MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10:10, eller så snart møtet i valgnemnda er ferdig

Transkript

1 Lillehammer kommune Formannskapet MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10:10, eller så snart møtet i valgnemnda er ferdig Eventuelt forfall meldes til Kristen Rusaanes på tlf eller på e-post: kristen.rusaanes@lillehammer.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling ORIENTERINGER Sykehuset Innlandet orientering om dagens sykehusdrift og -struktur i Innlandet, og fremtidige utfordringer v/randi Nordtorp Mølmen og Marianne Berg. Prosjekt vassdrag orientering om status. SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 1/16 HELHETLIG GJENNOMGANG AV TJENESTETILBUDET TIL UTVIKLINGSHEMMEDE 2/16 PLANSTRATEGI /16 KOMMUNEDELPLAN FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE, 2. GANGS RULLERING 4/16 LILLEHAMMER KOMMUNES STRATEGI FOR INNOVASJON /16 SØKNAD OM MEDLEMSKAP I TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE 6/16 SØKNAD FRA FABRIKKEN OM STØTTE TIL UTVIKLING AV PROFILERING OG MARKEDSFØRING

2 7/16 FELLES UTTALELSE TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN - MJØSREGION NORD 8/16 ENDRING AV REGLEMENT FOR DELEGERING AV MYNDIGHET - LILLEHAMMER KOMMUNE Lillehammer, 12. januar 2016 Espen Granberg Johnsen ordfører

3 Sak 1/16 Sak 1/16 HELHETLIG GJENNOMGANG AV TJENESTETILBUDET TIL UTVIKLINGSHEMMEDE Saksbehandler: Mariann Sortland Arkiv: H30 16/128-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/16 Fagutvalg for helse og omsorg /16 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /16 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Rapport «Helhetlig gjennomgang av tjenestetilbud til utviklingshemmede», datert Sammendrag: I denne saken legger rådmann fram rapporten «Helhetlig gjennomgang av tjenestetilbud til utviklingshemmede». Rapporten synliggjør økt behov for ulike bo, dag- og sysselsettingtilbud til utviklingshemmede, samt at organisatoriske tilpasninger er en forutsetning for å kunne yte helhetlige tjenester i et livsløpsperspektiv. Rapporten danner grunnlaget for strategier og tiltak for å møte framtidas utfordringer. Rådmannen anbefaler at rapporten tas til etterretning, videre at det utarbeides en utbyggingplan for boliger til utviklingshemmede i et 10 års perspektiv, og at det gjennomføres en utredning og etablering av ett bygg for dag- og sysselsettingstilbud til ulike brukergrupper. Bakgrunn: Kommunestyret fattet vedtak om å iverksette en gjennomgang av kommunens tilbud til utviklingshemmede. Gjennomgangen skulle ta opp i seg botilbud, fritidstilbud og dagtilbud. I tillegg vise hvordan andre sammenlignbare kommuner har løst dette. Boligbehov for utviklingshemmede ble kartlagt og tatt inn plan «Alle kan bo». Denne ble behandlet i kommunestyret Hovedfokuset og videre arbeid var imidlertid rettet mot personer med rusproblematikk. Helhetlige gjennomgangen av tjenestetilbudet til utviklingshemmede, med alle perspektiv, er foretatt i Fakta: Organisering av arbeidet med rapporten Helhetlig gjennomgang av tjenestetilbudet til utviklingshemmede har vært organisert som et prosjekt, med styringsgruppe, prosjektgruppe og referansedeltakere. Både styringsgruppe og prosjektgruppe har vært partssammensatt. Brukerrepresentanter har deltatt i prosjektgruppen. Det har vært innhentet erfaringer fra to andre kommuner, Drammen og Sandefjord. Disse har organisert tjenestene annerledes enn Lillehammer. Informasjon om organisering av tjenestetilbudet i Drammen og Sandefjord kommuner har vært viktig for de vurderingene som er gjort i rapporten. Side 3

4 Sak 1/16 Organisering av tjenestene i Lillehammer kommune Tjenestetilbudet til utviklingshemmede er organisert i åtte ulike tjenesteområder, fordelt på tre sektorer. Flere av disse tjenesteområdene leverer tjenester til ulike brukergrupper. Tjenesteområdene Avlastning, Sysselsetting og Bofellesskap leverer tjenester kun til rapportens brukergruppe. Lillehammer kommune skiller mellom tilbud til barn/unge og voksne. Utviklingshemmede barn og unge går i ordinær barnehage og skole med tilpasset undervisning og oppfølging av egne assistenter eller spesialpedagoger. Barnehage- og skoletilbudet er organisert under sektor Oppvekst, utdanning og kultur. Foreldrene har mulighet til å søke støtte fra kommunen i form av omsorgslønn, avlastning og/eller støttekontakt. Slike henvendelser og søknader rettes til Tildelingsenheten, som saksbehandler og tildeler tjenester. Tjenesteområdet Avlastning ligger til sektor Oppvekst, utdanning og kultur. Etter fylte 18 år blir tjenestetilbudet tilrettelagt gjennom tilpasset arbeid/aktivitet og bolig med oppfølging. Disse tilbudene er i sektor Velferd og er organisert i to tjenesteområder; Sysselsetting og Bofellesskap. Kommunens fritidstilbud til utviklingshemmede er organisert under tjenesteområdet Kultur og Fritid, som er organisert under Sektor Oppvekst, utdanning og kultur. HVPU-reformen Grunnlaget for gjeldende lover og regelverk som omfatter offentlige tjenester til utviklingshemmede, er å finne i den omfattende HVPU-reformen, eller ansvarsreformen, som ble iverksatt fra Da ble ansvaret for tjenestene overført fra fylkeskommunene til kommunene, og de store institusjonene ble gradvis avviklet. De tidligere institusjonsbeboerne ble overflyttet til egne boliger eller bofellesskap i kommunene. Begrepet normalisering var og er viktig som rettesnor for det tjenestetilbudet kommunene skal gi personer med utviklingshemming. Et sentralt mål i HVPU reformen er at utviklingshemmede skal ha et bo-, opplærings-, arbeids-, kultur- og fritidstilbud som er likeverdig med tilbudet til befolkningen for øvrig. Lovverk som legger føringer for arbeidet innenfor området rapporten beskriver er: - Stortingsmelding nr.45 «Frihet og likeverd om mennesker med utviklingshemming» - Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester - Pasient- og brukerrettighetsloven - Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator - FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det har vært en jevn økning i antall brukere fra 2010 til Hovedårsaken til utviklingen er «nye» brukergrupper med diagnoser innenfor autismespekteret eller sammensatte vansker. Pr var det 113 personer over 18 som hadde bolig og tjenester, 71 hadde kommunal sysselsetting og til sammen 100 barn/unge under 18 år mottok avlastning. eller støttekontakttjeneste Forventet økning av tjenestebehov i et 10 års perspektiv Side 4

5 Sak 1/16 Oversikt over viser et anslag på økninger i tjeneste- og boligbehov for de nærmeste ti årene, til sammen en anslått vekst på ca 70 personer. Dette er basert på konkrete innmeldte behov til Tildelingsenheten pr oktober Økningen samsvarer med nasjonale trekk og vil utfordre særlig tjenesteområdene Avlastning, Sysselsetting og Bofellesskap på kompetanse og kapasitet. I planperioden er det anslått en økning på om lag 30 personer som trenger ulike former for boligtilbud og dag- og sysselsettingstjenester. Hovedvekten av behovet er knyttet til heldøgnsbemannet bolig i kombinasjon med ulike dag- og sysselsettingstilbud. Fra 2020 er det anslått et tilsvarende behov på om lag 40 personer, også her med stort behov for heldøgnsbemannet bolig. Mindretallet vil kunne gis ambulerende tjenester i egen bolig. Veksten er et anslag, og usikkerheten øker utover i planperioden med bakgrunn i ukjente faktorer som eventuelle tilflytninger, naturlige avganger eller andre uforutsette endringer i tjenestebehov. Arbeidet med å fastsette prognose for årene framover har ikke vurdert om økt bosetting av flyktninger vil endre prognosene. Det vil innebære for stor grad av spekulasjon, og må derfor håndteres på lik linje med annen uforutsett økt eller redusert behov som nevnt over. Oppsummert er det følgende hovedutfordringer som utpeker seg i den helhetlige gjennomgangen: Økning i behovet for ulike botilbud med bakgrunn i økning i antall brukere Økning i behovet for flere dag- og syssesettingstilbud med bakgrunn i økning i antall brukere Organisatoriske tilpasninger i dagens struktur er en forutsetning for å yte helhetlige tjenester i et livsløpsperspektiv Vurdering: Denne helhetlige gjennomgangen av tjenestetilbudet til utviklingshemmede gir et overordnet bilde av tjenestene. Rapporten synliggjør hvilke utfordringer Lillehammer kommune står ovenfor. Bolig Side 5

6 Sak 1/16 For å sikre at boligkapasiteten til enhver tid samsvarer med boligbehovet, er det nødvendig å planlegge i et fem- til tiårsperspektiv. De neste 5 årene blir utfordrende og vil kreve investeringer for å dekke etterspørsel. Det har til nå vært noe mangelfulle rutiner knyttet til langsiktig planlegging av bolig til utviklingshemmede som øker presset på både tjenesteområdet Avlastning og Bofellesskap. Boligbehov må systematiseres og ses i et langsiktig perspektiv som vil sikrer økt kapasitet. I investeringsbudsjettet er det lagt inn investeringsmidler til boligtiltak. Arbeidet er forutsatt påbegynt i Dag- og sysselsettingstilbud Sysselsetting har to hovedutfordringer knyttet til framtidas sysselsettingstilbud. Det handler om økning i antall brukere og fysiske begrensninger og svært dårlig bygningsmessig stand ved Kløverbakken. Behovet for nye lokaler kan løses ved etablering av flere mindre aktivitetsssentre eller ett samlet senter. I et utredningarbeid for Kløverbakken omtalt i rapporten er det synliggjort at de bygningsmessige forholdene på Kløverbakken er lite tilfredsstillende. Det er videre vurdert at rehabilitering av eksisterende bygningsmasse vil være utforholdsmessig kostbart. Med bakgrunn i behov for bygningsmessige endringer på Kløverbakken og økning i antall brukere, anbefaler rådmann at det igangsettes et arbeid med å utrede og etablere dag- og sysselsettingstilbud i ett bygg tilpasset ulike brukergrupper. Det vil gi rom for bredere utvikling og større variasjon i sysselsettingstilbudet, samt ivareta bredde, kompetanse og fleksibilitet ift personalressurser. Organisering Utviklingshemmede er en brukergruppe som har behov for livslange tjenester. Tverrfaglig samarbeid er viktig for den enkelte bruker uavhengig av alder og den enkeltes utfordringer. Kommunen er ansvarlig for at man jobber mot samme mål og at livsløpsperspektivet for den enkelte bruker blir ivaretatt. Koordinering og samordning av tjenestene er sentrale utfordringer som er avdekket gjennom arbeidet. Dette er et utfordringsbilde som er felles med andre kommuner, Drammen og Sandefjord kommune bekreftet bl.a. dette ved sitt besøk i Lillehammer. Drammen og Sandefjord har hatt fokus på å styrke koordinering og samordning av tjenestene og har bl.a. løst det ved å styrke sammenhengen mellom tjenestene. Dagens organisering av tjenestetilbudet i Lillehammer krever gode og forpliktende rutiner på systemnivå for å oppfylle lovens krav om et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Det er utarbeidet rutiner og prosedyrer, men det er behov for å styrke forankring av disse på flere nivå. For å håndtere fremtidige behov innenfor de mest sentrale tjenesteområdene er det en forutsetning at tjenestene sees i en større sammenheng. Rådmannen mener at samarbeidet må styrkes og tjenestene må jobbe sammen for å sikre nødvendig fagkompetanse og kontinuitet i tjenestetilbudet. Dagens organisering viser seg i noen sammenhenger å begrense helhetlig utvikling av tjenestetilbud. Rådmannen vil derfor jobbe videre med organisatoriske grep for å styrke samhandlingen i tjenestene til utviklingshemmede. Konklusjon: Etter gjennomgangen av tilbudet til utviklingshemmede vil rådmann gjennomføre administrative endringer for å sikre den faglige utvikling og helhetlige tjenester til utviklingshemmede. Forutsetning for vedtakspunktene at det gjennomføres nødvendige organisatoriske endringer for mest mulig optimal struktur på tjenestene. Eksempelvis samordning av tjenester. Side 6

7 Sak 1/16 I Økonomi- og handlingsplan det lagt inn midler knyttet til bolig. For å møte behovet i inneværende planperiode er det en forutsetning at dette arbeidet igangsettes i Ut over dette etableres en utbyggingsplan med et 10 års perspektiv, for å sikre en langsiktig planlegging. For å møte de økte behovene også innen dag- og sysselsettingstilbud, gitt de bygningsmessige begrensningene som er per i dag, igangsettes et arbeid for å etablere ett dagsenter. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret tar rapporten om «Helhetlig gjennomgang av tjenestetilbud til utviklingshemmede» til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen med grunnlag i rapporten gjennomføre følgende: A. Utarbeide en utbyggingsplan for boliger til utviklingshemmede i et 10 års perspektiv. B. Utrede og planlegge etablering av ett dagsenter for å løse behovsøkningen innen dag- og sysselsettingstilbudet for ulike brukergrupper. Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Terje Næss/Sidsel Brath Sektorsjef Side 7

8 Sak 2/16 Sak 2/16 PLANSTRATEGI Saksbehandler: Hanne Mari Nyhus Arkiv: /232-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/16 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Vedlegg 1: Planstrategi for Lillehammer , vedtatt 21. juni 2012 Vedlegg 2: Oversikt over relevante planvedtak i kommunestyret , datert 8.januar 2015 Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at kommunens arbeid med planstrategi starter opp umiddelbart. Sluttbehandling i kommunestyret innen utgangen av første halvår Det foreslås at kommunestyret drøfter utfordringer og planbehov i et eget arbeidsmøte i tilknytning til ordinært kommunestyremøte i mars. Administrasjonen utarbeider et faktagrunnlag og utfordringsnotat som utgangspunkt for drøfting. Bakgrunn: Plan- og bygningsloven pålegger kommunestyret å utarbeide planstrategi. Det skal skje minst en gang i hver valgperiode, og vedtas senest ett år etter konstituering. Fakta: Kommunal planstrategi er et relativt nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller hvilke planer som bør videreføress for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Planstrategi ble innført med ny plan- og bygningslov i Dette kommunestyret er dermed det andre som er pålagt å utarbeide planstrategi. Gjeldende planstrategi ( ) ble vedtatt i kommunestyret 21. juni 2012 og sier at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Dette er også nedfelt i plan- og bygningsloven 3-1 tredje ledd om oppgaver og hensyn i planlegging etter loven sier at planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i perioden. Videre framgår av loven at utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen. Planstrategi er til forskjell for kommuneplanens arealdel, ikke juridisk bindende. Vurdering: Side 8

9 Sak 2/16 Planstrategi er ikke en plan eller en plantype, men et hjelpemiddel for å fastsette planarbeidet i kommunestyreperioden. Arbeidet med kommunal planstrategi skal gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen kan møte de aktuelle utfordringene på best mulig måte. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres i perioden. Videre kan planstrategien være et verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden. Planstrategien bør begrenseses til å omfatte kommuneplan og kommunedelplaner - jfr. lovteksten, lovkommentar og egen veileder fra departementet ( eileder_kommunal_planstrategi.pdf). Veilederen sier blant annet at kommuner som har etablerte rutiner for rullering av kommuneplan og øvrig innhold i plansystemet, har et godt grunnlag for planstrategi-arbeidet. Lillehammer har et godt etablert system for rullering av kommuneplan, årlig økonomi- og handlingsplan med videre. Disse sammen med tilgjengelig statistikk og prognoser samt eksempelvis resultater fra innbygger- og brukerundersøkelser, vil kunne gi kommunestyret et hensiktsmessig grunnlag for å drøfte kommunens utfordringer og planbehov. Noen erfaringer med gjeldende planstrategi Vi har gått gjennom protokoller fra kommunestyremøtene i perioden mai 2012 desember 2015 for å få en oversikt over hvordan vedtatt planstrategi er fulgt opp. Som det framgår av oversikten (vedlegg 2) hvor det er tatt utgangspunkt i planoversikten i vedtatt planstrategi (vedlegg 1) har kommunestyret hatt en rekke saker til behandling som er en direkte oppfølging av planstrategien. I det store og hele kan det derfor konstateres at kommunestyret har fulgt opp sin egen planstrategi i perioden. Men som den også viser, er det flere politikkområder som ble vurdert aktuelle for planlegging, hvor det ikke er igangsatt arbeid/behandling i kommunestyret. Det gjelder bl.a. følgende: Helhetlig plan for oppvekstmiljø Boligplan aktuell som kommunedelplan Lokal kulturminneplan Fjellområdene Hafjell Sjusjøen interkommunal plan Strategi for økt kommunalt engasjement i bolig- og tomtemarkedet Se boliger og næringsarealer i sammenheng i Lillehammerregionen Når det gjelder kommunedelplan for omsorgstjenester framgår av oversikten at det er foretatt en del planlegging i perioden, men kommunedelplanen som helhet er ikke revidert. Det er besluttet at kommuneplanens arealdel skal revideres (jfr. Økonomi- og handlingsplan ), og flere politikkområder fra gjeldende planstrategi vil naturlig bli tatt opp i denne revideringen. Det er igangsatt arbeid med planprogram for revidering av kommuneplanens arealdel. Dermed faller dette arbeidet sammen i tid med planstrategi, noe som bør være hensiktsmessig for kommunestyrets arbeid med begge. Nøkkeltall og utfordringer Side 9

10 Sak 2/16 Rådmannen forslår at administrasjonen utarbeider et underlag for kommunestyrets arbeid med planstrategi bestående av følgende: En faktaoversikt med relevant statistikk og prognoser Et utfordringsnotat blant annet basert på sektorenes vurdering av langsiktige utfordringer som medfører behov for planlegging Et annet sentralt dokument i prosessen er «Nasjonale forventninger til planleggingen» (vedtatt ved kongelig resolusjon , se pdf). Den generelle samfunnsutviklingen siden kommunestyret behandlet planstrategien i 2012, tilsier særlig oppmerksomhet rettet mot følgende tema: Arbeidsplasser og næringsutvikling Klimautfordringer Demografisk utvikling Flyktninger og integrering Demokrati og kommunesamarbeid Digitalisering Kommuneplanens samfunnsdel retter oppmerksomheten mot samarbeid og behov for samhandling for å møte utfordringene. Planstrategien bør klargjøre eventuelt behov for planlegging av nye og effektive måter for samarbeid mellom ulike samfunnsaktører sivilsamfunnet enkeltpersoner frivillighet- offentlige myndigheter og institusjoner - knyttet til kommunens hovedutfordringer framover. Når det gjelder demokrati og kommunesamarbeid vil det også være aktuelt å se på erfaringer fra nylig avsluttet arbeid med kommunereformprosess, ikke minst de femten utredningene som ble utarbeidet i samarbeid mellom kommunene. Folkehelse Folkehelselovens 5 pålegger kommunene å utarbeide en skriftlig oversikt over innbyggernes helsetilstand og de faktorer som påvirker folkehelsen. Ut fra helseoversikten skal kommunens helseutfordringer identifiseres. Dette skal brukes som en del av grunnlaget for arbeide med kommunens planstrategi ( 6). En slik oversikt må utarbeides parallelt med planstrategien. Det tas sikte på at det foreligger en (foreløpig) oversikt til kommunestyrets arbeidsmøte om planstrategi Medvirkning Loven sier at kommunene skal legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen av planstrategi. Rådmannen mener at dette ivaretas gjennom offentlig høring og muligheter for å gi informasjon og innspill fortløpende i prosessen, og for øvrig slik: Innbygger får fortløpende informasjon og kan gi innspill via kommunens nettsider Informasjon og drøfting i utvalg for plan og samfunnsutvikling, fagutvalgene og rådene Fortløpende kontakt med fylkeskommune og regional stat Kontakt til nabokommuner Administrativt primært på ledernivå Tillitsvalgte gjennom rådmannens kontaktmøter Side 10

11 Sak 2/16 Formannskapet (som kommuneplanutvalg) må påregne å bruke tid på planstrategi-arbeidet, både før og etter kommunestyrets drøftingsmøte. Gjennom vedtaket av den kommunale planstrategien skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. Kommuneplan er kommunens overordnede plan, og loven sier at kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Rådmannen kan så langt ikke se behov for snarlig revidering av gjeldende samfunnsdel til kommuneplanen - vedtatt Men dette er et spørsmål som arbeidet med planstrategien skal gi svar på, og kommunestyret skal i sluttbehandling av ny planstrategi ta stilling til om gjeldende plan skal videreføres, eller helt eller delvis revideres. Arbeidet med planstrategi vil kunne gjennomføres innenfor rammene av vedtatt budsjett for Plan- og utredningsbehov som vil framgå av ny planstrategi og ressursbruken det medfører, vil måtte vurderes særskilt i forbindelse med sluttbehandlingen. På bakgrunn av ovenstående, vil det være mulig å gjennomføre arbeidet i slik som denne grovmaskede framdriftsplanen viser: Des 15 Jan 16 Febr 16 Mars 16 Rammer for arbeidet Utarbeide underlag Folkehelseoversikt Arbeidsmøte i kommunestyret 31.3 Utarbeide utkast planstrategi Råd og utvalg Samråd fylkeskommune, stat, nabokommuner Offentliggjøring/høring Kommunestyrebehandling 28.1 April 16 KPU 26.4 Mai 16 Juni 16 Her er det blant annet tatt hensyn til lovens krav om samrådsplikt med nabokommuner, fylkeskommunen og regional stat - samt at planstrategien skal gjøres offentlig i minst 30 dager før kommunestyrets sluttbehandling. I denne sammenheng nevnes at regional planstrategi erstatter tidligere krav om løpende fylkesplanlegging. Planstrategi har altså en annen funksjon og et annet innhold regionalt. Oppland fylkeskommune opplyser at regional planstrategi skal etter planen skal sluttbehandles i juni Organisering Rådmannen foreslår at arbeidet med planstrategien gjennomføres innenfor ordinær administrativ og politisk organisasjon. Alternativet kan være å opprette en egen prosjektorganisasjon slik det ble gjort i forrige periode. Etter rådmannens vurdering vil det denne gang være mest hensiktsmessig å benytte eksisterende organisasjon og fora. Dette betyr at kommunestyret selv være den viktigste aktøren i prosessen, med formannskapet som kommuneplanutvalg som «arbeidsutvalg». Råd og utvalgt inviteres inn i arbeidet. Ordfører og rådmann vil ha fortløpende kontakt om planstrategiarbeidet. Konklusjon Side 11

12 Sak 2/16 Rådmannen foreslår at arbeidet med planstrategi gjennomføres i en konsentrert periode fra dags dato med sluttbehandling innen utgangen av første halvår Administrasjonen utarbeider et grunnlag for kommunestyrets drøftinger som skjer i arbeidsmøte i tilknytning til ordinært kommunestyremøte Arbeidet skjer innenfor vedtatte budsjettrammer. Plan- og utredningsbehov som følger av ny planstrategi, vurderes særskilt i forbindelse med sluttbehandlingen. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Arbeidet med planstrategi for kommunestyreperioden startes opp umiddelbart og avsluttes med behandling i kommunestyret innen utgangen av første halvår Administrasjonen utarbeider faktagrunnlag og utfordringsnotat slik det framgår av saksutredningen, som grunnlag for kommunestyrets drøftinger i arbeidsmøte Lillehammer, 8. januar 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Side 12

13 Sak 3/16 Sak 3/16 KOMMUNEDELPLAN FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE, 2. GANGS RULLERING Saksbehandler: Åse Marita Høitomt Arkiv: 143 C2 16/152-2 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 1/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling / Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /16 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: 1. Uttalelse fra Lillehammer Idrettsråd 2. Kap. 5.4 Handlingsprogram anlegg Sammendrag: Kapittel 5.4 Anlegg i Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse foreslås rullert med bakgrunn i aktivitet siste år og innspill i forbindelse med årets rullering. Spillemiddelsøknader prioriteres i samsvar med rullert handlingsprogram, kap for nærmiljøanlegg og kap for ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Bakgrunn: Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse ble vedtatt av Lillehammer kommunestyre den 23. januar 2014 (sak 2/14). Plandokumentet gjelder for fire år, men planens handlingsprogram rulleres årlig. Denne saken omhandler 2. gangs rullering og har fokus på kap 5.4 Anlegg. Fakta: For at det skal kunne søkes om spillemidler til anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet stiller Kulturdepartementet krav om at disse anleggene skal være innarbeidet i en kommunal plan. Planen skal inneholde målsetting for kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet. Selve plandokumentet gjelder for den 4-årige planperioden. Det er et minimumskrav for å kunne søke spillemidler at planen har et oppdatert prioritert handlingsprogram. Dette medfører at handlingsprogrammet blir gjenstand for årlig rullering sammen med prioritering av spillemiddelsøknadene fra kommunen. Handlingsprogrammet forplikter ikke det kommunale investeringsbudsjettet i planperioden. Dersom det ikke bevilges midler tiltiltakene over det ordinære kommunale drifts- eller investeringsbudsjettet, må prosjektene finansieres på annen måte eller skyves ut i tid. Denne saken omhandler andre gangs rullering av planens handlingsprogram med særlig vekt på kap. 5.4 Anlegg. Siden planen i sin helhet ble vedtatt januar 2014 blir det ikke foretatt endringer i selve plandokumentet. Side 13

14 Sak 3/16 Årets rullering er kunngjort i lokalpressen. Aktuelle lag og foreninger, anleggseiere og offentlige instanser har mottatt høringsbrev. Det er kommet inn totalt 6 innspill til årets rullering av handlingsprogrammet. To av disse uttalelsene (NTG og Olympiatoppen) kom inn etter høringsfristen og etter at Idrettsrådets uttalelse forelå. Det er videre meldt inn 9 eksterne spillemiddelsøknader, som fordeler seg på 1 nærmiljøanlegg og 8 ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet. I tillegg blir det sendt inn 11 søknader fra Lillehammer kommune. Av disse er 9 av søknadene fornyet fra tidligere år. Lillehamme Idrettsråd har uttalt seg til handlingsprogrammet. Idrettsrådet gir sin tilslutning til Rådmannens forslag til prioritert handlingsprogram. Kommunestyret vedtar prosjekter i handlingsprogrammet i prioritert rekkefølge. Det vedtatte handlingsprogrammet er grunnlag for prioritering av spillemidler. Det forutsettes at alle søknader er fullstendige og godkjent administrativt av Lillehammer kommune i henhold til krav fra Kulturdepartementet før de videresendes til Oppland fylkeskommune innen 15. januar Vurdering: Prinsipper for prioritering av spillemiddelsøknader: I tråd med tidligere års praksis er det for 2016 i hovedsak prioritert anlegg som det er søkt om spillemidler til tidligere år, men som ikke har fått tildeling. Prosjekt som opprinnelig var plassert i 2016 kommer så før nye prosjekt spilt inn i årets runde. Prosjekt som i gjeldende plan var satt opp i 2016, men som det ikke søkes spillemidler til i denne omgang forskyves ut i tid. Mottatte innspill med Rådmannens kommentar: Innspill som omhandler andre deler av planen enn kap. 5.4 Anlegg registreres, men det foretas ingen endringer i plandokumentet nå. Kap. 5.4 i handlingsprogrammet foreslås oppdatert i henhold til aktivitet som har skjedd siste år, samt de innspill som er kommet inn i årets behandling. Det er kommet inn til sammen 6 innspill i forbindelse med høringen av planen. Et sammendrag av innspillene er gjengitt i saken sammen med Rådmannens kommentar. De fullstendige innspillene foreligger som utrykte vedlegg. Lillehammer Idrettsråd har mottatt kopi av innspillene som kom innen fristen og uttalelse fra idrettsrådet følger saken som vedlegg. 15/ Lillehammer Olympiapark Under kap bes det om at klatreveggen fjernes som punkt under Stampesletta, da denne er demontert for flere år siden. Det påpekes at den lille Lysgårdsbakken har benevnelse HS100 og ikke HS 104. Under uprioriterte prosjekter kap anmoder Olympiaparken at det tas inn et punkt for Bob- og akebanen rehabilitering av kjøleanlegg. Rådmannens kommentar: Pkt. om bob- og akebanene legges inn i kap , uprioriterte prosjekter. Øvrige punkter rettes opp i handlingsprogrammet. 15/ Suttestad Vel Side 14

15 Sak 3/16 Informerer om planer for søknad om rehabilitering av de to tennisbanene på Suttestad, som innebærer å erstatte grusdekket med kunstdekke. Rådmannens kommentar: Prosjektet prioriteres inn som nytt prosjekt under nærmiljøanlegg med søknad i / Lillehammer Fotballklubb og Lillehammer Kvinnefotballklubb Informerer om fotballaktiviteten i klubbene og problematikken rundt sene treningstider for barn og unge på grunn av stor aktivitet. Grusbanen på Øvre Skogen er et flott, nytt anlegg, men lite i bruk. Klubbene ber om at banen blir prioritert i årets runde mens forholdene enda er gode for å legge kunstgress. Utsettelse av sluttføringen kan føre til større kostnader. En kunstgressbane på Øvre Skogen vil doble banekapasiteten i Søre Ål. Rådmannens kommentar: Kunstgress på Øvre Skogen (III) prioriteres inn i kap Idrettsanlegg. Prosjektet er hensyntatt i vedtatt investeringsbudsjett for Det søkes spillemidler og gjennomføres i / Lillehammer Fotballklubb Orienterer om fotballens aktivitet og målsettinger, og viktigheten av nok trenings- og spilleflater. En åpen kunstgressflate på Stampesletta foreslås som tiltak for å øke aktiviteten. For å skape bedre ramme rundt fotballkamper i Lillehammer, nevnes også behovet for utbedring av tribuneanlegget. Gjerder på eksisterende tribune bør utbedres og en enkel tribune på solsida av banen vil være miljøskapende. Det vises også til prosjektet for fotballhall et par år frem i tid. Rådmannens kommentar: Gjerde på eksisterende tribune utbedres vinteren 2015/2016. Øvrige merknader er ivaretatt i gjeldende plandokument, men er ikke prioritert p.g.a. manglende midler. 15/ NTG NTG redegjør for behovet for basishall på Lillehammer. Basistrening er viktig for samtlige idretter og skolens idrettsgrupper reiser i dag langt for å få optimale fasiliteter. NTG oppfordrer til å forsere planene om basishall i Kristins hall, og spesielt med bakgrunn i at planer om flerbrukshall på Storhove er lagt på vent. Det poengteres at gode treningsfasiliteter er like viktig som nye skolelokaler. Rådmannens kommentar: Ombygging av idrettshallen i Kristins hall til basishall må ses i sammenheng med planer for eventuell ny flerbrukshall og/eller en ombygging av Skogenhallen. Dette for å ivareta den idrettsaktiviteten som i dag foregår i idrettshallen i Kristins hall. Forholdet til basishall er ivaretatt i gjeldende plandokument og skal utredes i planperioden. 15/ Olympiatoppen Innlandet Påpeker behovet for en basishall, samt viktigheten av å trene teknikk og motorikk for å unngå skader og på sikt oppnå internasjonale prestasjoner. Støtter NTG s oppfording om å forsere planene for basishall. Rådmannens kommentar: Side 15

16 Sak 3/16 Det vises til kommmentar knyttet til NTG s innspill. Øvrige justeringer av planen: Følgende nye kommunale prosjekter er lagt inn i handlingsprogrammet for 2016 og 2017: Nytt vant i Kristins Hall Nytt vant i Kristins Hall er et krav fra ishockeyforbundet for å ivareta sikkerheten i anlegget. Kommunal egenandel er ivaretatt i budsjett for Tverrløypa nord for Stampesletta Videreføring av Tverrløypa, delstrekning nord for Stampesletta. Prioritert i gjeldende plandokument. Skateanlegg trinn II (2017) Videreføring av skateanlegget på Strandpromenaden. Forutsetter bevilgning i budsjett Konklusjon: Kap. 5.4 Anlegg i handlingsprogrammet oppdateres i henhold til aktivitet siste år, samt i tråd med rådmannens kommentar til de innspill som er kommet gjennom årets høring for rullering. Søknader om spillemidler prioriteres i henhold til det korrigerte handlingsprogrammet. Prosjekt som det har vært søkt om tidligere gis prioritet i henhold til tidligere års prioriteringer. Dette gjelder prioritet 1-9 på ordinære anlegg. Nye søknader/prosjekt prioriteres under prosjekt som i planen opprinnelig har vært planlagt det aktuelle året. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Rullering av handlingsprogrammets kap. 5.4 i Kommunedeplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse vedtas. 2. Søknader om spillemidler for 2016 prioriteres i henhold til planens handlingsprogram kap Nærmiljøanlegg og kap Ordinære anlegg. Lillehammer, 4. januar 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Sektorsjef Side 16

17 Side 17 Sak 3/16

18 Sak 4/16 Sak 4/16 LILLEHAMMER KOMMUNES STRATEGI FOR INNOVASJON Saksbehandler: Nanna Kr Egidius Arkiv: /64-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 4/16 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Lillehammer kommunes strategi for innovasjon Sammendrag: I denne saken forslår rådmannen at kommunestyret vedtar strategi for innovasjon i Lillehammer kommune i tråd med vedlegget. Bakgrunn: Høsten 2014 ba kommunestyret rådmannen sette i gang arbeidet med å utarbeide en strategi for innovasjon i Lillehammer kommune (sak 0090/14), og å legge denne fram for politisk behandling i løpet av 1. kvartal På grunn av andre presserende oppgaver (Ungdoms-OL og kommune-struktur) lot ikke dette seg gjennomføre. Arbeidet ble tatt opp igjen høsten 2015 og er blant annet omtalt i Styringsdokument , der innovasjonskompetanse og -evne framheves som sentrale satsingsområder for å løse framtidige utfordringer. Fakta: Det er en økende erkjennelse i norske kommuner at den demografiske utviklingen etter hvert vil gjøre det umulig å levere velferdstjenester av det omfang og den kvalitet vi har i dag, hvis vi skal fortsette å levere disse tjenestene på samme måte som vi gjør i dag. Dette handler ikke først og fremst om penger, men om tilgangen på fagfolk. Det er ofte mangel på helsepersonell som trekkes fram i denne sammenhengen, men det er like aktuelt for andre tjenester der vi helt eller delvis måler kvalitet som forholdet mellom antall ansatte og antall brukere, som i barnehager, skoler mv. Det finnes en lang rekke definisjoner på hva innovasjon er. I strategien for innovasjon i Lillehammer kommune har man valgt å legge til grunn at innovasjon er prosessen med å utvikle nye ideer og realisere de slik at de gir merverdi for samfunnet. Kortversjonen er at det skal være noe NYTT for kommunen, det skal være NYTTIG, og det skal være NYTTIGGJORT. I det siste ligger et viktig poeng: for at noe skal kunne kalles en innovasjon, må den nye idéen, tjenesten eller produktet være realisert eller tatt i bruk. I det første ligger et enda viktigere poeng: det er lov å lære av andre! Denne definisjonen er i samsvar med den som brukes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og KS. Det finnes mange teorier som beskriver hvordan (og hvorfor) innovasjon har skjedd, men få som sier noe om hvordan en organisasjon aktivt skal legge til rette for å bli innovativ. Det vedlagte utkastet til strategi for innovasjon i Lillehammer har sitt teoretiske utgangspunkt i en Side 18

19 Sak 4/16 dansk modell beskrevet i boken «Leading Public Sector Innovation» av Christian Bason (Policy Press 2010). Vurdering: Det har vært et grunnleggende prinsipp i arbeidet med en strategi for innovasjon i Lillehammer kommune at den skal handle om å legge grunnlaget for en innovasjonskultur i kommunen som sikrer at vi fortsatt kan levere gode tjenester som brukerne er fornøyde med og medarbeiderne stolte av i en fremtid med stigende forventninger og begrensete ressurser. Fokus har med andre ord ikke vært på om eller hvordan vi skal gjennomføre enkelte eller typer av prosjekter (som velferdsteknologi) eller utarbeide visuelle modeller for å beskrive innovasjon, men snarere hvordan vi kan utvikle organisasjonen Lillehammer kommune til kontinuerlig å utvikle, etterspørre og ta i bruk nye måter å løse samfunnsoppdraget på. I utkastet til strategi for innovasjon er det lagt til grunn følgende fire hovedstrategier: Styrke bevisstheten om innovasjon i organisasjonen: Dette handler om å ha tilstrekkelig kunnskap om innovasjon og hvordan innovasjon kan brukes i organisasjonen på alle nivå, samt evne/vilje til å stille spørsmålstegn ved eksisterende måter å løse oppgaver på. Øke evnen til innovasjon i organisasjonen Dette handler om å sikre at organisasjonen har en struktur som fra topp til tå evner å skape og ta i bruk nye løsninger. Med struktur menes ikke bare det som beskrives av organisasjonskartet, men også forholdet til omgivelsene, strategier, kulturer og medarbeidere. Bygge gode innovasjonsforløp (prosesser) i organisasjonen Dette handler om å finne nye tilnærmingsmåter som i større grad ivaretar innbyggerinvolvering og tverrfaglig tilnærming, og utvikle gode innovasjons verktøy og arenaer, samt metoder for å måle og lære av det man gjør. Utvikle den politiske og administrative lederrollen Dette handler om å ha mot til å lede innovasjonsprosesser på alle nivå i organisasjonen og til tross for hverdagens plikter og gjøremål. En av de viktigste utfordringene på dette området er knyttet til å gi fra makt og kontroll ved å involvere andre. Strategiene er utdypet og konkretisert i strategidokumentet. Konklusjon: Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyret vedtar Lillehammer kommunes Strategi for innovasjon i tråd med vedlegg. 2. De første årene legges det spesiell vekt på å styrke bevisstheten om og evnen til innovasjon gjennom å sikre spredning og involvering på alle nivå i organisasjonen. Side 19

20 Sak 4/16 Lillehammer, 12. januar 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Nanna Egidius Strategi- og utviklingssjef Side 20

21 Sak 5/16 Sak 5/16 SØKNAD OM MEDLEMSKAP I TRANSPARENCY INTERNATIONAL NORGE Saksbehandler: Nanna Kr Egidius Arkiv: /110-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 5/16 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Kriterier for medlemskap i TI-Norge Sammendrag: I denne saken anbefaler rådmannen at Lillehammer kommune søker om medlemskap i Transparency International Norge. Bakgrunn: Korrupsjon er et verdensomspennende problem. Norges korrupsjonsutfordringer kan synes beskjedne i et internasjonalt perspektiv, spesielt innen kommunal sektor. Lovverket pålegger kommunene å være åpne om sine beslutninger og sikrer innsyn og klageadgang. Kommunene er også pålagt å utarbeide et etisk regelverk og jevnlig reflektere rundt dette. Allikevel viser en undersøkelse som DIFI gjorde i 2013 at halvparten av befolkningen tror at korrupsjon, slik som bestikkelser/«smøring» og favorisering av familie og venner skjer i kommuner. I perioden 2003 til 2013 er i alt 25 personer ansatt i kommuner eller kommunale selskap dømt for korrupsjon. Disse sakene har vist at korrupsjon ikke bare påfører kommunene det gjelder store økonomiske tap, men også tap av omdømme og tillit som det tar lang tid å gjenopprette. Fakta: Transparency International Norge (TI-Norge) er den norske avdelingen av den verdensomspennende organisasjonen Transparency International (TI), som har som formål å bekjempe korrupsjon og fremme åpenhet i alle deler av samfunnet. TI ble opprettet i 1990, og har i dag avdelinger i mer enn 90 land. TI publiserer jevnlig en global korrupsjonsindeks, basert på objektive målekriterier. Norge plasserer seg bra på denne indeksen, men etter de andre skandinaviske landene. TI-Norge ble opprettet i 1999 og har i løpet av den tiden de har eksistert opparbeidet betydelig kompetanse i arbeidet mot korrupsjon og for åpenhet og integritet i alle virksomheter. Transparency International driver koalisjonsbygging mot korrupsjon, og har et nasjonalt og internasjonalt regelverk av eksperter innenfor ulike felt. TI-Norge er partipolitisk uavhengig. Sekretariatet har kontor i Oslo. TI-Norge har et utstrakt samarbeid med KS for å forebygge korrupsjon i kommunal sektor. Dette har blant annet resultert i at det er etablert kommunenettverk der deltakerne inviteres til å lære om korrupsjon, dele erfaringer, diskutere korrupsjonsrisiko i egen virksomhet eller kommune, og utvikle metoder og gjennomføre aktiviteter knyttet til eget Side 21

22 Sak 5/16 antikorrupsjonsarbeid. TI-Norge har også bidratt til at det (i samarbeid med KS) er utarbeidet en egen håndbok om antikorrupsjonsarbeid i kommunene (Beskytt kommunen, 2014). TI-Norge er først og fremst finansiert via medlemskontingenter og en bred medlemsbase er derfor viktig for virksomheten, både økonomisk og for å legitimere det arbeidet som gjør nasjonalt og internasjonalt. I følge den oversikten på nettsidene er om lag 50 kommuner og 5 fylkeskommuner medlem i TI-Norge, i tillegg til en rekke private og offentlige selskaper og institusjoner. Kommuners medlemskontingent fastsettes på grunnlag av innbyggertall, for tiden er kontingenten for kommuner med færre enn innbyggere kroner pr. år. Kriterier for medlemskap i TI-Norge er vedlagt saken, men kortversjonen er at alle medlemmer forplikter seg til å praktisere nulltoleranse for alle former for korrupsjon i sin virksomhet og å få på plass egnede tiltak mot korrupsjon. Vurdering: Som medlem av TI-Norge vil kommunen få tilgang til viktig fagkompetanse med blant annet tilbud om opplæring, dilemmatrening og innspill ved utvikling og forbedring av eventuelle antikorrupsjonsprogram. Medlemmer får også invitasjoner til TI-Norges egne arrangementer, deltakelse i utvikling av anti-korrupsjonsnettverk, tilgang til relevant informasjon og verktøy for å bekjempe korrupsjon og tilgang til internasjonal ekspertise gjennom TI-Norges sekretariat. Transparency International Norge er først og fremst finansiert via medlemskontingenter og medlemmene er viktig for virksomheten, både økonomisk og for å legitimere det arbeidet som gjøres nasjonalt og internasjonalt. Som medlem av TI-Norge vil Lillehammer kommune bidra til felles innsats for åpenhet, integritet og ansvarlighet i samfunnet for å forhindre korrupsjon og misligheter nasjonalt og internasjonalt. Konklusjon: Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Lillehammer kommune søker om medlemskap i Transparency International Norge f.o.m Kontingenten dekkes innenfor budsjettrammen. Lillehammer, (dato) Tord Buer Olsen Rådmann Nanna Egidius Strategi- og utviklingssjef Side 22

23 Side 23 Sak 5/16

24 Sak 6/16 Sak 6/16 SØKNAD FRA FABRIKKEN OM STØTTE TIL UTVIKLING AV PROFILERING OG MARKEDSFØRING Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes Arkiv: 16/299-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/16 Formannskapet Utrykt vedlegg: Søknad mottatt Sammendrag: Fabrikken AS søker om kr ,- til utvikling av profilering og markedsføring. Tiltaket er et ledd i et større arbeid med å ta en sterkere posisjon i markedet for både Fabrikken og bedriftene i denne klyngen. Rådmannen tilrår at søknaden behandles positivt. Bakgrunn: Styret i Fabrikken jobbet i 2015 frem en lengre tiltaksliste med det siktemål å øke attraktiviteten til fellesskapet bestående av ulike kulturnæringsvirksomheter, ytterligere. Dette både for å styrke miljøet med å bli mer synlig og relevant for flere tilsvarende virksomheter og for å styrke sin posisjon i markedet blant potensielle kunder. Begge deler har til hensikt å bidra til å legge grunnlag for økt omsetning og sikrere økonomi. Tiltakslisten som ble jobbet frem, består av tiltak både i samarbeid med bygningseieren og med ulike leietakere i næringsfellesskapet. Den opprinnelige ambisjonen var å finansiere mye av tiltakene i form av kapitalforhøyelse gjennom emisjon. Også Lillehammer kommune ble invitert til denne. Under orienteringen i formannskapet ble det ikke fremsatt ønske om å divergere fra kommunenes vedtatte strategi om ikke å øke eierandelen i Fabrikken AS ytterligere. Fabrikken har på den bakgrunnen strukturert opp tiltakslisten og søknaden til næringsfondet gjelder ett av de prioriterte tiltakene fra tiltakslisten. Fakta: Næringsfellesskapet Fabrikken bestod ved årsskiftet av 28 virksomheter ca. 40 personer har sitt daglige virke. Profilerings- og markedsføringstiltakene er planlagt slik at både Fabrikken AS og virksomhetene der kan profittere på disse. Fabrikken tok i 2015 i bruk en ny fløy på området sitt med nytt inngangsparti. Inngangspartiet er portalen inn til næringsfellesskapet og derfor et viktig område for markedsføring av Side 24

25 Sak 6/16 virksomhetene overfor publikum som fysisk kommer til stedet. Det søkes om medfinansiering til fysisk profilering og infoskjermer. Det har kommet til nye virksomheter og styret har ambisjoner om mer utadrettet virksomhet etter Fabrikkens 10-års jubileum. Videre er det slik at digital markedsføring og markedsføring gjennom sosiale medier, endrer seg svært raskt. Det er derfor behov for en fornyelse og et løft på dette feltet. Det søkes om medfinansiering til utarbeidelse av ny digital markedsføringsplattform. Tiltak Kostnad Egeninnsats Søknad næringsfond Fysisk profilering (banner, folier, bukkeplakater og infoskjermer) Produksjon Montering Utstyr Ny hjemmeside Utarbeiding Innholdsprod Vurdering: Fabrikken har tatt viktige grep de senere årene i arbeidet med å bedre den økonomiske driften. De administrative kostnadene er redusert samt at fokuset på en sunnere økonomisk status gjennom mer markedsmessig drift, er økt. Betydningen av bedre markedsføring og profilering i markedet, er et ledd i dette arbeidet. Rådmannen finner verdien av Fabrikken som fellesskap for kulturnæringsvirksomheter utgjør, stor for denne næringssektoren. Videre er miljøet viktig som et av flere satsingsområder som bidrar til å utvikle og befeste Lillehammer som en viktig kulturnæringsby. Dette er et viktig element i markedsføringen av regionen som relevant fremover for grupper av kreative, utviklingsorienterte og kulturinteresserte personer. Næringsfondet har en saldo på ca. kr før behandling av søknaden fra Fabrikken. Side 25

26 Sak 6/16 Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K: 1. Fabrikken AS innvilges inntil kr ,- til fremlagte tiltak for markedsføring og profilering. 2. Tilskuddet er avgrenset til 50 prosent av tiltakenes kostnad og gjelder med en gjennomføringsfrist til Tilskuddet belastes næringsfond. Lillehammer, 12. januar 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Dag Høiholt-Vågsnes Tjenesteområdeleder/fagenhetsleder Side 26

27 Sak 7/16 Sak 7/16 FELLES UTTALELSE TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN - MJØSREGION NORD Saksbehandler: Lars Rudi Arkiv: 16/268-1 Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 7/16 Formannskapet Bakgrunn I møte mellom Ordførere i Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Ringsaker i april 2015 ble det enighet om å utarbeide et felles innspill til Nasjonal Transportplan(NTP) fra «Mjøsregion Nord». Sammendrag Saken omfatter en felles uttalelse til NTP fra Mjøsregion Nord hvor utbygging av fire-felts E6 og dobbeltspor på Dovrebanen til og med Lillehammer prioriteres og forseres. Fakta Ordførere i Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Ringsaker ble enige i møte den 24. april 2015 om å forfatte et felles innspill til NTP for å samordne kommunenes og regionens felles store interesser tilknyttet nasjonale samferdselstiltak. Hensikten er å skape større tyngde og gjennomslag i kommende NTP prosess. Felles uttalelse er forutsatt politisk forankring i den enkelte kommune før oversending som et felles NTP innspill. Det er fylkeskommunene som er formelle høringsinstanser i NTP prosessen og ikke den enkelte kommune. Felles innspill fra Mjøsregion Nord må derfor sendes til, og følges opp igjennom, de to fylkeskommunene og samferdselsdepartementet I kommuneplanens samfunnsdel for Lillehammer, vedtatt av kommunestyret den 20. februar 2014, framgår følgende vedrørende fire-felts E6, Intercity og Dovrebanen under Samferdsel og transport: - «Fire-felts E6, InterCity og dobbeltspor på Dovrebanen er bygd ut gjennom Lillehammer innen 2023» - «Alternative traseer for fire-felts E6 og dobbeltsporet jernbane utredes og planlegges» - «Være pådriver for traseer til E6 og jernbane og andre større veganlegg» Vurdering Veg og jernbane er av meget stor betydning for hvordan regionene og den enkelte kommune i Innlandet skal utvikle seg i framtida. En raskest mulig gjennomføring av 4-felts E6 fra Side 27

28 Sak 7/16 Kolomoen til og med Lillehammer og InterCity og dobbeltspor på Dovrebanen til Lillehammer vil være en forutsetning for framtidig vekst i innlandet. De aktuelle strekningene er som hovedferdselsårer avgjørende i nasjonal betydning(transport og næringsutvikling) da de binder Sør-Norge sammen med Vestlandet, Midt-Norge. Med en betydelig framtidig befolkningsvekst i Oslo-området må det med effektive transportløsninger tilrettelegges slik at også Innlandet med By- og kommuner rundt Mjøsa vil fungere som avlastningsområder. Mellom Gjøvik, Hamar, Lillehammer og Ringsaker forventes det at flere vil pendle over kommunegrensene tilknyttet bosted og arbeidsplasser. Effektive og miljøvennlige transportløsninger i Mjøsområdet, inklusive maksimal tilrettelegging for kollektivtrafikk, er viktig for befolkningen og for vekst i næringslivet. Gjennom de felles prioriterte tiltakene på veg og bane vil nord-sør og øst-vest forbindelsen i Mjøsområdet være godt ivaretatt og vil være avgjørende for vår felles målsetning om en effektiv og miljøvennlig transportløsning i Mjøsområdet og mellom Mjøsbyene. Konklusjon Mjøsregion Nord er et knutepunkt i utbygging av viktige samferdselsforbindelser nord-sør og øst- vest. Disse er av nasjonal betydning for å binde Sør-Norge sammen med Vestlandet, Midt-Norge og for den videre utvikling av Innlandet. Framtidsrettet og helhetlig utbygging av veg og bane til og rundt Mjøsa, med effektive transporttilbud, vil også gi mulighet for å ta del i den betydelige befolkningsveksten som kommer i det sentrale østlandsområdet og åpne nye etablerings- og utbyggingsmuligheter. Strategien i NTP bør være: - Opprusting av transportnettet mellom byer, regioner og landsdeler - Utbygging av veg og jernbane for å bidra til regionforstørring og regional utvikling - Utbygging av kollektivtrafikk samt tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk i byområdene Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Kommunene Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Ringsaker står sammen om følgende regionale prioriteringer og ber om at disse legges til grunn i det videre arbeidet med samferdselstiltak i NTP: Vegutbygging (i prioritert rekkefølge): 1. Det gjennomføres en sammenhengende og raskest mulig 4-felts utbygging av E6 på strekningen Kolomoen-Lillehammer (Ensby). 2. Det gjennomføres plan og traseavklaringer for raskest mulig 4-felts utbygging av Rv4 på strekningen Mjøsbrua-Gjøvik by. Jernbaneutbygging (i prioritert rekkefølge): Side 28