MØTEINNKALLING. Godkjenning av innkalling og saksliste. Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Rita Lekang Utvalgsleder.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen Møte nr: 4/12 Møtested: E313, Universitetet i Nordland Dato: Tidspunkt: 08:30-15:00 Innkalling går til: Navn Funksjon Representerer Rita Lekang Leder EKS Arne Hjalmar Hansen Nestleder EKS Johanne Alteren Medlem FAG Grethe Bøe Knudsen Medlem FAG Solrun Holm Medlem FAG Bent-Cato Hustad Medlem FAG Gisle Pettersen Medlem TEK Julie Amundsen Medlem STU Maren Kristine Eivik Medlem STU Godkjenning av innkalling og saksliste. Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Rita Lekang Utvalgsleder Side 1

2 Saksliste: Saksnr. Sakstittel Unntatt offentlighet VS 26/12 VS 27/12 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll fra forrige møte. VS 28/12 Møteplan og langtidsdagsorden for fakultetsstyret ved PHS VS 29/12 Strategisk handlingsplan 2013 VS 30/12 Handlingsplan rekruttering 2013/14 OS 8/12 OS 9/12 Orienteringssak - Nordlandsløftet, grunnlagsdokument Referat fra styringsdialog med institusjonsnivå Side 2

3 VS 26/12 Godkjenning av innkalling VS 27/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Side 3

4 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen 28/ Arkivreferanse: 2011/2380/ Sak: Møteplan og langtidsdagsorden for fakultetsstyret ved PHS Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret ved profesjonshøgskolen vedtar følgende møteplan og langtidsdagsorden: Møte 1: Onsdag 06. februar Budsjett Prognose Arbeidet med studieporteføljen 2014/15 Møte 2: Onsdag 03. april Årsrapport 2012 Møte 3: Onsdag 29. mai Tertialrapport - Foreløpig studieportefølje 2014/2015 Møte 4: Onsdag 25. september Studieportefølje Studiekvalitetsrapport Profesjonshøgskolen Møte 5: Onsdag 20. november Budsjett Rapportering Handlingsplan Handlingsplan 2014 Arne Fjalstad dekan Side 4

5 Side 5

6 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen 29/ Arkivreferanse: 2012/727/ Sak: Strategisk handlingsplan 2013 Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret vedtar at dekanatet og fakultetsadministrasjonen skal iverksette Strategisk handlingsplan 2013 for Profesjonshøgskolen. Vedlegg 1 Strategisk handlingsplan for Profesjonshøgskolen 2013 Bakgrunn Profesjonshøgskolens strategiplan for dekanperioden skal følges opp med årlige handlingsplaner. Handlingsplanene er et produkt av innspill som er kommet fra arbeidsgrupper bestående av vitenskapelig og administrativ ledelse ved fakultetet i forbindelse med fakultets Økonomiske konsekvenser Saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser, og tiltakene som skisseres vil gjennomføres innenfor vedtatte budsjett. Oppsummering I den strategiske handlingsplanen fremkommer det en rekke tiltak med tilhørende frister. Det forutsettes at gjeldende handlingsplan evalueres og at påfølgende handlingsplaner for den resterende strategiperioden justeres ut fra gjennomførte aktiviteter i Innstilling til vedtak Fakultetsstyret ber dekanatet og fakultetsadministrasjonen om å iverksette strategisk handlingsplan for fakultetet. Arne Fjalstad dekan Side 6

7 Strategisk handlingsplan 2013 Profesjonshøgskolen Profesjonshøgskolen kompetanse, kunnskap og formidling Et godt sted å være, lære, arbeide og leve. Side 7

8 1.0 Innledning Profesjonshøgskolens strategiplan for inneværende dekanperiode medfører en rekke målsetninger, som igjen vil kreve konkret arbeid og oppfølging i dekanperioden. De årlige handlingsplanene er et produkt av innspill som er kommet fra arbeidsgrupper bestående av vitenskapelig og administrativ ledelse ved fakultetet i forbindelse med utarbeidelsen av strategisk plan. Strategisk handlingsplan for 2013 inneholder handlinger og tiltak som setter fakultetets strategiplan ut i drift. 2.0 Formål Sikre oppfølging og fremdrift på arbeid knyttet til strategisk retning og mål satt av fakultetsstyret. 3.0 Planens oppbygning og struktur Planen er bygd opp med handlingselementer, som er strukturert i henhold til strategiplanens 4 hovedelementer, samt fokus på Profesjonshøgskolen som arbeidssted og læringsarena, tiltak knyttet til profil og nye strategiske satsingsområder: Overordnede strategiske målsettinger Utdanning og studiemiljø Forskning og forskerutdanning Formidling og samfunnskontakt Profesjonshøgskolen som et godt arbeidssted og læringsarena Profil Nye strategiske satsingsområder I tillegg er også elementene fra den årlige styringsdialogen med institusjonsledelsen integrert i planen. Side 8

9 4.0 Tiltak knyttet til overordnede strategiske målsettinger Overordnede strategiske målsettinger Delområde Mål Handling Frist Ansvar Kompetansebehov i hele Nordland Kartlegging av kompetansebehov i kommunene Oppfølging gjennom Nordlandsløftet Kontinuerlig Dekanatet/SUteamet PHS som samarbeidsaktør Kompetansebygging internt Være en aktiv og sentral aktør i den videre etableringen av NordlandsLøftet Etablere en møteplan med relevante eksterne samarbeidspartnere Øke førstestillingsandelen av vitenskapelig ansatte til 45% Evaluere administrasjonsordningen ved PHS Økt andel kvinnelige toppstillinger/professorer (dosenter) Sikre fremdrift og medvirke i de videre prosessene for etablering av NordlandsLøftet Styrke samarbeidet med sentrale aktører. Lage en møteplan for 2012 Revidere bemannings- og kompetanseplanen, og utarbeide identifisere/iverksette nødvendige tiltak. Lage en plan for evalueringsarbeidet (feb) Forslag til justeringer (sept) Prioritere kvinner i forhold til postdocstillinger og i forhold til rekruttering (se kompetanseplan overordnet) Kontinuerlig Feb 2013 Apr 2013 Sept 2013 Kontinuerlig Fakultetsdirektør SU-teamet Dekanatet/Lokal personal SU-teamet Dekanat Handlingsplan Lage handlingsplan for 2014 Des 2013 SU-teamet Side 9

10 5.0 Forskning og forskerutdanning Handlingsplanen har i forhold til ovennevnte områder en klar referanse til strategiplanens kapittel 2.2, samt målområdene 2og 3. Forskning og forskerutdanning Delområde Mål Handling Frist Ansvar Prioritering av forskningsinnsatsen Etablere 6-10 forskningsgrupper ved fakultetet Definere og avstemme forskningsområder, utpeke forskningsgruppeledere Des 2013 Forskningsutvalget ved dekan Ekstern finansiering PhD-området Styrkning av forskningskvalitet Større FoU-søknader Identifisere de 2-3 internasjonale miljøene som fakultetet ønsker å ha en prioritert relasjon til på forskningssiden innen hver forskergruppe. Lage en plan for å sikre at 40 % av FoU-aktivitet er eksternt finansiert ved utgangen av Lage en plan for at å sikre at 25% av fakultetets inntekter kommer fra bidrags- og oppdragsfinansiert (BOA) virksomhet innen 2016 Kontinuerlig diskusjon om forskningens innretning og innhold Forskergruppene gjør en vurdering, og gir en skriftlig tilbakemelding til forskningsutvalget Minst en gang i året, invitere til en felles diskusjon blant fakultetets forskere Apr 2013 Apr 2013 Apr 2013 Jun 2013 Forskningsutvalget ved leder Forskningsutvalget ved leder SU-teamet Studieleder ved SPK 5 disputaser i 2013 Oppfølging av stipendiater Des 2013 Studieleder ved SPK Arbeide med nasjonal forskerskole i profesjonsfag Samarbeid med UiA og UiS Kontinuerlig Forskningsutvalget ved leder Definere hvordan vi styrker den og måler forskningskvalitet ved PHS Søke om minst 5 NFRprosjekter. Søke om EU-prosjekter Publiseringspoeng Minimum 35 publiseringspoeng og minst en fjerdedel av poengene fra nivå 2- publisering Gjennomgås i forskningsutvalget Søke sammen med Nordlandsforskning og på egenhånd. Lyse ut eller omdisponere til en stilling Delta i internasjonale fora for å fange opp og melde seg på Skjerpe krav til publiseringspoeng, og at man binder seg til det i plan for sin forsking skjerpe krav ved utlysning av tid til forskning Jun 2013 Kontinuerlig Kontinuerlig Des 2013 Forskningsutvalg Forskningsutvalget ved leder Forskningsutvalget ved leder Forskningsutvalget Side 10

11 6.0 Utdanning og studentmiljø Handlingsplanen har i forhold til ovennevnte områder en klar referanse til strategiplanens kapitel 2.1, samt målområde 1. Utdanning og studiemiljø Delområde Mål Handling Frist Ansvar Attraktive studier Studienes relevans Internasjonale joint degrees En vurdering og analyse av eksisterende studietilbud Bedre rekrutteringen til studier ved PHS Studiene til PHS skal møte kunnskaps og kompetansebehov i egen region Fakultetet skal ha utvikle en til to fellesgrader ved utgangen av Prosjekt iverksatt med følgende mål: Gjennomføre en vurdering og analyse av studieporteføljen med mål om å gjennomføre justeringer og endringer for studieåret 2014/15. Arbeidet skal ha fokus på økonomisk bærevne, økt rekruttering og relevans. Lage en handlingsplan for rekruttering til studier for studieåret 2014/15 Følges opp gjennom prosjekt attraktive studier og arbeidet innen NordlandLøftet Apr 2013 Juni 2013 Kontinuerlig IP (fak.dir) SU-teamet SU-teamet SU-teamet Fakultetet gjennomføre tiltak med sikte på økt innog utveksling av studenter i Frembringe grunnlagsdokumentasjon om utvikling Lage en plan for å Jun 2013 SU-teamet Studiekvalitet Kvalitetssikring av studieprogram Sikre gjennomstrømming Hindre frafall Sikre kvalitet og godt omdømme for fakultetets utdanninger Evaluering Arbeide gjennom fakultetets lokale studiekvalitetsutvalg. Styrke bemanninga i administrasjonen på oppfølginga av studiekvalitetsarbeidet. Gjennomføre evalueringar, sikre god rapportering og oppfølging/justering som følgje av evalueringene Kontinuerlig Kontinuerlig TUFA/studieledere SKU Side 11

12 7.0 Profesjonshøgskolen som attraktiv arbeidsplass Handlingsplanen har i forhold til ovennevnte en klar referanse til strategiplanens kapittel 4.2 og 4.4 Profesjonshøgskolen som attraktiv arbeidsplass Delområde Mål Handling Frist Ansvar Sosiale tiltak Driftsresultat 2013 Økonomistyring Budsjettstyring EFV Profesjonshøgskolen skal være en foretrukket arbeidsplass Utviklingssamtaler Sykefravær Planlegge, sikre og gjennomføre gode faglige og sosiale samlinger for personalet både på fakultetet og på enhetsnivå Positivt driftsresultat 2013 Sikre en klar sammenheng mellom den økonomiske rammen for 2014, og den faglige og administrative aktiviteten ved fakultetet Budsjett i balanse, positivt driftsresultat Innen 2016 skal 25% av fakultetets inntekter komme fra bidrags- og oppdragsfinansiert (BOA) virksomhet innen 2016 Minst 5 kvalifiserte søkere bak hver utlyste stilling Vitenskapelig ansatte ved fakultetet skal kjenne sin rolle og funksjon i forhold til virksomhetens utdannings- og forskningsaktivitet. Mitt talent er viktig Mindre enn 5% samlet på fakultetet Lage møteplan for året 2013 Jan 2013 THGJ/(fak dir) Kontinuerlig overvåking Kontinuerlig Dekan Utvikle og etablere studieprogram for 2014/2015 basert på også økonomiske vurderinger. En analyse/vurdering av fakultetets økonomiske bærevne. En økonomisk vurdering/gjennomgang av alle studier ved PHS Løpende rapportering (hver 2. måned) Oppfølging av strategiplan for EFV vedtatt av fakultetsstyret. Lage en rapport som tilkjennegir søkermassen til våre stillinger for 2012 Sikre at alle ansatte har hatt en utviklingssamtale i løpet av 2012/13. Lage en rapport med tiltak for oppfølging Frembringe grunnlagsmateriale (Nåsituasjon) Revidering/oppfølging av IAplanen Jun 2013 Des 2013 Del av prosjekt attraktive studier Kontinuerlig Kontinuerlig Mars 2013 Mars 2013 Kontinuerlig JAJ/TH/GP/(fak.dir) JAJ/ (fak.dir) JAJ/ (fak. dir) JAJ / (fak.dir) SU-teamet TH/(fak.dir) Visedekan/(fak.dir) TH/(fak.dir) Side 12

13 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen 30/ Arkivreferanse: 2012/183/402 Sak: Handlingsplan rekruttering 2013/14 Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret ved Profesjonshøgskolen vedtar handlingsplan for rekruttering i Gisle Pettersen rådgiver Side 13

14 SAKSUTREDNING Sak: Handlingsplan rekruttering 2013/14 Saksbehandler: Gisle Pettersen Bakgrunn Profesjonshøgskolen har høsten 2012 gjennomført personalmøte for ansatte, og workshop med deltakere fra administrasjonen, fagpersonalet, studenter og Markeds- og informasjonsavdelingen for å utarbeide en handlingsplan for rekruttering av studenter til våre studier som har oppstart høsten Handlingsplanen presenteres i fakultetsmøtet. Side 14

15 Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Fakultetsstyret for Profesjonshøgskolen 8/ Arkivreferanse: 2012/1824/321 Sak: Orienteringssak - Nordlandsløftet, grunnlagsdokument Saksopplysninger: Vedlagt følger grunnlagsdokument for Nordlandsløftet. Saken sendes fakultetsstyret til orientering. Frode Thomassen fakultetsdirektør Vedlegg 1 Nordlandsløftet, grunnlagsdokument Side 15

16 Nordlandsløftet Grunnlagsdokument Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland Forum Nordlandsløftet 2012 Side 16

17 FORORD Nordlandssamfunnet står overfor flere utfordringer for å sikre nødvendig arbeidskraft med tilfredsstillende og god kompetanse til sentrale oppgaver i fremtiden. «Nordlandsløftet» er arbeidstittelen på et samarbeid mellom flere sentrale samfunnsaktører i Nordland, og hvor arbeidet har en sentral målsetting om innovasjon/utvikling i offentlig sektor, samhandling og konkrete tiltak for å møte kompetanseutfordringene. Dette grunnlagsdokumentet tilkjennegir rammeverket for det arbeid som aktørene vil iverksette fra Side 17

18 Innhold 1.0 Bakgrunn Innovasjon og utvikling i offentlig sektor Aktørenes samfunnsoppdrag Målet med samarbeidet i Nordlandsløftet Arbeidskraftstilgang og kompetanseutfordringer i Nordland Målene for Nordlandsløftet Rammeverk for arbeidet i Nordlandsløftet Beskrivelse av rammeverket Ungdoms valg av yrker og utdanning Fagbrev til alle Rekruttering nasjonalt / internasjonalt Infrastruktur og organisering av kompetanse Studieprogram / utdanningstilbud Kunnskapsbehov / forskning Side 18

19 1.0 Bakgrunn 1.1 Kunnskapsdanning, kompetansebygging og kompetansebehov i Nordland. Å møtefremtidens kompetanseutfordringer i Nordland er aktørenes ambisjon og overordnede mål med arbeidet i Nordlandsløftet. Nordlandsløftet er å forstå som et nettverk av sentrale samfunnsaktører som gjennom samarbeid, samhandling og konkrete tiltak skal utvikle og styrke kommuner og lokalsamfunn i Nordland. Det er derfor et sterkt behov for å samordne og styrke innsatsen, og at det vil være viktig at man eier utfordringene i fellesskap. Det er sammen vi bygger Nordlandssamfunnet. Fase 1 (fra 2013): Offentlig sektor/ kommunene: Flere av samfunnsreformene som er iverksatt de senere årene, samt klare kunnskaps- og kompetanseutfordringer i Nordland på disse områdene, gjør det nødvendig å starte dette arbeidet nå. Kommunene har ansvar for flere av disse samfunnsreformene. Flere av utfordringene er knyttet velferd, helse, barnehage, skole og ingeniørutdanningene. Brukerperspektivet vil ha en sentral posisjon i tjenesteleveransen. Det legges til grunn at man iverksetter umiddelbart og prioriterer arbeidet innenfor de rammer som de samarbeidende aktørene allerede har i form av egne midler og personell ressurser. Det vil være naturlig å ha fokus på hvordan man kan sikre midler til samarbeidet. I dette ligger også avklaring om eierforhold og organisering av arbeidet. Fase 2 (fra 2014): Andre samfunnsområder: I andre fase vil det være aktuelt å involvere andre samfunnsområder og kompetanseutfordringer. Dette vurderes ut fra erfaringene og omfanget av arbeidet i første fase. 1.2 Innovasjon og utvikling i offentlig sektor I den innledende fasen har arbeidet vært konsentrert om offentlig sektor. For de involverte aktører fremstår arbeid med kompetanse og tjenesteyting som en viktig del av den enkeltes samfunnsoppdrag, og hvor det fremheves som viktig å bidra til at kommunene som samfunnsaktør gis mulighet til å tilrettelegge for og skape gode og livskraftige lokalsamfunn. Det er en felles enighet om at det ikke bare er kommunene som eier utfordringen med kompetansebehov og kompetansekrav i sentrale velferdsyrker i forhold til tjenesteleveranser på lokalt nivå. Det er heller ikke bare universitet og høgskolers oppgave å sikre relevante utdanninger og rekruttere godt til utlyste studier. Det er imidlertid viktig at de sentrale utdanningsinstitusjonene i regionen tilbyr relevante studier i forhold til samfunnsbehovet, og rekrutterer tilstrekkelig med studenter for å kunne møte behovet for kompetanse innen bl.a. sentrale velferdsområder. Det er en felles oppfatning at det vil være svært hensiktsmessig at: Samarbeidspartene har felles strategier for å møte kompetanseutfordringene i Nordland. Felles ressursinnsats vil gi større kraft til dette viktige arbeidet. Flere og bedre tiltak vil kunne utvikles og iverksettes gjennom et tettere og nærmere samarbeid. I dette ligger også nødvendigheten og muligheten for innovasjon i offentlig sektor. Kommuner: Kommunene har et utvidet samfunnsmandat. Samtidig er forventningene til kommunene så mangfoldige og kompleksiteten i utfordringer (og muligheter) så store at det er til dels betydelige gap mellom forventninger og de ressurser som kommunene disponerer. Sentrale samfunnsaktører: Med dette som utgangspunkt blir det svært viktig at sentrale samfunnsaktører (lokalt/regionalt) arbeider sammen om å møte felles utfordringer. Nasjonale reformer og politikk: I utgangspunktet er staten avhengig av gode lokale- og regionale innovasjonsprosesser både som utgangspunkt for nasjonale reformer og som forutsetning for å iverksette nasjonal politikk. 4 Side 19

20 1.3 Aktørenes samfunnsoppdrag Begrunnelsen og legitimiteten for arbeidet med Nordlandsløftet må ses i sammenheng med den enkeltes samfunnsoppdrag. AKTØRENE Fylkesmannen i Nordland SAMFUNNSOPPDRAGET Være bindeledd og samordner mellom stat, kommune og innbygger. Utøve myndighet, rettssikkerhets- og kontrollfunksjon. Stimulere til fornyings- og utviklingsvirksomhet, regionalt og lokalt Nordland fylkeskommune Det viktigste målet er å gjøre Nordland til det beste fylket å leve i. Viktige fokus er velferdstjenester, å utvikle gode og spennende jobber for innbyggerne i Nordland og samarbeid med næringsliv, kommuner og organisasjoner om dette. NAV Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Narvik NHO (Nordland) LO (Nordland) KS (Nordland) RKK - kontorene Ansvar for velferdssamfunnets tilbud til brukerne gjennom forvaltning av folketrygden, arbeidsmarkedspolitikken og kommunale sosiale tjenester. Sikre et velfungerende arbeidsmarked, forebygge utstøting frå arbeidslivet, fremme inkludering og sikre inntekt og stønader til enkeltpersoner og husholdninger i behovssituasjoner. Å styrke den nasjonale kunnskapsallmenningen og sikre en regional fordeling av kompetanse og kunnskapsutvikling. NHO skal arbeide for at medlemmene får arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker næringslivets konkurransedyktighet og lønnsomhet, og derved skape grunnlag for en god leve- og livsstandard i et økonomisk sunt og vekstkraftig samfunn Arbeid til alle er LOs jobb nr 1 og den viktigste forutsetning for velferd og rettferdig fordeling. KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon og arbeider for å sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser for å kunne virkeliggjøre KS s visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor. KS driver et aktivt utrednings- og dokumentasjonsarbeid og en utstrakt rådgivningsvirksomhet. KS har årlig fleire faste møter med Regjeringen. Ansvar for å stimulere til innovasjon og utviklingsarbeid i offentlig sektor gjennom å samordne kompetanseutvikling der dette er hensiktsmessig i forhold til kvalitet, omfang og/eller økonomi. Ansvar for å være bindeledd mellom kommune og kompetansemiljø. 5 Side 20

21 2.0 Målet med samarbeidet i Nordlandsløftet Målet med NordlandsLøftet er: «Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland» er aktørenes ambisjon og overordnede mål med arbeidet i NordlandsLøftet. I dette ligger et stort behov for å sikre nødvendig og viktig kunnskaps- og kompetanseutvikling i Nordland. De samarbeidende partene i NordlandsLøftet etablerer i 2013 en felles strategi og handlingsplan for å styrke og samordne felles innsats i arbeidet med å få økt arbeidsstyrken (rekrutteringen) i fylket. 2.1 Arbeidskraftstilgang og kompetanseutfordringer i Nordland Nordland vil ha et langvarig behov for tilførsel av kompetent arbeidskraft. Fylket har vel innbyggere i dag. Av disse er i aldersgruppen år. Sysselsettingen er på dvs vi har en yrkesdeltakelse på 68 %. Gjennomsnittlig yrkesdeltakelse i landet er på 71,4 %. Av arbeidsstyrken er gjennomsnittlig personer (eks alderspensjonister) utenfor arbeidslivet, enten for en periode eller på varige ordninger. Arbeidskraft Det er tre måter å øke arbeidsstyrken på 1. Rekruttere/tiltrekke arbeidskraft fra andre regioner i landet eller fra utlandet 2. Bedre utnyttelse av arbeidsreserven (få ned frafall fra skolen, redusere sykefraværet, uføreavgang og pensjonering) 3. Øke rekrutteringen i region gjennom å stimulere ungdommer til å fullføre utdanning og bosette seg i landsdelen/fylket Kompetanse Vår største utfordring fremover vil være å fremskaffe tilstrekkelig arbeidskraft med relevant kompetanse til privat og offentlig sektor. Det er derfor nødvendig å beskrive kompetanseutfordringene i Nordland helt spesifikt, med en horisont på 10 år eller mer. En effektiv og konkret måte å gjøre det på er å gjennomføre GAP analyser innenfor de fokusområdene NordlandsLøftet vil prioritere de nærmeste årene: 1. Utdannede lærere og ufaglærte i skolene i alle kommuner i Nordland. 2. Utdannende førskolelærere og ufaglærte i barnehagene i alle kommuner i Nordland. 3. Behov for helsefaglig kompetanse i kommunene i kommende år. 4. Behov for ingeniører i Nordland både på kort sikt i et års perspektiv. 5. Behov for kompetanse innenfor kommunal og statlig velferdsproduksjon i Nordland i neste årene 2.2 Målene for Nordlandsløftet Alle lærere i grunnskolene i Nordland skal tilfredsstille kravene til formal kompetanse for læreryrket, eller være i nødvendig kompetansegivende løp. 2. Alle barnehageansatte i kommunene i Nordland skal ha tilfredsstillende formal kompetanse, eller være i nødvendig kompetansegivende løp. 3. Kommunene i Nordland skal ha tilstrekkelig og god kompetanse på alle relevante helsefaglige områder, eller tilgang til slik kompetanse. 4. Kommunene i Nordland skal ha tilstrekkelig og god ingeniørfaglig kompetanse, eller tilgang til slik kompetanse. 5. Kommunene i Nordland skal ha nødvendig og god kompetanse innen alle relevante områder for velferdstjenester. 6. «Arbeidskraftreserven» reduseres med personer i løpet av en 5 10 års periode slik at yrkesdeltakelsen i fylket økes fra 68 % til 69,5 % i perioden. 10 % fra denne gruppen rekrutteres inn i noen av overnevnte kompetansegivende løp. 6 Side 21

22 2.3 Rammeverk for arbeidet i Nordlandsløftet I modellen/ tabellen nedenfor presenteres rammeverket for arbeidet i Nordlandsløftet. I dette ligger plattform for arbeidet, en klargjøring av områdene og tiltakssider. T I L T A K NORDLANDSLØFTET SKOLE BARNEHAGE INGENIØR HELSE VELFERD Rekruttering Rekruttering Rekruttering Rekruttering Rekruttering arbeidskraft arbeidskraft arbeidskraft arbeidskraft arbeidskraft T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 Rekruttering utdanning Rekruttering utdanning Rekruttering utdanning Rekruttering utdanning Rekruttering utdanning T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 Ungdoms valg yrke/utd Ungdoms valg yrke/utd Ungdoms valg yrke/utd Ungdoms valg yrke/utd Ungdoms valg yrke/utd T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 Utdanningstilbud Utdanningstilbud Utdanningstilbud Utdanningstilbud Utdanningstilbud T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 Fagbrev til alle Fagbrev til alle Fagbrev til alle T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 Forskning Forskning Forskning Forskning Forskning T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T1 T2 T3 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 T4 T5 T6 PLATTFORM Sekretariat 1 Infrastruktur og organisering 2 Nordlandsløftet en møteplass 3 Grunnlags- og styringsdokument 4 Samfunnskontrakt forpliktelsen mellom aktørene 5 1 Sekretariat for Nordlandsløftet: 2 Infrastruktur og organisering: 3 Nordlandsløftet en møteplass: 4 Grunnlags- og styringsdokument: 5 Samfunnskontrakt: 7 Side 22

23 3.0 Beskrivelse av rammeverket 3.1 Ungdoms valg av yrker og utdanning Bakgrunn / begrunnelse for arbeidet Nordland fylke har et lavt utdanningsnivå sammenlignet med resten av landet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i 2011 var andelen av befolkningen i Nordland med høyere utdanning 22,6 %. I kommunene varierer mellom 11 % - 32 %. Ved å øke utdanningsnivået i Nordland vil vi få opp kompetansen og kunne møte og håndtere utfordringer på en bedre måte. I følge SSBs befolkningsframskriving vil folketallet i Norge fortsette å stige jevnt til 6 millioner i Dette betinger en fortsatt netto innvandring på ca i året. Befolkningen vil stadig bli eldre. Forventet levealder vil stige fra 80 til ca. 90 år i løpet av de neste 50 år. Med denne utviklingen vil det være et underskudd på om lag årsverk innenfor helse- og sosialfaglig personell om 20 år. I følge Kunnskapsdepartementet sin rapport Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020 er dagens opptak til lærerutdanningene langt fra tilstrekkelig til å kompensere for den avgangen som ventes fra yrket. Ut i fra det bildet vi har, vil det være hensiktsmessig å rettlede ungdom i valg av yrker. Det er viktig å jobbe for å få utdannet tilstrekkelig med kompetente fagfolk slik at vi kan opprettholde den samfunnsmessige bæreevnen. Vi må også ta inn over oss at vi ikke fullt ut kjenner kompetansebehovet for fremtiden. Vi forventer at utviklingsarbeidet som nå blir igangsatt ut fra Samfunnskontrakt for flere læreplasser vil gi bedre innsikt i de rekrutteringsbehov som arbeidslivet vil ha. Innovasjon er nødvendig for å løse framtidens kompetanse- og velferdsutfordringer. Det må skapes en kultur for nyskaping, og kommunene/ fylkeskommunen må selv utvikle og eie de smarteste løsningene. Hensikt / Formål/utfordring. Å få ungdom til å foreta bevisste yrkes- og utdanningsvalg ut fra den enkeltes interesser og forutsetninger der de har god kunnskap om arbeidslivets behov for kompetanse både lokalt og nasjonalt. Mange av dagens yrker vil ikke finnes om få år. Derfor må det også motiveres til utradisjonelle og framtidsrettede valg. Arbeidskrafta må sikre at viktige samfunnsoppgaver opprettholdes. Å bevisstgjøre ungdommen så tidlig som mulig om de tilbud de kan søke i videregående skole. Faget utdanningsvalg i trinn skal elevene jobbe med egen karriereplanlegging for å sikre at de treffer bedre med valg i videregående skole. Å synliggjøre konsekvenser av valg på ungdomstrinnet. De valgfagene de velger allerede i 8. klasse, vil også kunne ha konsekvenser for videre skole og studier de måtte ønske å ta. Å følge opp elever og studenter slik at de gjennomfører utdanningen. Å redusere feilvalg og dropout ved videregående skole og høyere utdanning. Her er individuell karriereveiledning og godt samarbeid mellom ulike parter innen rådgivertjenesten viktig. Forskning internasjonalt og nasjonalt har sammenfallende forklaring på frafall: Kunnskaps- og ferdighetsnivået fra avslutning av grunnskolen er svært avgjørende for utfallet av videregående. Variasjoner kan forklares ut fra ulik sosial bakgrunn, tidligere skoleprestasjoner, faglig og sosialt engasjement og identifikasjon med skolen og den konteksten utdanninga foregår innenfor. Gode og godt kvalifiserte lærere i grunnskolen er svært viktig, og bør være et høyt prioritert satsingsområde. Forskning viser en klar sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og drop out fra videregående skole. Elever som kommer inn i videregående skole med et godt faglig fundament, klarer seg godt. («Frafall i videregående opplæring», Eifrid Markussen, NiFu2011) Psykologiske modeller for hvordan utdanningsvalg foretas opererer ofte med to hovedelementer i prioriteringene som ligger til grunn for valget, nemlig mestringsforventning (vil jeg komme til å klare 8 Side 23

24 det?) og verdier som interesse og trivsel, nytte, påkrevet arbeidsinnsats og overensstemmelse med egen identitet og idealer. Utdanningsvalg for dagens unge er et identitetsvalg. (Ellen K. Henriksen: Bedre skole nr. 1/ 2011)) Organisering av læring er i endring. Studenter må kvalifiseres til å tilegne seg kunnskap og kompetanse gjennom ulike læringsarenaer. Innvandrere utgjør nå ca. 13 % av befolkningen. Innvandrere har lav fullføringsandel i videregående, og et for lavt antall, 67 %, går direkte over i videregående skole etter grunnskolen. Hvilke: Prioritering Sikre nødvendig arbeidskraft i fylket ved å motivere ungdom til å gjøre framtidsrettede og selvstendige valg. Dette for å sikre den samfunnsmessige bæreevnen. Sikre at opplæringen på alle trinn holder et høyt faglig nivå. Bevisstgjøre ungdom om konsekvensene av de valg de gjør. Redusere drop out gjennom tett faglig og sosial oppfølging på skolen Virkemidler og tiltak Omdømmebygging og rekruttering For å få rekruttert arbeidskraft må vi omtale yrkene på en positiv måte. Tiltak: Bruk av mediaprofilerte rollemodeller. Bruk av sosiale medier og kommersielle reklamekampanjer. Rekrutteringspatrulje. Bruk av unge ambassadører fra eget yrke. Kvalitet i skolen Gode og godt kvalifiserte lærere i grunnskolen er svært viktig, og bør være et høyt prioritert satsingsområde. Tiltak Prioritere gode og godt kvalifiserte lærere i grunnskolen Sikre etter- og videreutdanning av lærere i det obligatoriske skoleløpet Rådgivning Det er satt i gang et arbeid med kompetanseheving og kvalitetssikring av rådgivningstjenesten i Nordland. Det er viktig at yrkes- og utdanningsveiledning blir en del av hele skolens ansvar der ulike parter bidrar til å følge opp arbeidet. Tiltak: Regional plan for karriereveiledning Det må utarbeides handlingsplaner der tiltak, ansvarsforhold og tidsplan framgår Veiledende oppgavebeskrivelse for rådgivningstjenesten Integrere arbeid med yrkes- og utdanningsveiledning i alle fagene. God informasjon om skolens rådgivningstilbud til elever og foresatte. Synliggjøre kvalitetskriterier for god karriereveiledning/ sosialpedagogisk oppfølging. Karrieresentrene Det er etablert 9 karrieresentre i Nordland. Vesterålen, Lofoten, Ofoten, Indre-Salten, Bodø, Mo i Rana, Sandnessjøen, Mosjøen og Brønnøysund. Sentrene er førstelinjetjeneste for voksne og for ungdom som ikke er tilknyttet skoleverket. De skal også være en kompetanseressurs for skolen, NAV og arbeidslivet. Tiltak: Støtte skoler i arbeidet med utdannings- og yrkesveiledning. Være med på å utvikle nettverk mellom skole og arbeidsliv samt gi individuell karriereveiledning. Bidra til å formidle gode erfaringer i ulike regioner. 9 Side 24

25 Foresatte som samarbeidspartnere i skoleløpet Foresatte er i større grad involvert i hele skoleløpet i dag enn tidligere. Foresatte har stor påvirkning på ungdoms valg av utdanning og yrke. Det er viktig at foresatte har god kunnskap om videregående opplæring med hensyn til innhold, arbeidsmåter, krav og ulike muligheter. Tiltak: Gi kunnskap om arbeidslivets behov, hvilke muligheter og begrensinger ulike valg gir. Det bør tydeliggjøres hva det forventes av foreldrene i videregående skole. Oppfølging av hybelboere Unge elever som bor på hybel har en ekstra utfordring. Trygge og gode bo forhold kan være med på å beholde ungdom i kommunen og fylket. Det jobbes parallelt med etablering av fleksible opplæringstilbud som har som mål å få flere elever til å bo lengre hjemme, og dette vil støtte opp om rekrutteringen til arbeidslivet i distriktene. (Videreutvikling av nettilbud) Tiltak: Tilstrekkelig med hybler i kommunene og fylket for de som trenger det. Det vurderes en modell for en «elevsamskipsnad» ved lærestedene Læreplasser Det er en tendens til at mange ungdommer vil hopper av yrkesfag etter andre året på videregående skole når de skal over til lærlingeplass. Ikke alle kjenner utfordringene og de faglige forutsetningene som forventes. Vi ønsker å finne årsaken til at så mange ungdommer ønsker å ta påbygging etter 2 år med yrkesfag, uten å fullføre fagbrev. På bakgrunn av dette kan vi vurdere hvilke tiltak vi kan sette i gang i forhold til ungdom som velger yrkesfag. Det skal nå utarbeides et rådsnotat om muligheten for at de med fagbrev skal få rett til inntak på Allmennfaglig påbygning. Tiltak: Undersøke årsakene til at ungdom søker seg over til allmennfaglig påbygning. Vurdere mulighet for at de med fagbrev skal få rett til inntak på Allmennfaglig påbygning. Innvandrere Nordland har økende innvandring. Unge innvandrere søker i lavere grad videregående skole enn norske elever. De har også større problemer med å gjennomføre videregående skole. Tiltak: Sikre særskilt norskopplæring. Øke andelen av tospråklige lærer. Legge vekt på rådgivning og bruk av tolker i alle ledd av skoleløpet. Hvem Arbeidet bør organiseres og fordeles mellom Nordlands Fylkeskommune, representant for karrieresentrene, representant for kommunene i Nordland, KS, Universitet i Nordland og NAV. Bør vurdere om også representanter for andre deler av næringslivet skal med. Vi ser også for oss at vi kan samarbeide med fagforeninger ved profilering av yrker. Suksesskriterier Statistikk viser at flere gjør yrkesvalg som tilfredsstiller behov i kommunene/fylket. Flere elever i studieretning for studiespesialisering velger real- og teknologifag. Rådgiverordninger/ veiledningstjenester gir tidlig nok kvalitetssikret støtte til elever og studenter. Reduksjon av drop-out med 15 % innen 3 år. Behov for oppfølgingstiltak for førsteårselever i videregående skole er redusert til 2 % i samme periode. Kommuner og fylkeskommunen tar ansvar for å skaffe/drifte hybler til borteboere. 10 Side 25

26 3.2 Fagbrev til alle Innledning Styrken for det velfungerende arbeidsliv skyldes den satsing som over år har vært med og sikret god kompetansetilgang til arbeidslivet i fylket. Det har for industrien vært deres fortrinn, noe som gjenspeiles i den tilgang i oppdragsmengden nasjonalt og internasjonalt. Arbeidsliv står fortsatt foran utfordringer grunnet den teknologiske og kostnadsmessige utvikling som er, en utvikling som i økende grad vil få større betydning i det offentlig. Derfor blir det viktig med en helhetlig strategi omkring det kompetanse- og rekrutteringsbehov som er i privat og offentlig sektor. Kommunesektoren utfordres spesielt ut fra de mål som ligger i Samhandlingsreformen. Og innenfor praktiske fag så etterspørres denne kompetanse dokumentert med fag- eller svennebrev. Siden fylkeskommunen fikk tillagt ansvar for fagopplæringen innenfor videregående opplæring i 1981har over personer avlagt og bestått fag- og svenneprøver i Nordland. Det engasjement som over år har blitt utøvet innenfor sektor, har gitt fagopplæringen et betydelig løft. Og med en videre satsing, som både har oppmerksomhet mot kvantitet og kvalitet, så vil dette medvirker til at statusen på fagopplæringen får et løft, ja et betydelig løft, noe som vil være svært viktig ut fra et mer langsiktig rekrutteringsperspektiv. Da i lys av at ungdomsårskullene reduseres betydelig de nærmeste årene. Fagbrevet er et godt grunnlag for å videreutvikle seg i faget - og for høyere utdanning. Bakgrunn/begrunnelse: Arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. Yrkesfagene må derfor sikres en status som gjør dem attraktive både for ungdom og voksne, og alle ansatte i kommunen må sikres et minimum av kompetanse. I tillegg må kommunene være bevisst eget rekrutteringsbehov og blant annet bruke fagene Utdanningsvalg i ungdomsskolen og Prosjekt til fordypning i videregående skole aktivt til elevens karriereplanlegging og som rekrutteringstiltak til egen organisasjon. Samfunnskontrakten for flere læreplasser har som overordnet mål å bedre rekruttering til yrkesfagene, sikre kvaliteten samt øke antallet læreplasser i offentlig og privat sektor. Samfunnskontrakten og den enkeltes demokratiske rett til utdanning er viktige grunnlag for det videre arbeid i denne saken, og som igjen skal bidra til å klargjøre behov og vise til konkret tiltak for å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. Hensikt/formål: Kartlegge og fremskrive kompetansebehovet innenfor alle sektorer i kommunene. Øke antall lærekontrakter i tråd med Samfunnskontrakten. Redusere antallet ufaglærte flere voksne med fagbrev. Bruke fagbrevet som et virkemiddel til å rekruttere og beholde arbeidstakere. Bruke fagskolen som et virkemiddel for økt kompetanse, også for at ansatte får nye oppgaver/utfordringer. Sikre kvalitet i tjenestene. Hvilke tiltak/ prioriteringer: Utvikle og sikre et målrettet og systematisk arbeid basert på følgende; Informere og motivere ufaglærte og deres ledere om muligheter og rettigheter voksne har for fagutdanning gjennom f.eks. kampanjer (jfr. «Motivasjonsløftet i Vesterålen) Ansvar: Kommunene, RKK, Karrieresentrene. Synliggjøre arbeidsgivernes ansvar for å motivere, følge opp og legge til rette for opplæring av både lærlinger og voksne uten formell utdanning. Ansvar: Kommunene. Bevisst-/ og synliggjøre ledernes og politikernes holdninger til kompetanse på alle nivå (Skape et bevist forhold til viktigheten av kompetanse og kompetansekrav hos ledere). 11 Side 26

27 Ansvar: Kommunene. Styrke veiledningskompetansen, også hos instruktørene. Ansvar: Fylkeskommune. Innrette for minst 2 lærlinger per 1000 innbyggere. Ansvar: Kommunene. Avklare muligheter for ansettelse av lærekandidater. Ansvar: Kommunene. Tiltak for flere menn i utradisjonelle fag. Ansvar: Kommunene og utdanningsinstitusjonene. Arbeide frem nye fagskoletilbud ut i fra kommunenes behov. Ansvar: Utdanningsinstitusjonene og Fylkeskommunen. Motivere for mer bruk av fagskoletilbud. Ansvar: Kommunene, NAV og utdanningsinstitusjonene. Bruke realkompetansevurdering aktivt i arbeidet for kompetanseheving. Ansvar: Karrieresentrene. Dra nytte av nye opplæringsmodeller i videregående opplæring for voksne. Ansvar: Fylkeskommunen. Utnytte kompetansen i Karrieresentrene mer systematisk og planmessig for å møte behovene hos ungdom og voksne ved bruk av alternative opplæringsveier. Ansvar: Karrieresentrene og NAV. Styrke kompetansen i rådgivingstjenesten i grunnskole og videregående opplæring. Ansvar: Kommunene og Fylkeskommunen. Økt politisk engasjement lokalt for utvikling av tilbudene i de videregående skoler. Ansvar: Kommunene og Fylkeskommunen. Bedre samarbeidet lokalt mellom kommunale og private lærebedrifter. Ansvar: Kommunene og Opplæringskontorene. Støtte opp om og delta mer aktivt i opplæringskontorenes arbeid. (må presiseres) Ansvar: Kompetanse og rekruttering som fast tema i Regionrådene. Ansvar: Kommunene. Legge til rette for praksiskandidatordningen og privatist (voksen/ flyktning). Ansvar: Hvordan/ virkemidler: Ha god kjennskap til tilgjengelige virkemidler innenfor ulike sektorer. (rekrutteringspatruljer, kampanjer, lærlingplasser mv.) Bruke avsatte midler i budsjett for nye lærlingstillinger. Tilskuddsmidler fra fylket til lærlinger og lærekandidater. Søke på ekstramidler fra KS til lærlinger og voksenopplæring. Samhandle med NAV om prosjekttiltak og tiltaksmidler. Hvem: Nordland fylkeskommune, KS, karrieresentrene, studiesentre, studieverkstedene, opplæringskontorene, RKK, OT, NAV og partene i arbeidslivet. Suksesskriterier: At politikerne kjenner sitt ansvar og gjør beslutninger ut fra dette. At den politiske og administrative ledelse synliggjør et sterkt engasjement for opplæring. At de forskjellige aktører deltar aktivt i samarbeidet og medvirker til et kvalitativt løft. At antall faglærte har økt. (jfr. målsetting i samfunnskontrakten) 12 Side 27

28 3.3 Rekruttering nasjonalt / internasjonalt «Å Gjøre Nordland til en attraktiv region for å bo, studere og arbeide» Bakgrunn/begrunnelse for arbeidet: Kvalitet i grunnutdanningen. Grunnlaget for god gjennomstrømming i videregående opplæring er god ballast fra barnehagen og grunnskolen i form av grunnleggende ferdigheter og ferdigheter i fag. Nordland har utfordringer når det gjelder kvaliteten på grunnutdanningen. Variasjonene mellom kommunene, mellom skolene og ikke minst innad i skolene er store. Gjennomstrømning i videregående utdanning. Alt for mange elever faller ut av videregående utdanning i Nordland. For mange elever kommer ikke gjennom med forventet kompetanse. Alt for få kommer ut med fagbrev. Det er et gap mellom det kompetansebehov som eksiterer og ungdommen valg av fagkombinasjoner og yrkesretninger. Søkning til profesjonsutdanningene. Det er vansker med å få fylt opp studieplassene innenfor profesjonsutdanningene i fylket med kvalifiserte søkere. Særlig gjelder dette lærerutdanningen. Store demografiske utfordringer. Vi blir mange flere eldre og færre yngre i fylket. Det betyr at det blir færre i arbeidslivet til å utføre oppgavene. Kommunesektoren i fylket vil i løpet av få år ha betydelige utfordringer i å rekruttere arbeidskraft til sentrale oppgaver. Mobilisering av eksisterende arbeidskraft. Undersøkelser som er gjort viser at det største potensialet i forhold til arbeidskraft ligger i å videreutdanne, øke størrelsen på stillinger og ved å redusere sykefravær. Mange kommuner har en uutnyttet arbeidskraftreserve i mennesker som av forskjellige grunner ikke er i arbeidslivet; uføre med tilretteleggingsbehov, flyktninger, innvandrere osv. Omdømme. Mange ungdommer har ikke tro på at kommunal sektor er en spennende og god plass å jobbe. Hensikt/formål, utfordringer: Styrke kvaliteten i barnehagen og grunnutdanningen Øke gjennomstrømningen i videregående opplæring. Øke antallet elever som tar fagbrev innenfor relevante fagområder Øke antallet kvalifiserte søkere til profesjonsutdanningene. Kompetansekartlegging. Kompetanse om kompetanse er viktig, også innovasjon blir viktig for å kunne møte morgendagens behov. Kvalifisering av eksisterende arbeidskraft i og utenfor organisasjonen Tilrettelegge for arbeidsinnvandring. Hvilke tiltak/ prioriteringer: Kvalitet i grunnutdanningen. Politisk, administrativt og faglig nivå i kommuner og fylkeskommune må fokusere på kvalitet i form av bedre resultater. Kunnskap om - og system rundt - lagbygging for å gi elevene bedre undervisning er ikke bare en profesjonsutfordring, det er en utfordring for hele samfunnet. Felles innsats for å øke gjennomstrømningen i videregående opplæring. Dette er en sammensatt problematikk. Innsatsen vil bestå i bedre rådgivning, tiltak rettet mot hybelboere, økt antall lærlingeplasser ikke minst i offentlig sektor -, peke på jobbmuligheter, variasjon og relevans i undervisningen, tett oppfølging Å fylle plassene i profesjonsutdanningene bør og må være et felles mål for alle aktørene i Nordlandsløftet. På den annen side bør det utvikles tilpassa løp for at kvalifiserte søkere kan ta profesjonsutdanninger der de bor. Kompetansekartlegging Tilrettelegging: bolig, språkopplæring, integreringsarbeid Øke kunnskapen om rekruttering av internasjonal arbeidskraft 13 Side 28

29 Hvordan (virkemidler): Skoleeierskap med fokus på kvalitet. Program for utvikling av produktiv samhandling mellom de forskjellige nivåene i kommunen og eksterne aktører. Profesjonsrettet etterutdanning av lærere Motiverende rådgivning. Gi råd om fagvalg og utdanningsveier som er relevant i forhold til arbeidsmarkedet. Fylle plassene i profesjonsutdanningene. Her er GNIST-partnerskapet et viktig virkemiddel. Kompetanse i og redskap for kompetansekartlegging Personrettet rekrutteringsarbeid Tilrettelegging av faglig oppdatering. Gjøre videreutdanning/studier tilgengelige så nært egen arbeidsplass/bosted som mulig nettstøttet, fleksibel utdanning, studiesenter som ivaretar læringsmiljøet og har tekniske fasiliteter. Det må bygges utleieboliger, folk tar ikke jobb dersom de ikke finner en plass å bo. Tilby attraktive praksisplasser for ungdom. Robuste fagmiljøer bygge fagmiljøer, om nødvendig på tvers av kommunegrensene. Kommunene må jobbe for å unngå små stillinger, det skal være en hovedregel at man jobber fulltid. Legge til rette for arbeidsinnvandring; bolig, språkopplæring, integreringsarbeid Hvem: Kommunene har et hovedansvar for kvalitet i grunnutdanningen og strategisk kompetanseplanlegging. De må melde inn sine behov til utdanningstilbyderne i god tid slik at fagfolk er på plass den dagen behovet er der. Utdanningsinstitusjonene må støtte kommunene i å se behov og muligheter, tilrettelegge slik at kommunen får dekket sine behov og bygge kapasitet for å imøtekomme behovene i offentlig sektor. Fylkesmannen og KS bidrar hver for seg og sammen til å støtte kommunene gjennom kurs, programmer, tilsyn Suksesskriterier: Kommunen er en attraktiv arbeidsgiver og det er ikke noe problem å få tak i den arbeidskraften man trenger. De ansatte er godt kvalifisert og det er høy kvalitet på arbeidet som blir gjort. Gjennomsnittsalderen er bærekraftig. Det er lavt sykefravær og deltidsstillinger er ikke noe problem. 14 Side 29

30 3.4 Infrastruktur og organisering av kompetanse Bakgrunn: Nfk har satt i gang en prosess for at Nordland kan framstå som et helhetlig fylke i kompetansesammenheng. Mange regioner framstår i dag med mange institusjoner som arbeider med tilnærmet det samme, men samarbeider lite. Selv mellom kommunene og fylkeskommunen er det i de fleste tilfellene liten samhandling. På fylkesnivå er det også liten grad av felles strategier. De felles arenaer som er etablert blir ikke tatt tilstrekkelig i bruk eller de mangler legitimitet. Fra flere hold har det lenge vært et ønske og behov om å samle kompetanseaktørene for felles innsats for å styrke utdanningstilbudet i regionene og fylket. Utfordringer: Økt behov for formell utdanning på flere nivå Synet på hva effektiv kompetanseutvikling er, har endret seg dramatisk de siste årene. Prosjektarbeidsmetoden og aksjonslæring er i mye større grad knyttet til organisasjoner enn tidligere. Derfor har organisasjonenes behov fått et større fokus enn personers behov. Langsiktig og forutsigbar finansiering. Felles strategier og økt samhandling Målsettinger: Modellen for Nordlandsløftet skal beskrive hovedtrekkene i den framtidige kompetansestrukturen i Nordland. Vi må ha regioner som i mye større grad framstår som helhetlig for å kunne møte kompetanseutfordringene som kommer. Den primære oppgaven må være å dekke regionens kompetansebehov, ut fra et brukerperspektiv. Vi må ha et fylkesnivå som samhandler om viktige satsinger framover. Vi må unngå alle parallelle løp. Felles strategier på felles satsinger. Den voksne del av befolkningen i kommunene skal ha like muligheter til utdanning uavhengig av hvor de bor i fylket. Fleksible utdanninger og bedre og mer tilgjengelighet for brukeren skal søkes løst via modellen. Modellen vil også gjøre det enklere for aktiv samhandling med kommunene, da aktørene i Kunnskapens hus framstår med ei dør slik at partene i RSA lettere vet hvor de skal henvende seg. Modell for infrastruktur og kompetanse Grunnlaget for denne modellen er de regionale kompetansehusene spredt over hele Nordland. Her har vi valgt å gå ut fra Nivi-analyse sine tilrådninger i rapporten om studiesenter. De beskriver fire aktører: 1. RKK 2. Studieverksted / Den åpne skole 3. Karrieresenter 4. Studiesenter Dette er kommunale og fylkeskommunale aktører i dag. I og med at grunnlaget for et Kunnskapens hus har størst volum innenfor offentlig sektor, og at RKK er etablert i regionene, er det naturlig at de blir et fundament for dette huset. Dette vil også styrke fundamenteringen i kommunene. Et «kunnskapshus» tuftet på offentlige aktører må også etablere nettverk ut mot øvrig arbeidsliv. 15 Side 30

31 Sannsynligvis er ikke samlokalisering tilstrekkelig for en god samhandling, derfor må det arbeides med gode organisasjonsformer for huset. Regionene er ulike. Derfor må hver region finne sin modell og organisering av kunnskapshuset. Dette huset er ansvarlig for tilrettelegging av fleksibel utdanning i alle kommunene. På fylkesnivå er det behov for et mye bedre samarbeid. Ved å revitalisere Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), kan dette være arenaen for samhandling på fylkesnivå. Et samspill mellom et slikt fylkesnivå og kunnskapshusene vil bidra til den kompetanseutviklingen som Nordland fylke trenger. Både NFK og kommunene har viktige roller og må ta ansvar for å etablere gode systemer. Dialogen mellom regionene og fylkesnivå vil skje på «Forum Nordlandsløftet». Denne arenaen tas i bruk 3-4 ganger i året og bør knyttes til et årshjul. En utfordring som vi ser er at helseforetaket ikke er definert inn i systemet. En viktig del av samhandlingsreformen bør være å avklare ansvar for de felles kompetanseutfordringer kommunene og helseforetaket har. Det er også naturlig at RKK har en representant i RSA. Suksessfaktorer: Eierskap Det er viktig at de regionale kompetansehusene ikke bare har legalitet, men også legitimitet. Fundamentering av disse kunnskapshus i kommunene må ikke undervurderes! Kommunene og fylkeskommune bør være de største eierne, og det må være en juridisk enhet som ansvarlig. Finansiering Det er viktig å se på hvordan vi kan bruke de ressurser som aktørene på fylkesnivå og kommunenivå rår over, på en mer effektiv måte. Modellen viser hvordan RSA og aktørene i Kunnskapens hus bør samhandle om å iverksette Nordlandsløftet. Her må det også ses på en mulig permanent finansiering og spleiselag mellom partene. Driften av kunnskapshusene må ikke være avhengig av prosjektfinansiering. Fleksibel læring Utdanningsinstitusjonene og aktørene i kunnskapens hus må velge teknologiske løsninger som kommuniserer med hverandre Utdanningsinstitusjonene må tilby fleksible utdanninger med både fysiske samlinger og nettbaserte samlinger. Slike tilbud må også i økende grad legges ut av campus og ut til distriktene. Allerede er det klart at vi kan bruke Nordlandsløftet til å kjøre tilbud om grunnutdanninger for lærere, barnehagelærere og ingeniører, ved å bruke de modeller som er utviklet/ er under utvikling for lærerutdanning. 16 Side 31