MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes tlf eller epost

Transkript

1 Lillehammer kommune Kommunestyret MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes tlf eller epost Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling ORIENTERING Status - integrering av flyktninger i Lillehammer kommune v/ oppfølgingskonsulent Jon Erik Rønning v/ Lillehammer Læringssenter og TO-leder John Amundsen v/ Lillehammer Læringssenter Grunngitt spørsmål stilt av Jytte Sonne Juliussen (Krf) datert Grunngitt spørsmål stilt av Torbjørn Dahl (Mdg) datert Grunngitt spørsmål stilt av Torbjørn Dahl (Mdg) datert SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 68/13 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER /13 BEVILGNING AV MIDLER TIL FORPROSJEKT LILLEHAMMER KINO / LILLEHAMMER KUNSTMUSEEUM 70/13 KJØP AV "KLUBBEN" I HH-HUSET 71/13 KVALITATSMELDING FOR GRUNNSKOLEN 2012/13 72/13 ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER

2 73/13 REGULERINGSPLAN FOR SOLHØGDA 74/13 OMREGULERING FRA FRIAREAL TIL BOLIGTOMT OMRÅDE NORD FOR GAMLE KRINGSJÅVEG 33 - GNR. 48/1 - STEIN ROGER ENG / ERIK A SKÅRSETH 75/13 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL LILLEHAMMER KOMMUNE 76/13 SØKNAD OM FRITAK FRA VERV SOM MEDLEM AV ELDRERÅDET TORKJELL HAUSTVEIT Lillehammer, Espen Granberg Johnsen ordfører

3 Sak 68/13 Sak 68/13 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER Saksbehandler: Jon Erik Rønning Arkiv: 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 76/13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: Sammendrag: Flyktninger som har fatt opphold i Norge skal bosettes i en kommune. Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har ansvaret for a finne en egnet bosettingskommune. Hvert ar anmoder IMDi norske kommuner om bosetting av et visst antall flyktninger. Lillehammer kommune har fått en anmodning om å bosette 55 flyktninger i 2014 og minst 50 i 2015 og Det er stort press på kommunale boliger i Lillehammer, og vi opplever at mange har svært gode grunner til å bo svært lenge i kommunale boliger. Flyktningavdelingen vil i framtiden ha særlig fokus pa at flyktningene kan etablere seg med egen eid bolig etter introduksjonprogrammet. Effekten vil være en større omløpshastighet pa kommunale boliger, og det vil bli letter a bosette nyankommende flyktninger. Det vil likevel være et stort etterslep på å finne nok kommunale boligplasser. Flyktninger har generelt på landsbasis større vansker enn andre grupper med å finne seg arbeid. Dette underbygger oppfatningen av at arbeidsmarkedet er vanskelig for flyktninger i Lillehammer. Lillehammer har i tillegg svært få ufaglærte arbeidsplasser. Lillehammer kommune har de 3 siste ar hatt vedtak om a bosette 45 flyktninger (+ familiegjenforeninger) per ar. Totalt 135 personer i trearsperioden. Radmannen anbefaler, med bakgrunn i utfordringene knyttet til bolig og arbeidsmarked, a opprettholde dette antallet i perioden Bakgrunn: Flyktninger som har fatt opphold i Norge skal bosettes i en kommune. Integrerings og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har ansvaret for a finne en egnet bosettingskommune. Hvert ar anmoder IMDi norske kommuner om bosetting av et visst antall flyktninger. Anmodningen gjøres ut fra et beregnet behov for kommuneplasser til de flyktningene som far oppholdstillatelse i Norge. Fordeling av bosettingsbehovet pa kommuner gjøres i samarbeid mellom Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og IMDi. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting fattet i april 2012 vedtak om at bosettingsbehovet for 2013 skal være 8000 personer. Dette er en betydelig økning i forhold til foregående år: 5766 i 2010, 5486 i 2011 og 5842 i Det er nå flyktninger med lovlig opphold i Norge Side 3

4 Sak 68/13 som venter i statlige mottak på å få komme til en kommune. Dette er flere enn på samme tid i fjor. Over 700 av disse er barn. IMDi ber derfor kommunene om bosettingsplasser for flyktninger i 2014 og plasser i 2015 og For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og kommunene vedtar selv hvor mange flyktninger de ønsker a bosette. Lillehammer kommune har fått en anmodning om å bosette 55 flyktninger i 2014 og minst 50 i 2015 og Lillehammer kommune har de fem siste arene hatt vedtak om a bosette 45 flyktninger pr ar. Bosettingen har vært som følger: 2009: 61 personer 2010: 43 personer 2011: 53 personer 2012: 49 personer 2013(per d.d.): 31 personer bosatt og avtalt 15 som bosettes før 31/12-13 Ved a gjøre vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til a gi tilbud om introduksjonsprogram i henhold til introduksjonsloven. Introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet har som formal a gi grunnleggende ferdigheter i norsk, gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Personer som deltar i programmet, har krav pa en introduksjonsstønad. Pa arsbasis er introduksjonsstønaden pa to ganger folketrygdens grunnbeløp, for tiden kr pr mnd. Introduksjonsprogrammet bestar av timer norskopplæring og ca. 10 timer kurs og praksis pr uke. Kursene spenner over en rekke omrader som for eksempel ny i Norge, boligkurs, økonomi, bli kjent i Lillehammer, helsekurs, samtalegrupper, mm. Disse kursene drives i samarbeid med frivilligsentralen og andre frivillige. I tillegg tilbys en rekke yrkesrettede kurs som drives i samarbeid med andre tjenesteomradet i Lillehammer kommune. Malet for kursene er at deltakerne far innpass i arbeidslivet gjennom teori og praksis. Kurs i Renhold (rettet mot renholdsbransjen), Arbeid pa sykehjem, Service/hotell, Handel og næring (rettet mot handelsbransjen, spesielt matbutikker) og Arbeid i barnehage (rettet mot SFO og barnehagearbeid) er i oppstart. Noen av disse kursene er drevet i flere ar med gode resultater. I 2012 gikk nesten 90% av de som gikk ut av introduksjonsprogrammet over i arbeid eller utdanning. Tallene for første halvår 2013 er 63%. Lillehammer kommune har som malsetting at minimum 65% av flyktningen kommer ut i arbeid eller utdanning etter 2 ar i programmet. Bolig I en nylig gjennomført undersøkelse blant norske kommuneledere svarer over 70 prosent at tilgangen på boliger er den største utfordringen med å bosette flere flyktninger. Faktorer som samhandlingsreformen, og at flere flyktninger blir boende i sin bosettingskommune i sine kommunale boliger, har medført et økt press på kommunale boliger. Dette gjelder også i høyeste grad i Lillehammer. Det er en rekke grupper som har svært gode grunner for a søke kommunal bolig. Flyktninger er en slik gruppe. Tidligere prøvde Flyktningtjenesten a formidle boliger pa det private marked til nyankommende flyktninger. Denne ordningen førte til mange problemer for bade utleier, flyktning og Side 4

5 Sak 68/13 Flyktningtjenesten. Erfaringer fra det private utleiemarkedet har ført til at Flyktningavdelingen ved Lillehammer læringssenter (LLS) kun har bosatt i kommunale leiligheter de senere arene. Skal Lillehammer lykkes med å bosette flyktningene som venter i mottak, må gjennomstrømningen i utleieboliger økes. Det bør også vurderes sterkt å øke tilfanget av boliger. Flyktningavdelingen vil i framtiden ha særlig fokus pa at flyktningene kan etablere seg med egen eid bolig etter introduksjonsprogrammet. Effekten vil være en større omløpshastighet pa kommunale boliger, og det vil bli lettere a bosette nyankommende flyktninger. Økonomi Kommunene mottar ulike tilskudd fra staten for a dekke kommunale utgifter som følger av bosetting av flyktninger. Det utbetales integreringstilskudd til kommunene for hver bosatte person for a dekke utgifter til bosetting og integrering. Integreringstilskuddet utbetales over fem ar. Enslige mindrearige flyktninger utløser ekstra tilskudd. Det gjør ogsa flyktninger med alvorlige funksjonshemminger og adferdsvansker. Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2013: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År-1 (2013) kr (voksen)* kr (barn)* kr (enslig voksen) kr (enslig mindreårig) År-2 (2012) kr År-3 (2011) kr År-4 (2010) kr År-5 (2009) kr Skoletilskudd kr Barnehagetilskudd Eldretilskudd kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslige mindreårige kr Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Side 5

6 Sak 68/13 For 2013 utgjør Lillehammer kommunes integreringstilskudd ca. 33 mill. For funksjonshemmede flyktninger mottas ca 15 mill i tillegg til skole- og barnehagetilskudd. Eget norskopplæringstilskudd er pa ca 6 mill. Lillehammer kommune er som en av 20 kommuner med i beregningsutvalget for bosetting og integrering av flyktninger. Sluttrapporten for 2012 viser at samlede utgifter for kommunene i var beregnet til kroner per flyktning over fem år. For Lillehammer var samme tall ca Integreringstilskuddet i 2012 var på kroner for voksne og kroner for barn. I denne beregningen er det ikke tatt høye for skatteinntekter for kommunene. Arbeidsmarked I NOU 2011:14 Bedre integrering er andel og antall sysselsatte, arbeidsledige, yrkespassive, yrkeskategorier og arbeidsvilkar, og kjønns- og gruppeforskjeller i innvandrerbefolkningen gjennomgatt. Dataene sammenlignes med tilsvarende tall for befolkningen som helhet. Hensikten er a kartlegge forskjeller, og eventuelt hvor store avvik det er mellom hele befolkningen og ulike grupper med innvandrerbakgrunn. Det er særlig viktig a fa fram utviklingen over tid for a vurdere hvordan integreringen pa arbeidsmarkedet fungerer og for hvem det fungerer. Noen utfordringer er svært tydelige: Personer med innvandrerbakgrunn er i mindre grad sysselsatte og oftere arbeidsledige enn resten av befolkningen. Det gjelder i særlig grad innvandrerkvinner fra enkelte opprinnelsesland hvor sysselsettingen er lav. Sysselsatte innvandrere er oftere overkvalifisert for den jobben de har. Det betyr at de har en høyere formell utdanning enn det som kreves. Dette gjelder i særlig grad innvandrere fra Afrika og Asia. Innvandrerbefolkningen har lavere gjennomsnittlig arbeidsinntekt enn den øvrige befolkningen. Det er en overrepresentasjon av innvandrere i enkelte yrker uten krav til utdanning. Innvandrere er underrepresentert i lederstillinger og yrker som krever høyere utdanning. Og de opplever oftere a arbeide under darlige arbeidsvilkar. En betydelig andel innvandrere oppgir at de opplever diskriminering i arbeidslivet, og en betydelig andel arbeidsgivere tror fordommer er en stor barriere for at innvandrere ikke ansettes. Flyktninger i Norge har lavere andel sysselsatte enn innvandrergruppen og befolkningen som helhet. Disse sysselsettingsandelene varierer imidlertid mye, blant annet avhengig av hvor flyktningene kommer fra og hvor lenge de har bodd i Norge. I Oppland er 1,76 % av arbeidsstyrke flyktninger, mot 2,80 % på landsbasis. Dette underbygger oppfatningen av at arbeidsmarkedet er vanskelig for flyktninger i Lillehammer. Lillehammer har i tillegg svært få ufaglærte arbeidsplasser. Det er også store forskjeller på kjønn, SSB sier følgende: «Blant mannlige flyktninger var andelen sysselsatte 54 prosent og blant kvinner 47 prosent i 4. kvartal I hele befolkningen var disse tallene respektive 71,6 og 66,5 prosent. I flyktninggruppene fra Afghanistan, Irak og Somalia var kjønnsforskjellen i menns favør Side 6

7 Sak 68/13 spesielt stor, på mellom 14 og 18 prosentpoeng.» (Rapport 2012/9 Flyktninger og arbeidsmarkedet, 4. kvartal 2010) Bosetting Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting har fastsatt at det i 2012 vil være behov for a bosette og integrere mennesker som har vært pa flukt. Alle nyankomne som har vedtak som gir grunnlag for bosetting, har behov for en kommune a bo i. Med uroligheter i Syria, Nord- Afrika og hungersnød pa Afrikas horn vil det de kommende ar være behov for a opprettholde dagens bosettingtall. De fleste flyktninger kommer fra Somalia, Eritrea, Etiopia, Syria samt land fra Nord-Afrika. Lillehammer kommune har bygget opp kapasitet og kompetanse gjennom LLS. Det er i sa mate hensiktsmessig a opprettholde et vist antall bosettinger ogsa i de kommende ar. Lillehammer kommune er en av de kommunene som har tatt i mot mange funksjonshemmede flyktninger. Langt flere enn det er grunnlag for med LK`s innbyggertall. LLS har etter hvert bygd opp stor kompetanse på mottak av funksjonshemmede flyktninger. Fakta: Vurdering: Antall nye bosettinger i arene ma sees i sammenheng med boligsituasjonen og arbeidsmarkedet i Lillehammer. I tillegg ma det ses i sammenheng med Lillehammer kommunes totale tjenesteniva. Tjenesteområder som grunnskole, barnehage og helsetjenester pavirkes av at det bosettes nye flyktninger i kommunen. Arbeid er nøkkelen til inkludering av innvandrere. Økt deltakelse av innvandrere i arbeidslivet er viktig for a sikre en god samfunnsutvikling. Gjennom de yrkesrettede kursene i regi av Flyktningavdelingen drevet med økonomisk støtte fra NAV, erfares det at flyktninger kan komme inn i lønnet arbeid etter to ar i introduksjonsprogrammet. Flyktningavdelingen og innføringsklassen ved LLS har et nært samarbeid med skolekontoret og barnehageforvaltningen om bosetting og overføring til hjemstedsskolen. Radmannen forutsetter at disse tjenesteomradene løser de oppgaver som sorterer under deres ulike ansvarsomrader. Helsetjenester gis til alle nybosatte flyktninger av Lillehammer kommune ved tjenesteområde Lillehammer helsestasjon. Her arbeider det 2 helsesøstre samt en psykiatrisk sykepleier i halv stilling. Disse driver med generelt helsearbeid og formidler ordinære fastleger og tannleger til flyktningene. Helsestasjonen har fullt ut utnyttet sin kapasitet til a følge opp flyktninger. Skal det bosettes flere flyktninger anser radmannen at tjenesteomradet ma styrkes. Familiegjenforeninger er personer som kommer til Norge uten noen norskkunnskaper eller kjennskap til det norske samfunn. Det er som oftest kvinner med barn som lett kan bli isolert dersom de ikke far tett oppfølging de første arene. Det samme gjelder enslig mindrearige. Etter radmannens vurdering ma Flyktningavdelingen ved Lillehammer læringssenter styrkes dersom det skal bli aktuelt med økt bosetting av flyktninger ut over dagens niva. Side 7

8 Sak 68/13 Bolig er likevel den største utfordringen ved å øke bosettingen av flyktninger ut over dagens nivå. Lillehammer er en kommune med mange studenter og et populært sted og bo. Dette fører til boligpress som også gjør at det er stor knapphet på kommunale boliger. Konklusjon: Lillehammer kommune har de 3 siste ar hatt vedtak om a bosette 45 flyktninger (+ familiegjenforeninger) per ar. Totalt 135 personer i trearsperioden. Radmannen anbefaler a opprettholde dette antallet i perioden Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret i Lillehammer vedtar å bosette 135 flyktninger pluss familiegjenforeninger i perioden Rådmannen vurderer bosettingens antall, familiestørrelse og opprinnelsesland ut i fra bolig og integreringssituasjonen i Lillehammer i perioden. Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Tord Buer Olsen Assisterende rådmann Behandling i Formannskapet : Jytte Sonne Juliussen (Krf) fremmet følgende forslag på nytt punkt 1: 1. Kommunestyret i Lillehammer vedtar å bosette 55 flyktninger i 2014, 50 i 2015 og 50 i Det er i tråd med anmodning fra IMDI. Eivind Falk (H) fremmet følgende forslag til nytt punkt 3: 3. Rådmannen legger i formannskapets januarmøte frem en plan for lærlingplasser i kommunen med formål å sørge for at denne gruppen ikke blir stående utenfor arbeidslivet. Øivin Aamodt (R) fremmet følgende forslag til nytt punkt 4: 1. Kommunestyret ber om å bli orientert om arbeidet for integrering av flyktninger i Lillehammer kommune innen utgangen av Side 8

9 Sak 68/13 Øivin Aamodts (R) forslag til nytt punkt ble foreslått gitt som en orientering i kommunestyret Øivin Aamodt (R) trekker dermed sitt forsalg nytt punkt i innstillingen. Votering: Det voteres over rådmannens innstilling punkt 1, opp mot Jytte Sonne Juliussen (Krf) endringsforslag.. Rådmannens innstilling fikk 9 stemmer og ble vedtatt. Det voteres over rådmannens innstilling punkt 2: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt Det voteres over Eivind Falk (H) forslag på nytt punkt 3: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Formannskapet legger saken frem for kommunestyret med slikt forslag til V E D T A K: 1. Kommunestyret i Lillehammer vedtar å bosette 135 flyktninger pluss familiegjenforeninger i perioden Radmannen vurderer bosettingens antall, familiestørrelse og opprinnelsesland ut i fra bolig og integreringssituasjonen i Lillehammer i perioden. 3. Rådmannen legger i formannskapets januarmøte frem en plan for lærlingplasser i kommunen med formål å sørge for at denne gruppen ikke blir stående utenfor arbeidslivet. Side 9

10 Sak 69/13 Sak 69/13 BEVILGNING AV MIDLER TIL FORPROSJEKT LILLEHAMMER KINO / LILLEHAMMER KUNSTMUSEEUM Saksbehandler: Ingar Afseth Arkiv: HEIGB 200/147 10/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 4/13 Fagutvalg for samfunnsutvikling /13 Formannskapet /13 Fagutvalg for samfunnsutvikling /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: Notat fra «Film og Kino» Rapport fra Ernst & Young AS av Sammendrag: Det foreslås i denne saken å bevilge 4,2 mill. kr. for å dekke et forprosjekt for tilbygg til kinoen og kunstmuseet. Bakgrunn: Fagutvalget behandlet utvikling av kulturbygg i Lillehammer. Rådmannens innstilling var: «Rådmannen foreslår at det igangsettes et utredningsarbeid som skal gi en analyse av utbyggingsbehovene ved Lillehammer kunstmuseum, Lillehammer kino, Kulturhuset Banken, og Fabrikken. Dette skal danne vurderingsgrunnlag for kommunens satsing og prioritering». Fagutvalget støttet rådmannens innstilling med følgende forutsetninger: 1 Utbyggingen av Lillehammer kino og Lillehammer kunstmuseum skal sees i sammenheng slik at ingen av prosjektene er til hinder for hverandres utvikling. (Pkt. 2 til 4. omhandlet øvrige kulturbygg). Kommunestyret vedtok strategi- og økonomiplanen den , med følgende punkt 2: Kommunestyret ber rådmannen sette av inntil kroner i investeringsbudsjettet for 2013 til igangsetting av forprosjekt for utbygging av Lillehammer kino. Det forutsettes at forprosjektet avklarer driftsgrunnlaget for en utvidet kommunal kino, og ser prosjektet i sammenheng med planlagt utbygging av Lillehammer kunstmuseum. Forprosjektet skal forelegges kommunestyret for behandling seinest august Formannskapet vedtok den , i sak 14/13, å legge utbyggingsalternativ 1 til grunn for et forprosjekt. Det vil si full utbygging av både kino og museet samtidig. Side 10

11 Sak 69/13 Kostnadsrammene for dette var beregnet til 53 millioner kroner +/-20%. Inkludert mva. Dette utgjør 42,4 millioner kroner +/-20% uten mva. Fakta: Etter vedtaket i februar ble det utlyst en plan- og designkonkurranse. Dette er den prosedyren i Lov om offentlige anskaffelser som legger størst vekt på arkitektur. Fire firma ble prekvalifisert til å delta i konkurransen, og disse innga sine tilbud innen fristen En jury bestående av arkitekter og leder for kino og kunstmuseet vurderte de innkomne tilbud og juryen avleverte en innstilling til styringsgruppa. Etter juryens innstilling vedtok styringsgruppa å måtte avlyse konkurransen uten premiering. Bakgrunnen var juryens vurderinger samt honorartilbudene som var levert i lukket konvolutt. Tilbudene ble vurdert til å være «ikke egnet». I følge Lov om offentlige anskaffelser, forskriftens 14-4 bokstav b kan man da gå over til konkurranse med forhandling, og alle fire firmaer takket ja til en ny runde. Reviderte tilbud ble innlevert og juryen gjorde en ny vurdering. I tillegg til juryens vurdering ble honorartilbudene vurdert av prosjektledelsen. TO Eiendom gjorde et anslag på hva de fire tilbudene vil resultere i av totalkostnad. Det viser seg at forprosjektet vil koste mer enn de bevilgede kr, men at totalkostnaden kan holde seg innenfor de tidligere skisserte 53 mill. kr. + / - 20 %. Styringsgruppa vedtok i møte at to av de reviderte tilbudene var uegnet til å gå videre med, og at det bør innledes kontraktsforhandlinger med det firma som juryen og styringsgruppa anser å ha det beste tilbudet. Målet var å komme ned både i areal og honorar. Dersom disse forhandlingen ikke fører frem vil det startes opp forhandling med det firmaet som ble innstilt som nummer to. Forhandlingene medførte at arealet ble redusert. Blant annet ble plasseringen av de to nye kinosalene endret. Det er nå foreslått at den minste salen legges inn på scenen bak dagens store sal. Dette medfører mye mindre graving, og gjenbruk av yttervegger. Rolv Gjestland er seniorrådgiver i kinoteknikk og design, og han stilte spørsmål ved om det er tilstrekkelig areal i bakscenen. Han påpekte krav til lyddemping, veggtykkelser, lengde/breddeforhold og stolbredder. Arkitektfirmaet har svart på disse spørsmålene, og mener at med noen tilpasninger skal det være mulig å etablere salen. I verste fall må lerretet i sal 1 flyttes, og en vil måtte fjerne første stolrad. (294 seter reduseres til ca. 277 seter). Dette vil være en relativt enkel operasjon. Det vurderes også å flytte billettsalget/kiosk ut fra tilfluktsrommet, da det er mange tekniske krav knyttet til et tilfluktsrom. Kontordelen på museet har blitt forenklet ved at den legges inn i eksisterende bygg i stedet for i en ny toppetasje. Prosessen med plan- og designkonkurranse har vært krevende. Det har vært vanskelig å finne det prosjektet som oppfyller ønskene fra både kinoen og museet, og det har vært en utfordring å vurdere totaløkonomien i tilbudene. Dette bl.a. fordi kriteriene foreløpig har vært å velge ut i Side 11

12 Sak 69/13 fra funksjonalitet, behov og estetikk. Juryen hadde disse kvalitetskriteriene: arkitektur funksjonalitet miljø. Det er på dette stadiet vanskelig å gå eksakt inn på honorarstørrelser og totalkostnader, men målet med forprosjektet må være å komme ned i kostnader. Men med det vi per i dag har av informasjon, finner rådmannen det nødvendig med en ny politisk behandlingsrunde. Forprosjektkostnad: På et tidlig stadium ble forprosjektkostnaden vurdert til i størrelsesorden kr. Den gang var både omfang og prosess uavklart. Beløpet baserte seg på erfaringstall fra tidligere byggeprosjekter, hvor vi har innhentet anbud på prosjektering, og hvor forprosjektfasen har vært spesifisert som en del av hele oppdraget. I en plan- og designkonkurranse er det vanlig med honorering av de ideer tilbyderne utvikler. Styringsgruppa bestemte at hver av de fire firmaene skal få tildelt kr. for innlevering av revidert tilbud i fase 2 av konkurransen. I tillegg mottar ett av jurymedlemmene honorar for sin deltagelse. Honorartilbudet fra det innstilte firma for forprosjektfasen er på 3,7 mill. kr. Dette inkluderer da alle tekniske rådgivere. Dette beløpet blir forsøkt forhandlet ned. Imidlertid er det slik at arkitektur utført av en særdeles velrennomert arkitektfirma medfører et høyere kostnadsbilde enn hva vi vanligvis ser. Det forventes også et forprosjekt av høy kvalitet, som gjør detaljprosjekteringen enklere. Rådmannen har derfor grunn til å tro at et høyere beløp i forprosjektfasen vil medføre lavere kostnader ifm detaljprosjektering. Det må også avsette forprosjektmidler for rådgivning ifm kunsthagen samt landskapsarkitekt. Kinoens kostnad: Som bakgrunn for vedtaket i formannskapet den , ble det anslått en kostnad på 43 mill. kr. for utbygging av kino med to nye saler (alternativ 1). Etter en gjennomgang av det reviderte tilbudet og med justeringer etter første forhandlingsmøte, vil kostnadene for kinoen beløpe seg til ca. 40 mill. kr. I denne kostnaden er det også lagt inn nødvendig oppgradering av dagens trafostasjon, hovedtavle/elektrisk anlegg og ventilasjon. Kunstmuseets vurderte kostnad: Opprinnelig prisoverslag på tilbygget var i størrelsesorden 10 mill. kroner. Lillehammer kommune har i Strategi- og Økonomiplanen for 2014 satt av 2,6 mill. kr. som kommunens bidrag. Den testamentariske gaven fra Weidemann på 2,2 mill. kr. er gitt, og i tillegg er det søkt om 2,6 mill. kr. fra henholdsvis Kulturdepartementet og Oppland fylkeskommune. Slik kostnadsbildet nå er blitt, vil museets tilbygg koste ca. 16 mill. kr. Økningen skyldes i stor grad en ny underjordisk gjennomgang fra museet og opp til den nye avdelingen for barn/undervisning i kinobygget. Denne gjennomgangen ble av juryen vurdert som et svært godt grep for å få til god intern kommunikasjon. Skoleelever kan da benytte dagens garderober i kjelleren, og ledes direkte til undervisningsrommet, uten å forstyrre annet publikum i museet. For å øke tilskuddene til byggingen forventer rådmannen at Kunstmuseet utfordrer bidragsyterne på nytt. Side 12

13 Sak 69/13 Totalkostnad: Anslag for prosjektets totalkostnad bygger på erfaringspriser pr. kvadratmeter BTA. Usikkerheten må fortsatt antas å være +/- 20 %. Før det videre arbeidet med å redusere arealer og kostnader ligger anslag for totalkostnad i størrelsesorden 56 mill. kr. inkludert mva., noe som er innenfor tidligere vurderte rammer. Forprosjektfasen vil gi en kalkyle basert på byggets elementer inklusive de tekniske fag, noe som gir et mer korrekt anslag på kostnadene. MVA: Oppgitte kostnader i opprinnelig sak er inklusive mva. Om prosjektet bør vurderes og bevilges inklusiv mva eller eksklusiv mva vil bli vurdert og lagt fram for Kommunestyret i forbindelse med den endelige bevilgningssaken. Vurdering: Plan- og designkonkurransen har vist at det er variasjon i hvordan kinoen og kunstmuseets behov kan løses. Det firmaet som juryen og styringsgruppa mener totalt sett hadde den beste løsningen, gir også utfordringer med tanke på arealer og kostnader. Som en del av prosessen vurderes fortløpende endringer og reduksjoner av prosjektet. Dette gjøres med en forutsetning om at det arkitektoniske hovedgrepet som lå til grunn for vinnerutkastet videreføres. Kinoen var i sak 14/13 forutsatt nesten selvfinansierende, ut fra en kostnad på 43 mill. kr. Ut i fra dagens kostnadsoverslag er det grunn til å tro at kinoens drift vil måtte økes i de årlige budsjettene. Det er vanskelig å anslå omfanget, men en forsiktig beregning basert på tidligere års regnskap og vurdert netto økning basert på rapport fra Ernst&Young tilsier en nettoøkning av kinoens budsjett pr år på i størrelsesorden kr til kr. I dette er det hensyntatt at kinoen i 2011 og 2012 har levert et regnskapsmessig overskudd på henholdsvis ca kr og kroner. Det forutsettes da i tallmaterialet et regnskapsmessig mindreforbruk som nå. Imidlertid vil dette også avhenge av hvordan tilbakeføringen av mva i prosjektet blir håndtert. Gitt at all momskompensasjonen settes inn i prosjektet antydes en ramme på kr. 45 mill kroner. Sammen med en forsiktig kalkulering av økt inntekt for Lillehammer kino mener rådmannen at dette er akseptabelt. Rådmannen vurderer videre dette prosjektet til også å være et byutviklingsprosjekt der funksjoner blir sett i sammenheng, moderne design preger en sentral del av byen og hvor funksjonaliteten på bygget er høy samt at rehabiliterte lokaler er godt utnyttet. Rådmannen vurderer derfor prosjektet til å være sentralt i byens kultur- og byutvikling. Prosjektene vil både gi styrket kunst- og kulturtilbud og det vil gi et estetisk løft til byrommet. I kommunens kulturstrategi står det i strategi 11 som omhandler byutvikling at «kultur skal være et bærende element i sentrumsutviklingen i Lillehammer». Med vinnerutkastet fra plan- og designkonkurransen vil man knytte byggene sammen og få et moderne uttrykk. Kunstmuseet og kinoen er sentralt plassert i Lillehammer, og utformingen av byggene vil prege det helhetlige estetiske uttrykket i byrommet. Det er derfor avgjørende at funksjonalitet og estetikk er av høy kvalitet. Side 13

14 Sak 69/13 Kjerneområder innenfor kommunens kulturpolitikk skal være å stimulere til utvikling, drifte kulturelle basistilbud og sørge for kulturell infrastruktur. Ved å bygge ut kunstmuseet ivaretar man Weidemanns kunst, man får bedre verksteder for barn og unge og man forbedrer de generelle arbeidsforhold ved museet. I kommunens kulturbyggplan står det under anbefalte utviklingsprosjekt «For å imøtekomme mulighetene som digitaliseringen gir bør Lillehammer kino utbygges med flere saler. Kinoen vil da kunne sette opp flere filmer og gi et bedre tilbud til publikum. Lillehammer barnefilmklubb og Amandusfestivalen vil da også få mulighet for videreutvikling og ekspansjon.» Antall saler og størrelsen på disse avgjør muligheten for god programmering og er dermed også avgjørende for en god kinoøkonomi. To nye saler vil gi Lillehammer kino mulighet for å vise flere filmer, men vil også gi kinoen mulighet til å holde filmene lenger på programmet, og således hente ut potensialet av hver enkelt film. Lillehammer kino vil også kunne tilby alternativt innhold uten at dette går på bekostning av det ordinære filmtilbudet. Lillehammer kino er en sentral del av kommunens og regionens filmsatsing, hvor filmskole, Østnorsk filmsenter, Film3, Amandusfestivalen, studentfilmfestival, filmselskaper m.fl. er aktører. Her kan nevnes at filmen, produsert og innspilt i Lillehammer, «De tøffeste gutta» hadde gallepremiere på Lillehammer kino den 4. september i år. Utbyggingen av Lillehammer kino og Lillehammer kunstmuseum er et prosjekt hvor to av byens mest sentrale kulturinstitusjoner har gått sammen om å styrke byens kulturtilbud og infrastruktur. Det er også grunn til å merke seg at uavhengig av dette prosjektet vurderes det til å måtte gjøre til dels betydelige investeringer på rehabilitering av Kinobygget. Dette innebærer bl.a en omfattende oppgradering av ventilasjonsanlegget fra Forutsetninger: Det er god grunn til å tro at en utvidelse av kinoen vil føre til høyere besøk. Vedlagt følger et notat skrevet av Lene Løken, Adm. direktør i Film & Kino, hvor hun blant annet kommenterer besøksutvikling ved utvidelser av kinobygg. Hun trekker her frem Lørenskog kino og Bølgen kino i Larvik som eksempler. Ved en utvidelse fra to til fem saler økte Lørenskog kino besøket med %, mens Bølgen kino i Larvik som økte fra 1 til 4 saler økte besøket med 110 %. Da besøksutviklingen ved en utvidelse alltid vil være knyttet til usikkerhet, er det i rapporten til Ernst & Young lagt inn en forutsetning om at besøket på Lillehammer kino, og dermed billettinntektene, vil øke i takt med kapasitetsøkningen, henholdsvis 43 % i alternativ 1 og 25% i alternativ 3. Denne forutsetningen er lagt til grunn i beregningene. De største inntektspostene til kinoen er billettinntekter, utleie av lokaler til Location og reklameinntekter. De største driftskostnadene er lønn, filmleie, annonsering og strøm. I prognosen er andre driftskostnader forutsatt økt med 30% for alternativ 1 i rapporten. Andre driftsinntekter er imidlertid ikke økt i prognosen, av et forsiktighetshensyn. Merinntektene fra blant annet inntektsgivende aktiviteter på dagtid (salg/utleie) er ikke tatt med i prognosen. Det skal også nevnes at Lillehammer. Kino økte billettprisene i desember 2012, ekstrainntektene knyttet til dette er heller ikke med i Ernst &Youngs prognoser. Side 14

15 Sak 69/13 Konklusjon fra rapporten: «Regnskapsoppstillingen viser at Lillehammer Kino ved en utbygging får vesentlig høyere faste kostnader, og er avhengig av en inntektsøkning i billettinntektene som er større enn kapasitetsøkningen (bedre belegg) samt en vellykket overtakelse av kioskvirksomheten for at det skal gi et totalresultat på nivå med, eller bedre enn resultatet for 2011». Internhusleia for 2011 for 3 saler tilsvarer en bygningsverdi i dag på 15,6 mill. kr. Nyinvesteringer på 43,0 eller 26,0 mill. kr gir relativt store utslag i regnskapet. Som rådmannen har påpekt vil ikke investeringen bli helt selvfinansierende da Lillehammer kinos nettobudsjett må økes med teoretisk ,- pr år. Dette tilsvarer at ca. 5 mill. kr av kinoinvesteringen på 43 millioner ikke blir selvfinansierende. I tillegg vil det påløpe noe FDV kostnader. (Forvaltning, drift og vedlikehold) Foreløpig fremdriftsplan: Prosessen med utvelgelse av arkitekt har tatt lengre tid enn forutsatt, noe som har forsinket prosessen. Fristen for ferdigstillelse er gitt som en betingelse for at arven kan utbetales. Rådmannen har derfor lagt opp følgende fremdrift. Bevilgning til forprosjekt i kommunestyret Forprosjektet godkjennes av kommunestyret Byggestart Ferdig museumsbygg Innredning og innflytting 4 uker. Åpning kunstmuseum Ferdig kinobygg ca Konklusjon: Både kinoen og kunstmuseet er signalbygg i byen, og det bør legges stor vekt på det arkitektoniske uttrykket. Etter rådmannens vurdering vil Lillehammer få tilført et gjennomarbeidet arkitektonisk bygg både på uttrykksform og funksjonalitet som er helt i tråd med tidligere vedtatte kulturplaner. Det er grunn til å forvente at Lillehammer kino må tilføres en økt nettoramme på budsjettene de nærmeste årene med bakgrunn i utvidelsen. Imidlertid vurderer rådmannen det dithen at den relative økningen av kostnader er forsvarlig med tanke på forventet resultat på flere nivåer for byen vår. Side 15

16 Sak 69/13 Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: 1. Kommunestyret bevilger 4,2 mill kr til et forprosjekt for tilbygg til kinoen og kunstmuseet. 2. Kjøpet på 4,2 millioner kroner finansieres ved omdisponering av ubrukte lånemidler 2012, som ved første tertial 2013 ble omdisponert til Vann og Avløp. 3. Det må i forprosjektfasen søkes å redusere prosjektets totale kostnad 4. Kommunestyret ber om å få seg forelagt forprosjektet i januar Lillehammer, 9. september 2013 Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Behandling/vedtak i Fagutvalg for samfunnsutvikling den sak 4/13 To-leder Svein Hole og Mari Nørstegård Tomren orienterte om utbyggingssaken, og fagutvalget foretok befaring på Lillehammer kino. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. I N N S T I L L I N G : Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 14/13 Votering: Innstillingen ble vedtatt mot 1 stemme. V E D T A K : 1. Formannskapet vedtar å legge utbyggingsalternativ 1 til grunn for et forprosjekt. Fagutvalg for samfunnsutvikling s behandling i møte sak 26/13: Side 16

17 Sak 69/13 Svien Hole og Lars Rudi orienterte om årsaken til det store avviket i behov for finansieringen. Wenche Almestrand (Frp) stilte spørsmål om hvor beløpet på ,- kom fra? Svein Hole orienterte om vedtak i Strategi og Økonoiplanen for Fagutvalget ser positivt på forprosjekt av to nye saler, Weidemannsal og kunstmuseet. Arbeidet som er lagt ned til nå bør kanskje defineres som et skisseprosjekt. Hans Kristian Enge (AP) sier det er viktig å huske at det ikke er vedtatt å gjennomføre byggingen. Punkt 2 Dreier seg om låneopptak som allerede er vedtatt. I dette tilfellet er opptaket overført fra 2012 til Omdisponert fra eksiterende låneramme. Votering: Innstillingen er i tråd med fagutvalget tidligere innspill på kultursatsning og kulturbygg, der kinoen er prioritert først. Med bakgrunn i dette stiller fagutvalget seg enstemmig bak rådmannens innstilling. Fagutvalg for samfunnsutvikling V E D T A K: Fagutvalget støtter rådmannens vurderinger og innstilling. Behandling/vedtak Formannskapet sak 72/13: Ordfører Espen Granberg Johnsen (AP) fremmet følgende forslag til tillegg i innstillingspunkt 4: Tillegg til punkt 4 Kommunestyret ber om å få seg forelagt forprosjektet i januar I den saken forventer kommunestyret at totalkostnaden for prosjektet holder seg innenfor den tidligere skisserte ramme tilsvarende 53 mill. kr. + / - 20 %. Videre bes det også om at rådmannen fremmer en modell for finansiering av prosjektet hvor andre bidragsytere enn Lillehammer kommune øker sin andel til utbyggingen av Lillehammer kunstmuseum for å finansiere en eventuell merkostnad ut over 10 millioner kroner. Votering: Det voteres over rådmannens innstilling punkt 1-4. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Det voteres over ordfører Espen Granberg Johnsens (AP) tillegg i punkt 4 Ordfører Espen Granberg Johansen (AP) forslaget ble enstemmig vedtatt. Formannskapet legger saken frem for kommunestyret med slikt forslag til V E D T A K: Side 17

18 Sak 69/13 1. Kommunestyret bevilger 4,2 mill kr til et forprosjekt for tilbygg til kinoen og kunstmuseet. 2. Kjøpet på 4,2 millioner kroner finansieres ved omdisponering av ubrukte lånemidler 2012, som ved første tertial 2013 ble omdisponert til Vann og Avløp. 3. Det må i forprosjektfasen søkes å redusere prosjektets totale kostnad 4. Kommunestyret ber om å få seg forelagt forprosjektet i januar I den saken forventer kommunestyret at totalkostnaden for prosjektet holder seg innenfor den tidligere skisserte ramme tilsvarende 53 mill. kr. + / - 20 %. Videre bes det også om at rådmannen fremmer en modell for finansiering av prosjektet hvor andre bidragsytere enn Lillehammer kommune øker sin andel til utbyggingen av Lillehammer kunstmuseum for å finansiere en eventuell merkostnad ut over 10 millioner kroner. Side 18

19 Sak 70/13 Sak 70/13 KJØP AV "KLUBBEN" I HH-HUSET Saksbehandler: Svein Hole Arkiv: 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 27/13 Fagutvalg for samfunnsutvikling /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: Plantegning. Sammendrag: Det foreslås i saken at kommunen kjøper «Klubben» (del av seksjon nr. 2) i Sameiet HH- Huset fra HH-Huset AS for 3 millioner kroner pluss omkostninger. Kjøpet finansieres ved ubrukte lånemidler fra Lokalene skal bidra til bedre tilgjengelighet og fellesløsninger, og gi rom for nødvendig fleksibilitet i arealbehov. Bakgrunn: Med bakgrunn i omdisponering av lokaler, samlokalisering av flere funksjoner i rådhuset, og uløste rombehov, er det behov både for erstatning av arealer og nye fellesarealer. Dette er HH-huset AS kjent med, og har henvendt seg til kommunen med spørsmål om kommunen er interessert i å kjøpe eller leie «Klubben». Fakta: Hoveddelen av kommunens møterom og fellesarealer er etablert i 2.etg i rådhuset, med kommunestyresal, formannskapssal, møterom 21 og kantina. Ut over dette er det 3 møterom fordelt over de øvrige etasjene, av varierende kvalitet og størrelse. Øvrige arealer er disponert til kontorer og kontorfelleskap, og samtale-/stillerom for arealer med bruk av kontorfellesskap og avdelinger. Av uløste rombehov er bl.a. mangel på fleksible løsninger, eventuelle politikerkontorer, og felles arealer/kontorer for hovedtillitsvalgte og hovedverneombud. Lillehammer kommunes rådhus består av to deler: Petter Nielsens gate 2 lengst mot nord, og seksjon nr. 1 i et sameie med HH-Huset AS. HH-Huset AS eier seksjonene nr Kommunens eierandel etter sameiebrøken er i dag 81 %. Klubben er mesteparten av HH-Huset AS sin seksjon nr. 2, og benyttes av Handelens og Håndverkernes Hus til møterom og selskapslokaler. Arealet er 244 m2. Lokalene ligger inntil fellesarealer og foajeen i 2. etg. «Klubben» leies i perioden av kommunen, til møter og arrangementer m.v. Side 19

20 Sak 70/13 I mai ble det avholdt et forhandlingsmøte mellom kommunen og HH-Huset AS v/ styreleder Per Mæhlum. Med forbehold fra begge parter ble det diskutert en salgssum på 3 millioner kroner. Ut over dette vil det påløpe dokumentavgift og midler til tilrettelegging av lokalene. Vurdering: Omdisponering av lokaler, samlokalisering av flere funksjoner i rådhuset, og uløste rombehov, er bl.a. knyttet opp i mot nødvendige omrokkeringer i forbindelse med omstillingsprosessen. Med eksisterende lokaler har det ikke vært mulig å få til ytterligere fleksible romløsninger, bedre tilgjengelige møterom, en eventuell tilrettelegging av politikerkontor/-areal, eller etablering av en bedre og mer helhetlig og fleksibel løsning for hovedtillitsvalgte og hovedverneombud. Det er behov for at kommunens møteromsfasiliteter er lettere tilgjenglig, i nærheten av trappegang og heisrom, både for å være mer åpen og utadrettet, og av sikkerhetsmessige grunner. Disponering av arealene i «Klubben» vil gi en mer egnet arealdisponering totalt sett, ut i fra flere behov. «Klubbens» lokaler ligger sentralt i Rådhuset med enkel og god kommunikasjon til hovedinngang, trapperom og heis. Lokalene er greit tilgjengelig i andre etasje og en slipper å lede besøkende oppover og innover i kontoretasjene, og det vil gi mulighet for fleksible løsninger. Fleksibiliteten kan også på sikt muliggjøre en tilbakeføring av arbeidsplasser som i dag er lokalisert utenfor Rådhuset. Kjøp eller leie: HH-Huset AS ønsker å selge seksjonen. De har tatt tilbake arealer sør i bygget og vil ha tilstrekkelig areal der til egen virksomhet. Ved leie eller kjøp av lokalene vil det være behov for noe mindre ombygging og tilpassing til kommunens bruk. I slike tilfeller kan det være bedre å eie, istedenfor å leie. Da lokalene er i nær tilknytning til eiet areal, er det også driftsmessig mest hensiktsmessig å kjøpe lokalene. Prisnivået på 3 millioner kroner tilsvarer ,- kr / m2. Dette er ca. halvparten av nybyggpris, og antas å være et riktig prisnivå. Tilsvarer en 50 % reduksjon for elde. Dersom en regner en årlig leie ut fra 8,0 % av verdi (jamfør Lillehammer kommunes interne husleieregulativ), så blir leienivået ca ,- kr / m2 / år. Dette er mer enn hva vi betaler i leie til Husfliden, men ansees å være et akseptabelt leienivå. Kjøpet vil medføre krav om dokumentavgift på 2,5 % av kjøpesummen som tilsier ,- kr. I tillegg kommer noen kostnader med tinglysing og reseksjonering. Tilrettelegging av lokalene må ses i sammenheng med uløste behov og egnede fleksible løsninger i Rådhuset. Konklusjon: Lillehammer kommune har utfordringer tilknyttet arealdisponeringen i Rådhuset, både i forhold til tilgjengelighet, fleksibilitet, fellesarealer, og arbeidsplasser. Når Lillehammer kommune nå har muligheten til utvidelse av areal i direkte tilknytning til Rådhuset, som vil dekke eksisterende arealbehov og gi større fleksibilitet på både på kort og lang sikt, er det rådmannens vurdering å anbefale kjøp av «Klubben». Kjøpet foreslås finansiert ved Side 20

21 Sak 70/13 omdisponering av ubrukte lånemidler fra 2012, som ved 1.tertial 2013 ble omdisponert til vann og avløp. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret bevilger 3,1 millioner kroner til kjøp av «Klubben» med omkostninger. 2. Kjøpet på 3,1 millioner kroner finansieres ved omdisponering av ubrukte lånemidler 2012, som ved første tertial 2013 ble omdisponert til Vann og Avløp. 3. Vedtaket er betinget av at generalforsamlingen i HH-Huset AS vedtar salg. 4. Rådmannen delegeres myndighet til å fullføre prosessen. Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef Fagutvalg for samfunnsutvikling s behandling i møte sak 27/13: Votering: Fagutvalget støttet innstillingen enstemmig. Fagutvalg for samfunnsutvikling V E D T A K: Fagutvalget støtter rådmannens vurderinger og innstilling. Behandling/vedtak i Formannskapet sak 73/13 Votering: Det voteres over rådmannens innstilling samlet punkt 1 4. Innstillingen ble vedtatt mot 5 stemmer. Side 21

22 Sak 70/13 Formannskapet legger saken frem for kommunestyret med slikt forslag til V E D T A K: 1. Kommunestyret bevilger 3,1 millioner kroner til kjøp av «Klubben» med omkostninger. 2. Kjøpet på 3,1 millioner kroner finansieres ved omdisponering av ubrukte lånemidler 2012, som ved første tertial 2013 ble omdisponert til Vann og Avløp. 3. Vedtaket er betinget av at generalforsamlingen i HH-Huset AS vedtar salg. 4. Rådmannen delegeres myndighet til å fullføre prosessen. Side 22

23 Sak 71/13 Sak 71/13 KVALITATSMELDING FOR GRUNNSKOLEN 2012/13 Saksbehandler: Terje Næss Arkiv: 13/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 25/13 Fagutvalg for oppvekst og utdanning /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Vedlegg: Kvalitetsmelding for Lillehammerskolen 2012/13 Sammendrag: Bakgrunn: Opplæringsloven andre ledd pålegger kommunen å lage en årlig rapport om tilstanden, kvaliteten i skolen. Rapporten skal inneholde informasjon om læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Det er et handlingsrom for å utvikle rapporten lokalt. I forbindelse med behandlingen av tilstandsrapporten for Lillehammerskolen 2011/12, gjorde Kommunestyret følgende vedtak (sak 57/12): 1. Kommunestyret tar rapporten til etterretning og ber skolene bruke informasjonen i rapporten aktivt i sitt forbedringsarbeid. 2. Kommunestyret ber Fagutvalg for oppvekst og utdanning fortsette arbeidet med videreutvikling av kvalitet i skolen, samt med bakgrunn i dette legge fram egen sak om en kvalitetsmelding for Lillehammerskolen. Fakta: Rådmannen legger fram kvalitetsmeldinga for Lillehammerskolen for skoleåret 2012/13. Meldinga inneholder resultater og vurderinger knyttet til de måla kommunestyret har vedtatt gjennom strategi og økonomiplan og strategiplan for Lillehammerskolen. I arbeidet med å utforme en kvalitetssmelding som kan være et reelt virkemiddel til å utvikle Lillehammerskolen, har rådmannen drøftet utformingen med fagutvalget for oppvekst, samt sett på eksempler fra andre kommuner. Skoleåret 2011/12 ble det det foretatt en omfattende kartlegging av Lillehammerskolen utført av professor Thomas Nordahl ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SEPU) ved Høgskolen i Hedmark. Resultatene er publisert i forskningsrapporten «Med rom for alle», juni 2012.Med utgangspunkt i forskningsrapporten er det planlagt et større utviklingsarbeid for alle skolene i Lillehammer. Målet er å øke kvaliteten på innhold og resultater i skolen gjennom å øke lærerens kompetanse. Tiltakene i utviklingsarbeidet implementeres i hovedsak fra og med august Side 23

24 Sak 71/13 Forskning viser at endring i skolen tar 3 5 år. Utviklingsarbeidet har derfor et tilsvarende tidsperspektiv. Det nasjonale vurderingssystemet gir informasjon om skolene gjennom nasjonale prøver, kartleggingsprøver og elevundersøkelsen. I tillegg er Lillehammer kommune, i samarbeid med SEPU i gang med å etablere en egen årlig kartlegging av læringsmiljøet, samt en kvalitetsportal for å presentere resultater. Skal denne informasjonen bli kunnskap, må den brukes på alle nivåer i organisasjonen til refleksjoner i et utviklingsperspektiv. KS beskriver i FOU prosjektet, «Hvordan lykkes som skoleeier», hvordan alle nivåer i kommunen/skolen, må bruke «tellinger og fortellinger» til å beskrive kvalitet. Kvaliteten i skolen ligger ikke i tallene alene. Man må bruke tallene til å etterspørre, reflektere og drøfte hva som er historiene bak tallene. Ingen kartleggingsmetode er 100 % nøyaktig, f.eks sier Conexus, som har ansvaret for bl.a. nasjonale prøver, at disse har en feilmargin på gjennomsnittsresultater ca +/- 0,3 på 8. og 9.. trinn og +/-0,2 på 5. trinn. Knut Roald har med utgangspunkt i sin doktoravhandling gitt ut boken «Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring mellom skole og skoleeigar» (2012). Han skriver bl.a: «Når både politiske, administrative og faglige aktørar nyttar kvalitetsomgrepet på ulike måtar i ulike kontekstar, blir grunnlaget for produktive organsisajonslæringsprosessar på skole- og kommunenivå svakt» En kan snakke om tre ulike utviklingskulturer. a b c Figur a viser et klassisk hierarki med tradisjonelle skiller og sammenhenger mellom nivåene i skolen/kommunen. Figur b viser en situasjon hvor kvalitetsvurdering i hovedsak skaper avstand mellom nivåene. Roald karakteriserer dette som et uproduktivt vakum og en svekkelse av det kommunale handlingsrommet. Figur c gir «uttrykk for at kvalitetsvurdering også kan stimulere samhandlingsdynamikken mellom politikk, administrasjon, profesjon, elevar og foreldre» I ein slik situasjon kan det kommunale handlingsrommet bli opplevd som styrket og gi grunnlag for aktiv, lokal utvikling av skolen» (Roald 2012 s.197). Roald hevder at det empiriske materialet, informasjonen, indikerer et behov for å utvikle nye møtearenaer og nye dialogbaserte arbeidsmåter på både skole og kommunenivå for å skape sammenheng mellom kvalitetsvurdering og det daglige undervisnings og læringsarbeidet. Målet må være at de overordnede målsettingene kommunestyret vedtar for skolen får konsekvenser for den opplæringa elevene møter i klasserommet. Vurdering: Lillehammer kommune arbeider målrettet med kvalitet i opplæringa. Det er på plass et kvalitetssystem som sikrer en systematisk oppfølging av resultater (se kvalitetsmeldinga s.5). Kvalitetsmeldingen som her legges fram, inneholder resultater og vurderinger av resultatene. Meldinga peker på utfordringer, beskriver tiltak som er igangsatt og foreslår nye. Det er et dokument som bør brukes aktivt som grunnlag for poltiske drøftinger. Rådmannen ser et Side 24

25 Sak 71/13 potensiale i å knytte kvalitetsarbeidet på politisk og administrativt nivå tettere sammen, slik Roald beskriver. Det vil kunne forsterke effekten av arbeidet. Det bør være et mål å utvikle en kunnskapsutviklende dynamikk i organisasjonen som gir arbeidet med kvalitetsvurdering en økt reell innvirkning på praksis i klasserommet. Kvalitetsmeldinga bør brukes til drøftinger som identifiserer utfordringer for Lillehammerskolen, og gi grunnlag for overordna målsettinger i strategi og økonomiplan og Strategiplan for Lillehammerskolen. Målsetningene i strategi og økonomiplanen må videreføres til budsjettet for det enkelte år. Lillehammer kommune skal være ambisiøse i forhold til prosessen med å vurdere kvalitet på alle nivå i Lillehammerskolen. Dette er et kontinuerlig arbeid som inngår som en del av kommunens ordinære planarbeid. For å øke kunnskapen om innholdet og kvaliteten i skolen, ønsker rådmannen å innføre en årlig styringsdialog mellom den enkelte skole og skolesjef og mellom skolesjef/rådmann og kommunestyret v/ fagutvalget. Fagutvalget har tidligere fått i oppgave av kommunestyret å jobbe med kvalitet i skolen. Styringsdialogen gjennomføres slik at fagutvalget kan bruke det som kommer fram i dialogen som grunnlag for arbeidet med strategi og økonomiplanen og Strategiplan for Lillehammerskolen. Sistnevnte skal rulleres vinteren Konklusjon: Kommunestyret inviteres til å drøfte kvalitetsmeldinga. Rådmannen gjennomfører i etterkant en styringsdialog med fagutvalget. Dette skal gi fagutvalget et grunnlag for å identifisere utviklingsområder og utarbeide forslag til målsettinger for skolen til strategi og økonomiplan samt strategiplan for Lillehammerskolen. Kommunestyret for en ny anledning til å drøfte inneholdet i meldinga i forhold til de mål som blir foreslått fra fagutvalget. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Kommunestyret tar kvalitetsmeldinga til etterretning 2. Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre en styringsdialog med fagutvalget. Fagutvalget skal komme fram til konkrete målsettinger for Lillehammerskolen som skal innarbeides som forslag til strategi og økonomiplanen, Strategiplan for Lillehammerskolen og budsjett. Lillehammer, (dato) Christian Fotland Rådmann Terje Næss Kommunalsjef Side 25