Innspill nasjonal kompetansepolitisk strategi

Transkript

1 Journalpost:16/82789 Saksnummer Utvalg/komite Dato 314/2016 Fylkesrådet Innspill nasjonal kompetansepolitisk strategi Sammendrag Regjeringen er i ferd med å utvikle en nasjonal kompetansepolitisk strategi. Det politiske nivået har så langt ikke vært koblet inn i arbeidet. Det er utformet fire prioriterte satsingsområder som ligger til grunn. Fylkeskommunen er invitert til å gi innspill på aktuelle problemstillinger og hvordan regjeringen og statlige aktører kan legge bedre til rette for utvikling av en mer samordnet kompetansepolitikk regionalt. I saken gis innspill på ovennevnte, inkludert de fire satsingsområdene. Høringsfrist er 30. september. Bakgrunn Pågående arbeid med utvikling av en nasjonal kompetansepolitisk strategi startet opp i 2015 Arbeidet organiseres som et prosjekt som ledes av Kunnskapsdepartementet (KD), i samarbeid med de mest berørte kompetansepolitiske departementene; Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og Justisdepartementet (JD). Den nasjonale kompetansestrategien planlegges ferdigstilt i løpet av Det er foreløpig uklart hvordan denne blir behandlet videre. Vox har hatt et koordineringsansvar for oppfølging av en møterekke der partene i arbeidslivet og ulike kompetansepolitiske aktører har vært invitert. Nordland fylkeskommune har vært representert på noen samlinger, mens politisk nivå har ikke vært påkoblet denne prosessen. Strategien har som mål å sikre god kompetanse i arbeidslivet gjennom tilgang på kvalifisert arbeidskraft og målrettet læring i arbeidslivet. Kompetansepolitikken favner bredere enn utdanningspolitikken og involverer mange departementer med sine sektoransvar, lokale og regionale myndigheter og andre samfunns- og arbeidslivsaktører. Et viktig mål for det kompetansepolitiske arbeidet er å sikre bedre tilgang på kompetent og relevant arbeidskraft som møter det regionale arbeidsmarkedets behov, og der fylkeskommunen er en sentral aktør. Det vises til at fylkeskommunene er ansvarlige for videregående opplæring, fagskolene, fylkesvise karrieresentre, næringsutvikling, regional planlegging m.m. Fra 2015 er også fylkeskommunene bedt om å utvikle regionale kompetansestrategier i partnerskap med utdannings,- arbeidsmarkeds,- og næringsaktørene og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Dette er nedfelt i de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging og skal bidra til å styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle. 1

2 Rammer og oppfølging av arbeid med strategien Den nasjonale kompetansepolitiske strategien utformes ut fra fire prioriterte delmål. En nærmere beskrivelse av dette ligger i vedlagte avgrensingsdokument fra Kunnskapsdepartementet: «Mot en nasjonal kompetansepolitisk strategi» De fire satsingsområdene er følgende: 1. Gode utdanningsog yrkesvalg for den enkelte og samfunnet Dette omhandler blant annet kvalitet i og tilgang på karriereveiledning, regional kompetanseplanlegging og utvikling av datagrunnlag for annen informasjon om framtidige kompetansebehov. Som et ledd i arbeidet ble det satt ned et ekspertutvalg for livslang karriereveiledning. I april kom «NOU 2016: 7. Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn». Annen tematikk og oppfølging av arbeidet er styrket regional strategisk kompetanseplanlegging for bedre tilgang på etterspurt kompetanse og bedre informasjon om kompetansebehov. KD har i samarbeid med KMD opprettet et pilotprosjekt der fem fylkeskommuner har fått oppdrag å kartlegge behov for kompetanse i egen region framover. Målet er å skape og forankre en felles forståelse av regionens kompetanseutfordringer og styrker. Nordland har ikke deltatt som pilotfylke. KDs prosjekt om fremtidige kompetansebehov skal utvikle et system i Norge for analyse, dialog og formidling av fremtidige kompetansebehov. 2. Styrking av kompetansen til voksne med svake grunnleggende ferdigheter, lave norskferdigheter og lite formell utdanning Konkrete mål og oppfølging er knyttet til følgende tema: Flere voksne skal få mulighet til å styrke sine grunnleggende ferdigheter Integrering og kompetanse Flere voksne må få ta videregående opplæring I denne sammenheng er det lagt fra to meldinger til Stortinget i løpet av 2016: «Meld. St. 16 ( ) Fra utenforskap til ny sjanse Samordnet innsats for voksnes læring». «Meld. St. 30 ( ) Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk» Den første meldingen ble utarbeidet i fellesskap av KD, ASD og JD. Den inneholder tiltak som skal gi voksnes bedre muligheter til å styrke sin kompetanse, øke mulighetene deres til å delta i opplæring og få sin medbrakte kompetanse godkjent. Den enkelte skal ha kompetanse som danner grunnlag for stabil og varig tilknytning til arbeidslivet. Det foreslås å utvikle en samordnet og helhetlig 2

3 politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende ferdigheter eller ikke godkjent kompetanse. I Integreringsmeldingen presenteres bl.a. tiltak for at flere nyankomne innvandrere skal komme raskere i jobb eller utdanning og få en fast tilknytning til arbeidslivet. I dette inngår blant annet forsøk med etablering av «Integreringsmottak» der 5 kommuner i samarbeid med fylkesvise karrieresenter skal prøve ut et opplegg. Bodø er en av 9 kommuner som er bedt om å sende inn en interessemelding. Pr. dato er det ikke avklart hvem som blir valgt ut. 3. Læring i arbeidslivet og effektiv bruk av kompetanse. Her inngår arbeidslivets behov for relevant kompetanse, muligheter for etter- og videreutdanning og omstillingsdyktighet. Det er primært partene i arbeidslivet som har vært koblet på denne prosessen. I dette inngår å få en felles virkelighetsbeskrivelse av hva som vil være de viktigste kompetanserelaterte utfordringene for arbeidslivet i tiden fremover. 4. Dokumentasjon og verdsetting av kompetanse ervervet i arbeidslivet og medbrakt kompetanse fra utlandet. Problemstilling Det foreslås at det skal utvikles metoder for dokumentasjon og vurdering av kompetanse ervervet i bedrift som kan brukes både i arbeidslivet og i utdanningssystemet. Det forutsettes videre utviklet raskere og mer effektive godkjenningsordninger for bedre utnyttelse av innvandreres medbrakte kompetanse og yrkeskvalifikasjoner. I brev fra Kunnskapsdepartementet i år bes det om innspill i arbeidet fra fylkeskommunalt nivå. Hvordan kan regjeringen og statlige aktører legge bedre til rette for utvikling av en mer samordnet kompetansepolitikk regionalt? Det er ønsket tilbakemelding på hva som oppleves å være de største regionale kompetanserelaterte utfordringene og hva man mener bør gjøres for å bøte på disse. I tillegg ønskes synspunkter på de fire satsingsområdene så langt det vurderes relevant. Aktuelle problemstillinger: Utfordringer/flaskehalser for tettere samordning og samarbeid mellom sentrale aktører nasjonalt og regionalt? Hvordan den nasjonale kompetansepolitiske strategien kan bidra til å styrke regionalt samarbeid og tverssektorielle regionale kompetansestrategier? Vurderinger Fylkesråden vil først og fremst framheve at det er positivt at det blir laget en nasjonal kompetansestrategi der man involverer flere departement, fylkeskommunene, partene i arbeidslivet, kompetansepolitiske aktører med flere. Samtidig er det beklagelig at det ikke har 3

4 vært en prosess med involvering av politisk nivå tidligere i denne prosessen. Fylkesråden vil peke på at strategien i stor grad er individrettet. Koblinger mellom individets og arbeidslivets behov, bør vektlegges sterkere. Fylkesråden viser til at det norske samfunn står overfor flere store utfordringer i årene som kommer. Omstillinger i arbeidslivet med behov for å skape nye arbeidsplasser, forutsetter at flere må skifte jobb gjennom livet. Arbeids- og næringslivet må samtidig mobilisere til å investere i og etterspørre kompetanse som er relevant for videre utvikling av virksomhetene. Kompetanse er etter fylkesrådens mening den viktigste driver for bedre levekår og for økt innovasjon Fylkesråden mener to av de største regionale kompetanserelaterte utfordringene er å øke andelen som gjennomfører videregående opplæring og å tilby utdanning som er i samsvar med arbeidslivets behov. I dette inngår også å ha tilstrekkelig med lærlingeplasser. Vi må hindre utenforskap og økende sosiale forskjeller, sikre et livslangt og helhetlig tilbud om karriereveiledning til alle, bidra til at arbeidslivet får den kompetansen og arbeidskraften de trenger og ikke minst: mobilisere til kompetanseutvikling i næringslivet. Da må vi se sammenhenger mellom grunnskole, videregående opplæring, fagskole, høyere utdanning og arbeids- og næringslivet. For å lykkes må vi både ha en nasjonal og regional kompetansepolitisk strategi på området. For å nå felles mål på tverrsektorielle regionale kompetansestrategier, må det formaliseres hvordan det skal arbeides tverrsektorielt. Vi må ha et felles kunnskapsgrunnlag med nødvendige analyser og kartlegging angående bl.a behov i arbeidslivet. Fylkesråden vil samtidig framheve at det er like viktig at vi vet hvordan dette sammenstilles og brukes - og hvordan ulike parter følger opp arbeidet innen sine virksomheter. I Nordland har vi nylig revitalisert «Forum for kompetanse og arbeidsliv» Her er både politisk og administrativt nivå i fylkeskommunen representert i tillegg til NAV, partene i arbeidslivet, KS, fylkesmannen, UHsektoren og representasjoner fra bl.a. videregående skoler, regionale kompetansekontor m.fl. Fylkesrådet mener et slikt forum kan brukes til å gi innspill i arbeid med utvikling av regionale kompetansestrategier i tillegg til andre etablerte partnerskap. Fylkesrådet mener det fram til nå har vært for liten samordning mellom ulike departement som er involvert i kompetansepolitiske spørsmål. Arbeid med å styrke kompetansen både til enkeltpersoner, og arbeidslivet er knyttet både til ansvarsområder KD, KMD, ASD og JD og må ses i en regionalpolitisk rolle. I Nordland er det inngått samarbeidsavtaler om bedre samordning innen arbeidsmarkeds- og utdanningspolitikken der målet er få flere i utdanning eller jobb ved mer effektiv samordning av partenes virkemidler. Her er det inngått spesifikke delavtaler om både karriereveiledning, videregående opplæring og felles oppfølging arbeid med innvandrere og flyktninger. Skal vi oppnå gode resultater, må NAV fylke gå inn med samfinansiering på felles tiltak med fylkeskommunen når det gjelder både karriereveiledning og målrettede kvalifiserings- og opplæringstiltak. ASD må tilrettelegge for mer regionalt handlingsrom og gi NAV fylke mer frihet i bruk av tiltaksmidlene. Fylkesråden vil peke på at fagskolene har en viktig plass når det gjelder å møte behovet i arbeidslivet for kortere yrkesrettede utdanninger etter videregående opplæring. Skolene skal ivareta behov for spisskompetanse innen ulike yrkesretninger og være praktisk innrettet. Det er viktig at fylkeskommunene fortsatt har ansvar for denne utdanningen. Det regionale nivået 4

5 har best oversikt over hvilke behov som er til stede i arbeidslivet og hvilke tilbud som bør igangsettes. Fylkesråden mener også det er viktig at kompetanse ervervet i et fagskoleutdanning, kan verdsettes og gi uttelling i høyere utdanning. Det bør derfor ses på muligheten til å sidestille fagskolepoeng med studiepoeng. Når det gjelder høyere utdanning må det også være et viktig målsetting å tilrettelegge for utdanningstilbud i samsvar med arbeidslivets behov. Det betyr at det for UH-sektoren også må ligge incitament for å tilby desentraliserte tilbud i samsvar med behovet. Universitetene må ta et særlig ansvar for å dekke behov for profesjonsutdanninger og tilrettelegge for gode og fleksible tilbud innen for eksempel sykepleie og lærerutdanning. Samfunnsutviklerrollen som universitetene har, må styrkes. I tillegg til å høyne det generelle utdanningsnivået, må det vektlegges å ha god kontakt med arbeidslivet og tilby relevant utdanning. Innspill hovedområder i strategien Når det gjelder de fire sektorovergripende hovedområdene i strategien vil fylkesråden gi følgende innspill 1. Gode utdanningsog yrkesvalg for den enkelte og samfunnet Fylkestinget vil gi en egen uttalelse til NOU 2016: 7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn». Å ha et godt og helhetlig system for karriereveiledning, er en viktig grunnpilar i kompetansearbeidet. Fylkesråden vil her sterkt poengtere viktigheten av at både KD, ASD og JD bidrar med en felles innsats for finansiering av fylkesvise karrieresentre. Det må nå komme en snarlig styrket innsats på området. Det er viktig at den enkelte får økt sin kompetanse. Vi trenger flere med høyere utdanning og flere fagarbeidere. Det er imidlertid vesentlig at det er godt samsvar mellom utdanningsog yrkesvalg og behovet i arbeidslivet. Karriereveiledning må slik i sterkere grad ses i sammenheng med muligheter i arbeidslivet. I fylker med store avstander er det krevende for alle parter å være med på eller bidra til den kompetanseutviklingen som skjer ellers i mer tettbygde strøk. Statistikker viser samtidig at det er lav kompetanse innen særlig privat bedrifter. Å mobilisere til kompetanseutvikling i spesielt små og mellomstore bedrifter er krevende. Mange trenger hjelp til å vise hvilke muligheter som finnes og hvordan opplæringstiltak kan tilrettelegges. Flere bedrifters behov må ses i sammenheng for å få aktuelle utdanningstilbydere til å gi et tilbud. Fylkesråden vil framheve at skal vi få et innovativt og framtidsrettet arbeidsliv som møter behovet for omstilling, er det nødvendig å få en styrket innsats i næringslivet for å mobilisere til kompetanseutvikling av egne ansatte. Fylkesrådet i Nordland har tidligere hatt møte med og gitt innspill til Vox, KD og KMD om behov for å få etablert et system med utdanningsmegling/kompetansemegling. Nordland har over en periode gjort seg erfaringer med slik ordning gjennom prosjekter knyttet til fylkestingets vedtak om regionale studiesentre. Ulike aktører/virksomheter som har fått midler til arbeidet, har en rolle som pådrivere for kompetanseutvikling i næringslivet i sine regioner. De skal jobbe med å mobilisere til å arbeide med kompetanseutvikling av ansatte i bedriftene og vise til hvilke muligheter som finnes. Basert på behovet skal man få aktuelle utdanningstilbydere til å levere tilbud som arbeidslivet 5

6 etterspør og tilrettelegge for opplæring slik at både små og mellomstore virksomheter og større bedrifter får den kompetansen de trenger. Erfaringer fra næringshageprogrammet til SIVA og virkemidler for kompetansemegling for forskning i Norges forskningsråd, kan være et utgangspunkt for etablering av en ordning som utdanningsmegler (kompetansemegler for utdanning). Eierskapet til virkemidlet bør deles mellom regionale og nasjonale myndigheter. En utredning av et mulig nytt virkemiddel bør derfor omfatte både stat og fylkeskommuner, og andre sentrale aktører. 2. Styrking av kompetansen til voksne med svake grunnleggende ferdigheter, lave norskferdigheter og lite formell utdanning Fylkesråden viser til beskrivelse av arbeid som pågår på dette området og støtter dette. Et tverrsektorielt samarbeid mellom stat, fylkeskommuner, kommuner og partene i arbeidslivet er nødvendig for å nå felles mål. Det må videre legges til rette for fleksibel bruk av virkemidler. Tiltak må i større grad rettes mot målrettet utdanning der fylkeskommunen og NAV kan brukes felles ressurser til å kvalifisere de som står utenfor arbeidslivet og har mangelfull utdanning. Det må videre være en mer samordnet innsats når det gjelder kvalifisering av innvandrere. Tidlig karriereveiledning og tidlig oppstart på målrettede utdanningsløp i introduksjonsordningen, er stikkord for at man kan kommer tidlig i en relevant jobb. Gode verktøy og metoder for norskopplæring og felles innsats mellom kommune, fylkeskommune og arbeidslivet, er også sentralt. 3. Læring i arbeidslivet og effektiv bruk av kompetanse For et fylke med en geografi og et utdanningsnivå som Nordland, er det påkrevd at lærestedene utnytter de teknologiske mulighetene, utvikler utdanningstilbud av høy kvalitet og gjør dem tilgjengelig for studenter over hele landet. Universiteter og høyskoler må være mer bevisst sin rolle både som utdanningstilbyder og samfunnsutvikler. Det er viktig både å høyne det generelle utdanningsnivået samtidig som man bygger opp arbeidskraft for det framtidige arbeidslivet. Her vil fylkesrådet vise til at også fylkeskommunene og videregående skoler har et viktig ansvar for å tilrettelegge for fleksible utdanningstilbud for arbeidslivet i regionene. For å fange opp behovet og avklare hvem som er aktuelle tilbydere ut fra arbeidslivets behov, er det behov for å ha et system med utdanningsmeglere, jf innspill ovenfor. 4. Dokumentasjon og verdsetting av kompetanse ervervet i arbeidslivet og medbrakt kompetanse fra utlandet Fylkesråden vil fremheve at kompetanse ervervet i arbeidslivet er viktig og må verdsettes både inn mot utdanningssystemet og i arbeidslivet. I Nordland har vi lang erfaring fra arbeid med å dokumentere kompetanse i arbeidslivet. Det er her også utviklet et bransjeuavhengig verktøy til bruk for både den enkelte og bedrift. Fylkesråden mener det kan være grunnlag for å videreutvikle systemet og vil i denne sammenheng peke på Senter for IKT i utdanningen som en sentral aktør i arbeidet der Nordland fylkeskommune kan 6

7 bistå i et videre utviklingsarbeid. Nordland fylkeskommune og andre fylker har gode ordninger for vurdering av realkompetanse inn mot videregående opplæring. Dette er viktig både for den enkelte og rent samfunnsmessig, jf avkorting av utdanning basert på realkompetanse. Fylkesråden mener det også bør arbeides nasjonalt for at innvandrere som ikke har en fullverdig og godkjent kompetanse innen videregående opplæring, får en rett til videregående opplæring fram mot fullført sluttkompetanse. I Nordland er dette vedtatt som ei fast ordning. Fylkesråden vil peke på at flerkulturell kompetanse både er en merverdi og berikelse for samfunnet og som bidrar til innovasjon og kreativitet. Det er derfor viktig å ha effektive system for godkjenning av tidligere utdanning og tilrettelegging for en samordnet og rask kvalifisering til utdanning og jobb. Fylkesråden vil avslutningsvis peke på at det ikke er tilfredsstillende ordninger for vurdering av kompetanse inn mot høyere utdanning. Det bør derfor arbeides videre med dette. Konsekvenser Saken har ingen økonomiske konsekvenser Vedtakskompetanse Det vises til fylkestingssak 52/2016 «Reglement for delegering av myndighet fra fylkestinget» hvor det i reglementets punkt 6.6 fremgår at fylkesrådet har myndighet til å avgi uttalelse i høringssaker om lovforslag, offentlige utredninger og om endring av nasjonal politikk, når tidsfrister ikke muliggjør behandling i fylkestinget. Høringsbrev ble mottatt med høringsfrist På grunn av tidsfrister er det ikke mulig med behandling i fylkestinget. Fylkesrådens innstilling til vedtak 1. Fylkesrådet mener det er positivt at det blir laget en nasjonal kompetansestrategi der flere departement, fylkeskommunene og partene i arbeidslivet er involvert. Det er viktig at strategien både har en individ- og arbeidsrettet innretning. Mobilisering av kompetanseutvikling i arbeidslivet er i foreliggende dokument viet for liten plass. Det må være god sammenheng med tiltak rettet mot individ og enkeltgrupper og arbeidslivets behov. Fylkesrådet forutsetter at strategien blir sendt på høring når den er ferdigstilt. 2. Fylkesrådet mener de største regionale kompetanserelaterte utfordringene er å øke andelen som gjennomfører videregående opplæring, mobilisere til kompetanseutvikling i næringslivet og få bedre samsvar mellom utdanningstilbud og arbeidslivets behov. 3. Fylkesrådet vil peke på viktigheten av god samordning mellom ulike departement der utdannings-, arbeidsmarkeds- og næringspolitikken ses i sammenheng. På regionalt nivå er det nødvendig at underliggende instanser får tilstrekkelig 7

8 handlerom i bruk av egne virkemidler. Spesielt mener fylkesråden NAV bør få større frihet i bruk av egne tiltaksmidler basert på samarbeidsavtaler som inngås mellom partene. 4. Fylkesrådet vil framheve at det er viktig å ha et felles kunnskapsgrunnlag med nødvendige analyser og kartlegging bl.a. på behov i arbeidslivet, både nasjonalt og regionalt nivå. For å kunne bruke disse må det formaliseres hvordan partene bruker kunnskapen, og iverksetter nødvendige tiltak i et tverrsektorielt samarbeid på tvers av forvaltningsnivå. I dette inngår bruk av forum for kompetanse og arbeidsliv, Yrkesopplæringsnemndene, partnerskap for karriereveiledning med mere. 5. Å ha et helhetlig og godt system for karriereveiledning er en viktig grunnpilar i kompetansearbeidet. Fylkesrådet vil påpeke at det haster med å få på plass ei bedre finansieringsordning for fylkesvise karrieresentre der flere departement bidrar med finansiering. 6. Fylkesrådet mener det er nødvendig å mobilisere arbeids- og næringslivet til å investere i og etterspørre kompetanse som er relevant for videre utvikling av virksomhetene og for samfunnet. Det er behov for å få etablert ei ordning med «utdanningsmegling/kompetansemegling» der eierskap og virkemidler deles mellom nasjonale og regionale myndigheter. Vi må ha aktører som pådrivere for kompetanseutvikling, kartlegger kompetansebehov i spesielt små og mellomstore bedrifter og får ulike utdanningstilbydere til å levere tilrettelagte og skreddersydde i samsvar med behovet. Nordland ønsker sammen med eventuelt andre fylker å være pilot på utvikling og utprøving av ei slik ordning. 7. Fylkesrådet vil peke på at fagskolene har en viktig plass når det gjelder å møte behovet i arbeidslivet for kortere yrkesrettede utdanninger. Det regionale nivået har best oversikt over hvilke behov som er til stede i arbeidslivet og hvilke tilbud som bør igangsettes. Fylkeskommunene må derfor fortsatt ha ansvar for denne utdanningen. Det er videre behov for å finne hensiktsmessige ordninger for å bygge videre på fagskolen med innpassing i universitets- og høyskolesystemet. Fylkesrådet ber derfor om at det sees på muligheten til å sidestille fagskolepoeng med studiepoeng. 8. Fylkesrådet mener det er viktig at samfunnsutviklerrollen til universitetene styrkes. I tillegg til å høyne det generelle utdanningsnivået, må det vektlegges å ha god kontakt med arbeidslivet og tilby relevant utdanning. Det betyr også at det for UH-sektoren må ligge økonomiske incitament for å tilby desentraliserte tilbud i samsvar med behovet. Universitetene må ta et særlig ansvar for å dekke behov for profesjonsutdanninger og tilrettelegge for gode og fleksible tilbud innen for eksempel sykepleie og lærerutdanning. 9. Fylkesråden vil framheve at kompetanse ervervet i arbeidslivet er viktig, og det må være gode ordninger for dokumentasjon og verdsetting både inn mot utdanningssystemet og i arbeidslivet. Det bør etableres bedre ordninger for vurdering og verdsetting av realkompetanse inn mot høyere utdanning. Det bør i tillegg videreutvikles verktøy for å dokumentere kompetanse i arbeidslivet på tvers av bransjer. 10. Fylkesråden mener det er viktig å ha effektive system for godkjenning av tidligere utdanning hos innvandrere, tilbud om tidlig karriereveiledning og en samordnet innsats mellom spesielt kommuner, fylkeskommuner og NAV for rask kvalifisering til utdanning og jobb. Fylkesrådet mener det også bør arbeides for at innvandrere som ikke har en fullverdig og godkjent kompetanse innen videregående opplæring, får en rett til videregående opplæring fram mot fullført sluttkompetanse 8

9 Bodø den Hild-Marit Olsen fylkesråd for utdanning sign Fylkesrådet FRÅD-314/2016 Vedtak Innstillingen enstemmig vedtatt Vedlegg: Tittel DokID Invitasjon til å gi innspill KD avgrensingsdokument_nasjonal_kompetansepolitisk_strategi