Samsvar mellom behov og yrkesvalg? Are Turmo, kompetansedirektør, NHO

Transkript

1 Samsvar mellom behov og yrkesvalg? Are Turmo, kompetansedirektør, NHO

2 Om NHO NHO er Norges største interesseorganisasjon for bedrifter og jobber for stabile og konkurranse-dyktige vilkår medlemsbedrifter årsverk 2

3 Landsforeninger i NHOfellesskapet 3

4 Hvem er NHO-bedriftene? 4

5 I hvilken grad har NHO-bedriftene et udekket kompetansebehov i ? 60% 50% 40% 30% 6 av 10 NHO-bedrifter har et udekket kompetansebehov 51% 52% 52% 50% 46% 38% 36% 34% 35% 33% 20% 10% 7% 7% 6% 7% 9% 8% 7% 9% 6% 7% 0% I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt

6 Andel bedrifter som svarer at opplæring av egne ansatte er en viktig strategi for å dekke fremtidige kompetansebehov Kilde: CVTS (2015).

7 Hvilke generelle kompetanser sier NHO-bedriftene er viktigst ved nyansettelser? Stor betydning En viss betydning Praktisk erfaring Muntlig kommunikasjon på norsk Skriftlig formidlingsevne på norsk Bruk av IKT-verktøy Tallforståelse og regneferdigheter Markedsforståelse Teknologiforståelse Lederkompetanse Kompetanse i fremmedspråk Internasjonal erfaring 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90%

8 Digitalisering og automatisering «En av tre norske jobber (ca ) kan bli digitalisert i løpet av 20 år» (SSB) «Halvparten av alle jobber kan bli borte om 20 år» (Svensk undersøkelse) «Butikkmedarbeidere, regnskapsførere og takstmenn er blant de utsatte yrkene» (Aftenposten) «Er du postmann eller bibliotekar, kan det være på tide å finne seg en ny jobb» (E24)

9 Typer digitaliseringer/automatiseringer Verktøy for informasjonsdeling Integrert datastyring i produksjonsprosesser Sensorteknologi Bruk av roboter, droner og annen robotteknologi Ny bruk av IKT ifm delingsøkonomi Sanntidsanalyse av store mengder data 3-D-printing Bruk av VR og AR-teknologi (virtual reality og Kunstig intelligens Annet 4% 4% 3% 4% 2% 15% 17% 13% 12% 17% 11% 11% 10% 14% 10% 22% 21% 24% 32% 33% 0% 10% 20% 30% 40% Andel bedrifter som planlegger Andel bedrifter som har implementert 9

10 Endret behov for kompetanse etter utdanningsnivå som følge av digitalisering Fullført grunnskoleutdanning Videregående opplæring, studieforberedende 5% 6% 60% 64% 35% 30% Mindre behov totalt Videregående opplæring, yrkesfag 23% 63% 14% Større behov totalt Fagskoleutdanning Bachelorgrad 28% 27% 62% 61% 11% 12% Mastergrad 26% 60% 14% Doktorgrad 6% 70% 24% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Større behov (%) Samme behov (%) Mindre behov (%) 10

11 Endret behov for kompetanse etter fagområder som følge av digitalisering Samfunnsfag, juridiske fag, økonomiske og 13% 75% 12% Samferdselsfag 4% 78% 17% Primærnæringsfag 4% 78% 18% Håndverksfag 23% 68% 9% Ingeniør og tekniske fag 43% 51% 7% Matematikk/naturvitenskapelige fag 19% 68% 13% Lærerutdanning og pedagogiske fag 4% 77% 19% Humanistiske og estetiske fag 2% 79% 20% Helse-, sosial- og idrettsfag 3% 78% 19% Forsvars- og sikkerhetsfag 5% 76% 18% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Større behov (%) Samme behov (%) Mindre behov (%) 11

12 Regjeringens kompetansebehovsutvalg KBU ble etablert våren 2017 for tre år Formål Frembringe best mulig faglig vurdering av Norges fremtidige kompetansebehov for nasjonal og regional planlegging for enkeltes studie- og yrkesvalg Oppgaver: - frembringe kunnskapsgrunnlaget (forskning, statistikk, framskrivninger, analyser,..) - systematisere og analysere kunnskapsgrunnlaget - legge til rette for og stimulere til åpen dialog - årlig rapport innen 1. februar hvert år - etter eget initiativ løfte frem problemstillinger

13 HOVEDKONKLUSJONER I FØRSTE KBU-RAPPORT Kompetansenivået i Norge er bra, men det bør bli bedre Det er betydelige rekrutteringsproblemer for noen yrker Tilgangen på kompetent arbeidskraft følger bare delvis etterspørselen Arbeidslivet er en sentral læringsarena Digitalisering og automatisering endrer kompetansebehovene

14 Rapport 2: Åtte utfordringer for kompetansepolitikken (I) 1. For mange går ut av grunnskolen med svake ferdigheter og lav kompetanse 2. For mange fullfører ikke videregående opplæring og oppnår ikke stabil tilknytning til arbeidslivet 3. Teknologisk og samfunnsmessig utvikling gjør at kompetanse må utvikles og fornyes 4. Mange arbeidstakere deltar i for liten grad i opplæringsaktiviteter i arbeidslivet og etter- og videreutdanning

15 Åtte utfordringer for kompetansepolitikken (II) 5. Økende levealder innebærer at flere må bidra mer i arbeidslivet for å finansiere velferdsstaten. Det øker behovet for påfyll av kompetanse for alle arbeidstakere uavhengig av alder 6. Mobilitet over landegrensene gir usikkerhet om fremtidig tilgang på kompetanse 7. Det er vedvarende mangler på kvalifisert arbeidskraft innen noen yrker, særlig i helse- og omsorgssektoren, grunnskolelærere, IKT, samt fagarbeidere til bygg og anlegg 8. Arbeidslivsrelevansen bør bli bedre i mange høyere utdanninger

16 Andel virksomheter med rekrutteringsproblemer de siste tre månedene, ulike næringer og 2018 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse

17 Andel virksomheter med rekrutteringsproblemer totalt de siste tre månedene, etter fylke og 2018 Kilde: Kalstø og Sørbø (2017 og 2018). NAVs bedriftsundersøkelse.

18 Mangel på arbeidskraft i antall personer, våren Yrker der det er utdanninger innen videregående fag- og yrkesopplæring innrettet mot yrkene. Yrker med en mangel på minimum 600 personer våren 2018 Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse, våren

19 Byggenæringens fremtidsbarometer 2019 Andel som ikke fikk tak i kvalifisert arbeidskraft Fagarbeidere Fagskoleingeniører Ingeniører Fagarbeidere med fag- /svennebrev Lærlinger

20 Søkere og tilbud bygg- og anleggsteknikk Kilde: Utdanningsdirektoratet (2018a).

21 Andel elever som har fått godkjent lærekontrakt i bygg- og anleggsteknikk Nye lærekontrakter Kilde: Utdanningsdirektoratet (2018).

22 Status etter fem år for 2012-kullet som startet på bygg- og anleggsteknikk 50 % har oppnådd yrkeskompetanse etter fem år Kilde: NOU 2018: 15

23 Fremskrevet arbeidsstyrke og sysselsetting, videregående håndverksfag. Andel av samlet arbeidsstyrke Kilde: Cappelen mfl. (2018). SSBs fremskrivninger.

24 Fremskrevet arbeidsstyrke og sysselsetting, videregående helse- og omsorgsfag. Andel av samlet arbeidsstyrke Kilde: Cappelen mfl. (2018). SSBs fremskrivninger.

25 NHO jobber for: Bedre økonomiske rammevilkår for lærebedriftene gjennom gode tilskuddsordninger og tiltak som gir lærebedriftene markedsfordeler (blant annet lærlingeklausuler). At flere unge velger yrkesfag. At flere voksne får ta fag-/svennebrev i jobb. At flere gjennomfører et påbegynt yrkesfaglig løp. At flere kan bygge videre på sin fagkompetanse til høyere yrkesfaglig utdanning fagskole og mesterutdanning og til høyere utdanning gjennom y-veiløp. At grunnopplæringen blir mer praktisk og teknologisk rettet. Flere læreplasser blant våre medlemsbedrifter. 25

26 Karriereveiledning og utdanningsvalg Karriereveiledningstjenesten i Norge er under utvikling. Gode valg knyttet til utdanning, læring og arbeid bidrar både til at en person kan få en jobb de trives i og at samfunnet kan utnytte tilgjengelig arbeidskraft på best mulig måte. 26

27 Etter- og videreutdanning Det må utvikles relevante etter- og videreutdanningstilbud som er fleksible og nettbaserte, slik at de også kan kombineres med jobb. Det bør utvikles modulbaserte utdanninger slik at det er mulig å ta kortere enkeltmoduler. 27

28