Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg Nordlandskonferansen 13. januar 2016, Bodø

Transkript

1 Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg Nordlandskonferansen 13. januar 2016, Bodø (Statsråd) Ordførere, næringslivsledere, kjære alle sammen. I høst presenterte fylkesrådet vår politiske plattform. Der slår vi fast at det å øke andelen elever som gjennomfører og består sin videregående opplæring er den viktigste politiske målsettingen i denne perioden. I månedene etter valget har jeg snakket med mange som etterlyser mer debatt om utdanningspolitikken vår og de veivalg vi står overfor. Det er jeg glad for. Den debatten skal vi ta. Jeg hilser et offentlig ordskifte om dette viktige tema svært velkommen. Øverst på min politiske agenda står det tre punkter. Vi skal tilby utdanning i tråd med nærings- og arbeidslivets behov.vi skal øke andelen som gjennomfører videregående opplæring. Samtidig skal vi vi skaffe flere lærlingplasser. Til det trenger vi en ny utdanningspolitikk for Nordland. Arbeidslivet og dets kompetansekrav er i endring. Nye yrker og nye tjenester kommer stadig til, gamle yrker og tjenester forsvinner eller forvitrer. Manuelle arbeidsprosesser erstattes av digitaliserte og automatiserte prosesser. Mange av dere som er her i dag har tatt fly. Luftfarten er en av de stedene hvor automatiseringen har kommet svært langt. Ta flyplassen det er kanskje det stedet hvor automatisering på arbeidsplassen har kommet lengst. Vi sjekker inn selv på en datamaskin, og legger selv bagasjen på rullebåndet. Når flyet endelig er i luften bruken piloten mellom tre og 7 minutter per flytur, resten går på autopilot. Passkontrollen er også automatisert på de fleste flyplasser i dag, i praksis er det bare scanning av barkodene i passet, og den jobben er det vi selv som håndterer. Litt forenklet kan vi si at gårsdagens kunnskap hadde lang holdbarhet, morgendagens kunnskap blir fornyet i et rivende tempo. I fjor høst fikk kunnskapsministeren overlevert utredningen fra det såkalte Ludvigsen-utvalget. Utredningen omhandler framtidas skole og forteller oss at nye typer kompetanse kommer til å bli viktigere i morgendagens arbeidsliv. Det er for eksempel demokratikompetanse, samarbeidskompetanse, evne til kritisk tenkning og evnen til selv å regulere og reflektere over egne læringsprosesser. Kravet til kontinuerlig læring og ny kunnskap vil prege arbeidslivet i stadig større grad, påpeker utvalget. Det må vår utdanningspolitikk reflektere. I Nordland skal vi ha skoler, lærere og elever som er relevante for morgendagens kunnskapsbehov i nærings- og arbeidslivet. Det er også en klar kobling i dette til høgere utdanning og lærerutdanninga. 1

2 En viktig grunn til at vi skal ha ny utdanningspolitikk er at vi ikke leverer gode nok resultater i videregående opplæring i Nordland. Det gjøres mye godt arbeid lokalt og i det enkelte klasserom, men som system når vi ikke de målene vi har satt oss. Det er ingen tvil om at frafallet er for høyt. Fylkesdirektør i NAV Nordland, Kjell Hugvik, påpekte i en kronikk i høst at mangel på utdanning skaper arbeidsledighet og helseproblemer. Og at dersom du blir værende uten utdanning, er det fare for at du ikke bare faller ut av arbeidsmarkedet, men kommer kanskje aldri inn igjen. Jeg er helt enig med NAV direktøren når han sier "Skole først". Om ti år kan så mye som som ikke har fullført videregående utdanning bli stående uten jobb, viser framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå og NAV. Det er et samfunnsproblem samtidig som det naturligvis er trist for enkeltskjebnene. Et annet moment i dette er at yrkesandelen til unge menn fra familier med lav inntekt har sunket dramatisk de siste årene. Ifølge Statistisk sentralbyrå har andelen sysselsatte menn i aldersgruppa år falt jevnt og trutt siden 1980-tallet. Nedgangen i sysselsetting har vært klart størst for dem som er født inn i hjem i den nederste delen av inntektsfordelingen. Når kunnskapsministeren opplyser oss om at vi innen 2030 vil ha behov for 9000 nye fagarbeidere blir det svært tydelig for oss at denne utviklingen ikke er bærekraftig. Det betyr at utdanningspolitikk og målet om økt gjennomføring i videregående opplæring i hovedsak handler om to ting: Å hindre utenforskap og økende sosiale forskjeller, samt det å sikre arbeids- og næringslivet den kompetansen og arbeidskraften de trenger. En ny og forsterket utdanningspolitikk er et viktig signal til ungdommen vår om at vi tar dem på alvor. Jeg er glad for at vi som et ledd i moderniseringen av videregående opplæring i Nordland kan tilby stadig flere av elevene våre nye og tidsriktige skolebygg. I løpet av neste økonomiplanperiode skal vi investere over én milliard kroner. Vi har ferdigstilt skolebygg blant annet her i Bodø, og vi tar nå fatt på viktige samlokaliseringsprosesser i Vest-Lofoten, Mosjøen og i Narvik. Det er et tydelig generasjonsperspektiv i dette. Gode læringsmiljø er viktig både for de kommende generasjoner av elever og lærere. Som nevnt er en av de viktigste grunnene til at vi skal utarbeide en ny utdanningspolitikk at vi skal gjøre noe med frafallet i den videregående skole. Men, kjære forsamling: Sammenhengene er komplekse. Vi vet er at stadig færre elever søker seg til yrkesfaglige utdanninger i Norge, og frafallet på yrkesutdanningene er størst i hele Norden. Sånn kan vi ikke ha det. Fylkesrådets utdanningspolitikk skal treffe nærings- og arbeidslivets behov. Da er yrkesfagene nøkkelen. Og det gjelder spesielt i Nordland. Det er mye som tyder på at det en sterk sammenheng mellom hvilken bagasje den enkelte elev har fra barneskolen og hvordan det går på videregående skole. Vi må derfor tenke helhetlig og systematisk i forhold til det 13-årige utdanningsløpet. Det er et tydelig mønster i at de elevene som har gode karakter og ferdigheter når de starter på videregående skole også har gode karakterer når de fullfører tre til fire år senere. Og det er 2

3 et like tydelig mønster at de elevene som har dårligere ferdigheter når de kommer inn i videregående skole oftere slutter eller fullfører med dårligere ferdigheter. Her har vi og kommunene et avgjørende viktig ansvar. Det er vår felles skolepolitikk som bestemmer om fremtidige generasjoner skal falle fra på videregående skole eller om de skal få nok kunnskap de første årene på barneskolen. Så kjære ordførere et grep dere må ta i deres kommuner er å innføre en lese-, skrive- og regnegaranti i barneskolen. Frafallet er en nasjonal utfordring. Det betyr at fylkeskommunene i Norge alle har ulik erfaring og kunnskap om hvordan frafall kan bekjempes. Den kunnskapen bør vi i større grad systematisere. Jeg vil derfor ta initiativ til å arrangeres en nasjonal erfaringskonferanse for økt gjennomføring i løpet av året. På den måten vil vi som regionale politikerne ta ansvar for nasjonal utfordringer og bidra inn i den nasjonale politikkutviklingen. Vi har ved to anledninger den siste tiden hørt NHO Nordland påpeke at vi har den dårligste videregående skolen i Norge. Til det vil jeg si: Det har vi ikke. Det sitter 16 av mine viktigste rådgivere i salen her i dag. Det er rektorene på våre videregående skoler, som hver dag sammen med omlag 2500 lærere gjør en avgjørende viktig innsats for våre elever. Jeg tror ikke angrepet på de er riktig medisin for å løse en av våre aller største utfordringer i Nordlandssamfunnet nemlig det store frafallet i videregående opplæring. For fylkeskommunens del er det isolert sett dyrere å tilby yrkesfag fremfor studiespesialiserende klasser. Nordland er et stort yrkesfagfylke. Samtidig vet vi over 80 prosent av elevene som begynte på studieforberedende i Norge har gjennomført med full kompetanse fem år etter de begynte, mens tallet kun er 55 prosent av elevene som begynte på yrkesfag. Det får utdanningsforbundet til å uttale at; frafall er et yrkesfagproblem. Vi kunne altså valgt å fjerne yrkesfagene og bykset oppover på gjennomføringsstatistikken. Men det blir for enkelt. Vår politikk og våre utdanningstilbud skal være relevante ovenfor arbeids- og næringslivet. Da må vi ha yrkesfag. Og da må vi arbeide mer systematisk for å øke gjennomføringen i den videregående skolen. Fylkesrådet har derfor bestemt at vi, som en del av våre nye utdanningspolitikk, skal legge frem en strategi for økt gjennomføring. Gjennom denne strategien skal vi sikre at vi setter inn tiltak som vi vet virker. Vi og våre skoler har over tid gjort oss mange erfaringer med målrettede tiltak. Dette gjelder spesielt det å se og følge opp den enkelte elev. Vi skal forene det beste av disse tiltakene i strategien og minske utenforskap i skolene våre. Det vi vet er at frafallet skjer i for stor grad i overgangen mellom skole og læreplass. Våren 2014 utarbeidet NHO en statistikk som viser at 5000 ungdommer sto uten lærlingeplass den høsten. Her må vi evne å få til bedre politikk. Og den politikken må vi utmeisle sammen med viktige samfunnsaktører som NHO, LO og KS. Lærlingeplasser er et av de viktigste verktøyene vi har for at våre Nordlandsungdommer skal komme seg inn i arbeiderlivet og dermed det første steget på vegen inn i den neste generasjonen av arbeidstakere. Dette understreker både NHO og utdanningsministeren. Vi skal øke antall lærlinger som formidles hvert år. 3

4 De senere årene har vi sett en positiv utvikling, men det er fortsatt om lag 200 som hvert år ikke for læreplass i Nordland. Vi skal forsterke dialogen med alle parter for et felles løft for flere ut i lære. Et viktig organ er Yrkesopplæringsnemnda, som jeg ønsker skal gi meg råd om en fremtidig kurs innenfor fagopplæringa. I dag har vi en bransjeavtale med bilbransjen. Vi vil nå se på om dette er et grep vi bør overføre til andre bransjer. Her vi jeg svært gjerne få innspill. Vår utdanningspolitikk skal også være tuftet på viktige byggeklosser som kvalitet, innovasjon, og likhet. Det er på mange måter søylene, eller fundamentet som politikken springer ut fra. Når vi snakker om kvalitet i skolen er det nok mange som tenker på karakterer. Men: Kvalitet i skolen handler om mer enn resultater. Det handler om elevenes gjennomføring, trivsel, læringsmiljøet, og det handler ikke minst om at vi skal få alle som vil ut i lære. Innovasjon er et ord som mange bruker ganske fritt. For meg handler innovasjon om systematisk arbeid for å forbedre produkter, prosesser og metoder. Her ønsker vi innenfor de rammer vi har å slippe elevene mer til. Jeg tror elever som deltar aktivt i undervisningsvurdering i større grad reflekterer over egen læring. Videre ønsker jeg å spille på lag med lærerne. Jeg har tatt initiativ til en mer systematisk dialog med lærerne og deres tillitsvalgte på dette feltet. Vi er så vidt i gang, og jeg ønsker i samråd med organisasjonene finne frem til en god form på denne dialogen. Så ønsker jeg meg dristighet og nytenking fra skolenes side når det gjelder hvordan de utvikler egen fagprofil. Her tror jeg det er mye ugjort, og jeg ser klart behovet for at vi går over kartet for utdannings-nordland og kanskje tegner deler av det på nytt. Flere av skolene våre arbeider med nye og spennende planer og dette vil jeg følge tettere opp. I dette arbeidet ligger det også en klar føring om at vi må ha en sterkere grad av regional samordning og regional spesialisering av vårt utdanningstilbud. Når vi nå arbeider med å utarbeide ny politikk er det viktig å minne om at noen ting skal stå fast. Helt sentralt i vår utdanningspolitikk står for eksempel fellesskolen. Vi skal ha en sterk fellesskole som gir læring, trivsel og mestring i de unges hverdag. Fellesskolen er viktig, og vi setter inn ressurser på å opprettholde og videreutvikle den. Vi skal satse på alles kunnskap. Samfunn som ikke greier å få alle med i kunnskapsløft betaler en høy pris. For meg handler fellesskolen først og fremst om at elever og lærlinger i Nordland skal gis like muligheter til læring, utvikling og mestring uavhengig av hvor de bor, hvilken skole de går på og hvilket utdanningsprogram de går på. Det er grunnen til at jeg vil invitere en rekke aktører fra regionens arbeidsliv til et toppmøte hvor vi skal drøfte hvordan vi kan samarbeide bedre om lærlingformidling og da utvikle analysene av arbeidslivets- og næringslivets kompetansebehov. 4

5 I dette innlegget har jeg ønsket å si noe om det jeg ser på som de viktigste byggeklossene i en ny utdanningspolitikk for nye generasjoner. Oppsummert skal vår politikk treffe arbeids- og næringslivet, vi skal få flere ut i lære, vi skal styrke og systimatisere diaogen med arbeidslivspartene, NAV og KS. Samtidig som vi skal intensivere arbeidet ovenfor kommunene i deres jobb med å sikre lese-skrive og regnegarantien i barneskolen. Dette er slik vi ser på utdanningspolitikken i januar Til høsten skal jeg legge frem en helhetlig melding for fylkestinget om den videregående opplæringa i Nordland. Jeg svært opptatt av å ha en bred og god dialog når vi nå setter oss til bordet for å utmeisle ny politikk. Det er kun gjennom samarbeid vi kan utvikle neste generasjon kunnskapsarbeidsplasser og øke gjennomføringen. Vår politikk må tuftes på erfaringene fra de som har skoen på når det gjelder morgendagens kompetansebehov. Vi trenger altså en skole tettere koplet til det samfunn og arbeidsliv vi har. For å sitere min partileder JGS: Vi vil ha behov for mastere, men også mestere i framtiden. Så; LO, NHO, KS og kommunene, NAV, regionrådene, Universitet, rektorene mine, andre tillitsvalgte og lærere: La oss sammen jobbe for å ta ut det fantastiske potensialet vi har i dette fylket og i fellesskap jobbe for de gode løsningene. Det er Nordlands framtid det handler om. 5