Saksframlegg. Saksnr. Utvalg Møtedato 10/2018 Utvalg for Samfunnsutvikling

Transkript

1 PLANID , Arkiv: PLANNAVN - Skolegata 8, FA - L13, HIST-ESA - 16/3071 JournalpostID: 18/5700 Saksbehandlar: Guro Bredenbeck Dato: Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 10/2018 Utvalg for Samfunnsutvikling Førstegangsbehandling av detaljregulering for Skolegata 8 Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan - og bygningslovens legges forslag til detaljreguleringsplan for Skolegata 8 ut til offentlig ettersyn, slik det fremgår av plankart datert , planbestemmelser sist revidert og planbeskrivelse sist revidert Bevaring av hovedbygning sammen med et eventuelt innfill-bygg/tilbygg har ikke blitt belyst i saken, og før sluttbehandling bes forslagsstiller vurdere og supplere saken med et slikt alternativ. Vedlegg i saken: Skolegata 8, Gjøvik - protest mot utbygging Innspill Historielaget NIKU Oppdragsrapport Plankart Skolegata 8 A Reguleringsbestemmelser for Skolegata Planbeskrivelse Detaljregulering Skolegata ROS-analyse Skolegata Forhåndsuttalelser Skolegata Skolegta 8_sol diagram 5+6_ Skolegata 8_Plan og snitt LARKAS_ Tilstandsrapport Skolegata 8 versjon Vedlegg 1.0 Utvalg for Samfunnsutvikling : Behandling: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. SAM- 10/2018 Vedtak: I medhold av plan - og bygningslovens legges forslag til detaljreguleringsplan for Kvartal 23 ut til offentlig ettersyn, slik det fremgår av plankart datert , planbestemmelser sist revidert og planbeskrivelse sist revidert Bevaring av hovedbygning sammen med et eventuelt innfill-bygg/tilbygg har ikke blitt

2 belyst i saken, og før sluttbehandling bes forslagsstiller vurdere og supplere saken med et slikt alternativ. Saksnr. Utvalg Møtedato Utvalg for Samfunnsutvikling Vedlegg i saken: NIKU rapport Vurdering av verneverdi og betydning i bybildet Tilstandsrapport Norconsult Uttalelse fra Historielaget i Gjøvik Plankart Skolegata 8 A Reguleringsbestemmelser for Skolegata Planbeskrivelse Detaljregulering Skolegata ROS - analyse Skolegata Forhåndsuttalelser Skolegata Skolegta 8_sol diagram 5+6_ Skolegata 8_Plan og snitt LARKAS_ Utvalg for Samfunnsutvikling : Behandling: Dag Norberg reiste spørsmålet om egen habilitet. Utvalget vurderte ham som habil i saken. Forslag fra utvalgsleder om å utsette saken. Utvalg for samfunnsutvikling ber om at det gjennomføres vurderinger av bygningenes bevaringsverdi, og betydning som komplett bygningsmiljø i denne delen av sentrum. Forslaget ble vedtatt med fem mot fire stemmer (H 2, Sp 2). SAM- 83/2017 Vedtak: Saken utsettes. Utvalg for samfunnsutvikling ber om at det gjennomføres vurderinger av bygningenes bevaringsverdi, og betydning som komplett bygningsmiljø i denne delen av sentrum. FAKTA Fremleggelse av NIKUs oppdragsrapport og Norconsults tilstandsrapport Ved Utvalgsmøte den ble det fremmet forslag fra utvalgsleder om å utsette saken. Utvalg for samfunnsutvikling bad om at det ble gjennomført vurderinger av bygningenes bevaringsverdi, og betydning som komplett bygningsmiljø i denne delen av sentrum. Komplette rapporter er vedlagt saken og drøftes i utvalget den Sammendrag fra begge oppdrag følger under. NIKU Oppdragsrapport 134/2017 Skolegata 8, Gjøvik Vurdering av verneverdi og betydning i bybildet

3 Sammendrag: Oppdraget omfatter vurdering av verneverdien ved Skolegata 8 som samlet bygningsmiljø og hvilken betydning miljøet har i bybildet. Skolegata 8 er ett av få komplette bygningsanlegg i Gjøvik sentrum bestående av hovedbygning, uthus og omgivende plankegjerde. Hovedbygningen har brutt hjørne og har opprinnelig hatt inngangsdør på hjørnet. Dette er et karakteristisk trekk ved sentrums-bebyggelsen på Gjøvik. Både hovedbygningen og det ene uthuset har kulturhistorisk verdi. De er relativt lite endret og har mange opprinnelige eller eldre bygningsdeler i behold. Skolegata 8 ligger sentralt mellom Gamletorvet og den tidligere Eidsvolls plass (nå Gjøvik barnehage). Visuelt knytter eiendommen seg til annen eldre bebyggelse i samme skala, og den utgjør en historisk referanse. Uansett hvilken himmelretning du ser i, er det ikke langt fra Skolegata 8 til neste eldre bygning. Fordi eldre bybebyggelse ligger med jevne mellomrom, er helhetsinntrykket av denne delen av Gjøvik sentrum at det er en historisk bykjerne med i hovedsak småskalabebyggelse, med nyere og høyere bygninger innimellom. Ikke minst er hjørnebygningene viktige som markører av kvartalene. Dersom hovedbygningen i Skolegata 8 erstattes av en ny bygning, vil det ikke lenger være noen eldre bygninger bevart i dette området, og miljøet vil endre karakter. Området vil utelukkende bestå av nyere hus. I så fall vil det være de nyere (høyere) bygningene som danner normen, mens det i dag er de eldre (lavere) som gir føringene. - Konklusjonen til NIKU kan leses i rapporten på side 25. Tilstandsrapport i Skolegata 8 Norconsult Sammendrag Norconsult AS har på oppdrag fra Torm Holding AS representert av Oppland Prosjekt Consult AS v/jostein Fuglerud utarbeidet denne tilstandsrapport av Skolegata 8. Rapporten og to befaringer er utført høsten Etter to befaringer og utarbeidelse av denne rapporten er helhetsinntrykket av hovedbygning og uthus, som er omlag 110 år gammelt, at det er i dårlig forfatning og preget av elde og mangel på vedlikehold. Både hovedbygning og uthus kan karakteriseres som i meget dårlig befatning både bygningsmessig, men også i forhold til vann- og avløpssystem, inneklima, brannkonsept og elektroinstallasjoner. Det bør derfor vurderes om bygningsmassene bør rives eller rehabiliteres. En eventuell rehabilitering vil være kostnadskrevende og det vil være stor usikkerhet i forhold til omfang da dette ikke kan avdekkes før konstruksjonene åpnes opp. Erfaring tilsier at det for bygninger med denne tilstanden er vanskelig på generell basis å oppnå løsninger som tilfredsstiller kravene i forskriftene. Det må i så fall søkes om dispensasjon fra forskriftene. Dette vil fordyre en rehabilitetsprosess vesentlig og kan kanskje ansees som uforholdsmessig dyrt i forhold til hva man vil sitte igjen med av kvalitet på bygningsmassen. Oppføring av et nytt bygg skaper god økonomisk forutsigbarhet og tekniske løsninger som tilfredsstiller dagens forskrifter. Bakgrunn og planprosess: Skolegata 8 er avsatt til byggeområde for boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel. I

4 kommunedelplan for bygningsvern i Gjøvik sentrum ligger planområdet i sone II hvor det er plankrav for nye tiltak, og både hovedbygningen og uthusene på Skolegata 8 omfattes av vernegrad 3. Planområdet omfattes også av kommuneplanens bestemmelsesområde 7 for parkering Sentrum. Det ble avholdt oppstartsmøte for planen 22. september Til stede i møtet var plankonsulent Areal+, arkitekt Larkas AS og Oppland Prosjekt Consult AS og Gjøvik kommune. Det ble konkludert med at planen ikke utløste krav om konsekvensutredning, og det har blitt gjennomført arbeidsmøter mellom forslagsstiller og Gjøvik kommune 30. november 2016 og 18. januar Nabomøte mellom forslagsstiller og naboer ble avholdt 7. november Den ble det gjennomført en begrenset varsling for utvidelse av planområdet som ble sendt til borettslaget Skolegata 10. Gjøvik kommune mottok planforslag 19. mai 2017, og på bakgrunn av tilbakemeldinger ble fullstendig planforslag mottatt 1. juni Etter forslagsstillers ønske ble saken trukket fra behandling i Utvalg for samfunnsutvikling 31. august. Nytt planforslag med en revidert løsning ble mottatt av Gjøvik kommune 6. september. Planområde: Planområdet omfatter eiendommen (Gnr/bnr) 67/1017 Skolegata 8 og grenser til reguleringsplanen Gjøvik barnehage og Kvartal 48. Skolegata 8 ligger i Gjøvik sentrum, like ovenfor Gamletorvet på hjørnet av Bassengvegen og Skolegata. Tomta er bebygd med en tregård i 2 etasjer + loft med møneretning langs Bassengvegen og endevegg mot Skolegata antatt bygget på 1890-tallet. Den øvrige bebyggelsen i området er av forskjellig byggeår med boligblokker fra 1960-, og 1990-tallet i 3-4(5) etasjer. Diagonalt ovenfor planområdet ligger også Gjøvik barnehage som ble ferdigstilt vinteren Planområdet ligger ved avslutningen av et platå langs Bassengvegen, og i østlig retning faller terrenget ned mot Gamletorvet og Øvre Torvgate. Planforslag: Planforslaget er fremmet som en detaljregulering og består av plankart, planbestemmelser, planbeskrivelse, risiko- og sårbarhetsanalyse, sol- og skyggeanalyse, innkomne merknader i full tekst og illustrasjoner av bygningssnitt og etasjeplaner for et skisseprosjekt på eiendommen. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette riving av eksisterende og oppføring av ny boligbebyggelse på eiendommen Gnr/Bnr 67/1017 (Skolegata 8). Skolegata 8 er omfattet av Verneplanen for Gjøvik sentrum og har vernegrad 3, og åpner for riving av bygg med vernegrad 3 dersom dette hjemles gjennom en reguleringsplan. Det legges opp til en utnyttelse av hele tomtas grunnflate på 374 m2 og en bygningshøyde opp til 6 etasjer, med heis- og trappehus over, som trappes ned til 4 etasjer mot tilstøtende bebyggelse i Skolegata 10. Det planlegges leiligheter med en blanding av 1-, 2- og 3-roms leiligheter. Bebyggelsen er trukket ut til eiendomsgrensen mot Skolegata og Bassengvegen. Unntaket er 6. etasje, som er trukket 1 meter inn fra fasadelivet mot Skolegata og Bassengvegen, og de to nederste etasjene mot Skolegata. De to nederste etasjene er trukket inn 1,5 m slik at de ligger i flukt med hovedbygningsvolumene i Skolegata 6 og 10. Det muliggjør et bredere fortau langs Skolegata 8 som øker fra dagens 2,1-2,5m til 3,5-3,8m. Det er utarbeidet et forprosjekt for en mulig bebyggelse på tomta av LARKAS arkitekter. Arkitekturen i forprosjektet har fokus på tre- og murbebyggelse og er prøvd å tilrettelagt i sammenheng med omgivelsene. Skolegata 10 har pusset mur i kombinasjon med plater på fjerde etasje. Det er lagt vekt på å sikre kvalitet i den materielle utførelsen i en ny bygning. I planbeskrivelsen(s.19-20) og i bestemmelsene ( 5.1.2) spesifiseres dette. Under er det vist foreløpige skisser av mulig løsning med fasade i tegl og tre, sett fra Skolegata mot nordøst:

5 Skolegata 8 sett fra Skolegata (Forslagsstillers illustrasjon) Det planlegges et felles uteoppholdsareal under tak ved inngangspartiet mot Skolegata. Dette planlegges opparbeidet med kvalitet med bl.a. benker og intensjonen er at det kan fungere som møteplass. Størrelsen er ca. 25 m2. Areal foran inngang til sykkelparkering og avfallsrom vil også bli en del av felles uteoppholdsareal. På tak skal det opparbeides felles uteoppholdsareal med sittebenker, beplantning i kasser bestående av busker som gir skyggevirkning, m.m. En mulig løsning er at takterrasser på plan 5 og 7 blir felles, mens terrasse utenfor plan 6 blir privat for én leilighet. I de øvre etasjene er prosjektet pålagt å trekke inn ytterveggene, noe som har påvirkning på leilighetsutforming og fordeling av felles/private takterrasser. På plan 7 vil terrassen bli delt inn i ulike soner etter ulike behov og bruk. I tillegg planlegges det store vindusflater og franske balkonger som gir mye lys og «luftig» romfølelse i leilighetene. Arealoppgave: Nedenfor er en oversikt over samlet areal for de ulike formålene i plankartet: Arealformål Areal daa Boligbebyggelse blokkbebyggelse 0,38 Veg 0,23 Fortau 0,16 Gatetun 0,14 Sum 0,91 INNKOMNE MERKNADER etter Utvalget for samfunnsutvikling Ved utsettelse av saken for å belyse eiendommens verneverdi og tilstand, ble det fra Gjøvik

6 kommune etterspurt en uttalelse fra Gjøvik Historielag. Sammendrag av uttalelsen: Gjøvik Historielag På Gjøvik kommunes verneliste er Østbygården gitt vernegrad 3. Dette gir det svakeste vern mens vernegrad 1 i praksis betyr fredning. Som historisk kildeverdi oppgis at den er en «typisk mindre bygård i tre med forretning og uthus». Under autentisitet er anført: «Ganske høy grad på tross av vindusutskiftninger o.a. Nye vinduer har tilnærmet lik gammel inndeling». Det konkluderes med at gården er nær vernegrad 2. Dette betyr at husets fasader med ganske enkle tiltak kan tilbakeføres til sitt opprinnelige utseende. Østby-gården er viktig for byen fordi den med bakbygningen er nær uforandret fra den ble bygget for nær 120 år siden. Den har utvilsomt kvaliteter så vel innvendig som utvendig som gjør at den fortjener å bli bevart for ettertida. I sin tid skapte Østby-gården, sammen med øvrige gårder, byrom som ble typiske for småbyen Gjøvik. Den dokumenterer den kombinerte utnyttelsen til bolig, handel og annen næringsvirksomhet, slik mange gårder i byen gjorde. Fortsatt har den funksjon som hjørnepunkt for Eidsvolds plass som fortsatt til en viss grad er omrammet av gamle gårder. Bygruppa i Gjøvik historielag mener at Østbygården absolutt er verneverdig. Vi støtter de vurderingene som Norsk institutt for kulturminneforskning har gjort. Den bør bevares for framtida for å kunne fortelle om bomiljø og arbeidsliv i denne bydelen. Husets tilstand er sannsynligvis ikke dårligere enn at den kan gjøres i stand til nytt boligformål. Rådmannen tar Gjøvik historielag sin merknad til orientering, og viser til avsnittet «Vern av bygg og miljø» i egenvurderingen for konkret vurdering av verneverdien til bebyggelsen. Protest fra Hanne Oppgård mot utbygging av Skolegata 8, Gjøvik kommune Jeg flyttet inn i Skolegata 3 H i august Jeg kjøpte denne leiligheten på tross av en blokk rett i mot som stenger for utsikten fordi det er utsikt mot Skolegata 8, nordover mot Mjøsa. Jeg hadde neppe kjøpt denne leiligheten hvis det på dette tidspunktet hadde vært en blokk der, eller hvis jeg hadde vært opplyst om at det skulle komme en blokk der som da vil stenge for min utsikt og kanskje gi dårligere lysforhold. Samtidig vil en blokk gjøre at området mistet noe av sin sjel. Dette vil være en såpass stor inngripen at det vil forringe verdien av min leilighet. Jeg vil på det sterkeste protestere mot dette. Rådmannen har forståelse for at beboere ønsker å beholde utsikten fra sine boliger. I et bysentrum må imidlertid alle forvente at det kan skje fortetting med ny bebyggelse med både større grunnflate og byggehøyde. Ingen har lovmessige rettigheter knyttet til å beholde sin utsikt, selv om det er en opplagt ulempe å få ny bebyggelse som blokkerer deler av utsikten. I slike saker må overordnede samfunnseessige målsetninger om økt fortetting og arealeffektiv utnyttelse vektlegges tyngre enn enkeltes tap av utsikt. Rådmannen konkluderer med at merknaden ikke kan imøtekommes i dette tilfellet. INNKOMNE MERKNADER før Utvalget for samfunnsutvikling Ved varsel om oppstart av planarbeidet ble det mottatt 9 merknader. Disse er oppsummert nedenfor. Plankonsulent Areal+ sine kommentarer til merknadene er kopiert fra planbeskrivelsen. Merknadene i uavkortet form finnes i kapittel 7.1 i planbeskrivelsen. Fylkesmannen i Oppland Viser til og forventer at nasjonale og regionale interesser ivaretas i

7 planarbeidet. Forutsetter at presiseringer fra referat fra oppstartsmøtet blir fulgt opp i planarbeidet. Forslagsstiller vurderer at planarbeidet og planinnholdet følger opp nevnte nasjonale og regionale interesser. Tas til etterretning. Oppland fylkeskommune Forventninger og krav som nevnes i referat fra oppstartsmøtet er langt på vei dekkende for hva de forventer skal behandles i planen. Viser til Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland. Viser til rapport fra Husbanken/Norsk form fra 2007 i forbindelse med at uteoppholdsareal søkes løst på tak. Viser til Gjøvik kommunes kommunedelplan for bygningsvern hvor Skolegata 8 ligger i sone II, som utløser plankrav for nye tiltak og at bygningene er omfattet av vernegrad 3. Før det kan gis tillatelse til riving av bygg med vernegrad 3 gjennom en rammetillatelse, må ny, godkjent reguleringsplan foreligge. Oppland fylkeskommune vurderer at det i planarbeidet [ved varsel om oppstart] ikke er tatt hensyn til at ny bygning skal passe inn i forhold til bygningen den erstatter og til omgivelsene ellers, eller at det er på annen måte gjøres tiltak som kan minske det tapet av miljøkvalitet som fjerning. Ut fra et kulturminnefaglig ståsted anbefales det at bygningene reguleres til bevaring. Selv om trebygården i seg selv har kvaliteter og viser et typisk bygg fra slutten av 1800-tallet, må man også forholde seg til at bymiljøet rundt har utviklet seg med høyere utnyttelse og mer økonomisk og rasjonell bygningsmasse. Forslagsstiller legger vekt på å tilpasse høyden slik at en vesentlig del forholder seg til omkringliggende bebyggelse. Samtidig ses det som svært viktig å utnytte en så sentral tomt relativt høyt, og med høy kvalitet på arkitektur og materialbruk. Statlige planretningslinjer gir klare føringer om at så sentrale byggeområder bør utnyttes slik at flere gis anledning til å få en mer miljøvennlig og mindre transportkrevende hverdag. Å tilpasse et nybygg til bygningen som erstattes vurderer vi å være i strid med dette. Da Verneplanen ble utarbeidet i 1998 var begrunnelsen for at Skolegata 8 fikk vernegrad 3 og ikke 2, at bygningen ikke lenger lå i tilknytning til et historisk miljø. Nabobebyggelsen til Skolegata 8 består av en boligblokk i 4 etasjer fra 1960-tallet på Skolegata 10. På Skolegata 6 Bassengvegen 6, som begge vender mot det samme gatekrysset, er bebyggelsen oppført i hhv og 1991 fra 3-5 etasjer og er tilpasset den eldre trehusbebyggelsen i takform og kledning. Gjøvik Barnehage fra 2016 har 2 etasjer, trekledning og et moderne uttrykk. Dagens bygg på Skolegata 8 har fungerer som et bindeledd mellom den historiske trehusbebyggelsen og trehusmiljøet på Gamletorvet og det eldre trehusmiljøet på begge sider av Hans Mustads gate, og videre opp mot Hovde. Langs denne strekningen går trehusbebyggelsen over fra å være bygårder med bakgårdsmiljøer i sentrum til å bli mer frittliggende villaer, men som ble bygget innenfor den historiske kvartalsstrukturen. Skolegata 8 er den siste gjenværende trebygningen fra århundreskiftet, som ligger mellom Gamletorvet og Hans Mustads gate. Tap av den historiske lesbarheten av Gjøviks utvikling vil være en mulig konsekvens av å rive bygget. I planbeskrivelsen og i planbestemmelsene har forslagsstiller lagt vekt på kvalitet og materialbruk for bygget, og viser til referanseprosjekter hvor det er brukt en kombinasjon av tre og tegl. Rådmannen mener at det er riktig, og viktig, å legge et stort fokus på kvalitet og materialbruk i samspill, også mot omgivelsene, for et nytt bygg på

8 Skolegata 8. Statens vegvesen Korrekt dato: Uttaler seg i denne sammenhengen med vekt på trafikksikkerhet og byutviklingsarbeidet som Vegvesenet deltar i. Er positive til at parkering søkes løst på egen grunn. Nærhet til skolen betinger at atkomst til planområdet planlegges med tanke på barns sikkerhet. I Gatebruksplanen for Gjøvik foreslås Bassengvegen som en viktig gangakse mellom Gjøvik Gård og Fastland ved at minst ett av fortauene er bredere enn 2,5 meter. Gatebruksplanen foreslår at Bassengvegen fortsatt får toveis trafikk mellom Skolegata og Øvre Torvgate. Planområdet omfatter kun den aktuelle eiendommen som skal bygges ut med tilliggende arealer på fortau og gate. Fortau i Bassengvegen reguleres med gjennomsnittlig bredde 3,2 m og i Skolegata 2,3 m pluss 1,5 m under tak. Atkomst til parkeringskjeller reguleres over fortau i Bassengvegen, hvor det legges opp til sikringstiltak som merking og sikring av frisikt. Eiendommen ligger i et boligstrøk hvor det vurderes at det ikke er marked for publikumsrettet virksomhet på gateplan. Støtter forslagsstillers vurdering. Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) Plan- og bygningsloven og TEK10 kap. 7 setter tydelige krav til sikkerhet mot flom og skred ved ny Utbygging. Det vises til NVEs retningslinjer Flaum og skredfare i arealplaner, og sjekkliste med oversikt over når og hvordan ulike tema skal innarbeides i reguleringsplan. Lista anbefales aktivt benyttet i ROS-analysen. Dersom planen berører tema i sjekklista skal NVE ha planen ved offentlig ettersyn. Dersom NVE ikke har kapasitet til å uttale seg om planforslaget betyr det ikke at ansvarsforhold endres for tiltakshaver jf. pbl og TEK 10, eller kommunen jf. pbl Uttalelsen tas til orientering. NVE Atlas viser aktsomhetsområde/mulig flomvei mellom Bassengparken/Fastland ned mot sentrum langs Bakkegata/Hunnsvegen. Innkjøring til parkeringskjeller bør utformes med tanke på en situasjon med mye overvann i Bassengvegen. Tas til etterretning. Forsvarsbygg Det kan ikke ses at reguleringsendringen har konsekvenser for Forsvarets eiendom, virksomhet eller arealbruksinteresser. Uttalelsen tas til orientering. Tas til etterretning. Eidsiva Nett AS Ingen spesielle kommentarer til detaljreguleringen. Kabelnettet i området må ivaretas når planene skal utføres. Viktig at utbygger tar tidlig kontakt med Eidsiva for å se på mulighetene for tilknytning. Uttalelsen tas til orientering.

9 Tas til etterretning. Mjøsmuseet Det er to SEFRAK-registrerte bygg på eiendommen Østbygården. Hovedhuset er opprinnelig en forretningsgård oppført i 1890 og beskrives som en typisk mindre bygård i tre med forretning og uthus. Har vernegrad 3 i Verneplanen, men ligger i følge denne nære vernegrad 2. De siste 20 årene har Gjøvik sentrum utviklet seg med store tap av historiske bygninger. Gjenværende enkelthus eller små miljøer av denne kategorien må vurderes ut fra en annen mal (enn verneplanen fra 1998) hvis Gjøvik sentrum ikke skal tape siste rest av identitetsskapende særtrekk. Uthuset er trolig fra første kvartal av 1900-tallet. Det har et pulttak som framstår veldig typisk, og danner et komplett miljø som klarer seg godt alene og har overlevelsesevne blant dominante naboer. Mjøsmuseet mener at Skolegata 8 med uthus for all del settes i stand og bevares. Det kan søkes om tilskudd hos Norsk Kulturminnefond og Stiftelsen UNI for istandsetting/tilbakeføring. Tiltak på uthuset bør ha høy prioritet. Døra på hjørnet bør inn igjen. De store vinduene mot hjørnet er ikke originale. Mjøsmuseet kan bistå i en søknads-/istandsettingsprosess. Forslagsstiller forholder seg til følgende: 1: Verneplanen for Gjøvik må kunne betraktes som et gyldig planleggingsverktøy hvor vurderingene som ble gjort den gang fortsatt har faglig relevans. 2: Selv om trebygården i seg selv har kvaliteter og viser et typisk bygg fra slutten av 1800-tallet, må man også forholde seg til at bymiljøet rundt har utviklet seg med høyere utnyttelse og mer økonomisk og rasjonell bygningsmasse. 3: Statlige planretningslinjer gir klare føringer om at så sentrale byggeområder bør utnyttes slik at flere gis anledning til å få en mer miljøvennlig og mindre transportkrevende hverdag. Da Verneplanen ble utarbeidet i 1998 var begrunnelsen for at Skolegata 8 fikk vernegrad 3 og ikke 2, at bygningen ikke lenger lå i tilknytning til et historisk miljø. Nabobebyggelsen til Skolegata 8 består av en boligblokk i 4 etasjer fra 1960-tallet på Skolegata 10. På Skolegata 6 Bassengvegen 6, som begge vender mot det samme gatekrysset, er bebyggelsen oppført i hhv og 1991 fra 3-5 etasjer og er tilpasset den eldre trehusbebyggelsen i takform og kledning. Gjøvik Barnehage fra 2016 har 2 etasjer, trekledning og et moderne uttrykk. Dagens bygg på Skolegata 8 har fungerer som et bindeledd mellom den historiske trehusbebyggelsen og trehusmiljøet på Gamletorvet og det eldre trehusmiljøet på begge sider av Hans Mustads gate, og videre opp mot Hovde. Langs denne strekningen går trehusbebyggelsen over fra å være bygårder med bakgårdsmiljøer i sentrum til å bli mer frittliggende villaer, men som ble bygget innenfor den historiske kvartalsstrukturen. Skolegata 8 er den siste gjenværende trebygningen fra århundreskiftet, som ligger mellom Gamletorvet og Hans Mustads gate. Tap av den historiske lesbarheten av Gjøviks utvikling vil være en mulig konsekvens av å rive bygget. I planbeskrivelsen og i planbestemmelsene har forslagsstiller lagt vekt på kvalitet og materialbruk for bygget, og viser til referanseprosjekter hvor det er brukt en kombinasjon av tre og tegl. Rådmannen mener at det er riktig, og viktig, å legge et stort fokus på kvalitet og materialbruk i samspill, også mot omgivelsene, for et nytt bygg på Skolegata 8. Mona Heie : Det forutsettes at bygningen ikke blir høyere enn bygg midt i mot barnehagen (Skolegata 6) da det vil medføre reduserte lysforhold og utsikt for leiligheter i Bassengvegen 6. 2: Det forutsettes at det anlegges tilstrekkelig med parkeringsplasser tilhørende nybygget da området allerede er presset mht. parkering.

10 Bygningens høyde er redusert fra seks til 5 etasjer. Noe reduksjon i morgensol og utsikt vil det bli for Bassengvegen 6. Parkeringsdekningen vil tilfredsstille kommuneplanens bestemmelser ved kjøp eller avtale. Erfaringen fra tilsvarende prosjekter samt undersøkelser av parkeringsbehov hos flere boligbyggelag/sameier tilsier at en gjeldende parkeringsnorm er tilstrekkelig. Tas til etterretning. Tonje Sagstuen Det er forståelig at både utbygger og kommunen ønsker fortetting i sentrum av Gjøvik. Det er likevel flere hensyn som må tas og vurderes. I informasjonsmøtet 7. november ble det presentert foreløpige tegninger av et bygg som blir vesentlig høyere enn omliggende bebyggelse leiligheter vil skape både muligheter og utfordringer i området. Det kan gi et mangfold og berikelse, men det bør da tilpasses eksisterende bebyggelse i stil og høyde. Flere momenter tilsier at utbygger og kommunen bør vurdere størrelsen på blokka og antallet mennesker som skal leve og bo her. Den nye barnehagen blir Gjøviks hittil største. Den glir flott inn i bebyggelsen, men trafikken øker betydelig særlig morgen og ettermiddag. Barnehageutbyggingen gir også reduksjon i gateparkering pga. bredere fortau og parkering for barnehagen. P-plasser i Bassengvegen og Skolebakken nedenfor Skolegata er avgiftsbelagt og benyttes av besøkende til byen og til skolen. 8 9 p-plasser i kjeller under nybygget oppleves ikke som i nærheten av tilstrekkelig, ut fra trafikkbildet. Snørike vintre skaper utfordringer ved at bl.a. søppelbiler gir trafikkfarlige situasjoner for barn og unge. Skolen har lenge hatt utfordringer med trafikken og det har vært flere ulykker. Flere nye leiligheter gir økt gjennomkjøringstrafikk. Gjøvik er ikke noe godt eksempel på at minste parkeringsnorm vil fungere da mange i realiteten benytter privatbil pga. arbeidsvei og manglende offentlig kommunikasjon. Grøntarealer er begrenset, noe som må hensyntas. Barnehagens og skolens områder dekker ikke behovet for utfoldelse i dagens situasjon. Dette vil forverres med nye beboere. Lysforholdene for naboene må vurderes og kartlegges. En blokk som er vesentlig høyere enn nabobebyggelsen vil skape skygge og reduserte lysforhold. Bassengvegen 6 er en trebygning som trenger sollys for ikke å ta skade av vær og vind. Arkitekturen må påregnes å skille seg noe fra omkringliggende bygningsmasse, som er av eldre dato, For den historiske lesbarhetens skyld er det heller ikke ønskelig å kopiere omkringliggende arkitektur. Strukturen hensyntas ved at kvartalet kompletteres. Forslagsstiller ønsker å utfordre i høyden. Dette er både av hensyn til lønnsomhet og ønske om å bidra til at sentrum får et mangfoldig byliv. Utgangspunktet for planforslaget er at alt parkeringsbehov for beboerne skal løses i parkeringskjeller, eventuelt ved hjelp av enkelte plasser etter frikjøp eller avtale. Bilatkomsten legges til Bassengvegen og det vurderes derfor at svært liten andel av ny trafikk vil gå sørover i Skolegata. Planforslaget betinger utvidelse av fortauet i Skolegata til minst 3,0 meter, noe som særlig er positivt for barn og unge. Det er lagt inn rekkefølgekrav om ferdigstillelse av fortau før brukstillatelse gis. Parkeringsdekningen tilfredsstiller kommuneplanens bestemmelser. Erfaringen fra tilsvarende prosjekter samt undersøkelser av parkeringsbehov hos flere boligbyggelag/sameier tilsier at en gjeldende parkeringsnorm er tilstrekkelig. Med nye leiligheter kan det etter vår vurdering forventes nye beboere (ikke ). Vedlagt planforslaget ligger sol- og skyggeanalyse. Det vises til vedlegget og vurdering i kap. 6. I revidert forslag er høyden senket med én etasje, som gir positive utslag for sol- og skyggeforhold.

11 Renovasjon er planlagt løst mot Skolegata som i dag. Ved å flytte startpunktet for gateparkeringen sørover, tilsvarende én biloppstillingsplass, vil renovasjon kunne parkere inntil fortauskant og ikke være i konflikt med øvrig kjørende trafikk. Inn- og utkjøring til beboerparkeringen er lagt til Bassengvegen og det vil ikke være behov for å kjøre Skolegata-Skolebakken. I forhold til dagens situasjon hvor beboerinnkjøringen er fra Skolegata, vil den foreslåtte løsningen være en forbedring av de trafikale forholdene. MERKNAD TIL BEGRENSET VARSLING AV UTVIDELSE AV PLANOMÅRDET Skolegata 10 borettslag Løsning med balkonger som får overheng på 1,5 2,0 meter inn på eiendommen Skolegata 10 kan ikke aksepteres. Det bes om at utbygger forholder seg til tomtegrensene i videre planlegging, at balkonger ev. trekkes inn i planlagt bygg. Overhengende balkonger vil forringe atkomsten gi ulemper for parkeringen med fare for skade på biler. : Uttalelsen tas til følge, og planforslaget inneholder ikke mulighet for overhengende balkonger på eiendommen til Skolegata 10. Tas til etterretning. EGENVURDERING: Kommuneplanens arealdel og overordnede føringer Planforslaget er i tråd med kommuneplanens arealdel, hvor området er avsatt til boligbebyggelse. I kommuneplanens samfunnsdels overordnede plangrep satses det på at Gjøvik skal bli mer by ved at det bygges flere boenheter i sentrum, noe som også er i tråd med bystrategien «Gjøvik 2030». Landskap, byggeskikk og estetikk: Planområdet ligger på kanten av et platå som skrår ned mot Øvre Torvgate. Høydeforskjellen mellom Gamletorvet og Skolegata er 12 meter. Plasseringen gjør at opplevelsen av det foreslåtte byggets høyder forsterkes når sett nedenfra. Høyden er redusert med én etasje i forhold til et tidligere forslag. Illustrasjonen under viser hhv. dagens situasjon, og planlagt utbygging sett fra Gamletorvet (krysset Øvre Torvgate x Bassengvegen) Dagens situasjon og planlagt utbygging sett fra Gamletorvet (Rådmannens illustrasjon) På side i planbeskrivelsen er det illustrert hvordan bygget vil fremstå mot krysset Skolegata x Bakkegata, Bassengvegen og fra Skolegata. Som illustrasjonene i planbeskrivelsen viser vil et bygg i 5

12 etasjer pluss heis- og trappehus være en ny situasjon mot barnehageområdet, i forhold til dagens situasjon. Samtidig vil ikke bygningsvolumet oppleves unaturlig stort i sammenheng med Bassengvegen 6 som er en bygning i 4 etasjer pluss loft (5. etg) og sokkel med parkering. Den planlagte gesimsen i 5 etasje på Skolegata 8 (kotehøyde c+171,9) vil ligge mellom Bassengvegen 6s møne og gesims, og på den måten ikke overskride dette byggets høyde. Disse har en høyde på hhv. kotehøyde c+173,2 og kotehøyde c+170,1. I Skolegata 8 vil et tak- og heisoppbygg gå over mønehøyden, men siden det er en begrenset del av bygningskroppen vil inntrykket av byggets høyde begrenses noe. Sett mot nordøst vil bygget være høyere enn bebyggelsen i Kvartal 48 langs Skolegata, men Bassengvegen vil da markere et skille mellom de større bygningsvolumene på Bassengvegen 6 og Skolegata 8. Her må det vurderes hvilke høyder som skal dominere. NIKUs rapport viser i kapittel 3.2 Siktlinjer, et gammelt foto av hvordan Bassengvegen 10 A-B-C i 1960-årene erstattet en tidligere eldre bygning med saltak og en del av den hvite byen. Bygningen som ble revet den gang, var en del av bygningsmiljøet til Gamletorvet og Skolegata 8. For å bryte opp bygget og dempe volumene kan det være aktuelt å se mer på materialoverganger, men den endelige utformingen vil ikke være fastsatt før i en evt. rammesøknad. Det anbefales derfor at forslagstiller vurderer hvordan de i større grad kan videreføre miljøet som tidligere har preget området, men i dag er i ferd med å forsvinne. Sol- og skyggeanalysen som er gjennomført viser at den planlagte bebyggelsen vil kaste skygge inn i det sørøstre hjørnet av Gjøvik barnehages utearealer på morgenen i vinterhalvåret. Fra ca. kl 11 og ut resten av dagen, kaster dagens bygg i Bassengvegen 6 skygge inn i de samme områdene. Det vises 2 versjoner av utbygging i sol- og skyggeanalysen, men det er «variant 5 etasjer» som ligger til grunn for vurderingene. Tv: Snitt av eksisterende bebyggelse i Bassengvegen 6 og planlagt bebyggelse i Skolegata 8. (Forslagsstillers illustrasjon, fargelagt av Rådmannen) Th: Det samme snittet sett langs Skolegata mot nord (Rådmannens illustrasjon) Vern av bygg og miljø: I forslaget til ny samfunnsdel til kommuneplanen er det langsiktige arealstrategier med fokus på fortetting av sentrum med kvalitet, som bygger opp under plangrepet som sier at Gjøvik skal bli mer by. En av strategiene fremhever at sentrum skal fortettes med kvalitet ved å vektlegge kvalitetene ved verneverdige bygg og kulturmiljøer i byutviklingen. Verneplanen for Gjøvik sentrum skal revideres og innarbeides i en ny plan for Gjøvik sentrum. Rådmannen vurderer at det er mulig å ta stilling til denne konkrete plansaken uten en revidert verneplan for Gjøvik sentrum. Det er nå utført faglig tilleggsutredning som bidrar til et bedre kunnskapsgrunnlag. I denne saken er spørsmålet om bevaring eller riving av den eksisterende bebyggelsen i Skolegata 8 svært sentralt.

13 Nabobebyggelsen til Skolegata 8 består av en boligblokk i 4 etasjer fra 1960-tallet på Skolegata 10. På Skolegata 6 Bassengvegen 6, som begge vender mot det samme gatekrysset, er bebyggelsen oppført i hhv og 1991 fra 3-5 etasjer og er tilpasset den eldre trehusbebyggelsen noe i takform og kledning. Gjøvik Barnehage fra 2016 har 2 etasjer, trekledning og et moderne uttrykk, men imøtekommer Skolegata 8 ved å tilpasse seg i en lignende skala. Det skaper en god dialog mellom de to kvartaler som møtes diagonalt. Dagens bygg i Skolegata 8 har fungert som et bindeledd mellom den historiske trehusbebyggelsen og trehusmiljøet på Gamletorvet og det eldre trehusmiljøet på begge sider av Hans Mustads gate, og videre opp mot Hovde. Langs denne strekningen går trehusbebyggelsen over fra å være bygårder med bakgårdsmiljøer i sentrum til å bli mer frittliggende villaer, men som ble bygget innenfor den historiske kvartalsstrukturen. Da verneplanen ble utarbeidet i 1998 var begrunnelsen for at Skolegata 8 fikk vernegrad 3 og ikke 2, at bygningen ikke lenger lå i tilknytning til et historisk miljø. Grunnen til at bebyggelsen ikke lengre ligger i en del av et historisk miljø, er fordi det tidligere miljøet har blitt revet som en konsekvens av utbygging for nyere boligbebyggelse som dominerer området i dag. Mjøsmuseet påpeker i sin merknad at man har vært vitne til at Gjøvik sentrum de siste 20 årene har utviklet seg med store tap av historiske bygninger. Gjenværende enkelthus eller små miljøer av denne kategorien må vurderes ut fra en annen mal (enn verneplanen fra 1998) hvis Gjøvik sentrum ikke skal tape siste rest av identitetsskapende særtrekk. Gjeldende planforslag sees som et brudd med dagens bebyggelse på Skolegata 8, som er en toetasjes bygård i tre, med avskåret hjørne, bakgårdsbebyggelse og bakgård. I Verneplanen for Gjøvik sentrum har bygningene fått vernegrad 3, som åpnes for å kunne rives på vilkår, blant annet at det kreves - "ny bygning skal passe i forhold til bygningen den erstatter og til omgivelsene ellers, eller at det på annen måte gjøres fysiske tiltak som kan minske det tapet av miljøkvalitet som fjerning av bygningen medfører. Så hvordan imøtekommer vi både bevaring av Gjøviks historie og arkitektur, samt legger til rette for en fremtidsrettet og urban boligutvikling? Skolegata 8 er den siste gjenværende trebygningen fra århundreskiftet, mellom Gamletorvet og Hans Mustads gate. Den foreslåtte bygningen i detaljeringsplanen beveger seg et godt stykke vekk fra opprinnelig arkitektur og kan ikke sies å samsvare med opprinnelig bebyggelse. I sentrum må det åpnes opp for allsidig og fleksibel bruk av utforming og estetikk i bysentrum, men verneverdige bygg bør med fordel ikke fjernes for ny arkitektur uten å samkjøre en overordnet strategi for hvordan området er tenkt noen år frem. En fare ved saker som denne er at man kan få en fragmentert utvikling der verneverdig bebyggelse kan gå tapt. Det er nødvendig å ta stilling til vern eller utbygging gjennom en konkret vurdering av vernehensynet i det enkelte tilfellet. Utvikling behøver ikke nødvendig å bety riving av eksisternde bebyggelse, men kan også skje gjennom rehabilitetering av eksisterende bebyggelse og eventuelle tillegg av infill-bebyggelse. Rådmannen ser tre mulige alternativer for denne saken: Bevaring og rehabilitering av hele eiendommen Reguleringsplanen fra 1861 viser Gamletorvet og Eidsvolls plass som to av byens tidlige plasser. Bygningsmessig er dette området i sentrum, hvor gamle Gjøvik er best bevart. Skolegata 8 representerer de hvite trehusene som i sin tid ga Gjøvik tilnavnet «den hvite byen ved Mjøsa». Tap av den historiske lesbarheten av Gjøviks utvikling vil være en konsekvens av å rive bygget. NIKU rapporten presiserer at Skolegata 8 er et helhetlig anlegg bestående av hovedbygning og uthus med et plankegjerde som lukker gårdsrommet. Det finnes i dag få anlegg igjen der også uthus er bevart.

14 Gårdens brutte hjørne med sin tidligere inngangsdør på hjørnet, er et karakteristisk ved sentrumsbebyggelsen i Gjøvik. Det står igjen svært få hjørnebygninger i tre, men som tidligere har vært vanlig i Gjøvik. Skolegata 8 fremstår som en historisk viktig referanse i et nabolag som for øvrig består av nyere bygninger. Riving av eksisterende bygg og regulering for nybygg Detaljeringsforslaget som foreligger svarer i utgangspunktet godt til byens generelle strategier og visjoner om en byutvikling med større plass til urbanitet. Den nye planen sikrer i større grad en positiv økonomisk vekst og vil gi plass til flere boliger Forslaget vil åpne opp for at sentrum generelt ønskes høyt og tett. Man vil da gå bort i fra småhusbebyggelsen skala og prioritere en høyere bebyggelse i sentrum på et generelt plan. Det gås bort i fra å prioritere ivaretakelse og restaurering av bygg med vernegrad 3. Bevaring av hovedhus og regulering for infillprosjekt Et infill prosjekt imøtekommer samtiden, samt respekterer byen gjennom vern av viktige historiske referanser. Prioritering av hovedhus. Fra NIKU rapporten: Uthuset er i mindre grad enn hovedbygningen synlig i bybildet, men har miljøskapende opplevelsesverdi sett i sammenheng med hovedbygningen. Gjennom etablering av et infill-prosjekt, imøtekommer man lettere behovet om at "ny bygning skal passe i forhold til bygningen den erstatter og til omgivelsene ellers, eller at det på annen måte gjøres fysiske tiltak som kan minske det tapet av miljøkvalitet som fjerning av bygningen medfører." Infill-prosjekter har mulighet for å være bindeledd mellom arkitekturens ulike tidsepoker, uten at kun èn tid blir styrende for ny bebyggelse. I stede for riving av byens eksisterende arkitektur, kan det legge til rette for moderne og urbane bygningsmiljø som kommuniserer med verneverdige bygg. Ved å vurdere en infill-løsning, kan det åpne opp for ytterligere bruk av samme fremgangsmåte flere plasser i byen. Infill-prosjekter gir større mulighet for en ytterligere økt fortetting i sentrum. I gjeldende planbeskrivelsen og i planbestemmelsene, samt skissert løsning, har forslagsstiller forsøkt å vektlegge kvalitet og god materialbruk for bygget, og viser til referanseprosjekter hvor det er brukt en kombinasjon av tre og tegl. Rådmannen kunne ønske at forslagstiller hadde vurdert et tilbygg/innfill prosjekt som belyser et slikt alternativ, og dermed bidra til et bedre beslutningsgrunnlag. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse): ROS-analysen som er gjennomført konkluderer med at det er middels risiko for: bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende, ulykke i av-/påkjørsler og ulykke med gående/syklende. I tillegg er det konkludert med at det i anleggsfasen er middels risiko for trafikkulykke ved anleggs-/gjennomføring. Risikoen knyttet til bruk av transportnettet for gående og syklende og ulykke i av og påkjørsler knytter seg spesielt til inn- og utkjøring til parkeringsgarasjen, som planlegges med

15 innkjøring fra Bassengvegen, som krysser fortauet. Det vises til avbøtende tiltak i form av nødvendig frisikt og merking for å gjøre brukerne av fortauet oppmerksomme på at det kan komme biler. Det bør i tillegg vurderes bruk av speil som er vinklet slik at bilister på veg ut av parkeringsgarasjen kan se om det er trygt å kjøre ut. Risikoen for ulykke med gående/syklende er størst i krysningspunkter, men vil aldri kunne utelukkes helt. Skolegata er énvegskjørt og skiltet med 30-sone og har lav trafikk det meste av dagen. I forbindelse med levering og henting til skolen om morgenen og ettermiddagen er det mest trafikk og størst fare for trafikkuhell. Ved å legge til rette for brede fortau og god sikt mot fotgjengerfeltene på krysset mot Skolegata x Bassengvegen Til punkt 15 i ROS-analysen, som handler om planen medfører fare for skade på kulturmiljø, er det kommentert: «verneverdien av eksisterende bygg vurderes som begrenset fordi den ikke inngår i et helhetlig trehusmiljø. Rådmannen er uenig i denne vurderingen og viser til vurdering under «landskap, byggeskikk og estetikk». Det er ingen helhetlige miljøer i umiddelbar nærhet til Skolegata 8 som står i fare for å forsvinne, men det vil være knyttet en middels risiko til at den historiske forståelsen tar skade. Barn og unges interesser: Gårdsrommet i dagens tomt er avgrenset av to uthus og hovedhuset mot Skolegata og Bassengvegen, men åpner seg mot sørøst og adkomstvegen til boligblokken i Skolegata 8 og avgrenses der av et gjerde. Bakgården er ikke opparbeidet med hensyn til lek eller opphold for barn, men er samtidig et privat, avskjermet areal på bakken hvor det kan oppstå sporadisk lek. Planforslaget oppfyller ikke kommuneplanens retningslinje for opparbeidelse av nærlekeplass, men det gis åpning i retningslinje til å avvike fra kravene gitt i dersom det er redegjort for alternative løsninger som finnes i nærheten. De nærmeste grøntområdene er Gjøvik barnehage og Gjøvik skole. Dette er uteområder som kan disponeres av byens befolkning, men da utenom drifts- og åpningstid. Det kan være aktuelt å inngå i forhandlinger om et anleggsbidrag inn i et av disse uteområdene som kompensasjon for felles uteoppholdsareal i prosjektet. Trafikkforhold: Det er positivt at parkering løses i parkeringsanlegg under bakken. Det er skissert en løsning som legger til rette for 7 p-plasser. Planlagt utbygging foreslår leiligheter. Ved å legge til grunn kommuneplanens parkeringsnorms minstekrav tilsier en utbygging av 25 leiligheter, med alle unntatt én under 60 m2, er kravet om 8 parkeringsplasser. Manglende parkeringsdekning på egen grunn kan løses ved å leie/disponere egnet parkeringsplass under 500 meter fra tomta, eller ved frikjøpsordninger. Planforslaget vil kunne generere noe mer bilkjøring enn dagens situasjon, siden det legges opp til flere boenheter, men innkjøring til parkering flyttes fra Skolegata til Bassengvegen. Det vil være positivt for trafikksikkerheten i Skolegata, som ved skolens start og slutt har en del trafikk. Renovasjon er planlagt løst mot Skolegata som i dag. Ved å flytte startpunktet for gateparkeringen sørover, tilsvarende én biloppstillingsplass, vil renovasjon kunne parkere inntil fortauskant og ikke være i konflikt med øvrig kjørende trafikk. Konsekvens for folkehelse: Tilrettelegging for boliger i gang- og sykkelavstand til de fleste servicefunksjoner i Gjøvik sentrum, samt flotte turområder ved Hovdetoppen vil kunne være positivt for den fysiske helsa til de som flytter inn i bygget. Ved oppførelse av forslagstiller nåværende prosjekt, vil tilstøtende leiligheter som mister deler av utsyn og solforhold vil konsekvensene for den psykiske helsa kunne være noe negative. Ivaretakelse av høyden til en småhus skala bidrar positivt til hvordan vi opplever nærmiljøet og byens autentisitet. Tilbakeføring av Skolegata 8 med et evt infill-prosjekt, vil kunne virke positivt inn på folkehelsen ved å bevare en naturlig skala med originale materialer.

16 Konklusjon: Gjøvik kommune ønsker fortetting og vekst i årene fremover. Flere pågående byggeprosjekter er i tråd med kommunens vedtatte målsettinger og politiske strategier. Detaljeringsforslaget svarer i utgangspunktet godt til byens strategier og visjoner om en byutvikling med rom for urbanitet. Om byens sentrum skal bevare de mange arkitektoniske epoker, må det vurderes å stille ytterligere krav til at alle parter i plan- og byggeprosessen tar hver sin del av ansvaret og bidrar til videreføring og transformering av verneverdige bygningsmiljøer. Fortetting er betinget av at det gjøres varsomt og med kvalitet, både for de framtidige brukerne av bygningen og for byen for øvrig. Dette gjelder spesielt der hvor det legges opp til å erstatte verneverdig bebyggelse, men dette må i utgangspunktet være gjeldende uavhengig av vern eller ikke. Byutvikling må belyse og respektere byens fortid med byens fremtid. Historien skal ikke repeteres, heller ikke slettes, men settes i kontekst med dagens status og byens fremtidige visjoner. Samspillet må fungere om byens vekst skal lykkes. Rådmannen mener at den skisserte løsningen er av kvalitet og kan bidra til en positiv fortetting i sentrumskjernen. Et høyt fokus på materialitet og utforming er nødvendig for å kunne vedta en ny plan i et område, særlig med verneverdier. Dilemmaet rundt riving av historiske bygg er en velkjent problemstilling i flere utbyggingsprosjekter både i Gjøvik og andre byer og steder, og det blir i noen saker en avveining mellom vernehensyn og hensiktsmessighet i forhold til hvor realiserbart en restaurering og bruk av bygget vil bli. Vern gjennom faktisk bruk bør være en rettesnor i vurdering av vernehensyn I denne saken vil rådmannen anbefale at forslaget legges ut til offentlig ettersyn, men samtidig bør forslagstiller se på muligheten for et infill-prosjekt på gjeldende tomt mellom hovedbygning i Skolegata 8 og Skolegata 6.