NordlandsLøftet Grunnlagsdokument. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland

Transkript

1 NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland Forum Nordlandsløftet 2012

2 FORORD Nordlandssamfunnet står overfor flere utfordringer for å sikre nødvendig arbeidskraft med tilfredsstillende og god kompetanse til sentrale oppgaver i fremtiden. «Nordlandsløftet» er arbeidstittelen på et samarbeid mellom flere sentrale samfunnsaktører i Nordland, og hvor arbeidet har en sentral målsetting om innovasjon/utvikling i offentlig sektor, samhandling og konkrete tiltak for å møte kompetanseutfordringene. Dette grunnlagsdokumentet tilkjennegir rammeverket for det arbeid som aktørene vil iverksette fra

3 Innhold Innovasjon og utvikling i offentlig sektor Aktørenes samfunnsoppdrag Målet med samarbeidet i Nordlandsløftet Arbeidskraftstilgang og kompetanseutfordringer i Nordland Målene for Nordlandsløftet Rammeverk for arbeidet i Nordlandsløftet Innspill/ momenter til rammeverket Ungdoms valg av yrker og utdanning Fagbrev til alle Rekruttering nasjonalt / internasjonalt Infrastruktur og organisering av kompetanse Studieprogram / utdanningstilbud Kunnskapsbehov / forskning

4 Kunnskapsdanning, kompetansebygging og kompetansebehov i Nordland. Å møtefremtidens kompetanseutfordringer i Nordland er aktørenes ambisjon og overordnede mål med arbeidet i Nordlandsløftet. Nordlandsløftet er å forstå som et nettverk av sentrale samfunnsaktører som gjennom samarbeid, samhandling og konkrete tiltak skal utvikle og styrke kommuner og lokalsamfunn i Nordland. Det er derfor et sterkt behov for å samordne og styrke innsatsen, og at det vil være viktig at man eier utfordringene i fellesskap. Det er sammen vi bygger Nordlandssamfunnet. Fase 1 (fra 2013): Offentlig sektor/ kommunene: Flere av samfunnsreformene som er iverksatt de senere årene, samt klare kunnskaps- og kompetanseutfordringer i Nordland på disse områdene, gjør det nødvendig å starte dette arbeidet nå. Kommunene har ansvar for flere av disse samfunnsreformene. Flere av utfordringene er knyttet velferd, helse, barnehage, skole og ingeniørutdanningene. Brukerperspektivet vil ha en sentral posisjon i tjenesteleveransen. Det legges til grunn at man iverksetter umiddelbart og prioriterer arbeidet innenfor de rammer som de samarbeidende aktørene allerede har i form av egne midler og personell ressurser. Det vil være naturlig å ha fokus på hvordan man kan sikre midler til samarbeidet. I dette ligger også avklaring om eierforhold og organisering av arbeidet. Fase 2 (fra 2015): Andre samfunnsområder: I andre fase vil det være aktuelt å involvere andre samfunnsområder og kompetanseutfordringer. Dette vurderes ut fra erfaringene og omfanget av arbeidet i første fase. 1.2 Innovasjon og utvikling i offentlig sektor I den innledende fasen har arbeidet vært konsentrert om offentlig sektor. For de involverte aktører fremstår arbeid med kompetanse og tjenesteyting som en viktig del av den enkeltes samfunnsoppdrag, og hvor det fremheves som viktig å bidra til at kommunene som samfunnsaktør gis mulighet til å tilrettelegge for og skape gode og livskraftige lokalsamfunn. Det er en felles enighet om at det ikke bare er kommunene som eier utfordringen med kompetansebehov og kompetansekrav i sentrale velferdsyrker i forhold til tjenesteleveranser på lokalt nivå. Det er heller ikke bare universitet og høgskolers oppgave å sikre relevante utdanninger og rekruttere godt til utlyste studier. Fagskoler, videregående skoler/opus har også en rolle innen sine utdanningsnivå. Det er imidlertid viktig at de sentrale høyere utdanningsinstitusjonene i regionen tilbyr relevante studier i forhold til samfunnsbehovet, og rekrutterer tilstrekkelig med studenter for å kunne møte behovet for kompetanse innen bl.a. sentrale velferdsområder. Det er en felles oppfatning at det vil være svært hensiktsmessig at: Samarbeidspartene har felles strategier for å møte kompetanseutfordringene i Nordland. Felles ressursinnsats vil gi større kraft til dette viktige arbeidet. Flere og bedre tiltak vil kunne utvikles og iverksettes gjennom et tettere og nærmere samarbeid. I dette ligger også nødvendigheten og muligheten for innovasjon i offentlig sektor. Kommuner: Kommunene har et utvidet samfunnsmandat. Samtidig er forventningene til kommunene så mangfoldige og kompleksiteten i utfordringer (og muligheter) så store at det er til dels betydelige gap mellom forventninger og de ressurser som kommunene disponerer. Sentrale samfunnsaktører: Med dette som utgangspunkt blir det svært viktig at sentrale samfunnsaktører (lokalt/regionalt) arbeider sammen om å møte felles utfordringer. Nasjonale reformer og politikk: 4

5 I utgangspunktet er staten avhengig av gode lokale- og regionale innovasjonsprosesser både som utgangspunkt for nasjonale reformer og som forutsetning for å iverksette nasjonal politikk. 1.3 Aktørenes samfunnsoppdrag Begrunnelsen og legitimiteten for arbeidet med Nordlandsløftet må ses i sammenheng med den enkeltes samfunnsoppdrag. AKTØRENE Fylkesmannen i Nordland SAMFUNNSOPPDRAGET Være bindeledd og samordner mellom stat, kommune og innbygger. Utøve myndighet, rettssikkerhets- og kontrollfunksjon. Stimulere til fornyings- og utviklingsvirksomhet, regionalt og lokalt Nordland fylkeskommune Det viktigste målet er å gjøre Nordland til det beste fylket å leve i. Viktige fokus er velferdstjenester, å utvikle gode og spennende jobber for innbyggerne i Nordland og samarbeid med næringsliv, kommuner og organisasjoner om dette. Tilrettelegge for utvikling, samferdsel og videregående opplæring. NAV Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Narvik NHO (Nordland) LO (Nordland) KS (Nordland) RKK - kontorene Ansvar for velferdssamfunnets tilbud til brukerne gjennom forvaltning av folketrygden, arbeidsmarkedspolitikken og kommunale sosiale tjenester. Sikre et velfungerende arbeidsmarked, forebygge utstøting frå arbeidslivet, fremme inkludering og sikre inntekt og stønader til enkeltpersoner og husholdninger i behovssituasjoner. Å styrke den nasjonale kunnskapsallmenningen og sikre en regional fordeling av kompetanse og kunnskapsutvikling. NHO skal arbeide for at medlemmene får arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker næringslivets konkurransedyktighet og lønnsomhet, og derved skape grunnlag for en god leve- og livsstandard i et økonomisk sunt og vekstkraftig samfunn Arbeid til alle er LOs jobb nr 1 og den viktigste forutsetning for velferd og rettferdig fordeling. KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon og arbeider for å sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser for å kunne virkeliggjøre KS s visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor. KS driver et aktivt utrednings- og dokumentasjonsarbeid og en utstrakt rådgivningsvirksomhet. KS har årlig fleire faste møter med Regjeringen. Ansvar for å stimulere til innovasjon og utviklingsarbeid i offentlig sektor gjennom å samordne kompetanseutvikling der dette er hensiktsmessig i forhold til kvalitet, omfang og/eller økonomi. Ansvar for å være bindeledd mellom kommune og kompetansemiljø. 5

6 2.0 Målet med samarbeidet i Nordlandsløftet Målet med NordlandsLøftet er: «Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland» er aktørenes ambisjon og overordnede mål med arbeidet i NordlandsLøftet. I dette ligger et stort behov for å sikre nødvendig og viktig kunnskaps- og kompetanseutvikling i Nordland. De samarbeidende partene i NordlandsLøftet etablerer i 2013 en felles strategi og handlingsplan for å styrke og samordne felles innsats i arbeidet med å få økt arbeidsstyrken (rekrutteringen) i fylket. 2.1 Arbeidskraftstilgang og kompetanseutfordringer i Nordland Nordland vil ha et langvarig behov for tilførsel av kompetent arbeidskraft. Fylket har vel innbyggere i dag. Av disse er i aldersgruppen år. Sysselsettingen er på dvs vi har en yrkesdeltakelse på 68 %. Gjennomsnittlig yrkesdeltakelse i landet er på 71,4 %. Av arbeidsstyrken er gjennomsnittlig personer (eks alderspensjonister) utenfor arbeidslivet, enten for en periode eller på varige ordninger. Arbeidskraft Det er tre måter å øke arbeidsstyrken på 1. Rekruttere/tiltrekke arbeidskraft fra andre regioner i landet eller fra utlandet 2. Bedre utnyttelse av arbeidsreserven (få ned frafall fra skolen, redusere sykefraværet, uføreavgang og pensjonering) 3. Øke rekrutteringen i region gjennom å stimulere ungdommer til å fullføre utdanning og bosette seg i landsdelen/fylket Kompetanse Vår største utfordring fremover vil være å fremskaffe tilstrekkelig arbeidskraft med relevant kompetanse til offentlig og privat sektor. Det er derfor nødvendig å beskrive kompetanseutfordringene i Nordland helt spesifikt, med en horisont på 10 år eller mer. En effektiv og konkret måte å gjøre dette på er å gjennomføre GAP analyser innenfor de fokusområdene NordlandsLøftet vil prioritere de nærmeste årene: 1. Utdannede lærere og ufaglærte i skolene i alle kommuner i Nordland. 2. Utdannende førskolelærere og ufaglærte i barnehagene i alle kommuner i Nordland. 3. Behov for helsefaglig kompetanse i kommunene i kommende år. 4. Behov for ingeniører i Nordland både på kort sikt i et års perspektiv. 5. Behov for kompetanse innenfor kommunal og statlig velferdsproduksjon i Nordland i neste årene 2.2 Målene for Nordlandsløftet Kommunene i Nordland skal ha nødvendig og god kompetanse innen alle relevante områder for velferdstjenester. 2. Kommunene i Nordland skal ha tilstrekkelig og god kompetanse på alle relevante helsefaglige områder, eller tilgang til slik kompetanse. 3. Kommunene i Nordland skal ha tilstrekkelig og god ingeniørfaglig kompetanse, eller tilgang til slik kompetanse. 4. Alle lærere i grunnskolene i Nordland skal tilfredsstille kravene til formal kompetanse for læreryrket, eller være i nødvendig kompetansegivende løp. 5. Alle barnehageansatte i kommunene i Nordland skal ha tilfredsstillende formal kompetanse, eller være i nødvendig kompetansegivende løp. 6. «Arbeidskraftreserven» reduseres med personer i løpet av en 5 10 års periode slik at yrkesdeltakelsen i fylket økes fra 68 % til 69,5 % i perioden. 10 % fra denne gruppen rekrutteres inn i noen av overnevnte kompetansegivende løp. 6

7 2.3 Rammeverk for arbeidet i Nordlandsløftet I modellen/ tabellen nedenfor presenteres rammeverket for arbeidet i Nordlandsløftet. I dette ligger plattform for arbeidet, en klargjøring av områdene og tiltakssider. T I L T A K NORDLANDSLØFTET SKOLE BARNEHAGE INGENIØR HELSE VELFERD Rekruttering Rekruttering Rekruttering Rekruttering Rekruttering arbeidskraft arbeidskraft arbeidskraft arbeidskraft arbeidskraft Rekruttering utdanning Rekruttering utdanning Rekruttering utdanning Rekruttering utdanning Rekruttering utdanning Ungdoms valg yrke/utd Ungdoms valg yrke/utd Ungdoms valg yrke/utd Ungdoms valg yrke/utd Ungdoms valg yrke/utd Utdanningstilbud Utdanningstilbud Utdanningstilbud Utdanningstilbud Utdanningstilbud Fagbrev til alle Fagbrev til alle Fagbrev til alle Forskning Forskning Forskning Forskning Forskning PLATTFORM Sekretariat 1 Infrastruktur og organisering 2 Nordlandsløftet en møteplass 3 Grunnlags- og styringsdokument 4 Samfunnskontrakt forpliktelsen mellom aktørene 5 1 Sekretariat for Nordlandsløftet: 2 Infrastruktur og organisering: 3 Nordlandsløftet en møteplass: 4 Grunnlags- og styringsdokument: 5 Samfunnskontrakt: 7

8 3.0 Innspill/ momenter til rammeverket Innspillene/ momentene som følger bygger på det arbeidet som ulike grupper har gjort. Dette er beskrevet i sin helhet i et eget dokument. 3.1 Ungdoms valg av yrker og utdanning Nordland fylke har et lavt utdanningsnivå sammenlignet med resten av landet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2011 var andelen av befolkningen i Nordland med høyere utdanning 22,6 %. I kommunene varierer mellom 11 % - 32 %. Ved å øke utdanningsnivået i Nordland vil vi få opp kompetansen og kunne møte og håndtere utfordringer på en bedre måte. Innovasjon er nødvendig for å løse framtidens kompetanse- og velferdsutfordringer. Det må skapes en kultur for nyskaping, og kommunene/ fylkeskommunen må selv utvikle og eie de smarteste løsningene. Utfordring Å få ungdom til å foreta bevisste yrkes- og utdanningsvalg ut fra den enkeltes interesser og forutsetninger der de har god kunnskap om arbeidslivets behov for kompetanse både lokalt og nasjonalt. Mange av dagens yrker vil ikke finnes om få år. Derfor må det også motiveres til utradisjonelle og framtidsrettede valg. Arbeidskrafta må sikre at viktige samfunnsoppgaver opprettholdes. Å bevisstgjøre ungdommen så tidlig som mulig om de tilbud de kan søke i videregående skole. Faget utdanningsvalg i trinn skal elevene jobbe med egen karriereplanlegging for å sikre at de treffer bedre med valg i videregående skole. Å synliggjøre konsekvenser av valg på ungdomstrinnet. De valgfagene de velger allerede i 8. klasse, vil også kunne ha konsekvenser for videre skole og studier de måtte ønske å ta. Å følge opp elever og studenter slik at de gjennomfører utdanningen. Å redusere feilvalg og dropout ved videregående skole og høyere utdanning. Her er individuell karriereveiledning og godt samarbeid mellom ulike parter innen rådgivertjenesten viktig. 3.2 Fagbrev til alle Arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. Yrkesfagene må derfor sikres en status som gjør dem attraktive både for ungdom og voksne, og alle ansatte i kommunen må sikres et minimum av kompetanse. I tillegg må kommunene være bevisst eget rekrutteringsbehov og blant annet bruke fagene Utdanningsvalg i ungdomsskolen og Prosjekt til fordypning i videregående skole aktivt til elevens karriereplanlegging og som rekrutteringstiltak til egen organisasjon. Samfunnskontrakten for flere læreplasser har som overordnet mål å bedre rekruttering til yrkesfagene, sikre kvaliteten samt øke antallet læreplasser i offentlig og privat sektor. Samfunnskontrakten og den enkeltes demokratiske rett til utdanning er viktige grunnlag for det videre arbeid i denne saken, og som igjen skal bidra til å klargjøre behov og vise til konkret tiltak for å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. Utfordring Kartlegge og fremskrive kompetansebehovet innenfor alle sektorer i kommunene. Øke antall lærekontrakter i tråd med Samfunnskontrakten. Redusere antallet ufaglærte flere voksne med fagbrev. Bruke fagbrevet som et virkemiddel til å rekruttere og beholde arbeidstakere. 8

9 Bruke fagskolen som et virkemiddel for økt kompetanse, også for at ansatte får nye oppgaver/utfordringer. Sikre kvalitet i tjenestene. 3.3 Rekruttering nasjonalt / internasjonalt Kvalitet i grunnutdanningen er grunnlaget for god gjennomstrømming i videregående opplæring. Variasjonene mellom kommunene, mellom skolene og ikke minst innad i skolene er store. Alt for mange elever faller ut av videregående utdanning i Nordland, kommer ikke gjennom med forventet kompetanse. Det er et gap mellom det kompetansebehov som eksiterer og ungdommen valg av fagkombinasjoner og yrkesretninger. Det er vansker med å få fylt opp studieplassene innenfor profesjonsutdanningene i fylket med kvalifiserte søkere. Særlig gjelder dette lærerutdanningen. Det er store demografiske utfordringer og vi blir mange flere eldre og færre yngre i fylket. Det betyr at det blir færre i arbeidslivet til å utføre oppgavene. Kommunesektoren i fylket vil i løpet av få år ha betydelige utfordringer i å rekruttere arbeidskraft til sentrale oppgaver. Mange kommuner har en uutnyttet arbeidskraftreserve i mennesker som av forskjellige grunner ikke er i arbeidslivet; uføre med tilretteleggingsbehov, flyktninger, innvandrere osv. Omdømme. Mange ungdommer har ikke tro på at kommunal sektor er en spennende og god plass å jobbe. Utfordring Styrke kvaliteten i barnehagen og grunnutdanningen. Øke gjennomstrømningen i videregående opplæring. Øke antallet elever som tar fagbrev innenfor relevante fagområder. Øke antallet kvalifiserte søkere til profesjonsutdanningene. Kompetansekartlegging. Kompetanse om kompetanse er viktig, også innovasjon blir viktig for å kunne møte morgendagens behov. Kvalifisering av eksisterende arbeidskraft i og utenfor organisasjonen. Tilrettelegge for arbeidsinnvandring Infrastruktur og organisering av kompetanse Mange regioner i Nordland framstår i dag med flere institusjoner som arbeider med tilgrensede områder og der samarbeidet kan variere. Det er behov for å forsterke kompetanseutviklingen og i større grad samordne innsatsen både på fylkesnivå og regionalt. Utdanningsmarkedet er begrenset og det er store avstander som kan medføre store kostnader for individer og virksomheter for å delta på kompetansehevende tiltak. Både offentlig og privat arbeidsliv har behov for bistand til å sette kompetanse på dagsorden. Utfordringer Nordland har et stort behov for å øke utdanningsnivået med tilrettelegging av fleksible utdanningstilbud der voksne kan kombinere arbeid og studier. Regional studiesentre bør her ha en rolle men det er behov for en klargjøring av roller, kvalitetsforventninger og finansieringsmodell. Det bør stilles krav om tett samarbeid mellom de ulike regionale kompetanseaktørene med en formalisering av samarbeidet. Dette gjelder særlig dagens studiesenteraktører, RKK, 6 Fylkestinget vil i løpet av våren behandle en sak om strategi for tilflytting og hvilke tiltak som bør iverksettes. 9

10 studieverksted/opus og karrieresentre men der også samarbeid med NAV og ev Innovasjon Norge er med i vurderingen Studieprogram / utdanningstilbud De tre institusjonene Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik tilbyr samlet sett utdanninger som dekker kommunale kompetansebehov innen de fem områdene som er skissert i Nordlandsløftet. I tillegg er det flere institusjoner som tilbyr studier i fylket, både i samarbeid med næringslivet og i form av selvstendige tilbud. Nordland har det laveste generelle utdanningsnivået på landsbasis. For å lykkes med kompetanseheving i Nordland er det viktig at studietilbudene er i samsvar med de kompetansebehovene som kommunene har kartlagt behov for. Dette betinger et nært og godt samarbeid med samfunns- og næringsaktører på alle plan. Initiativet som ligger i Nordlandsløftet samt de møteplassene som etableres, vil styrke grunnlaget for å realisere de overordnede mål som er skissert. Utfordringer De tre institusjonene i Nordland må i større grad må tilpasse seg de behovene for høyere utdanning som meldes inn fra kommunal sektor. Videre må det være mulighet for å distribuere studiene via web, tilby lokal lærerstøtte til grunnleggende emner samt tilpasse utdanningsløpet til den enkeltes livssituasjon. Øke samarbeidet innen høgere utdanning mellom institusjonene i fylket. Helhetlig utdanningsløp med samarbeid mellom alle nivåene fra vgs-nivå og oppover. Utvikle fleksible utdanningsløp både i tid og stedsuavhengig med tilbud om lokale/regionale studiesteder i hele fylket. Etablere gode fora og nettverk for utveksling av informasjon om etterspørsel fra kommunene og tilbudene fra institusjonene. Større fokus på realkompetanse inkl. fagskoleutdanning og høyere utdanning som fritaksgrunnlag for enkeltemner i utdanninger. 3.6 Kunnskapsbehov / forskning Ved alle involverte forskningsmiljøer som deltar i Nordlandsløftet utføres det forskning og kunnskapsutvikling innafor det som er definert som kjerneområder i Nordlandsløftet. Man har kompetansemiljøer i samfunns- og arbeidsliv som har et ønske om å bidra til forskning som kan styrke dette arbeidslivet. Utfordringer Hovedhensikten med samarbeidet blir å utvikle tjenester som bygger på forskning innafor viktige samfunnssektorer, og utvikle et bærekraftig næringsliv som hele tida er i utvikling innafor sine kjerneområder. Dette innebærer å involvere næringslivet, både den som leverer velferdstjenester til befolkningen og den som omfatter kunnskapsbasert næringsliv i andre sektorer, jamfør listen under over aktuelle samarbeidspartnere. 7 Det vil i februar bli lagt fram en sak for fylkestinget angående videre organisering og drift av regionale studiesentre 10