3.0 Innspill/ momenter til rammeverket

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3.0 Innspill/ momenter til rammeverket"

Transkript

1

2 3.0 Innspill/ momenter til rammeverket 3.1 Ungdoms valg av yrker og utdanning Bakgrunn / begrunnelse for arbeidet Nordland fylke har et lavt utdanningsnivå sammenlignet med resten av landet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2011 var andelen av befolkningen i Nordland med høyere utdanning 22,6 %. I kommunene varierer mellom 11 % - 32 %. Ved å øke utdanningsnivået i Nordland vil vi få opp kompetansen og kunne møte og håndtere utfordringer på en bedre måte. I følge SSBs befolkningsframskriving vil folketallet i Norge fortsette å stige jevnt til 6 millioner i Dette betinger en fortsatt netto innvandring på ca i året. Befolkningen vil stadig bli eldre. Forventet levealder vil stige fra 80 til ca. 90 år i løpet av de neste 50 år. Med denne utviklingen vil det være et underskudd på om lag årsverk innenfor helse- og sosialfaglig personell om 20 år. I følge Kunnskapsdepartementet sin rapport Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020 er dagens opptak til lærerutdanningene langt fra tilstrekkelig til å kompensere for den avgangen som ventes fra yrket. Ut i fra det bildet vi har, vil det være hensiktsmessig å rettlede ungdom i valg av yrker. Det er viktig å jobbe for å få utdannet tilstrekkelig med kompetente fagfolk slik at vi kan opprettholde den samfunnsmessige bæreevnen. Vi må også ta inn over oss at vi ikke fullt ut kjenner kompetansebehovet for fremtiden. Vi forventer at utviklingsarbeidet som nå blir igangsatt ut fra Samfunnskontrakt for flere læreplasser vil gi bedre innsikt i de rekrutteringsbehov som arbeidslivet vil ha. Innovasjon er nødvendig for å løse framtidens kompetanse- og velferdsutfordringer. Det må skapes en kultur for nyskaping, og kommunene/ fylkeskommunen må selv utvikle og eie de smarteste løsningene. Hensikt / Formål/utfordring. Å få ungdom til å foreta bevisste yrkes- og utdanningsvalg ut fra den enkeltes interesser og forutsetninger der de har god kunnskap om arbeidslivets behov for kompetanse både lokalt og nasjonalt. Mange av dagens yrker vil ikke finnes om få år. Derfor må det også motiveres til utradisjonelle og framtidsrettede valg. Arbeidskrafta må sikre at viktige samfunnsoppgaver opprettholdes. Å bevisstgjøre ungdommen så tidlig som mulig om de tilbud de kan søke i videregående skole. Faget utdanningsvalg i trinn skal elevene jobbe med egen karriereplanlegging for å sikre at de treffer bedre med valg i videregående skole. Å synliggjøre konsekvenser av valg på ungdomstrinnet. De valgfagene de velger allerede i 8. klasse, vil også kunne ha konsekvenser for videre skole og studier de måtte ønske å ta. Å følge opp elever og studenter slik at de gjennomfører utdanningen. Å redusere feilvalg og dropout ved videregående skole og høyere utdanning. Her er individuell karriereveiledning og godt samarbeid mellom ulike parter innen rådgivertjenesten viktig. Forskning internasjonalt og nasjonalt har sammenfallende forklaring på frafall: Kunnskaps- og ferdighetsnivået fra avslutning av grunnskolen er svært avgjørende for utfallet av videregående. Variasjoner kan forklares ut fra ulik sosial bakgrunn, tidligere skoleprestasjoner, faglig og sosialt engasjement og identifikasjon med skolen og den konteksten utdanninga foregår innenfor. Gode og godt kvalifiserte lærere i grunnskolen er svært viktig, og bør være et høyt prioritert satsingsområde. Forskning viser en klar sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og drop out fra videregående skole. Elever som kommer inn i videregående skole med et godt faglig fundament, klarer seg godt. («Frafall i videregående opplæring», Eifrid Markussen, NiFu2011) Psykologiske modeller for hvordan utdanningsvalg foretas opererer ofte med to hovedelementer i prioriteringene som ligger til grunn for valget, nemlig mestringsforventning (vil jeg komme til å klare 2

3 det?) og verdier som interesse og trivsel, nytte, påkrevet arbeidsinnsats og overensstemmelse med egen identitet og idealer. Utdanningsvalg for dagens unge er et identitetsvalg. (Ellen K. Henriksen: Bedre skole nr. 1/ 2011)) Organisering av læring er i endring. Studenter må kvalifiseres til å tilegne seg kunnskap og kompetanse gjennom ulike læringsarenaer. Innvandrere utgjør nå ca. 13 % av befolkningen. Innvandrere har lav fullføringsandel i videregående, og et for lavt antall, 67 %, går direkte over i videregående skole etter grunnskolen. Hvilke: Prioritering Sikre nødvendig arbeidskraft i fylket ved å motivere ungdom til å gjøre framtidsrettede og selvstendige valg. Dette for å sikre den samfunnsmessige bæreevnen. Sikre at opplæringen på alle trinn holder et høyt faglig nivå. Bevisstgjøre ungdom om konsekvensene av de valg de gjør. Redusere drop out gjennom tett faglig og sosial oppfølging på skolen Virkemidler og tiltak Omdømmebygging og rekruttering For å få rekruttert arbeidskraft må vi omtale yrkene på en positiv måte. Tiltak: Bruk av mediaprofilerte rollemodeller. Bruk av sosiale medier og kommersielle reklamekampanjer. Rekrutteringspatrulje. Bruk av unge ambassadører fra eget yrke. Kvalitet i skolen Gode og godt kvalifiserte lærere i grunnskolen er svært viktig, og bør være et høyt prioritert satsingsområde. Tiltak Prioritere gode og godt kvalifiserte lærere i grunnskolen Sikre etter- og videreutdanning av lærere i det obligatoriske skoleløpet Rådgivning Det er satt i gang et arbeid med kompetanseheving og kvalitetssikring av rådgivningstjenesten i Nordland. Det er viktig at yrkes- og utdanningsveiledning blir en del av hele skolens ansvar der ulike parter bidrar til å følge opp arbeidet. Tiltak: Regional plan for karriereveiledning Det må utarbeides handlingsplaner der tiltak, ansvarsforhold og tidsplan framgår Veiledende oppgavebeskrivelse for rådgivningstjenesten Integrere arbeid med yrkes- og utdanningsveiledning i alle fagene. God informasjon om skolens rådgivningstilbud til elever og foresatte. Synliggjøre kvalitetskriterier for god karriereveiledning/ sosialpedagogisk oppfølging. Karrieresentrene Det er etablert 9 karrieresentre i Nordland. Vesterålen, Lofoten, Ofoten, Indre- Salten, Bodø, Mo i Rana, Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund. Sentrene er førstelinjetjeneste for voksne og for ungdom som ikke er tilknyttet skoleverket. De skal også være en kompetanseressurs for skolen, NAV og arbeidslivet. Tiltak: Støtte skoler i arbeidet med utdannings- og yrkesveiledning. Være med på å utvikle nettverk mellom skole og arbeidsliv samt gi individuell karriereveiledning. Bidra til å formidle gode erfaringer i ulike regioner. 3

4 Foresatte som samarbeidspartnere i skoleløpet Foresatte er i større grad involvert i hele skoleløpet i dag enn tidligere. Foresatte har stor påvirkning på ungdoms valg av utdanning og yrke. Det er viktig at foresatte har god kunnskap om videregående opplæring med hensyn til innhold, arbeidsmåter, krav og ulike muligheter. Tiltak: Gi kunnskap om arbeidslivets behov, hvilke muligheter og begrensinger ulike valg gir. Det bør tydeliggjøres hva det forventes av foreldrene i videregående skole. Oppfølging av hybelboere Unge elever som bor på hybel har en ekstra utfordring. Trygge og gode bo forhold kan være med på å beholde ungdom i kommunen og fylket. Det jobbes parallelt med etablering av fleksible opplæringstilbud som har som mål å få flere elever til å bo lengre hjemme, og dette vil støtte opp om rekrutteringen til arbeidslivet i distriktene. (Videreutvikling av nettilbud) Tiltak: Tilstrekkelig med hybler i kommunene og fylket for de som trenger det. Det vurderes en modell for en «elevsamskipsnad» ved lærestedene Læreplasser Det er en tendens til at mange ungdommer vil hopper av yrkesfag etter andre året på videregående skole når de skal over til lærlingeplass. Ikke alle kjenner utfordringene og de faglige forutsetningene som forventes. Vi ønsker å finne årsaken til at så mange ungdommer ønsker å ta påbygging etter 2 år med yrkesfag, uten å fullføre fagbrev. På bakgrunn av dette kan vi vurdere hvilke tiltak vi kan sette i gang i forhold til ungdom som velger yrkesfag. Det skal nå utarbeides et rådsnotat om muligheten for at de med fagbrev skal få rett til inntak på Allmennfaglig påbygning. Tiltak: Undersøke årsakene til at ungdom søker seg over til allmennfaglig påbygning. Vurdere mulighet for at de med fagbrev skal få rett til inntak på Allmennfaglig påbygning. Innvandrere Nordland har økende innvandring. Unge innvandrere søker i lavere grad videregående skole enn norske elever. De har også større problemer med å gjennomføre videregående skole. Tiltak: Sikre særskilt norskopplæring. Øke andelen av tospråklige lærer. Legge vekt på rådgivning og bruk av tolker i alle ledd av skoleløpet. Hvem Arbeidet bør organiseres og fordeles mellom Nordlands Fylkeskommune, representant for karrieresentrene, representant for kommunene i Nordland, KS, Universitet i Nordland og NAV. Bør vurdere om også representanter for andre deler av næringslivet skal med. Vi ser også for oss at vi kan samarbeide med fagforeninger ved profilering av yrker. Suksesskriterier Statistikk viser at flere gjør yrkesvalg som tilfredsstiller behov i kommunene/fylket. Flere elever i studieretning for studiespesialisering velger real- og teknologifag. Rådgiverordninger/ veiledningstjenester gir tidlig nok kvalitetssikret støtte til elever og studenter. Reduksjon av drop- out med 15 % innen 3 år. Behov for oppfølgingstiltak for førsteårselever i videregående skole er redusert til 2 % i samme periode. Kommuner og fylkeskommunen tar ansvar for å skaffe/drifte hybler til borteboere. 4

5 3.2 Fagbrev til alle Innledning Styrken for det velfungerende arbeidsliv skyldes den satsing som over år har vært med og sikret god kompetansetilgang til arbeidslivet i fylket. Det har for industrien vært deres fortrinn, noe som gjenspeiles i den tilgang i oppdragsmengden nasjonalt og internasjonalt. Arbeidsliv står fortsatt foran utfordringer grunnet den teknologiske og kostnadsmessige utvikling som er, en utvikling som i økende grad vil få større betydning i det offentlig. Derfor blir det viktig med en helhetlig strategi omkring det kompetanse- og rekrutteringsbehov som er i privat og offentlig sektor. Kommunesektoren utfordres spesielt ut fra de mål som ligger i Samhandlingsreformen. Og innenfor praktiske fag så etterspørres denne kompetanse dokumentert med fag- eller svennebrev. Siden fylkeskommunen fikk tillagt ansvar for fagopplæringen innenfor videregående opplæring i 1981har over personer avlagt og bestått fag- og svenneprøver i Nordland. Det engasjement som over år har blitt utøvet innenfor sektor, har gitt fagopplæringen et betydelig løft. Og med en videre satsing, som både har oppmerksomhet mot kvantitet og kvalitet, så vil dette medvirker til at statusen på fagopplæringen får et løft, ja et betydelig løft, noe som vil være svært viktig ut fra et mer langsiktig rekrutteringsperspektiv. Da i lys av at ungdomsårskullene reduseres betydelig de nærmeste årene. Fagbrevet er et godt grunnlag for å videreutvikle seg i faget - og for høyere utdanning. Bakgrunn/begrunnelse: Arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. Yrkesfagene må derfor sikres en status som gjør dem attraktive både for ungdom og voksne, og alle ansatte i kommunen må sikres et minimum av kompetanse. I tillegg må kommunene være bevisst eget rekrutteringsbehov og blant annet bruke fagene Utdanningsvalg i ungdomsskolen og Prosjekt til fordypning i videregående skole aktivt til elevens karriereplanlegging og som rekrutteringstiltak til egen organisasjon. Samfunnskontrakten for flere læreplasser har som overordnet mål å bedre rekruttering til yrkesfagene, sikre kvaliteten samt øke antallet læreplasser i offentlig og privat sektor. Samfunnskontrakten og den enkeltes demokratiske rett til utdanning er viktige grunnlag for det videre arbeid i denne saken, og som igjen skal bidra til å klargjøre behov og vise til konkret tiltak for å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. Hensikt/formål: Kartlegge og fremskrive kompetansebehovet innenfor alle sektorer i kommunene. Øke antall lærekontrakter i tråd med Samfunnskontrakten. Redusere antallet ufaglærte flere voksne med fagbrev. Bruke fagbrevet som et virkemiddel til å rekruttere og beholde arbeidstakere. Bruke fagskolen som et virkemiddel for økt kompetanse, også for at ansatte får nye oppgaver/utfordringer. Sikre kvalitet i tjenestene. Hvilke tiltak/ prioriteringer: Utvikle og sikre et målrettet og systematisk arbeid basert på følgende; Informere og motivere ufaglærte og deres ledere om muligheter og rettigheter voksne har for fagutdanning gjennom f.eks. kampanjer (jfr. «Motivasjonsløftet i Vesterålen) Ansvar: Kommunene, RKK, Karrieresentrene. Synliggjøre arbeidsgivernes ansvar for å motivere, følge opp og legge til rette for opplæring av både lærlinger og voksne uten formell utdanning. Ansvar: Kommunene. Bevisst- / og synliggjøre ledernes og politikernes holdninger til kompetanse på alle nivå (Skape et bevist forhold til viktigheten av kompetanse og kompetansekrav hos ledere). 5

6 Ansvar: Kommunene. Styrke veiledningskompetansen, også hos instruktørene. Ansvar: Fylkeskommune. Innrette for minst 2 lærlinger per 1000 innbyggere. Ansvar: Kommunene. Avklare muligheter for ansettelse av lærekandidater. Ansvar: Kommunene. Tiltak for flere menn i utradisjonelle fag. Ansvar: Kommunene og utdanningsinstitusjonene. Arbeide frem nye fagskoletilbud ut i fra kommunenes behov. Ansvar: Utdanningsinstitusjonene og Fylkeskommunen. Motivere for mer bruk av fagskoletilbud. Ansvar: Kommunene, NAV og utdanningsinstitusjonene. Bruke realkompetansevurdering aktivt i arbeidet for kompetanseheving. Ansvar: Karrieresentrene. Dra nytte av nye opplæringsmodeller i videregående opplæring for voksne. Ansvar: Fylkeskommunen. Utnytte kompetansen i Karrieresentrene mer systematisk og planmessig for å møte behovene hos ungdom og voksne ved bruk av alternative opplæringsveier. Ansvar: Karrieresentrene og NAV. Styrke kompetansen i rådgivingstjenesten i grunnskole og videregående opplæring. Ansvar: Kommunene og Fylkeskommunen. Økt politisk engasjement lokalt for utvikling av tilbudene i de videregående skoler. Ansvar: Kommunene og Fylkeskommunen. Bedre samarbeidet lokalt mellom kommunale og private lærebedrifter. Ansvar: Kommunene og Opplæringskontorene. Støtte opp om og delta mer aktivt i opplæringskontorenes arbeid. (må presiseres) Ansvar: Kompetanse og rekruttering som fast tema i Regionrådene. Ansvar: Kommunene. Legge til rette for praksiskandidatordningen og privatist (voksen/ flyktning). Ansvar: Hvordan/ virkemidler: Ha god kjennskap til tilgjengelige virkemidler innenfor ulike sektorer. (rekrutteringspatruljer, kampanjer, lærlingplasser mv.) Bruke avsatte midler i budsjett for nye lærlingstillinger. Tilskuddsmidler fra fylket til lærlinger og lærekandidater. Søke på ekstramidler fra KS til lærlinger og voksenopplæring. Samhandle med NAV om prosjekttiltak og tiltaksmidler. Hvem: Nordland fylkeskommune, KS, karrieresentrene, studiesentre, studieverkstedene, opplæringskontorene, RKK, OT, NAV og partene i arbeidslivet. Suksesskriterier: At politikerne kjenner sitt ansvar og gjør beslutninger ut fra dette. At den politiske og administrative ledelse synliggjør et sterkt engasjement for opplæring. At de forskjellige aktører deltar aktivt i samarbeidet og medvirker til et kvalitativt løft. At antall faglærte har økt. (jfr. målsetting i samfunnskontrakten) 6

7 3.3 Rekruttering nasjonalt / internasjonalt «Å Gjøre Nordland til en attraktiv region for å bo, studere og arbeide» Bakgrunn/begrunnelse for arbeidet: Kvalitet i grunnutdanningen. Grunnlaget for god gjennomstrømming i videregående opplæring er god ballast fra barnehagen og grunnskolen i form av grunnleggende ferdigheter og ferdigheter i fag. Nordland har utfordringer når det gjelder kvaliteten på grunnutdanningen. Variasjonene mellom kommunene, mellom skolene og ikke minst innad i skolene er store. Gjennomstrømning i videregående utdanning. Alt for mange elever faller ut av videregående utdanning i Nordland. For mange elever kommer ikke gjennom med forventet kompetanse. Alt for få kommer ut med fagbrev. Det er et gap mellom det kompetansebehov som eksiterer og ungdommen valg av fagkombinasjoner og yrkesretninger. Søkning til profesjonsutdanningene. Det er vansker med å få fylt opp studieplassene innenfor profesjonsutdanningene i fylket med kvalifiserte søkere. Særlig gjelder dette lærerutdanningen. Store demografiske utfordringer. Vi blir mange flere eldre og færre yngre i fylket. Det betyr at det blir færre i arbeidslivet til å utføre oppgavene. Kommunesektoren i fylket vil i løpet av få år ha betydelige utfordringer i å rekruttere arbeidskraft til sentrale oppgaver. Mobilisering av eksisterende arbeidskraft. Undersøkelser som er gjort viser at det største potensialet i forhold til arbeidskraft ligger i å videreutdanne, øke størrelsen på stillinger og ved å redusere sykefravær. Mange kommuner har en uutnyttet arbeidskraftreserve i mennesker som av forskjellige grunner ikke er i arbeidslivet; uføre med tilretteleggingsbehov, flyktninger, innvandrere osv. Omdømme. Mange ungdommer har ikke tro på at kommunal sektor er en spennende og god plass å jobbe. Hensikt/formål, utfordringer: Styrke kvaliteten i barnehagen og grunnutdanningen Øke gjennomstrømningen i videregående opplæring. Øke antallet elever som tar fagbrev innenfor relevante fagområder Øke antallet kvalifiserte søkere til profesjonsutdanningene. Kompetansekartlegging. Kompetanse om kompetanse er viktig, også innovasjon blir viktig for å kunne møte morgendagens behov. Kvalifisering av eksisterende arbeidskraft i og utenfor organisasjonen Tilrettelegge for arbeidsinnvandring. Hvilke tiltak/ prioriteringer: Kvalitet i grunnutdanningen. Politisk, administrativt og faglig nivå i kommuner og fylkeskommune må fokusere på kvalitet i form av bedre resultater. Kunnskap om - og system rundt - lagbygging for å gi elevene bedre undervisning er ikke bare en profesjonsutfordring, det er en utfordring for hele samfunnet. Felles innsats for å øke gjennomstrømningen i videregående opplæring. Dette er en sammensatt problematikk. Innsatsen vil bestå i bedre rådgivning, tiltak rettet mot hybelboere, økt antall lærlingeplasser ikke minst i offentlig sektor -, peke på jobbmuligheter, variasjon og relevans i undervisningen, tett oppfølging Å fylle plassene i profesjonsutdanningene bør og må være et felles mål for alle aktørene i Nordlandsløftet. På den annen side bør det utvikles tilpassa løp for at kvalifiserte søkere kan ta profesjonsutdanninger der de bor. Kompetansekartlegging Tilrettelegging: bolig, språkopplæring, integreringsarbeid Øke kunnskapen om rekruttering av internasjonal arbeidskraft 7

8 Hvordan (virkemidler): Skoleeierskap med fokus på kvalitet. Program for utvikling av produktiv samhandling mellom de forskjellige nivåene i kommunen og eksterne aktører. Profesjonsrettet etterutdanning av lærere Motiverende rådgivning. Gi råd om fagvalg og utdanningsveier som er relevant i forhold til arbeidsmarkedet. Fylle plassene i profesjonsutdanningene. Her er GNIST- partnerskapet et viktig virkemiddel. Kompetanse i og redskap for kompetansekartlegging Personrettet rekrutteringsarbeid Tilrettelegging av faglig oppdatering. Gjøre videreutdanning/studier tilgengelige så nært egen arbeidsplass/bosted som mulig nettstøttet, fleksibel utdanning, studiesenter som ivaretar læringsmiljøet og har tekniske fasiliteter. Det må bygges utleieboliger, folk tar ikke jobb dersom de ikke finner en plass å bo. Tilby attraktive praksisplasser for ungdom. Robuste fagmiljøer bygge fagmiljøer, om nødvendig på tvers av kommunegrensene. Kommunene må jobbe for å unngå små stillinger, det skal være en hovedregel at man jobber fulltid. Legge til rette for arbeidsinnvandring; bolig, språkopplæring, integreringsarbeid Hvem: Kommunene har et hovedansvar for kvalitet i grunnutdanningen og strategisk kompetanseplanlegging. De må melde inn sine behov til utdanningstilbyderne i god tid slik at fagfolk er på plass den dagen behovet er der. Utdanningsinstitusjonene må støtte kommunene i å se behov og muligheter, tilrettelegge slik at kommunen får dekket sine behov og bygge kapasitet for å imøtekomme behovene i offentlig sektor. Fylkesmannen og KS bidrar hver for seg og sammen til å støtte kommunene gjennom kurs, programmer, tilsyn Suksesskriterier: Kommunen er en attraktiv arbeidsgiver og det er ikke noe problem å få tak i den arbeidskraften man trenger. De ansatte er godt kvalifisert og det er høy kvalitet på arbeidet som blir gjort. Gjennomsnittsalderen er bærekraftig. Det er lavt sykefravær og deltidsstillinger er ikke noe problem. 8

9 3.4 Infrastruktur og organisering av kompetanse Bakgrunn: Nfk har satt i gang en prosess for at Nordland kan framstå som et helhetlig fylke i kompetansesammenheng. Mange regioner framstår i dag med mange institusjoner som arbeider med tilnærmet det samme, men samarbeider lite. Selv mellom kommunene og fylkeskommunen er det i de fleste tilfellene liten samhandling. På fylkesnivå er det også liten grad av felles strategier. De felles arenaer som er etablert blir ikke tatt tilstrekkelig i bruk eller de mangler legitimitet. Fra flere hold har det lenge vært et ønske og behov om å samle kompetanseaktørene for felles innsats for å styrke utdanningstilbudet i regionene og fylket. Utfordringer: Økt behov for formell utdanning på flere nivå Synet på hva effektiv kompetanseutvikling er, har endret seg dramatisk de siste årene. Prosjektarbeidsmetoden og aksjonslæring er i mye større grad knyttet til organisasjoner enn tidligere. Derfor har organisasjonenes behov fått et større fokus enn personers behov. Langsiktig og forutsigbar finansiering. Felles strategier og økt samhandling Målsettinger: Modellen for Nordlandsløftet skal beskrive hovedtrekkene i den framtidige kompetansestrukturen i Nordland. Vi må ha regioner som i mye større grad framstår som helhetlig for å kunne møte kompetanseutfordringene som kommer. Den primære oppgaven må være å dekke regionens kompetansebehov, ut fra et brukerperspektiv. Vi må ha et fylkesnivå som samhandler om viktige satsinger framover. Vi må unngå alle parallelle løp. Felles strategier på felles satsinger. Den voksne del av befolkningen i kommunene skal ha like muligheter til utdanning uavhengig av hvor de bor i fylket. Fleksible utdanninger og bedre og mer tilgjengelighet for brukeren skal søkes løst via modellen. Modellen vil også gjøre det enklere for aktiv samhandling med kommunene, da aktørene i Kunnskapens hus framstår med ei dør slik at partene i RSA lettere vet hvor de skal henvende seg. Modell for infrastruktur og kompetanse Grunnlaget for denne modellen er de regionale kompetansehusene spredt over hele Nordland. Her har vi valgt å gå ut fra Nivi- analyse sine tilrådninger i rapporten om studiesenter. De beskriver fire aktører: 1. RKK 2. Studieverksted / Den åpne skole 3. Karrieresenter 4. Studiesenter Dette er kommunale og fylkeskommunale aktører i dag. I og med at grunnlaget for et Kunnskapens hus har størst volum innenfor offentlig sektor, og at RKK er etablert i regionene, er det naturlig at de blir et fundament for dette huset. Dette vil også styrke fundamenteringen i kommunene. Et «kunnskapshus» tuftet på offentlige aktører må også etablere nettverk ut mot øvrig arbeidsliv. 9

10 Sannsynligvis er ikke samlokalisering tilstrekkelig for en god samhandling, derfor må det arbeides med gode organisasjonsformer for huset. Regionene er ulike. Derfor må hver region finne sin modell og organisering av kunnskapshuset. Dette huset er ansvarlig for tilrettelegging av fleksibel utdanning i alle kommunene. På fylkesnivå er det behov for et mye bedre samarbeid. Ved å revitalisere Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), kan dette være arenaen for samhandling på fylkesnivå. Et samspill mellom et slikt fylkesnivå og kunnskapshusene vil bidra til den kompetanseutviklingen som Nordland fylke trenger. Både NFK og kommunene har viktige roller og må ta ansvar for å etablere gode systemer. Dialogen mellom regionene og fylkesnivå vil skje på «Forum Nordlandsløftet». Denne arenaen tas i bruk 3-4 ganger i året og bør knyttes til et årshjul. En utfordring som vi ser er at helseforetaket ikke er definert inn i systemet. En viktig del av samhandlingsreformen bør være å avklare ansvar for de felles kompetanseutfordringer kommunene og helseforetaket har. Det er også naturlig at RKK har en representant i RSA. Suksessfaktorer: Eierskap Det er viktig at de regionale kompetansehusene ikke bare har legalitet, men også legitimitet. Fundamentering av disse kunnskapshus i kommunene må ikke undervurderes! Kommunene og fylkeskommune bør være de største eierne, og det må være en juridisk enhet som ansvarlig. Finansiering Det er viktig å se på hvordan vi kan bruke de ressurser som aktørene på fylkesnivå og kommunenivå rår over, på en mer effektiv måte. Modellen viser hvordan RSA og aktørene i Kunnskapens hus bør samhandle om å iverksette Nordlandsløftet. Her må det også ses på en mulig permanent finansiering og spleiselag mellom partene. Driften av kunnskapshusene må ikke være avhengig av prosjektfinansiering. Fleksibel læring Utdanningsinstitusjonene og aktørene i kunnskapens hus må velge teknologiske løsninger som kommuniserer med hverandre Utdanningsinstitusjonene må tilby fleksible utdanninger med både fysiske samlinger og nettbaserte samlinger. Slike tilbud må også i økende grad legges ut av campus og ut til distriktene. Allerede er det klart at vi kan bruke Nordlandsløftet til å kjøre tilbud om grunnutdanninger for lærere, barnehagelærere og ingeniører, ved å bruke de modeller som er utviklet/ er under utvikling for lærerutdanning. 10

11 3.5 Studieprogram / utdanningstilbud Innledning De tre institusjonene Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik tilbyr samlet sett utdanninger som dekker kommunale kompetansebehov innen de fem områdene som er skissert i Nordlandsløftet. I tillegger det flere institusjoner som tilbyr studier i fylket, både i samarbeid med næringslivet og i form av selvstendige tilbud. Bakgrunn/ begrunnelse Nordland har det laveste generelle utdanningsnivået på landsbasis. For å lykkes med kompetanseheving i Nordland er det viktig at studietilbudene er i samsvar med de kompetansebehovene som kommunene har kartlagt behov for. Dette betinger et nært og godt samarbeid med samfunns- og næringsaktører på alle plan. Initiativet som ligger i Nordlandsløftet samt de møteplassene som etableres, vil styrke grunnlaget for å realisere de overordnede mål som er skissert. For institusjonene innebærer Nordlandsløftet at de tre institusjonene i større grad må tilpasse seg de behovene for høyere utdanning som meldes inn fra kommunal sektor. Videre må det være mulighet for å distribuere studiene via web, tilby lokal lærerstøtte til grunnleggende emner samt tilpasse utdanningsløpet til den enkeltes livssituasjon. Mål Sikre at befolkningen i Nordland tilbys relevante, fleksible og gode utdanningstilbud ved fylkets egne utdanningsinstitusjoner tilpasset kommunenes behov. Nordland skal være fremst i landet på nettstøttet, fleksible utdanningstilbud som har lokal undervisningsstøtte. Hensikt/ formål Sikre at de som tar utdanning blir i fylket etter endt studium. Sikre kontinuitet og stabilitet på tilgjengelig kompetanse for offentlig og private virksomheter. Utdanne folk til arbeid, fortrinnsvis i samsvar med studentenes ønsker og arbeidsgivers behov. Bidra til en bærekraftig utvikling av lokalsamfunnene. Øke samarbeidet innen høgere utdanning mellom institusjonene i fylket. Helhetlig utdanningsløp med samarbeid mellom alle nivåene fra vgs- nivå og oppover. Utvikle fleksible utdanningsløp både i tid og stedsuavhengig med tilbud om lokale/regionale studiesteder i hele fylket. Etablere gode fora og nettverk for utveksling av informasjon om etterspørsel fra kommunene og tilbudene fra institusjonene. Større fokus på realkompetanse inkl. fagskoleutdanning som fritaksgrunnlag for enkeltemner i utdanninger. Få fulle klasser gjøre det attraktivt å være student i Nordland. Prioriteringer Beholde dagens struktur i høyere utdanning. Relevante og etterspurte studietilbud med nettstøtte (e- læring, streaming av forelesninger etc.,) slik at studiene kan følges off- campus og når det passer i forhold til den enkeltes studiesituasjon. Helhetlig og enhetlig struktur for veiledning, støtte og oppfølging av de som skal kvalifisere seg til høyere utdanning (utenom videregående skole), karrieresentre, studiesentre, OPUS. Sterk meglerrolle mellom utdanningstilbyderne og kommunalt nivå i hele fylket gjennom RKK- kontorene. Årshjul slik at alle involverte er informert om hverandres frister. 11

12 Hvordan/ virkemiddel Gode økonomiske incentiver for å få kommunene til å satse på kompetanseheving av sine ansatte Helhetlig informasjonsmateriell utarbeidet av NFK om kvalifiseringsmulighetene som sendes søkere som får avslag Sikre karriereveiledning i alle deler av fylket Arbeide mot hindringer som de økonomiske tilskuddene til høgskole/universitet møter i forhold til å kunne levere fleksible løsninger og få finansiert opp nye tilbud Gode systemer i kommunene for å kartlegge behov (strategisk kompetansearbeid) Gode kompetanseplaner fra kommunene Incentiver/ belønningssystemer (økonomisk og karrieremessig) i kommunene til ansatte som velger utdanning, og avtaler med nytilsatte om utdanning. Tilbud om utdanningsstipend og dekning av studieutgifter Praksistid med lønn Sikre kompetansekartlegging og karriereveiledning av innvandrere/fremmedspråklige både for arbeid og utdanning Sikre og utvikle gode samarbeidssystemer mellom de ulike utdanningsinstitusjonene på alle nivå Kontaktpersoner for å markedsføre tilbudene og følge opp den enkelte bruker som tar fleksibel utdanning Etablere gjensidig dialog med lavere utdanningsnivå og kommunene om behovene for utdanningstilbud (klare bestillinger) Sørge for at fagnettverkene har deltakelse fra alle nivåene Sørge for at utdanningsinstitusjonene får nok tid til å møte kommunenes behov Samarbeide med kommunene om praksisplasser og praksisopphold for ulike typer utdanninger samt innspill til utrednings- og forskningsarbeid som studenter kan utføre ifbm hovedoppgaver på bachelor- og masternivå Tilpasse tilbud til mennesker med spesielle behov for å komme ut i, eller tilbake til, arbeidslivet Studietilbud på hverandres campus Deling av lærer-/ undervisningskompetanse mellom institusjoner og mellom utdanningsnivå Tilbakemelding til lavere utdanningsnivå om søkere som ikke fyller kvalifikasjonskravene i samarbeid med søker Samarbeid mellom utdanningsnivåene, både i forhold til utdanningsopplegg og sambruk av utstyr. Henvise ukvalifiserte søkere til studiene til riktig kvalifiseringstiltak på lavere nivå Sende ut informasjon om tilbud og oppbygging av nettstøttet tilbud til RKK og andre involverte i rekruttering til høyere utdanning Utarbeide årshjul i samarbeid med alle involverte/ relevante parter i et langsiktig perspektiv for å sikre at behov innmeldes i rimelig tid i forhold til institusjonenes studieplan- og budsjettprosesser Relevante utdanningsløp settes i gang så raskt som mulig etter at bestilling er mottatt Tilrettelegge bedre for fritak på realkompetansegrunnlag for fagskoleutdanning Tilby vurdering av realkompetanse i rimelig tid før søknadsfrist slik at søker har mulighet til å oppnå manglende kvalifikasjon Samlingsuker/ kompetansepåfyll på campus for alle for å opprettholde studiemotivasjon og skape sosiale nettverk mellom studenter fra ulike steder NFK = Nordland fylkeskommune, KOM = kommunalt nivå, K/S/O = karrieresentre/studiesentre/opus RKK = regionale kompetansekontor, = universitetet og høgskolene Ansvar NFK NFK NFK NFK KOM KOM KOM KOM KOM K/S/O K/S/O K/S/O RKK RKK RKK Hvem Nordland fylkeskommune, Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Narvik, Regionale kompetansekontor (RKK), Studiesentrene, Karrieresentrene, Opplærings- og utviklingssentrene (OPUS). Suksesskriterier Samarbeid og god informasjonsflyt begge veier mellom nivåene. Finansiering på plass. 12

13 3.6 Kunnskapsbehov / forskning Bakgrunn/ begrunnelser Ved alle involverte forskningsmiljøer som deltar i Nordlandsløftet utføres det forskning og kunnskapsutvikling innafor det som er definert som kjerneområder i Nordlandsløftet, og man har kompetansemiljøer i samfunns- og arbeidsliv som har et ønske om å bidra til forskning som kan styrke dette arbeidslivet. Høgskolen i Narvik fokuserer i sin forskning spesielt på ingeniørfaglige emner og innafor sykepleie og helsefag. Forskning- og utviklingsarbeid ved Høgskolen i Nesna er rettet inn mot profesjonsutdanningene, offentlig forvaltning og lokalt/regionalt arbeids/næringsliv. Prioriterte områder er kvalitet i barnehagene, læringsutbytte og læringsprosesser ved digital undervisning, lokal/stedsbasert opplæring, relasjonelle og anvendte spørsmål innen sykepleie og samfunnsvitenskap, samt naturmiljø og musikkpraksis i nordområdene. Universitetet i Nordland (UiN) har spisset sine forskningsprofiler rundt de fire doktorgradene innafor profesjonspraksis, sosiologi, bedriftsøkonomi og havbruk, med forsknings som kan karakteriseres som både grunn- og anvendt forskning, i hovedsak på problemstillinger som er relevante for arbeids- og næringsliv. Profesjonshøgskolen (PHS), med sin PhD i studier av profesjonspraksis, har et særlig fokus på forskning innafor PhD- området, hvor yrkesutøvelse er gjenstandsfelt for forskning, særlig rettet mot praksis innafor sykepleie- og helse, skole/barnehage og kultursektoren. Innafor disse områdene utføres det også en betydelig forskningsinnsats med utgangspunkt i de enkelte fagliges forskningskompetanse, nært koblet mot praksisfeltet og høgere utdanning, spesielt rettet mot fakultetets mastergrader innafor klinisk sykepleie, tilpassa opplæring, idrett og logopedi. Ved Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) foregår det forskning både av tradisjonell disiplinær art og av tverrdisiplinær, tematisk art. Samfunnsfagene ved institusjonen har en tradisjon som strekker seg helt tilbake til tidlig på tallet, og er blitt formet både av den utdanningsprofil og de forskningsinteresser som har preget miljøet over tid. Interesser for velferdsyrkene, velferdsstatens brukere og politikk og offentlig forvaltning har stått sentralt gjennom hele denne perioden. Forskningen har også hatt fokus på landsdelens næringsstruktur, på landsdelens historie og på journalistisk praksis. I dag er forskningen ved FSV organisert i ni forskningsgrupper innenfor (1) Styring, organisering og ledelse, (2) historie, (3) nordområder, internasjonalisering og høyere utdanning, (4) journalistikk, (5) sosialt arbeid, (6) kjønn, etnisitet og likestilling, (7) miljø- og ressursforvaltning, (8) ungdom i risiko og (9) velferdstjenesteforskning. Eksempler på forskningssamarbeid i dag Fra Kunnskapsparken Helgeland: Kunnskapsparken Helgeland (KPH) legger til rette for næringsrettet forskningssamarbeid, og bistår bedrifter med: Informasjon, rådgivning og veiledning Kartlegge muligheter for nye/forbedrede produkter, prosesser og tjenester Kontakt og samarbeid med FoU- miljøer Søknadsskriving, finansiering og oppfølging KPH har knyttet bedriftene på Helgeland opp mot ulike FoU- miljøer som for eksempel Norut, HiNe, Bioforsk, HiN, SINTEF, UiN, NTNU, Høgskolen i Molde, Teknologisk institutt. KPH bistår også FoU- miljøer i kontakten med næringslivet og etablering av prosjekter. I tillegg gjennomfører KPH selv en del kartlegginger Fra PHS, UiN: PHS deltar i to forskningssamarbeid, som begge er finansiert av Regionalt forskningsfond. Et prosjekt ble tildelt midler i 2010 kalt Undervisningshjemmetjenesten, i samarbeid med Vestvågøy kommune, og det andre er et følgeforskningsprosjekt av prosjektet «Lengst mulig i eget Liv, i 13

14 eget hjem» som gjennomføres i Bodø kommune. Ellers gjennomfører PHS, ved to av våre professorer fra Senter for praktisk kunnskap, et større kompetanseutviklings- prosjekt for toppledere og mellomledere i samarbeid med en kommune utenom Nordland, Lysekil kommune i Sverige, som går på å utvikle sin kompetanse som leder med utgangpunkt i egen erfaring. Fra FSV, UiN Forskere og undervisere ved FSV er innlemmet i flere forskjellige eksterne fag- og forskningsmiljø med bakgrunn i den ansattes fagbakgrunn og interessefelt. Noen av disse forsknings- og fagnettverkene er formelle mens andre er mer uformelle. Nettverkene aktiviseres i forbindelse med forskningssøknader, men kanskje særlig i forbindelse med konkrete fellesprosjekt innenfor undervisning, utvikling eller forskning. For eksempel har fakultetet i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland gjennomført prosjektet Ungdom i Svevet. Fra Høgskolen i Narvik Forskning: (HiN) har et forskermiljø som holder høy internasjonal standard. Målt i publikasjonspoeng per forsker har HiN vært helt i norgestoppen de siste årene, og ble rangert som den mest kostnadseffektive organisasjonen i Norge når det gjelder publisering. HiN fikk 1. november akkreditering av NOKUT for å opprette doktorgradsutdanning innen «Anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser». Forskningen er organisert i forskningsgrupper, og gruppene publiserer på høyt internasjonalt nivå i anerkjente tidsskrifter samt deltar i store og små forskningsprosjekter som gir både inntekter og økt aktivitetsnivå. Ved Avdeling for teknologi (AT) har forskningsaktivitetene stort fokus på; arktisk- teknologi, operasjoner og prosesser; petroleumsaktiviteten i nordområdene; energi og byggteknologi; sikkerhet og overvåking; mineralprosessering; materialteknologi; produksjonsteknologi for å være i samsvar med regjeringens føringer om samfunnsutviklingen og fremtidige kompetansebehov i landsdelen. Forskningen er organisert i områdene Simuleringer, Homogeniseringsteori, Industriell teknologi, Elektromekaniske systemer og Energiteknologi. Avdelingen disponerer en rekke laboratorier på campus samt prosjektfasiliteter for forskning off- campus. Blant annet har HiN flere vind- tuneller, et visualiseringssenter, og Nord- Europas eneste sjokkrør for testing av materialer. Ved Avdeling for helse og samfunn (AHS) er det forskningsaktiviteter rettet mot samhandlingsløsninger i omsorg- på- avstand, inkl. velferdsteknologi. Ved HiN er dette fokusert mot lindrende behandling og palliativ omsorg. AHS deltar i et nettverkssamarbeid med Narvik kommune og Forskningsparken angående velferdsteknologi i kommunehelsetjenesten. I tillegg er det igangsatt forskningsprosjektet rettet mot rehabilitering og kommunehelsetjenestens utfordringer i lys av samhandlingsreformen. Sykepleievitenskapelige forskningsprosjekter er rettet mot slagpasienter og KOLS. Videre forskes det på forholdet mellom kunnskap og styring i utformingen av statlige veiledere for forebyggende arbeid på rusfeltet. AHS samarbeider med KoRus Nord og Nordlandsklinikken i et forskningsprosjekt som handler om implementering av klient og resultatstyrt praksis (KOR) i tverrfaglig spesialisert rusbehandling på døgninstitusjon ved Nordlandsklinikken. I tillegg samarbeides det med Nasjonalt Kompetansesenter for Vold og Traumatisk Stress i et prosjekt som følger opp Utøya- overlevende. Samarbeid HiN har en rekke strategiske forskningsallianser der samarbeidet i Barents- regionen (European North) er spesielt viktig. Høgskolen har strategiske samarbeidsavtaler innenfor FoU med universitetene i nordvest Russland, universitetene i Nord Sverige, og et utstrakt FoU- samarbeid med flere Universiteter/institutter i Finland. HiN har hatt en langvarig relasjon og en økende grad av felles FoU- aktiviteter med flere kinesiske universiteter. HiN har for øvrig forskningsavtaler/prosjekter med en rekke sentral europeiske universiteter/institutter. HiN har formelt inngått et samarbeid om en stilling i Forskningsparken i Narvik (FPN) som skal fungere som et bindeledd mellom forskningsaktivitetene og gründerutvikling/nyetableringer. Sammen med NORUT arbeider HiN og FPN spesielt for å skape større aktivitet innen området forskning og nyskaping samt høyteknologiske arbeidsplasser i regionen. 14

15 Hensikt/formål hva man ønsker å oppnå, fremtidige utfordringer muligheter Hovedhensikten med samarbeidet er å utvikle tjenester som bygger på forskning innafor viktige samfunnssektorer, og utvikle et bærekraftig næringsliv som hele tida er i utvikling innafor sine kjerneområder. Signalet fra vår gruppe er at dette innebærer å involvere næringslivet, både den som leverer velferdstjenester til befolkningen og den som omfatter kunnskapsbasert næringsliv i andre sektorer, jamfør listen under over aktuelle samarbeidspartnere. Prioriteringer 1. Øke kompetanse på minimum masternivå og på sikt også på PhD- nivå i arbeidslivet med sikte på et mer integrert samarbeid om: Forskning på og i praksis. Undervisning, der ansatte i arbeidslivet i større grad kan bidra med undervisning og bringe inn praksisperspektiver inn i utdanningene. Veiledning på masteroppgaver og doktorgradsoppgaver. Samarbeid om bacheloroppgaver/masteroppgaver og PhD- prosjekter med utgangspunkt i problemstillinger fra arbeidslivet. 2. Etablere møteplasser (forskningstorg) med formål å utvikle felles forskningsprosjekter. 3. Etablere en ressursbank med oversikt over personer med forskerkompetanse innafor aktuelle fagområder, og som er interesserte i å forske på problemstillinger hentet fra arbeidslivet, en oversikt som kan gjøre det lettere å knytte til seg aktuelle forskere i fylket for utvikling av felles prosjekter. 4. Utvikle felles forskningsprosjektsøknader. 5. Etablere en prosjektgruppe med deltakelse fra universitet og høgskoler samt de mest aktuelle forskningsmiljøene og arbeidsliv. Gruppen bør ikke overstige 10 deltakere. Virkemidler Første fase vil være å søke på midler (såkorn- midler) med formål å utvikle større samarbeidsprosjekter, eksempelvis fra Arena- programmet, virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI Nordland) og andre utlysninger fra Forskningsrådet. Det er kommet signaler om at man vil åpne for søknader fra offentlig sektor på VRI- midler. Neste fase vil være å få finansiert forsknings- og utviklingsmidler til større prosjekt, som for eksempel fra Helse Nord, Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Forskningen er internasjonal og det vil derfor også være naturlig å konkurrere om midler innafor EU- systemet i samarbeid med institusjonenes internasjonale samarbeidspartnere. Som en del av nordområdet bør aktuelle prosjektet vurderes ut i fra i Forskningsrådets Nordområdestrategi. Nordland fylkeskommune (NFK) er nå i full gang med en prosess for å revidere FoU- strategien for Nordland. Ny strategi for skal behandles i fylkestinget i februar Det er derfor viktig at vi kommer med innspill til denne. NFK jobber også med en prosess for videreutvikling av studiesentrene i Nordland, og også der skal det fattes vedtak i februar 2013, et arbeid som også vil påvirke arbeidet med kunnskaps- og forskningsutviklingen i fylket. De viktigste partnere i Nordland for å utvikle de kunnskaps- og forskningsbaserte arbeidsplassene: Forskningsmiljøer: De viktigste forskningsmiljøene fra nord til sør er Høgskolen i Narvik, Norut Narvik, Forskningsparken i Narvik, Universitetet i Nordland (ved fakultetene Profesjonshøgskolen (PHS), Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV), Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) og Handelshøgskolen i Bodø (HHB)), Kunnskapsparken Bodø, Nordlandsforskning, Kunnskapsparken Helgeland, Høgskolen i Nesna og Helgeland Havbruksstasjon og Bioforsk (Tjøtta og Bodø). Det eksisterer pr. i dag en samfunnskontrakt mellom Universitetet i Tromsø (UiT) og høgskolene i Nord- Norge, og samarbeid med UiT kan også være aktuelt. Arbeidslivet: 15

16 Kunnskapsbasert arbeidsliv og næringsliv omfatter både offentlig og privat virksomhet. Offentlige og halvoffentlige virksomheter inkluderer for eksempel Nordland fylkeskommune, Nasjonalbiblioteket, Brønnøysundregistrene, RKK- kontorene, Regionrådene, kommuner, NAV, NAV Servicesenter, Statens innkrevingssentral, Helgelandssykehuset, Nordlandssykehuset, Sentrum Næringshage og Torgar Næringshage. Næringslivsaktører inkluderer bransjer innen velferdstjenester, industri, teknologi, IKT, bygg/anlegg, kraft/energi, transport/logistikk, havbruk, bergverk/mineraler, olje/gass. Her kan nevnes bedrifter som Rana Gruber, Mo industripark, Helgelandskraft, Statkraft, Helgelandsbase, Alcoa Mosjøen, Nova Sea, Marine Harvest, Torghatten, Private Barnehagers Landsforbund og Barnehagekompaniet. Suksesskriterier Vi vet at vi er i gang med kunnskapsutvikling og forskning på og i praksis når vi har kommet i gang med flere forskningsprosjekter med deltakelse fra forskningsmiljøer og arbeids- og næringsliv. Vi vet også at vi har kommet et stykke videre når deltakende virksomheter har utviklet klare strategier på forskning og kunnskapsutvikling. Vi vet vi har lyktes når det er etablert møteplasser for å utvikle felles prosjekter, og at det oppleves som viktig å delta i disse arenaene. Vi vet at vi har kommet et langt stykke på veg når man nasjonalt bruker prosjekter hos oss som gode eksempler til etterfølgelse. 16

Et felles løft for å møte framtidens kompetanseutfordringer i Nordland. Nordlandsløftet. Fokusområdene Tiltaksplan 2012-2015 11.02.

Et felles løft for å møte framtidens kompetanseutfordringer i Nordland. Nordlandsløftet. Fokusområdene Tiltaksplan 2012-2015 11.02. Et felles løft for å møte framtidens kompetanseutfordringer i Nordland Nordlandsløftet Fokusområdene Tiltaksplan 2012-2015 11.02.13 3.0 Innspill/ momenter til rammeverket 3.1 Ungdoms valg av yrker og utdanning

Detaljer

NordlandsLøftet Grunnlagsdokument. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland

NordlandsLøftet Grunnlagsdokument. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland Forum Nordlandsløftet 2012 FORORD Nordlandssamfunnet står overfor flere utfordringer for å sikre nødvendig arbeidskraft

Detaljer

Et felles løft for å møte framtidens kompetanseutfordringer i Nordland. Nordlandsløftet. Fokusområdene Tiltaksplan 2012-2015 23.04.

Et felles løft for å møte framtidens kompetanseutfordringer i Nordland. Nordlandsløftet. Fokusområdene Tiltaksplan 2012-2015 23.04. Et felles løft for å møte framtidens kompetanseutfordringer i Nordland Nordlandsløftet Fokusområdene Tiltaksplan 2012-2015 23.04.13 3.0 Innspill/ momenter til rammeverket 3.1 Ungdoms valg av yrker og utdanning

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Et felles løft for å møte framtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Fokusområdene Tiltaksplan 2012-2015 11.09.

Et felles løft for å møte framtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Fokusområdene Tiltaksplan 2012-2015 11.09. Et felles løft for å møte framtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Fokusområdene Tiltaksplan 2012-2015 11.09.13 3.0 Innspill/ momenter til rammeverket 3.1 Ungdoms valg av yrker og utdanning

Detaljer

Visjon: Motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv

Visjon: Motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv Visjon: Motor for kompetanse, utvikling og nyskaping på Helgeland, og nasjonalt forbilde på samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv Mål: 1000 studenter i 2017-500 heltid og 500 deltid Styrket FoU-miljø,

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune

Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Rådgivertjenesten Fylkeskommunens ansvar - oppfølging 9. nov. 2010, Inger Lise Pettersen, Nordland fylkeskommune Samfunnsutviklingen Karriereveiledning og sosialpedagogisk veiledning en utfordrende profesjon!

Detaljer

MØTEINNKALLING. Godkjenning av innkalling og saksliste. Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Rita Lekang Utvalgsleder.

MØTEINNKALLING. Godkjenning av innkalling og saksliste. Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Rita Lekang Utvalgsleder. MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 4/12 Møtested: E313, Universitetet i Nordland Dato: 05.12.2012 Tidspunkt: 08:30-15:00 Innkalling går til: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft.

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft. Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg KS Høstkonferanse 2015 Bodø, 14 oktober 2015 Samarbeid om utdanning Kjære samarbeidspartnere Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å kunne være her og

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland SYNLIG SAMLENDE SKAPENDE SOLID 8 ansatte Oms.: 14 mill. 50/50 priv/off. MOTOR MEGLER MØTEPLASS HELGELAND Helgeland frem mot 2020 Vokser i befolkning og verdiskaping Industri,

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

2012 Nordlandsløftet Grunnlagsdokument

2012 Nordlandsløftet Grunnlagsdokument 2012 Nordlandsløftet Grunnlagsdokument Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland Forum Nordlandsløftet 07.11.2012 FORORD Nordlandssamfunnet står overfor flere utfordringer for å sikre nødvendig

Detaljer

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune

Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune 2013 Kompetanse og rekrutteringsplan Berlevåg kommune Plan- og utviklingsavdelingen 03.05.2013 Innhold Innledning... 3 Målsetning... 3 Nøkkeltall... 3 Kompetanse... 4 Finansiering... 4 Intern/eksternopplæring...

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland AS

Kunnskapsparken Helgeland AS INNSPILL FRA ARBEIDSLIVET GIR RESULTATER! Kunnskapsparken Helgeland AS Kompetansekonferanse 14. juni 2012 - Mo i Rana Kunnskapsparken Helgeland AS Kunnskapsparkens rolle Skape vekst og innovasjon på Helgeland

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011 Journalpost.: 10/39224 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet 15.02.2011 Evaluering og videreutvikling av studiesentrene Sammendrag Formålet med denne saken er å

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

Velkommen til Universitetet i Nordland

Velkommen til Universitetet i Nordland Velkommen til Universitetet i Nordland http://www.youtube.com/watch?v=en0fr_geqe0 Fakta om UIN Ca 6500 studenter Over 100 studiemuligheter Norges mest moderne campus Campus Stokmarknes, Campus Mo Gode

Detaljer

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE

STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Sti STRATEGI FOR REKRUTTERING AV LÆRERE TIL VADSØ KOMMUNE Vadsø kommune skal være best i Finnmark på rekruttering av lærere KONOMIREGELMENT 1 Innhold: DEL I 1. INNLEDNING.. side 3 2. BAKGRUNN side 4 3.

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Overordnet strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2016)

Overordnet strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2016) Overordnet strategiplan for Universitetet i Nordland (2012-2016) 1 Ambisjon Universitetet i Nordland skal utfordre etablerte sannheter og være en aktiv bidragsyter til den nasjonale og internasjonale kunnskapsallmenningen.

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.02.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.02. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.02.13) FORORD Nordlandssamfunnet står overfor flere utfordringer for å sikre nødvendig

Detaljer

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,

Detaljer

Utdanning og kompetanse

Utdanning og kompetanse 26 KAP 2 ARBEIDSGIVERSTRATEGIER OG LEDELSE Utdanning og kompetanse Utdanningsnivået i kommunesektoren er høyt og stadig økende. Andelen nye lærlinger øker særlig innen helse- og oppvekstfag. De aller fleste

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Rådgivernettverk. Bodø, den 2. april s. 1

Rådgivernettverk. Bodø, den 2. april s. 1 Rådgivernettverk Bodø, den 2. april 2014 s. 1 Fylkestingssak om rådgivertjenesten 2014 Status og videre utvikling av rådgivertjenesten i Nordland Info nasjonale/fylkesvise føringer rådgiver-/oppfølgingstjenesten

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier Vedtatt i AS januar 2010 (AS 06-10) Journalnr. 2008/273 Strategiplan 2008 2011 Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier - med resultatmål for 2010 Virksomhetsidé Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt

Detaljer

Ny kompetanse i boligsosialt arbeid. - i samarbeid mellom kommuner, universitet og Husbank

Ny kompetanse i boligsosialt arbeid. - i samarbeid mellom kommuner, universitet og Husbank Ny kompetanse i boligsosialt arbeid - i samarbeid mellom kommuner, universitet og Husbank Utgangspunktet Visjonen for det boligsosiale arbeidet er at alle skal bo godt og trygt. Dette er viktig for at

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret 11.02.2010

Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret 11.02.2010 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.01.2010 157/2010 2010/158 026 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Formannskapet 27.01.2010 10/8 Bystyret

Detaljer

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Formidling og læreplasser 2014 Innledning I Nordland er det en overvekt av elever

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak:

Saknr. 12/ Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud. Handlingsplan for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark. Forslag til vedtak: Saknr. 12/175-14 Ark.nr. 033 Saksbehandler: Turid Borud Handlingsplan 2012-2015 for Yrkesopplæringsnemnda i Hedmark Forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Den framlagte Handlingsplan

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013

Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI. Storsamling i Olje og gassnettverk. 5. nov. 2013 Virkemidler for regional FoU og Innovasjon VRI Storsamling i Olje og gassnettverk Helgeland 5. nov. 2013 MER Forskning og Utvikling Innbyggertall Nordland/Norge 240.000 /5.000.000 4,7% Verdiskaping Nordland/Norge

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Fagarbeiderkompetanse

Fagarbeiderkompetanse Fagarbeiderkompetanse Dagens og fremtidens kompetansebehov i fagarbeiderrollen, i industri og bygg og anlegg. Lisbeth Øyum, SINTEF Teknologi og samfunn www.sintef.no/skills Avdeling Teknologiledelse Vårt

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

HØRING - rapport fra utvalget for utredning av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i høyskolesektoren i Nordland (Nordlandsutvalget)

HØRING - rapport fra utvalget for utredning av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i høyskolesektoren i Nordland (Nordlandsutvalget) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo HØGSKOLEN I NARVIK Deres ref.: Vår ref.: Narvik, 2010/54/KKV 22.04.2010 HØRING - rapport fra utvalget for utredning av samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Kvalitetssystem. for karrieresentrene i Nordland

Kvalitetssystem. for karrieresentrene i Nordland Kvalitetssystem for karrieresentrene i Nordland Innhold Innledning... 3 1. Mål og verdigrunnlag... 4 Dokumentreferanser... 4 2. Tjenesten... 4 2.A. Individuell karriereveiledning... 4 Dokumentreferanser...

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Svar på høring om NOU 2016:7 Norge i omstilling

Svar på høring om NOU 2016:7 Norge i omstilling Kunnskapsdepartementet Oslo Vår ref: 2016/501 Vår dato:10.10.16 Deres ref:16/4797 Deres dato: 22.07.2016 Svar på høring om NOU 2016:7 Norge i omstilling Innledningsvis vil Nasjonalt fagskoleråd bemerke

Detaljer

10 000 nye innvandrere til Nordland

10 000 nye innvandrere til Nordland 10 000 nye innvandrere til Nordland 03.11.2015. Kirsten Hasvoll Tilflyttingsprosjektet i Nordland Mål: 10 000 nye innvandrere til Nordland Hvorfor prosjekt tilflytting og rekruttering fra utlandet Nordland

Detaljer

Nord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag

Nord universitet med regionalt fokus. Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Først en gladnyhet. Nord universitet tilbyr utdanninger på bachelor-, master- og phdnivå, bl.a innen profesjonsfag 1 200

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

HALLINGDAL KARRIERESENTER

HALLINGDAL KARRIERESENTER HALLINGDAL KARRIERESENTER NINA E. HØGMO, ØYVIND FLATLAND, REIDUN STEIN 24.06.16 Introduksjon til karriereveiledningsfeltet Karriere Buskerud Hallingdal karrieresenter Tjenesten karriereveiledning Oppfølgingstjenesten

Detaljer

Knut Ole Rosted - AVO, 20.jan FAGSKOLE Kompetansebehov i lys av samhandlingsreformen

Knut Ole Rosted - AVO, 20.jan FAGSKOLE Kompetansebehov i lys av samhandlingsreformen Knut Ole Rosted - AVO, 20.jan 2012 FAGSKOLE Kompetansebehov i lys av samhandlingsreformen Fylkeskommunen forvalter - Forvaltningsreformen 01.01.2010 Fylkeskommunene (FK) er gitt ansvaret for drift- og

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU

Foto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Strategisk plan UTKAST

Strategisk plan UTKAST Strategisk plan 15.11.2007 UTKAST Prosess 30. oktober styrebehandling. Styret ønsket en kort strategisk plan og en mer omfattende handlingsplan. November høring internt med behandling i avdelinger, administrasjonen

Detaljer

Regional tiltaksplan Handlingsplandel kompetansetiltak for ansatte i offentlig sektor 2010

Regional tiltaksplan Handlingsplandel kompetansetiltak for ansatte i offentlig sektor 2010 Regional tiltaksplan Handlingsplandel kompetansetiltak for ansatte i offentlig sektor 2010 VISJON RKK skal være inspirerende, nyskapende og målrettet i forhold til kommunenes arbeid for å skape kompetente

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Strategi 2014-2017 VISJON Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis HSL-fakultetet skal ha synlige og aktuelle fagmiljø som gjør

Detaljer

Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag

Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Nord universitet med regionalt fokus Kristin Bratseth, dekan Avdeling for helsefag Nord universitet: Opprettet 01.01.16 tidligere Høgskolen i Nesna, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord- Trøndelag

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå

Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå KRAFTTAK FOR LÆRING Hva har vi gjort og hva gjør vi i Østfold med bortvalg i videregående opplæring? Mål: Flest mulig skal fullføre og bestå Vi må tenke helhetlig ha et bredt spekter av tiltak Lik rett

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag Faggruppe for sosialfag lyktes ikke å komme fram til en felles rapport for området sosialfag. Vårt høringssvar inneholder derfor en gjennomgang av mandatet.

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget Journalpost.: 11/7742 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget 12.04.2011 Høring - Forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Sammendrag

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

En skuffelse at ikke flere av ordførere og administrasjonssjefer/rådmenn er tilstede!

En skuffelse at ikke flere av ordførere og administrasjonssjefer/rådmenn er tilstede! Den Store Workshoppen Sortland 06.03.09. Deltakere : se vedlagte deltaker listen. Innledning ved: Regionrådsleder Johnny Solsvik. En skuffelse at ikke flere av ordførere og administrasjonssjefer/rådmenn

Detaljer

Strategisk mål Vi skal styrke vår posisjon som arbeidslivets kompetansemegler på ytre Helgeland og sørge for best mulig samordning av

Strategisk mål Vi skal styrke vår posisjon som arbeidslivets kompetansemegler på ytre Helgeland og sørge for best mulig samordning av Strategisk mål Vi skal styrke vår posisjon som arbeidslivets kompetansemegler på ytre Helgeland og sørge for best mulig samordning av kompetanseaktører og tiltak Studiesenter RKK YH Hvem er våre brukere

Detaljer