FYLKESMANNEN I HEDMARK Sosial- og helseavdelingen

Transkript

1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Sosial- og helseavdelingen Vår dato Vår referanse /553 (bes oppgitt ved svar) Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Irene Hanssen, Helsedirektoratet Avdeling utdanning og personell Postboks 7000 St.Olavs plass 0130 Oslo --- Rapportering Kompetanseløftet 2015 for mars 2013 Det vises til embetsoppdraget til Fylkesmannen for 2012, resultatområde 86.3 Kompetanseløftet 2015 og rapporteringskrav pr. 1. mars Tross purringer har vi foreløpig svar fra 19 av 22 kommuner. Så snart vi får de øvrige opplysninger vil disse oversendes i oppdatert regneark. Fylkesmannen i Hedmark har etablert en koordineringsgruppe rådgivningsgruppe knyttet opp mot Kompetanseløftet Koordineringsgruppa er representert ved fylkeskommunen, KS Hedmark, høgskolen, sykepleierforbundet i Hedmark, fagforbundet i Hedmark og to representanter fra Fylkesmannen. Dette er en viktig pådriver- og diskusjonsgruppe for Fylkesmannen. I 2012 fikk Fylkesmannen i Hedmark bevilget kr , til fordeling. Vi mottok søknader fra alle kommunene i Hedmark og det ble til sammen søkt om kr , - det søkes ikke om vikarutgifter som er den største utgiften for kommunen. Det betyr at det er stort behov for kompetansemidler og det er behov for å styrke den satsingen i fremtiden. Fordelingen på satsingsområder i 2012 var som følger: Kr til ansatte uten formell fagutdanning (voksenopplæring i helsefagarbeiderfaget). Kr til fagskoleutdanning, det er i hovedsak stimuleringstilskudd til bøker og dekking av reiseutgifter. Kr til bachelorutdanning i sykepleie, i hovedsak desentralisert sykepleierutdanning. Kr til videreutdanning i eldreomsorg og demens. Kr til annen videreutdanning for høgskolepersonell. Kr til lederutdanning Kr til Demensomsorgens ABC. Kr til relevante interne kurs. Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Telefaks: Org.nr.: Postboks 4034 Statens hus Banknr HAMAR Parkgt. 36, HAMAR E-post: Internett: 2350IHA Side 1 av 5

2 Fylkesmannen synes at det er to satsinger som er spesielt viktige for Hedmark. Voksenopplæring for ansatte uten formell fagkompetanse, og videreutdanning for ansatte med høgskoleutdanning. Det er også fordelt mest støtte til disse utdanningene. Videreutdanning for høgskolepersonell er viktig da det generelle utdanningsnivået i Hedmark er lavt og sektoren har behov for bred og omfattende kompetanse på mange områder. Når det gjelder voksenopplæring for ansatte i sektoren er dette viktig da vi vet at vi vil få stor mangel på helsefagarbeidere i mange kommuner om kort tid. Når det gjelder kompetanseplaner oppfatter vi at 9 av 22 kommuner har en kompetanseplan som beskriver både strategi, fremtidige behov og tiltak. 2 av kommunene som har deltatt i KS prosjektet strategisk kompetanseutvikling regner med å ha ferdig plan i løpet av Det er igangsatt et prosjekt i Glåmdalsregionen, som består av 5 kommuner og Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger, hvor målsettingen er nettverksbygging innenfor fagområder og overføring av fagkompetanse, eks fra sykehuset ut til kommunene. Dette er et spennende prosjekt som vil involvere mange ansatte og hvor en benytter eksisterende kompetanse i regionen til læring og erfaringsoverføring. Vi oppfatter videre at de fleste kommunene ser behovet og nødvendigheten av å utarbeide kompetanseplaner ut fra en erkjennelse av at den største utfordringen i årene som kommer er å rekruttere og beholde kvalifisert personell. Fylkesmannen mener at alle kommunene, uavhengig av utfordringer, må utarbeide en kompetanse- og rekrutteringsplan. Denne planen må inneholde en analyse av fremtidige personellbehov, fremtidige kompetansebehov, inkludert etisk kompetanse, endringskompetanse og forvaltningskompetanse, samt tiltak for å sikre gode kompetansemiljøer. Personellutviklingen Måltallene for personellutviklingen er nye årsverk innen Det vil si ca 2400 nye årsverk hvert år, hvorav 115 nye årsverk i Hedmark (4,8 %). Kostra - tallene for 2012 er som kjent ikke tilgjengelig på nåværende tidspunkt så de faktiske endringer i 2012 er ikke kjent. Fylkesmannen vil eventuelt komme tilbake til personellutviklingen for 2012 når endelige Kostra-tall foreligger i juni I plantallene som ble rapportert inn pr (for 19 av 22 kommuner) er det en planlagt økning på til sammen 16,4 årsverk i I realiteten er det en nedgang i antall årsverk i 2013 da det i disse tallene er inkludert en overtakelse av et privat sykehjem som utgjør 25 årsverk. Det som er positivt er at det planlegges for en økning av høgskolepersonell. Endringer i det formelle utdanningsnivået i omsorgstjenestene Ansatte uten formell fagutdanning. Hvis vi ser på Kostra tallene fra 2008 til og med 2011 er det ubetydelige endringer i forhold til andel årsverk med relevant utdanning. 26 % av ansatte i brukerrettet pleie- og omsorgstjenester mangler relevant fagutdanning. Det rapporteres hvert år at det er planer om en reduksjon i antall ufaglærte assistenter og hjemmehjelpere. Det er da interessant at andelen med fagutdanningen ikke endres, tallene synes å være relativt konstante. I 2013 er det planlagt en reduksjon med 15 årsverk for ufaglærte og hjemmehjelpere. Side 2 av 5

3 Det blir da interessant om disse endringene vises i neste års rapportering og om endringene i praksis betyr en reduksjon av praktisk bistand i hjemmet. Fylkeskommunen har som nevnt i tidligere rapporter vedtatt en helhetlig plan for voksenopplæring. Det er blant annet vedtatt at det skal være fire regionale voksenopplæringssenter i fylket hvor blant annet realkompetansevurdering skal gjennomføres. Ansatte uten formell fagutdanning i pleie- og omsorgstjenesten er en viktig målgruppe i denne sammenheng. Fylkesmannen har inntrykk av at det er forståelse, både i kommunene og i fylkeskommunen, for viktigheten av å satse på å heve utdanningsnivået blant ansatte uten formell fagutdanning. Helsefagarbeiderutdanningen I følge måltallene for kompetanseløftet bør Hedmark ha en brutto tilgang på 207 nye helsefagarbeidere pr år. Dette gjelder både de elevene som gjennomfører et ordinært løp fra videregående skole og kvalifisering via voksenopplæringen. Hvert år rapporterer kommunene at de utdanner mange voksne til helsefagarbeidere. I 2012 er det oppgitt at kommunene utdannet 70 personer som har fullført helsefagarbeiderutdanningen, og i 2013 oppgis det at 87 personer er under utdanning. Dette er betydelig lavere enn måltallet for Hedmark. Rapporteringen viser at det er stor aktivitet i noen kommuner. Flere kommuner har inngått partnerskapsavtaler med videregående skoler. Formålet er å legge til rette for individuelle utdanningsløp for voksne som ønsker å bli helsefagarbeider. Ringsaker, Stange og Hamar kommune har i noen år hatt avtale med videregående skoler på dette området. I disse tre kommunene har til sammen 51 personer fullført helsefagarbeiderutdanningen i Det betyr at disse kommunene utdanner 2/3 av voksne helsefagarbeidere. Søknaden til videregående opplæring, VG 1 helse- og sosialfag, har tradisjonelt vært relativt bra i Hedmark. Det er fremdeles god søkning til helse- og sosialfaglinjer. Når det gjelder elever som søker læreplasser er det ikke problemer med læreplasser. De elevene som ikke har fått læreplass hadde stort fravær fra skolen eller hadde ikke bestått alle teoretiske prøvene. Kommunene oppgir at de har 97 læreplasser i 2012, hvorav 50 lærekontrakter for 1. år og 45 for 2. året. Det betyr at fylket har 2 ledige læreplasser. Det kan synes som det ligger en stor utfordring i motivere ungdom til å fullføre fagutdanningen. Konkrete utfordringer i denne sammenheng blir å heve statusen til yrket, gjøre helsefagarbeiderfaget bedre kjent og skape gode læringsmiljøer. Fagskoleutdanning Fagskolen Innlandet har flere NOKUT-godkjente studieretninger. I tillegg har NKS i samarbeid med Folkeuniversitetet avtale med noen kommuner. I følge rapporteringen fullførte 26 personer fagutdanning i 2012 noe som er en nedgang fra 2011 (47personer). Psykisk helsearbeid, veiledning og kreftomsorg er de tre utdanningene som er mest aktuelle. I 2013 er det planlagt fagskoleutdanning for 83 studenter. Det er fremdeles psykisk helsearbeid og kreftomsorg og lindrende pleie som er de mest populære utdanningene. I tillegg er det 19 studenter som tar fagskoleutdanning i rehabilitering. Det er et paradoks at så få ønsker utdanning i eldreomsorg da en stor andel av brukere av Side 3 av 5

4 hjemmetjenesten og de fleste pasientene på sykehjem er eldre og hvor kompetanse i geriatri og demens er viktig for å kunne gi gode tjenester. Fylkesmannen er videre av den oppfatning at fagskoleutdanning er et viktig studietilbud for ansatte med kompetanse fra videregående opplæring. Det er viktig at tilbudet og omfanget følges opp av sentrale myndigheter for å sikre at vi får en ønsket utvikling. Høyere utdanning (grunnutdanning) Høgskolen i Hedmark har etablert desentralisert utdanning to steder i fylket. I tillegg har andre høgskoler i regionen også tilbud innenfor desentralisert høgere utdanning. I 2012 fullførte 7 studenter desentralisert høyere utdanning. I inneværende år er det 46 studenter som går på desentralisert sykepleierutdanning i Hedmark. Høgskolen i Hedmark har god rekruttering til bachelor utdanning i sykepleie, det er ventelister for å komme inn. Målet i Kompetanseløftet 2015 er å øke andelen ansatte med høyere utdanning til 34 % innen Andelen årsverk som blir utført av ansatte med høyere utdanning er lavere i Hedmark enn landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet er på 31% i 2011 mens gjennomsnittet i Hedmark er 29 %. Det er fire kommuner som ligger på landsgjennomsnittet eller over. Det er Elverum kommune, hvor 37 % av ansatte har høyere utdanning. Våler har en andel på 34 %, Tynset 32 % og Hamar 31 %. Alvdal, Nord-Odal og Trysil er de kommunene som har lavest andel med høgskoleutdanning. Relevant videreutdanning for høgskoleutdannet personell. I følge innsendt rapportering er det 70 personer som har fullført relevant videreutdanning i Den største andelen er videreutdanning i ledelse, hvorav 5 har tatt lederprogrammet Lederopplæring i Helse- og omsorg Kompetanseløftet I tillegg er det 107 personer som er under utdanning i I tillegg til lederutdanning er det videreutdanning i geriatri og eldreomsorg som har de fleste studentene. Det er veldig positivt og i samsvar med kompetansebehovet. Høgskolen i Hedmark starter også opp med videreutdanning i demens høsten 2013, med 15 studiepoeng. Vi anser dette som viktige videreutdanninger for å møte de framtidige utfordringer i kjølvannet av samhandlingsreformen. Fylkesmannen har i flere sammenhenger, også i forbindelse med den årlige rapporteringen til Kompetanseløftet 2015, påpekt at det bør etableres en tilskuddsordning for videreutdanning i eldreomsorg på lik linje med den som er etablert i forhold til videreutdanning for høgskolepersonell i psykisk helse. Det hadde vært positivt å få tilbakemelding på om det er drøftet og eller spilt inn til departementet. Internopplæring og annen kompetanseheving. I 2012 fikk 12 kommuner støtte til innkjøp av materiell i forbindelse med demensomsorgens eller eldreomsorgens ABC. Fylkesmannen støttet den satsingen med kr i Så langt fylkesmannen har oversikt over, er det 19 av 22 kommuner som har fullført eller startet opp med grupper i demensomsorgens ABC. Målet er at alle kommuner skal ha etablert en eller flere undervisningsgrupper i løpet av 2013 og fylkesmannen har signalisert at vi vil prioritere støtte til innkjøp av studiemateriell. Kommunene rapporter at til sammen 119 har fullført ABC-utdanning i 2012 og 342 er under utdanning i Side 4 av 5

5 Fylkesmannen er videre kjent med at flere kommuner satser mye på internundervisning og regelmessige samlinger for sine ansatte. Med hilsen Trond Lutnæs e.f fylkeslege Irene Hanssen seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Side 5 av 5