Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Redegjørelse «På vei mot helhetlig melding» Bodø, 25. april 2016

Transkript

1 Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Redegjørelse «På vei mot helhetlig melding» Bodø, 25. april 2016 Fylkesordfører; Fylkesrådets viktigste mål er å øke andelen som gjennomfører og består sin videregående opplæring. Rapporten om videregående opplæring har satt spørsmålet om gjennomføring og skolekvalitet på dagsordenen. Det er bra. Det viktig at videregående opplæring diskuteres i det offentlige rom. En del av funnene i rapporten er kjent kunnskap. Noen deler mener vi overforenkler. Like fullt tar vi rapporten fra Senter for økonomisk forskning på alvor. Fylkesrådets vil i løpet av høsten legge frem en helhetlig melding om videregående opplæring. Det er viktig at fylkestinget får anledning til å drøfte skolekvalitet og veivalg innen opplæring før meldingen foreligger. Det er grunnen til at jeg nå velger å holde denne redegjørelsen. Et sentralt tema i meldingen vil være økt gjennomføring. Som fylkestinget er kjent med vil det komme en strategi for økt gjennomføring i etterkant av meldingen. Fylkestinget har tidligere vedtatt at minimum 75 prosent av elevene innen 2018 skal gjennomføre innen normert tid. Det måltallet skal vi oppheve. Hvem er de 25 prosentene som skal få satt livene sine på vent? Fylkesrådets visjon er at alle elever i videregående skole skal gjennomføre sin videregående opplæring. På fylkestinget i mars diskuterte og behandlet vi tilstandsrapporten for våre skoler. Den viser at gjennomføringsprosenten bedrer seg for tredje år på rad. Det er gledelig. For 2009-kullet er gjennomføringsprosenten etter fem år på 64,7 prosent. Den største fremgangen finner vi på yrkesfag. Tilstandsrapporten viste også at resultatene innen standpunktkarakterer og eksamensresultatene ligger nær landsgjennomsnittet i de fleste utdanningsprogram og fag. Dette bildet bryter noe med det som kom frem i indikatorrapporten fra Senter for økonomisk forskning. Det kan være ulike grunner til at resultatene spriker. En viktig årsak er at de to rapportene fokuserer på ulike årstall. Kullene vi måler i tilstandsrapporten er av nyere dato. Et annet poeng er indikatorene forskerne bruker kun fanger opp deler av et sammensatt bilde. Rapporten underspiller for eksempel at vi har høy andel av yrkesfagelever. Og at alle våre skoler er blandingsskoler. Det vil si at alle våre 16 skoler tilbyr både studieforbedende og yrkesfaglige studieprogram. I motsetning til veldig mange av skolene sørpå, der det man i stor grad har rene yrkesfag- og rene studiespesialiserende skoler. At vi kun har 1

2 kombinasjonsskoler er et gode, både for elever og lærere og læringsmiljø. Men det fører til at vi kommer ulikt ut på målingene når vi sammenlignes med de rendyrkede yrkesfag- eller studieforberedende skolene. Innen studieforbredende fag ligger våre resultater omtrent på landsgjennomsnittet. Det er dessverre underkommunisert i mediebildet de siste fjorten dagene. For det er sånn fylkesordfører, både elevene og lærerne i våre videregående skoler er gode. Det vil jeg at vi skal ta med oss. Årsakene til frafall er mange og sammensatte. Våre prioriterte tiltak bør gjenspeile denne kompleksiteten og dekke flere områder. Dette vil fylkesrådet komme tilbake til i sak om strategi for økt gjennomføring. Alt for mange av våre elever faller ut av videregående utdanning i skiftet mellom VG2 og læreplass. Den viktigste årsaken til det er at vi har for få læreplasser i Nordland. Det gjelder både innen næringslivet og innen offentlig sektor. Et annet viktig aspekt er det vi kaller sosioøkonomiske forhold. Da Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, kommenterte forskningsrapporten fra Senter for økonomisk forskning påpekte han at; «I rapporten er det justert for elevenes karakterer fra grunnskolen. Forskerne sier de mener det er like bra som å justere for elevenes sosioøkonomiske bakgrunn. Det stiller vi oss tvilende til, all den tid resultatforskjellene mellom fylkene i stor grad representerer de eksisterende sosioøkonomiske forskjellene mellom fylker i Norge.» Jeg tror det er viktig at vi har med oss det i vårt arbeid med økt gjennomføring. Det berører naturligvis også vårt forhold til kommunene. For å sikre systematisk samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene inngår vi nå samarbeidsavtaler mellom våre videregående skoler og kommunene. Til nå har vi på plass samarbeidsavtaler med 41 av 44 kommuner. Målsettingen er å lage konkrete tiltak både på kommunenivå og på fylkesnivå for å sikre gode overganger og for gi elevene den kompetansen de trenger for å kunne fullføre videregående opplæring. Samarbeidsavtalene med kommunene er viktige av flere grunner. Det er viktig at vi har felles forståelse om at kunnskapen som mange elever har med seg inn i videregående skole er avgjørende for hvorvidt de fullfører. Det er en klar sammenheng mellom grunnskolepoeng fra barne- og ungdomsskole og hvorvidt du gjennomfører videregående opplæring. Fylkesrådet har ei målsetting om at vi skal videreutvikle og inngå intensjonsavtaler med alle kommuner om å ta inn 2 lærlinger pr 1000 innbyggere i hver kommune. 2

3 Frafallsproblematikken knytter seg også til at enkelte elever først får tilbud om læreplass langt senere enn oppstartdato i august. Det skal vi gjøre noe med ved å effektivisere formidlingsprosessen. Et grep vi vil ta er å øke kapasiteten innen svenne- og prøvenemder. Så er det sånn, fylkesordfører, at i Nordland går 60 prosent av elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er mye. Det er helt avgjørende at vi skal ha en videregående opplæring som treffer arbeids- og næringslivet i Nordland. Når vi ikke klarer å formidle nok læreplasser må vi vurdere om vi skal ha færre yrkesfagprogram. Og heller stimulere flere av elevene til å velge studieforbedende program. En effekt av en slik dreining vil være at gjennomføringen øker. Samtidig vil vi ikke sette våre elever i en situasjon hvor det tar to år innen et yrkesfag for så å stå uten læreplass. Men vi skal ha et stort innslag av yrkesfag i våre skoler. Framskrivninger fra SSB viser også at vi i Norge i 2035 kan stå ovenfor en stor mangel på fagarbeidere. Fram til 2030 vil behovet for fagarbeidere eller personer med annen fagutdanning øke til 30 prosent av den totale sysselsettingen. Å sørge for økt gjennomføring og flere læreplasser er avgjørende for å sikre nok fagarbeidere i Nordland. Nasjonalt er det inngått en ny samfunnskontrakt mellom partene i arbeidslivet for perioden Partene er enige om å jobbe aktivt for at flere søkere skal få læreplass gjennom å rekruttere flere bedrifter og virksomheter til lærlingeordningen. Jeg vil arbeid for at vi skal få en tilsvarende forpliktende samfunnskontrakt med partene i arbeidslivet i Nordland. Fylkeskommunen vil ikke klare å løse utfordringen med frafall uten strategisk samarbeid med de viktigste partene i arbeidslivet. Jeg har derfor innkalt NHO Nordland, LO Nordland, KS Nordland og NAV Nordland til møte for å drøfte videregående opplæring. De vil også bli bedt om å komme med et skriftlig innspill til den helhetlige meldingen. Møte med disse aktørene vil i seg selv ikke løse utfordringer med frafall. Men vi som skoleeier er avhengig av tett og god dialog med disse aktørene. Jeg er overbevist om at dialogen er et bedre virkemiddel en rekke medieutspill. Samtidig er vi er avhengig av at alle tar samfunnsansvar for å øke læreplasser i Nordland. Fylkeskommunen tar et utvidet samfunnsansvar gjennom vår nye innkjøpspolitikk. Der vi stiller svært tydelige krav om bruk av lærlinger. Fylkesrådets klare mål er at alle lærlinger som er kvalifisert skal få læreplass. Det er grunnen til at vi fra og med i fjor har fått en formidlingskoordinatorer på alle våre videregående skoler. De er et viktig virkemiddel for å systematisere arbeidet med læreplasser. Et annet grep vi har tatt er å inngå en overordnet samarbeidsavtale med NAV. Oppfølgingstjenesten er viktig i arbeidet med økt gjennomføring. Lokalt er det et godt samarbeid mellom NAV-kontoret, oppfølgingstjenesten, og de regionale karrieresentre. Dette samspillet må vi videreutvikle. 3

4 I fjor utvidet vi samarbeidet med NAV ved at vi nå har et prøveprosjekt med NAV-veileder ute i Narvik videregående skole. For å øke gjennomføringen, ble det i 2015 startet et prosjekt for å styrke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv. Målet er å bidra til økt kvalitet og relevans i utdanningen og at samfunnet får dekket sitt behov for arbeidskraft. En viktig del av prosjektet er å utvikle et nasjonalt digitalt verktøy for å støtte samarbeidet. Verktøyet er en integrert del av utdanning.no og er fritt tilgjengelig. Basisen for innholdet er ny bruk og sammenkobling av eksisterende offentlige registre. Dette vil bidra til flere læreplasser og mer beviste utdanningsvalg. Det digitale verktøyet vil kunne benyttes av elever, lærlinger, foreldre, skoler, opplæringskontor og arbeidslivet. I denne databasen vil det til enhver tid finnes oppdaterte opplysninger som eksempelvis tilgjengelige læreplasser og lærebedrifter innenfor de fleste fag. Et problem knyttet til frafall har vært at vi har mange samtidige prosjekter og at det er mange aktører som til dels arbeider med de samme problemstillingene. Det må vi bort fra. Det er blant annet grunnen til at vi høsten 2015 startet forsøk med sammenslåing og samlokalisering av karrieresenter og studieverksted i flere regioner. Hensikten er å få ei felles dør til både karriereveiledning og studieveiledning. Erfaringene så langt har vært gode, og det vil i inneværende år bli tatt stilling til en permanent organisering. Fylkesordfører; i rollen som skoleeier er vi også arbeidsgiver som skal legge til rette for at våre ansatte skal ta etter- og videreutdanning. Økt formalkompetanse vil bidra til økt gjennomføring og økt kvalitet i skolen. Vi skal ha enda flere lærere med lektorkompetanse inn i alle våre skoler. I perioden har andelen lærere med lektorkompetanse steget fra 17 % i 2007 til 24 % i Samtidig andelen adjunkter uten tilleggsutdanning har gått ned. Dette innebærer at det totale kompetansenivået er hevet. Det er to årsaker til endringene. En del eldre lærere med lærerskole og adjunktgrad som har gått av, har blitt erstattet av nyutdannede yngre lærere med lektorkompetanse. Mange adjunkter har tatt videreutdanning og har oppnådd lektorkompetanse Kompetansekartleggingen viser at vi har stor avgang for alder innen norsk, engelsk fremmedspråk og realfag. Samtidig melder skolene at det er vanskelig å rekruttere lærere med denne type fag. Særlig oppleves det som problematisk å få søkere med utdanning på høyere nivå innen fagene. Vi har hatt god søkning til realfagene, men det er først i år vi ser at det er en liten økning av søkere innen norsk, engelsk og fremmedspråk. I regjeringens arbeid med etter- og videreutdanning det såkalte «kompetanse for kvalitet» er det disse fagene som er prioritet. Nordland fylkeskommune har gjennomført kompetansekartlegging for Utdanningssektoren i 2013 og i Kartleggingen i 2013 bekreftet resultatene for yrkesfaglærerne fra den nasjonale kartleggingen. Mange lærere hadde ikke grunnutdanning og det var rekrutteringsproblemer spesielt innen elektrofag og teknikk og industriell produksjon. I 4

5 tillegg viste kartleggingen utfordringer knyttet til behov for lærere med norsk og realfag. Særlig lærere med høyere utdanning innen fagene var vanskelig å rekruttere. Kartleggingen «Fram i lyset» viste at mange yrkesfaglærere ikke hadde formell grunnutdanning på plass. I tillegg til de faglige og pedagogiske utfordringene det representerer er yrkesfaglærerne avskåret fra å delta i regjeringens satsingen på videreutdanning. Det er altså slik at regjeringens satsning kun er forbeholdt fellesfaglærene. Dette er naturligvis uheldig for et fylke som Nordland hvor vi har mange yrkesfaglærere. Og det er underlig ettersom yrkesfaglærerne nettopp er nøkkelen til kvalitet og gjennomføringen i den videregående opplæringen. Jeg har bedt om møte med kunnskapsministeren. Da vil jeg ta opp denne skjevheten. Jeg vil og ta opp utfordringen ved at utdanningsdirektoratet kun har godkjent 50 av våre lærere til etter- og videreutdanning. Til tross for at vi har bedt om at 78 av våre lærere skal få denne type kompetanseheving. Dette bør departementet endre. Uavhengig av møtet med ministeren ser nå fylkesrådet på hvordan vi skal etablere en ordning for å gi yrkesfaglærerne våre etter- og videreutdanning. Dette vil vi komme tilbake til den helhetlige meldingen. Og i økonomiplanen i desember. Til sist fylkesordfører er det slik at vi i Europa har opplevd den største flyktningekatastrofen etter andre verdenskrig de siste årene. Det berører oss som enkeltmennesker. Samtidig som det også berører oss som skoleeier. I den helhetlige meldingen om videregående opplæring vi vi også ta opp spørsmål knyttet til samarbeidet om minoritetsspråklige og nyankomne flyktninger. 5