødbekken av hensyn til bunndyrfaunaen er det innført en reguleringsbestemmelse med strenge krav til overvannshåndteringen i deponiområdet. NM_19 Hitterød sør BN Kalkedelløvskog (A). Kalkedelløvskog av utforming kalklindeskog. Kalklindeskog er utvalgt naturtype etter Naturmangfoldloven og har et særskilt vern. Opprinnelig avgrensning i Naturbasen viser utvalgt naturtype kalklindeskog. Lokaliteten er utvidet ifht avgrensning i Naturbasen. Verdiene er størst i vest og de midtre delene og avtar gradvis mot øst. Lisidene videre østover har også kvaliteter, men er ikke avgrenset som så verdifull. Lokaliteten vil ikke bli berørt av midlertidig anleggsdeponi i Hittedalen. De nordvendte lisidene mot sør har mindre naturverdier. Her går det kraftledning og all skog under kraftledningen er fjernet. Det kunne vært et potensial her for rødlistede moser i de nordvendte bergveggene og i nordvendt blokkmark, men hogst under kraftledningen har Side 62

92 trolig endret fuktighetsforholdene så mye at potensial for sjeldne og rødlistede moser er sterkt redusert. Lokaliteten vil ikke bli berørt av midlertidig deponi og konsekvensgraden for lokaliteten er ubetydelig. Figur 39 Kalklindeskogen i de sentrale delene av lokalitet NM_19 NM20 Hittedalen SØ Ny lokalitet Kalkedelløvskog (B). Kalkedelløvskog av frisk utforming dominert av alm og ask i nordvendt, markert dalsøkk/bekkesig. Lokaliteten grenser mot hogstbelte under kraftledning. I vest er det grov mosedekt blokkmark med betydelig med død ved av edle løvtrær. Det er en del lind på store kalkblokker. I øst er det slakere og mer moldrikt med dominans av hassel. Som for bekkedalen ved Kjørholt er dette også et trolig et hot-spot-areal for moser. Det er et stort potensial for artsfunn av rødlistede moser, sopp (både jordboende og vedboende) og insekter ved nærmere undersøkelser. (Lokaliteten er kort befart for avgrensning av lokaliteten i januar 2017). Lokaliteten vil ikke bli berørt av midlertidig deponi og konsekvensgraden for lokaliteten er ubetydelig. Side 63

93 Figur 40 Lokalitet NM_20 med blokkmark NM21 Hitterødbekken naturreservat Hitterødbekken VV Kalkedelløvskog (A). Hitterødbekken NR består av liten øst-vestgående bekkekløft med kalkedelløvskog som drenere ut mot Frierfjorden. Det er registrert flere sjeldne ferskvannsorganismer knyttet til bekken, blant annet sjeldne arter av vårfluer. Den sterkt truete arten Wormaldia occipitalis (EN) er registrert her. Dette er eneste kjente lokalitet i Norge i nyere tid. Arten er også tidligere registrert i Hordaland (muligens egen underart, 2 av 3 lokaliteter nedbygd) og Rogaland (gammelt funn fra 1943). Det er undersøkt etter arten på andre potensielle lokaliteter innenfor kalkgrunn i Skien og Porsgrunn uten at arten er registrert på andre lokaliteter (Andersen m. fl. 1990). Forekomstene i bekken er avhengig av god vannkvalitet. Kalkedelløvskogen er ikke beskrevet nærmere. Reservatet vil ikke bli berørt av midlertidig deponiområde. Naturverdiene på lokaliteten vil potensielt kunne bli påvirket av vannforurensning. Avrenning av finpartikulært materiale og vann med dårlig vannkvalitet er risiko for lokaliteten. Lokaliteten vil ikke bli påvirket av arealinngrep. Det er forutsatt at rensetiltak som hindrer forurensning fra deponiområder i Hittedalen til bekken iverksettes. Tiltak vil beskrives nærmere i utslippssøknad. Konsekvensgraden er med disse forutsetningene vurdert som liten negativ. Side 64

94 Figur 41 Hitterødbekken naturreservat består av en liten øst-vestgående bekkekløft med kalkedelløvskog som drenerer ut i Frierfjorden Kjørholt øst anleggsområde, deponi og anleggsvei Planforslaget berører naturtypelokalitet NM_10 og grenser mot NM_11. Plangrep: Det midlertidige anleggsområdet for mellomlagring av tunnelmasser er avgrenset på nytt for å unngå inngrep i naturtypelokalitet 11. Eksisterende atkomstvei er for smal for anleggstrafikk med dumper og det er behov for en breddeutvidelse. Av hensyn til eksisterende bomiljø er det vurdert som uaktuelt å utvide veien mot vest i den bratte skogkledde skråningen ned mot bebyggelsen. Planforslaget innebærer derfor et mindre inngrep i randsonen til naturtypelokalitet 10. NM_10 Kjørholt Ø II BN Rik edelløvskog (B) av lågurt-hasselkratt utforming. På toppen av kollen er det kalkbarskog med furu. Det er relativt ung skog med hassel og lind ned mot veg. Dårlig utviklet feltsjikt. Potensial for rødlistearter, spesielt sopp. Bartrær tidligere hogd. Trolig kan man unngå inngrep på denne lokaliteten ved bygging av anleggsveien til Raset. Lokaliteten vil bli noe berørt i vestlig og sørlige del mot anleggsveg. Konsekvensgraden er vurdert som liten negativ. Side 65

95 Figur 42 Lokalitet NM_10 består av en markert kalkås øst for bebyggelsen ved Kjørholt NM_11 Kjørholt deponi øst Ny lokalitet Kalkedelløvskog (B). Østvendt kalkedelløvskog i gryta nordvest for Veitåsen. Lokaliteten grenser mot deponi i vest. Lokaliteten har en del lind samt eik og hassel iblandet ask og en del boreal løvtrær med osp, bjørk, gråor og selje. Lokaliteten kvalifiserer ikke som kalklindeskog (trolig for lav tetthet av lind). Det er ganske mye død ved på lokaliteten, spesielt av osp. Det er et par storvokst edelløvtrær i de bratteste partiene i vest (en storvokst spisslønn og en storvokst hul lind med omkrets på hele 2.30 m). Det er i avsmalningen av gryta i vest relativt store mosekledde nordvendte bergvegger med et potensial for sjeldne og rødlistede moser. Det er også et middels potensial for rødlistede jordboende sopp. Lokaliteten vil ligge helt i kanten av deponi, men vil ikke ble berørt av midlertidig deponi. Konsekvensgraden er vurdert som ubetydelig. Side 66

96 Figur 43 Lokalitet NM_11 Kalkedelløvskogen i gryta ved Kjørholt deponi. Øvre bilde er sett fra vest og nedre bilde er sett fra øst Side 67

97 Anleggsvei til platået i dagbruddet og Raset Planforslaget berører naturtypelokalitetene NM_13, NM_14, NM_15 og NM_16. Plangrep: I planforslaget som var ute til offentlig ettersyn lå det inne to alternative traséer for anleggsveien. Det er foretatt supplerende naturtype kartlegging. Valgte trase er den som gir minst inngrep i naturtypelokalitetene og en unngår inngrep i de særegne kalkryggene i lokalitet 13. Veilinja for den valgte traseen er optimalisert slik at inngrepet holdes på et minimum. NM_13 Brentåsen SØ BN Kalkbarskog (A). Urterik kalkfuruskog med kalkgran-hasselskog i søkk og kalkedelløvskog i skrenter i sørøst. Sjeldent stort og sammenhengende kalkskogsområde innenfor gjerdene til Kjørholt kalkbrudd ved Brentås. Sjeldent velutviklet og med en del gammelskogselementer. Det er få kalkbarskoger på Eidangerhalvøya med skog med såpass mye død ved. En rekke rødlistearter er registrert. Det er stort potensial for ytterligere funn av rødlistearter, spesielt av jordboende sopp men også av vedboende sopp. Lokaliteten er lite undersøkt. Det er planlagt anleggsvei på nordsiden av lokaliteten (utenfor gjerdet). Lokaliteten vil i liten grad bli berørt av arealbeslag. Konsekvensgrad er vurdert som ubetydelig. Figur 44 Lokaliteten Brentåsen SØ (NM_13) med gammel kalkbarskog med mye død ved. Terrenget har grunne tørre kalkrygger og friskere forsenkninger med stort potensial for rødlistede sopparter, spesielt jordboende sopp Side 68

98 NM_14 Brentåsen NV Ny lokalitet Kalkedelløvskog (B). Kalkedelløvskog i mosaikk med kalkbarkskog innenfor gjerdene til Kjørholt kalkbrudd. Opprinnelig en del av lokalitet BN , men denne lokaliteten er i forbindelse med reguleringsplanen delt opp i to lokaliteter da Brentåsen NV er adskilt fra Brentåsen SØ av veg og har lavere kvaliteter i forhold til yngre og mer homogen skog enn Brentåsen. Lokaliteten er ikke kartlagt i feltsesong for planter eller sopp. Det er planlagt anleggsvei på nordsiden av lokaliteten. Lokaliteten vil i liten grad bli berørt av arealbeslag. Konsekvensgrad er vurdert som ubetydelig. Figur 45 Lokaliteten NM_14 Brentåsen NVVV sett fra kalkbruddet ved Kjørholt NM_15 Ørvik SØ BN Kalkbarskog (B) av utforming kalkfuruskog med mosaikk med hassel i busksjikt. Kontinuitet i form av død ved av hassel. Bananslørsopp (VU) er registrert. Stedvis er botanikken rik med blåveis og breiflangre. Potensial for ytterligere funn av rødlistearter. Lokaliteten er lite undersøkt. Det er planlagt anleggsvei på sørsiden av lokaliteten. Lokaliteten vil ikke i liten grad bli berørt av arealbeslag. Konsekvensgrad er vurdert som liten negativ til ubetydelig. Side 69

99 Figur 46 Lokaliteten NM_15 Ørvik SØ med hasseldominert parti NM_16 Ørvik SV BN Kalkbarskog (C) av utforming kalkfuruskog med et busksjikt av hassel i slak nordøstvendt liside. Lokaliteten er nylig gjennomhogd slik at skogen er åpen og glissen med storvokst furu. Stedvis er botanikken rik med blåveis og breiflangre. Hogsten har vært negativ for naturmangfoldet, og i partier ligger det igjen betydelig med hogstavfall som gjødsler området (grobunn for brennesle m.m.). På grunn av hogst er det trolig lavt potensial for rødlistearter av jordboende sopp. (Lokaliteten er kun overfladisk befart i de nordre deler i forbindelse med reguleringsplanen). Det er planlagt anleggsvei på sørsiden av lokaliteten. Anleggsvegen vil hovedsakelig gå i en kile som er hogd fra før, men det vil bli noe inngrep i sørenden av lokaliteten. Konsekvensgrad er vurdert som liten negativ. Side 70

100 Figur 47 Lokaliteten NM_16 Ørvik SV Høydebasseng for brannvann til Kjørholttunnelen Planforslaget berører naturtypelokaliteten NM_17. Plangrep: På grunn av sikkerhetskrav til veitunneler med mye trafikk må det sikres brannvann til tunnelene. I den forbindelse er det regulert inn et høydebasseng over eksisterende tunnel. Atkomstveien følger eksisterende vei slik at nye terrenginngrep holdes på et minimum. NM_17 Kjørholtskogen BN Kalkbarskog (A) av utforming kalkfuruskog med mosaikk med hassel i busksjikt. Lokaliteten består av eldre kalkfuruskog og er en stor og homogen lokalitet. Det er mange små kalkrygger og små forsenkninger i terrenget. Mindre deler av området består av yngre skog med høyere innblanding av løv. Lokaliteten har et stort potensial for funn av rødlistede sopparter, men dette er lite undersøkt. Glattstorpigg (NT) og rødtuppkorallsopp er registrert. Lokaliteten vil bli berørt av arealbeslag for basseng for brannvann. Konsekvensgrad er vurdert som liten negativ da inngrepet vil være arealmessig lite og i en del av lokaliteten som ikke skiller seg spesielt ut. Side 71

101 Figur 48 Lokaliteten NM_14 Kjørholtskogen er en stor lokalitet med eldre kalkbarskog Blekebakken tunnelmunning Planforslaget berører NM_07 Frierflogene naturreservat og grenser inntil NM_06 Blekebakken naturreservat. Plangrep: Ny grenlandsbru er tatt ut av denne reguleringsplanen og vil bli videre utredet i en separat planprosess. I foreliggende planforslag er planavgrensningen redusert til det som er strengt nødvendig for kunne sprenge ut tunnelen. Det innebærer et inngrep i Frierflogene naturreservat på ca. 390 m 2, merket S2 på kartutsnittet nedenfor. Inngrepet er lokalisert til platået som ligger over og inntil Blekebakken naturreservat. Grensene til naturreservatene er vist med rød strek på kartet. Side 72

102 Figur 49 Utsnitt av plankartet. Grensene for naturreservatene er vist med rød strek Figur 50 Lengdeprofil av nytt tunnelløp I den videre planprosessen vil det være mulig å avvente resultatene fra kjerneboringene og dermed redusere usikkerheten knyttet til grunnforholdene. Det vil da være mulig å minimalisere omfanget av midlertidige anleggsområder (rigg). Hensynet til naturreservatene og viktige naturtyper på Blekebakke vil være et kriterium ved vurdering av brutype, konstruksjon og tårnplassering. Figur 51 Kartlagte naturtypelokaliteter ved Blekebakken Side 73

103 NM_05 Blekebakkvegen V BN Åpen kalkmark (A). Konsekvenser omtales i reguleringsplanen for Grenlandsbrua. NM_06 Blekebakken NR VV Kalkedelløvskog (A). Konsekvenser omtales i reguleringsplanen for Grenlandsbrua. NM_07 Frierflogene NR VV Kalkbarskog og kalkedelløvskog (A). Konsekvenser omtales i reguleringsplanen for Grenlandsbrua. Side 74

104 BAMBLE KOMMUNE - OVERORDNET TILPASNING TIL KARTLAGTE NATURTYPER Kommunedelplanen vedtatt i september 2015 fastsatte at ny E18 skal følge dagens trase med to nye felt vest for dagens vei. Eksisterende vei beholdes som nordgående felt på nye E18. Beslutningen om at det på denne strekningen ikke skal bygge fire nye felt er i seg selv et viktig bidrag til minimalisering av arealbeslaget og dermed inngrep i viktige naturtyper. Videre er det gunstig at det meste av strekningen fra Frierfjorden til Rugtvedt skal gå i tunnel. På grunn tunnelene vil det være et stort masseoverskudd. Massene har for dårlig kvalitet til kunne brukes til oppbygging av den nye veien og vil derfor bli kjørt til godkjent deponi utenfor planområdet. Inngrepene i viktige naturtyper er knyttet til tunnelmunningen på Rugtvedt, se kart og tabell som viser inngrepsområder nedenfor. For de naturtypelokalitetene med inngrep følger en nærmere beskrivelse av tiltaket og hvorfor det er helt nødvendig, hvilket plangrep som er gjort for å minimalisere inngrep i naturtypene og til slutt en redegjørelse av naturkvalitetene og virkningen av planforslaget. N Figur 52 Utsnitt av plankartet ved Rugtvedt tunnelportal Side 75

105 Figur 53 Inngrepskart for Rugtvedtområdet - inngrep i naturtypelokaliteter er markert med rød strek Tabell 6-2 Arealregnskap for inngrep i naturtypelokaliteter i Rugtvedtområdet Lokalitetsnummer Areal lokalitet (m2) Berørt areal (m2) Prosentvis arealinngrep NM_ ,9 % NM_ ,6 % Rugtvedt tunnelportal Side 76

106 Figur 54 Kartlagte naturtypelokaliteter ved Rugtvedt - Høgenhei sør Planforslaget berører naturtypelokalitet NM_3 og NM_4 samt grenser inn mot naturtypelokalitet NM_1 og NM_2. Plangrep: Selve tunnelen vil ligge øst for lokalitet NM_3, men ved bygging av nytt tunnelløp må store mengder løsmasser graves ut for å komme til fjell. Deretter vil det støpes en betongkulvert og masser fylles tilbake. På grunn av at det ikke er mulig på forhånd å kartlegge nøyaktig mektighet og sammensetning av løsmassene i ura, må anleggsområdet avsette stort nok til at tunnelarbeidene kan gjennomføres uten at det oppstår behov for dispensasjon fra reguleringsplanen. På grunn av HMS-krav i anleggsfasen kan det også bli behov for sikringstiltak over tunnelportalen dersom fjellet viser seg å være rasutsatt. På grunn av tunnelarbeidene må trasé for hovedvannledningen til Bamble legges om og ny trasé for brannvann til tunnel må opprettes. Eksakte arealinngrep innenfor det midlertidige anleggsområdet er ikke kjent. På plankartet er den delen av lokaliteten NM_03 som berøres vist som hensynssone med reguleringsbestemmelser som skal sikre at anleggsarbeidene gjennomføres skånsomt og at arealinngrepet holdes på et minimum. Videre er det krav om at det utarbeides en YM-plan for anleggsfasen. Reguleringsbestemmelsene sikrer at hensynet til naturmangfold skal inngå i YM-planen. Side 77

107 Figur 55 Foto fra anleggsperioden ved bygging av eksisterende Bambletunnel NM_01. Rugtvedtmyra BN Rik sump- og kildeskog. Verdi A (nasjonalt viktig). Rik sumpskog av typen varmekjær kildeløvskog. Kjent forekomst av vasstelg (EN sterkt truet) blir ikke berørt. Potensial for sjeldne og rødlistede moser og sopp og lav knyttet til grove trær og død ved. Veianlegget videre sørover som er avklart i reguleringsplan for E18 Rugtvedt Dørdal, medfører en utvidelse/flytting av eksisterende veifylling/støyvoll mot vest med et inngrep i sørøstre hjørne av lokaliteten. Dette inngrepet er konsekvensutredet i reguleringsplan E18 Rugtvedt-Dørdal. I foreliggende reguleringsplan grenser midlertidig anleggsområde inn mot lokaliteten i nordøst. Konsekvensgraden av regulering sør er vurdert som ubetydelig. Dette forutsetter at det ikke prosjekteres arealkrevende støyvoller ut i sumpskogen. Side 78

108 Figur 56 Rugtvedtmyra (NM_01). Rik sumpskog med en del død ved i nordre parti NM_02. Høgenhei-tunnelen BN Kalkedelløvskog (A nasjonalt viktig). Lokaliteten består av kalklindeskog mellom Bambleog Høgenheitunnelen. Før Bamble-tunnelen ble utbygd utgjorde denne lokaliteten en del av den sammenhengende kalkedelløvskogen fra Høgenhei nord til Stokkevannet, men utbyggingen av Bamble-tunnelen fragmenterte lokaliteten i to. Lokaliteten overvåkes som en del av nasjonalt overvåkingsprogram for kalklindeskog i Norge (se Brandrud m. fl ). Av den grunn er det god oversikt over artsmangfoldet av jordboende sopp på lokaliteten. Lokaliteten er en rik og velutviklet kalklindeskog på rasmark med forekomst av flere truede kalklindeskogsopper. Totalt åtte truede arter er registrert her de siste årene (Brandrud m. fl. 2016). Tre sterkt truede arter er registrert (gulnende trevleslørsopp, lilla melparasollsopp og filtparasollsopp). Den sterkt truete arten buskvikke er også registrert i rasmark innenfor lokaliteten og det er ganske gode bestander av arten på sørøstsiden av lokaliteten. Lokaliteten blir ikke berørt av tiltaket. Konsekvensgraden er vurdert som ubetydelig. 1 Brandrud, T. E., Evju, M., Blaalid, R. og Skarpaas, O Nasjonal overvåking av kalklindeskog og kalklindeskogsopper. Resultat fra første overvåkingsomløp NINA Rapport s. Side 79

109 Figur 57 Lokalitet NM_02 med kalkedelløvskog av utforming kalklindeskog øst for Bambletunnelen. Det er et åpent parti som trolig er fra anleggsperioden. Ettersom stedegen kalkgrus er benyttet og ikke feit jord, har dette arealet opprettholdt en viktig funksjon for naturmangfoldet NM_03 Høgenhei BN og BN (avgrensning av kalklindeskogen) Kalkedelløvskog (A internasjonalt viktig). Lokaliteten utgjør en av de største og mest velutviklede forekomstene av kalklindeskog (av rasmarkstype) i Norge. Lokaliteten overvåkes som en del av nasjonalt overvåkingsprogram for kalklindeskog i Norge (se Brandrud m. fl 2016). Lokaliteten vurderes å være blant de tre mest verdifulle områdene for kalklindeskogsopper og truede arter i Grenland, og den klart rikeste i Bamble (Brandrud m. fl. 2016, Tor Erik Brandrud pers.medd). Overvåkingen har dokumentert at Høgenhei basert på velutviklethet/rikhet, variasjon og tetthet/antall av rødlistearter er like stort her som i Blekebakken NR og Åsstranda NR som er vurdert som de mest verdifulle i Grenland. Lokaliteten strekker seg fra Bambletunnelen i sør til Grenlandsbrua i nord. Før Bambletunnelen ble bygd var lokaliteten sammenhengende fra Høgenhei nord til Stokkevannet, men utbyggingen av Bambletunnelen fragmenterte lokaliteten i to. Inntil utbyggingen av Bambletunnelen var Høgenhei den største av alle kalklindeskogslokaliteter i Grenland og trolig også den rikeste (Tor Erik Brandrud, NINA pers.medd.). Lokaliteten er delvis som sammenhengende kalklindeskog i en brem langs bergrota (basis av de bratte bergveggene), og delvis som mosaikker med friskere ask-hasseldominert kalkskog og flekker med grandominert kalkskog lengre nedover i rasmarka (kalklindeskogen er avgrenset som lokalitet BN og berøres ikke av tiltaket slik den er avgrenset). Nordre del av Høgenheiskrenten blir gradvis mindre soleksponert og en mer skyggefull og Side 80

110 frisk kalkedelløvskog overtar. Lind er her av mindre betydning, mens mer variert blandingsskog av gran, furu, alm, bjørk og hassel overtar. Tettheten av lind er høy (163 trær er registrert i overvåkingslokaliteten). I nord er det et par mindre areal som er nært inngangsverdi for kalklindeskog. Registreringer av sopp på lokaliteten startet først i Pr 2016 er det registrert hele 26 truede sopparter på lokaliteten, dvs. arter i kategori CR, EN og VU (se Brandrud m. fl. 2016). Av disse er hele 12 arter sterkt truede arter (se Brandrud m. fl. 2016). Hele 33 rødlistearter er registrert samt en ny art for Norden (Lepiota pilodes; ikke rødlistevurdert). Dette er et svært høyt antall rødlistearter for en lokalitet. Vest for Bamble-tunnelen i sør: Ny tunnel vil komme vest for dagens tunnel. Løsmasseforholdene er krevende slik at det må forventes rassikringstiltak i forbindelse med anleggsfasen i tillegg til inngrepene av selve tunnelen. Tunnelen vil gå 40 m lenger inn en dagens tunnel. Hovedvannledningen for Bamble kommune (utbygd i 1973) går gjennom lokaliteten og opp over dagens tunnel. Traseen for vannledning fra 1973 er tydelig i terrenget. Ny trase for hovedvannledningen må etableres. Den må også legges en ny trase for vannledning for brannvann til tunnel. Denne vil kreve en korridor på ca. 10 m. Inngrepet vil berøre svært verdifull del av kalklindeskogen. Planlagte inngrep vil direkte påvirke skogkledd og nokså frisk finkornet rasmark med eldre kalkedelløvskog med en betydelig andel grove trær dominert av alm, lind og hassel, som på flatere areal i bunn går over til mer dominans av gran, hassel, alm og ask. Konsekvensgraden er på bakgrunn av dette vurdert som meget stor negativ. Figur 58 Bambletunnelen ved Høgenhei sør. Tidligere anleggsområde ses tydelig. Anleggsområdet grenser opp mot internasjonale naturverdier (kalklindeskog på begge sider av tunnelen) og nasjonale naturverdier (åpen kalkmark og bergvegger med bl.a. buskvikke over tunnelportalen Side 81

111 NM_04. Høgenhei SV BN Åpen kalkmark. Verdi A (nasjonalt viktig). Lokaliteten består av åpen kalkmark og kalkrasmark på ustabil mark samt de bratte kalkbergveggene ved Høgenhei (som gir Høgenhei sitt karakteristiske utseende). Lokaliteten er leveområde for den sterkt truede arten buskvikke (EN-sterkt truet), se teksten nedenfor om buskvikke. Arten er knyttet til varme urer og rasmark på kalkgrunn, og er muligens en varmetids-relikt. Det er anslått en bestand på ca. 100 individer av buskvikke på lokaliteten. Utover dette er det kalkrik vegetasjon i rasmark og hyller, blant annet med rødlistearten stjernetistel (NT). Et par gamle, svært soleksponerte og trolig hule eiker står på en utilgjengelig hylle. Lokaliteten har et stort potensial for sjeldne varmekrevende insekter (blant annet knyttet til hule eiker) og for markboende sopp under eik, lind og hassel på hyllene og i rasmark. Dette er lite undersøkt på grunn av at deler av lokaliteten er utilgjengelig. Insekter er ikke undersøkt. Buskvikke har en svært snever utbredelse i Norge (bare Telemark). Buskvikke er kun kjent fra kommunene Porsgrunn, Bamble og Kragerø, innen et areal på ca. 25 x 10 km. Innen dette området har buksvikke vært kjent fra litt over 30 lokaliteter, hvorav ca. 15 er dokumentert etter 1980 (jfr. Artsdatabankens rødlistedatabase). Det finnes ingen samlet oversikt over dagens status for arten i Norge. Nord for Alpene er arten bare kjent fra noen få forekomster på Øland og Gotland og fra søndre Telemark. Telemark-forekomstene er de største og viktigste i Nord-Europa. Høgenhei utgjør ett av to viktige kjerneområder for arten i Norge (det andre er i Kragerø). Arten er i sterk tilbakegang og fordi mange av dens voksesteder er forsvunnet eller truet. Figur 59 Leveområde for buskvikke på lokalitet NM_04 Det vil trolig være behov for rassikringstiltak ifht å ivareta HMS i anleggsfasen. Hvordan anleggsarbeidene blir utført er avgjørende for både lokaliteten med åpen grunnlendt kalkmark (og kalkskog for øvrig) og buskvikkas bestandsstatus på lokaliteten. Dersom man kan gjøre anleggsarbeid og rassikringstiltak i størst mulig grad innenfor det gamle anleggsområdet og en skånsom utvidelse for nytt tunnelløp er det en stor fordel for Side 82

112 naturmangfold. Dersom man kan sette opp fangstnett eller andre tiltak som tar unna eventuelle steiner som raser fra lia lenger oppe i kanten av det gamle anleggsområdet, og unngår å gjøre vegetasjonsrensk av blant annet kilen med skog som går opp til toppen av Høgenhei er det positivt. Trolig vil forekomsten av buskvikke påvirkes negativt direkte i anleggsfasen ved arealbeslag, og indirekte ved å forandre stabiliteten til rasmarkene der arten lever. Dette vil igjen forandre konkurransevilkårene for arten ved å stabilisere rasmarkene som gir økt skogoppslag og konkurranse som utkonkurrer arten. Det vil trolig også øke tilgjengelighet for rådyr som trolig har en negativ påvirkning på arten i området. Inngrep i artens voksested på Høgenhei kan potensielt bli av stor negativ konsekvens for arten på lokaliteten, og dermed også for arten nasjonalt da området ved Høgenhei er et av to kjerneområder for arten i Norge. Spesielt forekomstene i rasmarka rett nord for inntaket for hovedvannledningen kan potensielt bli negativt påvirket. Dersom anleggsarbeidene utføres skånsomt vil konsekvensgraden kunne bli lavere. Bestandssituasjonen for arten bør overvåkes og tiltak for å bevare arten bør følges opp i anleggs- og byggefasen. Bambletunnelen nord Planen vil grense mot nordre del av naturtypelokaliteten NM_3 Plangrep: Ettersom ny Grenlandsbru er tatt ut av planforslaget er planavgrensningen lagt opp til tunnelportalen. I tillegg er det regulert inn et midlertidig anleggsområde knyttet til gjennomføringen av tunnelprosjektet. For å holde mulighetene for massetransport på lekter er det satt av et midlertidig anleggsområde ned ved fjorden også. Se utsnitt av plankartet nedenfor. N Figur 60 Utsnitt av plankartet ved tunnelportalen i nord og midlertidige anleggsområder for tunnelarbeidene Side 83

113 NM_03 Høgenhei BN Ved Grenlandsbrua i nord. De delene av naturtypelokaliteten som grenser mot anleggsområdet lengst nordøst, omfatter et slakere platå med dominans av eldre kalkfuruskog med undersjikt av hassel, samt bratte kalkskrenter mot nord. Dette arealet er isolert sett vurdert som av noe svakere naturfaglig verdi enn de mer eksponerte edelløvskogsskrentene videre sørover. Det er ikke kjente forekomster av rødlistearter i dette delområdet, men det er et middels potensial for funn av jordboende sopp knyttet først og fremst til furu og hassel. Konsekvensgraden er vurdert som liten til middels negativ. Figur 61 Nordre del av Høgenhei. De mest verdifulle arealene med kalkskog er vest (til høyre) for høyspentlinja 6.4 Vurdering etter naturmangfoldloven 8 12 I henhold til naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i lovens 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Kommunen må ved sin saksbehandling av planer etter plan og bygningsloven gjøre en vurdering etter de nevnte prinsippene. Flere av de miljørettslige prinsippene setter, på overordnet nivå, forutsetninger og føringer for reguleringsplanen og for vurdering av konsekvenser. Dette gjelder bl.a. kravene til kunnskapsgrunnlag, beskrivelse av påvirkninger, vurderinger av føre/var forhold og kompenserende tiltak. Følgende vurderinger er gjort av 8-12: Til 8 om kunnskapsgrunnlaget: Det foreligger god og oppdatert dokumentasjon av naturtypelokaliteter og til dels artsmangfold i undersøkelsesområdet. Det er gjennomført betydelig naturtypekartlegging Side 84

114 både i kommunedelplan og i reguleringsplan. I tillegg til «standard» naturtypekartlegging er det gjennomført detaljert kartlegging av sopp, moser, lav og utvalgte insektgrupper på utvalgte områder på kalkområdene i kommunedelplan. I forbindelse med reguleringsplan er det utført ytterligere spesialistkartlegging av lav ved Blekebakken samt moser på utvalgte lokaliteter. Dette gir et usedvanlig godt kunnskapsgrunnlag for artsmangfold i de undersøkte kalkområdene. Men til tross for ganske omfattende kartlegging er det mangler i kunnskapen om artsmangfoldet på lokaliteten. Kilder til kunnskap om naturmangfold er feltarbeid ifbm både kommunedelplanen og reguleringsplanen, kvalitetssikring av eksisterende informasjon fra Naturbasen og artskart samt innhenting av lokalkunnskap bl.a. fra jaktlag, ressurspersoner i Norsk Ornitologisk Forening og Norsk Botanisk Forening samt andre lokalkjente med lokal spisskompetanse på natur. Datafangsten dekker inn de kategoriene som er vanlig i et arbeid av denne typen, d.v.s. vilt/viltområder, naturtypelokaliteter samt viktige bekker for oppgang av anadrom laksefisk. Forekomst av utvalgte naturtyper og prioriterte arter etter naturmangfoldloven er omtalt. Vurderinger av tiltakets påvirkning (omfang, jfr. effekter av påvirkning som lovteksten sier i NML 8) er gjort for berørte verdisatte lokaliteter (naturtypelokaliteter). Til 9 om føre-var-prinsippet: Siden kunnskapsgrunnlaget for naturtyper er godt er konsekvensene av de direkte inngrepene fra tiltaket på naturtypelokaliteter godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig, slik at det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvenser for naturtypelokaliteter. På grunn av god kunnskap om naturtypelokalitetene tillegges føre-var-prinsippet mindre vekt. Kunnskapen om artsforekomster er også god, men varierende fra svært god (som Blekebakken NR og Høgenhei) til liten (Hittedalen SV). Supplerende kartlegginger av viktige grupper som sopp, moser, lav og insekter vil gi mange nye funn av rødlistearter innenfor naturtypelokalitetene. Til 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning: Belastning av verdisatte naturmiljøer i utredningsområdet vurderes å være godt beskrevet gjennom kommunedelplan og reguleringsplan. Vurdering av samlet belastning av økosystemet iht NML 10 viser til miljøpåvirkning utover de enkelte lokalitetene, d.v.s. om (i) belastning som inkluderer sumvirkninger av ulike utbyggingstiltak og (ii) belastning gjennom tap av særlig sjeldne eller trua naturtyper slik at forvaltningsmål for arter, naturtyper eller økosystemer i region eller på nasjonalt nivå kan være truet. De viktigste momentene knyttet til samlet belastning på naturmangfold er inngrep i kalknaturen på Eidangerhalvøya og ved Høgenhei. Det foreligger ikke eksakte arealtall på tap av kalknatur i Grenland, men på grunn av tidligere og pågående utbygginger er over 50 % av kalknaturen nedbygd. I tillegg til dette er det også ikke nedbygde arealer på kalken som har liten verdi for naturmangfold på grunn av kalkgrunn med liten kalkeffekt, kanteffekter fra menneskelig påvirkning, gjengroing, innvandring av fremmede arter etc. Hvor mye opprinnelig verdifull kalknatur som er igjen i Grenland er det dermed ikke arealstatistikk over. Pr. i dag er det trolig et stort nok nettverk av naturtyper på landskapsnivå som gir langsiktig overlevelse av sjeldne og rødlistede arter på lengre sikt. Økt fragmentering og nedbygging av kalknatur kan på sikt føre til at arter kan utgå. Samlet belastning må vurderes i lys av dette. I reguleringsplanen for søndre del (Kjørholt-Rugtvedt) vil den samlede belastningen være særlig stor for verdifull kalklindeskog ved Høgenhei (lokalitet 3) tap av verdifull kalkaskeskog ved Kjørholt (lokalitet 8) og tap av leveområder for buskvikke ved Høgenhei (lokalitet 2). Side 85

115 Samlet belastning på ulike naturtyper: Kalklindeskog: Det vil bli inngrep ved Høgenhei (lokalitet 3) og hylle med kalklindeskog av utforming kalkeikeskog i Frierflogene NR (lokalitet 7). Kalkaskeskog: Hvor mange tilsvarende verdifulle lokaliteter med kalkaske(alme)skog som den ved Kjørholt, som finnes på kalken i Grenland er ikke kjent. Trolig er det begrenset med lokaliteter av en slik utforming (færre enn 3-5?). Friske edelløvskoger på dypere jordsmonn som dette, er også en skogtype som i historisk målestokk har vært særlig utsatt for oppdyrking og nedbygging. Denne skogtypen finnes i dag bare som små fragmenterte rester også i nasjonal målestokk. Kalkbarskog, kalkfuruskog: Verdifullt areal med kalkbarskog vil berøres, men med marginale konsekvenser. Det er betydelig areal med kalkbarskog på kalken i Grenland, blant annet innenfor verneområdene, så et begrenset tap av kalkbarskog i dette prosjektet isolert er trolig av mindre betydning. Til 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver synes følgende å være relevant; (i) kostnaden ved å framskaffe kunnskap og (ii) kostnader ved overvåking av miljøtilstanden (miljøoppfølging) skal dekkes av tiltakshaver. Naturtypelokaliteter som blir berørt av veien må kartlegges, avgrenses og kvalitetssikres etter at veien er bygget for å dokumentere gjenværende verdier og fastslå ny verdi. 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Det er en forutsetning at de mest miljøforsvarlige teknikker legges til grunn ved bygging, spesielt ved Høgenhei sør. Den viktigste forutsetningen for naturmangfold er at tiltakshaver opptrer så arealminimerende som overhode mulig innenfor naturtypelokalitetene. Dette gjelder spesielt A og B-lokaliteter, og i særdeleshet innenfor de internasjonalt viktige lokalitetene ved Høgenhei sør. 6.5 Vurdering etter naturmangfoldloven 53 utvalgt naturtype Planforslaget innebærer at et areal på 9 daa av naturtypelokaliteten NM_03 Høgenhei reguleres til midlertidig anleggsområde, se figur nedenfor med utsnitt av reguleringskartet. Lokalitet NM_03 består av den utvalgte naturtypen kalklindeskog. Det er gjort supplerende befaring ved Høgenhei i forbindelse med reguleringsplanen av Sigve Reiso (Biofokus, artskartlegging) og Rune Solvang (Asplan Viak, avgrensning) Lokaliteten utgjør en av de største og mest velutviklede forekomstene av kalklindeskog (av rasmarkstype) i Norge. Deler av lokaliteten overvåkes som en del av nasjonalt overvåkingsprogram for kalklindeskog i Norge (se Brandrud m. fl 2016). Lokaliteten vurderes å være blant de tre mest verdifulle områdene for kalk-lindeskogsopper og truede arter i Grenland, og den klart rikeste i Bamble (Brandrud m. fl. 2016, Tor Erik Brandrud pers.medd). Overvåkingen har dokumentert at Høgenhei basert på velutviklethet/rikhet, variasjon og tetthet/antall av rødlistearter er like stort her som i Blekebakken NR og Åsstranda NR som er vurdert som de mest verdifulle i Grenland. Svært mange rødlistearter er registrert i denne lokaliteten i forbindelse med overvåking av kalklindeskogen på Høgenhei. Pr 2016 er det registrert hele 26 truede sopparter på lokaliteten, dvs. arter i kategori CR, EN og VU (se Brandrud m. fl. 2016). Av disse er hele 12 arter sterkt truede arter (se Brandrud m. fl. 2016). Hele 33 rødlistearter er registrert samt en ny art for Norden (Lepiota pilodes; ikke rødlistevurdert). Side 86

116 Ved beslutninger som berører en forekomst av utvalgt naturtype, skal det alltid tas særskilt hensyn til denne, slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand unngås, jf. naturmangfoldloven 53 andre ledd. Figur 62 Utsnitt av plankartet Figur 63 Planavgrensning med svart stiplet strek - naturtypelokaliteter med grønn skravur Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for bygging av ny E18 som firefelts motorvei dimensjonert for 110 km/t. Beslutningen om trasevalg ble tatt i Kommunedelplan for E18 Langangen Rugtvedt (vedtatt i Porsgrunn bystyre og i Bamble kommunestyre ). Fra Kjørholt til Rugtvedt følger traseen eksisterende E18. Eksisterende E18 skal beholdes for nordgående trafikk og det planlegges to nye felt for sørgående trafikk vest for dagens vei. Det meste av veilinja i reguleringsplanen går i tunnel. Beslutningen om å ruste opp og benytte eksisterende tunnel bidrar til å halvere inngrepet, men lokaliseringen av ny tunnel/vei vest for dagens E18 gir store utfordringer. Det skyldes at fjellformasjonen har ei renne med ei stor rasur på nedsiden. Det finnes ikke teknikker som gjør det mulig på forhånd å kartlegge nøyaktig mektighet og sammensetning av løsmassene. Dette skyldes hovedsakelig innslag av store steinblokker i ura. Konsekvensen av dette er at reguleringsplanen må ta høyde for at det før sprenging av nytt tunnelløp, må graves ut store mengder løsmasser for å komme til fjell. På kartfiguren nedenfor er det tegnet inn skissert graveskråning. Muligheten for å benytte anleggsteknikker som reduserer graveskråningen vil ikke kunne avklares før gravingen starter og beskaffenheten på løsmassene samt overgangen til fast fjell blir avdekket. Når tunnelsprengingen er ferdig blir det støpt en betongkulvert og stedegne masser fylles tilbake. Side 87

117 Figur 64 Kart som viser anleggsgjennomføring graveskråning og vannledninger Bamble kommune har et høydebasseng for drikkevann i fjellet over dagens tunnel. Eksisterende hovedvannledning krysser veilinja gjennom ura opp til vannbassenget, se kartfiguren over. På grunn av tunnelarbeidene må trasé for hovedvannledningen legges om. Det anses som helt nødvendig for å opprettholde vannforsyningen til befolkningen i kommunen. For nye veitunneler med stor trafikk er det sikkerhetskrav om brannvann. Ny trasé for brannvann til tunnelen må etableres. I forprosjektet legges det opp til at brannvann hentes fra eksisterende kum på hovedvannledningen. Ledningstraséen går vest for skissert graveskråning og videre inn i den nye tunnelportalen, se kartskisse ovenfor. Detaljert prosjektering av VA-anlegget blir ikke gjort i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Eksakte arealinngrep innenfor det midlertidige anleggsområdet er derfor ikke kjent. I planforslaget må anleggsområdet avsettes stort nok til at tunnel- og VAarbeidene kan gjennomføres uten at det oppstår behov for dispensasjon fra reguleringsplanen. På plankartet er den delen av lokaliteten NM_03 som berøres vist som hensynssone med reguleringsbestemmelser som skal sikre at anleggsarbeidene gjennomføres skånsomt og at arealinngrepet holdes på et minimum. Videre er det krav om at det utarbeides en YM-plan for anleggsfasen. Reguleringsbestemmelsene sikrer at hensynet til naturmangfold skal inngå i YM-planen. Dette betyr at det reelle arealinngrepet og ødeleggelsen av kalklindeskogen vil bli betydelig mindre enn reguleringsplanens arealbeslag på 9 daa. Det at eksisterende vannledning ligger innenfor naturtypelokaliteten, indikerer at det nye VA-anlegget ikke behøver å forringe naturkvalitetene i vesentlig grad. Konsekvensene for naturtypelokaliteten er i planbeskrivelsen vurdert som meget store negative fordi det er et betydelig inngrep i en internasjonalt viktig lokalitet med kalklindeskog. Svært mange rødlistearter er registrert i denne lokaliteten i forbindelse med overvåking av Side 88

118 kalklindeskogen på Høgenhei. Totalt 43 rødlistearter av jordboende sopp er registrert, men et antatt tall på ca. 50 rødlistearter. Det berørte arealet har ikke inngått i overvåkingen, men det er å forvente flere funn av rødlistearter også i denne delen av kalklindeskogen. Ved utøving av aktsomhetsplikten etter 6 skal det tas særskilt hensyn til forekomster av utvalgte naturtyper for å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand. Den totale utbredelsen av kalklindeskog i Norge vil bli noe redusert. Arealbeslaget basert på grensene for reguleringsplanen er 9 daa. Kalklindeskogen dekker et areal på 38 daa. Arealbeslaget vil dermed bli 23 % av lokalitet. Det reelle arealinngrepet etter anleggsgjennomføring vil bli vesentlig mindre enn 9 daa. Det er kjent ca. 150 lokaliteter med kalklindeskog i Norge. Disse kalklindeskogen utgjør totalt sett et areal på ca daa (Brandrud 2015 under arbeid 2 ). Det er anslått at man nå kjenner ca. 90 % av alle lokaliteter med kalklindeskog i Norge, og at de viktigste lokalitetene er kjent. Arealmessig er inngrepet på Høgenhei relativt begrenset i forhold til totalareal med kalklindeskog i Norge, men inngrepet vil komme i en av de viktigste kalklindeskogene i Norge. Det er flere lokaliteter av kalklindeskog på Eidangerhalvøya, Porsgrunn (26 lokaliteter), i Bamble (12 lokaliteter) (og i nordre deler av Skien kommune (22 lokaliteter i Skien). Tap av kalklindeskog ved Høgenhei vil kompenseres gjennom økologisk kompensasjon ved å bevare og videreutvikle viktige kalklindeskoger på andre lokaliteter. 2 Brandrud (2015). Sluttrapportering av handlingsplan for kalklindeskog for perioden Upublisert notat/rapport. 15s. Side 89

119 6.6 Klimaregnskap Nye Veier følger målsettingen i etatenes forslag til NTP om reduksjon av klimagassutslipp, og har satt mål om 40% reduksjon i klimagassutslipp fra utbygging av ny veiinfrastruktur innen Utslipp fra drift og vedlikehold skal reduseres med minimum 50% i samme tidsrom. Det er ikke satt noen spesifikk målsetting om reduksjon av utslipp for E18 Langangen- Rugtvedt, men det skal gjennomføres tiltak for å nå den overordnede målsettingen. Veiinfrastruktur er omfattende og kompleks, og kjennetegnes av høyt materialforbruk og lang produktlevetid. Klimagassutslipp fra utbygging oppstår i hovedsak som følge av produksjon av materialer og drivstofforbruk i anleggsmaskiner og til transport av materialer og masser. Følgende aktiviteter kan erfaringsmessig forventes å ha størst betydning for klimagassutslipp forårsaket over veiinfrastrukturens levetid: Massehåndtering Transport og bearbeiding av masser inn til og ut av anlegget Drivstofforbruk i anleggsmaskiner Materialbruk Produksjon og transport av byggematerialer som benyttes i anlegget, samt til vedlikehold over veiens levetid Ventilasjon i tunneler Som en del av arbeidet med Miljøoppfølgingsprogram for Regulering Sør er det utarbeidet et klimagassbudsjett for strekningen, samt gjort alternativvurderinger for mulige deponisteder for overskuddsmasser fra Kjørholttunnelen og Bambletunnelen Klimagassbudsjett Som en del av Miljøoppfølgingsprogrammet er det utarbeidet et sjablongmessig klimagassbudsjett for Regulering Sør, basert på livsløpsvurdering (Life Cycle Assessment, LCA). De materialene, komponentene og aktivitetene som kan forventes å ha mest å si for totale klimagassutslipp er kartlagt, med sikte på å identifisere hvilke tiltak som vil være mest effektive for å redusere utslipp. Klimagassutslipp over veiinfrastrukturens levetid (inkludert drift og vedlikehold) er medregnet i analysen. Analyseperioden er satt til 60 år. Det er utført sjablongmessige beregninger der løpemeter vei i dagen, tunnel og bru er brukt som underlag kombinert med erfaringstall for forbruk av innsatsfaktorer (materialer og energi) per løpemeter. Klimagassutslipp som følge av material- og energiforbruk er beregnet ved hjelp av beregningsfaktorer for klimagassutslipp forbundet med produksjon og transport av materialer og produksjon av energi per enhet benyttet. Forventede klimagassutslipp fra utbygging av strekningen er i størrelsesorden tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene er vist fordelt på delstrekning (konstruksjoner) og innsatsfaktorer. Side 90

120 Tabell 6-3 Klimagassutslipp fra utbygging, drift og vedlikehold for Regulering Sør, fordelt per delstrekning Delstrekning Klimagassutslipp, totalt [tonn CO 2 -ekvivalenter] Klimagassutslipp per løpemeter [tonn CO 2 -ekvivalenter/lm] Kjørholttunnelen ,2 Grenlandsbrua ,3 Bambletunnelen ,2 TOTALT ,9 Tabell 6-4 Klimagassutslipp fra utbygging, drift og vedlikehold for Regulering Sør, fordelt på innsatsfaktorer Innsatsfaktor Klimagassutslipp [tonn CO 2 -ekvivalenter] Andel [%] Stål (hovedsakelig brukasse) % Sprengning % Betong % Elektrisitet, drift % Asfalt % Armering 879 5% Grus/pukk 703 4% Etablering av veioverbygning 703 3% PE-skum 557 3% Innsatsfaktorer med utslipp < 3 % 286 TOTALT % Som vist over står 9 av innsatsfaktorene for 98 % av totale klimagassutslipp. De største bidragene til totale klimagassutslipp kommer fra de materialene som brukes i størst omfang. Ettersom stål og betong er de to viktigste materialinnsatsene for klimagassutslipp, vil det være viktigst å optimalisere materialbruk og benytte lavutslippsalternativer for disse materialene. Det er store variasjoner i klimagassutslipp per enhet for stål- og betongprodukter. For stål varierer klimagassutslippene fra 0,4-2 kg CO 2e per kg, avhengig av andel skrap brukt i produksjonen. I tillegg er stål et materiale som transporteres relativt langt, hvilket også må tas i betraktning ved valg av leverandør. Klimagassutslipp for ulike betongtyper varierer fra kg CO 2e per m 3, avhengig av styrkeklasse og sementtype. Bruk av betong med for eksempel flyveaskesement (såkalt lavkarbonbetong) har derfor stort potensiale for å redusere klimagassutslipp fra utbygging av strekningen. Konstruksjoner som forbruker store mengder stål og betong må dessuten designes med tanke på minimering av stål- og betongelementer. Asfalt forbrukes også i store mengder, ikke minst til reasfaltering over strekningens levetid. For asfalt er det energibruk i produksjonen som har størst betydning for klimagassutslippene, og til en viss grad transportavstand for tilslagsmaterialer. Elektrisitetsforbruk til ventilasjon av tunneler er også en viktig faktor for klimagassutslipp og det bør derfor vektlegges å velge mest mulig energieffektive teknologiske løsninger. I store tunnelprosjekter kan det være en mulighet å benytte transportbånd for uttransportering av sprengt stein. Dette er per i dag i svært liten grad benyttet i Norge, og det er foreløpig usikkerhet rundt størrelsesorden på besparelser i klimagassutslipp dette vil gi. Sprengning har stor betydning for klimagassutslipp, og erfaringsmessig har sprengning også stor innvirkning på forsuring og dannelse av fotokjemisk smog (partikkelutslipp). Ved utsprengning av tunnel bør det derfor tilstrebes å minimere sprengstofforbruket. Side 91

121 Resultatene fra miljøbudsjettet gir grunnlag for følgende kvalitetskrav til det ferdige anlegget: Byggemetode, teknologi med lavest mulig klimagassutslipp skal velges. Herunder å begrense belysning og oppvarming til det som er nødvendig for å ivareta sikkerhet mm. Fornybare energikilder skal velges så langt det lar seg gjøre. Materialer med lavest mulig klimagassutslipp (sett samlet for produksjon og transport) skal velges. Det skal legges vekt på bruk av materialer som er varige og lite vedlikeholdskrevende, og energieffektive teknologiske løsninger. 6.7 Landskap Ettersom ny Grenlandsbru tas ut av planforslaget og behandles videre i en separat planprosess vil det ikke være vesentlige landskapsvirkninger av foreliggende planforslag. Landskapsvirkningen av veianlegget med ny Grenlandsbru på fjordlandskapet i Frierfjorden vil bli utredet i reguleringsplanen for Grenlandsbrua. 6.8 Støy Støyberegning Det er utarbeidet en egen rapport med utredning av støyvirkninger. Rapporten har blitt revidert etter offentlig ettersyn. For detaljer henvises det til Rap-002 E18 Langangen Rugtvedt regulering syd, Temarapport støy, datert Rapporten følger som utrykt vedlegg til planbeskrivelsen. Generelt gir ikke støy fra tunnelmunninger merkbar økning av støynivå ved en mottaker som er mer enn 100 meter fra tunnelmunningen. Den subjektive oppfattelsen av støyen kan derimot gi mer sjenanse pga. tidsforsinkede refleksjoner. Hvordan støy fra tunnelmunninger har blitt håndtert i utbyggingsprosjekter de siste årene har variert, det finnes ingen klare føringer på dette. For denne planen er støy fra tunnelmunningene beregnet. A0 er nullalternativet, der det er lagt til grunn dagens veigeometri og fartsgrense, men med framskrevet trafikkmengde. Støyberegningene for både A0 og reguleringsplanen er basert på en framskrevet situasjon med trafikkprognoser for år 2042 (A ÅDT og Reguleringsplan ÅDT). Nedenfor beskrives støyforholdene ved tunnelmunningene og Grenlandsbrua. For å illustrere konsekvensene av reguleringsplanen sammenlignes reguleringsplanen (to nye felt på E18 for sørgående trafikk) med A0 som er omtrent samme trafikk på dagens to felt. For å kunne forstå hvordan støysituasjonen vil endre seg, er det i tillegg til støyberegningskart for A0 også vist kart for dagens situasjon med trafikktall fra Klima- og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T- 1442/2016 legges til grunn for vurderingene. Side 92

122 Støykartene viser gul og rød sone: Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Ved etablering av nye støykilder skal støyfølsomme bygninger i gul eller rød sone vurderes med hensyn til støyavbøtende tiltak Kjørholt Støykartet viser hvordan støy fra den nordre tunnelmunningen til Kjørholttunnelen gir støy i hovedsak kun i retning av veien videre nordover. Det ligger ikke boliger innenfor det området som vil bli påvirket av selve tunnelmunningen. Siden veien videre nordover også er del av prosjektet, men ikke innenfor planavgrensningen for regulering sør, må man i praksis regne med at de samme 7-8 boligene som blir berørt av støy for A0 også blir berørt av støy etter utbygging av reguleringsplanen. Når man skal utarbeide støysonekart for regulering videre nordover må derfor hele dagstrekningen mellom Steinbrekktunnelen og Kjørholttunnelen beregnes sammenhengende, slik at ingen støyfølsomme bygninger blir utelatt som skulle vært inkludert på adresselistene over de bygningene som må vurderes i detalj- /byggeplanfasen for lokale støyavbøtende tiltak. Trafikk på av- og påkjøringsramper, samt ev. sideveier innenfor planavgrensningen må også inkluderes i disse beregningene. Figur 65 Støyberegningskart for regulert situasjon i 2042 Kjørholt nord (med sideveier og trafikk utenfor planområdet) Kjørholt: A Kjørholt: Dagens situasjon Side 93

123 Figur 66 Utsnitt av støyberegningskart fra Kjørholt nord (med sideveier og trafikk utenfor planområdet) Grenlandsbrua Selv om ny Grenlandsbru er tatt ut av dette planforslaget, er trafikkstøyberegningen for brua og tunnelportalene tatt med ettersom de alternative bruløsningen som vil bli utredet videre har den samme veigeometrien, og dermed gi det samme støybildet. Som grunnlag for støyberegningene av regulert situasjon er det lagt inn et 0,9 meter høyt rekkverk på begge sider av den nye brua. Av støyberegningskartet ser man at for boligfeltet nord for brua vil støyen øke noe, pga. at ny bru og tunnelportal kommer litt lenger fra den skjermende terrengformasjonen. Sør for brua vil støynivået i området øke noe, men det vil ikke bli dramatisk flere boliger i gul sone med ny bru og økt hastighet. Omfanget av rød sone nærmest Bambletunnelen endres lite. Bygging av rekkverk som støyskjerm gjør at 25 boliger kommer utenfor gul sone, noe som gjør at disse boligene ikke trenger å vurderes for lokale tiltak. Side 94

124 Figur 67 Støyberegningskart for regulert situasjon med trafikktall for Grenlandsbrua Grenlandsbrua: A Grenlandsbrua: Dagens situasjon Figur 68 Støyberegningskart fra Grenlandsbrua Rugtvedt Ved Rugtvedt og søndre portal for Bambletunnelen stopper planavgrensningen i praksis akkurat ved påhugget. Ny veigeometri er derimot prosjektert noe lenger mot krysset og det er lagt inn trafikk på hele strekningen som krever ny veigeometri. Fordi vei flyttes noe nærmere bebyggelsen i vest vil 2-3 boliger ligge i rød sone. Ca. 16 boliger ligger i gul sone. Én bolig nærmest vei lengst sør der ny veigeometri slutter ligger akkurat ikke innenfor gul sone fra den nye strekningen. Her bør det undersøkes om denne boligen er inkludert i adresseliste for regulering av Rugtvedtkrysset. Dersom ikke bør den inkluderes og vurderes for lokale tiltak i Side 95

125 forbindelse med regulering syd, fordi støybelastningen til boligen samlet sett er helt tilsvarende som boligene ved siden av. Figur 69 Støyberegningskart for regulert situasjon med trafikktall for Rugtvedt Rugtvedt: A (uten sideveier) Rugtvedt: Dagens situasjon (med sideveier) Figur 70 Støyberegningskart for Rugtvedt søndre portal Konklusjon Antall støyfølsomme bygninger innenfor gul eller rød støysone i Bamble og Porsgrunn kommune som må vurderes mer detaljert for lokale støyavbøtende tiltak i byggeplanen/detaljplanen for regulering sør er vist i tabellen og oversiktskartet nedenfor. Resultatet er angitt uten støyskjerm som rekkverk på bruene og uten støyskjerming ved tunnelportalene. Side 96

126 Tabell 6-5 Antall støyfølsomme bygninger i gul eller rød støysone (kun støy fra E18) Kommune Rød sone Gul sone Bamble kommune 3 80 Porsgrunn kommune 0 31 Innløsning av boliger pga. støy vil vurderes nærmere i byggeplanen dersom lokale støyavbøtende tiltak for boliger viser seg å bli for omfattende og kostnadskrevende, eller ikke gir tilstrekkelig virkning. Skjermingsløsninger ved tunnelportaler bør vurderes i en senere fase når plassering og utforming av portalene er endelig bestemt. Man bør tilstrebe en utforming av portalene som bidrar til å skjerme bebyggelsen best mulig, dette gjelder spesielt der det ligger boliger over portalene og sør for Bambletunnelen. En lav støyskjerm, 0,9 meter høy, som rekkverk på ny Grenlandsbru vil ha god skjermingsvirkning for bebyggelsen ved bruene og skjermer ca. 25 boliger ut av gul sone. Dersom man ønsker å bygge en høyere støyskjerm for å unngå lokale tiltak på boliger kan dette vurderes videre i detalj-/byggeplan. Det må sikres at man i utredningen av regulering nord tar hensyn til hele dagstrekningen mellom Steinbrekktunnelen og Kjørholttunnelen, slik at man får en mer detaljert vurdering av det faktiske støynivået i området basert på en nøyaktig plassering av tunnelportal og ny veigeometri. Side 97

127 Figur 71 Kart som viser støyutsatte boliger for reguleringsplanen med trafikkprognoser for 2042 og uten nye støyskjermingstiltak bortsett fra 0,9 meter høyt tett rekkverk på ny Grenlandsbru. Side 98

128 6.9 Luft Det er utarbeidet et fagnotat med vurderinger av lokal luftkvalitet som følger som utrykt vedlegg til planbeskrivelsen. Det er gjort en overordnet vurdering av den lokale luftforurensningen i det aktuelle området. Det er vurdert luftkvalitet i dagens situasjon og i driftsfasen med prognosert trafikktall for Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) inneholder statlige anbefalinger for håndtering av luftkvalitet i kommunenes arealplanlegging, med hensikt å forebygge og redusere helseskadelige effekter av luftforurensning. Retningslinjene legger opp til å kartlegge spredning av luftforurensning med luftsonekart som deler de berørte områdene inn i gule og røde soner etter konsentrasjon av luftforurensning. Det er ikke utarbeidet luftsonekart i forbindelse med denne parsellen. Modellkjøringene med bruk av meteorologiske er tunge og tar lang tid. Modellberegninger og utarbeidelse av luftsonekart vil bli gjennomført for hele prosjektet E18 Langangen Rugtvedt og vil foreligge i forbindelse med offentlig ettersyn (juni 2017) av reguleringsplan Nord, Langangen - Kjørholt. Med utgangspunkt i modellberegningene og luftsonekart, vil det bli vurdert tiltak i forbindelse med detaljprosjektering av veianlegget. Den grove beregningen som er utført viser at luftkvaliteten ved veinære boliger og friluftsområder kan få forringet luftkvalitet i driftsfasen av ny E18 strekning Kjørholt Rugtvedt. På bakgrunn av vurderingen vil det være sannsynlig at det kan være behov for avbøtende tiltak for å bedre luftkvalitet ved boliger som ligger utsatt til. Imidlertid er spredning ikke tilstrekkelig kartlagt for å anbefale spesifikke avbøtende tiltak for området. Det antas at det kan være spredning av luftforurensning til boliger som ligger nærmest veien i delområder ved Rugtvedt, Nordre Rugtvedt og Blekebakken. Luftkvalitet kan også bli forringet ved Kjørholt, men i mindre grad. For å sikre gode forhold utendørs det er ofte behøv for utstrakt skjermingstiltak for å redusere belastning fra støy i nærheten av veier med høy trafikkbelastning. Støyskjerming har også effekt på spredning av luftforurensning fra vei fordi det stopper vindtransporten av komponentene. For å vurdere effekten av støyskjerming, og konsentrasjonen av luftforurensning bak støyskjermene, skal det gjøres spredningsberegning. For å sikre god innendørs luftkvalitet kan det installeres balansert ventilasjon på bebyggelsene. Balansert ventilasjon vil kunne redusere behovet for lufting og dermed også mengden luft med et forhøyet innhold av luftforurensning som kommer inn i boligen. For å redusere mengden luftforurensning som tas inn i systemet bør inntaket til et slikt system plasseres høyt og på den siden av boligen som vender bort fra ny E18. Det kan også installeres filter i ventilasjonssystemet med tanke på å filtrere bort også de fine svevestøvpartiklene. Side 99

129 6.10 Kulturminner Som grunnlag er det hentet inn dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø. Kommunedelplan for ny E18 er det viktigste grunnlaget. Videre er det gjort nødvendige tilføyelser og oppdateringer som følge av arkeologiske registreringer høsten Planbeskrivelsen og plankart er a jour med data fra Askeladden per Det er kjent flere kulturminner, både forhistoriske og historiske innenfor plangrensen og i planens influensområde. I konsekvensanalysen for kommunedelplanen ble det i verdianalysen for kulturminner og kulturmiljø definert to kulturmiljø fra Kjørholt og sørover. De to viktigste kildene for vurderingene var Nasjonal database for kulturminner Askeladden og bygningsregisteret SEFRAK. Nye funn som er gjort ved de arkeologiske registreringene er her føyd til som et tredje kulturmiljø. Ut over de områder som inngår i planen, er kulturminner ved Kjørholt Askeladden id (se beskrivelse over). Dette er en steinalderlokalitet med funn av flint. På vilkår av arkeologisk utgraving har Riksantikvaren gitt tillatelse til dispensasjon fra kulturminneloven. Side 100

130 Figur 72 Oversikt over kulturminner og kulturmiljø i influensområdet Side 101

131 Kulturmiljø RS1 - Kjørholt Miljøet ligger på Kjørholt ved dagens nordlige tunnelmunning, og omfatter tre lokaliteter kjent i Askeladden (Id222801, Id og Id222629). Lokalitetene ligger i eller nær et skogholt ved nordlig utløp av dagens tunnel på Kjørholt. Funnene ble påvist høsten Den største lokaliteten - Id ligger over dagens tunnelmunning. Den ligger på en nordvendt liten flate der det er gjort funn av flint i 6 prøvestikk. Vest for plangrensen, ligger Id Dette er funn av forhistoriske spor etter et hus, avdekket ved maskinell sjakting i dyrket mark. Her er det 9 stolpehull og to grøfter. Datering er ukjent, men erfaringsmessig kan dette være fra bronsealder og/eller jernalder. (Opplysninger i epost fra Arnkværn, , Telemark fylkeskommune). Figur 73 Kulturmiljø RS1 ved Kjørholt. Fredete objekt er vist med rosa avgrensing og Id-nummer. Gule og røde markeringer er oppføring i SEFRAK-registeret. Kartet viser planavgrensningen fra offentlig ettersyn id ligger utenfor endelig plangrense. Ny E18 griper inn i kulturlandskapet i området, men legges tett inn mot og parallelt med dagens E18. Det gjør at tiltaket komprimeres og inngripen i kulturlandskap reduseres. De Side 102

132 fredete objektene er allerede i dag påvirket av dagens veisystem, men det er negativt at et må fjernes som følge av planen. På grunn av forholdet beskrevet over krever reguleringsplanen dispensasjon fra kulturminneloven Riksantikvaren har frigitt kulturminne med vilkår om arkeologisk utgraving av funnene. Omfang vurderes til middels negativt. Kulturmiljøet har middels til stor kulturhistorisk verdi, og konsekvens blir middels negativ Kulturmiljø - Stathelle-Brevik Reguleringsplanen omfatter ikke lenger kryssing av Frierfjorden med ny bru. Den nye plangrensen berører kulturmiljøet ved at det legges til rette for ny tunnelåpning mellom Flogodden og Blekebakken. Denne legges like vest for dagens tunnel og vurderes å ikke påvirke det kulturhistoriske brumiljøet i vesentlig grad. Ny tunnel vil ligge like ved eksisterende tunnel, og vil ha relativt stor avstand til de viktigste elementene i kulturmiljøet. Konsekvens vurderes som liten negativ til intet. Mulige virkninger av ny bru parallelt med fredet brumiljø vil inngå i reguleringsplan for ny Grenlandsbru Kulturmiljø - Roparberget-Omborsnes-Flogodden Avgrensingen av planen er blitt redusert og ny Grenlandsbru tas ut og behandles i en separat plan. Kulturmiljøet blir ikke omtalt her, selv om det inngår i planens influensområde. Planen legger til rette for ny tunnelåpning vest for dagens tunnel. Ut fra avstand og synlighet fra miljøet til inngrepet vurderes dette forholdet å ikke medføre noen endring av verdiene i miljøet. Mulige virkninger av ny bru over Frierfjorden vil inngå i reguleringsplan for ny Grenlandsbru. Side 103

133 6.11 Vannmiljø Regulering sør omfatter Bambletunnelen, Grenlandsbru og Kjørholttunnelen. Avrenning fra tunneler og bru drenerer til følgende vannforekomster/resipienter. Verdivurderingen er hentet fra konsekvensutredningen for strekningen (KDP): Eidangerfjorden bekkefelt (omfatter Heistadbekken og Hitterødbekken som kan påvirkes av utløp fra Kjørholttunnelen): Middels-stor verdi o God økologisk tilstand. Både Heistadbekken og Hitterdalsbekken har oppgang av sjøørret. Heistadbekken har vandringshinder for fisken der bekken krysser under rv. 354 i kulvert. Statens vegvesen har planer om å utbedre kulvert/fjerne vandringshinder, slik at hele bekkestrekningen blir anadrom. Heistadbekken har høy tetthet av yngel, men sårbar ved lav vannføring. Det er i tillegg til fiskeoppgang et vernet område nederst i Hitterdalsbekken. Verdivurdering samlevurdering vannmiljø med fokus på vannkvalitet. Frierfjorden (kan påvirkes av avrenning fra Grenlandsbrua): Liten verdi o Sterkt ferskvannspåvirket fjord. Moderat økologisk tilstand. Oppnår ikke god kjemisk tilstand (forurenset fjord). Påvirkning fra havner, industri, verftsindustri, skipstrafikk, transport/infrastruktur. Forurensede sedimenter - dioxin. Økning i mengde næringsstoffer og organiske stoffer. Forurenset av prioriterte miljøgifter. Meste av Frierfjorden ligger oppstrøms planområdet, mulig påvirkning av nedre del. Bløtbunnsområder ved Gjermesholmen. Stokkevannet (kan påvirkes av utløp fra Bambletunnelen): Middels verdi o Moderat økologisk tilstand. Avrenning og utslipp fra transport (infrastruktur (E18, tunnel, tunnelvask). Avrenning fra tettsted (tette flater Lasses). Avrenning fra landbruk (dyr, gjødsel). Gjedde i vannet. Stokkevannet reservedrikkevannskilde. Det er fra kommunedelplanen forutsatt at alt tunnelvaskevann og alt overvann fra dagsonen skal renses. Det er høy ÅDT på strekningen; (i prognoseåret 2042). Det er derfor foreslått renseanlegg for tunnelvaskevann fra både Kjørholttunnelen og Bambletunnelen. Ny Grenlandsbru vil drenere ut i Frierfjorden med stor vannutskifting. Det vurderes ikke behov for rensing over brua. Følgende renseanlegg foreslås: Tunnelvaskevann fra Kjørholttunnelen profil : 2320 m med tunnel. o Forutsetter to løp og to felt: 140 l/m: 325 m3 forutsetter ca. 1m dybde trenger areal på ca. 350 m2. Høgenhei og Bambletunnelen (profil ca ): Godkjent rensedam ved Stokkevannet. Ligger inne i vedtatt reguleringsplan for Rugtvedt-Dørdal). For ytterligere beskrivelse av løsninger og forslag til lokalisering, henvises til kapittel om Vann- og avløp. For mer detaljer om vannmiljø i anleggsfasen, se Miljøoppfølgingsprogram. Side 104

134 6.12 Trafikkforhold Ettersom planen bare legger til rette for en utvidelse av eksisterende E18 med to nye felt på en strekning som går i tunnel og bru, vil tiltaket ikke endre trafikkforholdene vesentlig. Trafikksikkerheten vil bli bedre ettersom møteulykker vil bli eliminert Skipstrafikken skipsled og strømningsforhold Ettersom avgrensingen av planen har blitt redusert og ny Grenlandsbru tas ut og behandles videre i en separat plan, omtales ikke konsekvenser for skipstrafikken her. Beskrivelse av virkninger på skipsled og strømningsforhold vil inngå i reguleringsplanen for ny Grenlandsbru Teknisk infrastruktur Teknisk infrastruktur som strømforsyning og annen nødvendig teknisk infrastruktur blir ivaretatt i fellesprosjektet for tunneloppgradering og sprenging av nye tunneler (KBT). På grunn av nærføring med ny Grenlandsbru må høyspentstrekket over Frierfjorden flyttes lenger vest. Dette krever en særskilt behandling og konsesjon etter energiloven Samfunnssikkerhet Bakgrunn Det er gjennomført en egen risiko- og sårbarhetsanalyse for tiltaket som følger planbeskrivelsen som utrykt vedlegg. Analysen ble gjennomført før offentlig ettersyn da planforslaget omfattet ny Grenlandbru. Aktuelle tiltak knyttet til brua og skipsleden er derfor med i analysen. Det vil bli vurdert om det er behov for supplering/revisjon av ROS-analysen i forbindelse med planprosessen for ny Grenlandsbru. Formålet med denne analysen har vært å kartlegge alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet egner seg til utbyggingsformål, samt å kartlegge eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging i henhold til plan- og bygningslovens 4-3. Det er gjennomført et analysemøte med deltakere fra ulike offentlige institusjoner, prosjekteier og prosjekterende. I dette analysemøtet ble sjekkliste for ROS gjennomgått med hensikt å kartlegge aktuelle farer. Videre har også fare kategoriene som beskrives i DSBs temaveileder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging blitt vurdert opp mot de planlagte tiltakene. Aktuelle risikoforhold som har blitt identifisert har også blitt supplert med foreliggende grunnlagsdata og dokumenter som støtte til vurderinger som har blitt gjort. Alle aktuelle farer er vurdert i henhold til fastsatte risikostyringsmål og vurderingskriterier. Side 105

135 Følgende forutsetninger og avgrensninger ligger til grunn for arbeidet med ROS-analysen for planområdet sør: Analysen er på et overordnet og kvalitativt nivå. Analysen omfatter vurderinger av risiko knyttet til anleggsfasen og fremtidig driftsfase. Analysen omhandler ikke vurderinger knyttet til SHA/HMS-forhold for entreprenør i anleggsfasen eller driftspersonell under drifts- og vedlikeholds operasjoner i fremtidig anlegg. Analysen tar utgangspunkt i den foreliggende informasjon som fremkommer av planprogrammet på analysetidspunktet og de momenter som har kommet frem gjennom analysemøtet datert Analysen omfatter risikostyringsmålene; personsikkerhet, ytre miljø/natur og materielle verdier. ROS-analysene omhandler mulige uønskede enkelthendelser, ikke sammenfallende hendelser og kaskade-effekter som kan oppstå på bakgrunn av disse. Høyspentlinjer omfattes ikke av plan- og bygningsloven og flyttingen er derfor ikke en del av reguleringsplanarbeidet. Det forutsettes videreføring av trafikkavvikling i anleggsfase definert av TOGprosjektet samt at tilkomstmuligheter for nødetater vil bli avklart gjennom TOGprosjektet. Tilsiktede handlinger (sabotasje og terror) omfattes ikke av denne ROS-analysen. Risikoforhold både for anleggsfasen og driftsfasen har blitt vurdert, med hensikt å identifisere alle uønskede hendelser som medfører uakseptabelt høy risiko for personsikkerhet, ytre miljø/natur og materielle verdier i planområdet og tilstøtende områder. Der det har blitt identifisert risiko- eller sårbarhetsforhold som kan medføre uønskede hendelser har det blitt gjort vurderinger av aktuelle avbøtende tiltak som kan bidra til at risikoen for tiltaket vil holde seg innenfor akseptabelt nivå Oppsummering av resultater for anleggsfasen Anleggsfasen er alltid forbundet med høyre risikonivå sammenlignet med dagens situasjon. Det er identifisert 11 uønskede hendelser som vurderes å kunne inntreffe i anleggsfasen. Generelt er de viktigste utfordringene tilknyttet anleggsfasen forhold som omfatter steinsprang i områder som allerede er utsatt for steinsprang og etablering av tunneler i områder med svakhetssoner. Tabellen under viser sammenstilling av risikonivået i anleggsfasen: Side 106

136 ID nr. Fare/ uønsket hendelse Risikonivå Personsikkerhet Ytre miljø A-1 Steinsprang A-2 Uhell ved bygging av Grenlandsbrua A-3 Drenering av Dammane A-4 Uhell som følge av sprengning i nærhet av høyspentkabel A-5 Skade på høyspentkabel A-6 Trafikkulykker i anleggsfase A-7 Påkjørsel av myke trafikanter i anleggsfase A-8 Ulykke med transport av farlig gods i anleggsfase A-9 Støy i anleggsfase A-10 Spredning av forurensede masser i anleggsfase A-11 Skade på rødlistearter/ verneområder i anleggsfase Materielle skader Følgende risikoreduserende tiltak er identifisert for anleggsfasen: Sette opp gjerder, sikringstiltak mot steinsprang. Vurdere innløsing av utsatte hus nær påhugg. Vurdere ferdselsrestriksjoner i planområdet på bakgrunn av dialog mellom SVV og Bamble kommune. Vurdere saging eller andre skånsomme metoder for sprenging av tunnelpåhuggene i utsatte områder for steinsprang. Sikre god kontakt med Havnevesenet under heising av bruelementer. Utplassere rystelsesmålene rundt vanntårnet og i nærliggende området. Tette vann i området og utplassere vannmålere foran stuff. Arbeid i forbindelse med flytting av kabelen og anleggsarbeid som kan påvirke skipstrafikk i området må koordineres med Breivik trafikksentral. Vurdere om siste deler på tunnelene (som ligger nærmere til høyspentkabelen) skal pigges ut. Utplassere rystelsesmålere på fundamenter til tårn som holder høyspentkabelen. Vurderer sikringstiltak for å ivareta sikkerheten til turgåere i turområde ved tunnelpåhugg på Kjørholttunnelen sør i anleggsperioden. Sikre skolevei ved Rugtvedt og kryssing av fv. 353 før skolestart og på ettermiddag ved skoleslutt. Utsette sprengningsarbeider til tankbiler har passert. Følge kommunale regler når det gjelder støy i forbindelse med anleggsaktivitet i området Oppsummering av resultater for driftsfasen Risikobildet i driftsfasen blir vesentlig redusert sammenlignet med dagens situasjon. Ny firefelts vei med separate løp for nord- og sørgående trafikk bidrar til risikoreduksjon. En av de viktigste utfordringene tilknyttet driftsfasen er steinsprang. Som en del av utbygging inngår nødvendige fjellsikring i utsatte områder. I driftsfasen er det identifisert ti uønskede hendelser. Tabellen under viser sammenstilling av risikonivået i driftsfasen: Side 107

137 ID nr. Fare/ uønsket hendelse Risikonivå Personsikkerhet Ytre miljø D-1 Brann i kjøretøy D-2 Trafikkulykker i dagsone D-3 Trafikkulykker i tunneler D-4 Ulykke med farlig gods D-5 Påkjørsel av vilt D-6 Steinsprang D-7 Bortfall av strøm i tunneler D-8 Nedfall av gjenstander fra Grenlandsbrua D-9 Støy D-10 Ras i tunnel Materielle skader Det er foreslått følgende avbøtende tiltak som vil bidra til å redusere risiko for uønskede hendelser: Identifisert risikoreduserende tiltak for driftsfasen: Tiltak for å ivareta tilstrekkelig mengde brannvann vil vurderes nærmere i dialog med kommunen og nødetatene for hver av de to tunnelen. Opprettholde skilting ved duggproblemer. Tilkomst for nødetatene fra Omborsnesveien opp til den eksisterende og den nye Bambletunnel må ivaretas og eventuelt oppgraderes om nødvendig. Sikre at kummene på Grenlandsbrua er tilstrekkelig dimensjonert for hendelser med den type trafikk som kjører på strekningen. Vurdere ytterlige sikring av fjell ved behov spesielt for Bamble syd og Kjørholt syd. Siden endelig plassering og design for ny bru ikke er bestemt, bør det i neste planfase vurderes tiltak for å sikre at is fra skråkablene på brua ikke faller ned på kjøretøy på brua eller skip. Etablere barrierer eller rutiner for snøbrøyting som sikrer at snø ikke faller ned fra brua. Vurdere tiltak for å sikre at beboere eller andre som oppholder seg under brua på sørsiden ikke kan treffes av gjenstander som kastes fra brua. Side 108

138 6.16 Rekreasjonsinteresser / rekreasjonsbruk Figur 74 Friluftsliv og nærmiljø. Kart som viser registreringer Friluftsliv og nærmiljø Side 109

139 Friluftsliv og nærmiljø Temaet belyser hvilke virkninger ny E18 har for beboere og brukere ved det berørte området, med et særlig fokus på barn og unge. Temaet tar for seg hvordan tiltaket svekker eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel i bomiljøene og i friluftsområdene i nærheten av tiltaket. Det tar også for seg om tiltaket legger noen begrensninger på bruken av nærområder og friluftsområder og om tiltaket vil gi ytterligere barrierevirkninger. Støy omtales her i betydningen negativt for trivselen i felles uteområder og friluftsområder, og tar ikke for seg støy i bolig og privat uteplass, som er omtalt under eget tema. Ingen barrierevirkning: Ny firefelts vei ligger i samme trasé som dagens E18, og skaper således ikke noen økt barrierevirkning. Ved ferdig anlegg antas det at ny firefelts vei ikke vil påvirke bomiljøene mer negativt enn det dagens E18 gjør i dag. Kjørholt, Ørvikåsen, Frierflogene og Dammane: Bomiljøet med lekeplass over tunnelmunningen på Kjørholt vil bli mer eller mindre berørt av tiltaket avhengig av hvor nær tunnelmunningen vil komme dette bomiljøet. Tunnelmunningen bør plasseres lengst mulig unna bomiljøet for å unngå ulemper med støy og forurensning. Turområdene i Ørvikåsen og Frierflogene er svært flittig i bruk av turgåere, barn og unge, ridende og syklister. Porsgrunn orienteringslag har eget O-kart over Ørvikåsen. I anleggsperioden vil tilkomst fra parkering på Kjørholt vestover mot Frierflogene (1a) bli berørt og alternativ parkering og tilkomst via Hitterød kan benyttes (1b). I anleggsperioden vil turvei mellom Kjørholt og Ørvik (6a) bli brukt som anleggsvei mot deponiene ved Norcem, og det vil være redusert framkommelighet på stinettet i tilknytning til turveien. Det finnes alternativ turvei (6b), men den ender også ut i anleggsveien. Det fører til liten bruksverdi for Ørvikåsen som friluftsområde i anleggsperioden. Porsgrunn orienteringslag sitt O-kart får også liten bruksverdi i anleggsperioden. Etter anleggsperiodens slutt kan anleggsveier og stier tas i bruk til friluftsformål igjen. Turvei fra Kjørholt sørover mot Dammane (5a) vil også bli berørt i anleggsperioden med mellomlagring av masser. Det finnes andre alternative turveier i området, blant annet Låvejordevegen (5b), men denne vil også være midlertidig stengt ved etablering av vanntilførsel og vannmagasin for brannvann til tunnel. Kyststien (2) vil ikke bli berørt av anleggsvirksomheten. Side 110

140 Figur 75 Infotavle ved salamanderdammen i Kjørholt dyrefredningsområde like ved turvei 5a Figur 76 Bildet viser dagen sameksistens med mellomlagringsområde med anleggstrafikk og turvei 5a Side 111

141 Figur 77 Turkartet viser hele stinettet i planområdet (kilde: Telemark turistforening 2009) Side 112

142 Blekebakken og Krabberødstrand: Ved å legge traseen vest for dagens Grenlandsbru vil bomiljøene i Blekebakken og Krabberødstrand bli lite berørt. Private fiskeplasser og bruksmuligheter kan bli påvirket. Bomiljøene på hver side av Frierfjorden kan få noe økt støybelastning som følge av utbyggingen. Høgenhei: Høgenhei er et friluftsområde med et identitetskapende element; fjellvegg, mast og landemerke. Området brukes ofte av mange til tur og rekreasjon, og er en del av turløypa Stokkevannet rundt. Området har regional betydning som turmål. Som landemerke knytter mange Høgenhei til Rugtvedt sin identitet. Virkningen av tiltaket vil være ubetydelig, men det er viktig å opprettholde tilkomstene til turveinettet fra bo-områdene. Det er særlig viktig å ivareta en forbindelse nær bruene fra Krabberødstrand-sida Barn og unges interesser Tiltaket vil ikke påvirke skoleveier ved ferdig tiltak, men det blir svært viktig å ivareta framkommelighet og sikkerhet for gående og syklende i anleggsperioden i hele planområdet, med særlig fokus på skoleveier. Anleggstrafikk og trafikk på omkjøringsveier skal gi minst mulig ulempe for myke trafikanter. Skoleveier/RPR for barn og unge Det er flere barnehager i nærheten av planområdet. Barnehagen Marthas hage ligger på Cocheplassen, Stokkevannet barnehage ligger i Elgveien på Rugtvedt og har adresse Europaveien 147. Disse vil ikke bli berørt av tiltaket. For Heistad skole blir Kjørholtvegen benyttet til skoleveg både gange og sykkel. Skolevegen går i kulvert under Heistaddalen med fortau fra kulvert og videre mot Friervegen. Det bor barnefamilier i de fleste hus på Kjørholt. For Rugtvedt skole blir Herreveien benyttet til skolevei, her det er gang- og sykkelvei. For elever som bor på nordsiden av Høenvegen er det skyss. Krabberødstrand hører til Stathelle krets. Det er elever som går på Rugtvedt skole etter enkeltvedtak, men disse innvilges også skyss. Tiltaket vil ikke påvirke skoleveier ved ferdig tiltak, men det blir svært viktig å ivareta framkommelighet og sikkerhet for gående og syklende i anleggsperioden i hele planområdet, med særlig fokus på skoleveier. Det må vises spesielt hensyn der barn og unge krysser fv. 353, som ved holdeplass Findal/Høenvegen og holdeplass Findalssvingen/gangfelt med gang/sykkel-vei mot skolen og holdeplass Rugtvedt skole med gangfelt. Det må også vises spesielt hensyn ved Kjørholtvegen, der det er lagt til rette for at anleggstrafikk kan krysse skolevegen. Anleggstrafikk og trafikk på omkjøringsveier skal gi minst mulig ulempe for myke trafikanter Universell utforming Universell utforming er et lite relevant tema i denne planen, da det ikke skal bygges noen overganger/underganger for myke trafikanter. I anleggsfasen er det viktig at framkommelighet og sikkerhet for myke trafikanter ivaretas, også for dem med nedsatt funksjonsevne. Dette er særlig viktig på skoleveier. Dersom eksisterende turstier blir ødelagt under anleggsfasen, er det viktig at disse får tilsvarende eller bedre utforming der universell utforming etterstrebes. Side 113

143 7 EIENDOMSFORHOLD AREALBESLAG Det vises til W-tegninger som inngår eget tegningshefte. Side 114

144 VEDLEGG 1 Oppstartsmøte med Porsgrunn og Bamble kommuner oppsummering fra referat Det ble avholdt oppstartsmøte med Porsgrunn og Bamble kommuner den Oppstartsmøtene ble avholdt separat. Referat fra oppstartsmøtene følger vedlagt I oppstartmøtet med kommunene ble følgende punkter nedfelt som sentrale oppfølgingspunkter/avklaringspunkter som skal vurderes i reguleringsplanfasen: Problemstilling Inneholder planområdet usikre eiendomsgrenser som vil bli sammenfallende med juridiske grenser på plankartet skal det foretas oppmåling av disse grensene før planmaterialet oversendes til førstegangs behandling. Forholdet til anleggsperioden og midlertidige tiltak skal beskrives. Løsninger for trafikk i byggeperioden belyses. Momenter fra temarapporten om naturmangfold fra kommunedelplanen samt uttalelser fra fylkesmannen til den. Spesielt fokus på kalkområdene og viltkorridorer. Spesiell omtale av den fredede Grenlandsbrua. Utredning knyttet til risiko ved farled både i anleggsperioden og den permanente situasjonen. Omlegging av høyspenttraseen Barn og unges interesser i anleggsperioden Eventuelle funn av nye naturtyper i forbindelse med reguleringsplanarbeidet som utløser konsekvensutredninger (KU) skal sendes kommunen sammen med det øvrige planmaterialet Planprosessen vil bli todelt som konsekvens av samkjøring med Vegvesenets utbedringsprosjekt for Kjørholttunnelen og Bambletunnelen God prosess for å få fram Plan for ytre miljø Anlegg-/rigg- og deponiområder må bestemmes i planen. Temautredning for masser til mellomlagring og permanent deponi. Kommunene ønsker rask framdrift for reguleringsplanarbeidet slik at prosjektet kan bygges raskt av hensyn til samkjøring med tunneloppgradering. Forslagsstillers framdriftsplan er ikke tilfredsstillende. Det forutsettes at det kjøres åpne møter i forbindelse med varsling. Sted og tid avklares med kommunen. Framdriftsplan for reguleringsplan bør følges av en begrunnelse for hvorfor den er viktig å overholde. Det skal være åpen prosess og dialog og kommunen holdes løpende orientert om planarbeidet Ønske om å benytte planforum i planprosessen Kommentar Sjekkes når endelig planavgrensninger er gjort Oppmåling og evt. justering av plangrenser gjøres mellom 1 og 2 gangs behandling. Beskrevet i planbeskrivelsen Beskrevet i planbeskrivelsen. Utredning av viltkorridor er ikke aktuelt, parsellen går i tunnel og på bru. Beskrevet i planbeskrivelsen. Tema er omtalt i ROS-analysen, samt egen omtale i planbeskrivelsens. Beskrevet i planbeskrivelsen. Beskrevet i planbeskrivelsen. Beskrevet i planbeskrivelsen. Ingen nye funn som krever KU. Til info Miljøoppfølgingsprogram er utarbeidet. Midlertidige rigg- og anleggsområder er innarbeidet i reguleringsplanen. Egen rapport om massehåndtering/deponi er utarbeidet. Til info, forholdet omkring framdriftsplanen er avklart. Fire åpne folkemøter er gjennomført i siste halvdel av oktober. Til info Samhandlingsmøter er gjennomført i jevnlig i arbeidsperioden. Til info. Skrivefrister for reguleringsplan for Kjørholt - Rugtvedt oversendes fra kommunen til Nye Veier, samt saksmal Nye Veier/konsulent utarbeider framdriftsplan i hht skrivefrister. Forholdet er avklart Forholdet er avklart Side 115

145 Det gjøres en risikokartlegging mot fartøytrafikk. Konsekvenser for farled/skipstrafikken i Frierfjorden skal omtales/utredes i planbeskrivelsen Endring av hovedvannsnett og høydebasseng ved Høgenhei Planforslaget skal beskrive forholdet til aktuelle RPR og Statlige planretningslinjer. Støyutredninger som konsekvens av endret tunnelløp. Sjekk avrenning fra tunneler mot Stokkevannet evt. Rugtvedtmyra Rådgiver utarbeider et notat som klargjør at reguleringsplanen ikke er KU-pliktig. Eventuelle KUkrav knyttet til flytting av høyspentlinje er ikke kommunens myndighetsområde. Dette overlates til NVE som rette myndighet. Det utarbeides et oppstartsnotat /varsel som skal gjøres tilgjengelig for berørte grunneiere, regionale myndigheter og offentligheten ved varsel om planoppstart. Notatet trekker ut utredningstema fra kommunedelplanens KU som angår den vedtatte traseen. Virkninger av planen knyttet til midlertidig omlegging av E18-trafikken i anleggsfasen skal omtales/utredes i planbeskrivelsen. Porsgrunn skal oversende en oversikt som viser pågående plansaker i kommunene. Bamble kommune har en veiregulering ved Rugtvedt som de skal oppheve. Detaljeringsnivå på leveranser må avstemmes sammen med kommunene. Porsgrunn kommune tar ansvar for bestilling av planforum. Gjennomføres egen risikovurdering for skipsstøt, ref. ROS-analyse. Egen omtale i planbeskrivelsens kap. Beskrevet i planbeskrivelsen. Ingen ansett for å være relevante i og med at mesteparten av planområdet går under bakken og i lufta Beskrevet i planbeskrivelsen. Beskrevet i planbeskrivelsen. Notat ang KU-plikt er utarbeidet og oversendt kommunene. Forholdet er beskrevet i planbeskrivelsen. Flytting av høyspentlinje skjer etter egen prosedyre i hht. energiloven. Varslingsbrev med aktuelle utredningstema fra KU er oversendt alle berørte parter, inkl berørte myndigheter. Beskrevet i planbeskrivelsen. Forholdet er avklart Planforum avholdes i fasen etter offentlig ettersyn. Side 116

146 VEDLEGG 2 Oppfølging av høringsuttalelser til kommunedelplanen Gjennomgang av Statens vegvesens kommentarer Norsk maritimt museum Dersom det velges en trasé som medfører inngrep i sjø eller vassdrag, må det påregnes arkeologiske registreringer under vann i reguleringsplanfasen. SVV kommentar: Norsk maritimt museum vil bli varslet når reguleringsplanarbeidet igangsettes. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Norsk Maritimt Museums viser til tidligere kommunikasjon og avtaler om maritime undersøkelser i planområdet. De marinarkeologiske undersøkelsene vil bli gjennomført i november. Fylkesmannen i Telemark Når det gjelder kryssing av Breviksstrømmen, er et brualternativ vest for dagens bru å foretrekke med tanke på naturmangfold. Brua bør også ligge så nær eksisterende bru som mulig. For å redusere skadevirkningene på naturmangfold, bør det ses på endring av trasé gjennom Skjelsvikdalen og ved nytt kryss på Ås. Uansett valg av trasé og bruløsning er det svært viktig å redusere de negative virkningene så langt det er mulig, og det bør stilles krav til kompenserende tiltak. Det er viktig at det gjøres nøyaktige tilpasninger i reguleringsplan, samt i YM plan og rigg marksikringsplan for arbeidene. Fylkesmannen minner om at tiltak som berører naturreservatene forutsetter at det kan gis dispensasjon til vernebestemmelsene, og at søknad om dette må sendes Fylkesmannen. SVV kommentar: Optimalisering av veglinjene vil foregå i reguleringsplanen og da vil det være fokus på å b egrense skadevirkning på naturmangfold og eventuelt andre miljøtema med store verdier som blir berørt. Søknad om dispensasjon vil bli oversendt Fylkesmannen i løpet av reguleringsplanprosessen når det konkrete omfanget av tiltaket er kjent. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Planforslaget legger opp til arealminimalisering. Det er utarbeidet Miljøoppfølgingsprogram (Ytre miljøplan). Det søkes om dispensasjon i forbindelse med offentlig ettersyn. Statens strålevern Statens strålevern gjør oppmerksom på at det finnes naturlig forekommende radioaktive stoffer i berggrunnen. Syredannende bergarter som for eksempel alunskifer og Side 117

147 svartskifer inneholder ofte mye radioaktive stoffer, og de henviser til at det i konsekvensut redningen henvises til forekomst av alunskifer. Utslipp av radioaktive stoffer krever tillatelse i henhold til forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. SVV kommentar: Det er påvist svartskifer og alunskifer i «lagpakka» i Bambletunnelen. Ved å legge ny tunneltrasé øst for dagenes E18 Bambletunnel, kan man påtreffe alunskifer og svartskifer helt i sørenden av tunnelen ut mot Høgenheiura. Ved ny tunnel på vestsiden, vil tunnele n med stor sannsynlighet påtreffe slike bergarter. Nøyaktig kartlegging av slike forekomst er vil bli gjort ved detaljering av veglinja på reguleringsplannivå. Dersom tunnelen treffer på alunskifer, svartskifer eller andre bergarter som inneholder radioaktive stoffer, må det t as hensyn til dette og de radioaktive stoffene må behandles etter gjeldenderegelverk. Det innebærer blant annet at massene må deponeres i dertil egnet deponi. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Kartlegging av alunskifer pågår og det er utarbeidet en egen plan for massedeponering som vil følge reguleringsplanen. Telemark fylkeskommune / Riksantikvaren Telemark fylkeskommune understreker at ved behandling av reguleringsplan må forholdet til automatisk fredete kulturminner avklares gjennom registreringer etter kulturminneloven 9 og eventuell behandling etter kulturminneloven 8. SVV kommentar: Statens vegvesen har i samarbeid med Telemark fylkeskommune gode rutiner for å hånd tere automatisk fredete kulturminner i reguleringsplanfasen. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Området er undersøkt med tanke på kulturminner. Det vil bli søkt om frigivelse av ett kulturminner som ligger i tilknytning til nordre tunnelpåslaget ved Kjøreholttunnelen. Porsgrunn kommune Så langt som mulig bør tap av dyrket mark erstattes ved opparbeidelse av nye områder med dyrket mark. I byggeperioden må trafikken gjennom Heistad holdes på et så lavt nivå som mulig og i en så kort periode som mulig. Det blir spesielt viktig å sikre trygge skoleveger, samt adkomst til og fra idrettsanlegg og friluftsarenaer. SVV kommentar: Dette er også foreslått som mulig kompenserende tiltak i temarapporten «Naturressurser», og er noe Statens vegvesen vil vurdere i reguleringsplanfasen. Trafikken vil i hovedsak gå på dagens E18 mens ny firefelts E18 bygges. Trafikksikkerhet i anleggsperioden vil bli vurdert i reguleringsplanarbeidet, og videre i anleggsfasen. Det v il være spesielt fokus på skoleveger. Side 118

148 Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Områder med dyrka mark som berøres under anleggsfasen skal tilbakeføres til opprinnelig stand etter at anleggsarbeidet er avslutta. Det er laget et Miljøoppfølgingsprogram som skal sikre skoleveier og andre miljøhensyn under anleggsfasen. Krabberødstrand velforening Det vises også til mulige lekkasjer fra vannreservoaret i området. Videre vises det til at problemer knyttet til støy og luftforurensning for boligområdet reduseres ved bruplassering vest for dagens bru. Behovet for god støyskjerming understrekes, og det bes også om at ytterligere støytiltak blir gjennomført på eksisterende bru. SVV kommentar: Løsninger og tiltak knyttet til kommunens høydebasseng detaljeres i senere planfaser. Kommunen vil være delaktig i dette arbeidet. I forbindelse med støyskjerming vil ny og eksisterende bru bli vurdert samlet som en ny4 felts veg. Statens vegvesen vil i reguleringsplanprosessen utføre støyberegninger og regulere inn nødvendige støytiltak for å ivareta kravene gitt i T 1442/2012. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Løsning for vannledning ivaretas i anleggsfasen og støyberegninger er utført. Idrettslaget Hei Det vises til at trafikken gjennom Heistad er relativt stor. Det påpekes derfor at det er viktig at gjennomgangstrafikken under anleggsperioden holdes på et så lavt nivå som mulig og at lokalbefolkningen sin sikkerhet og miljø ivaretas. Dette gjelder spesielt for barn og unge. SVV kommentar: Det vises til at trafikken gjennom Heistad er relativt stor. Det påpekes derfor at det er viktig at gjennomgangstrafikken under anleggsperioden holdes på et så lavt nivå som mulig og at lokalbefolkningen sin sikkerhet og miljø ivaretas. Dette gjelder spesielt for barn og unge. Trafikken vil i hovedsak gå på dagens E18 mens ny firefelts E18 bygges. Trafikksikkerhet i anleggsperioden vil bli vurdert i reguleringsplanarbeidet, og videre i anleggsfasen. Det v il være spesielt fokus på skoleveger. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Det er laget et Miljøoppfølgingsprogram som skal sikre barn og unges interesser og andre miljøhensyn under anleggsfasen. Brevik Vel Brevik Vel er bekymret for trafikkbelastningen i anleggsperioden og understreker at Side 119

149 omkjøring på det lokale vegnettet må planlegges godt, samt at avbøtende tiltak settes inn i forkant. SVV kommentar: Trafikken vil i hovedsak gå på dagens E18 mens ny firefelts E18 bygges. Trafikksikkerhet i anleggsperioden vil bli vurdert i reguleringsplanarbeidet, og videre i anleggsfasen. Det vil være spesielt fokus på skoleveger. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Det er laget et Miljøoppfølgingsprogram som skal sikre barn og unges interesser og andre miljøhensyn under anleggsfasen. Fellesforum for Heistad, Brattås og Skjelsvik Til slutt understrekes det at prosjektet, ikke minst i anleggsperioden, vil påføre lokalbefolkningen store belastninger. Forumet ser det derfor som en selvfølge at de blir holdt orientert mens det aktuelle arbeidet pågår. SVV kommentar: Statens vegvesen vil i det påfølgende reguleringsplanarbeidet og senere anleggsfase tilstrebe å informere velforeninger og lokalbefolkningen på en god måte. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Det er avholdt flere åpne møter og samtlige grunneiere er tilskrevet. Telemark Bondelag Videre planlegging må i størst mulig grad ivareta dyrket mark. Ved eventuelt tap av dyrket mark må det tilbys erstatningsareal med samme kvalitet. Dersom arealet som tilbys er av dårligere kvalitet, må dette kompenseres med mer areal. SVV kommentar: Statens vegvesen vil gjennom reguleringsplanarbeidet tilstrebe å minimalisere inngrep på dyrket mark. Temarapporten for naturressurser nevner oppdyrking av nye arealer som et mulig tiltak fo r å kompensere for negative konsekvenser. Statens vegvesen vil vurdere slike forhold i ar beidet med reguleringsplan. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan. Planforslaget medfører ikke at dyrka mark permanent skal omdisponeres til annet formål. Mari og Runar Weholt De ber om at Statens vegvesen innløser eiendommen så snart som mulig, alternativt kommer med et forslag til løsning på denne vanskelige situasjonen. Weholt eier også en tomt med en stor brygge nede ved sjøen. De eier denne sammen med nabo Damberg, og de ser for seg at denne tomta vil bli berørt av søylene til ny bru. SVV kommentar: Boliger som må innløses, vil normalt bli ervervet av Statens vegvesen etter at en Side 120

150 reguleringsplan for prosjektet har blitt vedtatt. Hvordan denne eiendommen vil bli berørt, vil være avhengig av hvilken side den nye brua kommer på. Detaljutforming og endelig plassering av brua og brufundamentene vil uansett ikke bli gjort før i reguleringsplanfasen. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan En eventuell erstatning må avklares etter at reguleringsplan er godkjent. Bjørn Damberg Damberg ønsker innløsning av eiendommen så snart som mulig. Damberg eier også en tomt med en stor brygge nede ved sjøen. Han eier denne samme n med nabo Weholt. Dersom huset blir innløst, mister han nærheten til denne brygga. Damberg ønsker derfor at også denne eiendommen blir innløst. SVV kommentar: I den påfølgende reguleringsplanfasen vil veglinja detaljeres og støyberegninger foretas. Det er først i denne fasen det vil bli tatt stilling til hvilke hus som skal innløses. Boliger som må innløses, vil normalt bli ervervet av Statens vegvesen etter at en reguleringsplan for prosjektet har blitt vedtatt. I tillegg er det en forutsetning at det har blitt bevilget midler til innløsning. Ønsket om at en «tomt» med en stor brygge nede ved sjøen blir innløst, må Vegvesenet vurdere i reguleringsplanprosessen. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan En eventuell erstatning/innløsning må avklares etter at reguleringsplan er godkjent. Ingulv Burvald Burvald har sendt med utdrag fra T 1442/2012 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging». Han beskriver støyen i dagens situasjon med tunnelene på begge sider av Frierfjorden, og frykter at situasjonen blir forverret når det kommer nye tunneler. Han nevner også flere tiltak som vi bør vurdere når vi skal støyskjerme, bl.a. en ny metode med bruk av støyabsorberende puter ved tunnelåpningene. SVV kommentar: Statens vegvesen vil gjennom reguleringsplanprosessen utføre støyberegninger og eventuelt regulere inn nødvendige støytiltak for å ivareta kravene gitt i T 1442/2012. Metoden med støyabsorberende puter vil da bli vurdert som et mulig tiltak. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Støyberegninger er utført. Liste over eiendommer som berøres av støy følger støyrapporten som er vedlegg til planbeskrivelsen. Lars Håkon Halvorsen Halvorsen ber Statens vegvesen om at det allerede nå legges inn kostnader til innløs ning av boligen, da han tviler på om det vil være mulig å gjennomføre tiltak med tilstre Side 121

151 kkelig støydempende effekt. Situasjonen vil være en annen dersom ny bru blir lagt på vestsiden. SVV kommentar: Det skal gjennom prosessen med kommunedelplan avklares hvilken side den nye brua kommer på. I den påfølgende reguleringsplanfasen vil veglinja detaljeres og støyberegninger foretas. Det er først i denne fasen det vil bli tatt stilling til hvilke hus som skal innløses. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan En eventuell erstatning/innløsning må avklares etter at reguleringsplan er godkjent. Atle Hammelow Berg Hammelow Berg påpeker at støv fra massetransport også kan by på store ulemper i anleggsfasen, og ber om at det i reguleringsplanfasen blir satt krav til tiltak for å begrense støv fra anleggstrafikken. SVV kommentar: Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T 1520, gir føringer for luftforurensning også i anleggsfasen. Statens vegvesen vil i tråd med denne veilederen avklare behov for eventuelle tiltak i anleggsperioden. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Det er gjort teoretiske beregninger av virkninger av luftforurensning både under anleggsfasen og driftsfasen. Beboere i Blekebakkvegen Beboerne mener det er en svakhet at det ikke er utarbeidet kart med soner for Luftforurensning. SVV kommentar: Det er ikke krav til kart som viser soner for luftforurensning på dette plannivået. Statens v egvesen har gjort en grov opptelling av hvor mange som kan bli berørt ved de ulike alternativene. Luftforurensning vil bli håndtert i reguleringsplanfasen i henhold til gjeldende Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T 1520 Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Det er gjort teoretiske beregninger av virkninger av luftforurensning både under anleggsfasen og driftsfasen. Se kapitel 6.9 eller vedlagt fagnotat. Mette Kammen og Rolf Harry Knutsen De mener støyrapporten har lagt fartsgrense km/t til grunn, mens det er forutsattat vegen skal ha 110 km/t. Videre stiller de spørsmål ved beregningsmetode og program og at det ikke er foretatt støymålinger i området. De mener også topografi, ulike årstider og andre forhold ikke er vurdert godt nok. SVV kommentar: Fartsgrense 100 km/t er lagt til grunn for alle støyberegninger på ny firefelts E18. Side 122

152 Samferdselsdepartementet har senere bestemt at vegen skal planlegges for 110 km/t, og denne fartsgrensen vil bli lagt til grunn ved beregning av støy i reguleringsplanprosessen. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Støyberegninger er utført. Liste over eiendommer som berøres av støy følger plandokumentene. Torgeir Opland Opland savner en utredning av trafikk i anleggsperioden, og uttrykker sterk bekymring for at E18 trafikken skal gå gjennom Heistad. Han beskriver grundig dagens forhold, og han foreslår en rekke tiltak som kan iverksettes dersom trafikken skal gå på rv./fv SVV kommentar: Trafikken vil i hovedsak gå på dagens E18 mens ny firefelts E18 bygges. Trafikksikkerhet i anleggsperioden vil bli vurdert i reguleringsplanarbeidet, og videre i byggeplan- og anleggsfasen. Det vil være spesielt fokus på skoleveger. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Det er laget et Miljøoppfølgingsprogram som skal sikre barn og unges interesser og andre miljøhensyn under anleggsfasen. Side 123

153 Oppfølging av kommunestyrenes vedtak av kommunedelplanen Porsgrunn kommune: Porsgrunn kommune slutter seg til Statens vegvesens anbefaling om å gå for korridor 1 innenfor konsept 4 med kryssløsning på Lanner med følgende kommentarer: a) Det forutsettes at det legges vekt på prinsipper om arealminimering og at en må være påpasselig i anleggsfasen av hensyn til bl.a. biologisk naturmangold Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Viktige naturtyper er avsatt som hensynssoner i plankartet med reguleringsbestemmelser om at arealminimering skal vekslegges. Det er laget et Miljøoppfølgingsprogram som skal sikre at viktige naturtyper tas hensyn til i anleggsfasen. b) Det forutsettes at kryssløsningen ved Lanner og Ås må sikres god tilkobling til eksisterende veinett I kommende reguleringsplanarbeid. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Ikke relevant for regulering Sør. 7. Porsgrunn kommune mener bru over Frierfjorden bør ligge på vestsiden av eksisterende bru. Dette vurderes som totalt sett mest hensiktsmessig, med særlig tanke på bevaring av eksisterende boområder. Valg av bruløsning avventes til den politiske behandlingen senere i år og vil avhenge av blant annet estetikk og bevaring av kulturmiljø. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Dette er fulgt opp, ny bru er lokalisert vest for dagens. 8. Det legges inn i planen en tilkobling mellom næringsområdet i Lundedalen og dagens E18. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Ikke relevant for regulering Sør. 9. Det må tas med en rundkjøring på Moheim ved FV32, dette for å bedre trafikksikkerheten og trafikksituasjon. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Ikke relevant for regulering Sør. 10. I forbindelse med grunnervervelse for E18 trase vil noen gårdbrukere miste betydelige arealer dyrka mark. Så langt som mulig bør dette arealet erstattes ved masseforflytting/ oppbygning om nye arealer nødvendig erverv av areal for å få dette til dette vurderes fortløpende i planprosessen. Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Det er ikke permanent omdisponerin av dyrka mark i reguleringsplan Sør. Det er lagt opp til midlertidig anlggsområde (rigg) på beiter og dyrka mark ved Kjørholt. Det er krav i reguleringsbesetmmelsene om tilbakeføring til landbruk etter at anleggsfasen avsluttet. Side 124

154 11. I byggeperioden må trafikken gjennom Heistad sentrum holdes på et så laft nivå som mulig og i en så kort periode som mulig. Det blir spesielt viktig å sikre trygge adkomstveier for barn og unge til og fra skole, idrettsanlegg og til frilufsarenaer med adskilte gang og sykkelveier.» Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Ikke relevant i reguleringsplan Sør. Bamble kommune: «Bamble kommune slutter seg delvis til Statens vegvesens anbefaling og vedtar korridor 1. Bamble kommune vedtar ny Grenlandsbru vest for eksisterende bru, som trase for ny E 18 mellom Langangen og Rugtvedt.» Kommentar i forhold til arbeidet med reguleringsplan Dette er fulgt opp med at ny Grenlandsbru lokaliseres vest for eksisterende bru. Side 125

155 Statens vegvesens overleveringsdokument fra kommunedelplanfase til reguleringsplanfase oppsummering og kommentarer til oppfølgingspunkt Søke Riksantikvaren om dispensasjon fra fredningsbestemmelsene knyttet til Grenlandsbrua. Kommentar: Det er ikke nødvendig med søknad. Etter møte med Riksantikvaren er det avklart at tiltaket ikke krever dispensasjon fra fredningsbestemmelsene. Tiltak som berører naturreservatene forutsetter at det kan gis dispensasjon fra vernebestemmelsene. Søknad om dette må sendes Fylkesmannen. Selve søknaden ønsker Fylkesmannen å få oversendt når reguleringsplanen er vedtatt og det endelige arealbeslaget innen verneområdene er kjent. Kommentar: Søknad sendes når reguleringsplan er vedtatt. Ny Bambletunnel skal ligge vest for dagens. Det er veldig viktig at grunnforholdene for tunnelpåhugget kartlegges grundig i reguleringsplanfasen, slik at metode for bygging av løsmassetunnel gjennom urmassene blir fastlagt. Kommentar: Det er gjort grunnundersøkelser i området både ved Kjørholttunnelen og Bambletunnelen. Resultatene foreligger i egen rapport. Dersom det blir aktuelt med massedeponier i Norcems gruver eller i steinbruddene, må det avklares eventuelt behov for reguleringsplan og tillatelser. Kommentar: Det er løpende dialog med Norcem om bruk av arealer til anleggsveier, riggområder, områder for mellomlagring av masser og deponiområder. Nødvendige, midlertidige anlegg er lagt inn i plankart som bestemmelsesområder. I reguleringsplanarbeidet må detaljerte støyberegninger utføres når linja er endelig fastlagt, og støyskjermingstiltak må bestemmes og vises i reguleringsplanen. Kommentar: Det er utført støyberegninger for strekningen. Det er noe usikkerhet ved beregningene for nordre tunnelpåhugg ved Kjørholt og søndre tunnelpåhugg ved Rugtvedt. Årsaken til dette er usikkerheter knyttet til mengden av løsmasser og behovene for mer detaljert prosjektering av disse tunnelmunninger Det vil bli lagt vekt på optimalisering av støytiltak ved prosjektering. Side 126

156 I reguleringsplanfasen må eksakte beregninger av luftkvaliteten utføres, og avbøtende tiltak må vurderes. Kommentar: Det er gjort teoretiske beregninger av virkninger av luftforurensning både under anleggsfasen og driftsfasen. Se kapitel 6.9 eller vedlegg for detaljer. Det er ikke utført arkeologiske registreringer i kommunedelplanfasen. Arkeologiske registreringer må bestilles gjennom Telemark fylkeskommune, og må inngå som en viktig premiss i framdriftsplanen for utarbeidelse av reguleringsplan. Kommentar: Det er gjort arkeologiske registreringer og kulturminner er påvist. Det søkes om frigivelse av ett av de registrerte kulturminnene i området ved Kjørholt. Navnsetting av kryss, tunneler og bruer må avklares formelt i reguleringsplanfasen. Kommentar: Dette er under arbeid. Side 127

157 Vedlegg Vedlegg til dette dokumentet (trykte vedlegg) Referat fra oppstartsmøte oppfølgingspunkt Høringsuttalelser til kommunedelplanen oppsummering og kommentarer Reguleringsplankart Reguleringsbestemmelser ROS-analyse Innspill til varsel om planoppstart oppsummering og kommentarer Oppfølgingspunkt fra vedtak ved 1.gangsbehandling med kommentarer Uttalelser til offentlig ettersyn, oppsummering og kommentarer Egne vedlegg (utrykte vedlegg) Tegningshefte Miljøoppfølgingsprogram Masseforvaltningsplan Temarapport støy Vurdering av lokal luftkvalitet Datarapport grunnundersøkelser påhugg tunnel Kjørholt Geoteknisk vurdering for påhugg tunnel Kjørholt nord Side 128

158 Side 129

159 Side 130

160 Saksprotokoll Forslag til reguleringsplan (detaljregulering) Arkivsak-dok. 16/12099 Saksbehandler Einar Barosen Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utvalg for miljø og byutvikling /16 Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-10, og med henvisning til saksframlegget legges forslag til reguleringsplan for E18 Langangen-Rugtvedt, Regulering sør, Kjørholt- Rugtvedt, strekning Kjørholt grense Bamble kommune, sist datert , med tilhørende bestemmelser datert , ut til offentlig ettersyn men følgende endringer: På plankartet: - Alternativ trasé for anleggsvei 4 fra deponiområde #2 til deponiområdet #3 (Raset) må legges inn på plankartet, jfr.saksframlegget - Alternativt riggområde omtalt i planbeskrivelsen som alternativ 2 må legges inn på plankartet - Det planlagte midlertidige deponiet i Hitterødbekken må i sin helhet legges inn i plankartet Nytt pkt. i bestemmelsene: - Hvis det er tilrettelagt for mottak av steinmasser ved Gunneklev skal overskuddsmasser som er egnet til utfylling transporteres til deponi i Gunneklev Tillegg i Miljøoppfølgingsprogrammet: Ny revidert Miljøoppfølgingsplan er avkortet. Tiltaksplaner er tatt ut og endret for ti ulike tema som klima, forurensning, materialvalg, naturmiljø, friluftsliv, støy med mer. Før planforslaget legges på høring innarbeides de aktuelle kolonner med tiltak og oppfølging, se planer av / Utvalg for miljø og byutvikling har behandlet saken i møte sak 98/16 Møtebehandling: Anne Karin A. Hansen (H) ble innvilget permisjon og fratrådte møtet, før behandling av saken. MdG v/hilde Andersen fremmet følgende forslag: «Reguleringsplanen legges ikke ut til offentlig ettersyn.» MdG v/hilde Andersen fremmet følgende tilleggsforslag: side 1 av 3

161 «Utvalget presiserer at naturkartlegging fortsatt pågår og at resultat av dette skal hensyntas i det videre arbeidet.» Ap v/ole Kåre Wagenius fremmet følgende tilleggsforslag: 1. Før 2. gangs behandling, skal bomopplegget dokumenteres. 2. Før trafikken legges over til gamle E 18, skal det settes opp lyskryss på Ørviksletta og Furulund. 3. Vurdere alternativ anleggsveg før sluttbehandling. Frp v/robert Welfler fremmet følgende oversendelsesforslag: «I forbindelse med bygging/ etablering av ny E 18 kan/vil dette få økt belastning og trafikk på eksisterende lokale veinett. Utvalget for miljø og byutvikling ber administrasjon i samarbeid med Nye veier og Statens vegvesen vurdere/ planlegge utfordringer knyttet til dette, samt eventuelle tiltak knyttet til omkjøringer, skoleveger, tettbygde strøk etc. Sak om dette legges frem for utvalget for videre behandling/ orientering.» BnP v/trine Stordalen fremmet følgende oversendelsesforslag på vegne av BnP, R, Frp og Sp: «Porsgrunn kommune ber Nye Veier utrede et alternativ med tunnel i stedet for bro i Skjelsvikdalen.» Votering: MdG s forslag ble satt opp mot rådmannens innstilling. Rådmannens forslag til vedtak ble vedtatt med 9 mot 1 stemme, avgitt av MdG. MdG s tilleggsforslag ble enst. vedtatt. Ap s tilleggsforslag pkt. 1, 2 og 3 ble enst. vedtatt. Frp s oversendelsesforslag ble enst. vedtatt. Oversendelsesforslaget fra BnP, R, Frp og Sp ble enst. vedtatt. Utvalg for miljø og byutviklings vedtak/innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-10, og med henvisning til saksframlegget legges forslag til reguleringsplan for E18 Langangen-Rugtvedt, Regulering sør, Kjørholt- Rugtvedt, strekning Kjørholt grense Bamble kommune, sist datert , med tilhørende bestemmelser datert , ut til offentlig ettersyn men følgende endringer: På plankartet: - Alternativ trasé for anleggsvei 4 fra deponiområde #2 til deponiområdet #3 (Raset) må legges inn på plankartet, jfr. saksframlegget - Alternativt riggområde omtalt i planbeskrivelsen som alternativ 2 må legges inn på plankartet - Det planlagte midlertidige deponiet i Hitterødbekken må i sin helhet legges inn i plankartet side 2 av 3

162 Nytt pkt. i bestemmelsene: - Hvis det er tilrettelagt for mottak av steinmasser ved Gunneklev skal overskuddsmasser som er egnet til utfylling transporteres til deponi i Gunneklev Tillegg i Miljøoppfølgingsprogrammet: Ny revidert Miljøoppfølgingsplan er avkortet. Tiltaksplaner er tatt ut og endret for ti ulike tema som klima, forurensning, materialvalg, naturmiljø, friluftsliv, støy med mer. Før planforslaget legges på høring innarbeides de aktuelle kolonner med tiltak og oppfølging, se planer av / Utvalget presiserer at naturkartlegging fortsatt pågår og at resultat av dette skal hensyntas i det videre arbeidet. 1. Før 2. gangs behandling, skal bomopplegget dokumenteres. 2. Før trafikken legges over til gamle E 18, skal det settes opp lyskryss på Ørviksletta og Furulund. 3. Vurdere alternativ anleggsveg før sluttbehandling. Følgende 2 punkter oversendes rådmannen til videre behandling: 1. I forbindelse med bygging/ etablering av ny E 18 kan/vil dette få økt belastning og trafikk på eksisterende lokale veinett. Utvalget for miljø og byutvikling ber administrasjon i samarbeid med Nye veier og Statens vegvesen vurdere/ planlegge utfordringer knyttet til dette, samt eventuelle tiltak knyttet til omkjøringer, skoleveger, tettbygde strøk etc. Sak om dette legges frem for utvalget for videre behandling/ orientering. 2. Porsgrunn kommune ber Nye Veier utrede et alternativ med tunnel i stedet for bro i Skjelsvikdalen. side 3 av 3

163 Porsgrunn kommune Byutvikling Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Einar Barosen Saksgang Møtedato Utvalg for miljø og byutvikling E18 Langangen - Rugtvedt Regulering sør; Kjørholt - Rugtvedt. Strekning; Kjørholt - Bamble kommune 1.gangs behandling Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-10, og med henvisning til saksframlegget legges forslag til reguleringsplan for E18 Langangen-Rugtvedt, Regulering sør, Kjørholt-Rugtvedt, strekning Kjørholt grense Bamble kommune, sist datert , med tilhørende bestemmelser datert , ut til offentlig ettersyn men følgende endringer: På plankartet: - Alternativ trasé for anleggsvei 4 fra deponiområde #2 til deponiområdet #3 (Raset) må legges inn på plankartet, jfr.saksframlegget - Alternativt riggområde omtalt i planbeskrivelsen som alternativ 2 må legges inn på plankartet - Det planlagte midlertidige deponiet i Hitterødbekken må i sin helhet legges inn i plankartet Nytt pkt. i bestemmelsene: - Hvis det er tilrettelagt for mottak av steinmasser ved Gunneklev skal overskuddsmasser som er egnet til utfylling transporteres til deponi i Gunneklev Tillegg i Miljøoppfølgingsprogrammet: Ny revidert Miljøoppfølgingsplan er avkortet. Tiltaksplaner er tatt ut og endret for ti ulike tema som klima, forurensning, materialvalg, naturmiljø, friluftsliv, støy med mer. Før planforslaget legges på høring innarbeides de aktuelle kolonner med tiltak og oppfølging, se planer av / Vedlegg 1. Reguleringsplankart, dat Reguleringsplankart, dat Reguleringsbestemmelser, dat Planbeskrivelse, dat Risiko- og sårbarhetsanalyse, dat Miljøoppfølgingsprogram, dat Masseforvaltningsplan, dat Temarapport støy, dat Vurdering av lokal luftkvalitet, dat Geoteknisk vurdering, dat Datarapport grunnundersøkelser, dat Tegningshefte, dat Innspill til varsel om planoppstart, dat Referat fra oppstartsmøte, dat Sjekkliste reguleringsplaner, dat Dokumentnr.: 16/ side 1 av 15

164 Illustrasjon av ny trasé Viktige punkter i saken Planen er en oppfølging av kommunedelplan med konsekvensutredning for ny E18 Langangen-Rugtvedt, vedtatt i Porsgrunn kommune (og i Bamble kommune ). Statens vegvesen utarbeidet kommunedelplan m/ KU. Prosjektet er overført Nye Veier AS som står for reguleringsplanarbeidet og gjennomføring. På grunn av samordning med stenging og utbedring av de eksisterende Kjørholt- og Bambletunnelene, er delparsellen i sør, Kjørholt-Rugtvedt, forsert og skilt ut som egen plan, mens øvrig strekning fremmes som egen reguleringsplan senere. TOG-prosjektet er forkortelsen på oppgradering av dagens eksisterende tunneler som Kjørholttunellen er en del av. Prosjektet drives p.t. av Statens vegvesen. Dette prosjektet er planlagt med oppstart vår/sommer 2017 og vil medføre en stenging i ca.18 mnd og vil medføre en omlegging av E18 trafikken til Breviksvegen fram til Heistaddalen. I tillegg til ny Kjørholttunnel i Porsgrunn kommune, omfatter planen ny bro over Frierfjorden fram til grensa mot Bamble kommune, parallelt på vestsiden av eksisterende Grenlandsbru. Det etableres påhugg for tunnelportal og anleggsområde/massedeponi på Kjørholt nord. Det er foretatt nye grunnundersøkelser og det planlegges at ny tunnelportal på Kjørholt vil gå i flukt med eksisterende tunnelmunning. Ny tunnel vil gå nærmest mulig eksisterende tunnel. Massetransport vil i all hovedsak skje via anleggsvei over tunnelene fram til mellomlager og tipp for permanent lagring øst for tunnelen. Dette er arealer eid av Nye Veier og Norcem. Anleggsveiene gjør det mulig å minimalisere massetransport på øvrige offentlige veier og skjerme nærmiljøet for anleggstrafikk. I planforslaget vises ny anleggsveg (4) fra deponiområde #2 til deponiområde #3. Vegen går gjennom verdifulle naturområder og bør unngås. Administrasjonen har i forslag til vedtak foreslått en alternativ trasé som i mindre grad deler opp naturområdet. Administrasjonen mener massene som tas ut fra den nordre enden av tunnelen (anslått til ca %) bør kunne deponeres i deponiområde betegnet med #2 som ligger rett øst for traseen og som eies av Nye Veger, samt til Hitterødbekken for mellomlagring. Deler av Hitterødbekken er i dag regulert til midlertidig lagring av masser. I planbeskrivelsen går det fram at en større del av Hitterødbekken (mot vest) skal benyttes til mellomlagring. Administrasjonen har derfor foreslått at hele det beskrevne område legges inn i planforslaget, jfr.forslag til vedtak. Dokumentnr.: 16/ side 2 av 15

165 Masser som tas ut fra tverrpåslag (anslått til ca %) bør kunne transporteres ut gjennom eksisterende tunnel som går fra nåværende tunnel til bruddet til Norcem. Steinmasser er en ressurs og bør ikke deponeres permanent i naturen, men i størst mulig grad benyttes til andre samfunnsmessige tiltak, herunder utfylling av nytt næringsområde i Gunneklev. Skal masser transporteres til Gunneklev må utbygger av næringsområdet ha klargjort for mottak og utlegging av massene. For at man i størst mulig grad skal benytte steinmassene som en ressurs har rådmannen foreslått følgende nytt punkt i bestemmelsene: «Hvis utbygger av Gunneklev næringsområdet har klargjort for mottak av steinmasser skal overskuddsmasser fra vegprosjektet i størst mulig grad transporteres til Gunneklev». Nye Veger er svært opptatt av å begrense transport og dermed utslipp av CO2, men miljøregnskapet bør sees i en større sammenheng. Her må også steinressursene som en verdi og samfunnsmessige gode tiltak vektlegges. Anlegg og riggområde #1 øst for traseen berører et kulturlandskap og beiteområde med store kvaliteter. Kulturlandskap lar seg ikke reparere. Området ble befart/kartlagt og midlertidig rapport dat konkluderer med regionale naturverdier. I planbeskrivelsen er dette beskrevet som alternativ 1. Administrasjonen har foreslått et alternativ 2 som ligger langs Kjørholtvegen og som i hovedsak eies av Hydro Energi. Dette er områder som allerede er «ødelagt» av tidligere inngrep. Et mindre areal er jordbruksområde som kan tilbakeføres. Administrasjonen mener dette området bør velges framfor alternativ 1. Fylkesmannen har i sin kommentar påpekt at alternative områder for midlertidige anlegg og riggområder må utredes. Administrasjonen har foreslått at alterativ 2 legges inn i planforslaget, jfr. forslag til vedtak. På bakgrunn av naturverdiene har administrasjon vært nær på å foreslå at alternativ 1 bør tas ut av planforslaget. Dette vil vurderes ved sluttbehandlingen av planen. Påhugg i sør vil bli etablert etter samme modell som ved bygging av eksisterende tunnel og bru. Tunnelgjennomslaget vil skje fra tunnelsiden. Portal og forankring av skråkabler til Grenlandsbru etableres deretter så skånsomt som mulig. Ny Grenlandsbru utformes på en måte som i størst mulig grad bygger opp om helheten i kulturmiljøet og ikke vesentlig endrer tilpasning til landskapsrommet for eksisterende Grenlandsbru (fredet etter forskrift). Den nye brua vil ligge på vestsiden av dagens bru i samsvar med vedtatt kommunedelplan, og med en fri avstand mellom brubanene på ca. 25 m. Seilingshøyden og bredden på farleden vil ikke endres i forhold til dagens bru. Det vurderes to alternativer på grunn av foreløpig usikre grunnforhold. Det er beregnet støy i tråd med etablert metodikk med grunnlag i retningslinje T-1442/2012. I Porsgrunn kommune er det i denne planen beregnet at det blir 35 støyfølsomme bygninger i gul støysone. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Avbøtende tiltak, både på veianlegget og lokal skjerming, blir vurdert. Dokumentnr.: 16/ side 3 av 15

166 Plangrensen slutter ved tunnelmunningen på Kjørholt. Det betyr bl.a. at kryssutforming på Kjørholt, samt støyberegning og vurdering av avbøtende støytiltak på Kjørholt og videre nordover, kommer i senere plan for resten av strekningen E18 Langangen-Rugtvedt. Saksfremstilling 1. Sammendrag Planforslagene som Nye Veger fremmer (et i Bamble kommune og et i Porsgrunn kommune) omhandler etablering av 4-felts motorvei mellom Kjørholt og Rugtvedt, en strekning på ca. 3,5 km. Fra Kjørholt går veien i en ca m lang tunnel før veien går over på ny Grenlandsbru over Frierfjorden. På sørsiden av Frierfjorden går veien inn i en ny tunnel, Bambletunnelen, på ca. 750 m. Den nye veien går parallelt på vestsiden av dagens E18 og dimensjoneres for en hastighet på 110 km/t. Planforslaget omfatter et område hvor mesteparten av formålene ligger under bakken (tunnel) eller går i lufta (bru) over innløpet til Frierfjorden. Det er stort sett bare tunnelmunninger som berører arealer på bakkenivå. Mye av planforslaget omfatter midlertidige riggområder og områder for mellomlagring av masser som skal tilbakeføres til opprinnelig stand etter at anleggsperioden er avsluttet. I planforslaget er det foreslått et midlertidig riggområde (område #1) i kulturlandskap (øst for vegtraseen). Reparasjon/tilbakeføring etter inngrep på jordbruksareal er mulig, men tilbakeføring av kulturlandskap er langt verre, for ikke å si umulig. Man må derfor i størst mulig grad unngå midlertidige inngrep i kulturlandskap. Reguleringsplanarbeidet for E18 på strekningen Langangen Rugtvedt deles i to trinn. Dette er første trinn, kalt «E18 Langangen Rugtvedt, Regulering sør Kjørholt - Rugtvedt» (en plan i Porsgrunn kommune og en plan i Bamble kommune). Denne reguleringen gjennomføres først, slik at man har godkjente planer for arealbruken i området før sommeren Dette innebærer at det kan etableres nye tunneler samtidig med at oppgradering av Bambletunnelen og Kjørholttunnelen utføres. På den måten reduseres tiden for stenging av dagens E18 trase med påfølgende behov for omkjøring. Planbeskrivelsen hører sammen med plankart og bestemmelser for tiltaket. Det er laget flere delutredninger til viktige tema i planen. Sentrale dokumenter er ROS-analysen, Plan for massehåndtering og Miljøoppfølgingsprogram. I tillegg er det laget egne fagrapporter bl.a. på temaene støy, kartlegging av naturmangfold og kulturminner i området. Essensen i disse dokumentene er gjengitt i planbeskrivelsen. Oppstart av reguleringsplanarbeid ble varslet i september Planavgrensningen ble ved planoppstart satt romslig for å sikre rammer for god optimalisering av veianlegget, massedeponi, behandling av sideterreng og tilpasning av midlertidige anleggsområder. Planområdet til reguleringsplanen omfatter et smalere areal. Miljømessig er det anleggsfasen som byr på de største utfordringer. Lokaltrafikk og belastning med støv og støy er størst i denne fasen. Den nye veistrekningen vil ikke generere mer trafikk. Når veien er etablert med fire felt er målet å oppnå bedre trafikkavvikling, redusere antall ulykker og reduserte miljøulemper for områdene som er berørt av dagens E18. Eventuelle forurensede masser som alunskifer og blåasbest kjøres til godkjente deponier. Det er registret noe alunskifer i området som reguleres i Bamble, men ikke i Porsgrunn. Planforslaget berører Frierflogene naturreservat. Det fremmes en egen søknad til Fylkesmannen i Telemark om dispensasjon fra vernebestemmelsene parallelt med planprosessen. På grunn av at ny Grenlandsbru skal lokaliseres vest for dagen, må høyspentlinjen over Frierfjorden flyttes. Det skjer etter egen prosedyre etter energiloven hvor Norges vassdrags- og energidirektorat er vedtaksmyndighet. Dokumentnr.: 16/ side 4 av 15

167 2. Beskrivelse av veianlegget Regulering sør omfatter Kjørholttunnelen, Grenlandsbrua og Bambletunnelen. Eksisterende tunneler og bruer blir nordgående kjørefelt. Sørgående kjørefelt er i sin helhet lagt på vestsiden av eksisterende tunneler og bru. Hele strekningen er 3650 m. Bambletunnelen er 760 m, Kjørholttunnelen er 2200 m og Grenlandsbru er ca. 600 m lang. Begge tunnelene og ny Grenlandsbru følger høyder på eksisterende tunneler og bru. Parsellen har et høybrekk på Grenlandsbru med fall mot Rugtvedt og mot Kjørholt. E18 Langangen - Rugtvedt planlegges med kjørefeltbredder 3,5 m, ytre skulder 2 m og midtdeler inklusiv indre skulder 3 m, total veibredde 21 m. Dette profilet gjelder for vei i dagen. Veien dimensjoneres for fartsgrense 110 km/t. Kjørholt og Bambletunnelen planlegges for tunnelklasse E for ÅDT (årsdøgntrafikk) mellom og I disse to tunnelene er ÅDT beregnet til å være ca i 2042 (20 år etter veiåpning). Tunnelklassene bestemmer kravene til sikkerhetstiltak og sikkerhetsutrustning som antall tunnelløp, behov for havarinisjer, snunisjer, nødutganger samt sikkerhetsutrustning. I reguleringsplanen er det satt av sikringssoner på 15 m over, under og på hver side av tunnelene. Innenfor disse sonene er det lagt restriksjoner for inngrep. Tunnelportalene må sees i sammenheng med eksisterende portaler. Portalene på hver side av Frierfjorden vil framstå som tvillingportaler og skal derfor utformes likt og bli mest mulig lik både i farge, materiale og utforming. 3. Ny Grenlandsbru Kommunedelplanen ble vedtatt i begge kommunene med lokalisering av ny bru vest for dagens Grenlandsbru. Ved beslutningen om at ny Grenlandsbru skal lokaliseres i vest, gir terreng og grunnforhold utfordringer med å finne egnet sted for fundamentering av det nye brutårnet i nord. Det har derfor vært nødvendig å utarbeide to alternative utforminger. Alternativ A - tårn nord, «tvillingbru» Nye Veier anbefaler at alternativ A legges til grunn for videre prosjektering og byggesaksbehandling (figurer hentet fra planbeskrivelsen). Dokumentnr.: 16/ side 5 av 15

168 Denne bruløsningen er tilsvarende dagens Grenlandsbru, om enn ikke identisk lik. Tårnet vil være plassert noe lenger tilbake i åsen på nordsiden med fundamentet oppe på et platå, vest og nord for dagens tårn. Den nye brua vil på samme måte som den eksisterende bli forankret i fjellet på nordsiden. Forankringspunktene vil ligge i det vernede området i Frierflogene naturreservat, men vil ikke direkte berøre Blekebakken naturreservat. Mer skygge fra ny bru vil på sikt kunne gi negative innvirkninger på vekstvilkårene for biotopen/verneområdet. Dagens bru tolker landskapet godt ved at tårnet på 166 meter står på den bratte siden i nord, mens brubanen spennes ut fra tårnet og «legges opp på» viadukten på den slake Bamble siden av fjorden i sør. Denne viktige tolkningen er en essensiell del av bruas identitet. Det har i studier vist seg at løsning med tårn forskjøvet mot nordvest er meget interessant. Dette fordi både nytt og gammelt tårn da blir stående friere fra hverandre, samtidig som de begge tolker snittet i landskapet nord sør retning på samme måte. Opprinnelig ide for brua beholdes og gammel og ny bru blir stående i et mer interessant forhold; forskjøvet i diagonal retning. Den nye brua med tårn vil også innføre en ny tolkning av landskapet i øst vest retning, da terrenget viker noe på nordsiden av fjorden. Ved å plassere det nye tårnet diagonalt nordvest for dagens tårn, vil det beskrive terrengets form i øst vest retningen på nordsiden av fjorden. Dokumentnr.: 16/ side 6 av 15

169 Denne løsningen harmoniserer best med det historiske brumiljøet og vil arkitektonisk sett ha den beste tilpasningen til eksisterende Grenlandsbru som er et fredet kulturminne. Riksantikvaren har uttalt at dette alternativet foretrekkes av kulturminnehensyn. Hovedspennet er øket med 27 m og den søndre delen av brua vil ha to fundamenter i sjøen vest for Steinholmen, det ene på ca. 20 m dyp og det andre på ca. 10 m dyp. Begge fundamentene vil være eksponert for skipspåkjørsel og det utredes nødvendige tiltak for å beskytte disse. Dette kan gjøres enten ved å legge en beskyttende steinfylling rundt fundamentene, eller ved å dimensjonere fundamentene slik at de kan motstå en påkjørsel. Alternativ B tårn sør, «speilvendt bru» Dersom det etter at kjerneboringene er gjennomført, viser seg å være umulig å finne en forsvarlig fundamentering av et brutårn i nord, må den alternative løsningen med brutårn i sør legges til grunn for videre detaljplanlegging og utbygging. Reguleringsplanforslaget er utformet slik at det er plass til et tårnfundament innenfor areal avsatt til annen veggrunn i sjøen på vestsiden av Steinholmen. 4. Innspill etter varsling om planarbeidet Varsel om oppstart (brev og annonser) gikk ut fredag 14. oktober Frist for forhåndsuttalelse ble satt til mandag 7. november Varselet omfattet hele strekningen for E18 Langangen- Rugtvedt. Alle forhåndsuttalelser er tatt med i sammendraget i vedlegg 13 «Innspill til varsel om planoppstart», men forslagsstiller har i denne omgang bare kommentert forhåndsuttalelsene som er innenfor influensområdet til reguleringsplanen for den forserte delparsellen Kjørholt-Rugtvedt. Resten av strekningen fremmes i et planforslag senere, hvor alle forhåndsuttalelsene blir kommentert. Det er i alt innkommet 45 forhåndsuttalelser til planarbeidet for hele E18 (Langangen Rugtvedt). For planområdet som nå skal til behandling i Porsgrunn kommune er det mottatt 6 kommentarer fra berørte parter/naboer. I tillegg er det 13 offentlige høringsinstanser som har avgitt uttalelse. Sentrale tema i forhåndsuttalelsene er støy, støv, anleggsgjennomføring og anleggsvei. Administrasjonens kommentar til innkommende innspill og forslagsstillers kommentarer: Sentrale tema i forhåndsuttalelsene er støy og anleggsgjennomføring. Reguleringsforslaget viser ikke konkrete støyskjermingstiltak fordi det fortsatt kan bli mindre justeringer, spesielt i forhold til påhugget til tunnelen på Kjørholtsiden. Så snart veglinja er fastsatt må det klarlegges hvilke støyskjermingstiltak som er aktuelle. Støvberegninger fra biltrafikken er gjennomført, men det er foreløpig kun benyttet enklere beregningsmodeller. En endelig støvberegning vil ta noe mer tid, da dette er avanserte beregningsmetoder hvor svært mange parametere legges til grunn. Endelige beregninger vil foreligge når veglinjen er endelig fastsatt. I skriv fra beboer i Breviksvegen går det fram at busstoppet på Ørvik ikke er tilfredsstillende i forhold til trafikksikkerhet da det som regel er vanskelig å krysse Breviksvegen. I anleggsperioden vil det bli nærmest umulig å krysse vegen i plan. Hun mener det er behov for overgang. Nye Veger sier i sin kommentar at dette forholdet ikke er relevant for denne planen. Administrasjonen mener det må vurderes, om nødvendig i planen for Ytre miljø (YM-planen). Uavhengig av anleggstrafikken vil E18-trafikken bli omdirigert til Breviksvegen på grunn av oppgraderingen av Kjørholttunnelen i en forventet anleggsperiode på 18 måneder. Det vil i den forbindelse bli vurdert hva som blir nødvendige tiltak for at myke trafikanter blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. I fylkesmannens innspill blir det fokusert på at tilpasninger til anleggsveger, riggområder og deponier må vektlegges slik at de negative virkninger for naturmangfold blir redusert så mye som mulig. Små justeringer kan få store konsekvenser, og det må derfor gjøres grundige utredninger. Dokumentnr.: 16/ side 7 av 15

170 Hvis det gjennom planarbeidet viser seg behov for å gjøre endringer innenfor kalkskogområder som ikke er undersøkt godt nok i forhold til naturmangfoldverdier, må det vurderes å gjøre nye undersøkelser. Fylkesmannen bemerker også at det i Hitterød naturreservat finnes en sterkt truet innsektsart med kun en kjent norsk forekomst. Dette må hensynstas dersom Hitterødbekken blir benyttet til deponi, og da med særlig fokus på mulig avrenning/forurensning. 5. Administrasjonens vurdering Anleggsgjennomføring/massedeponering Det etableres påhugg og anleggsområde på Kjørholt nord. Det er foretatt grunnundersøkelser og sonderinger til fjell. Ut fra undersøkelsene er det antatt at man kan bygge fjelltunnel i området fra profil til Det er antatt løsmassetunnel fra profil Da det fortsatt knytter seg noe usikkerhet til grunnforholdene og den eksakte plasseringen av veglinja er det regulerte vegformålet vist med en bredde som gir rom for noen justeringer av veglinja. Massetransport skal etter planbeskrivelsen i all hovedsak skje via anleggsvei over tunnelene fram til mellomlager og tipp for permanent lagring øst for tunnelen. Dette er arealer eid av Nye Veier og Norcem. Anleggsveiene gjør det mulig å minimalisere massetransport på øvrige offentlige veier og skjerme nærmiljøet for anleggstrafikk. Hitterødbekken, vest for påhugg nord ligger utenfor reguleringsplanen, er planlagt til mellomlagring av masser for gjenbruk samt eventuelt riggområde for verksted og knusing. Området benyttes i dag til mellomlagring av masser. Når påhugg nord er etablert starter tunneldriving på én stuff fra denne siden. Det antas at ca % av tunnelen tas ut fra Kjørholt nord. Deler av Hitterødbekken er allerede regulert til mellomlagring av masser, men området Nye Veger beskriver til mellomlagring beskriver et større område som strekker seg lenger mot vest. Hvis hele området skal benyttes må også hele dette området inngå som en del av reguleringsplanen. Det etableres anleggsadkomst via eksisterende tverrslag fra Kjørholttunnelen til Norcems dagbrudd og adkomsttunnel fra dagens tunnel og inn til nytt tunnelløp. Herfra vil det bli etablert to stuffer og tunnelen drives i 2 retninger. Det beskrives at tunnelstein kjøres på dumper ut til mellomlager i dagbrudd Norcem. Er steinen av god kvalitet vil den bli knust, mellomlagret på anvist område nord for dagbruddet og senere gjenbrukt som kvalitetsmasser i veioverbygningen. Masser som ikke kan gjenbrukes kjøres til fyllplass i rasområdet på Norcem. Det må påregnes ca. 35 ukers tunneldrift. Det beskrives videre at all transport ut og inn av anlegget kan foregå med dumper direkte til tipp plass og mellomlager i stedet for på lastebil på offentlig vei. Nye Veger sier dette er gunstig kostnadsmessig og vil kunne redusere driftsperioden med % og være til liten sjenanse for nærmiljøet. Administrasjonen påpeker at steinmasser er en ressurs og bør derfor i størst mulig grad benyttes til andre samfunnsmessige tiltak som utfylling av nye næringsområder i Gunneklev. Nye Veger er opptatt av å begrense transport og dermed utslipp av CO2. Administrasjonen mener miljøregnskapet bør sees i en større sammenheng, hvor steinressursene også har verdi i forhold til samfunnsmessige gode tiltak. Dersom masser blir transportert for å etablere nytt næringsområde i Gunneklev bør CO2-utslipp til denne transporten tilskrives utbygging av nytt næringsområde og ikke utbygging av ny E18. Administrasjonen kan ikke se at det er foretatt noen vurdering av om kalkstein kan benyttes til Norcems produksjon av sement. En slik vurdering forutsettes, da dette har innvirkning på behovet for deponiareal. På grunn av strenge restriksjoner knyttet til naturreservatene vil påhugg sør bli etablert etter samme modell som ved bygging av eksisterende tunnel og bru. Tunnelgjennomslaget vil skje fra tunnelsiden. Portal og forankring av skråkabler til Grenlandsbru etableres deretter så skånsom som mulig. Det vil bli behov for noe areal til riggområde og adkomstveg på terreng ved det søndre utløpet av tunnelen. Det er viktig at man har stor fokus på å minimalisere inngrep i dette området. For Kjørholttunnelen er det aktuelt å drive tunnelen fra nord mot sør, samt både mot nord og sør via en eksisterende tverrslagstunnel mot dagbruddet til Norcem. Massene fra tunnelen vil bli transportert ut av tunnelen i nord mot midlertidig massedeponi i Hitterødbekken, og via Kjørholtveien vestre over tunnelen og videre mot gnr 73 bnr 35 (Nye Veier AS), Raset (Norcem). I planforslaget vises også en ny anleggsvei gjennom område med muligens store naturkvaliteter Dokumentnr.: 16/ side 8 av 15

171 fram til Platået (Norcem) og til Raset (Norcem). Administrasjonen kan ikke se at det er foretatt naturtypekartlegging på hele strekningen eller i deponiene. I tillegg vil tunnelmasser bli transportert ut via tverrslagstunnelen til Bruddet (Norcem) og Raset (Norcem). Av disse deponiene er det kun Raset som beskrives permanente. Administrasjonen mener det bør legges inn en alternativ trasé for anleggsvegen på plankartet fra deponiet på gnr.73, bnr.35 (#2) og fram til deponiet Raset. Den alternative anleggsvegen vil i mindre grad dele opp et sammenhengende naturområde. Traseen vil bli liggende i et område som allerede er utsatt for inngrep. Administrasjonen mener tiltakshaver (muligens) kan klare seg uten denne anleggsvegen ved å transportere massene til deponiområdene fra nordre påhugg til deponiområde #2 (gnr.73, bnr.35) på midlertidig anleggsvei over eksisterende tunnel. De øvrige massene som drives innenfra tunnelen bør kunne transporteres i eksisterende tverrslag fra eksisterende tunnel til bruddet. Alternativ anleggsveg Anlegg og riggområde #1 (øst for traseen) berører et kulturlandskap og beiteområde med store kvaliteter. Kulturlandskap lar seg ikke reparere. I planbeskrivelsen er dette beskrevet som alternativ 1. Administrasjonen har foreslått et alternativ 2 som ligger langs Kjørholtvegen og som i hovedsak eies av Hydro Energi. Dette er områder som allerede er «ødelagt» av tidligere inngrep som bør velges framfor alternativ 1. Dokumentnr.: 16/ side 9 av 15

172 Flyfoto over anleggsområde alternativ 1 og som er benevnt i plankartet med #1 Midlertidig anleggsveg er stiplet med hvit stiplet strek Alternativt anleggsområde som administrasjonen mener bør legges inn på plankartet Etter at planmaterialet ble innlevert har vi mottatt notat fra naturkartlegging av anleggsvegene som framgår på plankartet. Konklusjonen av kartleggingen viser at det er betydelige naturkvaliteter på det midlertidige anleggsområde #2 rett øst for tunnelen. Notatet konkluderer med at man må unngå dette inngrepet. Dette bekrefter at inngrep på dette kulturlandskapet bør unngås og at anleggsområde alternativ 2 er viktig å få vurdert som et sannsynligvis bedre alternativ sett i forhold til natur og landskapskvaliteter. På bakgrunn av dokumenterte naturverdier har administrasjon vært nær på å foreslå at alternativ 1 bør tas ut av planforslaget. Dette bør i alle fall vurderes ved sluttbehandlingen av planen. Den planlagte anleggsvegen som krysser over området er viktig. Ved en skånsom utforming uten møteplasser (disse bør legges til dyrket mark) kan denne anleggsvegen aksepteres. Dokumentnr.: 16/ side 10 av 15

173 Støy Det er utarbeidet en egen rapport med utredning av støyvirkninger. Generelt gir ikke støy fra tunnelmunninger merkbar økning av støynivå ved en mottaker som er mer enn 100 meter fra tunnelmunningen. Den subjektive oppfattelsen av støyen kan derimot gi mer sjenanse pga. tidsforsinkede refleksjoner. Hvordan støy fra tunnelmunninger har blitt håndtert i utbyggingsprosjekter de siste årene har variert. I prosjektet er støy fra tunnelmunningene beregnet. A0 er nullalternativet, der det er lagt til grunn dagens veigeometri, men med framskrevet trafikkmengde og fartsgrense 110 km/t. Støyberegningene for både A0 og reguleringsplanen er basert på en framskrevet situasjon med trafikkprognoser for år For å illustrere konsekvensene av reguleringsplanen sammenlignes reguleringsplanen (to nye felt på E18 for sørgående trafikk) med A0 som har samme trafikk på dagens to felt. Klima- og Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012 legges til grunn for vurderingene. Støykartene viser gul og rød sone: - Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål (som blant annet bolig) og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Innløsning kan være aktuelt der det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende støyforhold. - Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Ved etablering av nye støykilder skal støyfølsomme bygninger i gul eller rød sone vurderes med hensyn til støyavbøtende tiltak. Foreløpige støyberegninger ved det nordre utløpet av Kjørholttunnelen Støykartet viser hvordan støy fra den nordre tunnelmunningen til Kjørholttunnelen gir støy i hovedsak kun i retning av veien videre nordover. Det ligger ikke boliger innenfor det området som vil bli påvirket av selve tunnelmunningen. Siden veien videre nordover også er del av prosjektet, men ikke innenfor planavgrensningen for regulering sør, må man i praksis regne med at de samme 7-8 boligene som blir berørt av støy for A0 også blir berørt av støy etter utbygging av reguleringsplanen. Når man skal utarbeide støysonekart for regulering videre nordover må derfor hele dagstrekningen mellom Steinbrekktunnelen og Kjørholttunnelen beregnes sammenhengende, slik at ingen støyfølsomme bygninger blir utelatt. Støy ved Grenlandsbrua Etter bygging av ny bru ser man at for boligfeltet nord for brua vil støyen øke noe, pga. at ny bru og tunnelportal kommer litt lenger fra den skjermende terrengformasjonen. For å undersøke hvilken effekt det har å oppføre lave støyskjermer på både ny og gammel Grenlandsbru er det simulert med 0,9 meter høyt tett rekkverk på begge bruene. Resultatet er vist i figuren nedenfor. Selv med et så lavt rekkverk vil noen boliger skjermes ut av gul sone, og mange vil flyttes fra øvre halvdel av intervallet for gul sone, til nedre halvdel. Et lavt støyskjermingstiltak som dette har skjermingseffekt pga. at veien ligger høyere enn de fleste boligene. På bakgrunn av Dokumentnr.: 16/ side 11 av 15

174 dette bør brurekkverket på ny bru utføres tett som en støyskjerm, og det anbefales også at man gjør dette på eksisterende bru dersom brukonstruksjonen tåler det. Beregningen viser at støyskjerming kun av ny bru vil gi noe skjermingseffekt sør for brua, men større skjermingseffekt nord for brua sammenliknet med uskjermet situasjon. For de fleste boligene vil denne situasjonen gi noe lavere støynivå enn A0. Dersom det kan bygges en høyere støyskjerm enn beregnet er dette gunstig, det må vurderes i prosjekteringsfasen av den nye brua. Fra «Miljørettet helsevern i Grenland» har vi mottatt følgende kommentar til planforslaget: Støy i anleggsperioden Erfaringsmessig vil store og langvarige arbeider medføre ulemper for befolkningen i form av støy og luftforurensning. For å forebygge disse helseulempene anbefaler Miljørettet helsevern i Grenland at det settes krav til støy og luftkvalitet i anleggsperioden. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) kap. 4 skal legges til grunn. Bygg- og anleggsvirksomhet bør ikke gi støy som overskrider støygrensene i tabell 4. Basisverdiene i tabellen gjelder for anlegg med total driftstid mindre enn 6 uker. For lengre driftstid skjerpes grenseverdiene for dag og kveld som vist i tabell 5 i retningslinjen. Tabell 4: Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg- og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, innfallende lydtrykknivå og gjelder utenfor rom med støyfølsom bruksformål. Støygrensene for dag og kveld skjerpes når anleggsperiodens lengde overstiger 6 uker. Bygningstype Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjon Skole, barnehage Støykrav på dagtid ( LpAeq12h 07-19) Støykrav på kveld ( LpAeq4h 19-23) eller søn- /helligdag ( LpAeq16h 07-23) Støykrav på natt (LpAeq8h 23-07) i brukstid Dersom anleggsperioden overstiger 6 uker skjerpes støygrensen med 3 db for arbeidsvarighet 7 uker 6 måneder og med 5 db ved arbeid mer enn 6 måneder. Miljørettet helsevern i Grenland ønsker også å gjøre oppmerksom på at dersom det planlegges arbeid på natt og/ eller helligdag skal søknad om dette sendes Miljørettet helsevern i Grenland i god tid før arbeidet skal gjennomføres. Det samme gjelder søknader om dispensasjon fra Dokumentnr.: 16/ side 12 av 15