Klage på vedtak om detaljreguleringsplan for Nytrøhaugen, Bertnes, av

Transkript

1 Svenn-Åge Lyngøy Kristin Sætrum Nytrøhaugen Bodø Tlf: Dato: Fylkesmannen i Nordland, plan og bygg Statens hus Moloveien 10/Postboks BODØ fmnopost@fylkesmannen.no Klage på vedtak om detaljreguleringsplan for Nytrøhaugen, Bertnes, av Det anmodes at klagen behandles med oppsettende virkning Vi viser til melding om vedtak av detaljreguleringsplan for Nytrøhaugen, Bertnes, av , våre innspill og bemerkninger i denne saken, kommunens svar på våre anmerkninger i forhold til saksbehandlingen i denne saken, samt sakens øvrige dokumenter. I henhold til melding om vedtak av detaljreguleringsplan for Nytrøhaugen, Bertnes, er klagefristen satt til 2. mai Klagen retter seg i hovedsak mot at vedtaket er fattet på feilaktige opplysninger, samt at relevante innspill ikke ble godt nok belyst for politisk utvalg og bystyre før det ble truffet vedtak i saken. Når det gjelder våre partsrettigheter i denne saken vil vi anføre at vi, i 2014, etter etableringen av det særdeles trafikkfarlige veikrysset på toppen av Nytrøhaugen, henvendte oss til Bodø kommune i håp om å få gjort endringer på dette. Vi ble da henvist til detaljreguleringsplanen, som da var under oppstart. Vi har foreslått endringer i detaljreguleringsplanen som vil medføre at dette krysset kan stenges for biltrafikk, men dette har ikke blitt hørt. Vi er småbarnsforeldre og dette livsfarlige veikrysset grenser nesten inntil hagen vår. Et annet moment er at veien Nytrøhaugen ikke er dimensjonert for den økte belastningen den har vært utsatt for de siste årene, dette medfører at veien raskt siger nordover og innover vår eiendom. Dersom våre innspill hadde blitt tatt til følge, ville dette medført en nedgang i biltrafikken i Nytrøhaugen med om lag 2/3 av det den er i dag. Dersom detaljreguleringsplanen forblir slik den nå er vedtatt, vil det i fremtiden ikke være mulig å gjøre endringer for å

2 skape et trygt trafikkbilde på og langs Nytrøhaugen. Med bakgrunn i ovennevnte anser vi oss som direkte berørt av vedtaket og legger til grunn at vi har klageadgang. I svar fra kommunen, av , på våre bemerkninger på saksbehandlingen i denne saken, antydes at vi ikke har partsrettigheter, da vår eiendom ikke grenser til planområdet. Det vites ikke hvor Byplankontoret tar disse retningslinjene fra, men etter vår oppfatning harmonerer dette dårlig med Forvaltningslovens bestemmelser rundt partsrettigheter. Veien Nytrøhaugen ble etablert på 1960-tallet som en tilkomstvei til 6 boliger som da ble ført opp. Veien ble anlagt med få hjelpemidler og dimensjonert for datidens bruk av bil. Veien ble asfaltert på 1980-tallet, dette som ett spleiselag mellom beboerne som da bodde i Nytrøhaugen. Videre er veien bratt og smal, bare 3 meter bred. Altså samme bredde som en gang- og sykkelvei. Det er følgelig ikke en 2-felts vei, slik planbeskrivelsens kart viser. I tiden ble det anlagt adkomstveier til 9 boenheter over toppen av Nytrøhaugen. Dette slik at det det ble etablert et 5-armers veikryss på bakketoppen. Ved etableringen av adkomstvei til Nytrøhaugen 18 og Sætlandshaugen 110, i 2014, ble det lagt til rette slik at beboere, og da særlig barna, i det tilgrensede boligfeltet, Sandhaugen, bruker Nytrøhaugen som gjennomgangsvei når de skal til skole, butikk, mm. Dette er illustrert på bildet under. Veikrysset på toppen av Nytrøhaugen er av en slik beskaffenhet at det innebærer, særlig vinterstid, livsfare å ferdes langs denne veien. Utforkjøringer og tilløp til ulykker er her dessverre blitt et vanlig fenomen. En bratt, smal, vei med et uoversiktlig veikryss på toppen, er en særdeles dårlig løsning med tanke på at dette er skoleveien for flere ti-talls barn. Kommunen har i saksprossen kommentert at dette

3 er en lavhastighetsvei, men dette er det få som tenker over når de, vinterstid, kommer seilende ned bakken i bil, eller når de tar tilfart for å komme seg opp bakken. Vedlagt følger bilder av noen av de mange utforkjøringene som var langs veien sist vinter. Vi vil her minne om Bodø kommunes trafikksikkerhetsplan Her er det uttalt at kommunen skal ha hovedfokus på trafikksikkerhetsarbeid, spesielt rettet mot myke trafikanter. Bl.a. er her å lese: «Det må snarest iverksettes en trafikkartlegging og planlegging av nye kryssløsninger. Dette for å sikre en trygg trafikkavvikling og sikker skolevei. Det må være en overordnet målsetning at man, der det er mulig, skiller myke og harde trafikanter.» Merbelastningen veien har vært utsatt for de siste årene har også ført til at veien stedvis nå er i så dårlig forfatning at den er i ferd med å rase sammen. Vi har foreslått etablering av en vei fra Stormyrkulveien og nordøstover, langs vestkanten av det regulerte området. Denne veien kan betjene all trafikk som nå går over toppen av Nytrøhaugen, samt være adkomstvei for alle boligene som er prosjektert oppført innenfor detaljreguleringsplanen. Terrenget der er tilnærmet flatt og godt egnet til formålet. Det som nå er et livsfarlig veikryss, kan dermed stenges for biltrafikk, og sikkerheten for ferdsel langs vei i området vil bli av en mye høyere karakter. Det blå feltet i tegningen under illustrerer hvor denne veien tenkes anlagt.

4 Vi har i flere høringsrunder kommentert og foreslått denne løsningen. Det som er å lese av kommentarer fra planutviklers side i forhold til dette, er at forslaget tas til følge. Dette uten at så er tilfelle. Dette fremkommer i planbeskrivelsen. Det er altså i prosessen ikke blitt vurdert denne løsningen. Det som er kommentert i forhold til sikkerheten langs Nytrøhaugen, er at dette er utenfor planens område og at dette derfor ikke tas stilling til. Det må for øvrig her tilføyes at dette ikke medfører riktighet, da adkomstveiene til Nytrøhaugen 8, 10, 12, 14 og 18, samt Sæterlandshaugen 110 er innenfor detaljreguleringsplanens geografiske avgrensede område. Det burde ellers være unødvendig å påpeke at det ikke er holdbart å planlegge utbygging uten å ta hensyn til omkringliggende boliger, veier og areal. Det legges til grunn i planbeskrivelsen for detaljreguleringsplanen at de rikspolitiske retningslinjene for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, når det bl.a. gjelder trafikksikkerhet, er ivaretatt. Det foreligger ingen dokumentasjon eller argumentasjon for dette hverken i planbeskrivelsen eller i kommentarene til innkomne innspill. Dette trass i at det er kommet flere innspill der det settes spørsmålstegn rundt dette og der andre, langt mer trafikksikre, løsninger er blitt foreslått. Trafikksikkerheten langs Nytrøhaugen ble heller ikke tematisert i saksfremlegget fra kommunen til bystyret og komite for plan, næring og miljø, PNM, i behandlingen av denne saken. I den grad PNM og bystyret ble informert om dette, ble dette gjort av beboere i området, men da etter at saken hadde vært behandlet i PNM. Dette er et klart brudd på Forvaltningsloven, som sier at forvaltningsorganet skal opplyse saken så godt som mulig før det treffes vedtak. I kommunens saksfremlegg til politisk behandling er det nevnt at beboere i området har kommet med innspill rundt trafikksikkerheten i Nytrøhaugen, og at alle adkomstveier til boligfeltet derfor er lagt fra Stormyrkulveien. Det ble ikke tatt med at trafikksikkerheten omhandlet krysset på bakketoppen i Nytrøhaugen og at dette er mulig å gjøre endringer på, dersom adkomstveien legges på en annen måte enn det som legges til grunn i planen. Politikerne som sluttbehandlet saken har derfor ikke funnet grunn til å sette seg mer inn i dette og har derfor ikke lest innspillene, som var tilgjengelige på kommunens hjemmeside, hvor dette ble tematisert. Videre vil vi her bemerke at vårt poeng i innspillene er ikke, slik det legges frem i kommunens forslag til innstilling, at detaljreguleringsplanen, i vesentlig grad, vil øke trafikkfaren langs Nytrøhaugen. Men at den legger sterke begrensninger for hva som kan gjøres for å bedre trafikksikkerheten i området. Dette fremkommer også i de vedlagte dokumentene. Vi har siden 2014 anmodet kommunen om at det foretas en befaring av området. Dette ut fra at, i lys av ovennevnte, kommunen åpenbart ikke kjenner til de faktiske forhold på stedet og at kartene som brukes ikke stemmer med terrenget og er i flere tilfeller villedende i forhold til stedets egentlige beskaffenhet. Kommunen har så langt ikke funnet dette nødvendig.

5 Slik planen nå er vedtatt, vil det ikke være mulig å gjøre noe med sikkerheten på Nytrøhaugen. Vår foreslåtte vei fra Stormyrkulveien vil i fremtiden ikke være mulig å etablere. Vedtaket legger altså til rette for en irreversibel løsning for å kunne gjøre noe med trafikksikkerheten i området. I svar på våre bemerkninger til saksbehandlingen i denne saken av , skriver kommunen at vår foreslåtte løsning på vei ikke kan tas til følge pga. at veien vil grense inn mot en innregulert lekeplass og at det vil bli mindre areal å bygge boliger på. Og at det derfor etter en samlet vurdering vil være en dårligere løsning enn det som planen legger opp til. Det er slik at terrenget der vi har foreslått en vei, er flatt og oversiktlig. Og vil, totalt sett, være en langt tryggere løsning enn det planen nå legger opp til. Dette med bakgrunn i at et svært trafikkfarlig veikryss kan stenges for biltrafikk, og barn og andre myke trafikanter vil få et langt tryggere nærmiljø å ferdes i. Når det er sagt, er det slik at planløsningen kan endres slik at den innregulert lekeplassen ikke grenser inn mot vår foreslåtte vei. Det andre argumentet kommunen bruker, er at dette vil medføre mindre areal å bygge på. Det er slik at arealplanlegging og byfortetting skal skje med kvalitet og det skal legges til rette for trafikksikre løsninger, spesielt der barn og unge ferdes. Kommunen argumenterer her med at det skal fires på sikkerheten dersom dette medfører større areal å bygge på. Dette er stikk i strid med gjeldende rikspolitiske retningslinjer for utbygging og arealplanlegging. For øvrig kan vi ikke se at det blir vesentlig mindre areal å bygge på, dersom vårt forslag hadde blitt tatt til følge. Vi legger her til grunn at den planlagte adkomstveien tas bort og at alle boligene får adkomst via vår foreslåtte vei på vestsiden. Boligplasseringene må da følgelig endres litt ut fra slik de i dag er prosjektert. De kalde fakta er at kommunen og planutvikler aldri har tatt en reel vurdering av vårt forslag til adkomstvei. Dette fremkommer tydelig i sakens dokumenter. Dette trass i at forslaget er fremmet flere ganger. Ikke før den , i svar på bemerkninger i forhold til saksbehandlingen, kommer kommunen med en kortfattet vurdering av forslaget. Dette skjer etter at saken hadde vært behandlet i komite for plan, næring og miljø. Saken var altså, tilnærmet, ferdigbehandlet hos Byplankontoret, var behandlet i PNM og var på tur inn i bystyret for sluttbehandling. I stedet for å ta den ubekvemme beslutningen om å tilbakekalle saken for å gi vårt forslag en reel behandling og vurdering, valgte kommunen å fortsette behandlingsprosessen og å gi oss en tilbakemelding med en vurdering som støtter opp om planen slik den foreligger og med en argumentasjon som strider mot gjeldende rikspolitiske retningslinjer for utbygging og arealplanlegging. Etter at saken var behandlet i PNM, var undertegnede og andre beboere i området i kontakt med personer i denne komiteen. Disse ble svært overrasket da de ble presentert sakens fulle karakter, da dette står i sterk kontrast til hva som ble presentert i kommunens saksfremlegg. Det ble da også foretatt en rask befaring av

6 området. Overraskelsen ble ikke mindre, da stedets fulle karakter var lite gjenkjennbart med planbeskrivelsens kart og ellers beskrivelse av stedet. Sett i lys av kommunens saksfremlegg, har de som har vært på stedet og sett alle sakens dokumenter rett og slett følt seg lurt og ført bak lyset av kommunen. Med bakgrunn i beboerne i områdets initiativ ovenfor politikerne, ble det under sluttbehandlingen av saken i bystyret, fremmet utsettelsesforslag av saken. Dette for å få belyst saken godt nok før det ble fattet vedtak. Dette ble dessverre nedstemt. Argumentasjon som ble brukt mot utsettelsesforslaget var at prosessen var kommet for langt til at den da kunne stoppes, at det var for sent å komme med nye opplysninger i saken og at alle beboere i området hadde fått mulighet til å komme med innspill i saken. Poenget med sluttbehandlingen er vel nettopp at det skal sikres at alle sider av saken er belyst og at saken om mulig må utsettes med tanke på nye vurderinger. Dersom dette ikke er formålet, er det ingen poeng i å ha sluttbehandling. Disse opplysningene kom vi med allerede i 2014 og vi har i løpet av behandlingsprosessen kommet med utfyllende og gjentakende opplysninger rundt dette. At disse opplysningene ikke har nådd frem til politikerne før sluttbehandlingen i bystyret, må kommunens administrasjon og byplankontoret stå til ansvar for. Det medfører for så vidt riktighet at alle beboere i området har blitt gitt mulighet til å uttale seg i saken. Men dette hjelper lite når flere av innspillene ikke blir vurdert eller videreformidlet til politisk behandling. Avslutningsvis vil vi kommentere noe som kommunen skriver i sitt forslag til innstilling. Her er det å lese at det i fremtiden, under utbygging av området sør for Stormyrkulveien, vil «være naturlig å vurdere den helhetlige trafikksituasjon i området.» I forhold til trafikkbildet langs Nytrøhaugen er dette helt irrelevant, da denne planen stort sett vil sikre at all ferdsel langs Nytrøhaugen også fremtiden vil være forbundet med livsfare. I kommunens forslag til innstilling er det også å lese at beboernes innspill i stor grad er imøtekommet. Dette ut fra at alle boligene nå skal ha adkomst via Stormyrkulveien og at den opprinnelige lekeplassen helt i nord nå er tiltenkt annet formål som snøopplagring. Det at alle boligene får adkomst via Stormyrkulveien, endrer ikke, i vesentlig grad, noe på trafikksikkerheten i Nytrøhaugen. Vi kan således ikke se at beboernes innspill her har blitt imøtekommet. Den opprinnelige lekeplassen som var planlagt helt nord i feltet, var prosjektert inntil det livsfarlige krysset på bakketoppen i Nytrøhaugen og i ei bratt skråning som overhodet ikke er egnet til formålet. Dette var en åpenbar feil/mangel ved planen som ble påpekt av beboerne. Å påberope seg at dette er å imøtekomme innspill, er i beste fall misvisende. Vi vil også poengtere at vi ikke er motstandere av at området bygges ut, men vi mener at dette må skje med kvalitet og på en slik måte at det legges til rette for trafikksikre løsninger.

7 Dersom denne klagen skal få en reel behandling er det, ut fra sakens karakter og at det her er vedtatt et irreversibelt inngrep, nødvendig at klagen behandles med oppsettende virkning. Med bakgrunn i at kommunen ved tidligere anledninger i denne saksprosessen har sensurert vekk viktig innhold i våre innspill og bemerkninger, sender vi derfor også klagen i sin helhet med vedlegg direkte til Fylkesmann og komite for plan, næring og miljø. Mvh. Kristin Sætrum Svenn-Åge Lyngøy Vedlegg: 1 - Klage ang. etablering av veikryss på toppen av Nytrøhaugen 2 og 3 - Innsendte innspill til detaljreguleringsplanen for Nytrøhaugen 4 - Bemerkninger i forhold til saksbehandlingen 5 - Svar på bemerkninger i forhold til saksbehandlingen 6-11 Bilder av utforkjøringer/ ulykker sist vinter

8 Svenn-Åge Lyngøy Nytrøhaugen Bodø Tlf: Bodø kommune, byggsakkontoret v/ Tor Åseng Bodø kommune, byteknikk, v/ Marvin Johansen Klage på byggeprosjekt i Nytrøhaugen Viser til den pågående nybyggingen i Nytrøhaugen på Bertnes, med utbyggerne Gøran Aas og Kevin Jacobsen i spissen. Vi ble den gjort kjent med omfanget av dette prosjektet, av naboer her i Nytrøhaugen. Vi ber herved om å få oversendt relevant informasjon og dokumenter i saken. Vi har ikke mottatt noen informasjon fra utbyggerne vedrørende prosjektet, og går således ut fra at verken utbyggerne eller Bodø kommune anser oss som en berørt part. Med bakgrunn i undernevnte, kan vel dette i høyeste grad diskuteres, og vi stiller følgelig spørsmålstegn rundt forvaltningsskikken som her er utvist. Veien Nytrøhaugen ble anlagt i forbindelse med etableringen av de første boligene i Nytrøhaugen på 1960-tallet. Veien var, og er fortsatt, dimensjonert for ferdsel til og fra disse 5 boligene. På 1980-tallet ble det, gjennom et spleiselag mellom beboerne i Nytøhaugen, lagt asfalt på veien. Ferdselen på veien har de siste årene økt betraktelig. Dette utfra at det er anlagt flere boliger med tilknytning til veien og at det av nyere tid disponeres flere biler per boenhet. Videre har det, grunnet utbygging i området, foregått mer eller mindre lovlig anleggstrafikk på veien som i perioder daglig har mishandlet veidekket og dets grunn, dette med velsignelse fra byggherrene og Bodø kommune. Dette har resultert i at veien raskt siger nordover i retning av vår eiendom, og vil om kort tid komme helt ned inntil vår garasje. Med den prosjekterte nybyggingen som også skal ha adkomst via Nytrøhaugen, vil den daglige trafikk på veien mangedobles. Dette er noe veien overhode ikke er dimensjonert for. En annen ting er trafikksikkerheten, tatt i betraktning av den prosjekterte nybyggingen. Nytrøhaugen er en bratt og smal vei, der det knapt er plass til en personbil i bredden. Med utgangspunkt i den eksisterende bebyggelsen, vil det heller ikke være mulig å gjøre veien bredere. Videre er det, med bakgrunn i den pågående utbyggingen, nå anlagt et veikryss på toppen av Nytrøhaugen med armer ned til eiendommene. Trafikksikkerheten rundt dette vinterstid taler for seg selv. Det bor flere barnefamilier i området, og med den uoversiktlige

9 smale veien kombinert med økt ferdsel, er det snakk om kort tid før det skjer en alvorlig ulykke. For å få et inntrykk av galskapen som nå utspiller seg i Nytrøhaugen, vil vi anmode at Bodø kommune foretar en befaring av området. I den grad det er gjort noen form for evaluering av mulige adkomstveier til de prosjekterte nybyggene, er undertegnede svært interessert i å få innsyn i disse, da det eksisterer andre åpenbare mer trafikksikre muligheter, enn det som nå er prosjektert. Bodø, den Mvh. Kristin Sætrum Svenn-Åge Lyngøy

10

11

12 Svenn-Åge Lyngøy Nytrøhaugen Bodø Tlf: Bodø kommune Byplankontoret Postboks Bodø Saksnummer: 2014/1686 Uttalelser/merknader til detaljreguleringsplan for Nytrøhaugen, Bertnes Viser til deres brev av , samt møte den , angående detaljreguleringsplan for Nytrøhaugen. Veien Nytrøhaugen ble anlagt i forbindelse med etableringen av de første boligene i Nytrøhaugen på 1960-tallet. Veien var, og er fortsatt, dimensjonert for ferdsel til og fra disse 5 boligene. På 1980-tallet ble det, gjennom et spleiselag mellom beboerne i Nytrøhaugen, anlagt asfalt på veien. Ferdselen på veien har de siste årene økt betraktelig. Dette utfra at det er anlagt flere boliger med tilknytning til veien og at det av nyere tid disponeres flere biler per boenhet. Videre har det, grunnet utbygging i området, foregått mer eller mindre lovlig anleggstrafikk på veien som i perioder daglig har mishandlet veidekket og dets grunn. Dette har resultert i at veien raskt siger nordover i retning av vår eiendom, og vil om kort tid komme helt ned inntil vår garasje. Nytrøhaugen er en bratt og smal vei, der det knapt er plass til en personbil i bredden. Med utgangspunkt i den eksisterende bebyggelsen, vil det heller ikke være mulig å gjøre veien bredere. Videre er det nå anlagt et veikryss på toppen av Nytrøhaugen med armer ned til eiendommene. Trafikksikkerheten rundt dette vinterstid taler for seg selv. Det bor flere barnefamilier i området, og med den uoversiktlige smale veien kombinert med den økte ferdselen, er det snakk om kort tid før det skjer en alvorlig ulykke. Sist vinter oppsto det her flere situasjoner som kunne fått ett alvorlig utfall, men heldigvis har det ikke gått liv tapt ennå. I forslaget til detaljreguleringsplan er det prosjektert en lekeplass inntil veikrysset som ligger på toppen av Nytrøhaugen. Med tanke på sikkerheten rundt dette krysset som nevnt ovenfor, kan plasseringen av denne lekeplassen i bestefall karakteriseres som lite gjennomtenkt. I sitt arbeid med detaljreguleringsplanen har Unikus uttalt at den videre utbyggingen av Nytrøhaugen ikke vil medføre nevneverdig mer belasting av veien. Sikkerheten rundt dette har Unikus i sin helhet ikke tatt stilling til, da de mente dette lå utenfor det geografiske området som var gjenstand for detaljreguleringsplanen. Saken er den at veien allerede er

13 utsatt for langt mer belasting enn den er dimensjonert for. Økt ferdsel vil også medføre ytterligere økt sikkerhetsrisiko for de som ferdes på og langs veien. Etter vårt skjønn vil det være en sikkerhetsmessig langt bedre løsning å anlegge en vei fra Stormyrkulveien og nordøst langs vestkanten av det regulerte området. Denne veien vil kunne være tilknyttet boligene i Nytrøhaugen 8, 10, 12, 14 og 18, Sætlandshaugen 110 og 112 og de nye boligene innenfor det regulerte området. Terrenget her er flatt og fint og er godt egnet for å anlegge vei. Boligen som er prosjektert lengst nordvest innenfor detaljreguleringsplanen, nede i dalføret, vil da måtte sløyfes, men ferdsel på og langs veien vil kunne foregå uten fare for liv og helse. Bruken av Nytrøhaugen vil da også falle tilbake til et nivå den er dimensjonert for. Bodø, den Mvh. Kristin Sætrum Svenn-Åge Lyngøy

14 Svenn-Åge Lyngøy Kristin Sætrum Nytrøhaugen Bodø Tlf: Bodø kommune Byplankontoret Postboks Bodø Saksnummer: 14/1686 Uttalelser/merknader til revidert detaljreguleringsplan for Nytrøhaugen, Bertnes Viser til deres brev av , samt telefon- og epostkorrespondanse den med Kjetil Christensen for utsettelse av frist for uttalelse til den For ordens skyld bemerkes det at Kristin Sætrum forbeholder seg retten til å uttale seg også i forhold til den reviderte detaljreguleringsplanen, slik hun gjorde til det første utkastet av planen. Hennes navn er ikke tatt med i planens oppsummering av innkomne innspill, og hun er heller ikke, i skrivende stund, orientert av kommunen ang. den reviderte planen. Det stilles også spørsmålstegn ved at ikke alle berørte parter gis anledning til å uttale seg ang. den reviderte planen. Selv om en berørt part ikke forbeholdt seg retten å uttale seg til det første utkastet til planen, kan endringene i den reviderte planen føre til at en part føler seg skadelidende, eller på annen måte måtte oppleve seg berørt av endringene. I planens punkt 5.3 og 8.3, «Stedets karakter», fremkommer det opplysninger om at det finnes noen firemannsboliger i området. Dette er ikke riktig. Det finnes kun èn firemannsbolig i området. Denne ble for øvrig nylig oppført, og uten at de fleste av de berørte naboer ble varslet om dette. Under de samme punkter i planen fremkommer det også at det finnes noen tomannsboliger i området. Det er to boliger i området som, kan hende, er regulert som tomannsboliger, men disse fremstår som to eneboliger i rekke med utleie. Slik at å vise til dette som en beskrivelse av stedets karakter, er direkte misvisende. Under punkt 5.4 i planen hevdes det at «området ligger relativt lunt til for vind fra nord og øst». I kommentarfeltene på side 39 og 40 fremkommer det imidlertid at det ikke er gjort vindanalyser på stedet og at det som er beskrevet om vind i planen gjelder generelt for Bodø. Slik dette er å lese, kommenterer planskriver at det her ikke er belegg for denne påstanden. I planens punkt 5.9 heter det at «Det er ikke etablert helhetlig fortau til nærmeste skole som er Støver.» Avstanden til skolen er, slik det fremkommer i planen, 300m, men dette er riktignok i luftlinje. Avstanden til Støver skole langs vei er godt over 500m. Langs denne strekningen finnes 100m med fortau. Altså under 1/5 av strekningen. Det å si at «det ikke er helhetlig fortau til skole» vil i denne sammenhengen, i beste fall, være misvisende. 1

15 I planens punkt 5.17, linje 29 i tabellen, står det: «Under anleggsfasen vil det være økt trafikk med støy og støv. Avstanden er god til naboer det vurderes som ikke hensiktsmessig å gjøre tiltak». Hva er det planutviklerne her legger i «god avstand»? Etter vårt skjønn er det heller begrenset avstand til bebyggelsen rundt planområdet. Bl.a. kan her nevnes at den nærmeste bebyggelse har stueveggen om lag 2 meter fra der det planlegges et anleggsområde. Dette fremkommer også tydelig på planens kart. I planens punkt 6.4 er det å lese: «Planområdet med tilgrensede boligområder fremstår som et godt etablert område med gode klimatiske forhold». Hva er det planutviklerne her legger i «gode klimatiske forhold»? Er dette noe som gjelder generelt for Bodø, slik det er kommentert ang. vind i området, på side 39 i planen? Vi kan ellers ikke finne noe belegg for denne påstanden i planen. For øvrig er ikke undertegnede kjent med at det er vanlig å bosette seg nord for Polarsirkelen pga. de klimatiske forholdende. Bildene under punkt 6.4 som, visstnok, skal simulere solforholdene innenfor reguleringsområdet, stemmer ikke overens med virkeligheten. Bl.a. kan her nevnes at nordveggen på hus 3 ikke kaster skygge nordover når sola skinner fra sør. Motivet for denne overlagte feilen, kan vi jo bare undres på. Under punkt 8.4 er det å lese: «Den planlagt bebyggelsen vil i liten grad skille seg ut fra den bebyggelsen som finnes i området. Den vil bidra til å gi området en tydelig helhet.» Ut fra skissene av den prosjekterte bebyggelsen i planområdet, side 19 og 20 i planen, sammenlignet med bildene av eksisterende bebyggelse, side 10 og 11 i planen, er det god grunn til å stille spørsmålstegn ved denne konklusjonen. Den nye bebyggelsen vil skille seg ut bl.a. når det gjelder estetisk utforming og luft rund eiendommene og vil på ingen måte bidra til å gi området et tydelig helhetlig preg. I planens punkt 8.9 andre avsnitt står det: «Pr. dags dato har ikke Innstrandveien fortau. Innstrandveien er smal men også relativt lite trafikkert. Det vil kunne endre seg ved etablering av skolen, da både gående og kjørende fra Bertnes vil kunne bruke Innstrandveien». Hva er det her som menes vil kunne endre seg? Er det at Innstrandveien ikke har fortau? At veien er smal? Eller at den er relativt lite trafikkert? Uansett må det her bemerkes at det er flere barn som bruker Innstrandveien som skolevei nå enn det vil bli etter at Mørkvedbukta skole åpner, da de fleste elever som nå går på Støver skole bor vest for Innstrandveien. I planens punkt 8.10 heter det at de rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, når det bl.a. gjelder trafikkfare, er ivaretatt. Dette er en påstand det ikke fremkommer noe belegg for i planen. Derimot fremkommer det opplysninger om at ferdsel langs skoleveien er forbundet med risiko og at dette gjelder både til og fra skole og på fritiden. For øvrig er veien Nytrøhaugen, som er den mest trafikkfarlige veien i området, i sin helhet nå utelatt når det gjelder å belyse trafikksikkerheten i området. Dette trass i at det er kommet inn utallige innspill vedrørende dette. Planutviklerne har heller ikke svart på noen av disse innspillene. Det som er å lese av kommentarer i forhold til dette, er at «Nytøhaugen ikke lengre er adkomsvei». I lys av dette er det å lese i planens punkt 8.9 at det legges opp til at Nytrøhaugen, etter utbygging innenfor reguleringsområdet, kommer til å få en økt ferdsel av myke trafikanter. Nå det gjelder vårt tidligere innsendt forslag om å anlegge en vei langs vestkanten av det regulerte området, har planutviklerne kommentert at dette tas til følge. Etter å ha lest den reviderte utgaven av planen, kan vi ikke se at så er tilfelle. Vi vil her påpeke at dersom planen forblir slik den nå fremstår og vårt forslag ikke tas til følge, vil dette være et irreversibelt inngrep i forhold til å kunne gjøre noe med trafikksikkerheten på Nytrøhaugen. Slik vi har beskrevet det i vår tidligere uttalelse, og som planskriver delvis har tatt med, er det, etter at utbyggerne i GMK har satt sitt preg på nærområdet, nå de siste årene anlagt et veikryss på toppen av Nytrøhaugen. Dette krysset er av en 2

16 slik karakter at det innebærer, særlig vinterstid, livsfare å ferdes langs denne veien. Utforkjøringer og tilløp til ulykker er her dessverre blitt et vanlig fenomen. En vei fra Stormyrkulveien og nordøstover, langs vestkanten av det regulerte området, kan betjene all trafikk som nå går over toppen av Nytrøhaugen. Terrenget der er tilnærmet flatt og godt egnet til formålet. Det som nå er et livsfarlig veikryss, kan dermed stenges for biltrafikk, og sikkerheten for ferdsel langs vei i området vil bli av en mye høyere karakter. Da kan man begynne å snakke om at de rikspolitiske retningslinjene for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, når det gjelder trafikkfare, er ivaretatt. I forhold til ovennevnte bør her også nevnes at Fylkesmannen i Nordland bemerker i sitt innspill at nevnte rikspolitiske retningslinjer skal legges til grunn i planleggingen. Nordland Fylkeskommune viser i sitt innspill til fylkesplanens kap. 8.2 By- og tettstedsutvikling, realpolitisk retningslinje b). Der det heter at «Fortettning skal skje med kvalitet. Gjennom arealplanleggingen skal det legges til rette for god funksjonsblanding som fremmer trafikksikkerhet, barns lekemuligheter og stedets karakter.» Planutviklerne kommenterer at disse innspillene tas til følge, men foreløpig kan vi ikke se at dette er gjort. I kommentarfeltene til innkomne innspill, på sidene 40 til 44, er det å lese flere steder at denne detaljreguleringsplanen, i sin helhet, ikke tar stilling til trafikksikkerheten langs Nytrøhaugen. I forhold til dette skal det nevnes at undertegnede, i november-desember 2014, hadde korrespondanse med Byteknikk, Bodø kommune, ved sjef Marvin Johansen, ang. trafikksikkerheten i Nytrøhaugen. Dersom dokumentasjon rundt dette er ønskelig, legger vi til grunn at Bodø kommune fremskaffer dette. Johansen henviste i den forbindelse til Unikus og denne detaljreguleringsplanen. Planen skulle altså danne grunnlag for å ivareta trafikksikkerheten i området. Noe som for så vidt Fylkesmannens og Fylkeskommunens innspill også legger til grunn. Nå kommenterer Unikus at dette er utenfor planens omfang. For oss fremstår dette som svært motstridende informasjon og vi ber her følgelig Bodø kommune komme med en redegjørelse rundt dette. Det at planskriver i sin helhet ikke tar stilling til trafikksikkerheten i Nytrøhaugen er etter vår vurdering, i beste fall, en lettvint løsning. Det legges her til grunn at en livsfarlig veistrekning, Nytrøhaugen, grenser inntil planområdet og at planskriver legger opp til at beboere innenfor planområdet skal benytte seg av denne veistrekningen som gangvei. En økning av myke trafikanter langs veistrekningen, vil igjen tilspisse trafikkfaren ytterligere. Etter å ha lest den reviderte utgaven av planbeskrivelsen for detaljreguleringsplanen fremstår det som uomtvistelig at planskriver ikke ønsker å ta inn over seg de faktiske forhold og stedets beskaffenhet hva gjelder eksiterende trafikksikkerhet i området. Det ansees derfor nødvendig med en befaring av området av relevante instanser, slik at dette kan dokumenteres og planskriver vil få kvalifiserte innspill til konstruktive og trafikksikre løsninger. Undertegnende krever med dette at en slik befaring finner sted før det videre arbeidet med denne planen. Etter vårt skjønn inneholder denne planen en lang rekke subjektive påstander det ikke finnes noe belegg for og som i noen tilfeller ikke har rot i virkeligheten, samt misvisende og uriktige opplysninger. Dette er det i det ovenstående gitt noen eksempler på. Videre ligger det en forventning til at offentlige dokumenter fremstiller de faktiske forhold på en korrekt og objektiv måte. Slik denne planen er å lese, er den totalt blottet for objektivitet. Ordlyden som her er brukt er snarere likt en salgsannonse innen bruktbilbransjen. Et skrekkeksempel på dette er å lese under planens punkt 8.17 med overskriften «Avveining av virkninger». Under denne overskriften er det ikke redegjort for noen avveininger. Her er å lese en særdeles subjektiv oppsummering av planens positive virkninger. Selv om oppdrag utføres av private aktører, bør Bodø kommune, som ansvarlig offentlig forvaltningsorgan, sette et minimumskrav av hva som forventes når det gjelder kvalitet i arbeid, språk og ordlyd i offentlige dokumenter. Vi vil i det videre anmode Bodø kommune med å vise mer 3

17 varsomhet med hva som ansees som «godt nok» og som kommunen med velvilje setter sin logo på. Avslutningsvis ønsker vi å kommentere planutviklernes kommentarer i forhold til Jan Gunnar Bergs innspill angående at det i planen legges opp til mulighet for hus med inntil 9 meters høyde. Side 42 i planen. Som kommentar til dette skriver planutviklerne at boligene ikke vil bli 9 meter og at boligene ikke er ferdig prosjekterte. Videre vil planutviklerne gi rom for mulighet for hus med inntil 9 meters høyde. Det er vel nettopp dette Berg kommenterer at han ikke ønsker. Med dette som utgangspunkt risikerer Berg, i verste fall, at bebyggelsen faktisk har 9 meters høyde innen den er ferdig prosjektert. Med henblikk på våre ovennevnte uttalelser og merknader kan vi ikke akseptere forslaget slik det foreligger. Vi ber om at de vurderingene og innspill vi har kommet med blir ivaretatt i den videre prosessen og at vi holdes orientert i den videre saksgangen. Videre imøteser vi en snarlig tilbakemelding og redegjørelse fra Bodø kommune vedr. rammene for denne detaljreguleringsplanen, jf. 3. avsnitt side 3 i våre merknader. Bodø, den Mvh. Kristin Sætrum Svenn-Åge Lyngøy 4

18 Svenn-Åge Lyngøy Kristin Sætrum Nytrøhaugen Bodø Tlf: Dato: Bodø kommune Rådmann, Rolf Kåre Jensen Kommunaldirektør, Knut A. Hernes Byplansjef, Anne Lise Bolland Byteknikksjef, Marvin Johansen Bemerkninger i forhold til saksbehandling Bemerkningene gjelder saksbehandlingen rundt utarbeidelsen av forslag til detaljreguleringsplan for Nytrøhaugen, samt manglende tilbakemeldinger/ redegjørelser rundt etablering av veikryss/adkomstveier på bakketoppen i Nytrøhaugen. I november 2014 sendte vi inn en klage til Byteknikk angående etablering av et veikryss på bakketoppen i Nytrøhaugen. Dette ligger vedlagt. Det ble her redegjort for hvorfor vi mente dette er en lite gjennomtenkt løsning og det ble etterspurt vurdering av andre mulige adkomstveier til de prosjekterte nybyggene. Som svar på dette ble det i sin helhet henvist til detaljreguleringsplan for Nytrøhaugen som da var under oppstart. Videre ble det orientert om at Byteknikk er orientert om de faktiske forhold på stedet. Under utarbeidelsen av nevnte detaljreguleringsplan ble det opplyst at dette ligger utenfor planens ansvarsområde. I våre innspill og bemerkninger til detaljreguleringsplanen av ba vi Bodø kommune komme med en redegjørelse rundt dette. Dette er for så vidt kommentert i den siste reviderte utgaven av planbeskrivelsen for detaljreguleringsplanen, men det er ikke svart på om detaljreguleringsplanen skal påse at trafikksikkerheten i området blir ivaretatt. I forhold til vår henvendelse i 2014, der det ble etterspurt vurdering av andre mulige adkomstveier, har vi ennå ikke mottatt noe svar. Under utarbeidelsen av detaljreguleringsplanen kom vi med innspill på en annen løsning på adkomstvei. Denne adkomstveien vil kunne betjene boligene i Nytrøhaugens nordvestlige del, samt boligene innenfor planområdet. Etter vår vurdering, er dette en langt mer trafikksikker løsning enn den planforslaget nå legger opp til. Denne løsningen er ikke kommet med i planen og det er ikke redegjort for hvorfor så er tilfelle. Undertegnede er innforstått med at kommunen er tillagt ansvar for å ta avgjørelser i slike saker ut fra skjønnsmessige vurderinger, men det stilles her spørsmålstegn ved kommunens forvaltningsskikk. Dette ut fra at det ikke oppgis hva kommunen legger til grunn i sine skjønnsmessige vurderinger rundt dette.

19 Vårt forslag til adkomstvei fremkommer i de vedlagte dokumentene. I våre innspill til detaljreguleringsplanen har vi tydelig informert om konsekvenser og begrensninger planen vil medføre angående trafikksikkerhet i området. Disse innspillene er, i beste fall, i svært begrenset grad videreformidlet i kommunens forslag til innstilling vedrørende detaljreguleringsplanen. Vårt poeng i innspillene er ikke, slik det legges frem i kommunens forslag til innstilling, at detaljreguleringsplanen, i vesentlig grad, vil øke trafikkfaren langs Nytrøhaugen. Men at den legger sterke begrensninger for hva som kan gjøres for å bedre trafikksikkerheten i området. Sakens fulle karakter og helhetlige bilde blir derfor ikke lagt frem til behandlende politisk utvalg og bystyret som skal fatte vedtak i saken. Det må her påminnes om at forvaltningsorganet, ifølge Forvaltningsloven, skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. I lys av ovennevnte, er det i detaljreguleringsplanen viet et eget avsnitt for «avveining av virkninger». Her finnes ikke et ord om planens negative virkninger for trafikkbildet i området. Dette trass i at sakens karakter er utfyllende og godt belyst i innspill fra flere av de berørte naboene. Mvh. Kristin Sætrum Svenn-Åge Lyngøy Vedlegg: 1 - Klage ang. etablering av veikryss på toppen av Nytrøhaugen 2 og 3 - Innsendte innspill til detaljreguleringsplanen for Nytrøhaugen

20

21

22

23

24

25