Derfor tillater jeg meg å stille følgende spørsmål til fylkesråden for utdanning:

Transkript

1 2. Interpellasjon fra Oddleif Olavsen, Høyre Videregående skole i Nordland, faglige resultater og frafall Over mange år har man fått målt standpunktkarakter og eksamensresultater i Nordland. Resultatene har vist at karakterene i kjernefag har vært dårligere i Nordland enn i de fleste andre fylker. Resultatene fra Skoleporten forteller dette. Karakterer studieforberedende (Kunnskapsløftet) Resultater Karakterer studieforberedende (Kunnskapsløftet) Alle skoletyper Periode Begge kjønn Nasjonalt Nordland fylke Engelsk standpunkt 4,0 3,8 Engelsk eksamen 3,4 3,1 Matematikk Vg2P standpunkt 3,3 3,2 Matematikk Vg2P eksamen 3,1 3,1 Matematikk VG2T standpunkt 3,3 3,0 Matematikk VG2T eksamen 3,1 3,1 Statistikken forteller sin egen historie. Når man i tillegg ser at statistikken ovenfor er gjennomsnittet i hele landet, og at Nordlandskolen er langt under gjennomsnittet hva angår skoleresultater, er det betimelig å spørre fylkesråden om hvilke tiltak man har iverksatt for å forbedre skoleresultatene. Derfor tillater jeg meg å stille følgende spørsmål til fylkesråden for utdanning: 1. Hvilke konkrete tiltak initiert av fylkeskommunen er iverksatt for å forbedre resultatene i videregående skole i Nordland? 2. Er fylkesråden/fylkesrådet tilfreds med dagens situasjon i Nordland, og tar fylkesråden ansvar for manglende resultater? Videregående skole i Nordland er sterkt styrt fra fylkeshuset og dermed fylkesrådet/fylkesråden. Å legge større makt og myndighet til den enkelte skole, har mange ganger vært påpekt som ønskelig, men fylkesregjeringen har hatt stor tro på at styring fra regionalregjeringen var riktig. Derfor er dette blitt gjennomført. Resultatene er altså ikke blitt forebedret med denne måten å styre på. All moderne organisasjonsutvikling tilsier at å legge ansvar og myndighet til det ledd i forvaltningen som har direkte ansvar for resultatene. Dette prinsippet ser ikke ut til å ha nådd fram til fylkesregjeringen. Frafallet i den offentlige videregående skole i fylket har også vært og er stort. Også her er vi blant de som har det aller største frafallet. De gangene dette har vært debattert i fylkestinget, har forskjellige fylkesråder med ansvar for dette området vist til tiltak man har iverksatt eller som man skulle iverksette. Statistikken som viser frafallet i videregående skole i Nordland forteller sitt tydelige språk.

2 Utdanningsdirektoratets tall fra gjennomføring på normert tid, er skuffende lesning for Nordland. I 2007 var det bare et fylke som kunne vise til dårligere resultater enn Nordland. Statistikken forteller følgende: Gjennomføring i % Alle skoletyper Periode 2007 Alle Begge kjønn Indikator og nøkkeltall 2007 Fullført på normaltid - Akershus fylke 62 Fullført på normaltid - Aust-Agder fylke 54 Fullført på normaltid - Buskerud fylke 57 Fullført på normaltid - Finnmark fylke 38 Fullført på normaltid - Hedmark fylke 51 Fullført på normaltid - Hordaland fylke 58 Fullført på normaltid - Møre- og Romsdal fylke 58 Fullført på normaltid - Nordland fylke 47 Fullført på normaltid - Nord-Trøndelag fylke 58 Fullført på normaltid - Oppland fylke 59 Fullført på normaltid - Oslo 63 Fullført på normaltid - Rogaland fylke 59 Fullført på normaltid - Sogn- og fjordane fylke 60 Fullført på normaltid - Sør-Trøndelag fylke 60 Fullført på normaltid - Telemark fylke 54 Fullført på normaltid - Troms fylke 47 Fullført på normaltid - Vest-Agder fylke 59 Fullført på normaltid - Vestfold fylke 53 Fullført på normaltid - Østfold fylke 56 Mine spørsmål knyttet til frafall er følgende: 1. Hvilke konkrete tiltak har fylkesråden/fylkesrådet iverksatt eller tenkt å iverksette for å få flere til å gjennomføre videregående skole i Nordland? 2. Kan fylkesråden vise til forbedringer i løpet av de siste 5 år? 3. Er fylkesråden/fylkesrådet tilfreds med situasjonen på disse to feltene jeg har nevnt i min interpellasjon?

3 2. Svar på interpellasjon fra Oddleif Olavsen, Høyre Jeg ønsker å understreke følgende først: Jeg er ikke tilfreds med at de faglige resultatene og gjennomføringsgraden ved de videregående skolene i Nordland ligger under landsgjennomsnittet. Vedtatte utviklingsmål for Nordland fylkeskommune forutsetter at vi skal heve oss betydelig, og i samsvar med dette er det gjennomført ulike prosjekt/tiltak på skolene for å styrke opplæringen for elevene. I 2007 ble tiltaksplanen mot frafall i videregående skole enstemmig vedtatt av fylkestinget. Denne har vært bakgrunn for de tiltak som er iverksatt på skolene våre. Rapportering på disse tiltakene fremgår av FR-sak 135/08 Rapport om tiltak for økt gjennomføring i videregående opplæring i Nordland. I tillegg legger fylkesrådet i dette fylkestingsmøte frem årsmeldingen for de videregående skolene i fylket vårt. Her fremgår både frafallstall og faglig nivå. Ift våre egne statistikker på frafall (altså en annen statestikk enn den som viser gjennomføring her ser vi på hvor mange elever som ikke lenger er på våre skoler i juni, men som var der oktober året før), viser det at vi har hatt en relativt stor nedgang i frafallstallene de siste år, med et frafall på 7,6 % i 2003/2004, og en nedgang til 5,9 % i 2007/2008. Så ja, det ser bedre ut. Men dette er likevel ikke godt nok! Når det gjelder faglige tiltak for lærerne viser rapportering på kompetanseutvikling at vi i 2008 har benyttet om lag 1 million på kompetansegivende videreutdanning og 15,6 millioner på etterutdanning og annet utviklingsarbeid. Sakene og tiltakene jeg her refererer, viser at det skjer mye bra på de videregående skolene i Nordland. Vi har igangsatt tiltak ut fra utviklingsmålene for den videregående skolen om høyere faglig nivå og lavere frafall. Vi ser nå at dette likevel ikke nok til at vi kommer særlig bedre ut på den nasjonale karakter- og gjennomføringsstatistikken som presenteres i Skoleporten. Fylkesordfører Det er på bakgrunn av dette vi har igangsatt kvalitetsprosjektet en bedre skole for elevene våre. Hele prosjektets innretning handler. Prosjektet handler om å spisse egen innsats, og finne nye og bedre måter å jobbe på i skolen. Prosjektet en bedre skole for elevene våre bygger på den rødgrønne regjeringens stortingsmelding 31/2008 Kvalitet i skolen. Stortingsmeldingen fokuserer på følgende fire satsingsområder; tidlig innsats, kompetanseutvikling, støtte til bedre praksis og tettere oppfølging. Et særskilt tiltak i kvalitetsmeldinga jeg ønsker nevne er at vi fra i høst faktisk får vite fraværsdataene for elever som skal begynne i den videregående skolen. Årsakene til frafall er mange, men det vi med sikkerhet kan si er at lave karakterer og høyt fravær fra ungdomsskolen er av de faktorer som har mest å si ift om elevene faller fra i vg skole eller ikke. Den feilslåtte praksisen med at elevene skulle kunne få begynne med blanke fraværsark når de kom i videregående skolen, er heldigvis over. Har du høyt fravær på ungdomsskolen er det overveiende sannsynlig at du vil ha det på videregående. Og følges ungdommen opp fra første skoledag, er sjansen for å klare

4 seg gjennom videregående langt høyere, enn om ungdommen først etter mye fravær forsøkes hankes inn igjen. Regjeringen har gitt en årlig bevilgning på 1 mrd knyttet til tiltak skissert i stortingsmeldingen. De fleste av de bevilgede midler går av naturlige årsaker til grunnskolen. Elevene må kunne lese, skrive og regne godt før de begynner i videregående skole. Vi vet blant annet av pisa-undersøkelsen at her har vi langt igjen før vi kan si at vi er fornøyde. Med faglig sterkere elever i grunnskolen, vil vi også etter hvert få faglig sterkere elever i den videregående skolen. I mellomtiden må vi sette i gang gode kvalitetstiltak for den videregående skolen. Derfor har vi igangsatt vårt kvalitetsprosjekt. Vi skal finne nye og bedre måter å jobbe på. Om vi eksempelvis ser på hvordan mye av arbeidet med å redusere frafall er gjennomført, har det i stor grad vært opp til hver enkelt skole å finne svar på utfordringene, slik det også kommer frem av strategi for å redusere frafall, som ble vedtatt i Om dere ser på frafallsstatestikken for hver skole i tabell 4.1 i årsmelding fra skolene, ser vi at frafallet strekker skolesteder med frafall under 3% til frafall mellom 10 og 16 %. Den statistikken viser med all tydelighet at noen lykkes, mens andre ikke lykkes fullt så godt. De tiltak mot frafall vi ser fungerer godt, skal spres til andre skoler gjennom faglig felles utvikling. Og nye tiltak skal utvikles i fellesskap. En viktig satsing i prosjektet er kompetanseutvikling av det pedagogiske personalet og ledelsen for å bedre læringsmiljøet for elevene. Det dreier seg om et helhetlig program for utvikling av nye og mer varierte arbeidsmåter og andre tiltak for å øke elevenes motivasjon for å lære. Ift de kompetansehevende tiltak vi tidligere har gjennomført, har de tradisjonelt handlet om å sende en eller flere lærere vekk fra sitt daglige virke, for å få sin kursing. Med dette prosjektet endrer vi praksis. Prosjktet er delt inn i tre regioner (nord, sør, midt), og vi legger nå opp mer enhetlig opplæring, der flere fra samme kollegie og samme fagkrets kan følge opplæring i lag. Slik skal vi sikre en bedre verdi av de opplæringstiltakene vi gjennomfører, og gjennom dette få et høyere faglig nivå blant elevene våre. Trivsel, trygghet og tilhørighet er vesentlige rammefaktorer for læring, og det er et mål å inkludere rådgivere, helsesøstre, miljøtjeneste, PPT, samt oppfølgingstjenesten for tettere oppfølging av hver enkelt elev. Tiltak mot mobbing inngår også i prosjektet. Det er satt av i overkant av 5 millioner for dette prosjektet inneværende år. Vi har omdisponert midler, og målrettet dem, og gjennom kommende økonomiplaner vil vi sikre finansiering av prosjektet. Prosjektet er forankret gjennom breie prosesser. Prosjektgruppa består av representanter fra skolene, arbeidstakerorganisasjonene, Elevorganisasjonen og Yrkesopplæringsnemnda. De regionale ledersamlingene er premissleverandør og referansegruppe for prosjektet. Første rapportering til fylkestinget på prosjektet vil være i junitinget. Avslutningsvis en liten kommentar til det representant Olavsen sier at er vår manglende forståelse av moderne organisasjonsteori. Min vurdering av arbeidet med frafall og kompetanseheving i fylkeskommunen, slik vi har gjort det så langt, er at det har vært for desentralt og fragmentert. Gjennom kvalitetsprosjektet ønsker vi en mer

5 helhetlig tilnærming til arbeidet, og en mer samordnet innsats for bedre kvalitet. Prosjektet sikrer at fylkeskommunen gjennom sitt kvalitetsarbeid jobber etter prinsippende for en lærende organisasjon. Jeg er av den formening at vi gjennom kvalitetsprosjektet sikrer en god utvikling av Nordlandsskolen. Takk for oppmerksomheten!