NORDLAND i. -mml;a/v..zz,.«zw.2:; Bodg kommune Saksb.: Tyra Raeder Breivoll postboks 319 e-post: Tlf:

Transkript

1 «ww "H Fylkesmannen i NORDLAND i. -mml;a/v..zz,.«zw.2:; Bodg kommune Saksb.: Tyra Raeder Breivoll postboks 319 e-post: fmnotbr@fylkesmannen.no Tlf: Bodø Vår ref: 2016/6804 Deres ref: MCOFHD Vår dato: Deres dato: Arkivkode: KLAGE OVER BYSTYRES VEDTAK AV DETALJREGULERINGSPLAN FOR NYTRØHAUGEN - - STADFESTELSE AV KOMMUNENS VEDTAK Vi viser til kommunens oversendelse av Fylkesmannen stadfester Bodø bystyres vedtakelse av detaljreguleringsplan for Nytrøhaugen, Bertnes av Vi finner ikke at det foreligger feil ved kommunens saksbehandling. Etter vår vurdering var saken tilstrekkelig opplyst da bystyret traff vedtak av Videre finner vi ikke grunn til å sette til side det skjønn som er utøvd av bystyrets flertall i denne saken. Klagens bakgrunn Innledende merknader I møte i sak 16/32vedtok bystyret detaljreguleringsplan for Nytrøhaugen, Bertnes. Formâlet med planen er å legge til rette for oppføring av 6 frittliggende eneboliger og en tomannsbolig, med tilhørende lekeplass, internvei og parkering. Det vises til sakens dokumenter for nærmere beskrivelse av planen og planprosessen. Planområdet ligger i hovedsak innenfor areal avsatt til bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel. De sentrale delene av planområdet omfattes av en eldre reguleringsplan; Reguleringsplan for Mørkved - Bertnes, mellom RV80 og Gammelveien, vedtatt Deler av adkomstveien i sør og deler av Stormyrkullen ligger innenfor reguleringsplanen for Løvåsen Boligfelt, vedtatt Den nordlige delen av planforslaget blir også delvis omfattet av reguleringsplanen for Bertnes - Støver, vedtatt Høring Da planen lå ute til offentlig ettersyn kom det inn en rekke merknader til planforslaget fra berørte naboer og gjenboere. Merknadene fra naboene knyttet seg i hovedsak til trafikksikkerhet, krav til leke- og uteoppholdsareal, samt størrelse og utnyttelsesgrad for den planlagte bebyggelsen. STATENS HUS Kommunal- og beredskapsavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

2 På bakgrunn av de innkomne merknadene, ble planforslaget revidert og sendt ut på en ny begrenset høring til de naboene som hadde uttalt seg til det første planforslaget. I det reviderte forslaget ble kjøreatkomst fra Nytrøhaugen (i nord) tatt ut, og erstattet med hovedatkomst til boligfeltet fra sør, via Stormyrkulveien. I tillegg fikk det nordlige lekearealet endret arealformål til annet uteoppholdsareal (snøopplag), og det ble planlagt et større lekeareal lengre sør i feltet. Videre ble bestemmelser om høyder revidert for boligtomtene nr. 4, 5 og 6, slik at det bare gis rom for å bygge boliger i én etasje med sokkel på disse tomtene. Kommunens behandlinq av saken Komité for plan, næring og miljø (PNM-komiteen) behandlet det reviderte planforslaget i møte som sak 16/18, og vedtok enstemmig følgende innstilling til vedtak: «Bodø bystyre vedtar detaljreguleringsplan for Nytrøhaugen på Bertnes, slik det er vist på plankart med plan ld , datert , med reguleringsbestemmelser datert den og planbeskrivelse datert » Planforslaget ble behandlet av Bodø bystyre i møte som sak 16/32. Linda Forsvik (Rødt) fremmet forslag om at saken utsettes. Av videoopptak av det aktuelle bystyremøtet som ligger på kommunens nettside, fremgår det at begrunnelsen for utsettelsesforslaget var at beboerne i området Nytrøhaugen hadde kommet med opplysninger som angivelig ikke var med i sakspapirene. Forsvik viste til at en økt bebyggelse vil medføre en økning i trafikk. For å bedre trafikksikkerheten for gående og kjørende foreslo Rødt derfor at saken utsettes, slik at administrasjonen kan vurdere muligheten for å forlenge en framtidig adkomst fra Stormyrkulveien, slik at denne også kan betjene enkelte eksisterende boliger i vestenden av Nytrøhaugen. Før Bystyret skulle stemme over utsettelsesforslaget, tok også Hans Olav Christian Fjærvoll (H) ordet i saken. Fjærvoll opplyste at han hadde vært og sett området med egne øyne, og at det da kom fram informasjon som kanskje ikke er så godt opplyst i saksdokumentene som det burde. Fjærvoll argumenterte videre med at hensynene til myke trafikanter og at dette blir brukt som skolevei gjør at saken «kanskje må behandles på nytt». Deretter tok Håkon Møller (MDG) ordet, og han talte også for at saken bør utsettes. Møller opplyste om at det er ett innspill som beboerne i Nytrøhaugen ikke føler har blitt tatt ordentlig opp i sammendragene over innspillene, og som dermed heller ikke har blitt ordentlig besvart. Dette går på muligheten for å sørge for at Nytrøhaugen skal betjene færre boliger enn veien gjør i dag, ved at den planlagte adkomsten fra Stormyrkulveien kan forlenges til også å betjene enkelte eksisterende boliger i Nytrøhaugen. Møller tok som leder av PNM-komiteen selvkritikk for at dette veitraséalternativet som er nevnt i innspillene som ligger på nettsiden, ikke er tatt med i sammendraget. Møller gjorde videre gjeldende at det fortsatt foreligger en del ubesvarte spørsmål i denne saken. Han viser til at det er uttalt at ved å forlenge denne adkomsten så kan man ikke bygge det antall boliger som det er lagt opp til i planforslaget. Han reiste spørsmål om hvorvidt veien kan anlegges i vestenden av planområdet, slik at samme antall boliger likevel kan bygges ved et slikt alternativ. Videre viste han til at ved en slik alternativ veitrasé vil man så vidt han har skjønt måtte ta noe av Iekearealene, men at planen fremdeles vil tilfredsstille kommunens egne fastsatte krav til lekearealer. Avslutningsvis uttalte Møller at det er en del spørsmål som det ville vært fint å få besvart. Side 2 av 9

3 Han beklaget at dette ikke har blitt gjort ved behandlingen i PNM-komiteen, men når dette ikke er gjort, ga han støtte til forslaget fra Rødt om å sende saken tilbake til behandling. Hans Petter Horsgaard (H) tok deretter ordet, og fremhevet at plan- og bygningslovens bestemmelser om høring er fulgt. Horsgaard viser til at alle parter har hatt mulighet til å komme med sine innspill, og uttaler at han har full tillitt til at administrasjonen har tatt imot innspillene og at disse er belyst og vurdert av fagetatene i forhold til planverket. Horsgaard gjør gjeldende at det er veldig sent å komme med en utsettelse nå i forbindelse med en sluttbehandling, og opplyser at det store flertallet av Høyre vil støtte innstillingen slik den foreligger. Morten Melå (Ap) uttaler at han støtter Horsgaard. Melå viser til at de signalene som har kommet fra byplan er at dersom den aktuelle veien skulle blitt forlenget, så måtte man redusert antall boenheter og redusert størrelsen på lekearealet. Melå finner dette uheldig, og viser videre til at prosessen er kommet langt. Arbeiderpartiet støtter innstillingen og vil ikke stemme for en utsettelse av behandlingen av saken. Jostein Greibrokk (Rødt) viser til at det er en grunn til at man har sluttbehandling. Man skal kunne gjøre endringer, eller så hadde det ikke vært noe poeng med sluttbehandling. Greibrokk taler for at saken utsettes. Astrid Olsen (SV) viser til at beboerne i Nytrøhaugen har vært forbilledlige i sine beskrivelser, og at de har kommet med masse innspill til planen helt fra starten av. Olsen uttaler at beboerne i området har blitt hørt, og opplyser om at SV kommer til å stemme for behandling av saken slik den foreligger. Ved voteringen i bystyret fikk forslaget fra Rødt 6 stemmer og falt. Saken ble dermed tatt opp til behandling, og innstillingen fra Komité for plan, næring og miljø om å vedta den aktuelle detaljreguleringsplanen ble deretter enstemmig vedtatt. Klager Det kom inn fire klager på planvedtaket. Klagene er fra Svenn-Åge Lyngøy og Kristin Sætrum, Per Christian Jacobsen og Weronika Jacobsen Brennevik, Jan-Gunnar Berg, og Dårdi og Asbjørn J. Solli. Klagene omhandler i hovedsak følgende forhold: o Veien Nytrøhaugens beskaffenhet o Alternativ veitrasé som også kan betjene enkelte av de eksisterende boliger på Nytrøhaugen Planområdets Byggehøyder Trafikksikkerhet Manglende avgrensning befaring Administrasjonens håndtering av innspill / tilbakeholdelse av informasjon I samtlige klager er det begjært oppsettende virkning av vedtaket, og administrasjonen informerte partene i brev av om at det ble gitt oppsettende virkning til klagebehandlingen ble gjennomført. Side 3 av 9

4 Kommunens forberedende klaqebehandlinq Administrasjonen forberedte klagene for PNM-komiteen. Etter å ha vurdert og kommentert de forhold som var gjort gjeldende i klagene, fremla administrasjonen følgende innstilling til vedtak: «Bystyret finner ikke grunn til å ta til følge klagene på Bystyerts vedtak i sak 16/32 deta/jregu/eringsplan for Nytrøhaugen pá Bertnes i møte Vedtaket om oppsettende virkning oppheves. Saken oversendes Fylkesmannen i Nordland til avgjørelse» Klagene ble behandlet av Komite for plan, næring og miljø i møte Håkon Møller (MDG) og Fjærvoll (H) fremmet følgende endringsforslag: «Bystyret sier seg enig /klage vedrørende alternativ veitrasé med forlenga adkomst fra Stormyrku/veien. Bystyret tar klagen til følge» Ved votering falt endringsforslaget med 2 stemmer (1 MDG og 1 H) mot 7 stemmer. Rådmannens innstilling om opprettholdelse av vedtak av ble vedtatt med 7 stemmer, og likelydende innstilling til vedtak ble følgelig fremlagt for Bystyret. Bystyret behandlet klagesaken i møte Håkon Møller (MDG) fremmet det samme endringsforslaget som i PNM-komiteen. Svein Olsen (Rødt) la frem forslag om alternativt punkt 2 i vedtaket, som gikk ut på at vedtaket om oppsettende virkning ikke oppheves. Endringsforslaget fra MDG ble satt opp mot innstillingen, og ved votering fikk forslaget fra MDG 6 stemmer og falt. Forslaget fra Rødt om å endre innstillingen slik at vedtak om oppsettende virkning ikke oppheves, fikk 6 stemmer og falt. Innstillingen fra PNM-komiteen om å opprettholde Bystyrets vedtak av ble altså vedtatt, og saken ble oversendt Fylkesmannen i Nordland for endelig klagebehandling. Fylkesmannens lovforståelse, vurdering og forståelse av faktum i saken: Generelt om Fylkesmannens kompetanse som klaqeinstans Det følger av plan- og bygningsloven tredje ledd at kommunestyrets vedtak om reguleringsplan kan påklages, jf Miljøverndepartementet har delegert myndigheten til å behandle slike klager til fylkesmannen. Fylkesmannens avgjørelse bygger på de opplysninger som er framkommet i det skriftlige materialet som er oversendt fra kommunen, både kommunens egne opplysninger og de opplysninger som er framlagt av klagerne. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Vi skal vurdere de synspunkter som klageren legger fram, og vi kan også ta opp forhold som Side 4 av 9

5 ikke er berørt i klagen. Vi skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven 34 annet Iedd. De foreliggende klagene gjelder både kommunens saksbehandling og planens innhold. I det følgende vil hovedpunktene i klagene bli behandlet tematisk. Først vil de anførslene som knytter seg til kommunens saksbehandling bli vurdert. Deretter vil de klagepunkter som gjelder planens innhold bli behandlet. Kommunens saksbehandlinq Var saken tilstrekkelig opplyst på vedtakstidspunktet? I klagene er det gjort gjeldende at sentrale opplysninger ikke er godt nok belyst for politisk utvalg og bystyret før det ble truffet vedtak i saken. Det vises til at det ikke fremgikk av saksfremlegget at beboerne på Nytrøhaugen har foreslått en alternativ veitrasé. Den alternative veien som er skissert går ut på å etablere en adkomstvei med avkjøring fra Stormyrkulveien, på vestsiden av den planlagte nye bebyggelsen. Klagerne har foreslått at det bør etableres en adkomstvei som også kan betjene enkelte av de eksisterende boligene på Nytrøhaugen. Klagerne argumenterer med at en slik veitrasé vil kunne erstatte veikrysset på toppen av Nytrøhaugen, og at dette vil bedre trafikksikkerheten i området. Fylkesmannen oppfatter at klagerne mener at manglende omtale av deres veiforslag i saksfremstillingen medfører at saken ikke var tilstrekkelig godt opplyst da den ble lagt fram for politisk behandling. Det følger av forvaltningsloven 17 første Iedd at forvaltningsorganet skal påse at saken er «så godt opplyst som mulig før vedtak treffes». Grundigheten av forvaltningsorganets undersøkelses- og utredningsplikt må bero på en avveining hvor hensynet til å oppnå forsvarlige resultater veies mot økonomiske hensyn og tidsfaktoren. I plansaker utøves det i stor utstrekning skjønn ved vurderingen av planens innhold. I slike saker vil det sentrale være at forvaltningsorganet har et tilstrekkelig godt grunnlag til å treffe et veloverveid vedtak. Forvaltningsloven 17 slår fast at saken skal være så godt opplyst som mulig «før vedtak treffes». Vedtaket som her er til klagebehandling er bystyrets vedtak av Spørsmålet er derfor om det foreslåtte alternative veiforslaget var tilstrekkelig godt opplyst for bystyret da vedtak ble truffet Administrasjonen har ved den forberedende klagebehandlingen bemerket at det av hensyn til størrelsen/omfanget på saksfremlegget er normal praksis at innspill ikke gjentas ordrett. Administrasjonen viser til at innspillene har blitt oppsummert og vurdert temavis, men at det er korrekt at veiforslaget ikke var eksplisitt nevnt i saksfremlegget som ble lagt fram for politisk behandling. Videre har administrasjonen vist til at alle innspill som har kommet i saken har vært tilgjengelige på kommunens nettsider. Som nevnt ovenfor, ble forslaget om den alternative veitraseen beskrevet av Håkon Møller i bystyremøtet Medlemmene av bystyret ble derfor gjort kjent med at den alternative veitraseen ikke var beskrevet i saksfremlegget fra administrasjonen, samtidig som forslaget om den alternative veitraséen ble lagt fram og belyst. Side 5 av 9

6 Veiforslaget har altså vært kjent for administrasjonen, vært tilgjengelig pà kommunens nettside, og forslaget ble presentert i bystyremøtet På denne bakgrunn finner vi at det foreslåtte alternative veiforslaget var tilstrekkelig godt opplyst for bystyret da vedtak ble truffet Ikke gjennomført befaring Klagerne har bemerket at kommunen ikke har gjennomført befaring i det aktuelle området, og at «kommunen åpenbart ikke kjenner til de faktiske forhold på stedet og at kartene som brukes ikke stemmer med terrenget og eri flere tilfeller villedende i forhold til stedets egentlige beskaffenhet» Som nevnt ovenfor følger det av forvaltningsloven 17 at forvaltningsorganet skal påse at saken er så «godt opplyst som mulig» før vedtak treffes. Hvilke undersøkelser som må gjøres i den enkelte sak, beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Til klagernes merknader til at det ikke er gjennomført befaring, har administrasjonen vist til at PNM-komiteen avgjør i den enkelte sak om det er behov for befaring. Videre er det opplyst at administrasjonen gjør seg kjent i nærmiljøet som en rutine i alle plansaker som er under utarbeidelse, og at dette har blitt gjort også i denne saken. Fylkesmannen legger på bakgrunn av det ovenstående til grunn at administrasjonen har gjort seg kjent i området i forbindelse med planprosessen. Planforslaget og området er detaljert og grundig beskrevet i saksdokumentene, både av forslagsstillerne, kommunen og beboerne i området. På denne bakgrunn finner vi ikke grunn til å sette til side politikernes vurdering av at de skriftlige dokumentene gir tilstrekkelig godt grunnlag til å treffe vedtak i saken. Planens innhold Innledende merknader Når det gjelder reguleringsvedtakets innhold og klagernes synspunkter på dette, bemerkes det innledningsvis at det er kommunestyret selv som har ledelsen av den kommunale planleggingen, jf. pbl Kommunestyret tar standpunkt til arealdisponeringen i kommunen, og må ved utøvelse av denne myndigheten ha et forholdsvis vidt rom for valg av løsninger. I det følgende vil hovedpunktene i klagene bli vurdert og kommentert. Veien til Nytrøhaugens beskaffenhet og trafikksikkerhet I klagene er det beskrevet utfordringer ved veien «Nytrøhaugen», både når det gjelder dens utforming, forfatning og trafikksikkerheten langs veien. Kommunen har både i forkant av vedtakelsen av planen, og ved den forberedende klagebehandlingen vært kjent med beboerne på Nytrøhaugens bekymring for veiens forfatning og trafikksikkerheten langs veien. I administrasjonens saksfremlegg er det bemerket at adkomsten til den nye bebyggelsen er lagt via Stormyrkulveien, og at planen derfor ikke vil medføre økt biltrafikk langs Nytrøhaugen. Kommunen har i saksfremlegget lagt til grunn at planforslaget vil kunne medføre en økning av myke trafikanter langs Nytrøhaugen. Med henvisning til at veien er en lavhastighetsvei i et etablert boligområde, har Side 6 av 9

7 kommunen vurdert det slik at den potensielle økningen av myke trafikanter langs Nytrøhaugen ikke vil medføre en økt trafikkfare. Ved vurderingen er det også lagt til grunn at det er snakk om en begrenset fortetting, og at flere av boligene i planforslaget antas å ville benytte Stormyrkullveien som gangadkomst. Fylkesmannen har forståelse for at beboerne ønsker å finne fram til en løsning som kan bedre trafikksikkerheten på Nytrøhaugen. I reguleringsplanen som nå er til behandling er det imidlertid ikke gjort endringer for bilveien Nytrøhaugen, og planene medfører derfor ikke økt biltrafikk for Nytrøhaugen. Fylkesmannen har sett hen til at nye boliger vil kunne medføre at flere myke trafikanter benytter Nytrøhaugen. Dette er noe som klagerne har gjort gjeldende i sine innspill til planen, og som kommunen har inntatt i vurderingen når planen ble besluttet vedtatt. Kommunen har vurdert innspillene som har kommet fra beboerne i området, men flertallet i bystyret har kommet til at det er forsvarlig å vedta planforslaget med tanke på trafikksikkerhet. Fylkesmannen finner ikke grunn til å sette til side kommunens vurdering, og det skjønn som er utøvd av bystyrets flertall ved vedtakelsen av planen. Alternativ veitrasé Som redegjort for ovenfor har enkelte av beboerne i Nytrøhaugen foreslått en alternativ veitrasé. Forslaget går ut på at det etableres en adkomstvei på vestsiden av planområdet, som forlenges slik at den også kan fungere som adkomstvei for enkelte av de eksisterende boligene på Nytrøhaugen. Tanken er at en da vil kunne stenge det mye omtalte krysset på toppen av Nytrøhaugen, og på denne måten få en mer trafikksikker adkomst. Fylkesmannen oppfatter at klagernes poeng er at en vedtakelse av planen slik den foreligger vil medføre at det i fremtiden ikke vil være mulig å etablere den foreslåtte veien fra Stormyrkulveien. Det vises til at planvedtaket legger til rette for en irreversibel løsning som medfører at det i fremtiden ikke vil kunne gjøres noe med trafikksikkerheten i området. Kommunen har bemerket at det i løpet av planprosessen har kommet inn forslag om alternativ veitrasé fra én av partene - Kristin Sætrum og Svenn-Åge - Lyngøy. I brev datert uttalte kommunen blant annet følgende vedrørende veiforslaget: «forslaget om å etablere en atkomstvei l den vestlige delen av planforslaget vil medføre redusert kvalitet på innregu/ert lekeareal og at antall tomter i feltet vil bli vesentlig redusert. En slik løsning vil totalt sett føre til større ulemper enn fordeler, og at planen ikke vil være gjennomførbar». Forslaget om den alternative adkomstveien ble som redegjort for ovenfor, tatt opp ved bystyrets behandling av planen Ved kommunens forberedende klagebehandling er forslaget videre grundig redegjort for i administrasjonens saksfremstilling som la grunnlaget for bystyrets klagebehandling Veiforslaget ble altså beskrevet for bystyret i møtet , og skriftlig redegjort for ved administrasjonens forberedende klagebehandling. Flertallet i bystyret stemte for vedtakelse av planforslaget slik det var framlagt, og støttet altså ikke mindretallets ønske om fornyet behandling. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å sette til side det skjønn som er utøvd av bystyrets flenafl Side 7 av 9

8 Avsluttende merknader Det er en stor mengde saksdokumenter tilknyttet denne saken. Planprosessen har pågått over flere år, det har kommet en rekke innspill fra beboerne i området, og planforslaget har blitt endret flere ganger. I tillegg til de anførslene som er gjennomgått ovenfor, inneholder klagene en rekke andre merknader til planens innhold, blant annet knyttet til den planlagte bebyggelsens utforming og beboerne i områdets bekymring for særlig trafikksikkerheten på Nytrøhaugen. Fylkesmannen har sett hen til de merknadene som er gjort gjeldende i klagene, men har ikke innvendinger til de vurderinger kommunen har foretatt ved den forberedende klagebehandlingen. Administrasjonen har i saksfremstillingen til den forberedende klagebehandlingen foretatt en grundig gjennomgang av hovedpunktene i klagene, og knyttet merknader til disse. Saksfremlegget, sammen med sakens øvrige dokumenter, danner grunnlaget for Bystyrets behandling av klagen. Bystyret har følgelig vært kjent med de innspillene klagerne har kommet med, og ved votering har flertallet i bystyret besluttet at vedtak av opprettholdes. Bystyret har altså foretatt en avveining mellom de ulike interesser som er representert i området, og på bakgrunn av dette vedtatt «DetaIjreguIeringsp/an for Nytrøhaugen» slik den foreligger. Etter en samlet vurdering finner ikke Fylkesmannen grunnlag for å tilsidesette det skjønn flertallet i kommunestyret har utøvd i forbindelse med planvedtaket. Klagene har ikke ført frem. Vedtak Fylkesmannen stadfester bystyrets vedtak av i sak 16/32. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-12, jf. rundskriv T-2/09 fra Miljøverndepartementet, jf. forvaltningsloven 34 tredje Iedd. Avgjørelsen kan ikke påklages videre, jf. forvaltningsloven 28. Sakens parter er underrettet ved kopi av dette brev. Med hilsen Tor Sande (e.f.) underdirektør Tyra Ræder Breivoll rådgiver Side 8 av 9

9 Kopi til: Jørgen Tord Hansen Per Christian Brennvik Jacobsen og Weronica Jacobsen Brennvik Byggproffen AS v/eivind Nyhagen Gøran Aas Kevin Jacobsen Svenn-Åge Lyngøy og Kristin Sætrum Jan-Gunnar Berg Isbjørnveien 16 Nytrøhaugen 11 Notveien 3B Langstranda 6 Sætlandshaugen 110 Nytrøhaugen 6 Nytrøhaugen Side 9 av 9