Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg Livslang karriereveiledning og voksne læring-fylkeskommunens rolle Mo i Rana, 30.

Transkript

1 Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg Livslang karriereveiledning og voksne læring-fylkeskommunens rolle Mo i Rana, 30. august 2017 Livslang karriereveiledning og voksne læring- fylkeskommunens rolle Velkommen til samling for alle ansatte i karrieresentrene i Nordland! Første gang jeg er med og ser fram til å være i lag med dere ei stund i dag. Dere som sitter her utgjør en stor ressurs i vårt arbeid med å utvikle kompetansen vi trenger i Nordlandssamfunnet. Jeg tenker da spesielt på viktigheten av å bidra til at : arbeidslivet i Nordland har en kompetanse som gjør at vi har et konkurransedyktig næringsliv og en god offentlig sektor. at unge og voksne tar utdanning og at færrest mulig skal stå utenfor arbeidslivet. Vi lever i omskiftelige tider. Endringstakten i verden rundt oss har aldri vært større og arbeidslivet utvikles raskere enn noen gang. Vi vet at vi står overfor store klimautfordringer og at raske teknologiske endringer med robotisering og automatisering, nå gjerne omtales som den fjerde industrielle revolusjon. Det grønne skiftet og fremveksten av den sirkulære økonomien, gir arbeidslivet, forskning og utdanning og våre lokalsamfunn, nye utfordringer. De fleste jobbene slik de er i dag, vil ikke være de samme om 10 år. Om 20 år er kanskje 80% av nåværende jobber borte. Og det er ikke lenge til! Det betyr at vi må utvikle nye tilbud og justere på utdanningstilbudene vi har i dag. Vi må alle oppdatere oss på noe for å være med på endringen i alle aldre og yrker. Det betyr også at det i langt mindre grad være mulig å få jobb uten å ha videregående utdanning. Samtidig har vi i Nordland ei tilleggs utfordring: Altfor mange av ungdommene våre flytter fra fylket. Vi trenger flere folk for å dekke arbeidslivets behov for arbeidskraft. Vi trenger flere unge. Vi må legge til rette for at innvandrere kan bosette seg i Nordland. I juni fikk vi en rapport der Opinion på oppdrag fra Kompetanse Norge har gjennomført evaluering av utprøving med karriereveiledning i asylmottak. I dette forsøket er Karrieresenter Bodø med i arbeidet med integreringsmottak i Bodø. Rapporten konkluderer med at karriereveiledning fungerer etter hensikten og at flyktningene kommer raskere i gang med målrettet aktivitet mot utdanning og arbeid. Flyktningene beskriver karriereveiledningen som «nyttig, motiverende, hyggelig, interessant, lærerik, og som et viktig steg på veien mot et godt liv i Norge». 3 karrieresenter i Nordland var våren 2017 med i et forprosjekt «Rask kvalifisering for flyktinger og innvandrere til jobb». Erfaringer fra dette prosjektet viser at tidlig karriereveiledning og norskopplæring er viktig for god integrering og gir mulighet for at denne målgruppen raskere kvalifiserer seg til jobb. Erfaringene er også at avklarte roller og gode rutiner for samarbeidet mellom Nav, Flyktningetjenesten og karrieresenter gir gode resultater.

2 Vi må bygge videre på disse erfaringene og gjøre en ekstra innsats for denne gruppen. Vi trenger dem! Selv om vi har et godt utbygd skolesystem i Nordland og i landet for øvrig, vet vi at det er komplisert og med mange muligheter. Selv om vi har hatt ei positiv utvikling de siste årene, har vi fortsatt for mange som begynner på videregående opplæring og som ikke fullfører. Det samme gjelder innen høyere utdanning. Vi vet også at foreldrenes bakgrunn har mye å si for at unge skal fullføre utdanningen sin. Sosial bakgrunn utgjør forskjeller i hvordan den går med den enkelte i utdanningssystemet. Statistikken (SSB) viser at ungdom med foreldre der høyeste utdanning er grunnskole, fullfører kun 8 % en lengre høyere utdanning, mens ca. 55% faller fra underveis. Har foreldrene videregående opplæring, er tilsvarende andel for fullføring 14 % og andel som faller fra er 38%. Vi snakker om sosial reproduksjon av utdanning. Tidligere undersøkelser viser også at hele 80 % av guttene på yrkesfag med lavt utdannende foreldre, ikke fullfører videregående opplæring på normert tid. Dette samfunns- og utfordringsbildet må vi ta konsekvensen av både som politikere, som ansvarlige for å utvikle tilbud og tjenester og som utøvere av ulike tjenester i Nordland. En målrettet innsats på voksnes læring vil få enda større betydning i årene framover. Livslang karriereveiledning og voksnes læring Alle dere som arbeider i karrieresentrene i Nordland og som har en rolle i å utvikle denne tjenesten, har her en svært viktig oppgave. Jeg er også veldig tilfreds med at vi har en slik godt utbygd tjeneste som vi har i fylket. Det kan vi være stolte av. Vi var det første fylket i landet som etablerte regionale karrieresenter. Vi er et fylke som har et fylkesdekkende tilbud og en tilgjengelig tjeneste med 9 regionale sentre. Vi vet vi har vært et foregangsfylke for andre fylker i arbeidet som er gjort og vi er trolig det fylket som satser mest penger på voksnes læring. Jeg tenker da både på samlet innsats på karriereveiledning, realkompetansevurdering og videregående opplæringstilbud for voksne. Vi har også tatt grep for å samordne og forbedre tilbudet vi har - for å effektivisere bruk av ressurser til formålet. Jeg er glad for at forsøket vi satte i gang i 2015 med sammenslåing av karrieresenter og studieverksted i 5 regioner, ble vellykket og med gode erfaringer å bygge videre på. Hensikten var først og fremst å få et bedre og mer helhetlig tilbud til innbyggerne i Nordland. Samtidig var det viktig å få til sterkere og slagkraftig fagmiljø og god effekt av ressursbruken vår. Fylkestinget vedtok som kjent derfor i desember i fjor at dette skulle være en permanent ordning og at sammenslåingen skulle være gjennomført i alle 9 regioner fra 1. august i år. Jeg vet at de resterende 4 regioner ikke har alt på plass ennå, men vil tro både spørsmål ang organisasjonsmessige forhold og lokalisering er løst innen utgangen av året. Selv om det er tidlig å konkludere rundt effektene av sammenslåingen, ser vi allerede nå økte muligheter for å kartlegge behov og iverksette regionale kvalifiseringstiltak. De av karrieresentere som har lengst erfaring fra sammenslåingen viser også til at de har bedre forutsetninger for følge opp og motivere deltakeren underveis i opplæringen, noe som igjen kan bidra til at flere fullfører sin opplæring.

3 Det betyr nå at karrieresentrene våre har flere oppgaver som henger tett sammen i et helhetlig tilbud. Vi snakker også om behov for «ei dør» - et sted man kan komme å få løst flere oppgaver som er nært knyttet sammen og ikke henvist videre. Det er også viktig av tjenestene er gjenkjennbar uansett hvor man kommer i fylket. Det er viktig at vi har et tilbud om karriereveiledning til alle voksne i ulike situasjoner i livet sitt. Behov for oftere å måtte skifte jobb, tilsier at den enkelte kan ha behov for veiledning mot videre utdanning eller skifte av jobb - i ulike livsfaser. Dere har en viktig rolle når det gjelder å informere godt om de ulike utdanningsmulighetene og tilbudene. I denne sammenheng er også muligheter og behov i arbeidsmarkedet i Nordland svært viktig å formidle. Å få vurdert egen realkompetanse for å så å kunne få en avkortet og tilpasset videregående opplæring, er både samfunnsnyttig og av stor betydning for den enkelte. Så vet jeg også at mange voksne kan ha svake grunnleggende ferdigheter og/eller ha manglende norskferdigheter slik av de vil ha problemer med å kunne klare å gjennomføre ei videregående opplæring. En del vil nok også ha problemer med å kunne gjennomføre nettundervisningen vi tilbyr gjennom Nettskolen i Nordland. Derfor mener jeg det også er svært viktig at dere gjennom veiledningen som gis og der målet er å ta videregående opplæring, avdekker behov for å sette i gang ulike kvalifiseringstiltak. Innvandrere må ha tilstrekkelig språkkunnskaper for å kunne ta utdanningen.voksne med mangelfulle matematikk-kunnskaper må få hjelp til å komme seg på et tilfredsstillende nivå for å lykkes videre i utdanningssystemet. Det betyr at vi ikke bare kan bruke midlene vi har til selve opplæringstilbudet men også til kvalifiseringstiltak. Gjennom sammenslåingen vi har gjort med å legge flere funksjoner til karrieresentrene, håper jeg vi skal lykkes bedre med dette og at flest mulig voksne får den støtte som trengs for å kunne gjennomføre utdanningen de starter på. I tillegg til å ha en sentral rolle når det gjelder voksne, mener jeg det er svært viktig at sentrene også er en ressurs for både grunnskoler og videregående skoler og rådgivningstjenesten der. Ungdommene våre må være godt oppdaterte på behovet i arbeidslivet på kort og lang sikt. Hvordan mulighetene er for å få lærlingeplass og hvor det er muligheter å få jobb. Den spisskompetansen dere har innen karriereveiledningsfeltet, må overføres til de som jobber i skolen. Slik vet jeg også det er i dag. I oppgaveporteføljen til karrieresentrene har vi lagt inn at dere skal være en ressurs til skolene og da spesielt til grunnskolene. Fylkeskommunene fikk også allerede i 2007 et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å bidra til å styrke det forebyggende arbeidet med å forhindre omvalg og frafall ved å bidra til å øke kvaliteten på rådgivning og karriereveiledning rettet mot ungdomsskoleelever. Vi fikk litt økte midler i rammetilskuddet som ble valgt til å legge inn i finansiering av karrieresentrene da vi gikk over til fast drift i Vi arbeider nå med en politisk sak når det gjelder forslag til nye oppgaver til de nye fylkeskommunene/regioene. Vi lanserer her forslag om å overta ansvaret for rådgiving i grunnskolen. Jeg tror dette vil være riktig om mener karrieresentrene her skal ha en sentrl rolle her. Erfaringer har også vist at karrieresentrene kan ha en betydningsfull rolle når det gjelder omstillinger, permitteringer og nedlegging av arbeidsplasser. Dette har vi bl.a. gode

4 eksempler fra i Ofoten, Saltenområdet og på Helgeland. I samarbeid med NAV og den enkelte virksomhet kan den som blir rammet få god hjelp til å finne en videre vei i livet. Fokusere på mulighetene som finnes den enkeltes sterke og svake sider, interesser og bakgrunn. Jeg vet også at NAV er godt fornøyd med at vi har karrieresenter i alle sine tjenesteområder og at dere samarbeider godt med lokale NAV-kontor. At NAV ikke er med på driftsfinansiering av sentrene er en annen sak og ei stor utfordring. Fra fylkesrådets side har vi forståelse for at det kan være utfordringer med å bruke av egne driftsmidler og samtidig si opp egne ansatte. Sammen med vår NAV-direktør i fylket, Cathrine Stavnes, har jeg derfor sendt brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet der vi har bedt om et møte med Kjell Hugvik. Vi foreslår at det åpnes opp for bruk av tiltaksmidler som NAV disponerer for å gå inn i spleiselag med fylkeskommunen og kommunene om driften. Mulig som et forsøk i første omgang. Så langt har vi ikke nådd fram men sammen med NAV Nordland vil jeg følge opp denne saken. Det er temmelig uholdbart at vi skal være nødt til å basere oss på å levere tilbud på utlyste konkurranser på Doffin. Tjenester der både NAV og fylkeskommunen har et felles ansvar, er store offentlige aktører som på en annen måte kunne gitt både karriereveiledning og opplæring til unge voksne og innvandrere basert på en helt annen organisering og med mer tilpasset og fleksibel gjennomføring. Og mens jeg er inne på økonomi og denne gangen med en spesiell oppfordring til Kompetanse Norge og Ingjerd Espolin Gaarder som er her nå: Jeg har også sendt en henvendelse til Kunnskapsdepartementet med kopi til Kompetanse Norge angående finansering av karrieresentrene. Fylkeskommunen finansierer litt over 50 % av de samlede kostnadene til drift av de 9 karrieresentrene til sammen ca. 11,5 mill kr av samlet utgift på ca. 23 mill kr. Vi mottar ca 1.8 mill i støtte fra Kompetanse Norge. Samme beløp som andre fylker uavhengig av hvor stor aktivitet man har eller fylkeskommunens egen satsing. Jeg er også kjent med at det er Kunnskapsdepartementet som har lagt føringer på like tilskudd til fylkene. Vi er vel alle enige om at det bør bevilges mer av statlige midler til denne tjenesten, noe som også ble klart tilrådd i NOU «Norge i omstilling - karriereveiledning for individ og samfunn» der Ingjerd Gaarder satt som medlem i ekspertutvalget. Fylkesrådet i Nordland mener det nå er nødvendig med betydelig økte ressurser til formålet fra nasjonalt nivå. I denne forbindelse vil vi sterkt anmode om at det legges andre/flere kriterier til grunn for tilskudd til fylkene. En fordelingsnøkkel bør etter vår mening ha en forutsetning om fylkenes egen satsing med føringer for medfinansiering. I tillegg kan andre kriterier som for eksempel befolkning, geografi, antall senter vurderes. Vi ønsker også at midler til tiltaket i framtida blir lagt i rammen til fylkeskommunene og ikke som årlige utviklingstilskudd. Fylkesrådet har ellers også støttet forslag fra ekspertutvalget om at tilbud om karriereveiledning til alle over 19 år, bør være en lovpålagt plikt til fylkeskommunene. Veien videre fylkeskommunens planer I forbindelse med behandling av Helhetlig melding for videregående opplæring i Nordland, har vi blant sagt at det skal legges fram en ny strategi om livslang læring/videregående opplæring for voksne. Vi skal også i gang med å utarbeide en regional kompetansestrategi i samarbeid med NAV, partene i arbeidslivet med flere. Vi har lagt til grunn at Nordland skal ha en effektiv og samordnet tjeneste som ivaretar behovet til den enkelte og arbeidslivet når

5 det gjelder arbeid med voksnes læring. En viktig grunnmur her er å ha en god og tilgjengelig karriereveiledningstjeneste for alle, at vi har et effektivt system for vurdering av realkompetanse og at vi kan bidra til at de som har behov for det, raskest mulig får godkjent kompetansen sin fra heimlandet. I samarbeid med NAV og kommunene må vi bli enda flinkere til å legge til rette for at vår nye landsmenn får en god start i Nordland, får brukt sin kompetanse og får tilegnet seg det de mangler for å komme raskt ut i jobb. Vi må også etter min mening samarbeide enda tettere med NAV om å få unge voksne, som i dag står utafor arbeidslivet, til utdanning og jobb. Her vet jeg karrieresentrene kan gjøre en stor forskjell. Å se den enkelte hva man har med i bagasjen motivere - drøfte mulighetene og sammen med den enkelte lage et opplegg for å gjennomføre utdanning og få fast jobb. Vi må også se på utdanningstilbudene vi har for voksne. Er de i samsvar med behovet i arbeidslivet? Hvordan fungerer nettundervisningen? Hvilke andre tilbud skal vi ha? Vi er nå i gang med å utarbeide en regional kompetansestrategi for Nordland. Her vil vi bl.a ta for oss hva skal gjøre for å møte kompetansebehovet i arbeidslivet, styrke kompetansen til voksne som trenger det og ikke minst viktig; tilrettelegge for at kompetansen til våre nye landsmenn raskest mulig kan tas i bruk. Dette skal vi gjøre sammen med flere arndre NAV, kommunene, partene i arbeidslivet. God kvalitet og et godt utbygd system med livslang karriereveiledning, vil være en viktig del av dette. Vi har alle ei spennende tid framfor oss. Vi legge til rette for Nordlandssamfunn utvikler seg videre i ei svært omskiftelig tid. Alle dere som er her i dag, er viktige brikker i dette arbeidet. Lykke til!