Et felles løft for å møte framtidens kompetanseutfordringer i Nordland. Nordlandsløftet. Fokusområdene Tiltaksplan

Transkript

1 Et felles løft for å møte framtidens kompetanseutfordringer i Nordland Nordlandsløftet Fokusområdene Tiltaksplan

2 3.0 Innspill/ momenter til rammeverket 3.1 Ungdoms valg av yrker og utdanning Bakgrunn / begrunnelse for arbeidet Nordland fylke har et lavt utdanningsnivå sammenlignet med resten av landet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2011 var andelen av befolkningen i Nordland med høyere utdanning 22,6 %. I kommunene varierer mellom 11 % - 32 %. Ved å øke utdanningsnivået i Nordland vil vi få opp kompetansen og kunne møte og håndtere utfordringer på en bedre måte. I følge SSBs befolkningsframskriving vil folketallet i Norge fortsette å stige jevnt til 6 millioner i Dette betinger en fortsatt netto innvandring på ca i året. Befolkningen vil stadig bli eldre. Forventet levealder vil stige fra 80 til ca. 90 år i løpet av de neste 50 år. Med denne utviklingen vil det være et underskudd på om lag årsverk innenfor helse- og sosialfaglig personell om 20 år. I følge Kunnskapsdepartementet sin rapport Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020 er dagens opptak til lærerutdanningene langt fra tilstrekkelig til å kompensere for den avgangen som ventes fra yrket. Ut i fra det bildet vi har, vil det være hensiktsmessig å rettlede ungdom i valg av yrker. Det er viktig å jobbe for å få utdannet tilstrekkelig med kompetente fagfolk slik at vi kan opprettholde den samfunnsmessige bæreevnen. Vi må også ta inn over oss at vi ikke fullt ut kjenner kompetansebehovet for fremtiden. Vi forventer at utviklingsarbeidet som nå blir igangsatt ut fra Samfunnskontrakt for flere læreplasser vil gi bedre innsikt i de rekrutteringsbehov som arbeidslivet vil ha. Innovasjon er nødvendig for å løse framtidens kompetanse- og velferdsutfordringer. Det må skapes en kultur for nyskaping, og kommunene/ fylkeskommunen må selv utvikle og eie de smarteste løsningene. Hensikt / Formål/utfordring. Å få ungdom til å foreta bevisste yrkes- og utdanningsvalg ut fra den enkeltes interesser og forutsetninger der de har god kunnskap om arbeidslivets behov for kompetanse både lokalt og nasjonalt. Mange av dagens yrker vil ikke finnes om få år. Derfor må det også motiveres til utradisjonelle og framtidsrettede valg. Arbeidskrafta må sikre at viktige samfunnsoppgaver opprettholdes. Å bevisstgjøre ungdommen så tidlig som mulig om de tilbud de kan søke i videregående skole. Faget utdanningsvalg i trinn skal elevene jobbe med egen karriereplanlegging for å sikre at de treffer bedre med valg i videregående skole. Å synliggjøre konsekvenser av valg på ungdomstrinnet. De valgfagene de velger allerede i 8. klasse, vil også kunne ha konsekvenser for videre skole og studier de måtte ønske å ta. Å følge opp elever og studenter slik at de gjennomfører utdanningen. Å redusere feilvalg og dropout ved videregående skole og høyere utdanning. Her er individuell karriereveiledning og godt samarbeid mellom ulike parter innen rådgivertjenesten viktig. Forskning internasjonalt og nasjonalt har sammenfallende forklaring på frafall: Kunnskaps- og ferdighetsnivået fra avslutning av grunnskolen er svært avgjørende for utfallet av videregående. Variasjoner kan forklares ut fra ulik sosial bakgrunn, tidligere skoleprestasjoner, faglig og sosialt engasjement og identifikasjon med skolen og den konteksten utdanninga foregår innenfor. Gode og godt kvalifiserte lærere i grunnskolen er svært viktig, og bør være et høyt prioritert satsingsområde. Forskning viser en klar sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og drop out fra videregående skole. Elever som kommer inn i videregående skole med et godt faglig fundament, klarer seg godt. («Frafall i videregående opplæring», Eifrid Markussen, NiFu2011) Psykologiske modeller for hvordan utdanningsvalg foretas opererer ofte med to hovedelementer i prioriteringene som ligger til grunn for valget, nemlig mestringsforventning (vil jeg komme til å klare 2

3 det?) og verdier som interesse og trivsel, nytte, påkrevet arbeidsinnsats og overensstemmelse med egen identitet og idealer. Utdanningsvalg for dagens unge er et identitetsvalg. (Ellen K. Henriksen: Bedre skole nr. 1/ 2011)) Organisering av læring er i endring. Studenter må kvalifiseres til å tilegne seg kunnskap og kompetanse gjennom ulike læringsarenaer. Innvandrere utgjør nå ca. 13 % av befolkningen. Innvandrere har lav fullføringsandel i videregående, og et for lavt antall, 67 %, går direkte over i videregående skole etter grunnskolen. Hvilke: Prioritering Sikre nødvendig arbeidskraft i fylket ved å motivere ungdom til å gjøre framtidsrettede og selvstendige valg. Dette for å sikre den samfunnsmessige bæreevnen. Sikre at opplæringen på alle trinn holder et høyt faglig nivå. Bevisstgjøre ungdom om konsekvensene av de valg de gjør. Redusere drop out gjennom tett faglig og sosial oppfølging på skolen Virkemidler og tiltak Omdømmebygging og rekruttering For å få rekruttert arbeidskraft må vi omtale yrkene på en positiv måte. Bruk av mediaprofilerte rollemodeller. Bruk av sosiale medier og kommersielle reklamekampanjer. Rekrutteringspatrulje. Bruk av unge ambassadører fra eget yrke. Kvalitet i skolen Gode og godt kvalifiserte lærere i grunnskolen er svært viktig, og bør være et høyt prioritert satsingsområde. Tiltak Prioritere gode og godt kvalifiserte lærere i grunnskolen Sikre etter- og videreutdanning av lærere i det obligatoriske skoleløpet Rådgivning Det er satt i gang et arbeid med kompetanseheving og kvalitetssikring av rådgivningstjenesten i Nordland. Det er viktig at yrkes- og utdanningsveiledning blir en del av hele skolens ansvar der ulike parter bidrar til å følge opp arbeidet. Regional plan for karriereveiledning Det må utarbeides handlingsplaner der tiltak, ansvarsforhold og tidsplan framgår Veiledende oppgavebeskrivelse for rådgivningstjenesten Integrere arbeid med yrkes- og utdanningsveiledning i alle fagene. God informasjon om skolens rådgivningstilbud til elever og foresatte. Synliggjøre kvalitetskriterier for god karriereveiledning/ sosialpedagogisk oppfølging. Karrieresentrene Det er etablert 9 karrieresentre i Nordland. Vesterålen, Lofoten, Ofoten, Indre-Salten, Bodø, Mo i Rana, Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund. Sentrene er førstelinjetjeneste for voksne og for ungdom som ikke er tilknyttet skoleverket. De skal også være en kompetanseressurs for skolen, NAV og arbeidslivet. Støtte skoler i arbeidet med utdannings- og yrkesveiledning. Være med på å utvikle nettverk mellom skole og arbeidsliv samt gi individuell karriereveiledning. Bidra til å formidle gode erfaringer i ulike regioner. 3

4 Foresatte som samarbeidspartnere i skoleløpet Foresatte er i større grad involvert i hele skoleløpet i dag enn tidligere. Foresatte har stor påvirkning på ungdoms valg av utdanning og yrke. Det er viktig at foresatte har god kunnskap om videregående opplæring med hensyn til innhold, arbeidsmåter, krav og ulike muligheter. Gi kunnskap om arbeidslivets behov, hvilke muligheter og begrensinger ulike valg gir. Det bør tydeliggjøres hva det forventes av foreldrene i videregående skole. Oppfølging av hybelboere Unge elever som bor på hybel har en ekstra utfordring. Trygge og gode bo forhold kan være med på å beholde ungdom i kommunen og fylket. Det jobbes parallelt med etablering av fleksible opplæringstilbud som har som mål å få flere elever til å bo lengre hjemme, og dette vil støtte opp om rekrutteringen til arbeidslivet i distriktene. (Videreutvikling av nettilbud) Tilstrekkelig med hybler i kommunene og fylket for de som trenger det. Det vurderes en modell for en «elevsamskipsnad» ved lærestedene Læreplasser Det er en tendens til at mange ungdommer vil hopper av yrkesfag etter andre året på videregående skole når de skal over til lærlingeplass. Ikke alle kjenner utfordringene og de faglige forutsetningene som forventes. Vi ønsker å finne årsaken til at så mange ungdommer ønsker å ta påbygging etter 2 år med yrkesfag, uten å fullføre fagbrev. På bakgrunn av dette kan vi vurdere hvilke tiltak vi kan sette i gang i forhold til ungdom som velger yrkesfag. Det skal nå utarbeides et rådsnotat om muligheten for at de med fagbrev skal få rett til inntak på Allmennfaglig påbygning. Undersøke årsakene til at ungdom søker seg over til allmennfaglig påbygning. Vurdere mulighet for at de med fagbrev skal få rett til inntak på Allmennfaglig påbygning. Innvandrere Nordland har økende innvandring. Unge innvandrere søker i lavere grad videregående skole enn norske elever. De har også større problemer med å gjennomføre videregående skole. Sikre særskilt norskopplæring. Øke andelen av tospråklige lærer. Legge vekt på rådgivning og bruk av tolker i alle ledd av skoleløpet. Hvem Arbeidet bør organiseres og fordeles mellom Nordlands Fylkeskommune, representant for karrieresentrene, representant for kommunene i Nordland, KS, Universitet i Nordland og NAV. Bør vurdere om også representanter for andre deler av næringslivet skal med. Vi ser også for oss at vi kan samarbeide med fagforeninger ved profilering av yrker. Suksesskriterier Statistikk viser at flere gjør yrkesvalg som tilfredsstiller behov i kommunene/fylket. Flere elever i studieretning for studiespesialisering velger real- og teknologifag. Rådgiverordninger/ veiledningstjenester gir tidlig nok kvalitetssikret støtte til elever og studenter. Reduksjon av drop-out med 15 % innen 3 år. Behov for oppfølgingstiltak for førsteårselever i videregående skole er redusert til 2 % i samme periode. Kommuner og fylkeskommunen tar ansvar for å skaffe/drifte hybler til borteboere. 4

5 3.2 Fagbrev til alle TILTAK 3.2.1: Revidert «Motivasjonsløftet» - fra ufaglærte til faglærte helsefagarbeidere i Nordland Innledning Kommunehelsetjenesten er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. I tillegg må kommunene være bevisst eget rekrutteringsbehov og heve kompetansen til de ufaglærte. Pr. i dag har kommunene i Nordland ca 30 % ufaglærte i sektoren. Samfunnskontrakten for flere læreplasser og den enkeltes demokratiske rett til utdanning er viktige grunnlag for arbeidet. Som en del av «Nordlandsløftet» ønsker gruppen «Fagbrev til alle» å konsentrere seg om helsearbeiderfaget, og komme i gang med konkrete tiltak rettet mot dette faget. Denne fremgangsmåten kan også benyttes i forhold til andre fagområder. Følgende plan har tatt utgangspunkt i prosjektplan 1 utarbeidet av RKK Vesterålen, i samarbeid med Karrieresenter Vesterålen, Opus Hadsel og KS. Prosjektet ble gjennomført vår og høst 2012 i Vesterålskommunene. Prosjektgruppen har gjort en evaluering, og det er skrevet sluttrapport. I det følgende arbeidet ønsker vi å bruke samme metode, og ellers ta hensyn evalueringen og de erfaringer som ble gjort høsten Overordnet mål: Fagbrev til ufaglærte i kommunehelsetjenesten Bruke fagbrevet som et virkemiddel til å rekruttere og beholde arbeidstakere. Bruke fagskolen som et virkemiddel for økt kompetanse, også for at ansatte får nye oppgaver/utfordringer. Prosjektmål Gjennomføre en informasjons/motivasjonskampanje som resulterer i iverksetting av utdanning. Sende inn søknader på finansiering av Motivasjonsløftet Effektmål Økt kvalitet i tjenesten Innovasjon og utvikling Kultur for læring/kompetanseutvikling Rett kompetanse på rett plass Økt samhandling og samarbeid mellom aktørene: Nav, Karrieresenteret, Opusene, RKK, Opplæringskontorene og kommunene. Utfordringer Sikre kvalitet i tjenesten Samhandlingsreformen gir kommunene flere oppgaver som krever ny og annen kompetanse Å få utdannet flere faglærte medarbeidere til faste stillinger God samhandling mellom aktørene Kunnskap om veien til fagbrev på ulike nivå. Fase 1: Forankring i kommunene Konkret ønsker gruppen «Fagbrev til alle» å motivere ufaglærte som jobber i kommuner i Nordland til å ta fagbrev som helsefagarbeider. Dette ønsker vi å gjøre ved å arrangere møter i alle kommuner, hvor det vil bli gitt informasjon om muligheter og rettigheter den enkelte har for å kunne ta fagbrev. I forkant av disse møtene ønsker vi å forankre tiltaket hos rådmenn, personal-/virksomhetsledere og hos politikere i hver enkelt kommune. Dette ansvaret vil ligge hos RKK. Status: Tall på ufaglærte og erstatningsbehov på bakgrunn av avgang til pensjon vil være klar til fase 2 (Helse-dir) 1 Motivasjonsløftet - Vesterålen 5

6 Fase 2: Motivasjon og informasjon Gjennomføring av møter med følgende målgrupper: Ufaglærte Personalleder Ledere i helsesektoren på ulike nivå Tillitsvalgte (Fagforbundet, Delta, NSF) Politisk ledelse Opplæringskontor Fase 3 Oppfølging av møter med kommunene Karrieresentrene følger opp med veiledning til de aktuelle kandidater. Fylkeskommunen har ansvar for tilrettelegging for det videre utdanningsløp. Fase 4 Iverksetting av utdanningsløp Etter endt motivasjonsrunde igangsettes ulike utdanningsløp for å ta fagbrev: Rammer Nordlandsløftet. Økonomi: Søke midler fra Kompetanseløftet 2015 hos Fylkesmannen i Nordland. KS vise til B Rundskriv Tid: 2013 Målgruppe: ufaglærte i kommunene. Møter arrangeres av RKK i samarbeid med Opus, Karrieresenter, Nav, KS 6

7 3.3 Rekruttering nasjonalt / internasjonalt TILTAK 3.3.1: Revidert Særskilt fokus i 2013: Rekruttering til utdanning med fokus på lærerutdanningen. Vi skal gi tilbud om fleksibelt/nettbasert kvalifiseringskurs til grunnskolelærerutdanning i alle kommuner. Det er et stort behov for lærere i hele fylket de nærmeste årene. Det er to grupper vi må jobbe parallelt med angående rekruttering til lærerutdanning; de unge fra videregående og de som er etablert i kommunen, og da spesielt de som jobber som ufaglærte i undervisningsstilling. Et vesentlig punkt i rekrutteringen til lærerutdanningen er omdømmebygging og utvikling av en profesjonskultur/profesjonsidentitet. Vi må få en positiv omtale av læreryrket og få frem at det IKKE er dårlig lønn til lærerne. Det er gode karrieremuligheter og ferieordninger. De som er lærere i dag er gode rollemodeller og må ikke snakke ned eget yrke. For å få en god rekruttering til lærerutdanningen er det viktig at det er et godt samarbeid mellom kommunen, fylket og utdanningsinstitusjonene. Kommunens ansvar å rekruttere Kommunen tar ansvar for en kompetansekartlegging. Personlig tilbakemelding til de som utpeker seg til å være mulige gode kandidater. De forstår at de er ønsket som lærer motivering. Kommunen samler interesserte kandidater. Utdanningsinstitusjonene kommer og orienterer om lærerutdanningene. Kan virke orienterende og motiverende. Kan kommunene bevilge stipend mot at studentene binder seg til en gitt kommune? Kommunen må legge til rette for studentene med bolig, barnehage etc. Viktig å ta vare på de som er nyutdannede og beholde dem. Profilering av gode lærere. Gode lærere reiser rundt på videregående skole for å snakke om læreryrket. Finne nye måter å nå mulige søkere på. For eksempel blant servitører, NAV etc. Traineebasert lærerutdanning vil være rettet mot de som allerede er etablert/slått seg ned i en kommune. Utdanningen er da skreddersydd og studenten har en veileder som følger studenten gjennom studiet. Dette vil bidra til å beholde arbeidskraften i kommunen. Dette er et tiltak som iverksettes i nordlige Nordland. Interessen for dette er ikke like stor i sørfylket. Det er viktig at kommunen markedsfører hva som er deres behov. Det er viktig å jobbe sammen om rekruttering, men kommunen må ta ansvaret. Snarlige tiltak: 1. KS sender brev til alle rådmennene i Nordland og NAV i neste uke med orientering om Nordlandsløftet og målsetningen om full lærerdekning i Nordland. Fremme et ønske om at de peker ut 3 stykker som de tar personlig kontakt med for å motivere de til å ta lærerutdanning. 2. KS lager en sak til KS-styret angående rekruttering til læreryrket. 3. UiN og HiNesna er tilgjengelige dersom kommunene ønsker besøk/informasjon om de fleksible utdanningstilbudene. RKK og lignende. 1. Motivere mulige søkere 1 år i forkant av opptaket (tidlig karriereveiledning). De vil da få mulighet til å kvalifisere seg i forkant av opptaket. Kan også få tilbud om å komme til utdanningsinstitusjonen for å få informasjon om opptakskrav og hva som skal til for å nå kravene. 7

8 2. Gode erfaringer med motivasjonskurs. Her vil de få støtte hele veien og finne ut om de ønsker å ta lærerutdanning. 3. Tilrettelegge for motivasjonskurs / kvalifiseringskurs. 4. Lokale studiesenter tar tak i rekruttering kontakter lokalaviser, nyhetsbrev, nettsider. Utdanningsinstitusjonene Tilby utdanning; nettstøttet, Trainee, desentralisert, campus og ppu. Tilby videreutdanning. For å nå de unge søkerne er det viktig at utdanningsinstitusjonene kommer på videregående skole for å møte elevene og kunne informere om lærerutdanningen. Det er også viktig å snakke med elevene ved 1. og 2. trinn for å gjøre de klar over opptakskravene til lærerutdanningen. Dette kan også være med på å bedre omdømmet til læreryrket. Universitet og Høgskolen må samarbeide om fleksible lærerutdanninger. Tilrettelegge for samme utdanningstilbud i hele fylket. De som ikke er kvalifiserte til lærerutdanningen skal rapporteres tilbake til kommunen slik at de kan tilrettelegge og motivere for å kvalifisere seg Åpen skole. Tilby kvalifiseringskurs for lærerutdanningen. Det er stort frafall blant søkermassen til lærerutdanningen fra de som søker og til de som faktisk starter studiet. Her er det i stor grad de 35 skolepoengene som er utfordringen. Fylkeskommunen For å få flere kvalifiserte søkere til lærerutdanningen må fylkeskommunen tilrettelegge for kvalifiseringskurs. Åpne Den Åpne skolen. Kan det være noen muligheter her for å kvoteregulere inntaket eller lage eget opplegg for de som trenger å ta fag med hensyn på å gå videre på lærerutdanningen? De som skal gå lærerutdanningen blir prioritert inn i Åpen skole. Dette må tas opp med NFK ved første anledning. Tilrettelegge for at utdanningsinstitusjonen å få lov til å komme og presentere / orientere om utdanning ved videregående skole. 8

9 3.4 Infrastruktur og organisering av kompetanse Bakgrunn: Nfk har satt i gang en prosess for at Nordland kan framstå som et helhetlig fylke i kompetansesammenheng. Mange regioner framstår i dag med mange institusjoner som arbeider med tilnærmet det samme, men samarbeider lite. Selv mellom kommunene og fylkeskommunen er det i de fleste tilfellene liten samhandling. På fylkesnivå er det også liten grad av felles strategier. De felles arenaer som er etablert blir ikke tatt tilstrekkelig i bruk eller de mangler legitimitet. Fra flere hold har det lenge vært et ønske og behov om å samle kompetanseaktørene for felles innsats for å styrke utdanningstilbudet i regionene og fylket. Utfordringer: Økt behov for formell utdanning på flere nivå Synet på hva effektiv kompetanseutvikling er, har endret seg dramatisk de siste årene. Prosjektarbeidsmetoden og aksjonslæring er i mye større grad knyttet til organisasjoner enn tidligere. Derfor har organisasjonenes behov fått et større fokus enn personers behov. Langsiktig og forutsigbar finansiering. Felles strategier og økt samhandling Målsettinger: Modellen for Nordlandsløftet skal beskrive hovedtrekkene i den framtidige kompetansestrukturen i Nordland. Vi må ha regioner som i mye større grad framstår som helhetlig for å kunne møte kompetanseutfordringene som kommer. Den primære oppgaven må være å dekke regionens kompetansebehov, ut fra et brukerperspektiv. Vi må ha et fylkesnivå som samhandler om viktige satsinger framover. Vi må unngå alle parallelle løp. Felles strategier på felles satsinger. Den voksne del av befolkningen i kommunene skal ha like muligheter til utdanning uavhengig av hvor de bor i fylket. Fleksible utdanninger og bedre og mer tilgjengelighet for brukeren skal søkes løst via modellen. Modellen vil også gjøre det enklere for aktiv samhandling med kommunene, da aktørene i Kunnskapens hus framstår med ei dør slik at partene i RSA lettere vet hvor de skal henvende seg. Modell for infrastruktur og kompetanse Grunnlaget for denne modellen er de regionale kompetansehusene spredt over hele Nordland. Her har vi valgt å gå ut fra Nivi-analyse sine tilrådninger i rapporten om studiesenter. De beskriver fire aktører: 1. RKK 2. Studieverksted / Den åpne skole 3. Karrieresenter 4. Studiesenter Dette er kommunale og fylkeskommunale aktører i dag. I og med at grunnlaget for et Kunnskapens hus har størst volum innenfor offentlig sektor, og at RKK er etablert i regionene, er det naturlig at de blir et fundament for dette huset. Dette vil også styrke fundamenteringen i kommunene. Et «kunnskapshus» tuftet på offentlige aktører må også etablere nettverk ut mot øvrig arbeidsliv. 9

10 Sannsynligvis er ikke samlokalisering tilstrekkelig for en god samhandling, derfor må det arbeides med gode organisasjonsformer for huset. Regionene er ulike. Derfor må hver region finne sin modell og organisering av kunnskapshuset. Dette huset er ansvarlig for tilrettelegging av fleksibel utdanning i alle kommunene. På fylkesnivå er det behov for et mye bedre samarbeid. Ved å revitalisere Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), kan dette være arenaen for samhandling på fylkesnivå. Et samspill mellom et slikt fylkesnivå og kunnskapshusene vil bidra til den kompetanseutviklingen som Nordland fylke trenger. Både NFK og kommunene har viktige roller og må ta ansvar for å etablere gode systemer. Dialogen mellom regionene og fylkesnivå vil skje på «Forum Nordlandsløftet». Denne arenaen tas i bruk 3-4 ganger i året og bør knyttes til et årshjul. En utfordring som vi ser er at helseforetaket ikke er definert inn i systemet. En viktig del av samhandlingsreformen bør være å avklare ansvar for de felles kompetanseutfordringer kommunene og helseforetaket har. Det er også naturlig at RKK har en representant i RSA. Suksessfaktorer: Eierskap Det er viktig at de regionale kompetansehusene ikke bare har legalitet, men også legitimitet. Fundamentering av disse kunnskapshus i kommunene må ikke undervurderes! Kommunene og fylkeskommune bør være de største eierne, og det må være en juridisk enhet som ansvarlig. Finansiering Det er viktig å se på hvordan vi kan bruke de ressurser som aktørene på fylkesnivå og kommunenivå rår over, på en mer effektiv måte. Modellen viser hvordan RSA og aktørene i Kunnskapens hus bør samhandle om å iverksette Nordlandsløftet. Her må det også ses på en mulig permanent finansiering og spleiselag mellom partene. Driften av kunnskapshusene må ikke være avhengig av prosjektfinansiering. Fleksibel læring Utdanningsinstitusjonene og aktørene i kunnskapens hus må velge teknologiske løsninger som kommuniserer med hverandre Utdanningsinstitusjonene må tilby fleksible utdanninger med både fysiske samlinger og nettbaserte samlinger. Slike tilbud må også i økende grad legges ut av campus og ut til distriktene. Allerede er det klart at vi kan bruke Nordlandsløftet til å kjøre tilbud om grunnutdanninger for lærere, barnehagelærere og ingeniører, ved å bruke de modeller som er utviklet/ er under utvikling for lærerutdanning. 10

11 3.5 Studieprogram / utdanningstilbud Innledning De tre institusjonene Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik tilbyr samlet sett utdanninger som dekker kommunale kompetansebehov innen de fem områdene som er skissert i Nordlandsløftet. I tillegger det flere institusjoner som tilbyr studier i fylket, både i samarbeid med næringslivet og i form av selvstendige tilbud. Bakgrunn/ begrunnelse Nordland har det laveste generelle utdanningsnivået på landsbasis. For å lykkes med kompetanseheving i Nordland er det viktig at studietilbudene er i samsvar med de kompetansebehovene som kommunene har kartlagt behov for. Dette betinger et nært og godt samarbeid med samfunns- og næringsaktører på alle plan. Initiativet som ligger i Nordlandsløftet samt de møteplassene som etableres, vil styrke grunnlaget for å realisere de overordnede mål som er skissert. For institusjonene innebærer Nordlandsløftet at de tre institusjonene i større grad må tilpasse seg de behovene for høyere utdanning som meldes inn fra kommunal sektor. Videre må det være mulighet for å distribuere studiene via web, tilby lokal lærerstøtte til grunnleggende emner samt tilpasse utdanningsløpet til den enkeltes livssituasjon. Mål Sikre at befolkningen i Nordland tilbys relevante, fleksible og gode utdanningstilbud ved fylkets egne utdanningsinstitusjoner tilpasset kommunenes behov. Nordland skal være fremst i landet på nettstøttet, fleksible utdanningstilbud som har lokal undervisningsstøtte. Hensikt/ formål Sikre at de som tar utdanning blir i fylket etter endt studium. Sikre kontinuitet og stabilitet på tilgjengelig kompetanse for offentlig og private virksomheter. Utdanne folk til arbeid, fortrinnsvis i samsvar med studentenes ønsker og arbeidsgivers behov. Bidra til en bærekraftig utvikling av lokalsamfunnene. Øke samarbeidet innen høgere utdanning mellom institusjonene i fylket. Helhetlig utdanningsløp med samarbeid mellom alle nivåene fra vgs-nivå og oppover. Utvikle fleksible utdanningsløp både i tid og stedsuavhengig med tilbud om lokale/regionale studiesteder i hele fylket. Etablere gode fora og nettverk for utveksling av informasjon om etterspørsel fra kommunene og tilbudene fra institusjonene. Større fokus på realkompetanse inkl. fagskoleutdanning som fritaksgrunnlag for enkeltemner i utdanninger. Få fulle klasser gjøre det attraktivt å være student i Nordland. Prioriteringer Beholde dagens struktur i høyere utdanning. Relevante og etterspurte studietilbud med nettstøtte (e-læring, streaming av forelesninger etc.,) slik at studiene kan følges off-campus og når det passer i forhold til den enkeltes studiesituasjon. Helhetlig og enhetlig struktur for veiledning, støtte og oppfølging av de som skal kvalifisere seg til høyere utdanning (utenom videregående skole), karrieresentre, studiesentre, OPUS. Sterk meglerrolle mellom utdanningstilbyderne og kommunalt nivå i hele fylket gjennom RKKkontorene. Årshjul slik at alle involverte er informert om hverandres frister. 11

12 Hvordan/ virkemiddel Gode økonomiske incentiver for å få kommunene til å satse på kompetanseheving av sine ansatte Helhetlig informasjonsmateriell utarbeidet av NFK om kvalifiseringsmulighetene som sendes søkere som får avslag Sikre karriereveiledning i alle deler av fylket Arbeide mot hindringer som de økonomiske tilskuddene til høgskole/universitet møter i forhold til å kunne levere fleksible løsninger og få finansiert opp nye tilbud Gode systemer i kommunene for å kartlegge behov (strategisk kompetansearbeid) Gode kompetanseplaner fra kommunene Incentiver/ belønningssystemer (økonomisk og karrieremessig) i kommunene til ansatte som velger utdanning, og avtaler med nytilsatte om utdanning. Tilbud om utdanningsstipend og dekning av studieutgifter Praksistid med lønn Sikre kompetansekartlegging og karriereveiledning av innvandrere/fremmedspråklige både for arbeid og utdanning Sikre og utvikle gode samarbeidssystemer mellom de ulike utdanningsinstitusjonene på alle nivå Kontaktpersoner for å markedsføre tilbudene og følge opp den enkelte bruker som tar fleksibel utdanning Etablere gjensidig dialog med lavere utdanningsnivå og kommunene om behovene for utdanningstilbud (klare bestillinger) Sørge for at fagnettverkene har deltakelse fra alle nivåene Sørge for at utdanningsinstitusjonene får nok tid til å møte kommunenes behov Samarbeide med kommunene om praksisplasser og praksisopphold for ulike typer utdanninger samt innspill til utrednings- og forskningsarbeid som studenter kan utføre ifbm hovedoppgaver på bachelor- og masternivå Tilpasse tilbud til mennesker med spesielle behov for å komme ut i, eller tilbake til, arbeidslivet Studietilbud på hverandres campus Deling av lærer-/ undervisningskompetanse mellom institusjoner og mellom utdanningsnivå Tilbakemelding til lavere utdanningsnivå om søkere som ikke fyller kvalifikasjonskravene i samarbeid med søker Samarbeid mellom utdanningsnivåene, både i forhold til utdanningsopplegg og sambruk av utstyr. Henvise ukvalifiserte søkere til studiene til riktig kvalifiseringstiltak på lavere nivå Sende ut informasjon om tilbud og oppbygging av nettstøttet tilbud til RKK og andre involverte i rekruttering til høyere utdanning Utarbeide årshjul i samarbeid med alle involverte/ relevante parter i et langsiktig perspektiv for å sikre at behov innmeldes i rimelig tid i forhold til institusjonenes studieplan- og budsjettprosesser Relevante utdanningsløp settes i gang så raskt som mulig etter at bestilling er mottatt Tilrettelegge bedre for fritak på realkompetansegrunnlag for fagskoleutdanning Tilby vurdering av realkompetanse i rimelig tid før søknadsfrist slik at søker har mulighet til å oppnå manglende kvalifikasjon Samlingsuker/ kompetansepåfyll på campus for alle for å opprettholde studiemotivasjon og skape sosiale nettverk mellom studenter fra ulike steder NFK = Nordland fylkeskommune, KOM = kommunalt nivå, K/S/O = karrieresentre/studiesentre/opus RKK = regionale kompetansekontor, = universitetet og høgskolene Ansvar NFK NFK NFK NFK KOM KOM KOM KOM KOM K/S/O K/S/O K/S/O RKK RKK RKK Hvem Nordland fylkeskommune, Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Narvik, Regionale kompetansekontor (RKK), Studiesentrene, Karrieresentrene, Opplærings- og utviklingssentrene (OPUS). Suksesskriterier Samarbeid og god informasjonsflyt begge veier mellom nivåene. Finansiering på plass. Eksempler til etterfølgelse. 12