Virksomhetsplan

Transkript

1 Virksomhetsplan

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Presentasjon av Vardåsen skole... 4 Beredskapsplan ved ulykke/død... 6 Vedlegg...10 Forberedelser på ulykkesdag...12 Dagen for minnestunden...12 Før minnestunden...12 Selve minnestunden...12 På kort sikt...14 På lang sikt...14 Telefonliste ved krise...16 Branninstruks...17 Instruks for hele skolebygningen...17 Branninstruks for gymsalen...18 Branninstruks for musikkrommet...18 Instruks for kontaktperson ved overnatting på skolen...18 Ansvarsfordeling ved brann...19 Internkontroll brann...20 Organisasjon...22 Arbeidsinstruks for hovedtrinnsledere...24 Arbeidsinstruks for elevrådslærer...24 Rutiner for spesialpedagogisk arbeid på Vardåsen skole Sosial handlingsplan...28 Opplæring i sosiale ferdigheter...28 Aktivitetsplan ved Vardåsen skole...29 Elevansvar på ulike trinn...30 Elevrådet...31 Elevsamtale...32 Sosiallærers «lunsjkafé»...33 Samarbeid skole/sfo Hjem - en forutsetning for et godt elevmiljø...33 Arbeid mot mobbing...37 Handlingsplan ved mobbing Felles kjøreregler for oss voksne på Vardåsen skole...43 Ordensregler...44 Plan for psykososialt arbeidsmiljø på Vardåsen skole...45 Opplæringsloven 9A

3 Varsling/ Prosedyre for å melde fra om kritikkverdige forhold/krenkende adferd:...45 Rutine for å melde fra om/følge opp krenkende adferd:...46 Skolemiljøutvalget Årshjul for arbeidet med elevenes psykososiale arbeidsmiljø 9a:...49 IKT-plan...51 Læreren må kunne trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn...62 Aktivitetsplan...63 Plan for Skole - Hjem samarbeid...64 Utviklingssamtaler...64 Foreldremøter...65 Læringsstøttende arbeid...65 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), mobil og elektroniske leker...66 Generell kommunikasjon...67 Samarbeid SFO skole...69 Hvorfor samarbeid mellom skole og SFO?...69 Ledernes rolle...69 Et personal felles oppfølging...70 Trinnvis samarbeid...71 Overgang barnehage skole...73 Overgang barneskole ungdomsskole...73 Handlingsplan...74 Idéliste sosiale begivenheter

4 Presentasjon av Vardåsen skole Vardåsen skole er en 1-7 skole som ligger på Søm, øst for Kristiansand. Skolen har 367 elever og 45 ansatte. Skolen er bygget i 1971, og har vært bygget ut/om flere ganger, siste gang i Vardåsen skoles visjon og ledetråd for vårt pedagogiske arbeid er: Trivsel og faglige utfordringer for alle! Dette innebærer: Vardåsen skole anerkjenner at trivsel er en forutsetning for læring. Gjennom varierte arbeidsmåter og i samspill med hverandre, har vi et tydelig faglig fokus. En forutsetning for å lykkes med skolens mål er et godt samarbeid mellom elever, foresatte og personalet på skole og SFO. Vi kvalitetsikrer vårt arbeide gjennom pedagogiske standarder og rutiner, og erkjenner viktigheten av rom for nyskaping og kreativitet. Vi erkjenner at uten elevenes medvirkning kan vi ikke nå våre mål. For å nå våre mål, legger vi spesielt vekt på følgende sider av skolens virksomhet: Samarbeid med skolefritidsordningen. SFO og skolen øvrige virksomhet arbeider for å gi elevene en helhetlig hverdag. Mange av fagarbeiderne i SFO arbeider også i skolen. Vardåsen er praksisskole. Vi samarbeider med UIA, fakultet for lærerutdanning, om utdanning av nye lærere. Skolens øvingslærere er kvalifiserte veiledere. Skolen prioriterer digital kompetanse, investeringer i digitalt utstyr både i klasserom og spesialrom, og bruker det ii hverdagen. Alle bruker skolens hjemmeside aktivt. Uteskole og leirskoler trinn Hva kjennetegner vårt læringsmiljø: Klare forventninger til hverandre. Faglig fokus. Australsk metode i leseopplæringen, faguker som leseuke engelsk uke matteuke, realfagsuke. Læringsmål for elevene på ukeplaner, og fredagstest for oppfølging. Kartlegging, og utredning av elever som trener det. Vi skaper gode sosiale arenaer for elevmedvirkning,, for eksempel fadderordning, trivselsvakter i friminutt, bibliotekassistenter og miljøpatrulje. Aktivitetsplan for skoleløpet 1-7. Eks. Uteskole, leirskoler, skolegårdsdans, byggefelt. 4

5 Personalet på Vardåsen har utarbeidet 4 punkter som vi har forpliktet oss på : Øke tida til undervisning i kjernefagene 1. Bruke kartleggingsprogrammet systematisk, og utnytte resultatene til faglige hjelpetiltak. Fokus på kjernefagene tydeliggjøres utad, på nettsidene og på foreldremøter. Fokus på tilbakemeldinger på prøver og lekser, slik at foreldrene ser hvor de kan hjelpe. 1 Kjernefagene er: matematikk, norsk og engelsk 5

6 Beredskapsplan ved ulykke/død Dødsfall ved ulykke I skoletiden På ulykkesstedet En voksen tar ledelsen til ambulansen kommer: Varsler, fordeler oppgaver, evt. sikrer stedet. Gir førstehjelp. Sørger for at elevene blir tatt hånd om. Elevene går tilbake til skolen / samles i basisgruppene. Lærerne går til den klassen de etter timeplanen skal ha. Administrasjonen er ansvarlig for at samtlige basisgrupper har en voksen tilstede. På skolen Beredskapsplanen hentes frem Planleggingsmøte for videre handling (ansvar: rektor) Disse bør delta og møter umiddelbart på rektors kontor: rektor inspektør helsesøster kontorfullmektig Dette iverksettes/avklares: Få klarhet i situasjonen. - Hva vet vi? - Er all akutt hjelp blitt gitt? Vurdér eventuelle forsterkninger på personalsiden. - Hvem ivaretar personalet mens vi jobber nå, og etter at elevene er sendt hjem? - Den/de involverte klassene forsterkes sett vakt for pressen. Hvilken info gis til øvrige elever og lærere? - Hvem informerer? Fordel ansvaret på høyst 2 personer. - Beskjed om å ikke forlate skolen før elevene har mottatt info-skriv. - Fastsett til og sted for første felles info-møte for hele skolen. (Disse opplysningene skal med i info-skrivet. Mal til skriv ligger i fellesmappen). - Gi en person i ansvar å redigere, kopiere og fordele info-skrivet. Avgjør også samtidig hvem som deltar i panelet og hvilken info som kan gis. - Hvorvidt klasser skal permitteres eller ikke vurderes etter tidspunkt og omfang av ulykken. - Hvis klassene forblir på skolen, legges det egen plan for dagen. Informasjon som skal gis til foresatte i den/de aktuelle klassene - Kort om hva som har skjedd (ingen navn frigis). - Beskjed om å komme til skolen snarest mulig for å ta hånd om sitt eget barn, og for å få ytterligere informasjon. 6

7 Fordel telefonliste 1 og 2 (bruk også mobil/helsesøsters telefon). - Klasselister - Lister over pårørende er på kontoret Hjelpe/støtteapparat ankommer skolen, hvem informerer operativ leder/koordinator? - Gi operativ leder en fast base Hvem deltar/tar imot de foresatte når de kommer til møtet? - Skolens ledelse, politi, kriseteam, helsesøster, skolelege, prest, skolesjef. Presse/media - Avtal tid og sted for eventuell pressekonferanse. - Hvem er skolens pressetalsmann? - Skolesjef deltar på pressekonferansen. Mat og drikke - En person får ansvar for å ordne med mat og drikke til alle ansatte + hjelpe/støtteapparat Personalmøte etter at elevene er sendt hjem. (Vedlegg 1) Planer for neste skoledag med minnestund. (Vedlegg 3) Åpen skole så lenge det er nødvendig - Kriseteam tilstede. - Liste med telefonnummer over ressurspersoner som kan kontaktes. Felles gjennomgang av hendelsesforløpet før dagen avsluttes. Videre arbeid Minnestund (Vedlegg 3) Minnestunden avholdes dagen etter ulykken. Noen forberedelser må gjøres allerede på ulykkesdagen. Begravelsen (Vedlegg 4) Oppfølging (Vedlegg 5) På kort sikt På lang sikt Utenom skoletiden Informasjonsmøte. Vurder nødvendigheten av dette. Kan slåes sammen med minnestund. Minnestund (Vedlegg 3) Avtal med de pårørende hvordan de vil ha det. Begravelse (Vedlegg 4) Oppfølging (Vedlegg 5) Etter behov 7

8 Se for øvrig plan for dødsfall ved ulykke i skoletiden. Dødsfall ved sykdom I skoletiden Se plan for ulykker. Klassene går til sine klasserom. Telefonlistene, hvem må det ringes til? Informasjon klassevis eller felles. Minnestund. Etter avtale med pårørende. (Vedlegg 3) Begravelsen. (Vedlegg 4) Oppfølging. Etter behov. (Vedlegg 5) Utenom skoletiden Husk telefonlistene. Hvem må det ringes til? Alle ansatte må informeres før de kommer på skolen. Informasjon klassevis eller felles. Minnestund. Etter avtale med pårørende. (Vedlegg 3) Begravelsen. (Veldegg 4) Oppfølging. Etter behov. (Vedlegg 5) Ulykke med skade I skoletiden På ulykkesstedet En voksen tar ledelsen til ambulansen kommer: Varsler, fordeler oppgaver, evt. sikrer stedet. Gir førstehjelp. Sørger for at elevene blir tatt hånd om. Elevene går tilbake til skolen / samles i basisgruppene. Lærerne går til den klassen de etter timeplanen skal ha. Administrasjonen er ansvarlig for at samtlige basisgrupper har en voksen tilstede. Se ellers planen for Dødsfall ved ulykke. 8

9 Selvmord/selvmordsforsøk Skolen tar kontakt med PPT. Informasjon Avtal med pårørende, hvilken informasjon som skal ut. Alle må informasjon samtidig for å unngå rykter. Minnestund (Vedlegg 3) Kan slåes sammen med informasjonsmøtet. Se vedlegg for minnestund. Begravelse (Vedlegg 4) Avtal med pårørende. Barn skal gå i følge med voksne. Se vedlegg for begravelse. Oppfølgingsarbeid (Vedlegg 5) Etter behov: Vær åpen, snakk om det som har hendt. Vis nærhet. Snakk om skyldfølelsen. Se litteraturliste. 9

10 Vedlegg Vedlegg 1 - Planleggingsmøte for videre handling Personalmøte Se plan for Dødsfall ved ulykker, punkt Videre arbeid. Personalet informeres om hendelsesforløpet og hva som er gjort. Rektors kontor er base. Informasjon om arbeidsfordeling i ledergruppen. Informasjon om hvem vi får hjelp fra og hva disse kan tilby oss av hjelp. Informasjon om møtet med foreldre/foresatte senere på dagen. Organisering av skoledagen i dagene frem til begravelsen. Informasjon om minnestund, tid, sted og deltakelse. Forholdet til pressen. Hvem skal uttale seg. Tid og sted for pressekonfreanse. Sjekke om det er noe/noen som er glemt. Felles gjennomgang m/anledning til spørsmål. 10

11 Vedlegg 2 - Informasjon til hjemmene 1. Innledning. Det har skjedd en ulykke ved skolen. 2. Informasjon. Kort om hva vi vet. 3. Invitasjon til informasjonsmøtet (tid og sted). Informasjonsmøtet holdes så snart som mulig. 4. Beskjed om hva som skal skje i dagene som kommer og at nytt informasjonsskriv kommer før begravelsen. Mal av informasjonsskriv lagret digitalt. 11

12 Vedlegg 3 - Minnestund Forberedelser på ulykkesdag (ansvar: Sosiallærer/Inspektør) Avklar med pårørende om de har spesielle ønsker m.h.t: - Lokaler - Sanger - Egen deltakelse - Lån av bilder - Minneord - Prest Avklar med kirkekontoret om: - Bruk av kirken - Tidspunkt - Prest/organist - Pynting - minnebord Avklar med lærerne/trinnene: - Hvordan de kan delta i minnestunden (eks. tegninger) - Send infoskriv hjem Hvem leder minnestunden? (Kan være en stor påkjenning.) Dagen for minnestunden Det flagges på halv stang. Før minnestunden Elevene møter i landskapene sine. Elevene i de berørte trinn kan ha med seg sine foresatte. (Varighet 2 timer.) Det gis tid til evt. sorgreaksjoner. Gjennomgang av hva som skal skje under minnestunden. Elevene kan skrive og tegne en siste hilsen, og denne bringes med til kirken. Trinnvis fremmøte i kirken. Selve minnestunden Kirkekontorets folk har pyntet kirken. (Når minnestunden ikke er i kirken, må andre ha ansvar for pyntingen.) Minnebord med bilde av avdøde, blomster og lys. De pårørende er ankommet litt tidligere og sitter foran ved minnebordet. Elevene går trinnvis og på rekke forbi minnebordet, legger fra seg hilsener og går videre til anviste plasser. Velkomstord, sang, minneord v/rektor, sang, utgang. Alle går trinnvis tilbake til skolen. Her avholdes det tilpasset skole innenfor de tidsrammer elevene skulle hatt etter planen. Det gis rikelig tid til samtale og sorgreaksjoner. 12

13 Vedlegg 4 - Begravelsen Avklare med de pårørende om skolens elever kan delta. Informasjonsskriv til alle hjem. Ringerunde til alle elevene i de involverte klassene. Undersøke hvordan de har det nå. Gjøre avtaler for begravelsesdagen. Alle klasser går gjennom hva som skjer i en begravelse. Elevene får anledning til å stille spørsmål. Skolen stenges under begravelsen. Telefonvakt. Åpen skole etter begravelsen, med kriseteam tilstede. Alle elevene har følge med en voksen Eventuelle minneord/kransnedleggelse fra skolens side, avtales med de pårørende/begravelsesbyrået. Hvis begravelsen finner sted et annet sted i landet eller i utlandet, vurderes det fra skolens side hvem som skal representere skolen. (Rektor eller kontaktlærer). Oppfølgingsarbeid trinnvis etter behov. (Vedlegg 5) 13

14 Vedlegg 5 - Oppfølgingsarbeid På kort sikt Snakk med elevene om det som har hendt, når det er naturlig og når elevene tar det opp. - Sov dere i natt? - Hva snakket dere om hjemme? - Hva føler dere i dag? - Hvordan ønsker dere at dagen i dag skal være? - Slik har jeg (lærer) hatt det. Hvis det er behov for det (særlig i småskolen), kan det være nyttig å styrke voksentettheten ved å ha noen av elevenes foresatte tilstede de nærmeste dagene. Helsepersonell holder kontakt med de direkte involverte. Gå til ulykkesstedet med elevene. La den tomme pulten stå. Hvis den døde er en av de ansatte, settes et minnebord i vestibyle/bibliotek. Ha bilde av avdøde i klasserommet. Husk hjelp til den/de lærerne som er direkte berørt av hendelsen Ha kontakt med de pårørende. På lang sikt La pulten stå så lenge elevene syns det er fint for dem. La bildet av avdøde henge på et dertil egnet sted. Snakk sammen om avdøde så ofte det er naturlig. Besøk ulykkesstedet og gravstedet etter behov. Vurder markering av årsdagen for dødsfallet. Hold kontakten med de pårørende. Ved skoleavslutning og/eller skolegudstjeneste til jul, minnes vi sammen som skole. Vær var for de små signalene. Ta kontakt med PPT hvis det er et behov. Gå gjennom Beredskapsplanen ved ulykke og død med jevne mellomrom. Husk nytilsatte. Lag en plan for oppfrisking av personalets ferdigheter i sorgreaksjoner og førstehjelp. 14

15 Vedlegg 6 - Litteraturliste 15

16 Telefonliste ved krise (Oppdatert 19/12-12) Alarmtelefoner AMBULANSE 113 POLITI 112 BRANN 110 ANDRE VIKTIGE TELEFONNUMMER Mobil Fasttelefon Oppvekstdirektør Arild Rekve Bydelslegene Bydelspoliti Barnevernvakta Bydelssjef, helse og sosial Marit Stangenes Vardåsen skole Rektor privat, Anne Svensson Inspektør privat, Geirulv Stoveland Sosiallærer privat, Tove Håland Helsesøster privat, Irene Hagen SFO-leder, Arild Øvsthus Kontorleder, Stina Rose Senumstad Haumyrheia skole Strømme skole Dvergsnes skole PPT Annikken Sunde (leder) Roy Gundersen Terese Øvrevik Søm kirke Presten privat, Sokneprest Eivind Martinsen Tolketjenesten Liste over elever og pårørende ligger på kontorleders kontor i sjalusiskap ved siden av arkivet. Liste over ansatte og pårørende ligger sammen med dette heftet. Listene oppdateres hver høst. Foresatte og ansatte er ansvarlige for å melde forandringer. Klassestyrer har ansvar for nye elever. Hvis skolens telefon blokkeres, kan mobiltelefon benyttes. Skal ligge i nest nederste skuff i høyre arkivskap på kontorleders kontor. Vurder muligheten for telefonsentral på skolekontoret. Blås opp telefonlistene på hovedbasen og kryss av etter hvert. 16

17 Branninstruks Instruks for hele skolebygningen Ved brann: Den som først oppdager brann, må sørge for at det blir slått alarm lokalt innen skolen. Det er montert manuelle brannmeldere rundt i bygget. Dessuten vil alarmen kunne utløses via røykeller varmedetektorer. Forsøk ved hjelp av brannslange/brannslokningsapparat å slokke brannen. Brannalarmen varsler brannvesenet automatisk. Utmarsjering - rømming Brannalarmen skal alltid respekteres Alle vinduer lukkes Elever og lærere går rolig til nærmeste farbare rømmings-vei. Fottøy tas om mulig på, ikke yttertøyet. Klassen stiller opp på asfaltbanen. Læreren foretar opptelling og melder fra til brannvernlederen om ev. savnede. Dersom alarmen går i et friminutt, stiller elevene opp klassevis på asfaltbanen. Lærerne som kommer til, teller opp sine elever og rapporterer om ev. savnede. Beredskapsplan Det skal holdes to brannøvelser for alle klasser pr år. Alle klasser skal gjennomgå brann-instruksen ved skolestart, hvert år. Etter øvelser skal lærerne rapportere til brannvernleder dersom rømmingen ikke fungerte tilfredsstillende, eller at alarmen ikke var tydelig nok. Skolens personale skal være kjent med hvor brannmeldere, husbrann-slanger og CO2 apparat er, og kunne betjene disse. Dette gjelder også vikarer. 17

18 Branninstruks for gymsalen Rommet kan ikke benyttes til overnatting Det er ikke tillatt med mer enn 400 personer i rommet samtidig Utgangene må ikke sperres av stoler eller annet inventar Arrangementer utenom ordinær skoletid med mer enn 150 mennesker i dette rommet skal forhåndsvarsles til inspektør/brannvernleder Branninstruks for musikkrommet Rommet kan ikke benyttes til overnatting Det er ikke tillatt med mer enn 200 personer i rommet. Utgangene må ikke sperres av stoler eller annet inventar Bruk med mer enn 150 personer samtidig skal avtales med inspektør/brannvernleder på forhånd. Instruks for kontaktperson ved overnatting på skolen Rommene som er godkjent for overnatting er utstyrt med automatisk brannalarmanlegg direkte koplet til brannstasjonen. Dette betyr at ansvarlig kontaktperson må overnatte, men ikke trenger å være våken. Det skal være en kontaktperson over 20 år i hver bygningsenhet som det overnatter folk i. Ved klasseovernattinger skal det være minimum to voksne, hvorav en lærer tilstede. Kontaktpersonen skal: Påse at det ikke overnatter flere personer pr rom enn 1 pr 4 kvadratmeter Kjenne til hvor brannslanger og pulverapparat er plassert og kunne bruke utstyret Ha tilgang til telefon med linje ut. Orientere de som skal overnatte om aktuelle rømningsveier og prosedyren ved evt. brann. Ikke bruke "bar ild" i lokalene (stearinlys, gasskokeutstyr, lightere etc) Kjenne det eksakte antallet som overnatter. Ved brann: telle opp om alle er kommet ut og rapportere til brannvesenet når de kommer. Umiddelbart ringe brannvesenet dersom det er helt sikkert at brannalarmen er utløst av andre grunner enn brann.(ring 110) Kunne kople ut alarmklokkene dersom falsk alarm er utløst Kontaktpersoner ved overnatting innhenter nødvendige informasjoner i god tid før overnattingen av brannvernleder. 18

19 Ansvarsfordeling ved brann 1. Brannvernleder forflytter seg umiddelbart til brannsentralen og konstaterer hvor alarm er utløst. 2. Det aktuelle området sjekkes og ev. melding om falsk alarm gis til brannvesenet via mobiltelefon. 3. Dersom det brenner, delegerer brannvernleder opptelling på asfaltbanen til rektor. Brannvernleder koordinerer slukkeforsøk inntil brannvesenet kommer. 4. Lærerne har ansvar for sine elevgrupper til en hver tid og samler disse på asfaltbanen raskest mulig etter at alarmen går. 5. Dersom alarmen går i et friminutt skal likevel alle trinn stille opp på asfaltbanen for opptelling. 6. Brannvernleder leder normalt tilbakemeldingen fra lærerne på asfaltbanen der det sjekkes at alle elever er kommet ut. 7. Dersom brannvernleder ikke er til stede er rektor stedfortreder 8. Andre stedfortreder er SFO-leder 9. Brannvernleder melder situasjonen til brannvesenet umiddelbart ved brannvesenets ankomst. 19

20 Internkontroll brann Utført i måned: År Kontrollør: G:S Rømningsveier J N Brannvegger/brannceller J N Fører rømningsveiene ut i det fri slik at man ikke blir stoppet av f. eks låste dører? Er rømningsveiene ryddige og fri for møbler, søppel, pappesker, etc. Er åpningene rundt gjennomføringen av elektriske kabler, kanaler og rør tettet med forskriftsmessige materialer? Lukker dørene mellom branncellene med pumper som fungerer? Er rømningsveiene tilstrekkelig opplyste? Er rømningsveiene frie for brennbare materialer? Er utsiden av rømningsveien fri for snø, etc. Håndslokkeutstyr J N Grønne markeringslys/ledelys J N Er følgende slokkeutstyr sjekket og i orden Brannslange, gang, utenfor gymsal Brannslange, bøttekott i gangen utenfor sløyd CO2- slokkeapparat, skolekjøkken Brannslange, landskapet, mellomtrinnet Brannslange, bøttekott utenfor 5.klasse Brannslange, bøttekott utenfor lærerværelset Brannslange, bøttekott 2. Etasje, 2-4 kl. Brannslange, garderobe 1.etasje 2-4 kl. Brannslange, gang, 1.klasse Brannslange, mellombygg Pulverapparat i brakka for 7.klasse Fungerer følgende markeringslys/ledelys? Gymsal, nødutgang Gymsal, dør til gang Utgang uten for vaktmester Nødutgang, tekstilformingsrom Nødutgang sløydrom Nødutgang skolekjøkken 3 utganger fra landskap mellomtrinnet 3 ytterdører mellomtrinnet Utgangsdør i enden av adm.kontorgang Utgangsdør yttergang 1. Klasse Yttergangsdør hovedgarderobe 2-4 klasse 20

21 Brannslange SFO base Nødutgang og hoveddør, musikkrom Grupperom/arb.rom kjeller småskolen Ytterdør 2.et SFO, samt base Markeringslys dører 2-4kl Markeringslys bibliotek 2-4 kl Alarmsignal J N Fungerer ringeklokkene i: Småskolen/SFO Storskolen Brakke for 7.klasse Kontorer/personalrom Utenfor musikkrommet Utenfor småskolen Utenfor storskolen Tavlerom/sikringsskap J N Sjekke ev. varmgang, ettertrekke alle sikr. Sikringsskap 1. Etasje småskolen Sikringsskap 4. Etasje storskolen Tavlerom 3. Etasje storskolen Sikringsskap 2. Etasje storskolen 21

22 Organisasjon Organisasjonskart 22

23 Fordeling av arbeidsoppgaver Rektor: Økonomi/budsjett. Kontaktperson overfor SFO. Styrearbeid/FAU. Kontakt TV. Arbeidstidsavtaler. Ansvar for arbeidstidsavtaler for lærere over 60 år. Stabsmøter. Tverretatlige møter. Koordinerer komiteene Bibliotek kontaktperson. NOA kontaktperson. Kontaktperson for spes.ped team. Skolens internettsider. Kontaktperson til data avd. på skolekontoret. Permisjoner. Inspektør: Innkjøp. (/inventar/drift) Bygget. Vaktmester og Kristiansand eiendom. Brannvernleder. Inspeksjon..Kontakt VO. Leirskole. Uteskolen for 1.-7.kl. Samlingsstyrere. Rutiner og praktisk oppfølging av disse. Vikarvakt 3 dager Utvikling og vedlikehold av uteområdene Rektor/inspektør: Plan-gruppa/utviklingsarbeid. HMS. Personalarbeid. Medarbeidersamtaler. Veiledning. Disiplinsaker. Skole/hjem samarbeid. Fag og timefordeling. Stian(adm. lærer) GSI Innkjøp av fritt skolemateriell og lærebøker Elevundersøkelsene Organisere NP Redigere og drifte skolens nettsider 23

24 Vikarvakt 2 dager Skolefotografering Nasjonale prøver, organisering Organisere svømmeundervisningen Arbeidsinstruks for hovedtrinnsledere Medlemmer av PL-gruppa utpekes av administrasjonen for 2 år. For arbeid på hovedtrinnet: Være et bindeledd mellom administrasjonen og lærerne. Forberede og lede møter på hovedtrinnet. Sørge for at det skrives referat fra møtene. Koordinere bruk av læremidler og fellesrom for hovedtrinnet. Følge opp spørsmål og vedtak gjort på hovedtrinnsmøter. Lage budsjett for hovedtrinnets midler, det vil si internbudsjett på huset.. For arbeid i PL-gruppen: Sitte i skolens PL-gruppe. Skrive referat fra PL-møter. Legge til rette for utviklingsarbeid i kollegiet. Delta på kurs og samlinger som angår PL-gruppens arbeid. Forberede og legge frem saker for personalet på vegne av PL-gruppen. Arbeidsinstruks for elevrådslærer Setter i gang valg av elevrepresentanter om høsten. Arrangerer kurs for elevrådene i samarbeid med naboskolene. Hjelper elevrådsleder med innkalling minst en gang i måneden. Hjelper sekretær med referat. Påser at aktiviteten er elevrettet og i overenstemmelse med planen som ble lagt på elevrådskurset. Har formøte med elevrepresentantene før styremøter. Pådriver til at trinnene holder møter før elevrådsmøtene. Motiverer til elevmedbestemmelse. Kan bruke elevrådsrepresentanter i mindre grupper til å jobbe med enkeltsaker. Har prøvd dette med hell. Eksempel: 2.trinn er på opplæring. 3.trinn får velge noe ut fra listene. Hadde ansvar for skolegensere et år. 4.trinn er miljøpatrulje og har ansvar for innkjøp(fotballer, hoppetau, og lignende) 5.trinn Fadderordning. HMS-runden. 24

25 6.trinn sitter i komitéer. Sekretær er gjerne en representant fra 6.trinn. Innkalling skrives sammen med leder, referat sammen med sekretær. Elever på 6.trinn er bibliotekassistenter. 7.trinn har ansvar for utdeling av melk. Elever fra 7.trinn er trivselsvakter. Elever fra 7.trinn sitter i styret og i diverse komitéer. Viktig at alle trinn føler de har en spesiell sak å jobbe med. Elevrådsrepresentantene kan bruke andre elver på trinnet som medhjelpere. Rutiner for spesialpedagogisk arbeid på Vardåsen skole Spes. ped.-teamet består av følgende personer: Rektor: Anne Svensson Spes.ped leder: Eva Sørensen Sosiallærer: Tove Håland PPT: Roy Gundersen og Terese Øvrevik Spes.ped -teamet behandler saker relatert til S-elever og TPO. Gjennomgang av trinn og elever på trinn Spesielle elevsaker Avtaler hvem som gjør hva i henhold til tiltak Spes.ped leders ansvar: Møter i spes.ped -team med referat Kontaktperson til PPT Følge opp S-elever Innkalle og skrive referat fra møter om S-elever Henvisningssaker til PPT Utrede elever som skal henvises Organisere og følge opp kartleggingsprøver Kvalitetssikre enkeltvedtak på S-elever Samarbeidsmøter med barnehavene for elever som skal begynne på 1.trinn Samarbeidsmøter med u-skolen om overgang for elevene på 7.trinn Samarbeide med hjelpemiddelsentralen og organisere opplæring IKT Rutiner på trinnivå: Skolen følger kommunens standard for lese- og skriveopplæring og i matematikk. Viktig med informasjon til foreldrene på foreldremøtene om deres rolle i lese- og skriveopplæringa, råd og tips. Lesekortene i småskolen er god kontroll. Spes.ped.-leder og sosiallærer har møter og oppfølgingsmøter i løpet av skoleåret for å gå igjennom elvelistene på trinnet for å avdekke elever som trenger spesiell oppfølging. 25

26 1.trinn: Overføringsmøter med elever med spesielle behov fra barnehagene. Barnehagene har ansvar for å kalle inn til disse møtene. NOA-elever følges spesielt opp av NOA-lærer og kartlegges om nødvendig. Lærerne på trinnet gir beskjed til spes.ped.-leder hvis de merker seg noe utover normalen. Sosiallærer følger opp 1.trinn spesielt. Nasjonal lesetest på våren. 26

27 2.trinn: 3.trinn: 4.trinn: 5.trinn: 6.trinn: 7.trinn: Prioriteres med ekstra ressurser for å styrke leseopplæringa. Nasjonal lesetest og test på tallforståelse på våren. Resultatene vurderes og tiltak settes i gang på trinnivå rettet inn mot de elevene som scoret lavt. Kartleggingsprøve i lesing mellom høstferien og foreldrekonferansene i nov. Foreldrene får da viktig info om hvor barnet deres er i leseprosessen. Tiltak avtales, og elever som er under kritisk grense får spesiell oppfølging. Vintertest på disse i jan/febr. Ny kartleggingsprøve i lesing, innholdsforståelse og diktat på våren, med oppfølging. Hvis ikke tiltakene fungerer etter hensikten, vurderes henvisning til PPT. Nasjonal test i tallforståelse, våren. Matematikkprøver følger læreverket. Kartleggingsprøve i lesing, innholdsforståelse og 20 ords-diktat høst og vår, med vinterprøve for de elevene som er under kritisk grense for trinnet. Matematikkprøver følger læreverket. Kartleggingsprøver i lesing, innholdsforståelse, og orddiktat høst og vår, med vinterprøve for de elevene som er under kritisk grense for trinnet. Matematikkprøver følger læreverket. Nasjonale prøver i engelsk, norsk og matematikk. Kartleggingsprøver i lesing, innholdsforståelse og diktat, med oppfølging. Matematikkprøver følger læreverket. Kartleggingsprøver i lesing, innholdsforståelse og diktat, med oppfølging. Matematikkprøver følger læreverket. Prøver etter mal fra u-skolen etter jul. Hvordan fange opp elever som trenger ekstra oppfølging? Kontaktlærer melder fra til spes.ped.team Foreldre melder fra til kontaktlærer/rektor/spes.ped.-leder Kontaktlærerne på trinnet har ansvar for at styrkingsressursen brukes på de elevene som trenger det. De skal sammen med timelærer organisere TPO på trinnet. Spes.ped.-leder tar kontakt med rektor/kontaktlærer/foreldre/ppt for å vurdere saken og eventuelle tiltak. Sosiallærer følger opp de sakene som ligger under dette fagområdet. Skolen har egen sosial handlingsplan. 27

28 Sosial handlingsplan Opplæring i sosiale ferdigheter Det er en felles forpliktelse for alle som jobber på Vardåsen, at alle barna på skolen sikres opplæring i sosial kompetanse. Barn må lære hvordan de skal oppføre seg i ulike sammenhenger God oppførsel kommer ikke automatisk God folkeskikk er de gode skikkene folk bruker når de er sammen. Den sosiale ferdighetstrappa 1. til 7.trinn: 1.trinn: vente på tur oppførsel ved måltider ansvar for egen hygiene generell hilsing 2.trinn orden og respekt for andres ting hvordan ta kontakt for å bli med på leken tåle å bli avvist prøv selv først 3.trinn kontrollere eget sinne/følelser øve på samarbeid/hjelpe andre/ dele oppførsel i fellesareal 4.trinn øve på å si sin mening respekt for hverandres ulikhet kontrollere eget språkbruk overnatte 5.trinn innlevelse og empati gode rollemodeller for yngre elever (fadderordning) evaluere seg selv personlig hygiene 6.trinn oppføre seg respektfullt i alle medier (sms, mms, chatting m.m) lojalitet oppførsel overfor hverandre 28

29 7.trinn kjenne ulike former for kommunikasjon oppførsel på offentlig sted når de ferdes alene konfliktløsning Aktivitetsplan ved Vardåsen skole Tema Trinn Aktivitet Sted Når Uteskole En dag ute i naturen pr. uke skog/strand hele året Utedager knyttet til naturfag nærområdet hele året og/gym 5. Skogskole m. sykkeltur en Randesund aug. dag 6. Kystskole m. roing og Kvarsnes, aug. padling, seiling, fisking, livet i fjæra overnatting 3.dg i telt Høvåg 7. Fjellskole m. 4t vandretur, overnatting på ubetjent turisthytte, plante og dyreliv, Ljosland sept. elektrisk kraft, 3dg. Aktivitetsdag Stasjoner med fysiske aktiviteter. Elevene velger fritt aktiviteter. Dansekurs Nordiske folkedanser Internasjonale danser Syngespill Minst et større opptrinn med musikk og drama som bærende elementer. Høytlesningsuka Grupper på tvers av trinn blir lest høyt for av en voksen 1-2 timer hver dag. Skidag Hel dag med vinteraktiviteter ute. Friidrettsstevne Elevene velger friidrettsøvelser de vil delta i. 7.trinn er ansvarlige for arr. Skolegården, Vardåsbanen Musikkrommet Skolen Skolen Et snødekt landskap Vardåsbanen Sept nov.-febr. nov. mars Lekedag Elevene velger fritt Skolegården juni lekestasjoner Sjøvettdag 6. Roing og seiling Terneviga juni feb./mars juni 29

30 Elevansvar på ulike trinn For at barn skal kunne gjøre egne erfaringer, må de få ansvar Barn som føler ansvar, tenker over konsekvensen av sine handlinger Barn som føler ansvar, blir ikke likegyldige Å bekjempe likegyldigheten er en forutsetning for å fremme trygghet, trivsel og tilhørighet. På Vardåsen vil vi at hvert trinn fra skal ha et spesielt ansvar hvert år: 1.trinn og 2.trinn Holder det pent og ryddig rundt Huset i skogen. 3.trinn Sår blomster 4.trinn Ukentlig miljøpatrulje som kontrollerer avfall-sorteringen i alle rom samt samler inn plast, glass og metall til gjenvinning. Hold skjærgården ren aksjon på Randøya i juni. Holder det pent og ryddig i skolegården 5.trinn Faddere for 1.trinn. Sår i skolehagen 6.trinn Bibliotekassistenter Høster grønnsaker i skolehagen. Utlån av uteleker og idrettsutstyr i langfri. 7.trinn Melkeansvarlig Trivselsvakter 30

31 Elevrådet Hvert trinn velger 1 representant pr basisgruppe til elevrådet. 1.trinn er ikke representert. 2.trinn blir med i elevrådet etter jul. Valg av elevrådsrepresentanter er skriftlig og hemmelig. Det skal velges en gutt og ei jente fra hver basisgruppe. Representantene velges for ett år og kan ikke velges to år på rad. Elevrådet har møte en gang i måneden. Møtet legges i forkant av styremøter. Elevrepresentantene i styret tar elevrådssakene med til styremøtene. Elevrådene får en kursdag på høsten sammen med elevrådene i bydelen for å forberede seg på oppgaven som elevrådsrepresentant. Eksempler på saker som elevrådet har hatt til behandling: o Fordeling av ballbaner mellom trinnene o Elevmedvirkning (Hva kan elever være med på å bestemme i skolehverdagen?) o Utsmykning (Elevkunst i biblioteket.) o Talentiade. 31

32 Elevsamtale Definisjon: En fortrolig samtale mellom lærer og elev. Samtalen skal være på elevens premisser. Fortroligheten er et selvsagt grunnlag for samtalen. Kommer det fram vanskelige ting, må lærer og elev bli enige før dette kan tas videre til foreldre eller andre. Elevsamtalen skal ha et positivt og forebyggende utgangspunkt. Den bør gjennomføres systematisk gjennom hele skoletiden med sikte på å utvikle potensialet hos barn og unge, slik at det blir en naturlig progresjon i denne utviklingen. Det skal gjennomføres minimum 2 elevsamtaler i løpet av et skoleår. Utgangspunkt for samtalen: Elevsamtalen må ta utgangspunkt i hva barn vil og kan, hva de ønsker og drømmer om, hva de har lyst til å lære og hva de strever med Forarbeid: Eksempel på loggskriving før samtalen: 1. Skriv noe du synes er fint med skolen 2. Skriv ned noe du ikke synes er greit 3. Hvem leker du med og hvem leker du ikke med? -Dette kan fortelle oss mye Elevsamtalen vil kunne: o aktivisere refleksjon og bevisstgjøring med sikte på å øke den positive selvoppfatningen og vurderingsevnen hos eleven, o trene opp elevenes viljestyrke, engasjement, mot og handlekraft, o etablere forpliktelser og trene opp til ansvar, o gi retning og innhold til undervisning og arbeidsmåter, o veilede og stimulere til utvikling av elevenes allsidighet og særskilte talenter, o avlære feiloppfatninger, o bedre kontakt mellom lærer og elev, o danne et godt grunnlag for samarbeid mellom hjem og skole. 32

33 Sosiallærers «lunsjkafé» Sosiallærers kontor er åpent flere dager i uka for elever som vi vil hjelpe med å fokusere på det sosiale felleskapet, og som ønsker å spise matpakka si i tillegg til å få en hyggelig og uformell prat med andre elever. Rundt bord, gode stoler, stearinlys (også i lyse tider), en voksen å prate med- og av og til en sjokoladebit, er viktige ingredienser i lunsjkafeen. Elevene blir invitert av sosiallærer etter forslag fra kontaktlærer. Det går også an at elevene på lunsjkafeén selv foreslår nye kafégjester. I løpet av disse møtene knyttes kontakter på tvers av trinnene. Noen slutter etter en kort periode på grunn av at de har fått nye venner. Andre fortsetter over en lengre periode. Samarbeid skole/sfo Hjem - en forutsetning for et godt elevmiljø Kontortid for kontaktlærer Kontortiden er en skoletime i uka og skal timeplanlegges. Foreldrene kan i tillegg ta kontakt med lærere primært i arbeidstiden. Generelt om foreldrekontaktens arbeid En foreldrekontakt er en representant for foreldrene, valgt av og blant foreldre på samme trinn. Det skal velges en foreldrekontakt pr. basisgruppe. Foreldrekontaktene skal være et bindeledd mellom foreldrene og skolen. De skal være med på å bidra til å opprettholde eller bedre trinnmiljøet. Valg av nye foreldrekontakter: Nye foreldrekontakter skal velges på et tema-/foreldremøte om våren, før 1.juni. Det bør være kvinnelige og mannlige representanter på hvert trinn. Foreldrekontaktene velges for 2 år om gangen. 1.trinn velger sine representanter om høsten. Saksgang: Kontaktlærerne på trinnet tar kontakt på høsten med foreldrekontaktene så snart som mulig etter skolestart. Foreldremøter planlegges sammen med kontaktlærere i god tid på forhånd. Det tas stilling til hvilke sosiale aktiviteter som en skal gjennomføre på trinnet. Det lages også en liste over hvilke foreldregrupper som har ansvar for ulike arrangementer på fritida. 33

34 Sosiale aktiviteter som foreldrekontakten har ansvar for: Foreldrekontakten på trinnet arrangerer 2-3 sosiale arrangement gjennom skoleåret. Foreldrene står fritt i å velge sosiale treff i basisgrupper eller med helt trinn. Basisgruppene må gjerne gjennomføre flere sosiale møter utenom dette. Skolen står til disposisjon ved slike tilstelninger. Forslag/ tips til sosiale arrangementer: juletilstelning tur i skogen (på beina, på ski, på skøyter, på sykkel osv.) lek og grilling vennegrupper spillekveld en tur til stranda på tur til Sukkevann café båttur/ fisketur Foreldremøter Det skal holdes et foreldremøte hver høst på hvert trinn. 1.trinn Det holdes et møte m/foresatte og kontaktlærer første skoleuke. Da blir forventninger fra skolens- og hjemmets side skissert. Vi tar utgangspunkt i disse sosialiseringspunktene: 1. Utholdenhet 2. Selvkontroll 3. Ta hensyn 4. Å kjede seg 5. Å tåle motgang Tema på foreldremøtene på alle trinn: - På hvert foreldremøte om høsten skal lærerne fortelle de foresatte om hva som kjennetegner aldersgruppen på det trinnet de befinner seg på. - Ha en faglig presentasjon - Presentasjon av den sosiale ferdighetstrappa på det aktuelle trinnet. (Se sosial ferdighetstrapp.) - Informasjon om hjemmesiden vår og hva den kan brukes til - Leirskolene (5.-7.trinn) 34

35 Konferanser Innkalling: Skriftlig innkalling til møte to ganger i året minst en uke på forhånd. Innkallingen skal inneholde: - tid, sted, varighet - hvem som kalles inn - eventuelt samtaleskjema Enkelte elever skal ha to innkallinger av familiære årsaker. Foreldre med delt forelderansvar, som ikke kan møte samtidig, har krav på en konferanse hver. Eleven bør bare møte på en av disse. En ny samboer kan delta hvis de biologiske foreldrene samtykker. Det er ønskelig at eleven er med på konferansene. Assistenten på trinnet kan delta på konferansene. Varigheten: - 20 min. på småskolen. Foreldre kan be om mer tid hvis det er ønskelig min. på mellomtrinnet Dersom ingen foresatte møter: Kontaktlæreren tar kontakt og gjør ny avtale. SFO- elever: For elever som går på SFO, skal kontaktlærer koordinere dato og klokkeslett med gruppeleder i SFO. De må også ha et forberedende møte sammen, og begge skriver under innkallingen. Tema for samtalen: - det tas utgangspunkt i samtaleskjemaet, - elevens sosiale situasjon og oppførsel, - elevens faglige ståsted, - hva som er viktig å jobbe med fremover, - eventuelle avtaler og oppfølging Kontaktlærere på trinnet innhenter informasjon fra faglærere. Faglærere må levere skriftlige vurderinger til konferansene. Husk praktisk estetiske fag. Samtaleskjema Fylles ut hjemme av elev og foreldre i forkant av en konferansetime. Det finnes ingen felles pålagt mal, men 3-4 eksempler i skolens fellesmappe som kan tilpasses til eget bruk. Dette skjemaet er fint om kontaktlærer kan få tilbake i utfylt stand dagen før konferansetimen. På denne måten får kontaktlæreren bedre mulighet til å sette seg inn i tilbakemeldinger fra eleven og hjemmet. 35

36 FAU Valgordningen skal sikre kontinuitet i FAU og opplæring av representantene. Representantene fra 6. og 7.trinn utgjør valgkomitéen. FAU står for foreldrenes arbeidsutvalg. Utvalget består av 2 representanter fra hver trinn, en representant fra hver basisgruppe. Representantene er et bindeledd mellom foreldregruppen og skolen. Medlemmene av FAU velges for 2 år, første halve året som vara, fra januar møter de i FAU uten stemmerett, i tillegg til å være vararepresentant. Deretter møter de som fullverdige medlemmer i FAU i ett år. 1.trinn velger FAU-representant for et år og vara for 2 år. Vararepresentanten bli da vanlig medlem av FAU det andre året. Leder av FAU velges separat og for ett år. Leder velges av FAU. Dersom leder er FAU-medlem, rykker vara opp og det gjennomføres suppleringsvalg på det aktuelle trinnet 36

37 Arbeid mot mobbing Hva er mobbing? De aller fleste barn vet hva mobbing er, og det mest tragiske ved denne viten hos barn er at den kommer fra deres egen erfaring med mobbing, enten som offer, mobber, medspiller/medløper eller tilskuer. Dan Olweus, professor ved universitet i Bergen og Erling Roland, leder av Statens senter for atferdsforskning i Stavanger er blant de mest betydelige mobbeforskere i Skandinavia. De definerer mobbing slik: Olweus: Mobbing er når en eller flere individer gjentatte ganger og over tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere individer. Roland: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Fysisk plaging, utestengning og erting er de vanligste former for mobbing. Fysisk plaging er en mobbeform som mest forekommer blant gutter,mens jentene mer bruker utestengning. Erting. Erting skjer i alle barne- og ungdomsmiljø og kan være en naturlig reaksjonsmåte for barn og unge når de blir irriterte og sinte på hverandre. Å tåle litt erting må barna øves opp i. Voksne trenger ikke nødvendigvis å blande seg inn under slike forhold, men bør alltid være oppmerksomme på når erting foregår hvis barna trenger hjelp til å komme ut av dette forholdet. Erting er i seg selv en negativ samværsform, spesielt når det er spenningen ved selve ertingen som tiltrekker mer enn behovet for å uttrykke sinne eller irritasjon. Hva vet vi om mobbing? Vitenskapelige undersøkelser viser at tusenvis av barn i norske skoler er innblandet i mobbing, enten som offer eller som plagere. I tillegg er tallet det mangedobbelte når det gjelder antallet barn som er involverte som tilskuere og støttespillere. Det foregår mobbing i alle skoler. Mobbing er vanskelig å oppdage fordi den foregår mest når voksne ikke ser det. Omtrent 5 prosent av elevene både i barneskolen og i ungdomsskolen deltar i plaging av medelever ukentlig eller oftere, i følge flere store undersøkelser. Det betyr at ca.400 elever i Kristiansandsskolene kan være aktive plagere. Hovedtendensen når det gjelder plagere (iflg. Roland) er: gutter er mer aktive enn jenter omfanget er relativt stabilt uavhengig av alder. Men det er en svakt avtagende tendens med økende alder gutter bruker fysisk plaging i større grad enn jenter. Jenter bruker utestengning både gutter og jenter bruker erting 37

38 .Et tilsvarende antall,ca.5 prosent av elevene i barneskolen og i ungdomsskolen blir ukentlig eller oftere plaget av medelever. Det betyr at ca.400 elever i grunnskolen i Kristiansand kan være ofre for mobbing. Hovedtendensen når det gjelder mobbeofre(iflg.roland)er: gutter er litt mer utsatt for å bli mobbet enn jenter omfanget avtar med økende alder verbal mobbing er den hyppigste form for plaging av både jenter og gutter gutter blir i større grad enn jenter utsatt for fysisk plaging. Jenter utsettes for utestengning Plagerne. Det er faglig uenighet om hvorvidt plagerne har gjennomgående fellestrekk mht. personlige egenskaper og bakgrunnsforhold. En velkjent teori er at plagerne er mer aggressive enn andre elever og at de har en stabil tendens til å vise aggressivitet f.eks. i form av plaging. Men dette er ikke en gjennomgående egenskap hos de som plager andre. Når en ser på gjennomsnitts-tendensene er det lite som skiller mobbeofrenes familier fra familiene til dem som ikke er innblandet i mobbing. Familieforholdene til plagerne er innbyrdes forskjellige. De kommer fra familier både høyt og lavt på den sosiale rangstigen. Det ser ser ut til at nettverks- og relasjonsforhold i familien er mer avgjørende enn spesielle personlighetstrekk for hvorvidt et barn blir plager eller ikke. Utløsende forhold kan være at plagerne opplever: for mye ufred og for liten stabilitet mellom de foresatte for lite varme og positiv støtte fra de voksne flytende og inkonsekvente grenser og regler for hva som er rett og galt at de foresatte er negative modeller gjennom hvordan de omtaler andre og/eller måten de oppfører seg på overfor andre Mobbeofrene. Når det gjelder mobbeofrene er undersøkelser mer sammenfallende i sine konklusjoner. Gjennomgående trekk kan være at de fleste mobbeofrene: er gjennomgående litt engstelige og utstråler dette viser mer frykt enn andre i presset sosiale situasjoner tyr oftere enn andre til tårer når ting går dem i mot er under gjennomsnittlig skoleflinke har et svakere selvbilde enn det vanlige blant medelever er under gjennomsnittet når det gjelder fysisk styrke (gjelder gutter) er mindre populære enn gjennomsnittet er oftere ensomme på skolen og i fritiden enn medelevene har venner som gjerne er noe yngre enn dem selv framstår som tapere blant sine jevnaldrene 38

39 Til manges overraskelse ser det ikke ut til at utseende spiller noen viktig rolle for hvem som blir plaget. Det ser ut til at personlig trygghet og naturlig selvhevding er mer avgjørende faktorer enn ytre trekk hos elevene. En må også spørre seg om hva som er årsak og virkning,og om de nevnte trekk ved mobbeofferet like mye kan være virkninger av mobbingen som eleven utsettes for. Medløperne. I elevgruppa tilskuere eller medløpere ligger en positiv ressurs til endring. De fleste av tilskuerne vil utfra sin normale medmenneskelighet og empati i seg selv ta avstand fra mobbingen de er vitne til. Når tilskuerne ikke gjør noe, skyldes det en slags kollektiv illusjon om at de andre støtter plageren. Også mobbeofferet tror at tilskuerne støtter plageren. Tilskuerne kan også bli bekreftet i sin illusjon om dette ved at noen av tilskuerne blir medløpere med plageren ved at de gir oppmuntrende tegn. Når tilskuere og medløpere blir konfronterte enkeltvis, tar de avstand fra ugjerningen. Tegn på mobbing. Skillet mellom generasjonene er blitt dypere i vår tid. Vi har fått en barne- og ungdomskultur som på mange måter er utilgjengelig for de voksne, utenat de voksne bevisst går inn for å følge med. Dette har ført til at de voksne ofte er blinde for hva som skjer mellom barn og unge. Barn og unge vet at mobbing er en ikke-akseptert handling fra de voksnes side og forsøker derfor å skjule og kamuflere dette når det skjer. Det er viktig at voksne generelt og foreldre spesielt følger med på hva som skjer mellom barna og de unge. Dette er spesielt viktig når det er mistanke om mobbing. Følgende tegn kan være varsel om at et barn blir mobbet: uvilje mot å gå på skolen vondt i magen eller hodet mareritt og søvnforstyrrelser vil ikke fortelle om hvordan det er på skolen har ingen venner kommer hjem med skitne og istykkerrevne klær har blåmerker virker nedfor og lei seg Når slike tegn framtrer, må de foresatte ta det alvorlig ved å kontakte skolen for å få løst problemet. Skolemiljøets betydning. Det er det langsiktige skolemiljørettede arbeidet som er det viktigste for å bekjempe mobbing i skoler og barnehager. Prinsippene for langsiktig arbeid mot mobbing er de samme uansett alderstrinn. 39

40 De sosiale mekanismene som virker i mobbesituasjonene, er de samme. Men tiltakene må tilpasses alderen. Undersøkelser (jfr.roland) viser at omfanget av mobbing varierer betydelig fra elev- gruppe til elevgruppe. Disse forskjellene kan ikke forklares bare ved ulike hjemmeforhold og elevegenskaper i gruppa. Heller ikke gruppestørrelsen ser ut til å bety så mye som en skulle tro.det er faktisk like mye mobbing i små som i store elevgrupper. Det sosiale mønsteret i gruppa utvikles altså delvis uavhengig av slike forhold, og dette mønsteret vil påvirke omfanget av mobbingen. Elevgrupper med mye atferdsproblemer og mobbing kjennetegnes ved: generell utrygghet mellom mange av elevene negative klikkdannelser og isolerte elever uklare rutiner for hvordan elevene skal arbeide i timene mye uro og svak konsentrasjon om skolearbeidet uklare normer og regler utvikling av elevbestemte normer og sosiale spilleregler med destruktive virkninger at elevene selv må slåss for posisjon, innflytelse og tilhørighet svak, ubesluttsom og uklar ledelse fra lærernes side Et slikt klima vil kunne være en farlig stimulans for de elever som gjennom grunnleggende påvirkning hjemmefra har en tendens til å plage andre når forholdene ligger til rette for det. Disse elevene kan også fort finne hverandre i felles negative handlinger mot medelever. 40

41 Arbeid med mobbing. Vi kan være med å forebygge mobbing på vår skole ved å: Arbeide for et trygt skolemiljø hvor det at vi er forskjellige, blir akseptert. Sette av minst en time i uka i basisgruppene til holdningsskapende arbeid. Jobbe for at foreldre og elever blir godt kjent. Danne foreldregrupper som tar seg av arrangementer. Snakke om de sosiale forholdene på trinnet på alle foreldremøter. Øve empati ved hjelp av rollespill eller historier. Øve på å kontrollere aggressivitet. Observere systematisk og notere viktige observasjoner. Er det f.eks. noen som ikke vil ut i friminuttene? Hva skjer på vei til og fra skolen? Ha elevsamtaler. Ta opp temaet mobbing/plaging i disse samtalene. Det bør spørres om noen glir mobbet, ikke hvem som mobber. Ha trinnmøter, guttemøter og jentemøter. Ha flere vakter ute. Også elevvakter (trivselsvakter) fra 7.trinn.Det er viktig at voksne er til stede i overgangssituasjoner f. eks. i garderoben. Ha en fadderordning ved at 5.trinn er faddere for 1.trinn. Lære elevene å tåle litt erting. Hvordan avslører vi mobbing? Ved å ha elevsamtaler og loggbøker Ved å ha uformelle samtaler i små grupper eller jente/guttemøter. Ha et åpent forhold mellom hjem og skole. Foreldrekonferanser. Gjennomføre trivsels- og mobbeundersøkelser der en kartlegger mobbeområder. Ha en aktiv sosiallærer. Ved å lage sosiogram i gruppene eller trinnet Observere elever og ta notater. Være oppmerksom på den stille, usynlige eleven. 41

42 Handlingsplan ved mobbing. En mobbesituasjon skal ikke oversees, men tas tak i med en gang. Kontaktlæreren observerer og samler opplysninger. Sosiallærer kan kontaktes hvis det er ønskelig. De involverte elevene innkalles en og en til samtale med kontaktlærer som legger fram det som er sett, hørt og observert. De foresatte skal kontaktes. Elevene får beskjed om hva læreren har samlet av informasjoner. De får vite at de vil bli fulgt opp ukentlig over et visst tidsrom. De vil da bli kalt inn til ny samtale. De foresatte holdes orientert om hva skolen gjør med saken, og det drøftes hva de selv kan gjøre. Ved fortsatt nye episoder innkalles elevene med foresatte til rektor. Det er ønskelig at elevenes foresatte også tar kontakt med hverandre utenfor skolen. En fra skolen kan være med på et slikt møte Andre profesjonelle instanser som PP-tjenesten og BUP involveres i prosessen om nødvendig. Hvis mobbingen fremdeles fortsetter, kan eleven bli tatt ut fra trinnet og får annet tilsyn en periode. De involverte parter skal ha mulighet for oppfølgingssamtaler med kontaktlærer eller sosiallærer så lenge det er behov for det. I noen tilfeller må alle lærerne på skolen vite om mobbingen og kjenne til de involverte elevene. 42

43 Felles kjøreregler for oss voksne på Vardåsen skole Tydelige og lojale voksne: Det må fokuseres på reglene i begynnelsen av hvert skoleår og vi voksne forplikter oss til å følge disse. Skolen og SFO bør informere elevene samtidig slik at ingen er i tvil om hvilken informasjon som er gitt. Fellesarealene: Vandrehallen, fellesarealet for mellomtrinnet, trapper, bibliotek og garderober skal vi bevege oss med rolig gange og bruke lav stemme. Alle voksne har ansvar for at dette blir overholdt. Garderober: Her skal elevene holde orden i sko og tøy. Kontaktlærer må lage en ordning som passer for trinnet. Garderoben skal bare brukes til av- og påkledning og ikke lek. Regler for fellessamlinger: Lærerne på trinnet må minne om reglene for oppførsel før hver fellessamling trinnene følger sine lærere på rekke til samlingsrommet, de venter rolig til de får anviste plasser, det skal være ro i rommet mens alle finner sine plasser, de voksne sitter med sine elever, slik at man enkelt kan gripe inn hvis det oppstår uro, leder for samlingen gir beskjed hvis applaus tas til slutt, vi tillater ikke plystring og tramping på våre samlinger, elevene går trinnvis ut etter anvisning fra leder, fremdeles med rolig gange og lav stemme. Plasseringer ved fellessamlinger: De minste sitter foran, og de største sitter bakerst. 43

44 Ordensregler Vi på Vardåsen vil at skolen vår skal være et sted der alle trives og er trygge. Fordi vi er så mange, må vi ha noen felles regler. Skolen forventer at du: er høflig og tar hensyn til andre møter presis til timene har orden i skolesakene dine og leverer lekser i rett tid holder deg innenfor det området skolen har bestemt ikke driver med farlig lek (for eksempel snøballkasting) behandler skolens og andres eiendom forsiktig hjelper til med å holde uteområdet ryddig kun har med godterier når læreren har gitt spesiell tillatelse følger trafikkreglene til og fra skolen ikke bruker sykkel til og fra skolen før du har tatt sykkelprøven på 4.trinn ikke har med eller bruker tobakk eller rusmidler på skolen har med skriftlig melding hjemmefra når du ber om skolefri følger de reglene som lærerne bestemmer på ekskursjoner ikke bruker mobiltelefon på skolen Dersom ordensregler blir brutt skjer dette: tilsnakk fra lærer og melding til kontaktlærer etter gjentatte brudd på ordensregler, tar kontaktlærer kontakt hjem fortsetter eleven å bryte reglene, overlates saken til inspektør/rektor Erstatning: Dersom du gjør skade på bygninger eller gjenstander som til hører skolen, eller noe som eies av personalet eller andre elever, må du normalt erstatte det som er ødelagt. Øvre grense for erstatningskrav er kr Rektor avgjør hvert enkelt tilfelle. 44

45 Plan for psykososialt arbeidsmiljø på Vardåsen skole Opplæringsloven 9A Elevenes Arbeidsmiljølov. Den enkelte elev har rett på et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Retten er hjemlet i Opplæringsloven 9A, også kalt Elevenes arbeidsmiljølov. Loven gir elevene og foresatte rett til medbestemmelse i forhold som gjelder skolemiljøet, og rett til å klage når de opplever at henvendelser til skolen ikke tas på alvor. Vardåsen skole har retningslinjer som dekker mange av disse forholdene. Sosial Handlingsplan med mobbeplan og ordensregler er slike retningslinjer. Disse er lagt ut på skolens nettside. Varsling/ Prosedyre for å melde fra om kritikkverdige forhold/krenkende adferd: For eksempel mobbing, diskriminering, utestengning og annen adferd som oppleves som krenkende, samt fysiske plager som allergi, problemer med hørsel og syn. Partene bør tilstrebe seg å ha en åpen dialog og prøve å komme til enighet. 1. Melde fra. Elever, foresatte og ansatte kan melde fra om forhold, skriftlig og muntlig til kontaktlærer, sosiallærer, rektor, eller andre voksne de har tillit til. Den som melder fra om en sak, diskuterer med den de melder fra til, om saken skal meldes videre til rektor. Rektor skal informeres om saker som kommer inn under definisjonen på kritikkverdige forhold/krenkende adferd. 2. Skolen behandler meldingen. Rektor skal gi melder skriftlig svar på henvendelsen. Svaret skal inneholde tiltak for å forbedre forholdet, med begrunnelse. Svaret er et enkeltvedtak etter Opplæringsloven 9A, og skal inneholde opplysning om at melder har klagerett. 3. Behandlingstid. Melder skal ha svar innen 3 uker. Tilbakemelding innen 3 skoledager om at saken er mottatt og vil bli behandlet. 45

46 4. Klage. Melder kan klage til skolen på vedtaket. Tiltakene kan være utilstrekkelige eller mangelfulle. Begrunnelsen uriktig etter mangelfull. Melder kan klage til Fylkesmannen. En slik klage skal alltid sendes via skolen, fordi skolen skal vurdere saken før den sendes til Fylkesmannen. Fylkesmannen er siste klageinstans. Fylkesmannen har myndighet til å avgjøre om skolen har innfridd kravene i lovens 9a eller ikke. Hvis skolen ikke har innfridd, pålegger Fylkesmannen skolen å sette inn nødvendige tiltak. Rutine for å melde fra om/følge opp krenkende adferd: Skolens personale har i henhold til Opplæringsloven handleplikt når de observerer, eller på annen måte avdekker krenkende adferd mot elever. Definisjon på krenkende adferd: Handlinger og ord som virker krenkende på andre, som mobbing, vold, rasisme, diskriminering og utestengning. Den som oppdager adferd som kan virke krenkende på andre, skal melde fra til den aktuelle elevens kontaktlærer. Rektor skal informeres om alle saker som kommer inn under definisjonen på krenkende adferd. Kontaktlærere skal melde fra til sosiallærer dersom hun/han ikke når frem med sine tiltak og samtaler. Foreldrene, både til den som er krenket og den som har oppført seg krenkende, skal alltid informeres og være en del av tiltak og oppfølging. Kontaktlærer og sosiallærer skal melde fra til rektor om krenkende adferd som krever innsats ut over det kontaktlærer og sosiallærer kan tilby. Rektor tar saken opp i spesialpedagogisk team som behandler saken. Rektor har ansvar for å skrive enkeltvedtak etter Opplæringsloven 9A. Rektor skal skrive enkeltvedtak i alle saker som meldes til skolen, etter Opplæringsloven 9a. Rektor har ansvar for at elevene får hjelp og oppfølging til å endre adferd, herunder ansvar for at det utarbeides oppfølgingsplaner. 46

47 Mal for enkeltvedtak: Vardåsen skole dd.mm.åå Navn: Adr: Postnr. Enkeltvedtak etter Opplæringslovens 9a. Skolen har mottatt brevet /har mottatt telefonsamtale datert dd.mm.åå. Skolen har undersøkt saken og saken er drøftet med kontaktlærer og i spesialpedagogisk team. Skolen konkluderer med at elevens rett etter 9a er oppfylt/ikke oppfylt. Rektor og sosiallærer vil gjerne ha et møte med dere, for at vi i felleskap kan komme frem til tiltak som kan bedre skolesituasjonen for.. Møte: Dato, sted og tidspunkt. Skolen vil iverksette umiddelbare tiltak for å bedre skolesituasjonen frem til møtet. Disse tiltakene er: Oppfølgingsplan videre: Lovhjemmel for vedtaket: (Ta med den paragrafen som gjelder.) Oppll. 9a-1 Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Oppll. 9a-2 Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til trygghet, helse, trivselen og læringa til elevene. Oppll. 9a-3 Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Begrunnelse for vedtaket: Skolen har iverksatt følgende tiltak/undersøkelse: Skolen har /har ikke observert/konstatert Skolens konklusjon er at det er grunnlag/ikke grunnlag for tiltak etter opplæringsloven kapittel 9A. Særskilt begrunnelse ved ingen tiltak. 47

48 Klageadgang: Vedtaket er et enkeltvedtak etter Opplæringsloven 9a, som kan påklages til Fylkesmannen i Vest-Agder. Klagefristen er på 3 uker etter at dette brevet er mottatt. En eventuell klage skal sendes skriftlig til skolen. Forvaltningsloven 18 og 19 gir rett til innsyn i sakens dokumenter. Hilsen Anne Svensson Rektor Skolemiljøutvalget. Skolemiljøutvalget har møte samme dag som skolens styre og har samme sammensetting. Utvalget skal ha egen innkalling og eget referat. 3 foreldre (+FAU leder som har stemmerett i Skolemiljøutvalget.) 2 elever 2 pedagoger 1 andre ansatte 1 politisk representant Rektor er sekretær uten stemmerett. Elever og foresatte skal ha flertall i utvalget. Skolemiljøutvalget skal behandle saker som kommer inn under 9a. Blant annet: Skolebygningen Uteområdene Skolevei Psykososialt miljø, Elevundersøkelsene, mobbeundersøkelsen. Årshjulet for arbeid med psykosoialt miljø. Alle brukergrupper kan melde saker til Skolemiljøutvalget. Rektor er sekretær og legger frem sakene for utvalget. Skolemiljøutvalget skal behandle saker av generell karakter. Rektor fatter enkeltvedtak i henhold til Opplæringslovens 9a i individuelle saker. Plan for psykososialt arbeidsmiljø 9a evalueres sammen med årshjulet på personalmøte mai/juni hvert år. 48

49 Årshjul for arbeidet med elevenes psykososiale arbeidsmiljø 9a: Tid Tiltak Hvordan Ansvar Når Aug/sept Info til elever og foresatte om rettigheter etter 9a. Foreldremøter Veilederen ut på nettsidene. Veilederen deles ut til 1.trinn Rektor Webansvarlig Kontaktlærer På Foreldremøtene ved skolestart Sjekke førstehjelpsutstyret. Inspektør Ved skolestart og i januar Informasjonsrutiner Nettsidene Rektor Kontinuerlig Webansvarlig Ansatte orienteres om: Sosial handlingsplan Ordensreglene PL-dagen/ personalmøte Rektor Kontaktlærere Webansvarlig Ved skolestart og ved nyansettelser i løpet av året Mobbeplan Handlingsplikten Hva er krenkende adferd. Rutiner for å håndtere krenkende adferd. Tiltak i forhold til elev/foreldreundersøkelsen Sept Elevråd, FAU, Styret, Skolemiljøutvalg etableres Møteinnkalling Rektor, FAUleder, kontaktlærer for Elevrådet Stabsmøte Innkalling Rektor Klassegjennomgang Avtale Spes.ped.team Okt Førstehjelpskurs Pl-dagen i 2012,2014,2016 Inspektør 49

50 Elevsamtaler Klassekontakt Konferanser Innkalling til foresatte, eleven er med. Klassekontakt Uke Nov Mobbeundersøkelsen 1.-4.tr fyller ut skjema hjemme sammen med foreldrene. Sosiallærer kontaktlærer Etterarbeid av mobbeundersøkelsen med tiltak HMS-runde 5.-7.tr gjennomfører på skolen. Følger rutinene i mobbeplanen Gjennomgang av bygget m/vo Sosiallærer Kontaktlærer Ev. Spes.ped.team Inspektør og VO Jan Mobbeundersøkelsen Sak i Skolemiljøutvalget rektor April Elev/foreldre/lærer Brukerundersøkelsen Nettbasert Undersøkelse fra UD Rektor/inspekt ør Rektor/Weban svarlig Etterarbeid av brukerundersøkelsen m/tiltak Personalmøte Administrasjon Elevsamtaler Kontaktlærer Konferanser Innkalling til foresatte, eleven er med. Kontaktlærer Mai Kontroll av uteområdet Gjennomgang Inspektør Livredningsprøve Tilbud til ansatte i svømmehallen. Vår 2012,2014,2016 Inspektør Mai /juni Evaluere årshjulet Personalmøte Rektor 50

51 IKT-plan Læreren må kunne Generell bruk Kunne skru av og på PCen, bruke mus og tastatur. Kunne restarte PCen når den låser seg. Logge seg av og på nettverket. Kunne starte og avslutte programmer via Start-menyen Kjenne til installasjonsmenyen på Start-menyen. Kunne veksle mellom åpne programmer. Kunne kopiere/lime inn el. flytte tekst og bilder mellom programmer. Kunne velge riktig skriver før man skriver ut. Kunne merke tekst og skrive ut merket område. Bruke PC/DVD/video og koble det opp til prosjektør og høytalere. Kunne kopiere/overføre filer til transportabelt medium som USB-minne. Filbehandling Kunne lagre på eget dokumentområde og skolens fellesområde, samt finne frem til dokumenter andre har lagret. Kunne opprette nye mapper, og flytte/lagre filer i disse. Kunne endre filnavn. Kunne søke etter filer. Kjenne til de mest brukte filformatene. Etikk, jus og sikkerhet Ha orienteringskunnskap om: o Retningslinjer for bruk av kommunens nettverk o Personopplysningsloven o Nettvett o Åndsverk/Opphavsrett o Kildekritikk Intranett Gjøre seg kjent med startsiden. Kunne finne relevant informasjon på kommunens intranett. Internett Kjenne til kommunens internettside. Kunne finne frem til og gjøre seg kjent med etatens nettsider. Kunne finne (ved hjelp av søkemotorer) relevant informasjon og læringsressurser på internett. 51

52 Webportalen minskole.no Kjenne til mulighetene som finnes på webportalen: o Faglenker, Test deg selv, Nyheter, IKTforelever Skolens hjemmeside på minskole.no Kunne publisere artikler på trinnsiden, og ev. forsiden.. Kunne lage bildegallerier og knytte bildegalleri til artikkel. Kunne legge ut vedlegg på trinnsiden (arbeidsplaner og referater) Kunne publisere lenker på trinnsiden. Kunne legge ut egen e-postadresse på trinnsiden. Kunne orientere foresatte om bruk av skolens hjemmeside (abonnement, planer, FAU osv). E-post (Outlook) Kunne lese, skrive og svare på e-post via kommunens e-postsystem Kunne motta, åpne, lagre og sende vedlegg. Være tilgjengelig på e-post og gjøre denne kjent for foresatte (blant annet via skolens hjemmeside). Tekstbehandling (Word) Kunne funksjonalitet som omfattes av IKTforelever- Tekstbehandling. Kunne utnytte funksjonalitet til å utforme el. bearbeide dokumenter som: o Uke-/arbeids-/timeplan o Fagplan/fagrapport o Individuell opplæringsplan (IOP) o Brev til elever/foresatte Presentasjonsprogram (PowerPoint) Kunne funksjonalitet som omfattes av IKTforelever - Presentasjon. Regnearkprogram (Excel) Kunne funksjonalitet som omfattes av IKTforelever - Presentasjon. Bildebehandling Kunne bruke digitalt fotoapparat og overføre bilder til pc. Kunne optimalisere bilder (redusere filstørrelse til bruk i its:learning, PowerPoint og tekstbehandling). Kunne gjøre utsnitt av bilde og lagre dette som nytt bilde. Kjenne til enkle bildeformateringer som filtre osv. 52

53 Læringsplattform (it s learning) Kunne bruke læringsplattformen der det er hensiktsmessig til: o Produksjon o Lagring o Bearbeiding o Deling o Kommunikasjon o Registrering o Oppfølging Etter hvert som læringsplattformen er innarbeidet vil det være naturlig å være mer konkret på dette punktet. Det er et mål at alle lærere skal kunne bruke læringsplattformen, f.eks. i forbindelse med kompetanseheving. Læreplanmål (Kunnskapsløftet) I tillegg til det som er beskrevet over forventes det at lærere gjør seg kjent med hvilke basisferdigheter som gjelder for elever og behersker disse. Det forventes også at lærere innehar, eller opparbeider seg, kompetanse som kreves for å hjelpe elevene å nå kompetansemålene i læreplanen i de ulike fagene. Dette betyr at man må kunne bruke læringsressurser på Internett og bruke og veilede i aktuelle programmer for: o Pedagogisk programvare o Bildebehandling/Animering o Lydredigering o Videoredigering o Simulering, modellering og visualisering o Digital behandling av musikk, komponering, manipulering og bruk av egnet opptaksutstyr. 53

54 1.trinn Henvisning til kunnskapsløftet Mål for opplæringen etter 2. årstrinn: Norsk Skriftlige tekster Bruke bokstaver i egen håndskrift og på tastatur Bruke datamaskinen til tekstskaping, lagring og gjenfinning av tekst Generell IKT forståelse Logge inn. Skru på og av datamaskinen. Bli kjent med musenavigering. Åpne et program og navigere i menyer. Kunne skrive ut et dokument fra printersymbolet. Programvare Skrive i Word Åpne programmet Word og bli kjent med bokstavene på tastaturet. Skrive enkle ord med STORE BOKSTAVER (bruk tasten Caps Lock) Tegne med programmet Paint Dette gir trening i å bruke mus da elevene må bruke venstre museknapp for å få strek. Det gir også en forståelse av forskjellige programmers likheter og ulikheter. Bruke enkle spill og pedagogiske programmer Her må læreren holde seg oppdatert på hva som til enhver tid finnes på terminalserveren, eller i eventuelle nett-tjenester fra ulike forlag. 54

55 2.trinn Generell IKT forståelse Lære funksjonene på mus, høyre og venstre-klikk. Venstre brukes til å scrolle, flytte på ting, markere tekst, og klikke på lenker og ikoner. Høyre musetast brukes til å få opp menyer. Bli kjent med enkle operasjoner fra Start-menyen (hente programmer og avslutte) Programvare Skrive i Word Skrive med små og store bokstaver, samt enkle setninger. Lære å bruke Caps Lock, mellomrom, linjeskift, delete, backspace. Bruke enkle pedagogiske programmer i ulike fag Øve på bokstaver og ord, samt enkle setninger. Her må læreren holde seg oppdatert på hva som til enhver tid finnes på terminalserveren, eller i eventuelle nett-tjenester fra ulike forlag. Internett Se på skolens hjemmeside. Se hva som skjer når man klikker på lenker og bilder. Finn tilbake til forrige side ved å trykke Tilbake eller bruke Backspace på tastaturet. 55

56 3.trinn Henvisning til kunnskapsløftet Mål for opplæringen etter 4.årstrinn (utdrag og sammendrag): Norsk Muntlige tekster Gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, film, dataspill og TV-programmer Skriftlige tekster Foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente ved hjelp av digitale verktøy Sammensatte tekster Lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde Matematikk Geometri Plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem med og uten digitale verktøy Kunst og Håndverk Visuell kommunikasjon Bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprogram Øvrige fag Kunne foreta informasjonssøk på nettsteder og digitale oppslagsverk Generell IKT forståelse Bruke Windows Utforsker Finne utforskeren fra Startmenyen. Få en enkel oversikt over ulike visninger og mappestrukturer. Se at det ligger mapper inni hverandre og at elevene kommer tilbake på samme måte som på Internett med Tilbake -knappen eller Backspace. Kunne lage en mappe og finne den igjen i det du lagrer et Word-dokument. Programvare Kjenne flere funksjoner i Word Tall, tegn, tabulator, fonter og skriftstørrelser Trene tastaturtrening Lære elevene en god håndstilling når de skriver og oppmuntre til å bli godt kjent med hvor bokstavene på tatstaturet ligger. Bruke flere fingre til å skrive, og etter hvert øve opp skrivetempo. Leke med oppsett og verktøyknapper i Word. Skifte fonter, skriftstørrelser og farge. Merk litt tekst og bruk knappene F K U. 56

57 Internett Se på læringsressursen - Ikt for elever, og la elevene gjennomgå Tekstbehandling, modul 1. 57

58 4.trinn Generell IKT forståelse Bruke Windows Utforsker. Jobbe videre med mapper og lagring. Se avsnitt i Idéhefte for IKT og digitale verktøy. Programvare Kunne importere bilder fra digitalt fotokamera til PC Ved oppkobling mot PC vil maskinen selv finne aktuelt program for visning. Eleven bruker dette programmet til å stille lys, farger og kontraster før lagring Kunne finne og sette inn bilder i Word På 4. trinn jobbes det med sammenhengene mellom tekst og bilde. Se også Internett og videre gjennomgang av Tekstbehandling. Kunne bruke bibliotek-pcen til å registrere lån av bøker samt søke på forfatter, tittel og emne. Internett Finne stoff i oppgitte oppslagsverk og nettsteder. Læreren finner oppslagsverk og nettsteder der elevene gjør konkrete søk Sette seg inn i it s:learning Bli kjent med og gjennomgå Tekstbehandling, modul 2+3. It s Learning er kommunens læringsplattform. Det er et nettsted som har flere funksjoner: Det er et pedagogisk verktøy, hvor digitale oppgaver, tester, diskusjoner og samarbeid står sentralt Det er elevens digitale mappe, et sted hvor digitalt skolearbeid kan oppbevares og utstilles Det er et kommuniksasjonssystem mellom elev, lærer og foreldre. Det er et administrativt verktøy for føring av fravær, merknader og karakterer på digitale arbeid Det er et kursformidlingsverktøy for elever og lærere 58

59 5.trinn Henvisning til Kunnskapsløftet Mål for opplæringen etter 7. årstrinn: (uttdrag og sammendrag) Norsk Muntlige tekster Presentere et fagstoff muntlig, med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler Skriftlige tekster Bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster, og bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. Forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett Sammensatte tekster Lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy, og bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene Matematikk Tall og algebra Beskrive referansesystemet og notasjonen som benyttes for formler i et regneark, og bruke regneark til å utføre og presentere enkle beregninger Geometri Bruke koordinater til å beskrive plassering og bevegelse i et koordinatsystem på papiret og digitalt Statistikk og sannsynlighet Representere data i tabeller og diagrammer framstilt digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere hvor nyttige disse er Naturfag Forskerspiren Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid Publisere resultater fra undersøkelser ved å bruke digitale verktøy Kunst og håndverk Visuell kommunikasjon Bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy Lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film Fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt Kunst Sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder 59

60 Musikk Komponere Komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy Øvrige fag Kunne foreta informasjonssøk på nettsteder og digitale oppslagsverk og lage presentasjoner ut fra dette, samt kommunisere ved hjelp av digitale verktøy. Generell IKT forståelse Lære noen tastatur-snarveier Målet er å effektivisere arbeidet. Lær disse seks snarveiene: Alt+Tab (veksle mellom dokumenter for eksempel Word og Internett Explorer) Ctrl+Z (angre) Ctrl+X (klipp ut) Ctrl+C (kopier) Ctrl+V (lim inn) Ctrl+S (lagre) Lagre og brenne filer på annet media. Bruke lagringsmedier som minnepinne, og brenne CD/DVD ved hjelp av Nero eller annet brenneprogram. Programvare Bli bedre kjent med Word Bruke søk/erstatt samt sette inn sidetall, tekstbokser, bilder, spalter og tabell. Bruke dette i prosessorientert skriving. Bli kjent med Excel Se Internett og gjennomgang av Regneark Internett Lære å søke effektivt Vis søkemotorer som og Disse sidene har egne linker som viser hvordan man bruker søkemotoren. Lær søk med flere ord og bruk av anførselstegn ( ) og pluss (+). Lær å tenke smart når vi velger søkeord, søkemotor og nettressurs. Vis Internett-oppslagsverk som Store Norske Leksikon og Wikipedia. Trene nettvett Se og Inn i jungelen mht det å finne, vurdere og presentere stoff fra Internett. Her finnes også stoff om kildekritikk, opphavsrett og nettvett. Gjennomgå Regneark modul 1-3 på 60

61 6.trinn Generell IKT forståelse Lære engelsk dataterminologi i norsk og engelsktimene Mange programmer kommer kun på engelsk, og de fleste artiklene vi får opp ved nettsøk er på engelsk. Det er derfor viktig å kunne en del sentrale ord som ofte går igjen i datasammenheng. Legg for øvrig vekt på å bruke norsk språk der det finnes gode muligheter til det. For eksempel: Vi bruker e-post på norsk, ikke . Lær disse ordene og finn sammenhenger der de brukes. Søk opp noen av dem med en søkemotor og se sammenhengen de brukes i: Open (åpne), close (lukk), save (lagre), print (skriv ut), browse (bla gjennom), search (søk), folder (mappe), attach (legg ved), font (skrifttype), size (størrelse), resize (forandre størrelse), toolbar (verktøylinje), edit (redigere, forandre) Programvare Lære lydbehandling Lære lydbehandling i programmet Audacity, og kunne koble til en lydopptaks-enhet til analog-, USB- eller FireWire-porten. Lage et radioprogram eller et hørespill med Audacity. Bruke powerpoint Se Internett og gjennomgang av Presentasjon. Internett Bruke sitt web-publiseringsverktøy til å lage en nettavis som kan knyttes til skolens hjemmeside for en periode. Ha fortsatt fokus på nettvett, opphavsrett, personvern, kildekritikk Gjennomgå Presentasjon på modul

62 7.trinn Generell IKT forståelse Lære om ulike filformater Lær om egenskapene til disse filformatene. Bildeformatene jpeg, gif, bmp og tiff Videoformatene avi, mpeg Lydformatene mp3, wma og wav. Lære engelsk dataterminologi i norsk og engelsktimene Lær disse ordene og finn sammenhenger der de brukes. Søk opp noen av dem med en søkemotor og se sammenhengen de brukes i: Image (bilde), picture (bilde), adjust (justere), view (se), screen (skjerm) Keyboard (tastatur), mouse (mus), drive (data: diskstasjon), cut (klippe ut) Paste (lime inn), repeat (gjenta), import (hente), export (sende, levere, utfør) Page (side), grid (rutenett) Programvare Lage en videoproduksjon Lage en 1 minutts videofilm der elevene tar hensyn til god lyd og lysgjengivelse og god klipperytme. Se Idehefte for IKT og digitale verktøy. Redigere video Bruke MovieMaker som følger med Windows XP, eller Pinnacle Studio som skolen må kjøpe lisens til. Lær oppkobling av videokamera til PCen. Gjøre en fotomanipulasjon Et gratisprogram som heter Irfan View lar deg gjøre utsnitt og manipulasjon av bilder, samt lage GIF-animasjoner. Gimp, Paint, Photoshop eller Paint Shop Pro er programmer som lar deg i tillegg utføre montasje og arbeid med lag. De to første programmene er gratis. Kombiner bruk av ulike programmer til å legge frem en undersøkelse eller fortelle en historie. Internett Bruke Internett-ressurser til oppslag, søk og interaktivitet i fagene. 62

63 Aktivitetsplan Aktivitet Trinn Ansvar Tidspunkt Skogskolen - Randesund 5. trinn Inspektør, klassekontakter August Kystskolen- Høvåg 6. trinn Inspektør, klassekontakter August Fjellskolen- Ljosland 7. trinn Inspektør, klassekontakter September Aktivitetsdag Hele skolen Egen komité September Høstsangling trinn Egen komité Uke 39 Høstsangling trinn Egen komité Uke 39 FN-samling Hele skolen Egen komité Uke 43 Dansekurs trinn Geirulv Nov. feb. Syngespill trinn Musikklærerne November Herrene / damene Personalet Damene Desember inviterer Adventsamling trinn Egen komité Desember Adventsamling trinn Egen komité Desember Juleavslutning - kirken Hele skolen Egen komité Desember Alternativ samling Hele skolen Egen komité Desember Juleverksted Hele skolen Heidi, Eva, Anne Helene, Tove, Desember Anne Marit, Liv Juleavslutning Personalet Egen komité Desember Vintersangling trinn Egen komité Uke 4 Vintersangling trinn Egen komité Uke 7 Vintersangling trinn Egen komité Uke 7 Skidag Hele skolen Egen komité Vinter Høytlesningsuka Hele skolen Egen komité Mars / april Påskesamling trinn Egen komité Uke 13 Påskesamling trinn Egen komité Uke 13 Friidrettsdag trinn 7.trinn Juni Lekedag trinn Egen komité Juni Sjøvettdag - Terneviga 6. trinn Inspektør, klassekontakter Juni Sommeravslutning Hele skolen Egen komité Uke 25 Sommeravslutning personalet Egen komité Uke 25 Aktiviteter som går året i gjennom Uteskole 1. trinn Kontaktlærere En dag pr uke Uteskole 2.trinn Kontaktlærere En dag annen hver uke Uteskole trinn Kontaktlærere En dag pr måned Sosalkomite Personalet Egen komité 63

64 Plan for Skole - Hjem samarbeid Foresatte sammen med elev, er i like stor grad som skolen forpliktet til sin del av samarbeidet. Planen kommer i tillegg til sosial handlingsplan, mobbeplan og ordensregler. Mål for planen Forventninger mellom skole og hjem er godt avklart for alle parter. Terskel for kommunikasjon mellom skole og hjem er lav. Vedlikehold av planen Skolen v/administrasjonen leverer ut planen i 1.trinn hvert år, og den hentes frem annen hvert år for øvrige skoletrinn. Leder av FAU publiserer planen på FAU sine nettsider ved skolestart hvert år. FAU v/leder initierer revisjon annen hvert år. Utviklingssamtaler Forventninger til: Skolen Foresatte Elever Kontaktlærer sender ut konferanseskjema og innkaller/gjennomfører/doku menterer. Foresatte og elever forbereder samtalen sammen og fyller ut samtaleskjema. Det gjennomføres to konferanser hvert skoleår, høst og vår. Eleven skal som hovedregel delta fra 2.halvår første trinn. Konferansen gjennomføres primært innenfor normal arbeidstid. Tydeliggjør kontaktlærertimen ovenfor foresatte og bruker denne for å ta opp saker/hendelser vedrørende elevens skolehverdag. For samtale om viktige enkeltsaker, avtales samtaletidspunkt på forhånd slik at det er tid til å ta henvendelsen på en ordentlig måte. Foretar evt. bytter og melder fra til kontaktlærer ved endringer. Møter til konferansetimer til oppsatt tid. Benytter kontaktlærertimen dersom det er saker/spørsmål vedrørende elevens skolehverdag. For samtale om viktige enkeltsaker, avtales samtaletidspunkt på forhånd slik at det er tid til å ta henvendelsen på en ordentlig måte. Eleven fyller ut samtaleskjema sammen med foresatte. Eleven deltar på konferanser fra 2.halvår første trinn. 64

65 Foreldremøter Forventninger til: Skolen Foresatte Elever Det gjennomføres 2 foreldremøter på trinnet pr. skoleår. Deltar på foreldremøter /temamøter. Leverer innkallinger hjemme. Informasjonsmøtet tidlig høst planlegges og gjennomføres av trinnteamet. En temakveld for hvert trinn avholdes hver vår. FAU og styret samarbeider om å velge tema. Legge til rette for at FAU repr. skal ha disponibel tid på slutten av foreldremøtene. Dette evt. uten læreres tilstedeværelse. Foresatte deltar på informasjonsmøtet. FAU- repr. på trinn deltar aktivt i planlegging og gjennomføring av temamøte. Foreldre oppfordres til engasjement og deltagelse. Legge til rette for samtale, diskusjon, informasjonsutveksling etter behov, i forbindelse med foreldremøter. Læringsstøttende arbeid Forventninger til: Skolen Foresatte Elever Etablerer gode rutiner for å skape et godt læringsmiljø på skolen/trinnet. Sende ut lekseplan til avtalt tid, både hjem i sekken og publisere via trinnets informasjonsside. Legge til rette for tilstrekkelig med pauser og matro. Gir opplæring i og informasjon om hva elevene skal ha med seg på skolen, evt. presiserer dette på lekseplaner. Ansvar for å legge til rette for en god dialog med hjemmet. Understøtte skolens bidrag til at elevene utvikler toleranse og allmenndannelse, bl.a. i forhold til språkbruk, normal høflighet og orden. Sørge for å sette av tid sammen med eleven til oppfølging av hjemmearbeid. Sjekke sekk/lapper/ukeplan for å holde seg oppdatert på hendelser og lekser. Sørge for at eleven har matpakke og drikke med på skolen og har gode spisevaner inkl. frokost. Sørge for at eleven møter med nødvendige skolesaker, herunder med bøker, skrivesaker, og klær til aktuelle aktiviteter. Synliggjøre overfor eleven at en støtter skolens arbeid og målsetninger. Rette eventuell kritikk direkte til skolen. Lære seg ordensreglene og overholde disse. Gi lapper/vise ukeplaner til foresatte. Levere lekser til avtalt tid. Bidrar til matro og tar ansvar for eget næringsinntak. Stiller med riktig skoleutstyr. Har lav terskel for å informere foresatte om tiltak som iverksettes på trinnet. Bidra til en aktiv dialog med skolen 65

66 Melde fra senest i første pause til foresatte, dersom elever ikke møter opp på skolen og lærer ikke har blitt informert om fravær. Legger til rette for god hygiene på skolen både i gymsal, sanitæranlegg og trinnareal. Det skal være tilgjengelig såpe og tørkepapir. Respektere skolen som barnas arbeidsplass mht. å informere om fravær på grunn av sykdom og å søke om skolefri. Melder fra per telefon til skolen mellom kl 07:30 og 08:15, dersom eleven ikke kan møte på skolen innen 08:30. Sørger for å gi barnet opplæring i normal hygiene og adferd i sanitæranlegg. Møter presis til undervisning. Følger ordensregler. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), mobil og elektroniske leker Forventninger til: Skolen Foresatte Elever Bruke It`s learning og lignende aktivt i undervisningen på aktuelle trinn. Sette seg inn i elevenes elektroniske hjelpemidler/it s learning. Informere foresatte om It s learning, oppfølging av lekser, funksjoner osv. Unntaksvis kan foreldre gjøre avtale med skolen om at slike lekser kan bli gjort på skolen til avtalte tider. Gi elevene opplæring i godt nettvett. Mobiltelefoner som benyttes i timene eller friminuttene kan inndras til skoledagens slutt. Foreldrene underrettes. Skolen er ikke ansvarlig for telefoner og elektronisk utstyr som blir ødelagt eller stjålet i skoletiden. Foreldre får tilgang ved å spørre om innsyn via elevens konto. Unntaksvis kan foreldre gjøre avtale med skolen om at slike lekser kan bli gjort på skolen til avtalte tider. Formidle godt nettvett til barna. Følge med på nettsider med gode nettråd, f.eks. Barnevakten. Sørger for at mobiltlf. blir hjemme, evt. lærer eleven opp til at denne skal være avslått i sekken. Lærer barna opp til å la DS, Ipod, Ipad og lignende bli hjemme. Tillate innsyn fra foreldre til It s learning-konto etter avtale. Melde fra til foresatte og/eller kontaktlærer hvis det er mobbing eller upassende meldinger på It s learning Bruke meldingssystemet til lekser og skolearbeid, ikke private saker/meldinger. Legger mobilen hjemme eller avslått i sekken. Lar DS, Ipod, Ipad og lignende bli hjemme. 66

67 Generell kommunikasjon Forventninger til: Skolen Foresatte Elever Holde seg oppdatert på foresattes kontaktinformasjon (mailadresse/telefon/ mobil/ bostedsadresse). Sørg for at skolene alltid har oppdaterte telefon / mobilnr/mailadresse/ bostedsadresse. Kommunikasjon hjem/skole: 1) e- post 2) meldingsbok 3) telefon Unngå SMS på grunn av usikkerhet/vanskelig å dokumentere. Lav terskel for å informere om uregelmessigheter/ endringer i elevens adferd på skolen. For samtale om viktige enkeltsaker, avtales samtaletidspunkt på forhånd slik at det er tid til å ta henvendelsen på en ordentlig måte. Holder en aktiv hjemmeside: Felles nyheter for hele skolen legges ut på forsiden. All informasjon til foresatte på det enkelte trinn legges ut som nyheter på trinnenes egne sider. Skolen/Trinnteam / ansatte / FAU/ Elevråd legger ut nyheter på sine sider. Klare retningslinjer og lett tilgjengelig kontaktinformasjon for hvordan foresatte kan kontakte lærere og administrasjonen. Kommunikasjon hjem/skole: 1) e- post 2) meldingsbok 3) telefon Unngå SMS på grunn av usikkerhet/vanskelig å dokumentere. Informere skolen om vesentlige hendelser i barnets hverdag og nærmiljø/familie (død, sykdom, skilsmisser og lignende) For samtale om viktige enkeltsaker, avtales samtaletidspunkt på forhånd slik at det er tid til å ta henvendelsen på en ordentlig måte. Foreldre oppfordres til å abonnerer på informasjon fra det trinnet de har elev FAU Foreldre har lav terskel for å etterspørre informasjon ved behov. FAU holder en aktiv hjemmeside slik at det er mulig å holde seg orientert om hva man jobber med, og alle kan komme med innspill uoppfordret og på etterspørsel. Kommunisere med lærere og administrasjonen primært i skolens åpningstid. Snakke om det en syns er vanskelig og /eller lite gøy på skolen i tillegg til det som er bra. 67

68 Bekjentgjøre viktige dokumenter så som mobbeplan, ordensregler, sosial handlingsplan og plan for samarbeid hjem/skole i foreldregruppe annen hvert år. Skape et godt samarbeid med foreldrekontakten. Stille kontaktinformasjon til rådighet for FAUrepresentant (med mulighet for personer å reservere seg). Setter seg inn i og holder seg oppdatert på skolens planer. Bruke FAU- repr. som kontaktledd ved saker som angår flere enn ens eget barn. (Også vedr. eget barn hvis ønskelig) 68

69 Samarbeid SFO skole Bakgrunn På Vardåsen skole har vi lang tradisjon for å fokusere på hvordan vi kan legge til rette for best mulig samarbeid mellom skolen og SFO. Dette anser vi som svært viktig, i og med at vi omgås de samme elevene og foresatte. Sammen fyller vi en stor del av barnas hverdag, og da må vi få frem de synergieffektene som er mulig. Hvorfor samarbeid mellom skole og SFO? Kommunikasjon Vi tror at ved å formalisere og tilrettelegge for samarbeid mellom skolen og SFO, vil effektiviseretids- og ressursbruken. Misforståelser og irritasjon oppstår som oftest når man ikke kommuniserer godt nok. Vi setter derfor av tid hvor elevenes lærere og SFO-ansatte får samarbeide i forhold til forventninger til hverandre og hvordan løse de utfordringene som man møter i hverdagen. Ulikheter Skolen og SFO er to forskjellige institusjoner med ulike målsettinger, hensikter og formålsparagrafer. Vi opplever at det er mye å hente av hverandres ulikheter og bruker dette som en ressurs i samarbeidet. Nettopp dette gir et godt grunnlag for at vi med våre ulike tidsrammer og arbeidsmåter kan utfylle og komplettere hverandre slik at det enkelte barn kommer mer i fokus. Ett kollegium Det nære og tette samarbeidet mellom skole og SFO, har gjort at de ansatte ser på hverandre som kolleger uavhengig om man jobber i skolen eller på SFO. Dette ser vi på som en stor fordel og noe som gjør arbeidsmiljøet mye triveligere i hverdagen. Ledernes rolle Det er et prinsipp at ledelsen er et forbilde og en døråpner for den gruppen de leder. Et godt og konstruktivt samarbeid vil ikke kunne fungere hvis ikke ledelsen prioriterer dette. Derfor legges det vekt på at rektor og SFO-leder har et nært og godt samarbeid og at SFO-leder involveres i skolens drift utover SFO-delen. Felles møtepunkter Rektor deltar på SFO sitt planleggingsmøte for uken. SFO-leder er medlem av skolens lederteam og stab SFO-leder deltar på lærernes info-møter på tirsdagene. 69

70 Arbeidskontrakter På Vardåsen skole kombinerer vi ofte fagarbeiderstillinger i skole og SFO-stillinger. På denne måten oppnår vi attraktive stillinger. For å opprettholde kontinuitet og langsiktige ansettelsesforhold ved SFO og skolen, er det nødvendig at man jobber mot en helhetlig struktur. Rektor og SFO-leder forplikter seg derfor på å jobbe med bemanningsplanen slik at den legger til rette for dyktig medarbeidere i stabile stillinger. Vikarer Ved kortvarig sykdom og kurs i småskolen, er ofte SFO-assistentene meget gode vikarer fordi de har en god kjennskap til elevene og hva de faglig holder på med. Vi har ofte bedre erfaringer med å bruke SFO-assistenter som vikarer i stedet for å ta inn helt ukjente vikarer i slike tilfeller. Når sykdomsfravær blir av lengre art, er ikke dette en tilfredsstillende løsning, da må rektor finne erstatninger utenfra eller løse internt i lærerpersonalet. Et personal felles oppfølging Kurs, turer, planleggingsdager og sosiale tilstelninger kan i mange tilfeller være meget verdifulle å ha som felles plattform. Det er ikke slik at det alltid passer at man gjør ting sammen, men der det er mulig og hensiktsmessig å samkjøre, bør dette gjøres. Kurs Noen ganger kan det være at småskolen og SFO har felles nytte av kurs som tilbys fra kommunalt eller annet hold. Det kan også være at noen kurs kan holdes på skolen hvor foredragsholdere kommer for å snakke om et aktuelt emne. I skolens utviklingsarbeid er det derfor viktig å tenke skolens personal og SFO sitt personal som et felles personal. Turer Personalturer har veldig ofte en like stor sosial agenda som en faglig agenda. Erfaring viser at slike turer «sveiser personalet sammen». Den sosiale agendaen gjør det enklere for hver enkelt person å samarbeide med sine kolleger. Det er derfor et stort poeng av rektor og SFO-leder planlegger slike turer felles for skolen og SFO. Planleggingsdager På Vardåsen skole er det tradisjon for at planleggingsdager blir lagt samtidig for skole og SFO. På slike dager har vi ofte en halv dag felles hvor vi jobber med felles tema. Siste del av planleggingsdagen deles de to avdelingene slik at de kan jobbe med spesifikke temaer som kun er aktuelle for skolen eller for SFO. Slike felles planleggingsdager åpner også opp for at man lettere kan planlegge det praktiske samarbeidet mellom skolens lærere og SFO-ansatte. 70

71 Sosiale arrangementer På Vardåsen skole skal sosiale arrangementer, enten de er i regi av rektor, av komitéer eller kommer som initiativ fra personalet, være inkluderende for hele personalet. Det skal ikke skilles mellom skole og SFO. På Vardåsen skole har vi tradisjon for følgende sosiale arrangement: Juleavslutning for personalet med snitter og kake Damene/Herrene inviterer Sommeravslutning med snitter og kake, ofte i skjærgården Komitéene for disse arrangementene består av ansatte både fra skole og SFO. I tillegg har skolen en egen sosialkomité som også består av ansatte fra skole og SFO. Trinnvis samarbeid Tidfestet avtale På Vardåsen skole skal det være satt av tid til samarbeid for lærere og SFO ansvarlig på de ulike trinnene. Det er fastsatt en halv time til å utveksle erfaringer og planer. Disse møtene skal fokusere på barna, prosjekter, bruk av lokaler og avklare eller følge opp det som måtte være av behov. Den oppsatte halvtimen skal legge et godt grunnlag for det praktiske samarbeidet og samordningen mellom skole og SFO. Det kan avtales om at enkelte ting fra skolen kan følges opp i SFO-tiden. Eksempler på dette kan være: Konflikter som har oppstått kan følges opp på SFO Formingsaktiviteter Utedager Høytider Felles forventninger overfor barna og foresatte Det er viktig at brukerne av Vardåsen skole opplever skolen som en enhet. Derfor er det viktig at vi som jobber her er samstemte i forhold til hva vi forventer av barna og av de foresatte. Felles regler skal gjelde for skole og SFO. Dette kan f.eks. gjelde: Garderobe Rydding Orden/oppførsel Slike felles regler/forventninger er viktige temaer i den avsatte samarbeidstiden. Felles forventninger overfor barna og de foresatte er med på å gjøre hverdagen enklere for alle parter. 71

72 Foreldrekonferanser Vi har felles foreldrekonferanser med foreldre og barn på skolen og SFO. Konferansetimen skal være fordelt slik at det er kontaktlæreren som disponerer det meste av den oppsatte tiden i samtalen, men den SFO-ansvarlige skal disponere noe av tiden til å si litt om hvordan barnet trives i skolefritidsordningen. Det er også et poeng av både skole og SFO er representert i disse samtalene dersom foreldre kommer med viktig informasjon i løpet av samtalen. Ved at begge hører denne informasjonen direkte fra foreldrene, vil man unngå evt. misforståelser eller uklarheter ved at informasjonen går gjennom et ekstra ledd. Dette er spesielt viktig når det er snakk om mobbing eller mistrivsel. Naturlige og fleksible overganger Som en hovedregel skal den SFO-ansvarlige komme inn i klassen i slutten av siste time hver dag og lese opp de elevene som skal på SFO. Dette gjelder for alle trinn med brukere av SFO (hovedsakelig 1. 4.trinn). Det kan i noen tilfeller være naturlig å se på muligheten for at SFO-assistentene kan overta hvis det pågår formingsaktiviteter eller arbeid med prosjekter som barna ønsker å fortsette med i SFO-tiden. Aktiviteter fra skoletiden kan med fordel fortsette inn i SFO-tiden når dette er naturlig eller er planlagt på forhånd i samarbeidstiden. Det er viktig å påse at de barna som ikke går på SFO får en likeverdig oppfølging. 72

73 Overgang barnehage skole Kristiansand kommune har laget en egen plan som ivaretar overgangen mellom barnehagene og grunnskolen. Planen finnes på kommunens nettsider: og ligger under søkeordene: Samarbeid og sammenheng barnehage skole. Nettadressen er: eutvalget-bafu/samarbeid-og-sammenheng-barnehage-skole-i-kristiansand/ 73

74 Overgang barneskole ungdomsskole Handlingsplan Felles for Vardåsen-, Strømme- og Haumyrheia skole Periode Innhold Ansvar Oktober Sosialt Sosial begivenhet mellom Kontaktlærern barneskolene. Se idéliste. e på November Januar/februa r Ny sakkyndig vurdering Elever med spesielle behov Kartlegging av elever med spesielle behov. Forberedelse til ny sakkyndig vurdering. Møte om elever som har støttetiltak, både S-timer og av egen ramme. Det lages oversikt over fremmedspråklige eller som skal ha NOA, evt. andre støttetiltak. Det gjøres avtale om eventuelle overføringsmøter. Februar Faglig samarbeid Samling av faglærere på mellomtrinn og ungdomstrinn for utveksling av erfaringer norsk, matte, engelsk. Uke Uke Klassesammensetnin g Klassesammensetnin g Ønskelister vedr. klassesammensetning sendes hjem sammen med informasjon. Skjemaene leveres til kontaktlærer på foreldrekonferansen. Overgangen til ungdomsskole skal være et tema på foreldrekonferansen. Barneskole setter elevene sammen i grupper på 2-4 elever. Eleven kommer sammen med minst en av 4 ønskede medelever. Spesielle behov som bør/må ivaretas bør klargjøres her. Gruppene barneskolene Kontaktlærer, spes.ped.leder og PPT Spes.ped barneskole og ungdomsskole. Rektorene barneskole og ungdomsskole Kontaktlærere barneskole Kontaktlærer Ungdomskolen 74

75 sendes til ungdomsskole Sammensetningskristerier : Kjønn, adferd, roller, ferdigheter, elevenes egne ønsker, mm. 75

76 Periode Innhold Ansvar Uke Valg av fremmedspråk Ungdomsskole besøker barneskole og informerer om valg av fremmedspråk/språklig fordypning. Informasjonsbrosjyre og valgskjema deles ut etter informasjon. April Uke Mai Uke Slutten av mai Møte med elevgjennomgang alle elever. Innlevering valgskjema Forslag klasselister til høring Møte mellom barneskole og ungdomsskole om elever. Deltakere: Kontaktlærer, sos.lærere og rådgiver. Enkeltelever har mulighet til å besøke ungdomsskole etter behov Innlevering av valgskjema for fremmedspråk/språklig fordypning og sendes til ungdomsskole Forslag til grupper/klasser oversendes barneskolen til høring. Evt. kommentarer oversendes ungdomskole innen 2 uker Mai/juni Elevkveld 7.trinns elevene inviteres til elevkveld på Ungdomsskolen Juni Skolebesøk Elevene besøker ungdomsskole Juni Sosialt Sosial begivenhet mellom barneskolene. Se idéliste. Elevmapper Overlevering av elevinformasjon (elevmapper) Etter skoleslutt Nye klasser Ungdomsskolen sender endelige klasselister hjem til den enkelte elev Høst Evt. overføring av elevinformasjon Samtaler mellom ny og tidligere kontaktlærer etter behov Rådgiver ungdomskolen og Kontaktlærere Sosiallærer /spes.ped leder ungdomsskole Kontaktlærere Spes.ped leder ungdomsskole Ungdomsskolen Ungdomsskole Kontaktlærerne på barneskolene Ungdomsskole Ny kontaktlærer Foreldremøte/infomøte holdes på ungdomsskole på våren/tidlig på høsten. 76

77 Idéliste sosiale begivenheter Høsten Båltur v/sukkevann Fotballkamp v/sukkevann Felles lunsj Hvert 2. år arrangeres Døgnet på Haumyrheia skole (oddetallsår) Foreldrekontaktene på Vardåsen og Strømme har ansvaret for en felles kveld. En av skolene stiller lokaler til disposisjon Våren Felles friidrettsdag Vardåsen og Strømme (5 7 trinn) Volleyballturnering på Dvergsnestangen Grill og badetur til Randøya Teambuilding/samarbeidsøvelser hvor gruppene er satt sammen på kryss av skoler. (Oppgaver kan hentes fra Energikampen, tradisjonelle teambuildingsøvelser, etc) 77