Lillehammer Læringssenter «Sammen om Læring»

Transkript

1 Lillehammer Læringssenter «Sammen om Læring» LILLEHAMMER KOMMUNES PLAN FOR KVALIFISERING AV FLYKTNINGER Lillehammer den 20. april 2018.

2 1. Innledning 1.1. Formål Kvalifisering av flyktninger til utdanning og arbeid er regulert i introduksjonslovens beskrivelse av introduksjonsordningen. Formålet med introduksjonsordningen er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes - og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Introduksjonsprogrammet skal gjennom å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunn sliv og gode kunn skaper om utdanning og yrkesliv, sørge for at alle flyktninger bosatte i Lillehammer kommer over i videre utdanning eller jobb. Kommunen har de siste åren e fått større kunnskap om introduksjonsordningen, hvordan den fungerer og hvordan den kan videreutvikles. I dette arbeidet har berørte tjenester og rådmannen vært involvert, men hovedaktørene har vært, og vil være, Lillehammer Læringssenter og NAV Gausdal - Lillehammer Bakgrunn Lillehammer kommune har tilbudt introduksjonsprogra m til bosatte flyktninger siden Måloppnåelsen som måles i prosent av deltakere med overgang til arbeid og utdanning, har vært rundt landsgjennomsnittet eller litt under gje nnom mange av disse årene. D e siste 2-3 årene har Lillehammer ligget over landsgjennomsnittet. I 2016 var 71 % over i utdanning eller arbeid et år etter endt introduksjonsprogram. Landsgjennomsnittet var 58 %. Denne planen skal sikre at den positive utviklingen fortsetter. P lanen skal også kunne være et verktøy i dialogen med rådma nn en og de folkevalgte om fremtidens introduksjonsprogram. Det er en etter hvert utbredt oppfatning både lokalt og sentralt at in troduksjonsordning en har hvilt for tungt på tradisjonell norskopplæring og at den har hatt for lite vekt på arbeid. Lillehammer Læringssenter (LLS) har de siste årene jobbet målrettet med å skaffe arbeidspraksis både i privat og offentl ig sektor. Dette arb eidet ha r langt på vei lykkes. Den største utfordringen framover er å sikre at a lle deltakere får arbeid som en naturlig del av programmet. En utfordring ser ut til å bli deltakerne s sterke ønske og for ventninger om et skolerettet program. N yere forskning viser at det har liten eller ingen effekt for de som er over år. ( - samfunn/2017/10/hvordan - fa - flyktningene - i - jobb ) «Flere kommuner må bruke den fleksibiliteten som ligger i introduksjonsloven. Regjeringen vil bidra til mer arbeidsretting av introduksjonsprogrammene». ( - st /id /sec1 ) Det har de siste 3 årene vært et tett og godt samarbeid mellom Lillehammer Læringssenter og NAV Gausdal - Lillehammer. Dette har blant annet ført til en samarbeidsmodell (se /id / side 199) som Brochma n - 2 utvalget trekker fram som et eksempel til etterfølgelse. En av suk sessfaktorene har vært at to NAV - ansatte fysisk har jobbet i deler av sine stillinger på LLS. De har blitt kjent med deltakere med ulike utfordringer og har kunne t følge disse opp med et målrettet og individuelt tilpasset løp som fortsetter etter avsluttet intro duksjonsprogram. Samarbeidet må utvikles videre for å sikre gode resultater. 1.3 Bosetting av flyktninger i Lillehammer. Flyktningstrømmene har i en periode vært stor. Svært mange flyktninger har blitt bosatt i perioden Lillehammer kommune bosatte i personer, i personer og i personer. Det betyr at vi har «rekord» på antall deltakere i introduksjonsprogrammet for tiden. Per 1.feb var det 141 deltakere i

3 introduks jonsprogrammet på Lillehammer, h vilket er nesten dobbelt s å mange de ltakere som i årene I 2018 har IMDI bedt Lillehammer kommune om å bosette 32 personer. Alle blir til budt 2 års introduksjonsprogram. Det innebærer at deltaker antallet vil holde seg høyt gjennom 2018 og i nn i første halvdel av Etter det vi l antallet deltakere i introduksjonsprogrammet begynne å falle forutsatt at den inter nasjonale situasjonen opprettholdes og at en restriktiv innvandringspolitikk videreføres. (Se vedlagt diagram) 2.0 Introduksjonsprogrammet LLS har bygd opp et introduksjonsprogram bestående av 20 tim er norskundervisning og 13,5 timer kurs /praksis pr uke. I tillegg kommer 8,5 time pr uke til lekser/egenstudier, til sammen 42 t/u i 40 uker noe som gir 1685 timer pr år. Alle deltakere har en lovfestet rett til en i ndividuell plan som skal beskrive hvordan deltakeren over 2 (3) år skal jobbe fram mot sitt eget mål. Denne oppbyggingen av programmet ligger til grunn for de ulike kvalifiseringsløpene. 2.1 Individuell plan. Utgangspunktet for valg av innhold i introduk sjonsprogra met er den enkelte introdeltakers individuelle plan ( 6 i Introduksjonsloven). Planen forutsetter e n omfattende kartlegging med målsetting om å kvalifisere best mulig. Her kartlegges blant annet deltakerne skolebakgrunn, eventuelle norskferdig heter, arbeidserfaring og uformell kompetanse. Deltakeren vil, sammen med ansatte på LLS, velge mål for kvalifisering en. LLS har anledni ng til å vekte lokale forhold så som muligheter for arbeidspraksis. Dersom deltakeren og LLS er uenige om mål og innhold i en individuell plan er det LLS som avgjør. «Hvis deltakeren er uenig med kommunen, er det kommunen som bestemmer hva planen skal inneholde» ( 6.3 i Introduksjonsloven). Deltakeren har dog klagemulighetil Fylkesmannen som tar endelig avg jørelse. LLS har gode rutiner for kartlegging, men har i liten grad benyttet seg av muligheten til å styre valgene den enkelte deltaker gjør. Dette er et krevende punkt fordi en bærebjelke i det

4 norske utdanningssystemet handler om den enkeltes rett til å velge sjøl. En ser imidlertid at det finnes et rom for å påvirke den enkelte deltakers valg for eksempel ut i fra kunnskap om behovet for arbeidskraft både på kort og lang sikt, som i liten grad er brukt. 2.2 De ulike kvalifiseringsløpene Gar t nerhag en og Skårsetlia Kommunen har et firetrinns opplegg i forhold til kantine/kaf ê. Trinn 1: Elevene har to dager praksis i kantina på LLS. Her er fokus å lære det grunnleggende. Trinn 2: Elevene har en uke med praksis og en uke med norskundervisning i klass erommet. De har også her tett oppfølging av en kokk. Trinn 3: Elevene har en uke praksis og en uke norskundervisning i klasserommet. På dette trinne t følges de også av en kokk, men det kreves at de er mere selvstendige. Trinn 4: Elevene er ute i ekstern praksis ev e nt uelt over i arbeid, med oppfølging av kokk fra LLS Fagbrevløp I helse - og oppvekstfag har LLS de 2 siste årene hatt et samarbeid med K arriere O ppland (KO) om et fagbrevløp. Det starte t med et kurs i helse på LLS 2014, etterfulgt av perioder med praksis på L illehammer helsehus (LHH) med egen no rsklærer fra LLS. Deltakerne følger u ndervisning på KO en dag i uka med støtte av lærer fra LLS. I tillegg har eleven hatt en dag pr uke med samme lærer fra LLS i fagnorsk. De tre andre dagen i uka har eleven hatt praksis på LHH. Målet er å ta fagbrev i løpet av høst 2018/vår Det jobbes også med et løp mot fagbrev i renholdsfag Kombinasjon mellom skole og arbeid Eleven har 21 timer norsk undervisning tre dager i uken og praksis to da ger (15 t/u) kombinert med 8 timer sjølstudier dager skole med norsk og kurs Eleven veksler mellom undervisning i ulike spor og ulike kurs. Her kombineres 21 timer pr uke med norskundervisning med 13 timer kurs og 8 timer egenstudier. Dette gjeld er ca 70% av deltakerne våre. 2.5 Vurdering av ordningene 5 dager skole med norsk og kurs er et godt program for dem som s kal over til videregående skole. Dette er hovedsakelig unge flyktninger som har en god del skolebakgrunn og som kan lese og skrive når de kommer til Norge. Programmet passer også godt for de som har lite skolebakg run n, men som er topp motiverte, som er ambisiøse og som er målrettede i sitt arbeid. Begge gruppene håndterer utfordringene, de har gode planer for seg selv, og vet hvordan disse planene skal settes ut i livet. LLS har tidligere hatt mange i disse to gruppene, men noe har endret seg de 1-2 siste årene. F oreløpige tall viser at langt færre enn tidligere kan nyttiggjøre seg 5 dager skole med norsk og kurs. Dette kan ha sammenhe ng med at antallet

5 traumatisert flyktninger har økt sterkt og at en god del av dem er analfabeter. De har opple vd krig på nært hold og sliter psykisk. Disse deltakere trenger debrifing, traumebehandling og tettere oppfølging før de kan starte med alle krav ene og plikten som følger med et program. Det går kanskje 1 år før disse er i nærheten av å være klare. Når de er klare vil k ombinasjon mellom skole og arbeid (2.3.3) eller Gartnerhagen og Skårsetlia (2.3.1) være gode valg. Dette er imidlertid valg med lav status og de fleste velger dette bort selv om kommunen har gode resultater å vise til for denne gruppen flyktninger. Skal Lillehammer kommune lykkes med å opprettholde den gode trenden med å få flyktninger i arbeid eller utdanning/a rbeid, må LLS få den vo ksne deltaker, med store traumer og liten eller ingen skolebakgrunn, til å velge skole og arbeid (2.3.3) eller Gartnerhagen og Skårsetlia (2.3.1). I nåværende plan er det vedtatt at kommunale virksomheter skal stille praksisplasser til rådighet når det trengs. Dette har ført til en fleksibilitet i mulighetene til å skaffe gode praksisplasser. Holdningene til å ta i mot flyktninger er i dag overveiend e positive i egen organisasjon og i arbeidslivet for øvrig. Det kommunale vedtaket bør videreføres. Arbeid som en mye større og sterkere vektet del av introduksjonsprogrammet er ei nasjonal utfordring og rådmannen ser at de politiske signalene går i denne retningen uten at noe er endret i lov eller forskrift foreløpig. 3.0 Arbeidsmarked Arbeidsmarkedet i Lillehammer preges av en stor offentlig sektor og mange «akademiske» jobber. Lillehammer og regionen har mangel på industriarbeidsplasser. De flyktningene som kommer ut i arbeid, blir for en stor del absorbert av bransjer som renhold, butikkmedarbeider, hotell og restaurant samt andre tjenesteytende næringer. I Hedmark og Oppland har andelen med høyere utdanning økt de siste årene. De to fylkene har frem deles en lavere andel enn landsgjennomsnittet på 32 prosent. Litt i underkant av 25 prosent hadde høyere utdanning i Hedmark og Oppland i Innen utdanningssektoren har to viktige etableringer funnet sted. Dette har vært etableringen av NTNU på Gjøvik i 2016 og Høgskolen i Innlandet Etableringene vil gi økt tilgang på godt kvalifisert arbeidskraft. I Lillehammerregionen er det et arbeidsmarked som har en overvekt av kompetansebedrifter. Det er forholdsvis lite behov for ufaglært arbeidskraft, og f or innvandrergruppen som helhet, vil det være en stor fordel med minimum grunnskole, samt et godt norsknivå. Gjerne B1 eller bedre. Fagbrev vil være en utløsende faktor for gruppen, i forhold til muligheten for fast jobb. Å ta et fagbrev går ut over ramme ne for intro duksjonsprogrammets varighet. Det derfor avgjørende at NAV og LLS legger til rette for et sammenhengende løp over 3-5 år, i tråd med Brochmann - utvalgets anbefaling, for å sikre overgang til fast arbeid. 4.0 Overgang til arbeid og/eller utdanni ng I dag har LLS av 141 deltakere i program som kombinerer skole og arbeid. LLS satser spesielt på områdene: Restaurant - og matfag, salg og service (renhold, butikk, vaktmester) og helse - og oppvekstfag (helsefagarbeider, barnehage og sfo). LLS kan d okumentere at d eltakere som kombinerer skole og arbeid har prosentvis større muligheter for å komme over i jobb målt mot s ammenlignbare grupper som velger skole og kurs.

6 5.0 Mål og resultater. Lillehammer kommune arbeider målbevisst og får god uttelling i form av resultater 1 år etter avsluttet introduksjonsprogrammet. 71% av deltakerne s om avsluttet introprogram i 2015 var i arbeid eller utdanning i og - arbeidsliv/fem - integreringstiltak - som - fungerer Å måle hvor mange som er i arbeid 1 år etter endt introduksjonsprogram gir en god pekepinn på o m tiltakene i introduksjonsprogrammet virker. Utviklingen i 2017, basert på foreløpige tall fra Imdi, viser imidlertid at antall over i arbeid/utdanning synker noe. Det er derfor god grunn til å vurdere effekten av de ulike programmene. Klare statlige signaler, nyere forskning og egne erfaringer tilsier at langt flere deltakere i introduksjonsprogrammet bør velge et arbeidsrettet løp. LLS har langt på vei utviklet de programmene som trengs. Utfordringen blir å få flere elever til å velge dem. Samtidig er det viktig at arbeidsretting betyr kvalitativ god språktrening og inkludering på arbeidsplassene. 6. Strategier Kommunen har utviklet et godt introduksjonsprogram for de som var målgruppa i perioden /16, men flyktninggr uppa endrer seg stadig. F lere og flere av de som blir bosatt har store psykiske utfordringer, langt flere har lite eller ingen skolebakgrunn og mange har også ulike typer handicap. Dette gjør at mange sliter med å gjennomføre introduksjonsprogramet innenfor normert tid. A rbeid et med å utvikle tiltakene slik at de treffer nye behov, er godt i gang, men arbeidet må intensivere slik at flere flyktninger kan tilbys løp mot fagbrev. Kvalifiseringsarbeidet for bosatte flyktninger skal utvikles etter følgende strategier: Tjenesteområdene i lillehammer kommune skal, når det er behov, stille med nødvendige praksisplasser. NAV og LLS skal legge til rette for et sammenhengende løp over 3-5 år. Flere flyktninger skal velge løp som inneholder kombinasjonen skole og arbeid. All arbeidstrening skal ha særlig fokus på språktrening. Kvalifiseringsløpene skal være fleksible i innehold og lengde slik at de kan tilpasse endringer i flyktningenes behov. LLS skal lage årlige handlingsplaner med tiltak knyttet til strategiene. Konklusjon : A rbeid er nøkkelen til inkludering av innvandrere. D et tilbudet kommunen har utviklet vil gi god e løsning er også i årene som kommer. D e nye gruppene som er bosatt de siste to årene viser at det nå og framover i større grad trengs individuell tilrettelegging. Økt deltakelse av innvandrere i arbeidslivet er viktig for si kre en god s amfunnsutvikling. John Amundsen Lillehammer,