3.0 Innspill/ momenter til rammeverket

Transkript

1

2 3.0 Innspill/ momenter til rammeverket 3.1 Ungdoms valg av yrker og utdanning Bakgrunn / begrunnelse for arbeidet Nordland fylke har et lavt utdanningsnivå sammenlignet med resten av landet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2011 var andelen av befolkningen i Nordland med høyere utdanning 22,6 %. I kommunene varierer mellom 11 % - 32 %. Ved å øke utdanningsnivået i Nordland vil vi få opp kompetansen og kunne møte og håndtere utfordringer på en bedre måte. I følge SSBs befolkningsframskriving vil folketallet i Norge fortsette å stige jevnt til 6 millioner i Dette betinger en fortsatt netto innvandring på ca i året. Befolkningen vil stadig bli eldre. Forventet levealder vil stige fra 80 til ca. 90 år i løpet av de neste 50 år. Med denne utviklingen vil det være et underskudd på om lag årsverk innenfor helse- og sosialfaglig personell om 20 år. I følge Kunnskapsdepartementet sin rapport Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020 er dagens opptak til lærerutdanningene langt fra tilstrekkelig til å kompensere for den avgangen som ventes fra yrket. Ut i fra det bildet vi har, vil det være hensiktsmessig å rettlede ungdom i valg av yrker. Det er viktig å jobbe for å få utdannet tilstrekkelig med kompetente fagfolk slik at vi kan opprettholde den samfunnsmessige bæreevnen. Vi må også ta inn over oss at vi ikke fullt ut kjenner kompetansebehovet for fremtiden. Vi forventer at utviklingsarbeidet som nå blir igangsatt ut fra Samfunnskontrakt for flere læreplasser vil gi bedre innsikt i de rekrutteringsbehov som arbeidslivet vil ha. Innovasjon er nødvendig for å løse framtidens kompetanse- og velferdsutfordringer. Det må skapes en kultur for nyskaping, og kommunene/ fylkeskommunen må selv utvikle og eie de smarteste løsningene. Hensikt / Formål/utfordring. Å få ungdom til å foreta bevisste yrkes- og utdanningsvalg ut fra den enkeltes interesser og forutsetninger der de har god kunnskap om arbeidslivets behov for kompetanse både lokalt og nasjonalt. Mange av dagens yrker vil ikke finnes om få år. Derfor må det også motiveres til utradisjonelle og framtidsrettede valg. Arbeidskrafta må sikre at viktige samfunnsoppgaver opprettholdes. Å bevisstgjøre ungdommen så tidlig som mulig om de tilbud de kan søke i videregående skole. Faget utdanningsvalg i trinn skal elevene jobbe med egen karriereplanlegging for å sikre at de treffer bedre med valg i videregående skole. Å synliggjøre konsekvenser av valg på ungdomstrinnet. De valgfagene de velger allerede i 8. klasse, vil også kunne ha konsekvenser for videre skole og studier de måtte ønske å ta. Å følge opp elever og studenter slik at de gjennomfører utdanningen. Å redusere feilvalg og dropout ved videregående skole og høyere utdanning. Her er individuell karriereveiledning og godt samarbeid mellom ulike parter innen rådgivertjenesten viktig. Forskning internasjonalt og nasjonalt har sammenfallende forklaring på frafall: Kunnskaps- og ferdighetsnivået fra avslutning av grunnskolen er svært avgjørende for utfallet av videregående. Variasjoner kan forklares ut fra ulik sosial bakgrunn, tidligere skoleprestasjoner, faglig og sosialt engasjement og identifikasjon med skolen og den konteksten utdanninga foregår innenfor. Gode og godt kvalifiserte lærere i grunnskolen er svært viktig, og bør være et høyt prioritert satsingsområde. Forskning viser en klar sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og drop out fra videregående skole. Elever som kommer inn i videregående skole med et godt faglig fundament, klarer seg godt. («Frafall i videregående opplæring», Eifrid Markussen, NiFu2011) Psykologiske modeller for hvordan utdanningsvalg foretas opererer ofte med to hovedelementer i prioriteringene som ligger til grunn for valget, nemlig mestringsforventning (vil jeg komme til å klare 2

3 det?) og verdier som interesse og trivsel, nytte, påkrevet arbeidsinnsats og overensstemmelse med egen identitet og idealer. Utdanningsvalg for dagens unge er et identitetsvalg. (Ellen K. Henriksen: Bedre skole nr. 1/ 2011)) Organisering av læring er i endring. Studenter må kvalifiseres til å tilegne seg kunnskap og kompetanse gjennom ulike læringsarenaer. Innvandrere utgjør nå ca. 13 % av befolkningen. Innvandrere har lav fullføringsandel i videregående, og et for lavt antall, 67 %, går direkte over i videregående skole etter grunnskolen. Hvilke: Prioritering Sikre nødvendig arbeidskraft i fylket ved å motivere ungdom til å gjøre framtidsrettede og selvstendige valg. Dette for å sikre den samfunnsmessige bæreevnen. Sikre at opplæringen på alle trinn holder et høyt faglig nivå. Bevisstgjøre ungdom om konsekvensene av de valg de gjør. Redusere drop out gjennom tett faglig og sosial oppfølging på skolen Virkemidler og tiltak Omdømmebygging og rekruttering For å få rekruttert arbeidskraft må vi omtale yrkene på en positiv måte. Tiltak: Bruk av mediaprofilerte rollemodeller. Bruk av sosiale medier og kommersielle reklamekampanjer. Rekrutteringspatrulje. Bruk av unge ambassadører fra eget yrke. Kvalitet i skolen Gode og godt kvalifiserte lærere i grunnskolen er svært viktig, og bør være et høyt prioritert satsingsområde. Tiltak Prioritere gode og godt kvalifiserte lærere i grunnskolen Sikre etter- og videreutdanning av lærere i det obligatoriske skoleløpet Rådgivning Det er satt i gang et arbeid med kompetanseheving og kvalitetssikring av rådgivningstjenesten i Nordland. Det er viktig at yrkes- og utdanningsveiledning blir en del av hele skolens ansvar der ulike parter bidrar til å følge opp arbeidet. Tiltak: Regional plan for karriereveiledning Det må utarbeides handlingsplaner der tiltak, ansvarsforhold og tidsplan framgår Veiledende oppgavebeskrivelse for rådgivningstjenesten Integrere arbeid med yrkes- og utdanningsveiledning i alle fagene. God informasjon om skolens rådgivningstilbud til elever og foresatte. Synliggjøre kvalitetskriterier for god karriereveiledning/ sosialpedagogisk oppfølging. Karrieresentrene Det er etablert 9 karrieresentre i Nordland. Vesterålen, Lofoten, Ofoten, Indre- Salten, Bodø, Mo i Rana, Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund. Sentrene er førstelinjetjeneste for voksne og for ungdom som ikke er tilknyttet skoleverket. De skal også være en kompetanseressurs for skolen, NAV og arbeidslivet. Tiltak: Støtte skoler i arbeidet med utdannings- og yrkesveiledning. Være med på å utvikle nettverk mellom skole og arbeidsliv samt gi individuell karriereveiledning. Bidra til å formidle gode erfaringer i ulike regioner. 3

4 Foresatte som samarbeidspartnere i skoleløpet Foresatte er i større grad involvert i hele skoleløpet i dag enn tidligere. Foresatte har stor påvirkning på ungdoms valg av utdanning og yrke. Det er viktig at foresatte har god kunnskap om videregående opplæring med hensyn til innhold, arbeidsmåter, krav og ulike muligheter. Tiltak: Gi kunnskap om arbeidslivets behov, hvilke muligheter og begrensinger ulike valg gir. Det bør tydeliggjøres hva det forventes av foreldrene i videregående skole. Oppfølging av hybelboere Unge elever som bor på hybel har en ekstra utfordring. Trygge og gode bo forhold kan være med på å beholde ungdom i kommunen og fylket. Det jobbes parallelt med etablering av fleksible opplæringstilbud som har som mål å få flere elever til å bo lengre hjemme, og dette vil støtte opp om rekrutteringen til arbeidslivet i distriktene. (Videreutvikling av nettilbud) Tiltak: Tilstrekkelig med hybler i kommunene og fylket for de som trenger det. Det vurderes en modell for en «elevsamskipsnad» ved lærestedene Læreplasser Det er en tendens til at mange ungdommer vil hopper av yrkesfag etter andre året på videregående skole når de skal over til lærlingeplass. Ikke alle kjenner utfordringene og de faglige forutsetningene som forventes. Vi ønsker å finne årsaken til at så mange ungdommer ønsker å ta påbygging etter 2 år med yrkesfag, uten å fullføre fagbrev. På bakgrunn av dette kan vi vurdere hvilke tiltak vi kan sette i gang i forhold til ungdom som velger yrkesfag. Det skal nå utarbeides et rådsnotat om muligheten for at de med fagbrev skal få rett til inntak på Allmennfaglig påbygning. Tiltak: Undersøke årsakene til at ungdom søker seg over til allmennfaglig påbygning. Vurdere mulighet for at de med fagbrev skal få rett til inntak på Allmennfaglig påbygning. Innvandrere Nordland har økende innvandring. Unge innvandrere søker i lavere grad videregående skole enn norske elever. De har også større problemer med å gjennomføre videregående skole. Tiltak: Sikre særskilt norskopplæring. Øke andelen av tospråklige lærer. Legge vekt på rådgivning og bruk av tolker i alle ledd av skoleløpet. Hvem Arbeidet bør organiseres og fordeles mellom Nordlands Fylkeskommune, representant for karrieresentrene, representant for kommunene i Nordland, KS, Universitet i Nordland og NAV. Bør vurdere om også representanter for andre deler av næringslivet skal med. Vi ser også for oss at vi kan samarbeide med fagforeninger ved profilering av yrker. Suksesskriterier Statistikk viser at flere gjør yrkesvalg som tilfredsstiller behov i kommunene/fylket. Flere elever i studieretning for studiespesialisering velger real- og teknologifag. Rådgiverordninger/ veiledningstjenester gir tidlig nok kvalitetssikret støtte til elever og studenter. Reduksjon av drop- out med 15 % innen 3 år. Behov for oppfølgingstiltak for førsteårselever i videregående skole er redusert til 2 % i samme periode. Kommuner og fylkeskommunen tar ansvar for å skaffe/drifte hybler til borteboere. 4

5 3.2 Fagbrev til alle Innledning Styrken for det velfungerende arbeidsliv skyldes den satsing som over år har vært med og sikret god kompetansetilgang til arbeidslivet i fylket. Det har for industrien vært deres fortrinn, noe som gjenspeiles i den tilgang i oppdragsmengden nasjonalt og internasjonalt. Arbeidsliv står fortsatt foran utfordringer grunnet den teknologiske og kostnadsmessige utvikling som er, en utvikling som i økende grad vil få større betydning i det offentlig. Derfor blir det viktig med en helhetlig strategi omkring det kompetanse- og rekrutteringsbehov som er i privat og offentlig sektor. Kommunesektoren utfordres spesielt ut fra de mål som ligger i Samhandlingsreformen. Og innenfor praktiske fag så etterspørres denne kompetanse dokumentert med fag- eller svennebrev. Siden fylkeskommunen fikk tillagt ansvar for fagopplæringen innenfor videregående opplæring i 1981har over personer avlagt og bestått fag- og svenneprøver i Nordland. Det engasjement som over år har blitt utøvet innenfor sektor, har gitt fagopplæringen et betydelig løft. Og med en videre satsing, som både har oppmerksomhet mot kvantitet og kvalitet, så vil dette medvirker til at statusen på fagopplæringen får et løft, ja et betydelig løft, noe som vil være svært viktig ut fra et mer langsiktig rekrutteringsperspektiv. Da i lys av at ungdomsårskullene reduseres betydelig de nærmeste årene. Fagbrevet er et godt grunnlag for å videreutvikle seg i faget - og for høyere utdanning. Bakgrunn/begrunnelse: Arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. Yrkesfagene må derfor sikres en status som gjør dem attraktive både for ungdom og voksne, og alle ansatte i kommunen må sikres et minimum av kompetanse. I tillegg må kommunene være bevisst eget rekrutteringsbehov og blant annet bruke fagene Utdanningsvalg i ungdomsskolen og Prosjekt til fordypning i videregående skole aktivt til elevens karriereplanlegging og som rekrutteringstiltak til egen organisasjon. Samfunnskontrakten for flere læreplasser har som overordnet mål å bedre rekruttering til yrkesfagene, sikre kvaliteten samt øke antallet læreplasser i offentlig og privat sektor. Samfunnskontrakten og den enkeltes demokratiske rett til utdanning er viktige grunnlag for det videre arbeid i denne saken, og som igjen skal bidra til å klargjøre behov og vise til konkret tiltak for å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. Hensikt/formål: Kartlegge og fremskrive kompetansebehovet innenfor alle sektorer i kommunene. Øke antall lærekontrakter i tråd med Samfunnskontrakten. Redusere antallet ufaglærte flere voksne med fagbrev. Bruke fagbrevet som et virkemiddel til å rekruttere og beholde arbeidstakere. Bruke fagskolen som et virkemiddel for økt kompetanse, også for at ansatte får nye oppgaver/utfordringer. Sikre kvalitet i tjenestene. Hvilke tiltak/ prioriteringer: Utvikle og sikre et målrettet og systematisk arbeid basert på følgende; Informere og motivere ufaglærte og deres ledere om muligheter og rettigheter voksne har for fagutdanning gjennom f.eks. kampanjer (jfr. «Motivasjonsløftet i Vesterålen) Ansvar: Kommunene, RKK, Karrieresentrene. Synliggjøre arbeidsgivernes ansvar for å motivere, følge opp og legge til rette for opplæring av både lærlinger og voksne uten formell utdanning. Ansvar: Kommunene. Bevisst- / og synliggjøre ledernes og politikernes holdninger til kompetanse på alle nivå (Skape et bevist forhold til viktigheten av kompetanse og kompetansekrav hos ledere). 5

6 Ansvar: Kommunene. Styrke veiledningskompetansen, også hos instruktørene. Ansvar: Fylkeskommune. Innrette for minst 2 lærlinger per 1000 innbyggere. Ansvar: Kommunene. Avklare muligheter for ansettelse av lærekandidater. Ansvar: Kommunene. Tiltak for flere menn i utradisjonelle fag. Ansvar: Kommunene og utdanningsinstitusjonene. Arbeide frem nye fagskoletilbud ut i fra kommunenes behov. Ansvar: Utdanningsinstitusjonene og Fylkeskommunen. Motivere for mer bruk av fagskoletilbud. Ansvar: Kommunene, NAV og utdanningsinstitusjonene. Bruke realkompetansevurdering aktivt i arbeidet for kompetanseheving. Ansvar: Karrieresentrene. Dra nytte av nye opplæringsmodeller i videregående opplæring for voksne. Ansvar: Fylkeskommunen. Utnytte kompetansen i Karrieresentrene mer systematisk og planmessig for å møte behovene hos ungdom og voksne ved bruk av alternative opplæringsveier. Ansvar: Karrieresentrene og NAV. Styrke kompetansen i rådgivingstjenesten i grunnskole og videregående opplæring. Ansvar: Kommunene og Fylkeskommunen. Økt politisk engasjement lokalt for utvikling av tilbudene i de videregående skoler. Ansvar: Kommunene og Fylkeskommunen. Bedre samarbeidet lokalt mellom kommunale og private lærebedrifter. Ansvar: Kommunene og Opplæringskontorene. Støtte opp om og delta mer aktivt i opplæringskontorenes arbeid. (må presiseres) Ansvar: Kompetanse og rekruttering som fast tema i Regionrådene. Ansvar: Kommunene. Legge til rette for praksiskandidatordningen og privatist (voksen/ flyktning). Ansvar: Hvordan/ virkemidler: Ha god kjennskap til tilgjengelige virkemidler innenfor ulike sektorer. (rekrutteringspatruljer, kampanjer, lærlingplasser mv.) Bruke avsatte midler i budsjett for nye lærlingstillinger. Tilskuddsmidler fra fylket til lærlinger og lærekandidater. Søke på ekstramidler fra KS til lærlinger og voksenopplæring. Samhandle med NAV om prosjekttiltak og tiltaksmidler. Hvem: Nordland fylkeskommune, KS, karrieresentrene, studiesentre, studieverkstedene, opplæringskontorene, RKK, OT, NAV og partene i arbeidslivet. Suksesskriterier: At politikerne kjenner sitt ansvar og gjør beslutninger ut fra dette. At den politiske og administrative ledelse synliggjør et sterkt engasjement for opplæring. At de forskjellige aktører deltar aktivt i samarbeidet og medvirker til et kvalitativt løft. At antall faglærte har økt. (jfr. målsetting i samfunnskontrakten) 6

7 3.3 Rekruttering nasjonalt / internasjonalt «Å Gjøre Nordland til en attraktiv region for å bo, studere og arbeide» Bakgrunn/begrunnelse for arbeidet: Kvalitet i grunnutdanningen. Grunnlaget for god gjennomstrømming i videregående opplæring er god ballast fra barnehagen og grunnskolen i form av grunnleggende ferdigheter og ferdigheter i fag. Nordland har utfordringer når det gjelder kvaliteten på grunnutdanningen. Variasjonene mellom kommunene, mellom skolene og ikke minst innad i skolene er store. Gjennomstrømning i videregående utdanning. Alt for mange elever faller ut av videregående utdanning i Nordland. For mange elever kommer ikke gjennom med forventet kompetanse. Alt for få kommer ut med fagbrev. Det er et gap mellom det kompetansebehov som eksiterer og ungdommen valg av fagkombinasjoner og yrkesretninger. Søkning til profesjonsutdanningene. Det er vansker med å få fylt opp studieplassene innenfor profesjonsutdanningene i fylket med kvalifiserte søkere. Særlig gjelder dette lærerutdanningen. Store demografiske utfordringer. Vi blir mange flere eldre og færre yngre i fylket. Det betyr at det blir færre i arbeidslivet til å utføre oppgavene. Kommunesektoren i fylket vil i løpet av få år ha betydelige utfordringer i å rekruttere arbeidskraft til sentrale oppgaver. Mobilisering av eksisterende arbeidskraft. Undersøkelser som er gjort viser at det største potensialet i forhold til arbeidskraft ligger i å videreutdanne, øke størrelsen på stillinger og ved å redusere sykefravær. Mange kommuner har en uutnyttet arbeidskraftreserve i mennesker som av forskjellige grunner ikke er i arbeidslivet; uføre med tilretteleggingsbehov, flyktninger, innvandrere osv. Omdømme. Mange ungdommer har ikke tro på at kommunal sektor er en spennende og god plass å jobbe. Hensikt/formål, utfordringer: Styrke kvaliteten i barnehagen og grunnutdanningen Øke gjennomstrømningen i videregående opplæring. Øke antallet elever som tar fagbrev innenfor relevante fagområder Øke antallet kvalifiserte søkere til profesjonsutdanningene. Kompetansekartlegging. Kompetanse om kompetanse er viktig, også innovasjon blir viktig for å kunne møte morgendagens behov. Kvalifisering av eksisterende arbeidskraft i og utenfor organisasjonen Tilrettelegge for arbeidsinnvandring. Hvilke tiltak/ prioriteringer: Kvalitet i grunnutdanningen. Politisk, administrativt og faglig nivå i kommuner og fylkeskommune må fokusere på kvalitet i form av bedre resultater. Kunnskap om - og system rundt - lagbygging for å gi elevene bedre undervisning er ikke bare en profesjonsutfordring, det er en utfordring for hele samfunnet. Felles innsats for å øke gjennomstrømningen i videregående opplæring. Dette er en sammensatt problematikk. Innsatsen vil bestå i bedre rådgivning, tiltak rettet mot hybelboere, økt antall lærlingeplasser ikke minst i offentlig sektor -, peke på jobbmuligheter, variasjon og relevans i undervisningen, tett oppfølging Å fylle plassene i profesjonsutdanningene bør og må være et felles mål for alle aktørene i Nordlandsløftet. På den annen side bør det utvikles tilpassa løp for at kvalifiserte søkere kan ta profesjonsutdanninger der de bor. Kompetansekartlegging Tilrettelegging: bolig, språkopplæring, integreringsarbeid Øke kunnskapen om rekruttering av internasjonal arbeidskraft 7

8 Hvordan (virkemidler): Skoleeierskap med fokus på kvalitet. Program for utvikling av produktiv samhandling mellom de forskjellige nivåene i kommunen og eksterne aktører. Profesjonsrettet etterutdanning av lærere Motiverende rådgivning. Gi råd om fagvalg og utdanningsveier som er relevant i forhold til arbeidsmarkedet. Fylle plassene i profesjonsutdanningene. Her er GNIST- partnerskapet et viktig virkemiddel. Kompetanse i og redskap for kompetansekartlegging Personrettet rekrutteringsarbeid Tilrettelegging av faglig oppdatering. Gjøre videreutdanning/studier tilgengelige så nært egen arbeidsplass/bosted som mulig nettstøttet, fleksibel utdanning, studiesenter som ivaretar læringsmiljøet og har tekniske fasiliteter. Det må bygges utleieboliger, folk tar ikke jobb dersom de ikke finner en plass å bo. Tilby attraktive praksisplasser for ungdom. Robuste fagmiljøer bygge fagmiljøer, om nødvendig på tvers av kommunegrensene. Kommunene må jobbe for å unngå små stillinger, det skal være en hovedregel at man jobber fulltid. Legge til rette for arbeidsinnvandring; bolig, språkopplæring, integreringsarbeid Hvem: Kommunene har et hovedansvar for kvalitet i grunnutdanningen og strategisk kompetanseplanlegging. De må melde inn sine behov til utdanningstilbyderne i god tid slik at fagfolk er på plass den dagen behovet er der. Utdanningsinstitusjonene må støtte kommunene i å se behov og muligheter, tilrettelegge slik at kommunen får dekket sine behov og bygge kapasitet for å imøtekomme behovene i offentlig sektor. Fylkesmannen og KS bidrar hver for seg og sammen til å støtte kommunene gjennom kurs, programmer, tilsyn Suksesskriterier: Kommunen er en attraktiv arbeidsgiver og det er ikke noe problem å få tak i den arbeidskraften man trenger. De ansatte er godt kvalifisert og det er høy kvalitet på arbeidet som blir gjort. Gjennomsnittsalderen er bærekraftig. Det er lavt sykefravær og deltidsstillinger er ikke noe problem. 8

9 3.4 Infrastruktur og organisering av kompetanse Bakgrunn: Nfk har satt i gang en prosess for at Nordland kan framstå som et helhetlig fylke i kompetansesammenheng. Mange regioner framstår i dag med mange institusjoner som arbeider med tilnærmet det samme, men samarbeider lite. Selv mellom kommunene og fylkeskommunen er det i de fleste tilfellene liten samhandling. På fylkesnivå er det også liten grad av felles strategier. De felles arenaer som er etablert blir ikke tatt tilstrekkelig i bruk eller de mangler legitimitet. Fra flere hold har det lenge vært et ønske og behov om å samle kompetanseaktørene for felles innsats for å styrke utdanningstilbudet i regionene og fylket. Utfordringer: Økt behov for formell utdanning på flere nivå Synet på hva effektiv kompetanseutvikling er, har endret seg dramatisk de siste årene. Prosjektarbeidsmetoden og aksjonslæring er i mye større grad knyttet til organisasjoner enn tidligere. Derfor har organisasjonenes behov fått et større fokus enn personers behov. Langsiktig og forutsigbar finansiering. Felles strategier og økt samhandling Målsettinger: Modellen for Nordlandsløftet skal beskrive hovedtrekkene i den framtidige kompetansestrukturen i Nordland. Vi må ha regioner som i mye større grad framstår som helhetlig for å kunne møte kompetanseutfordringene som kommer. Den primære oppgaven må være å dekke regionens kompetansebehov, ut fra et brukerperspektiv. Vi må ha et fylkesnivå som samhandler om viktige satsinger framover. Vi må unngå alle parallelle løp. Felles strategier på felles satsinger. Den voksne del av befolkningen i kommunene skal ha like muligheter til utdanning uavhengig av hvor de bor i fylket. Fleksible utdanninger og bedre og mer tilgjengelighet for brukeren skal søkes løst via modellen. Modellen vil også gjøre det enklere for aktiv samhandling med kommunene, da aktørene i Kunnskapens hus framstår med ei dør slik at partene i RSA lettere vet hvor de skal henvende seg. Modell for infrastruktur og kompetanse Grunnlaget for denne modellen er de regionale kompetansehusene spredt over hele Nordland. Her har vi valgt å gå ut fra Nivi- analyse sine tilrådninger i rapporten om studiesenter. De beskriver fire aktører: 1. RKK 2. Studieverksted / Den åpne skole 3. Karrieresenter 4. Studiesenter Dette er kommunale og fylkeskommunale aktører i dag. I og med at grunnlaget for et Kunnskapens hus har størst volum innenfor offentlig sektor, og at RKK er etablert i regionene, er det naturlig at de blir et fundament for dette huset. Dette vil også styrke fundamenteringen i kommunene. Et «kunnskapshus» tuftet på offentlige aktører må også etablere nettverk ut mot øvrig arbeidsliv. 9

10 Sannsynligvis er ikke samlokalisering tilstrekkelig for en god samhandling, derfor må det arbeides med gode organisasjonsformer for huset. Regionene er ulike. Derfor må hver region finne sin modell og organisering av kunnskapshuset. Dette huset er ansvarlig for tilrettelegging av fleksibel utdanning i alle kommunene. På fylkesnivå er det behov for et mye bedre samarbeid. Ved å revitalisere Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), kan dette være arenaen for samhandling på fylkesnivå. Et samspill mellom et slikt fylkesnivå og kunnskapshusene vil bidra til den kompetanseutviklingen som Nordland fylke trenger. Både NFK og kommunene har viktige roller og må ta ansvar for å etablere gode systemer. Dialogen mellom regionene og fylkesnivå vil skje på «Forum Nordlandsløftet». Denne arenaen tas i bruk 3-4 ganger i året og bør knyttes til et årshjul. En utfordring som vi ser er at helseforetaket ikke er definert inn i systemet. En viktig del av samhandlingsreformen bør være å avklare ansvar for de felles kompetanseutfordringer kommunene og helseforetaket har. Det er også naturlig at RKK har en representant i RSA. Suksessfaktorer: Eierskap Det er viktig at de regionale kompetansehusene ikke bare har legalitet, men også legitimitet. Fundamentering av disse kunnskapshus i kommunene må ikke undervurderes! Kommunene og fylkeskommune bør være de største eierne, og det må være en juridisk enhet som ansvarlig. Finansiering Det er viktig å se på hvordan vi kan bruke de ressurser som aktørene på fylkesnivå og kommunenivå rår over, på en mer effektiv måte. Modellen viser hvordan RSA og aktørene i Kunnskapens hus bør samhandle om å iverksette Nordlandsløftet. Her må det også ses på en mulig permanent finansiering og spleiselag mellom partene. Driften av kunnskapshusene må ikke være avhengig av prosjektfinansiering. Fleksibel læring Utdanningsinstitusjonene og aktørene i kunnskapens hus må velge teknologiske løsninger som kommuniserer med hverandre Utdanningsinstitusjonene må tilby fleksible utdanninger med både fysiske samlinger og nettbaserte samlinger. Slike tilbud må også i økende grad legges ut av campus og ut til distriktene. Allerede er det klart at vi kan bruke Nordlandsløftet til å kjøre tilbud om grunnutdanninger for lærere, barnehagelærere og ingeniører, ved å bruke de modeller som er utviklet/ er under utvikling for lærerutdanning. 10

11 3.5 Studieprogram / utdanningstilbud Innledning De tre institusjonene Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik tilbyr samlet sett utdanninger som dekker kommunale kompetansebehov innen de fem områdene som er skissert i Nordlandsløftet. I tillegger det flere institusjoner som tilbyr studier i fylket, både i samarbeid med næringslivet og i form av selvstendige tilbud. Bakgrunn/ begrunnelse Nordland har det laveste generelle utdanningsnivået på landsbasis. For å lykkes med kompetanseheving i Nordland er det viktig at studietilbudene er i samsvar med de kompetansebehovene som kommunene har kartlagt behov for. Dette betinger et nært og godt samarbeid med samfunns- og næringsaktører på alle plan. Initiativet som ligger i Nordlandsløftet samt de møteplassene som etableres, vil styrke grunnlaget for å realisere de overordnede mål som er skissert. For institusjonene innebærer Nordlandsløftet at de tre institusjonene i større grad må tilpasse seg de behovene for høyere utdanning som meldes inn fra kommunal sektor. Videre må det være mulighet for å distribuere studiene via web, tilby lokal lærerstøtte til grunnleggende emner samt tilpasse utdanningsløpet til den enkeltes livssituasjon. Mål Sikre at befolkningen i Nordland tilbys relevante, fleksible og gode utdanningstilbud ved fylkets egne utdanningsinstitusjoner tilpasset kommunenes behov. Nordland skal være fremst i landet på nettstøttet, fleksible utdanningstilbud som har lokal undervisningsstøtte. Hensikt/ formål Sikre at de som tar utdanning blir i fylket etter endt studium. Sikre kontinuitet og stabilitet på tilgjengelig kompetanse for offentlig og private virksomheter. Utdanne folk til arbeid, fortrinnsvis i samsvar med studentenes ønsker og arbeidsgivers behov. Bidra til en bærekraftig utvikling av lokalsamfunnene. Øke samarbeidet innen høgere utdanning mellom institusjonene i fylket. Helhetlig utdanningsløp med samarbeid mellom alle nivåene fra vgs- nivå og oppover. Utvikle fleksible utdanningsløp både i tid og stedsuavhengig med tilbud om lokale/regionale studiesteder i hele fylket. Etablere gode fora og nettverk for utveksling av informasjon om etterspørsel fra kommunene og tilbudene fra institusjonene. Større fokus på realkompetanse inkl. fagskoleutdanning som fritaksgrunnlag for enkeltemner i utdanninger. Få fulle klasser gjøre det attraktivt å være student i Nordland. Prioriteringer Beholde dagens struktur i høyere utdanning. Relevante og etterspurte studietilbud med nettstøtte (e- læring, streaming av forelesninger etc.,) slik at studiene kan følges off- campus og når det passer i forhold til den enkeltes studiesituasjon. Helhetlig og enhetlig struktur for veiledning, støtte og oppfølging av de som skal kvalifisere seg til høyere utdanning (utenom videregående skole), karrieresentre, studiesentre, OPUS. Sterk meglerrolle mellom utdanningstilbyderne og kommunalt nivå i hele fylket gjennom RKK- kontorene. Årshjul slik at alle involverte er informert om hverandres frister. 11

12 Hvordan/ virkemiddel Gode økonomiske incentiver for å få kommunene til å satse på kompetanseheving av sine ansatte Helhetlig informasjonsmateriell utarbeidet av NFK om kvalifiseringsmulighetene som sendes søkere som får avslag Sikre karriereveiledning i alle deler av fylket Arbeide mot hindringer som de økonomiske tilskuddene til høgskole/universitet møter i forhold til å kunne levere fleksible løsninger og få finansiert opp nye tilbud Gode systemer i kommunene for å kartlegge behov (strategisk kompetansearbeid) Gode kompetanseplaner fra kommunene Incentiver/ belønningssystemer (økonomisk og karrieremessig) i kommunene til ansatte som velger utdanning, og avtaler med nytilsatte om utdanning. Tilbud om utdanningsstipend og dekning av studieutgifter Praksistid med lønn Sikre kompetansekartlegging og karriereveiledning av innvandrere/fremmedspråklige både for arbeid og utdanning Sikre og utvikle gode samarbeidssystemer mellom de ulike utdanningsinstitusjonene på alle nivå Kontaktpersoner for å markedsføre tilbudene og følge opp den enkelte bruker som tar fleksibel utdanning Etablere gjensidig dialog med lavere utdanningsnivå og kommunene om behovene for utdanningstilbud (klare bestillinger) Sørge for at fagnettverkene har deltakelse fra alle nivåene Sørge for at utdanningsinstitusjonene får nok tid til å møte kommunenes behov Samarbeide med kommunene om praksisplasser og praksisopphold for ulike typer utdanninger samt innspill til utrednings- og forskningsarbeid som studenter kan utføre ifbm hovedoppgaver på bachelor- og masternivå Tilpasse tilbud til mennesker med spesielle behov for å komme ut i, eller tilbake til, arbeidslivet Studietilbud på hverandres campus Deling av lærer-/ undervisningskompetanse mellom institusjoner og mellom utdanningsnivå Tilbakemelding til lavere utdanningsnivå om søkere som ikke fyller kvalifikasjonskravene i samarbeid med søker Samarbeid mellom utdanningsnivåene, både i forhold til utdanningsopplegg og sambruk av utstyr. Henvise ukvalifiserte søkere til studiene til riktig kvalifiseringstiltak på lavere nivå Sende ut informasjon om tilbud og oppbygging av nettstøttet tilbud til RKK og andre involverte i rekruttering til høyere utdanning Utarbeide årshjul i samarbeid med alle involverte/ relevante parter i et langsiktig perspektiv for å sikre at behov innmeldes i rimelig tid i forhold til institusjonenes studieplan- og budsjettprosesser Relevante utdanningsløp settes i gang så raskt som mulig etter at bestilling er mottatt Tilrettelegge bedre for fritak på realkompetansegrunnlag for fagskoleutdanning Tilby vurdering av realkompetanse i rimelig tid før søknadsfrist slik at søker har mulighet til å oppnå manglende kvalifikasjon Samlingsuker/ kompetansepåfyll på campus for alle for å opprettholde studiemotivasjon og skape sosiale nettverk mellom studenter fra ulike steder NFK = Nordland fylkeskommune, KOM = kommunalt nivå, K/S/O = karrieresentre/studiesentre/opus RKK = regionale kompetansekontor, = universitetet og høgskolene Ansvar NFK NFK NFK NFK KOM KOM KOM KOM KOM K/S/O K/S/O K/S/O RKK RKK RKK Hvem Nordland fylkeskommune, Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Narvik, Regionale kompetansekontor (RKK), Studiesentrene, Karrieresentrene, Opplærings- og utviklingssentrene (OPUS). Suksesskriterier Samarbeid og god informasjonsflyt begge veier mellom nivåene. Finansiering på plass. 12

13 3.6 Kunnskapsbehov / forskning Bakgrunn/ begrunnelser Ved alle involverte forskningsmiljøer som deltar i Nordlandsløftet utføres det forskning og kunnskapsutvikling innafor det som er definert som kjerneområder i Nordlandsløftet, og man har kompetansemiljøer i samfunns- og arbeidsliv som har et ønske om å bidra til forskning som kan styrke dette arbeidslivet. Høgskolen i Narvik fokuserer i sin forskning spesielt på ingeniørfaglige emner og innafor sykepleie og helsefag. Forskning- og utviklingsarbeid ved Høgskolen i Nesna er rettet inn mot profesjonsutdanningene, offentlig forvaltning og lokalt/regionalt arbeids/næringsliv. Prioriterte områder er kvalitet i barnehagene, læringsutbytte og læringsprosesser ved digital undervisning, lokal/stedsbasert opplæring, relasjonelle og anvendte spørsmål innen sykepleie og samfunnsvitenskap, samt naturmiljø og musikkpraksis i nordområdene. Universitetet i Nordland (UiN) har spisset sine forskningsprofiler rundt de fire doktorgradene innafor profesjonspraksis, sosiologi, bedriftsøkonomi og havbruk, med forsknings som kan karakteriseres som både grunn- og anvendt forskning, i hovedsak på problemstillinger som er relevante for arbeids- og næringsliv. Profesjonshøgskolen (PHS), med sin PhD i studier av profesjonspraksis, har et særlig fokus på forskning innafor PhD- området, hvor yrkesutøvelse er gjenstandsfelt for forskning, særlig rettet mot praksis innafor sykepleie- og helse, skole/barnehage og kultursektoren. Innafor disse områdene utføres det også en betydelig forskningsinnsats med utgangspunkt i de enkelte fagliges forskningskompetanse, nært koblet mot praksisfeltet og høgere utdanning, spesielt rettet mot fakultetets mastergrader innafor klinisk sykepleie, tilpassa opplæring, idrett og logopedi. Ved Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) foregår det forskning både av tradisjonell disiplinær art og av tverrdisiplinær, tematisk art. Samfunnsfagene ved institusjonen har en tradisjon som strekker seg helt tilbake til tidlig på tallet, og er blitt formet både av den utdanningsprofil og de forskningsinteresser som har preget miljøet over tid. Interesser for velferdsyrkene, velferdsstatens brukere og politikk og offentlig forvaltning har stått sentralt gjennom hele denne perioden. Forskningen har også hatt fokus på landsdelens næringsstruktur, på landsdelens historie og på journalistisk praksis. I dag er forskningen ved FSV organisert i ni forskningsgrupper innenfor (1) Styring, organisering og ledelse, (2) historie, (3) nordområder, internasjonalisering og høyere utdanning, (4) journalistikk, (5) sosialt arbeid, (6) kjønn, etnisitet og likestilling, (7) miljø- og ressursforvaltning, (8) ungdom i risiko og (9) velferdstjenesteforskning. Eksempler på forskningssamarbeid i dag Fra Kunnskapsparken Helgeland: Kunnskapsparken Helgeland (KPH) legger til rette for næringsrettet forskningssamarbeid, og bistår bedrifter med: Informasjon, rådgivning og veiledning Kartlegge muligheter for nye/forbedrede produkter, prosesser og tjenester Kontakt og samarbeid med FoU- miljøer Søknadsskriving, finansiering og oppfølging KPH har knyttet bedriftene på Helgeland opp mot ulike FoU- miljøer som for eksempel Norut, HiNe, Bioforsk, HiN, SINTEF, UiN, NTNU, Høgskolen i Molde, Teknologisk institutt. KPH bistår også FoU- miljøer i kontakten med næringslivet og etablering av prosjekter. I tillegg gjennomfører KPH selv en del kartlegginger Fra PHS, UiN: PHS deltar i to forskningssamarbeid, som begge er finansiert av Regionalt forskningsfond. Et prosjekt ble tildelt midler i 2010 kalt Undervisningshjemmetjenesten, i samarbeid med Vestvågøy kommune, og det andre er et følgeforskningsprosjekt av prosjektet «Lengst mulig i eget Liv, i 13

14 eget hjem» som gjennomføres i Bodø kommune. Ellers gjennomfører PHS, ved to av våre professorer fra Senter for praktisk kunnskap, et større kompetanseutviklings- prosjekt for toppledere og mellomledere i samarbeid med en kommune utenom Nordland, Lysekil kommune i Sverige, som går på å utvikle sin kompetanse som leder med utgangpunkt i egen erfaring. Fra FSV, UiN Forskere og undervisere ved FSV er innlemmet i flere forskjellige eksterne fag- og forskningsmiljø med bakgrunn i den ansattes fagbakgrunn og interessefelt. Noen av disse forsknings- og fagnettverkene er formelle mens andre er mer uformelle. Nettverkene aktiviseres i forbindelse med forskningssøknader, men kanskje særlig i forbindelse med konkrete fellesprosjekt innenfor undervisning, utvikling eller forskning. For eksempel har fakultetet i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland gjennomført prosjektet Ungdom i Svevet. Fra Høgskolen i Narvik Forskning: (HiN) har et forskermiljø som holder høy internasjonal standard. Målt i publikasjonspoeng per forsker har HiN vært helt i norgestoppen de siste årene, og ble rangert som den mest kostnadseffektive organisasjonen i Norge når det gjelder publisering. HiN fikk 1. november akkreditering av NOKUT for å opprette doktorgradsutdanning innen «Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser». Forskningen er organisert i forskningsgrupper, og gruppene publiserer på høyt internasjonalt nivå i anerkjente tidsskrifter samt deltar i store og små forskningsprosjekter som gir både inntekter og økt aktivitetsnivå. Ved Avdeling for teknologi (AT) har forskningsaktivitetene stort fokus på; arktisk- teknologi, operasjoner og prosesser; petroleumsaktiviteten i nordområdene; energi og byggteknologi; sikkerhet og overvåking; mineralprosessering; materialteknologi; produksjonsteknologi for å være i samsvar med regjeringens føringer om samfunnsutviklingen og fremtidige kompetansebehov i landsdelen. Forskningen er organisert i områdene Simuleringer, Homogeniseringsteori, Industriell teknologi, Elektromekaniske systemer og Energiteknologi. Avdelingen disponerer en rekke laboratorier på campus samt prosjektfasiliteter for forskning off- campus. Blant annet har HiN flere vind- tuneller, et visualiseringssenter, og Nord- Europas eneste sjokkrør for testing av materialer. Ved Avdeling for helse og samfunn (AHS) er det forskningsaktiviteter rettet mot samhandlingsløsninger i omsorg- på- avstand, inkl. velferdsteknologi. Ved HiN er dette fokusert mot lindrende behandling og palliativ omsorg. AHS deltar i et nettverkssamarbeid med Narvik kommune og Forskningsparken angående velferdsteknologi i kommunehelsetjenesten. I tillegg er det igangsatt forskningsprosjektet rettet mot rehabilitering og kommunehelsetjenestens utfordringer i lys av samhandlingsreformen. Sykepleievitenskapelige forskningsprosjekter er rettet mot slagpasienter og KOLS. Videre forskes det på forholdet mellom kunnskap og styring i utformingen av statlige veiledere for forebyggende arbeid på rusfeltet. AHS samarbeider med KoRus Nord og Nordlandsklinikken i et forskningsprosjekt som handler om implementering av klient og resultatstyrt praksis (KOR) i tverrfaglig spesialisert rusbehandling på døgninstitusjon ved Nordlandsklinikken. I tillegg samarbeides det med Nasjonalt Kompetansesenter for Vold og Traumatisk Stress i et prosjekt som følger opp Utøya- overlevende. Samarbeid HiN har en rekke strategiske forskningsallianser der samarbeidet i Barents- regionen (European North) er spesielt viktig. Høgskolen har strategiske samarbeidsavtaler innenfor FoU med universitetene i nordvest Russland, universitetene i Nord Sverige, og et utstrakt FoU- samarbeid med flere Universiteter/institutter i Finland. HiN har hatt en langvarig relasjon og en økende grad av felles FoU- aktiviteter med flere kinesiske universiteter. HiN har for øvrig forskningsavtaler/prosjekter med en rekke sentral europeiske universiteter/institutter. HiN har formelt inngått et samarbeid om en stilling i Forskningsparken i Narvik (FPN) som skal fungere som et bindeledd mellom forskningsaktivitetene og gründerutvikling/nyetableringer. Sammen med NORUT arbeider HiN og FPN spesielt for å skape større aktivitet innen området forskning og nyskaping samt høyteknologiske arbeidsplasser i regionen. 14

15 Hensikt/formål hva man ønsker å oppnå, fremtidige utfordringer muligheter Hovedhensikten med samarbeidet er å utvikle tjenester som bygger på forskning innafor viktige samfunnssektorer, og utvikle et bærekraftig næringsliv som hele tida er i utvikling innafor sine kjerneområder. Signalet fra vår gruppe er at dette innebærer å involvere næringslivet, både den som leverer velferdstjenester til befolkningen og den som omfatter kunnskapsbasert næringsliv i andre sektorer, jamfør listen under over aktuelle samarbeidspartnere. Prioriteringer 1. Øke kompetanse på minimum masternivå og på sikt også på PhD- nivå i arbeidslivet med sikte på et mer integrert samarbeid om: Forskning på og i praksis. Undervisning, der ansatte i arbeidslivet i større grad kan bidra med undervisning og bringe inn praksisperspektiver inn i utdanningene. Veiledning på masteroppgaver og doktorgradsoppgaver. Samarbeid om bacheloroppgaver/masteroppgaver og PhD- prosjekter med utgangspunkt i problemstillinger fra arbeidslivet. 2. Etablere møteplasser (forskningstorg) med formål å utvikle felles forskningsprosjekter. 3. Etablere en ressursbank med oversikt over personer med forskerkompetanse innafor aktuelle fagområder, og som er interesserte i å forske på problemstillinger hentet fra arbeidslivet, en oversikt som kan gjøre det lettere å knytte til seg aktuelle forskere i fylket for utvikling av felles prosjekter. 4. Utvikle felles forskningsprosjektsøknader. 5. Etablere en prosjektgruppe med deltakelse fra universitet og høgskoler samt de mest aktuelle forskningsmiljøene og arbeidsliv. Gruppen bør ikke overstige 10 deltakere. Virkemidler Første fase vil være å søke på midler (såkorn- midler) med formål å utvikle større samarbeidsprosjekter, eksempelvis fra Arena- programmet, virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI Nordland) og andre utlysninger fra Forskningsrådet. Det er kommet signaler om at man vil åpne for søknader fra offentlig sektor på VRI- midler. Neste fase vil være å få finansiert forsknings- og utviklingsmidler til større prosjekt, som for eksempel fra Helse Nord, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Forskningen er internasjonal og det vil derfor også være naturlig å konkurrere om midler innafor EU- systemet i samarbeid med institusjonenes internasjonale samarbeidspartnere. Som en del av nordområdet bør aktuelle prosjektet vurderes ut i fra i Forskningsrådets Nordområdestrategi. Nordland fylkeskommune (NFK) er nå i full gang med en prosess for å revidere FoU- strategien for Nordland. Ny strategi for skal behandles i fylkestinget i februar Det er derfor viktig at vi kommer med innspill til denne. NFK jobber også med en prosess for videreutvikling av studiesentrene i Nordland, og også der skal det fattes vedtak i februar 2013, et arbeid som også vil påvirke arbeidet med kunnskaps- og forskningsutviklingen i fylket. De viktigste partnere i Nordland for å utvikle de kunnskaps- og forskningsbaserte arbeidsplassene: Forskningsmiljøer: De viktigste forskningsmiljøene fra nord til sør er Høgskolen i Narvik, Norut Narvik, Forskningsparken i Narvik, Universitetet i Nordland (ved fakultetene Profesjonshøgskolen (PHS), Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV), Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) og Handelshøgskolen i Bodø (HHB)), Kunnskapsparken Bodø, Nordlandsforskning, Kunnskapsparken Helgeland, Høgskolen i Nesna og Helgeland Havbruksstasjon og Bioforsk (Tjøtta og Bodø). Det eksisterer pr. i dag en samfunnskontrakt mellom Universitetet i Tromsø (UiT) og høgskolene i Nord- Norge, og samarbeid med UiT kan også være aktuelt. Arbeidslivet: 15

16 Kunnskapsbasert arbeidsliv og næringsliv omfatter både offentlig og privat virksomhet. Offentlige og halvoffentlige virksomheter inkluderer for eksempel Nordland fylkeskommune, Nasjonalbiblioteket, Brønnøysundregistrene, RKK- kontorene, Regionrådene, kommuner, NAV, NAV Servicesenter, Statens innkrevingssentral, Helgelandssykehuset, Nordlandssykehuset, Sentrum Næringshage og Torgar Næringshage. Næringslivsaktører inkluderer bransjer innen velferdstjenester, industri, teknologi, IKT, bygg/anlegg, kraft/energi, transport/logistikk, havbruk, bergverk/mineraler, olje/gass. Her kan nevnes bedrifter som Rana Gruber, Mo industripark, Helgelandskraft, Statkraft, Helgelandsbase, Alcoa Mosjøen, Nova Sea, Marine Harvest, Torghatten, Private Barnehagers Landsforbund og Barnehagekompaniet. Suksesskriterier Vi vet at vi er i gang med kunnskapsutvikling og forskning på og i praksis når vi har kommet i gang med flere forskningsprosjekter med deltakelse fra forskningsmiljøer og arbeids- og næringsliv. Vi vet også at vi har kommet et stykke videre når deltakende virksomheter har utviklet klare strategier på forskning og kunnskapsutvikling. Vi vet vi har lyktes når det er etablert møteplasser for å utvikle felles prosjekter, og at det oppleves som viktig å delta i disse arenaene. Vi vet at vi har kommet et langt stykke på veg når man nasjonalt bruker prosjekter hos oss som gode eksempler til etterfølgelse. 16