FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet

Transkript

1 Journalpost.: 10/39224 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 038/11 Fylkesrådet Evaluering og videreutvikling av studiesentrene Sammendrag Formålet med denne saken er å legge grunnlaget for en videreutvikling av studiesentrene. Saken er videre en oppfølging av fylkestingets vedtak om Nordlandsutredningen. Et viktig mål i utredningen er å utnytte studiesentrene til å øke antallet desentraliserte tilbud og bedre distribusjonen av utdanningstilbud i fylket. Arbeidet med studiesentrene må også sees i sammenheng med andre strukturer som legger til rette for kompetanseutvikling i Nordland. Det foreslås å foreta en gjennomgang av det som er etablert og iverksette en evaluering av virksomheten. Bakgrunn Fylkestinget vedtok i sak 09/2005 en fylkesdekkende satsing for utvikling av studiesentra i Nordland. Satsingen er senere blitt forankret i fylkesplanen Begrunnelsen er at Nordland ligger ca 5 % under landsgjennomsnittet når det gjelder høyere utdanning og at kompetanse er helt sentralt ved alt nyskapingsarbeid og er nødvendig innefor alle samfunnssektorer. Et annet viktig moment er nødvendigheten av å få til et system for å forbedre distribusjon av opplæringstilbud. Fylkestinget behandlet i sak 129/2007 en oppsummering av iverksettelsesfasen for etablering av studiesentra fra Det ble her lagt føringer for det videre arbeidet og saken ble satt i sammenheng med en rekke andre strukturer (studieverksted, næringshager, kunnskapsparker etc). Målsetting med studiesenter Øke utdanningsnivået i Nordland Bedre tilgjengeligheten til utdanning Tilpasse utdanningstilbudet i Nordland til den enkeltes, arbeidslivets og samfunnets behov Øke samarbeid mellom ulike utdanningsaktører for å få bedre og mer robuste tilbud Kjennetegn ved et studiesenter Aktivitetene i et studiesenter er innrettet mot å få til en best mulig tilpasning mellom tilbudssiden og etterspørselssiden i et kompetansemarked. Sentrene skal fungere som motor, megler og møteplass på kompetansemarkedet som består av: Etterspørrere eller brukere (eks. kommuner, bedrifter, enkeltpersoner) Tilbydere utdanningsaktører som tilbyr utdanning (eks. videregående skoler, studieorganisasjoner, høgskoler) Et studiesenter er definert som en koordinerende enhet som legger til rette for utdanning og kompetanseutvikling på ulike nivå i en region i samsvar med behovet til enkeltindivider, privat 1

2 næringsliv og offentlig virksomhet. Studiesenteret kan bestå av én eller flere møteplasser/studiesteder der man har infrastruktur med lokaler, datamaskiner, Internettforbindelse gjerne også lyd/bilde. Man arbeider med kartlegging av behov, har kontakt med utdanningssøkende, megler/gjør avtaler med ulike tilbydere og tilrettelegger for opplæring. Organisering og finansiering Studiesentrene i Nordland organiseres ulikt. De eies og drives av lokale interesser (kommuner, næringsliv, skoler, næringshage, kunnskapspark, regionalt kompetansekontor (RKK), videregående skole/opus og andre) og har ulike navn. Som forutsetning for etablering av studiesenter i en region, har fylkeskommunen lagt til grunn eierskap hos lokale eller regionale aktører, der regionene selv har bestemt hvem som skal ha hovedansvaret. Fylkeskommunen har deltatt både finansielt og ved ulike utviklingsaktiviteter. Finansieringsmodellen som fylkeskommunen baserer sin tildeling på er todelt, der en del er innrettet mot initiering av nye studiesentra, det vil si en slags startfinansiering. I tillegg delfinansierer fylkeskommunen også utviklingsaktiviteter (kartlegging, nye opplæringstilbud etc.) gjennom regionale utviklingsmidler, dvs tilskudd på prosjektbasis ut fra noen forutsetninger. Det stilles krav om medfinansiering enten fra kommuner, bedrifter, organisasjoner, egenandeler fra deltakere og/eller andre aktører. Viktige forutsetninger for etableringen av et studiesenter i en region er knyttet til geografi og hvilke aktører som kan ha et hovedansvar for etablering av et slikt senter. Geografisk avgrensning har ofte blitt bestemt ut fra hvilket geografisk nedslagsfelt de med hovedansvaret har. Det har samtidig blitt oppfordret til samarbeid på tvers av regionsgrenser. På fylkesplan er arbeidet forankret administrativt både i Utdanningsavdelingen og avdeling for Næring og regional utvikling i fylkesadministrasjonen. Oversikt over regioner og aktører som har et hovedansvar for studiesentra: Sør Helgeland, Brønnøysund: Ytre Helgeland, Sandnessjøen: Indre Helgeland, Mosjøen: Indre Helgeland, Rana: Salten: Lofoten: Vesterålen: Ofoten: Torgar næringshage RKK Ytre Helgeland Mosjøen Ressurs og Kompetansesenter (MRK) Kunnskapsparken Helgeland Studiesenter Salten - RKK Indre Salten Lofoten Studie og høyskolesenter Vesterålen regionråd/rkk Vesterålen Noe aktivitet ved Høgskolen i Narvik som kan karakteriseres som studiesentervirksomhet. I tillegg bruker fylkeskommunen betydelig midler til studieverksted for videregående opplæring. Dette er en opplæringsmodell for å forsterke nettstøttet opplæring for voksne som følger vgo fra Den Åpne Skolen (DÅS). Det gis her studieveiledning underveis i studiet, man får IKT støtte, hjelp til å avvikle prøver med mer. Studieverkstedene er normalt lagt til en vgs/opus og basert på etterspørsel voksne med rett til vgo (kan også være lagt til et studiesenter). Problemstilling Tidspunktet for evaluering er valgt både ut fra at iverksettelsesfasen har vart i over 5 år og at studiesenterstrukturen er aktuell for å utvikle flere desentraliserte høgskoletilbud i tråd med Nordlandsmodellen (Nordlandsutredningen). I diskusjonen om videreføring og videreutvikling av 2

3 studiesentrene i Nordland er det kommet frem ulike spørsmål om eierskap, oppgaver og finansiering. Noen av studiesentrene har vektlagt høyere utdanning, mens andre også arbeider med videregående opplæring. Det aktive samarbeidet med høyskolene i fylket varierer. En viktig del av problemstillingen blir dermed å tilrettelegge for en overordnet strategi for høyere utdanning i fylket slik Nordlandsutvalget påpeker det er behov for. I dette ligger spørsmål som eierskap i forhold til studiesentrene, finansieringsmodell for opplæringstilbud og hvilke tilbud det skal satses på. Studiesenteraktiviteten må sees i sammenheng med opprettelse av andre strukturer som studieverksted, næringshager og kunnskapsparker etc. Samordning og samarbeid er sentralt på områder som innovasjon og kompetanseutvikling, som blant annet fylkeskommunen har vektlagt. Evalueringen må ivareta utviklingsperspektivet som er lagt i politiske føringer for kompetanseutvikling i Nordland. I Nordlandsutredningen og fylkestingets behandling av denne ble arbeid med regionale studiesentra berørt. En felles konklusjon er at det er påkrevd å få en bedre organisering og distribusjon av høyere utdanning i fylket med fleksible og desentraliserte studier. Det ble påpekt at det ville være nødvendig å ha en ny politisk gjennomgang av studiesentervirksomheten i fylket. Dette for i større grad å avklare hvordan infrastrukturen best kan organiseres for en målrettet distribusjon av høyere utdanning i regionen. Dette innebar også god kobling mot videregående opplæring og spesielt det nettstøttede opplæringstilbudet som gis i regi av Den Åpne skolen. Det er i dag ingen basisfinansiering av studiesentervirksomheten. Fylkestinget vedtok bl.a følgende ved behandling av Nordlandsutredningen: Fylkestinget framhever behovet for en bedre distribusjon av utdanningstilbud i hele fylket med organisering av desentraliserte tilbud gjennom regionale studiesentre. Nåværende organisering av studiesentervirksomheten tas opp til ny politisk behandling. Det foreslås at Nordland blir nasjonalt pilotfylke for uttesting og forsøk med regionale studiesentre der både Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunen bidrar økonomisk. Denne evalueringen forutsettes å være et viktig grunnlag for en ny gjennomgang av studiesentervirksomheten. Den er videre en del av oppfølgingen av vedtak ovenfor. Evaluering og prosjektutvikling Følgende elementer bør dekkes opp innenfor evalueringen når det gjelder aktørene som inngår: En gjennomgang av dagens organisering av regionale studiesentre i fylket inkludert: Eierforhold, organisering og oppgaver Samarbeid med privat og offentlige virksomheter Økonomi/finansiering Resultater mht til å tilrettelegge for ulike utdanningstilbud basert på regionens behov Koblinger til arbeid med regionale partnerskap. Det vises til fylkestingssak 71/08 og til pkt 5 i fylkestingets vedtak i sak 129/2007. Positive og negative sider med ulike regionale sentre På hvilken måte er studiesentre samordnet med andre regionale tiltak (studieverksted for voksenopplæring, RKK, karrieresentre, næringshager med mer)? Evalueringen må gi noen svar på resultatoppnåelse med hensyn til etablering av opplæringstilbud i regionen. Det vil si om tilbud har truffet tilfredsstillende i forhold til behov i bedrifter og offentlige virksomheter. Det generelle opplæringsbehovet i samfunnet er også en viktig del av målsettingen. En viktig side ved evalueringen er videre å drøfte alternative organisasjons- og finansieringsmodeller, som kan bidra til økt samordning mht til tilrettelegging av desentralisert 3

4 utdanning. Videreutviklingen av studiesentrene skal både basere seg på evalueringen, men samtidig skje parallelt med denne. Arbeidet må både ivareta målet om å bygge ut en fylkesdekkende studiesenterstruktur som startet i 2005 og tiltakene som foreslås i Nordlandsutredningen. I arbeidet legges det opp til kontakt med høgskolene, studiesentrene, kompetanse- og innovasjonsaktørene. Det er behov for en prosjektleder i 50 % stilling som skal følge opp arbeidet. Dette inkluderer bl.a følgende oppgaver: Samordning og regional tilrettelegging av høyere utdanning Arbeid med organisasjonsmodell for regionale studiesentre Arbeid med finansieringsløsninger Nettverk mellom utdanningsinstitusjonene, fylkeskommunen, kommunene, innovasjonsselskaper mfl. Selve evalueringen settes ut til en ekstern evaluator, dvs en FoU-institusjon som får en tidsfrist i mai eller juni Økonomi Budsjett Evaluering Prosjektledelse Reiser, info etc Sum Finansiering Nordland fylkeskommune, næring og regional utv. Sum Vurderinger Etablering av studiesentra som en felles, nivåovergripende arena for utvikling av desentralisert opplæring, er en viktig strategisk satsing for en bedre distribusjon av opplæringstilbud og kompetanseheving i fylket. Med sin geografi er Nordland et krevende fylke å utvikle og spre behovsbaserte opplæringstilbud. Studiesentra er derfor en helt sentral og viktig struktur som kan samordne behov i kommuner, bedrifter og blant voksne, kombinert med samordning og etablering av utdanningstilbud. Konsekvenser Omsøkte tiltak har ingen miljømessige eller administrative konsekvenser for Nordland fylkeskommune. Økt tilgjengelighet til utdanning antas å kunne stimulere til bedre likestilling mellom kjønnene. Økonomiske konsekvenser fremgår av saksfremlegget. Vedtakskompetanse Fylkesplan for Nordland Utviklingsprogram Nordland Årsbudsjett 2010 FT-136/09 Ft-sak 49/ Delegasjonsreglementet pkt Sektoren næring og regional utvikling, pkt c): hvor det framgår at fylkesrådet har myndighet til å disponere virkemidler i samsvar med fordeling i budsjett med unntak av kommunale næringsfond. 4

5 Bevilgningen skal finansieres med gjenstående beløp av 2010-budsjettet. Restbeløpet vil bli økt avsatt til fond og tatt inn i 2011-budsjettet før utbetaling. Finansieringen er derfor avhengig av at beløpet vedtas avsatt til fond i årsoppgjørssaken som fylkesrådet skal behandle i februar Fylkesrådens innstilling til vedtak 1. Fylkesrådet bevilger kr ,- til evaluering og videreutvikling av studiesentra i Nordland. 2. Bevilgningen belastes konto nr (fra fond 2010) Videreutvikle studiesentra i Nordland. Midlene disponeres av avdeling for Næring og regional utvikling. Bodø den Trud Berg fylkesråd for utdanning sign Fylkesrådet FRÅD-038/11 Vedtak Innstillingen vedtatt Vedlegg: En beskrivelse av ulike kompetanseaktører følger saken som utrykt vedlegg. 5