REFERAT SAMARBEIDSUTVALG/SKOLEMILJØUTVALG Mandag 27. august 2018 kl på Sandesundsveien bsk.

Transkript

1 Sandesundsveien barneskole Når: Innkalt: Forfall: Andre deltagere: Referent: REFERAT SAMARBEIDSUTVALG/SKOLEMILJØUTVALG Mandag 27. august 2018 kl på Sandesundsveien bsk. Miriam Englund (FAU), Oskar Sælid (FAU), Kristin B. Berg (FAU) Gøril Eilertsen (politiker), Ann-Kristin Paulsen (ansatt) Agrin Kustani (Lærer) Anne-Sofie Burgaard Breistein (FAU) Knut Raknerud Olsen (rektor) Knut Raknerud Olsen Saks SU SMU Sak nr. 1/18-19 X Høring kommunedelplan Oppvekst Merk høringsinnspill; saknr. 16/08260 Skolen er samfunnets viktigste arena for integrering og sosial utjevning, og det er av avgjørende betydning for fremtidens Sarpsborg at skolen tildeles tilstrekkelige ressurser for å utføre sitt samfunnsmandat. Ansvaret for å sikre tilstrekkelig med ressurser må ligge hos kommunen. Dette bør komme tydelig frem i Sarpsborgs oppvekstplan, slik at fremtidens politikere og kommuneadministrasjoner også forpliktes til å satse på kommunens barn og unge. Forskning viser at utdanning er nøkkelen til å integreres og lykkes i arbeidslivet, til å bedre egen sosioøkonomiske situasjon, samt bedre fremtidig helse. Investering i skolens elever, er investering i Sarpsborgs fremtid. Læringskvalitet og læringsutbytte Sandesundsveien barneskole er en sentrumsskole, med en svært sammensatt elevgruppe. Slik de økonomiske rammene var frem til skoleåret 2016/2017, fryktet vi at hverken faglig sterke elever eller elever med faglige utfordringer fikk godt nok tilpasset opplæring. Deler av elevmassen kommer fra akademisk bakgrunn eller bakgrunn med høy levekårsskår, deler fra bakgrunn med lavere levekårsskår og/eller sosioøkonomisk status. En høy andel av barna ved skolen vokser opp under fattigdom. Disse barna har behov for en skolehverdag som sikrer mer enn det rent faglige, gjennom mattilbud, helsetilbud og fritidsaktiviteter. Skolen har videre ca. 70% minoritetsspråklige elever, i tillegg til at Språksenteret som tar imot alle nyankomne minoritetsspråklige elever er en del av skolen. På de to nederste trinnene er sammensetningen enda mer skjevfordelt, med ca. 80 % minoritetsspråklige elever. I tillegg til normale variasjoner mellom enkeltelever, vil også elevgrupper med ulik språkbakgrunn ha

2 ulike behov for tilpasset opplæring. Gruppene bør ikke settes opp mot hverandre gjennom prioritering under trange økonomiske rammer; alle elever har rett til tilpasset opplæring gjennom Opplæringsloven. SU ønsker at Sarpsborg Kommune skal ta større hensyn til elevers behov ved fordeling av ressurser mellom skolene i Sarpsborg. Elever med ekstra behov for faglige eller sosial støtte skal få dette, uten at det går på bekostning av andre elevers rett til tilrettelegging, eller deres faglige og sosiale utvikling. Vi ønsker at kommunen skal høste erfaringer fra andre kommuners satsning på skoler med sammensatte elevmasser (skoler hvor en stor andel av elevene enten kommer fra dårlige sosioøkonomiske kår, og/eller skoler hvor en stor andel av elevene er minoritetsspråklige). Oslo har lang erfaring med dette, og overfører bevisst langt mer ressurser til utsatte skoler. Også i nabokommunen vår Fredrikstad, satser man sterkt på skoler i såkalte «røde soner». Under følger en gjennomgang av noen av de faglige og sosialpedagogiske satsningene Sandesundsveien skole har igangsatt den siste tiden. Vi mener det er avgjørende at skolen fortsetter å få overført tilstrekkelige midler til å gjennomføre og videreutvikle slike prosjekter. Ekstra faglige ressurser, med fokus på tidlig innsats: Skolens ledelse har i skoleåret 2017/2018 satt inn ekstra faglige ressurser på samtlige trinn, med spesielt fokus på tidlig innsats for elever som av ulik grunn møter skolehverdagen med faglige, språklige eller sosiale utfordringer. Som en del av sin faglige satsning, har skolen knyttet til seg ulike eksterne ressurser. Dette skoleåret veileder Sissel Holt Johansen fra Ekko 1.trinn med fokus på lesing. Hun vil fortsette med samme trinn til høsten, da med fokus på regning. I tillegg er PPT inne for å styrke 2.trinn med lesing og skal fortsette med styrking på regning til høsten. Videre arbeider RIKT med Ipad-opplæring for både 1. og 2.trinn. Lærertetthet: I tillegg til å benytte ressurser utenfra, har Sandesundsveien skole per i dag en høyere lærertetthet enn hva den nye nasjonale lærernormen krever trinn har i inneværende skoleår en lærertetthet på 15,5, mens trinn har en lærertetthet på 13,4 (dette for å ta igjen for tidligere mangler). Virkningen av høy lærertetthet for elevenes læringsutbytte er omdiskutert, men det forskningen entydig viser er at man finner positiv effekt av redusert klassestørrelse der elevene har lavere sosioøkonomisk bakgrunn, innvandrerbakgrunn, eller for elevene som i utgangspunktet har faglig svake resultater ( Nettopp dette betegner en stor andel av elevene ved Sandesundsveien skole, og vi er svært glade for at vi har en skoleledelse som ser elevenes behov, og møter disse med

3 tilstrekkelige ressurser. Vi ser dermed også med uro på Sarpsborg Kommunes nåværende ressursfordeling mellom skolene, hvor en elev sees som en elev uansett sosioøkonomiske bakgrunn, og man tildeler samme ressurser til samtlige elever. Vi håper Sarpsborg Kommune vil støtte ledelsen ved Sandesundsveien skole, slik at skolen kan opprettholde en relativt høy lærertetthet, for best å kunne tilrettelegge undervisningen for samtlige elever ved skolen. Osloskolen har lenge hatt høy lærertetthet ved skoler med høy andel minoritetsspråklige elever, med gode resultater. Dette bør Sarpsborg Kommune lære av. Helhet og sammenheng Utjevnende og integrerende tiltak: Skolen har også styrket andre områder enn de rent faglige; områder som er spesielt viktige med tanke på at et flertall av elevene ved Sandesundsveien skolen har flerspråklig- og/eller innvandringsbakgrunn, og at mange kommer fra deler av sentrum med ulike levekårsutfordringer (som fremlagt i Sarpsborg Kommunes Levekårsrapport, 2014). Korrelasjonen mellom utdanningsnivå og levekår er betydelig, og Sarpsborg Kommune skårer lavt på begge, både i nasjonal og regional sammenheng. Videre vil dårlige levekår ofte resultere i dårligere helse, så utdanning er nøkkelen både til bedret sosioøkonomisk situasjon og bedret helse. Helsedirektoratet understreker hvilken avgjørende betydning utdanningssektoren har for befolkningens fremtidige helse, og for å minke sosial ulikhet: «Helsedirektoratet ønsker å samarbeide med utdanningssektoren for å bidra til en inkluderende skole med gode og like læringsmuligheter, med folkehelsetiltak som er kunnskapsbaserte og med et fysisk og psykososialt miljø i skolen som fremmer deltakelse og helse for alle. Helsedirektoratet vil være en pådriver for at helsesektoren skal være en langsiktig og god samarbeidspartner med utdanningssektoren for bedre folkehelse og reduserte sosiale ulikheter i helse og læring.» Helsedirektoratet peker nettopp på tiltak som Sandesundsveien barneskole har satset på og ønsker å satse videre på: «Tiltak som er satt i verk i Norge for å redusere læringsulikhetene er blant annet forsøk med utvidet skoledag og leksehjelp i skolen. Fra et helsemessig ståsted er det viktig at skolesektoren lykkes med slike tiltak i alle norske skoler.» Sandesundsveien skole har allerede en ordning med leksehjelp en dag i uken gjennom SFO, men ønsker å utvide denne ordningen til å gjelde flere elever. I tillegg ønsker skolen å arbeide mot heldagsskolen, med aktiviteter for elever også etter skoletid. Skolens ledelse ser for seg en skole som er åpen hele dagen, fra om morgenen til om kvelden; et Nærmiljøhus. Kommunen ønsker ifølge utkastet til Oppvekstplan å utrede muligheten for at skolene i Sarpsborg i fremtiden også kan fungere som Nærmiljøhus. Hvorfor ikke benytte seg av de kreftene som nå arbeider ved Sandesundsveien skole for å skape nettopp et Nærmiljøhus der,

4 til å forsøke og sette kommunens visjoner ut i livet? Som neste avsnitt viser, har skolen satt i gang en rekke prosjekter i samarbeid med lokale lag og foreninger, og her bør kommunen støtte sterkt opp om engasjementet. Helsefremmende tiltak: Flere av tiltakene skolen har satt i gang den siste tiden er spesielt rettet mot helse, og skolen ønsker også å bli en helsefremmende skole. Skolen har søkt ekstra midler og fått midler fra Folkehelsa, Østfold fylkeskommune, som er brukt til helsefremmende arbeid som f.eks. aktivitetsdag og skolefrokost. Skolen er også tilknyttet Røre-prosjektet som setter elevenes matglede, bevegelsesglede og aktiv læring i fokus, og fått midler fra Sparebankstiftelsen DNB til å jobbe mot å bli en helsefremmende skole. Sandesundsveien er i gang med flere prosjekter som fremmer helse, sunt kosthold og aktiviteter: Fire dager i uken er det f.eks. skolefrokost for elevene. Med tanke på aktiviteter samarbeider skolen med Sarpsborg 08 om fotballtrening (også for elever som ikke har økonomi til å delta under andre omstendigheter), samarbeid med idrettsrådet, og familieaktiviteter i samarbeid med Friskis og Svettis. I tillegg samarbeider skolen med Frivillighetssentralen og Sanitetskvinnene. Det er i denne sammenheng viktig å understrek viktigheten av at skolen også får disponere lokaler og hall på ettermiddag- og kveldstid. Ca. 50 % av elevene ved Sandesundsveien skole er ikke tilknyttet lag og foreninger. For mange av disse elevenes familier er dette et spørsmål om økonomi de har ikke råd til å delta. For andre er dette et spørsmål om ulik kultur man er ikke vant til at barna, og spesielt jentene, skal være utenfor hjemmet etter skoletid. For disse barna, er fritidsaktiviteter i regi av skolen helt avgjørende. Igjen bør Sarpsborg kommune se til Oslo. Der har flere av skolene åpent til kvelden, og arrangerer ulike fritidsarrangementer gratis, som alle elever kan delta på. Erfaringsmessig kommer også flere av jentene når aktiviteten er i regi av skolen. Tiltak som de nevnt over er ikke kun viktige med tanke på fremtidig helse og sosioøkonomisk utjevning, de er også svært viktige med tanke på integrering og likestilling. Det å skape møteplasser for alle er en sentral oppgave for skolen, og Sandesundsveien skole arbeider kontinuerlig med dette. Eksempelvis har skolens ledelse startet egne møter med det somaliske miljøet, for å sikre god dialog, deltakelse og oppfølging rundt barnas utdanning. Vi mener det er avgjørende av Sarpsborgs politiske ledelse støtter skolen i dens arbeid for sosial utjevning, bedre faglig læringsutbytte for samtlige elever, integrering og helsefremmende arbeid og aktiviteter.

5 Dersom Sarpsborg Kommune ønsker å fremme en inkluderende nærmiljøskole som evner å gi tilpasset opplæring, godt læringsmiljø og læringsutbytte for samtlige elever, må kommunens politiske ledelse sikre skolen tilstrekkelig med ressurser. Dette er den eneste måten å sikre tilpasset opplæring til alle elever, uansett bakgrunn. Dette er også den eneste måten å sikre rekruttering av lærere og spesialister med utdanning og erfaring til å arbeide med Sandesundsveiens elevgruppe spesielt. Skolens ledelse og lærere gjør en fantastisk jobb, og de trenger støtte og tilstrekkelig med ressurser fra skoleeier for å fortsette sitt arbeid. SU ved Sandesundsveien Barneskole mener det er avgjørende at Sarpsborg Kommune satser på utdanning og tidlig innsats, med spesielt fokus på elever med lavere sosioøkonomisk bakgrunn eller innvandringsbakgrunn, av følgende grunner: Sarpsborgs sosioøkonomiske sammensetning: Lavere utdanningsnivå, med påfølgende dårligere helse og generelle levekår, enn landsgjennomsnittet. Skolen er en svært viktig arena for sosial utjevning, og lavt utdanningsnivå er en viktig faktor som bidrar til dårligere fremtidig helse. En satsing på skolens elever, er en satsning på fremtidens Sarpsborg. Skolen er en svært viktig arena for integrering og utvikling av god språkforståelse (også frem mot akademisk språk en nøkkel til høyere utdanning). Med høy andel barn av minoritetsspråklig bakgrunn, må skolen ha tilstrekkelig midler til å sikre god språkopplæring. Skolen bør samtidig jobbe med andre integreringstiltak; som leksehjelp, fremme aktiviteter og sunn livsstil for alle, og skape møteplasser for barn og foreldre på tvers av kulturer. En slik helhetlig tenkning er viktig for å sikre god integrering og fremme sosial utjevning. Dette krever ekstra innsats i dag, for en bedre fremtid for mange. Alle elever også de faglig sterke har rett til tilpasset opplæring. Grupper skal ikke settes opp mot hverandre gjennom prioritering under trange økonomiske rammer; alle elever har rett til en trygg, meningsfull og utviklende skolehverdag. Sarpsborgs visjon over flere år om å være en kommune der barn og unge lykkes. Vi registrerer at visjonene er skiftet ut, men blir aktivt brukt likevel. Dette krever tilstrekkelige ressurser, satt inn på et tidlig tidspunkt, gjennom arenaer alle barn møtes på som skole (og like viktig for sosial utjevning og integrering; barnehage). For Sandesundsveien SU Oskar Sælid Leder /s/