Et felles løft for å møte framtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Fokusområdene Tiltaksplan

Transkript

1 Et felles løft for å møte framtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Fokusområdene Tiltaksplan

2 3.0 Innspill/ momenter til rammeverket 3.1 Ungdoms valg av yrker og utdanning Innledning Elevers kunnskaps- og ferdighetsnivå fra avslutning av grunnskolen er svært avgjørende for utfallet av videregående skole. Derfor er gode og godt kvalifiserte lærere svært viktig, og bør være et høyt prioritert satsingsområde. Forskning viser en klar sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og drop out fra videregående skole. Innvandrere er en gruppe man i denne sammenhengen bør ha et særskilt fokus på. Utdanningsvalg for dagens unge er et identitetsvalg, og valgene tas ofte med utgangspunkt i mestringsforventning og verdier. Hensikt 1. Styrke ungdoms valgkompetanse slik at de kan ta bevisste valg for å møte både deres egne ønsker og interesse, og samfunnets behov. 2. Sikre gjennomføring av videregående opplæring. Tiltak Stimulere ungdom til å velge utradisjonelt, kjønnsnøytralt og fremtidsrettet gjennom å: Styrke rådgivingskompetansen Informasjon gjennom Karrieredager/utdanningsmesser Ved å ta i bruk Entreprenørskap og gründervirksomhet i skolen. Ved å ta i bruk gode rollemodeller fra næringslivet. Eks: Fyrløkt-prosjektet i Lofoten. Gjøre ungdom i stand til å ta gode valg og redusere feilvalg. Faget utdanningsvalg i trinn skal øke kunnskapen om utdanningsmuligheter og utdanningsvalg. I videregående skole vil dette være prosjekt til fordypning (PTF). Tiltak Sikre kompetanse hos rådgiverne i henhold til veiledende kompetansekrav. Sikre kompetanse hos lærere i faget utdanningsvalg og PTF. Sikre elevers måloppnåelse i faget (kompetansemål). Sikre arenaer for kompetansedeling. Synliggjøre konsekvenser av valg på ungdomstrinnet. De valgfagene de velger allerede i 8. klasse, vil også kunne ha konsekvenser for den videre utdanning de måtte ønske å ta. Kvalitetssikre og dokumentere læring i faget utdanningsvalg og karriereveiledning i det 13.årige skoleløpet gjennom dokumentasjon Tiltak Sikre bruk av elektroniske kompetansepermer som lagres på nettet. Sikre at data oppbevares slik at kompetansepermen er tilgjengelig hele skoleløpet. Utarbeide og gjøre tilgjengelig en felles minilæreplan for karriereveiledning for studiespesialisering (jf Rana-regionen). Sikre samarbeid mellom skole og hjem med informasjon om rådgivertjenesten og økt bruk av foreldrekurs. Øke kunnskap om og sikre aktiv bruk av Karrieresentrenes tjenester i alle kommuner Tiltak: Karrieresentrenes strategiske plan må bekjentgjøres til grunnskole og videregående skole på en måte som sikrer aktiv bruk av deres tilbud og tjenester til alle kommuner. Karrieresentrene er ansvarlige for de regionale nettverk. 2

3 Redusere omfanget av drop-out gjennom å Ha rutiner for tidlig identifisering av risikoelever og tidlig intervensjon i hele det 13 årige skoleløpet. Ha fokus på kritiske faser og overganger i utdanningen gjennom overgangsmøter. Overgangen mellom Vg 2 og lærlingebedrift sikres ved tidlig kontraktsinngåelse mellom lærling og bedrift. Følge opp hybelboere, ved for eksempel hybelkurs og sosiale tilbud, samt sikre hybeltilgang etter en gitt standard (F.eks. Hamarøy kommune) Ha sosialpedagogisk rådgivning, helsesøstertjeneste, PPT og evt andre faggrupper tilgjengelig jmf St.meld.20:på rett vei. Skolen som forebyggende arena. Ha samarbeid med Oppfølgingstjenesten og NAV. Sikre norsk-kompetanse hos fremmedspråklige slik at de blir i stand til å gjennomføre utdanning. Suksesskriterier Statistikk viser at flere elever velger studieretninger som tilfredsstiller behov i kommunene/fylket. Reduksjon av drop-out med 50 % innen 3 år. Behov for oppfølgingstiltak for førsteårselever i videregående skole er redusert til 2 % i samme periode. Hvem må være inne i arbeidet for å nå målene og suksesskriteriene? Kommunene: Skole/barnehage, helsesøstertjenesten, PP-tjenesten, Psykisk helse. NFK: Karrieresentrene, Videregående skoler. NAV. Husbanken. Privat næringsliv. Finansiering: FM: Tidlig innsats: søke skjønnsmidler Kommunale og fylkeskommunale midler Husbanken i fht finansiering av hybler Det private næringslivet 3

4 3.2 Fagbrev «Motivasjonsløftet» - fra ufaglærte til faglærte helsefagarbeidere i Nordland Innledning Skal kommunehelsetjenesten kunne tilby tjenester av god kvalitet er en avhengig av rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. Tall og prognoser fra SSB viser at det er et stort behov for helsefagarbeidere i fremtiden, men også at det er et misforhold mellom behovet og hvor mange som utdannes. I tillegg har kommunene i Nordland ca 30 % uten formell helsefaglig utdanning i tjenesten. Kommunene må derfor være bevisst eget rekrutteringsbehov og heve kompetansen til de ufaglærte. Som en del av «Nordlandsløftet» ønsker arbeidsgruppen «Fagbrev til alle» i første omgang å konsentrere seg om helsearbeiderfaget, og komme i gang med konkrete tiltak rettet mot dette faget. Fremgangsmåten kan også benyttes i andre fag. Samfunnskontrakten for flere læreplasser og den enkeltes demokratiske rett til utdanning er viktige grunnlag for arbeidet. Følgende plan har tatt utgangspunkt i prosjektplan 1utarbeidet av RKK Vesterålen, i samarbeid med Karrieresenter Vesterålen, Opus Hadsel og KS, som er gjennomført og evaluert i Overordnet mål: Fagbrev til ufaglærte i kommunehelsetjenesten Bruke fagbrevet som et virkemiddel til å rekruttere og beholde arbeidstakere. Bruke fagskolen som et virkemiddel for økt kompetanse, også for at ansatte får nye oppgaver/utfordringer. Prosjektmål 1. Gjennomføre en informasjons/motivasjonskampanje som resulterer i iverksetting av utdanning 2. Sende inn søknader på finansiering av Motivasjonsløftet Effektmål Økt kvalitet i tjenesten Innovasjon og utvikling Kultur for læring/kompetanseutvikling Rett kompetanse på rett plass Økt samhandling og samarbeid mellom aktørene: Nav, Karrieresenteret, Opusene, RKK, Opplæringskontorene og kommunene Utfordringer Sikre kvalitet i tjenesten Samhandlingsreformen gir kommunene flere oppgaver som krever ny og annen kompetanse Å få utdannet flere faglærte medarbeidere til faste stillinger God samhandling mellom aktørene Kunnskap om veien til fagbrev på ulike nivå 1 Motivasjonsløftet - Vesterålen 4

5 Fase 1: Forankring i kommunene Målet med dette tiltaket er å motivere ufaglærte som jobber i kommunene til å ta fagbrev som helsefagarbeider gjennom å arrangere informasjonsmøter i alle kommuner. I forkant av møtene må målsetting og prosess forankres hos rådmenn, personal-/virksomhetsledere og politikere i hver enkelt kommune. Forankringen hos øverste ledelse er selve grunnlaget for å lykkes i det videre arbeidet, og det er viktig at kommunene ser dette tiltaket i sammenheng med øvrig rekruttering. Der dette er aktuelt kan forankringsarbeidet samordnes gjennom regionale nettverk etc. I motivasjonsarbeidet bør betydningen av kompetente og fleksible arbeidstakere, yrkesstolthet og det faktum at satsing på kompetanse lønner seg rent økonomisk vektlegges. Dette er momenter som også bør få fokus på motivasjon/informasjonsmøtet. RKK har ansvar for å ta initiativ og lede prosessen. KS skal være en sentral bidragsyter og samarbeidspart i arbeidet med forankring. Vedlagte excelfil viser antall årsverk og sysselsatte i pleie og omsorgstjenesten i kommunene i Nordland. I tillegg sier den noe om antall ufaglærte og kommunenes erstatningsbehov på bakgrunn i avgang til pensjon. Tallene er nyttige til bruk i fremtidig kompetansekartlegging. Fase 2: Etablering av regional arbeidsgruppe For å planlegge og sørge for framdrift i prosessen etableres det en regional arbeidsgruppe der følgende er representert: RKK, KS, Opus, Opplæringskontor, Karrieresenter, NAV. RKK har ansvar for å etablere arbeidsgruppen. Roller avklares og plan utformes. De øvrige parter skal sørge for nødvendig informasjon og forankring på sine områder. Fase 3: Motivasjon og informasjon På bakgrunn av den forankring som er gjort (fase 1) har den enkelte kommune/ den enkelte leder et ansvar for aktiv markedsføring og motivasjon overfor aktuelle i målgruppen slik at en når ut til alle og får god deltakelse på informasjonsmøtene. Aktuelle informasjonstemaer på møtene: Informasjon om: rettigheter og muligheter til å ta fagbrev, herunder ordningen med voksenlærlinger alternative undervisningsformer og eksamen - nettbasert realkompetansevurdering og muligheten til individuell veiledning praksiskandidatordningen mulighet til eventuell dataopplæring det faglige innholdet organisering de ulike aktørene og deres oppgaver økonomi praktisk organisering i forhold til egen arbeidsplass/arbeidsgiver Møtene gjennomføres i den enkelte kommune, eventuelt at to eller flere kommuner slår seg sammen ut fra lokale hensyn. Målgruppe for informasjonsmøtene er: Ufaglærte Personalleder Ledere i helsesektoren på ulike nivå Tillitsvalgte (Fagforbundet, Delta, NSF) Politisk ledelse Opplæringskontor Fase 4: Oppfølging av møter med kommunene 5

6 Karrieresentrene følger opp med veiledning til de aktuelle kandidater. Fylkeskommunen tilrettelegger for det videre utdanningsløp. Nettbasert opplæring eller lokalt eksamensforberedende kurs kan være aktuelle tilbud. Det er viktig at kommunene gjennom veiledning og lokale opplæringsplaner tilrettelegger slik at den enkelte får tilstrekkelig og god praksis for å ta fagbrev. Dette kan gjøres gjennom samarbeid med opplæringskontor. Det vil være positivt for de som deltar i et utdanningsløp og som ikke har tilstrekkelig og allsidig praksis å inngå lærekontrakt, slik at de er sikret tilstrekkelig opplæring i henhold til læreplanen for faget. Fase 5: Iverksetting av utdanningsløp Etter endt motivasjonsrunde og tilbud om individuell veiledning igangsettes ulike utdanningsløp for å ta fagbrev: Rammer Nordlandsløftet Økonomi: Søke midler fra Kompetanseløftet 2015 hos Fylkesmannen i Nordland. Søke midler fra KS KS har de siste tariffperioder satt av midler for å stimulere til inntak av flere lærlinger og til kvalifisering av egne ansatte uten formell kompetanse. Dette kunngjøres gjennom rundskriv til kommunen. Basismidler VOX, Prosjektmidler til reduksjon av ufrivillig deltid (VOX). Stipend fra fagforeninger. Tid: 2013 Målgruppe: Ansatte i kommunen og andre uten formell helsefaglig kompetanse. Møter arrangeres av RKK i samarbeid med Opus, Karrieresenter, NAV, KS, Opplæringskontor Vedlegg: Sluttrapport Motivasjonsløftet fra ufaglært til faglært helsefagarbeidere i Vesterålen Brev fra KS Nordland: En orientering om og en oppfordring fra Nordlandsløftet SSB - tall 6

7 3.3 Rekruttering TILTAK 3.3.1: REKRUTTERING TIL HØYERE UTDANNING Kommunen i Nordland har alle et stort behov for rekruttering av høyere utdannet personell i årene framover. Kommunesektorens arbeidsgivermonitor viser et særskilt behov innenfor ingeniørfaget. Men også til lærerutdanning og innen helsesektoren vil det være utfordrende å skaffe kvalifisert arbeidskraft framover. Dette er utfordringer som ikke Nordlandskommunene er alene om, dette er nasjonale tendenser som gjør at vi må samhandle og finne nordlandsløsningen på dette. Første del av dette arbeidet må være at kommunen i Nordland sammen med KS og skaffer seg en reell oversikt over behov på kort og lang sikt. Verktøy som skal benyttes er KS arbeidsgiverbarometer og de opplysninger som kommune innrapporterer og som kan hetes ut av KOSTRA. Kommunene bør utarbeide strategiske kompetansestyringsplaner og ut fra disse få satt ulike tiltak på dagsordenen. Som en del av NordlandsLøftet har gruppen Rekrutering til høyere utdanning foreslått 5 strategier med tiltak. Vi har laget en modell med utgangspunkt i rekruttering til lærerutdanning, men modellen er overførbar til å kunne gjelde andre utdanninger. Overordna tiltak: Analyse av behovet for kvalifisert arbeidskraft i kommunene i et 10 års perspektiv. (Se egen tiltaksplan vedlegg 1). 1. Mål: Gjøre lærerutdanninger, ingeniørutdanning og sykepleierutdanningene i Nordland (UiN, HiN, HiNe) til førstevalg blant ungdom i Nordland. Tiltak 1.1: Ansvar: Ansvarlig: Nordlandsbuss/turnebuss/messer/skole-besøk, åpen dag. institusjonene, samarbeidspartner: skoleeier (videregående) NFK utdanningsavdelinga, videregående skoler, grunnskoleeier (kommunene), ungdomsskoler Tiltak 1.2: Ansvar: Ansvarlig: Nasjonal søkning, markedsføring, profil. inst., Samarbeidspartnere: RKK, NFK Tiltak 1.3: Ansvar: Ansvarlig: Fram snakking, omdømmebygging. Alle Tiltak 1.4: Ansvar: Ansvarlig: Innpass/samarbeid med vg skoler i Nordland. NFK Tiltak 1.5: Ansvar: Ansvarlig: Holdningsendring blant lærere i videregående skole. skoler, Utdanningsforbundet, kommuner, flere. Samarbeidspartner: Utdanningsforbundet Tiltak 1.6: Ansvar: Ansvarlig: Koble inn prosjektet Vi vil heim. HiNe og Campus Helgeland. Samarbeidspartnere: Vi vil heim prosjektet, kommuner, næringsliv Tiltak1. 7: Ansvar: Ansvarlig: Stipendordning/bolig/jobbgaranti for studentene som Kommunene, KS. Samarbeidspartner: inst melder flytting til kommunen.. Tiltak 1.8: Ansvar: Ansvarlig: Bruke sosiale medier. inst. 7

8 2. Mål: Motivasjon og prekvalifikasjon av personer med relevant praksis for å kunne ta høyere utdanning. Tiltak 2.1: Ansvar: Ansvarlig: Kartlegging av ufaglærte/faglærte Kommunen (medarbeidersamtale med mer). Tiltak 2.2: Ansvar: Ansvarlig: Kompetansekartlegging. Kommunene, studiesentra Tiltak 2.3: Ansvar: Ansvarlig: Motivere/tilrettelegge for høyere utdanning. Kommunene, arbeidsgiver Tiltak 2.4: Ansvar: Ansvarlig: Karriereveiledning Karrieresentra. Tiltak 2.5: Ansvar: Ansvarlig: Nettskolen i Nordland /studieverksted. NFK, videregående skole Tiltak 2.6: Ansvar: Ansvarlig: Forkurs/intensivkurs. Vg skoler, NFK, inst. Samarbeidspartner: NAV, kommunene Tiltak 2.7: Ansvar: Ansvarlig: Praksisplass/trainee stilling. Arbeidsgiver, kommunene, KS. Kan disse være vikar for de som tar PPU og er ute i praksis. 3. Mål: Kvalifisere søkere (de som ikke får opptak) Tiltak 3.1: Ansvar: Ansvarlig: Intensivkurs i enkelte fag. / Forkurs, fylket (nettskolen), OPUS, voksenopplæring, Tiltak 3.2: Ansvar: Ansvarlig: Tilbakemelding fra utd.inst til søkere med tilbud om veiledning på heimplassen., RKK, studiesenter, karrieresenter 4. Mål: Mobilisering av arbeidskraftreserven/omskolering av voksne Tiltak 4.1: Ansvar: Ansvarlig: Headhunting av utdannede fra andre sektorer (eks inst, NAV. ingeniører). Tiltak 4.2: Ansvar: Ansvarlig: Dialogmøter med mellom utd. inst. Og NAV. og NAV Tiltak 4.3: Ansvar: Ansvarlig: Motivasjonskurs/kartlegging/veiledning retta mot spesifikke målgrupper, NAV, studiesenter, karrieresenter, arb.giver Tiltak 4.4: Ansvar: Ansvarlig: Prosjekt retta mot konkrete målgrupper., NAV, studiesenter, karrieresenter, arb.giver Tiltak 4.5: Ansvar: Ansvarlig: Tilbud om informasjonsmøter., NAV, studiesenter, karrieresenter, arb.giver Tiltak 4.6: Ansvar: Ansvarlig: 10 søkere til lærerutdanningene fra Nav systemet NAV og kommune 5. Mål: Beholde kvalifisert arbeidskraft i skolen Tiltak 5.1: Ansvar: Ansvarlig: Dialog med Utdanningsforbundet for å se på felles strategier. Det inviteres til et møte mellom Utdanningsforbundet og KS. KS RKK GNIST Tiltak 5.2: Ansvar: Ansvarlig: Involvere pedagog studentene i Bodø og Nesna felles møteplass og gi de utfordringen fra Nordlandsløftet. KS Utdanningsforbundet Tiltak 5.3: Ansvar: Ansvarlig: Kommunene sin arbeidsgiverrolle/ videre og KS etterutdanning Kommune Tiltak 5.4: Ansvar: Ansvarlig: 8

9 Veiledning av nyutdanna. Veiledning av de nyutdannede oppfølging ( lov pålagt veiledning?) Refleksjonen i utdanningen missmatch mellom utdanning og jobb. KS Kommunen RKK Tiltak 5.5: Ansvar: Ansvarlig: Omdømme bygging av det å være Nordlandslærer. Skape et positivt begrep GNIST Utd forbundet Tiltak 5.6: Ansvar: Ansvarlig: Eksempel sykepleierutdanning og forbund, hente inspirasjon fra det arbeidet som er gjort. Utdanninggsforbundet KS Vedlegg 1 Motivasjon i kommunene for å komme i gang med å skaffe seg kvalifisert arbeidskraft. Tallene for hvordan det vil se ut med tilgangen på faglærte lærere framover er ikke positive for kommunen i Nord Norge. Dette er ei felles utfordring for alle kommune. Gjennom NordlandsLøftet ser vi at det er behov for en realitetsorientering av alle impliserte parter, og at om alle bidrar er dette ei utfordring vi kan møte sammen og få gjort noe med. Det er igangsatt kampanjer og prosjekter gjennom GNIST. Vårt arbeid er et supplement til dette og kommer ikke i konflikt med disse satsingene. Det vi vil ha kommunen til å gjøre er å få et godt bilde av hvordan situasjonen er i sin kommune, og å sette i gang tiltak for å kunne møte kompetansebehovene framover. Det ligger en del informasjon tilgjengelig både på SSB og på Kommunesektorens arbeidsgivermonitor (se eksempel under) + kommunenes egen kompetansekartlegging. Vi har ingen beordringsmandat til å få satt kommunen i gang med å lage seg framtidskart, men gjennom KS / RKK/ Studiesentrene /NFK/ Fylkesmannen/NAV vil vi kunne få satt i gang en helt reel kartlegging og sette i gang tiltak. Det vi vil at kommunen skal bli klar over er : 1. Hvor mange av lærene er ufaglærte i kommunen Hovedmål: motivere og kvalifisere disse 2. Hvor mange lærere må vi ansette de neste 10 årene.* Hovedmål: rekruttere gjennom utdanning og nytilsettinger Det ene er å kartlegge, men utfordringen er å iverksette handling ut over dette. I NordlandsLøftet har vi sagt noe om hvem sitt ansvar dette er, vi må nå lage en modell og teste ut i praksis hvordan dette vil fungere. Om vi lykkes med dette ( kvalifisering av lærere/ rekrutering av lærere) har dette en overføringsverdi til andre fagområder både i kommunen og i det private. Kartlegging Å lage et reelt situasjonsbilde kan man ikke gjøre fra en tabell, her må man ha lokalkunnskaper både i kartleggingen og når det kommer til hvilke tiltak som må iverksett. I Nordland er det 5 RKK Regioner som i grove trekk følger Tjenesteområdene (TO) til NAV. Vi anser det som fornuftig å bygge på disse gruppene når vi skal kartlegge behov og jobbe med tiltak. RKK/Studiesentrene vil få en rollen med å iverksette kartleggingen og kjøre prosessene i sine kommuner/regioner, samt å skape den gode arenaer mellom de ulike aktørene. KS får rollen som samordner for hele fylket. I dette arbeidet vil det bli mange tall og meninger. Det kan være lurt om en har fokus på å kjøre alle kommune inn i samme mal lage felles utforming på alt som skal ut og inn. Dette er og med tanke på at målet er å få alle fra oss som behersker stammespråket og til den enkelte kommunestyrerepresentant skal forstå og ta inn over seg de utfordringer vi står ovenfor innen 9

10 dette feltet. Det gis et mandat til en fra UiN/ HiNe, RKK/ Studiesentra og KS til å utforme dette, og å lage en detaljert plan for gjennomføringen. Kostnadene til dette arbeidet vil ligge i arbeidsinnsatsen til de involverte og dekkes av disse. Arbeidsgruppa i NordlandsLøftet skal jobbe med å finne finansiering for å lette arbeidet. Situasjonsbeskrivelse for fylket Vi vet at det vil produseres ca. 80 lærere pr år de neste årene som skal ut (HiNe og UIN) De grove tallene for hele Nordland fylke er et årsbehov på ca. 180 lærere pr år ( 210 inkl utdanning av ufaglærte). Er pr i dag 3700 lærere/ stillinger i fylket. Ca. 500 er ufaglærte. NORGE/NORDLAND Norge Nordland Andel lærere som er 40 år og yngre 44,1 39,1 Andel lærere mellom 40 og 50 år 9,9 16,1 Andel lærere som er 50 år og eldre 34,1 34,3 Andel lærere som er 60 år og eldre 11,9 10,5 Andel lærere i heltidsstilling 62,1 67,1 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 86,2 86,5 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 5,9 3,6 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 7,9 10 UTDANNING AV LÆRERE VED HiNe og UIN GLU 1-7 GLU 5-10 HiNe UIN sum HiNe UIN sum 2013 (søkere) av 10 er kvalifiserte til utdanningen ( statistisk) og frafallet er på ca 30 % under studie. DVS av 100 er 60 kvalifisert og av disse vil ca 40 fullføre. Tiltaksplan HVA Når Ansvar RKK setter sammen gruppe i sin region med personer fra den Høst 2013 RKK/ Studiesentra. KS enkelte kommune og kjører fellessamling med dette temaet Kommunene jobber fram tall for de neste 10 år. Høst 2013 Kommune/NAV RKK samler kommune og man lager en felles beskrivelse fra regionen. KS lager for hele fylket Høst 2013 RKK/ Studiesentra/NAV KS Det settes opp tiltak ut fra behov. Gjøres i samarbeid med Universitet/ høgskole. Sak med situasjonsbeskrivelse og tiltak skal behandles i kommunene (helst politisk) for å få avklart økonomiske og administrative forutsetninger. Jan 2014 Feb 2014 UiN, HiNe, HiN. NAV, Kommune, RKK/ Studiesentra Kommune Tiltakene iverksettes. April 2014 Alle involverte i NordlandsLøftet Kommunene Under følger kommuner som vi har gjort enkle utregninger på. Regnestykkene inneholder for mange usikkerheter men gir en pekepinnen på hva behovet er. Dette går både på alderssammensetningen, til og fraflytting, samt ny næringsutvikling og hvor mange som går i 100 % stilling. I regneeksemplene 10

11 er det gått ut fra 100 % stillinger, mens realiteten er at bare 67 % av lærerne i Fylket innehar 100% stillinger. Dette vil formørke bildet på behov ytterligere. Alle tall som er brukt er hentet fra SSB og KOSTRA, samt skoleporten.no. DVS at alle tall er innrapportert av kommunen selv. Utregningen på antall lærere bygger på : Lærere over 50 år lærerbehov for kommune på år de neste 10 årene. 10 år Det vi selvfølgelig være unøyaktigheter i denne enkle modellen, men etter å ha sett på faktorer som både drar opp og ned vil dette gi et ganske reelt bilde på behovet. Eksempel Vestvågøy kommune Har valgt kommuner som er ulike. Vestvågøy har svart på KS sin arbeidsgivermonitor og selv sagt hvor utfordringene ligger. Kommunen har unge lærere (a typisk i Nordland) men mange ufaglærte (er dette de samme). Har bare presentert enkle tall for kommunene for å vise metodikken. Tiltak kan være: rekruttere ufaglærte til å ta pedagogisk utdannelse jobbe aktivt for å beholde arbeidskraft jobbe systematisk for å rekruttere til ped utdanning lokalt omskolering til læreryrket felles markedsføring av ledige stillinge 7. Opplever kommunen det som utfordrende å rekruttere følgende yrkesgrupper i dag,i tilfelle hvor utfordrende? 'V et ikke' og 'Ubesvart' teller ikke med i beregningen av gjennomsnitt. K ilde: K ommunesektorens arbeidsgiver monitor, I psos M M I, Andel lærere som er 40 år og yngre 40,1 Andel lærere mellom 40 og 50 år 16,9 Andel lærere som er 50 år og eldre 31,9 Andel lærere som er 60 år og eldre 11,1 Andel lærere i heltidsstilling 64,3 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 80,7 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 5,8 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 15,5 Uten å ha lokalkunnskaper kan vi se følgende med utgangspunkt i at det er ca 150 årsverk: I løpet av 10 år skal det ansettes ca 60 lærere. Dette forutsetter at de går i 100% stilling. Men i Vestvågøy er det bare 64,3 % som har full stilling. Tallene blir ennå høyere om en ønsker å få kvalifiserte lærere ( ca 31 i dag). Fordeles dette jevnt pr år ser vi at det er behov for 9 utdannede pr å i Vestvågøy alene. 11

12 Eksempel Steigen kommune Steigen kommune har andre tall, men store utfordringer. Her vil tallene etter samme regnestykke som Vestvågøy gi et behov på ca 4,5 lærere pr år de neste 10 årene i Steigen. Andel lærere som er 40 år og yngre 32,4 Andel lærere mellom 40 og 50 år 5,9 Andel lærere som er 50 år og eldre 44,1 Andel lærere som er 60 år og eldre 17,6 Andel lærere i heltidsstilling 35,3 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 64,7 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 11,8 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 23,5 Eksempel Vefsn kommune 184 lærere Behov årlig de neste 10 år : 8 stk + kvalifisering ( pr i dag 21 ufaglærte) Andel lærere som er 40 år og yngre 38,1 Andel lærere mellom 40 og 50 år 18,5 Andel lærere som er 50 år og eldre 34,4 Andel lærere som er 60 år og eldre 9 Andel lærere i heltidsstilling 70,5 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 86,9 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 1,6 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 11,5 Bodø kommune 12

13 Den største bykommunen vi har er Bodø. Her er det pr i dag 7,5% ufaglærte og ca 35 % som er over 50 år. Dette er ikke veldig utfordrende i forhold til mange andre kommuner, men viser at den produksjonen som er av lærere ved UIN knapt vil dekke Bodøs behov i årene framover. En utfordring som kan forverre bildet i Bodø er at om vi får en vekst som indikeres av bla INDEKS NORDLAND vet vi at mange unge vil forlate læreryrket til fordel for andre yrker. ( 615 lærerstillingen i kommunen. Behov pr år de neste 10 år er på ca 20 + utdanne 5 ufaglærte pr år. Andel lærere som er 40 år og yngre 49,5 Andel lærere mellom 40 og 50 år 16,5 Andel lærere som er 50 år og eldre 26,1 Andel lærere som er 60 år og eldre 7,9 Andel lærere i heltidsstilling 69,7 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 92,6 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 3,4 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 4,1 Eksempel på tall fra en region Salten (minus Bodø) Steigen kommune Antall lærere i kommune: 60 Antall lærere som må tilsettes neste 10 år: 37 Antall ufaglærte: 15 Andel lærere som er 40 år og yngre 32,4 Andel lærere mellom 40 og 50 år 5,9 Andel lærere som er 50 år og eldre 44,1 Andel lærere som er 60 år og eldre 17,6 Andel lærere i heltidsstilling 35,3 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 64,7 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 11,8 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 23,5 Beiarn kommune Antall lærere i kommune: 20 Antall lærere som må tilsettes neste 10 år:11 Antall ufaglærte: 2 Andel lærere som er 40 år og yngre 26,1 Andel lærere mellom 40 og 50 år 17,4 Andel lærere som er 50 år og eldre 43,5 Andel lærere som er 60 år og eldre 13 Andel lærere i heltidsstilling 56,5 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 91,3 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 0 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 8,7 Meløy Antall lærere i kommune: 128 Antall lærere som må tilsettes neste 10 år: 53 Antall ufaglærte: 25 Andel lærere som er 40 år og yngre 38,6 Andel lærere mellom 40 og 50 år 20 Andel lærere som er 50 år og eldre 35,9 Andel lærere som er 60 år og eldre 5,5 Andel lærere i heltidsstilling 68,3 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 79,3 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 5,5 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 15,2 13

14 Gildeskål Antall lærere i kommune: 41 Antall lærere som må tilsettes neste 10 år: 24 Antall ufaglærte: 11 Andel lærere som er 40 år og yngre 23,9 Andel lærere mellom 40 og 50 år 19,6 Andel lærere som er 50 år og eldre 43,5 Andel lærere som er 60 år og eldre 13 Andel lærere i heltidsstilling 63 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 73,9 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 4,3 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 21,7 Saltdal Antall lærere i kommune: 65 Antall lærere som må tilsettes neste 10 år: 20 Antall ufaglærte: 7 Andel lærere som er 40 år og yngre 45,9 Andel lærere mellom 40 og 50 år 18,9 Andel lærere som er 50 år og eldre 25,7 Andel lærere som er 60 år og eldre 9,5 Andel lærere i heltidsstilling 63,5 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 89,2 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 0 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 10,8 Fauske Antall lærere i kommune: 136 Antall lærere som må tilsettes neste 10 år: 76 Antall ufaglærte: 17 Andel lærere som er 40 år og yngre 36,8 Andel lærere mellom 40 og 50 år 6,8 Andel lærere som er 50 år og eldre 41,7 Andel lærere som er 60 år og eldre 14,7 Andel lærere i heltidsstilling 69,9 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 88,3 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 1,8 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 9,8 Sørfold Antall lærere i kommune: 46 Antall lærere som må tilsettes neste 10 år: 19 Antall ufaglærte: 4 Andel lærere som er 40 år og yngre 37,3 Andel lærere mellom 40 og 50 år 21,5 Andel lærere som er 50 år og eldre 35,3 Andel lærere som er 60 år og eldre 5,9 Andel lærere i heltidsstilling 66,7 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 92,2 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 3,9 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 3,9 14

15 Hamarøy Antall lærere i kommune: 34 Antall lærere som må tilsettes neste 10 år: 19 Antall ufaglærte: 9 Andel lærere som er 40 år og yngre 34,1 Andel lærere mellom 40 og 50 år 9,8 Andel lærere som er 50 år og eldre 41,5 Andel lærere som er 60 år og eldre 14,6 Andel lærere i heltidsstilling 56,1 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 75,6 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning 9,8 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere 14,6 Oppsummering Salten Antall lærere i kommunene: 530 Antall lærere som må tilsettes neste 10 år: 259 Antall ufaglærte: 90 Som en tilføyelse tar vi med at Bodø som faller inn under samme nærområde når det gjelder konkurransen om lærerstudenter fra UIN. Der ligger behovet på ca 25 nye lærere hvert år de neste 10 årene En positiv sluttsum er at vi trenger ca 50 rett utdanna og kvalifiserte lærere i Salten hvert år de neste 10 årene. TILTAK 3.3.2: REKRUTTERING nasjonalt/ internasjonalt TILTAK 3.3.3: ARBEIDSKRAFTRESERVEN 15

16 3.4 Infrastruktur og organisering av kompetanse Bakgrunn: Nfk har satt i gang en prosess for at Nordland kan framstå som et helhetlig fylke i kompetansesammenheng. Mange regioner framstår i dag med mange institusjoner som arbeider med tilnærmet det samme, men samarbeider lite. Selv mellom kommunene og fylkeskommunen er det i de fleste tilfellene liten samhandling. På fylkesnivå er det også liten grad av felles strategier. De felles arenaer som er etablert blir ikke tatt tilstrekkelig i bruk eller de mangler legitimitet. Fra flere hold har det lenge vært et ønske og behov om å samle kompetanseaktørene for felles innsats for å styrke utdanningstilbudet i regionene og fylket. Utfordringer: Økt behov for formell utdanning på flere nivå Synet på hva effektiv kompetanseutvikling er, har endret seg dramatisk de siste årene. Prosjektarbeidsmetoden og aksjonslæring er i mye større grad knyttet til organisasjoner enn tidligere. Derfor har organisasjonenes behov fått et større fokus enn personers behov. Langsiktig og forutsigbar finansiering. Felles strategier og økt samhandling Målsettinger: Modellen for Nordlandsløftet skal beskrive hovedtrekkene i den framtidige kompetansestrukturen i Nordland. Vi må ha regioner som i mye større grad framstår som helhetlig for å kunne møte kompetanseutfordringene som kommer. Den primære oppgaven må være å dekke regionens kompetansebehov, ut fra et brukerperspektiv. Vi må ha et fylkesnivå som samhandler om viktige satsinger framover. Vi må unngå alle parallelle løp. Felles strategier på felles satsinger. Den voksne del av befolkningen i kommunene skal ha like muligheter til utdanning uavhengig av hvor de bor i fylket. Fleksible utdanninger og bedre og mer tilgjengelighet for brukeren skal søkes løst via modellen. Modellen vil også gjøre det enklere for aktiv samhandling med kommunene, da aktørene i Kunnskapens hus framstår med ei dør slik at partene i RSA lettere vet hvor de skal henvende seg. Modell for infrastruktur og kompetanse Grunnlaget for denne modellen er de regionale kompetansehusene spredt over hele Nordland. Her har vi valgt å gå ut fra Nivi-analyse sine tilrådninger i rapporten om studiesenter. De beskriver fire aktører: 1. RKK 2. Studieverksted / Den åpne skole 3. Karrieresenter 4. Studiesenter Dette er kommunale og fylkeskommunale aktører i dag. I og med at grunnlaget for et Kunnskapens hus har størst volum innenfor offentlig sektor, og at RKK er etablert i regionene, er det naturlig at de blir et fundament for dette huset. Dette vil også styrke fundamenteringen i kommunene. Et «kunnskapshus» tuftet på offentlige aktører må også etablere nettverk ut mot øvrig arbeidsliv. 16

17 Sannsynligvis er ikke samlokalisering tilstrekkelig for en god samhandling, derfor må det arbeides med gode organisasjonsformer for huset. Regionene er ulike. Derfor må hver region finne sin modell og organisering av kunnskapshuset. Dette huset er ansvarlig for tilrettelegging av fleksibel utdanning i alle kommunene. På fylkesnivå er det behov for et mye bedre samarbeid. Ved å revitalisere Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), kan dette være arenaen for samhandling på fylkesnivå. Et samspill mellom et slikt fylkesnivå og kunnskapshusene vil bidra til den kompetanseutviklingen som Nordland fylke trenger. Både NFK og kommunene har viktige roller og må ta ansvar for å etablere gode systemer. Dialogen mellom regionene og fylkesnivå vil skje på «Forum Nordlandsløftet». Denne arenaen tas i bruk 3-4 ganger i året og bør knyttes til et årshjul. En utfordring som vi ser er at helseforetaket ikke er definert inn i systemet. En viktig del av samhandlingsreformen bør være å avklare ansvar for de felles kompetanseutfordringer kommunene og helseforetaket har. Det er også naturlig at RKK har en representant i RSA. Suksessfaktorer: Eierskap Det er viktig at de regionale kompetansehusene ikke bare har legalitet, men også legitimitet. Fundamentering av disse kunnskapshus i kommunene må ikke undervurderes! Kommunene og fylkeskommune bør være de største eierne, og det må være en juridisk enhet som ansvarlig. Finansiering Det er viktig å se på hvordan vi kan bruke de ressurser som aktørene på fylkesnivå og kommunenivå rår over, på en mer effektiv måte. Modellen viser hvordan RSA og aktørene i Kunnskapens hus bør samhandle om å iverksette Nordlandsløftet. Her må det også ses på en mulig permanent finansiering og spleiselag mellom partene. Driften av kunnskapshusene må ikke være avhengig av prosjektfinansiering. Fleksibel læring Utdanningsinstitusjonene og aktørene i kunnskapens hus må velge teknologiske løsninger som kommuniserer med hverandre Utdanningsinstitusjonene må tilby fleksible utdanninger med både fysiske samlinger og nettbaserte samlinger. Slike tilbud må også i økende grad legges ut av campus og ut til distriktene. Allerede er det klart at vi kan bruke Nordlandsløftet til å kjøre tilbud om grunnutdanninger for lærere, barnehagelærere og ingeniører, ved å bruke de modeller som er utviklet/ er under utvikling for lærerutdanning. 17

18 3.5 Studieprogram og utdanningstilbud Innledning De tre institusjonene Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Narvik tilbyr samlet sett utdanninger som dekker kommunale kompetansebehov innen de fem områdene som er skissert i Nordlandsløftet. I tillegger det flere institusjoner som tilbyr studier i fylket, både i samarbeid med næringslivet og i form av selvstendige tilbud. Bakgrunn/ begrunnelse Nordland har det laveste generelle utdanningsnivået på landsbasis. For å lykkes med kompetanseheving i Nordland er det viktig at studietilbudene er i samsvar med de kompetansebehovene som kommunene har kartlagt behov for. Dette betinger et nært og godt samarbeid med samfunns- og næringsaktører på alle plan. Initiativet som ligger i Nordlandsløftet samt de møteplassene som etableres, vil styrke grunnlaget for å realisere de overordnede mål som er skissert. For institusjonene innebærer Nordlandsløftet at de tre institusjonene i større grad må tilpasse seg de behovene for høyere utdanning som meldes inn fra kommunal sektor. Videre må det være mulighet for å distribuere studiene via web, tilby lokal lærerstøtte til grunnleggende emner samt tilpasse utdanningsløpet til den enkeltes livssituasjon. Mål Sikre at befolkningen i Nordland tilbys relevante, fleksible og gode utdanningstilbud ved fylkets egne utdanningsinstitusjoner tilpasset kommunenes behov. Nordland skal være fremst i landet på nettstøttet, fleksible utdanningstilbud som har lokal undervisningsstøtte. Hensikt/ formål Sikre at de som tar utdanning blir i fylket etter endt studium. Sikre kontinuitet og stabilitet på tilgjengelig kompetanse for offentlig og private virksomheter. Utdanne folk til arbeid, fortrinnsvis i samsvar med studentenes ønsker og arbeidsgivers behov. Bidra til en bærekraftig utvikling av lokalsamfunnene. Øke samarbeidet innen høgere utdanning mellom institusjonene i fylket. Helhetlig utdanningsløp med samarbeid mellom alle nivåene fra vgs-nivå og oppover. Utvikle fleksible utdanningsløp både i tid og stedsuavhengig med tilbud om lokale/regionale studiesteder i hele fylket. Etablere gode fora og nettverk for utveksling av informasjon om etterspørsel fra kommunene og tilbudene fra institusjonene. Større fokus på realkompetanse inkl. fagskoleutdanning som fritaksgrunnlag for enkeltemner i utdanninger. Få fulle klasser gjøre det attraktivt å være student i Nordland. Prioriteringer Beholde dagens struktur i høyere utdanning. Relevante og etterspurte studietilbud med nettstøtte (e-læring, streaming av forelesninger etc.,) slik at studiene kan følges off-campus og når det passer i forhold til den enkeltes studiesituasjon. Helhetlig og enhetlig struktur for veiledning, støtte og oppfølging av de som skal kvalifisere seg til høyere utdanning (utenom videregående skole), karrieresentre, studiesentre, OPUS. Sterk meglerrolle mellom utdanningstilbyderne og kommunalt nivå i hele fylket gjennom RKKkontorene. Årshjul slik at alle involverte er informert om hverandres frister. 18

19 Hvordan/ virkemiddel Gode økonomiske incentiver for å få kommunene til å satse på kompetanseheving av sine ansatte Helhetlig informasjonsmateriell utarbeidet av NFK om kvalifiseringsmulighetene som sendes søkere som får avslag Sikre karriereveiledning i alle deler av fylket Arbeide mot hindringer som de økonomiske tilskuddene til høgskole/universitet møter i forhold til å kunne levere fleksible løsninger og få finansiert opp nye tilbud Gode systemer i kommunene for å kartlegge behov (strategisk kompetansearbeid) Gode kompetanseplaner fra kommunene Incentiver/ belønningssystemer (økonomisk og karrieremessig) i kommunene til ansatte som velger utdanning, og avtaler med nytilsatte om utdanning. Tilbud om utdanningsstipend og dekning av studieutgifter Praksistid med lønn Sikre kompetansekartlegging og karriereveiledning av innvandrere/fremmedspråklige både for arbeid og utdanning Sikre og utvikle gode samarbeidssystemer mellom de ulike utdanningsinstitusjonene på alle nivå Kontaktpersoner for å markedsføre tilbudene og følge opp den enkelte bruker som tar fleksibel utdanning Etablere gjensidig dialog med lavere utdanningsnivå og kommunene om behovene for utdanningstilbud (klare bestillinger) Sørge for at fagnettverkene har deltakelse fra alle nivåene Sørge for at utdanningsinstitusjonene får nok tid til å møte kommunenes behov Samarbeide med kommunene om praksisplasser og praksisopphold for ulike typer utdanninger samt innspill til utrednings- og forskningsarbeid som studenter kan utføre ifbm hovedoppgaver på bachelor- og masternivå Tilpasse tilbud til mennesker med spesielle behov for å komme ut i, eller tilbake til, arbeidslivet Studietilbud på hverandres campus Deling av lærer-/ undervisningskompetanse mellom institusjoner og mellom utdanningsnivå Tilbakemelding til lavere utdanningsnivå om søkere som ikke fyller kvalifikasjonskravene i samarbeid med søker Samarbeid mellom utdanningsnivåene, både i forhold til utdanningsopplegg og sambruk av utstyr. Henvise ukvalifiserte søkere til studiene til riktig kvalifiseringstiltak på lavere nivå Sende ut informasjon om tilbud og oppbygging av nettstøttet tilbud til RKK og andre involverte i rekruttering til høyere utdanning Utarbeide årshjul i samarbeid med alle involverte/ relevante parter i et langsiktig perspektiv for å sikre at behov innmeldes i rimelig tid i forhold til institusjonenes studieplan- og budsjettprosesser Relevante utdanningsløp settes i gang så raskt som mulig etter at bestilling er mottatt Tilrettelegge bedre for fritak på realkompetansegrunnlag for fagskoleutdanning Tilby vurdering av realkompetanse i rimelig tid før søknadsfrist slik at søker har mulighet til å oppnå manglende kvalifikasjon Samlingsuker/ kompetansepåfyll på campus for alle for å opprettholde studiemotivasjon og skape sosiale nettverk mellom studenter fra ulike steder NFK = Nordland fylkeskommune, KOM = kommunalt nivå, K/S/O = karrieresentre/studiesentre/opus RKK = regionale kompetansekontor, = universitetet og høgskolene Ansvar NFK NFK NFK NFK KOM KOM KOM KOM KOM K/S/O K/S/O K/S/O RKK RKK RKK Hvem Nordland fylkeskommune, Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Narvik, Regionale kompetansekontor (RKK), Studiesentrene, Karrieresentrene, Opplærings- og utviklingssentrene (OPUS). Suksesskriterier Samarbeid og god informasjonsflyt begge veier mellom nivåene. Finansiering på plass. Eksempler til etterfølgelse. 19