Strategi massedisponering for detaljreguleringsplan for Sande og Nesvik ferjekaier, rv. 13. Hjelmeland kommune

Transkript

1 Strategi massedisponering for detaljreguleringsplan for Sande og Nesvik ferjekaier, rv. 13. Hjelmeland kommune Bakgrunn I dette notatet gjøres det kort rede for strategi for massedisponeringen i prosjektet, hvor målet er en bærekraftig håndtering av overskuddsmasser i samsvar med regionalplan for massehåndtering på Jæren I retningslinjene i regionalplanen heter det at «for prosjekter som genererer over m 3 (utførte anbrakte masser) skal det som del av reguleringsplanen foreligge en massedisponeringsplan. Nesvik ferjekai er en del av riksvegsambandet Hjelmeland Nesvik Skipavik i Hjelmeland kommune. Dagens ferjekontrakt går ut i 2021 og det er behov for en oppgradering av ferjepirene på Sande og Nesvik. Ferjepirene er for korte for de ferjene som betjener dette sambandet i dag, og det er kun plass til én ferje slik at sambandet er sårbart dersom det skulle skje noe med ferja, kollisjonsskader e.l. Stortinget har besluttet at alle ferjestrekninger, der det er mulig å gjennomføres, skal elektrifiseres innen Det er ikke mulig å tilrettelegge for el-lading på eksisterende ferjepirer, så det må derfor bygges nye. Dette sambandet er også utpekt som første i verden der det skal testes hydrogen som drivstoff. Det skal bygges nye ferjepirer på Nesvik og Sande med nødvendig infrastruktur på kaiområdet på land. Prinsipper for massehåndtering «Mengden overskuddsmasser som blir generert i planområdet er større enn tilgjengelig utfyllings- og deponi-volum. Derfor må vi planlegge massehåndteringen slik at overskuddet reduseres. Dette gjøres ved å planlegge i tråd med ressurspyramidens prinsipper.» (Regionalplan for massehåndtering på Jæren)

2 Ved bygging av nye ferjepirer på Sande og Nesvik er det i forbindelse med massehåndtering prøvd å ta hensyn til ressurspyramidens prinsipper i figuren over. Reduksjon I dette tiltaket skal sprengstein på Nesvik brukes til å fylle en utvidelse av kaiområdet på Sande på Hjelmeland. Det blir likevel noen tusen m 3 sprengstein til overs som må benyttes i andre lokale prosjekter eller fraktes vekk da det ikke er nok plass i nærområdet til midlertidig lagring. Gjenbruk Mellomlagring og sortering av sprengstein som kan brukes til andre prosjekter. Knust asfalt leveres til godkjent deponi og gjenbrukes med 30 % gjenbruksmasse. Ved å benytte 10 prosent gjenbruk i nyprodusert asfalt, reduseres CO2-utslippene med hele 8 prosent pr tonn. Ved 30 prosent gjenbruk blir tallet høyere. Materialgjenvinning Sprengstein Utfylling Deler av sprengstein på Nesvik skal brukes i utfylling til ny ferjekai på Sande. Avfallsdeponering Forurensede masser og andre masser som ikke kan gjenbrukes.

3 Beregnet masseoverskudd i planområdet Det er beregnet et masseoverskudd på ca m 3 sprengstein på Nesvik. Det er brukt masseomregningsfaktor 1,4. Følgende beregninger er lagt til grunn: Hele prosjektet Løsmasser +/- 200 m 3 Sande og Nesvik ferjekai Fjell/sprengstein uam 3 På Nesvik ferjekai Fylling i sjø uam 3 På Sande ferjekai Overskudd fjell/sprengstein uam 3 I beregningen av massebalansen er det forutsatt at det benyttes sprengstein i fyllingen på Sande ferjekai med skråningshelning 1:2. Det blir et overskudd på sprengstein på ca m 3. Massene må enten fraktes vekk eller benyttes i et lokalt prosjekt på stedet da det ikke er plass til mellomlagring av sprengsteinsmasser innenfor planområdet på Nesvik. Kjente utfordringer i området Det er definert en del kjente utfordringer og problemstillinger som må tas hensyn til ved flytting og deponering av masser i området, blant annet: - Potensiale for spredning av fremmede uønskede arter - Potensial for omrokkering/flytting av masser med arkeologiske funn - Transportavstander til tilgjengelige deponiområder - Sikre en god samfunnsmessig utnyttelse I henhold til forskrift om fremmede organismer 24(4) skal den ansvarlige, før flytting av løsmasser som kan inneholde fremmede organismer, i rimelig utstrekning undersøke om massene inneholder fremmede organismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold dersom de spres. Det skal treffes egnede tiltak for å forhindre slik risiko, slik som bruk av masser fra andre områder, tildekning, nedgraving, varmebehandling eller levering til lovlig avfallsanlegg. Statens vegvesen skal begrense spredning av fremmede arter som har høy økologisk risiko. Arbeidet er en del av etatens sektoransvar for miljø, og tema er behandlet i håndbok 271(Vegetasjon i veg- og gatemiljø). Dersom det under anleggsarbeid eller annen virksomhet i planområdet fremkommer automatisk fredete kulturminner, f.eks. helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull eller brent stein mv., skal arbeidet straks stanses og kulturvernmyndighetene varsles som omtalt i lov om kulturminner 8, 2. ledd.

4 Kriterier for valg av områder for massedisponering Egnethet - Hvor mye masser kan området ta imot? - Hvor nært ligger området? - Potensial for etterbruk - Hva må til for at området skal kunne tas i bruk som massedeponi? Arealkonflikter - Inngrep i eiendommer - Begrensninger for fremtidig bruk av området - Nærmiljø og friluftsliv - Landskap - Naturmangfold og naturressurser - Konflikt med andre planer/planarbeid

5 Vurdering av mulige områder for massedeponering Sande ferjekai Utfylling til utvidelse av ferjekaiområdet på Sande har behov for ca m 3. Ferjekaien ligger ca. 10 min overfart med ferje fra Nesvik. Utfylling på Sande inngår i en egen reguleringsplan for Sande ferjekai. Det er utført geotekniske undersøkelser i sjøbunnen og naturmangfold m.m. er avklart i reguleringsplanen. Utfyllingen er i hovedsak på Statens vegvesen sin eiendom, men også på privat naboeiendom på østsiden. Detaljer ved utfylling av kaiområdet, peling av ny ferjepir og grunnforhold i sjøbunnen er beskrevet mer utfyllende i ROS-analysen som følger reguleringsplanbeskrivelsen for Sande ferjekai. Dette er et prosjekt i nærheten av Nesvik der massene sprenges ut, og en utfylling vil bedre forholdene på landområdet med mer plass til oppstillingsfelt, ilandkjøringsfelt og trafikksikkerhet for myke trafikanter.

6 Molo for småbåthavn på Nesvik Kommunen og båtforeningen har ytret ønske i reguleringsplanfasen å bruke sprengsteinsmasser til utfylling av molo. Dette er ikke en del av nødvendig areal for Statens vegvesen med hensyn til utbygging av ny ferjepir og kaianlegg på land. Kommunen eller privat utbygger er ansvarlige for søknad om utfylling i sjø, nødvendige geotekniske undersøkelser og avklaring i forbindelse med naturmangfold osv. Dersom privat utbygger eller kommunen får tillatelse til utfylling langs molo vil det være positivt for begge prosjekter med tanke på kort avstand for massedeponering. Tillatelse til utfylling og de nødvendige geotekniske undersøkelsene må da være godkjent innen, eller kort tid etter byggearbeidet for ferjekaiene har startet opp. Statens vegvesen skal ikke bygge selve moloen, det må være tiltakshaver for molo som tar ansvar for bruken av overskuddsmassen.

7 Viganes ved Randøy bru Hjelmeland kommune har vedtatt en reguleringsplan for utfylling i sjø ved industriområdet på Viganes ved Randøy bru. Det er godkjent over 100 meter utfylling til molo til båthavn for industribåter. Siden dette industriområdet ligger ved sjøen er det spesielt gunstig da man kan frakte sprengsteinsmassene på lekter fra Nesvik. Kontaktperson for industriområdet og for den godkjente reguleringsplanen stiller seg svært positiv til å motta masser til utfylling for sitt prosjekt. Vurdering av mulige områder for mellomlagring Det er vurdert at det ikke er mulig å mellomlagre masser innenfor planområdet på Nesvik. Massene må fylles på lekter som frakter de over til Sande ferjekai. De resterende massene må fraktes vekk fra området, f.eks. til utfylling av ny småbåtmolo på Nesvik eller båthavn for industribåter på Viganes.