For første gang skriver vi en rapport over hva vi har jobbet med dette barnehageåret.

Transkript

1 RAPPORT BARNEHAGEÅRET 2014/2015

2 Kjære leser For første gang skriver vi en rapport over hva vi har jobbet med dette barnehageåret. Vi har valgt å ha fokus på satsningsområdene våre, som foruten temaet menneske har vært språk og kommunikasjon og ansvarsbegrepet. Dette blir nødvendigvis et utvalg av det vi har jobbet med, det var et omfattende arbeid, vi mener vil bli bedre neste gang når vi har fått mer erfaring. Takk til alle barn, foreldre og ansatte som på hvert sitt vis er delaktig i at denne rapporten ble til Stjørdal Lisbeth Risvold, enhetsleder

3 Barnehagens formålsparagraf Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å reflektere over egne handlinger og væremåte Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

4 Delaktige barn og voksne i et mangfoldig miljø Delaktighet Glede Mangfold Utfordre Dette er våre ledeord. Sammen med logoen vår symboliserer de hva vi står for og jobber mot. Symbolikken i logoen er laget med utgangspunkt i en idè rundt barns evne og vilje til å skape, uttrykke og medvirke. Utgangspunktet for ideen er origamiformer. Her finnes mange muligheter og ulike former og uttrykk. Fargene i logoen er designet for å være levende, lekende og fargerik. Akkurat som barna! Lilla tilhører magi og fantasi i fargepsykologien. Grønn signaliserer ro og balanse og orange glede, spontanitet og kreativitet Vi har endret årsplanen fra å følge kalenderåret til å følge barnehageåret. Fordi vi ønsker å skrive en rapport som oppsummerer hvordan vi har arbeidet med målene i inneværende år. Rapporten blir utgangspunktet for neste årsplan. Derfor er denne rapporten en oppsummering av målene for 2014 og vårsemestret 2015.

5 Organisering og arbeidsmetoder Pytten har 20 barn i alderen 1-3 år. Kulpen har 40 barn i alderen 3-6 år. Begge avdelingene deler barna i 3 grupper med en pedagogisk leder og en assistent som ansvarlig. Gruppene har hver sin turdag og prosjektdag. 5 åringene har i tillegg en egen tur en gang i måneden, eksempelvis topptur eller skitur. De har språksprett, som er lek med ord og rytmen i språket, Trondheimstur med tog til Vitensenteret og overnatting i barnehagen. En gruppe fra Pytten og en fra Kulpen har felles refleksjonsmøter hver 14 dag. Der deles erfaringer og tanker fra prosjektarbeidet, og veien videre drøftes. Hvilke spor og tanker har barna kommet med? Alle gruppene dokumenterer aktivitetene på PowerPoint Vi benytter også film. Voksenrollen står i fokus. En fra hver avdeling har med en praksisfortelling i forhold til valgt fokus. Dette barnehageåret har det vært ansvar og leik.

6 Å jobbe i prosesser Vi observerer barns sterke sider, og hva de trenger å bli utfordret på. Det kan være evnen til å samarbeide, se problemløsninger, matematisk forståelse, begrepsforståelse. I tillegg har vi noen overordnede mål og tiltak for å sikre progresjon. Målene for hver aldersgruppe videreføres til neste i økt grad og med større utfordringer. Vi jobber prosjektrelatert. Det vil si at personalet legger til rette for undring og utforskning innenfor valgte tema. Barns interesser og ønsker om å utforske vil være retningsgivende for veien videre. Vi reflekterer kontinuerlig over hva den enkelte gruppe og det enkelte barnet er opptatt av.

7 Mennesket har vært årets tema Hva har et menneske? Hva bruker vi kroppen vår til? Georg: Hjerte, bein. Jonathan: Fotan. Linus: Blod i beina. Mange faktasvar: Kne, hode, tær, øyne og fingrer, tunge en hel oppramsing av synlige ting på kroppen. Linus: Vi har blod i kroppen. Aron: Plystre og puste, all har 2 øra. Olav: Vi lukte med nesen. Georg: når vi ska bæsj så blir brødskiva te en bæsj. Vi har erfart at åpne spørsmål gir flere kreative svar. Konkrete spørsmål gir flere faktasvar.

8 Ulike veier innenfor hovedtemaet Bevegelse Kroppsdeler Skygge Sanser Mennesket Lyder Lukt Bokstaven min Følelser Kjennskap til nye materialer Skjelett

9 Pytten 0-3 år For 1-3 åringen er fokuset å bli kjent med seg selv, med hverandre og ulike materialer. Dette knyttes opp mot felles tema «Mennesket».

10 Toddleren: Den som stabber og går ( ett- og toåringen ). Toddleren er kroppslig- bruker kroppen sin. Gjentakelse- Klatre opp og ned og gjøre det samme flere ganger har stor betydning for toddleren, og etter hvert kan flere barn bli med på samme aktiviteten og det igjen kan føre til et sosialt fellesskap. Toddleren krever tumleplass og fysiske utfordringer. De viser gruppeglede- flirekonsert rundt en felles aktivitet. Det kan være for eksempel å klappe i hendene. Toddleren har «lopper i blodet»- de må bruke kroppene sine. De vil ikke bare se- de vil ta på, gripe, klatre.

11 Gjentagelser er viktig for 1 og 2 åringen De aller yngste barna i barnehagen krever ekstra stell og omsorg. Aktivitetene må tilpasses behovene og kapasiteten deres. Ett- to og treåringene er nysgjerrige og utforsker omgivelsene med stor appetitt. For dem er det de små tingene som teller. En snegle som kryper på bakken kan gjøre dem helt oppslukt. Det er viktig at vi tar oss god tid og lar barna oppleve ting i sitt eget tempo og på sine premisser.

12 Hvordan beveger vi kroppen vår? Gå, krype, krabbe, løpe, balansere, bøye Voksne må være seg bevisst sitt ansvar for å tilrettelegge for meningsfulle opplevelser

13 Bli kjent med nye materialer Ett av målene vi har på Pytten er at barna skal bli kjent med nye materialer, det være seg vann, maling og leire. Vi voksne er tett på og veileder og setter ord på voksnes og barnas handlinger. Målet er ikke at barna skal lage produkter, men bli godt kjent med de ulike materialene. Når nye barn begynner på Pytten om høsten, har vi som mål at barna skal få sitt første møte med et materiale i løpet av de tre dagene tilvenningen pågår.

14 Male på eget ark, sammen, på hendene og fingrene. Vi må samarbeide, vente på tur og ta hensyn til hverandre. Full konsentrasjon, barna øver med pensel før malinga kommer

15 Utforsker med hele kroppen. Hva er det barna er nysgjerrig på? Hvordan kan vi støtte videre forskning? Hva er de gode materialene? For å kunne anvende sin fantasi trenger man erfaring. Da kreativitet og fantasi handler om å kunne sette sammen sine kunnskaper og erfaringer på nye måter. Vygodskij

16

17 Utforsker lys og skygge Thea maler, så får hun se skyggen. Deretter rører hun litt på kroppen for å se hvor den havner. Den voksne bekrefter at det heter skygge. Thea sier»skygge borte», rører litt til på kroppen og der er skyggen igjen.

18 Skygger Barna startet først med å gå frem og tilbake mellom lerretet og overheaden. Det ble store og små skygger. Gabriel løftet hendene foran lerretet, og Ola la hånden på overheaden. Hilde la på ei stjerne, senere la Gabriel ballen på. Guttene hentet flere stjerner og la på.

19 Bokstavjakt og skriverabling Bokstaven min, mamma sin, pappa sin Bokstavene er over alt også ute i naturen Barns språkutvikling i 2-årsalderen kan kjennetegnes ved skriverabling og bokstavutforskning

20 Kulpen 3-6 år Vi har snakket med barna i samlinger om hva et menneske har. Så tegner vi mennesker etterpå. Ulike faser; mennesket, skjelett og hverandre med alle kroppsdeler. Vi tegner og måler hverandre Hvorfor er dine kroppsdeler større enn mine? I et demokrati velger individet ikke bare ut fra egne interesser, de gjør også kollektive valg for alles beste i det samfunnet man lever i.

21 Kasper: Mennesket mitt trener

22 Hvordan tegne på rompe og rygg? Indine og Zwe Man sa: «Vi må bare snu arket». Et liv uten meningsutveksling er uverdig for mennesket Sokrates M teg

23 Alle må få tenke, undersøke og sette spørsmålstegn ved ting. Carla Rinaldi

24 Skjelett og skygge tegnes med kullstift Sanne: «Når vi er i skyggen blir det ikke skygge av oss. Den klarer ikke å puste i den andre skyggen. Skyggen har ikke hjerte». Barna må utfordres for å videreutvikle sin begrepsforståelse og et variert ordforråd

25 Du Siri, Hvis bare skjelettet mitt hadde vistes hadde det vært meg da?

26 Skyggen glitrer Har alle en skygge? Hvordan oppstår skyggen? Er den over alt? Er skyggen der alltid? Hvordan ser vi hvem sin skygge det er? Sara: Emilia har fletter. Brage: Linus har lange øyenvippa. Viljar: Emilia ser lei seg ut for hun tørker seg med hendene.

27 Sterk Glad

28 Skyggebokstaver kan vi fange skyggen? Alfred og Johannes skulle finne sin egen bokstav. Også legge de på overheaden. Kan dere flere bokstaver? J: F for Frode A: D for Dorthe A: B for Brage J: S for Simen A: K for Kasper A: E for Eline J: O for Otelie Kan skyggen fanges? Et barn har 100 språk, men blir frarøvet 99. Loris Malaguzzi

29 Hvor lang er skyggen? Frederikke: Vi må måle skyggen med måleklossen. De henter måleklossen som er en meter lang. Barna sier at måleklossen er for kort til å måle skyggen. Gjermund prøver å måle lengden på skyggen. Måleklossen var for kort. Han begynne først fra foten på skyggen til den voksne. Han setter måleklossen på skyggen og teller resten av skyggen med skritt. Skyggen min er en meter og 15 skritt langt. Han prøver å måle skyggen fra hode og finner ut det samme.

30 «Får skyggen farge med konditordråper»?

31 Historien om Nicoline, en søt liten sel og vennene hennes i havet De eldste lagde forestilling bak lerret med lys og skygger. De yngste hadde samme historie, men som stangdukketeater. Barna diktet selv fortellingen, de lagde hånddukker og kulisser.

32 «Det var en gang en kanin. Hun het Nicoline. Nicoline var helt hvit og hadde rosa hale. Ørene var kjempelange med litt svart på. Hun var en glad kanin som likte å hoppe rundt i skogen, fordi da fant hun mat og traff mange forskjellige dyr som hun ble så glad i. Det beste hun likte var gulrøtter, store gulrøtter!»

33 Noen av dyrene som er med i fortellingen

34 Historien om selen Nicoline og hennes venner i havet, en historie diktet av barn Selen svømte ut i havet og Nicoline hoppet inn i skogen for å finne flere gulrøtter. Nå var det nesten kveld og Nicoline kjente at hun var litt sliten og ville hjem. Da kom det en hest forbi, som het Rasper, han ville også hjelpe Nicoline. Hun fikk sitte på ryggen hans helt hjem til huset sitt. Nicoline la seg i sengen sin og sovnet med en gang.»

35 Sansene våre Kan vi kjenne hvem noen er uten å se dem? Språkstimulering skjer hele tiden, hele dagen, men kvaliteten på den avhenger av hvor pålogget den voksne er» Hvem sin mage er dette? Brage: Vet ikke. Kan vi kjenne forskjell på magene til hverandre? Aron: Nei. Kan vi se forskjell? Aron: Linus sin er brunere enn Sara sin. Kan vi kjenne at det er forskjellig farge? Aron: Nei. Nuria Moe. Å bruke sansekasse, å kjenne på ulik gjenstander. Georg: Det er et kamera. Hvordan kjenner du at det er et kamera? Georg: Jeg kjenner knappene. Kjenner du noe annet? Georg: Glasset. Banker på skjermen på kameraet. Sara: Det e Brage, æ kjenne det på håret

36 Å utforsker lukt og forråtning. Hva har skjedd med epla? Ida: Den e gammel, den lukte søtar. Emilia: Den e gammel, den lukte eple, ser ut som en madrass. Viljar: Den har blitt til en løk inni. Den lukter bedre. Jonathan: Den e mjuk. En god dokumentasjon starter med et spørsmål og ender med minst tre Vea Vecci 2010 Lager endringa til epla i tre ulike stadier i leire. Fra start til etter 2 uker og så etter 4 uker. 2010) (Vecchi,

37 Bevegelse - et tema som berørte alle gruppene. Hva tenker dere når jeg sier bevegelse? Sara: Bevegelse med kroppen Viljar: Skjelettet gjør til at vi kan gå og røre oss Aron: Det er ikke skjelettet men det foran (musklene) Georg: Æ kjenne hjerte hompe, og når vi slår oss, blir huden til blod. Kroppen blir til jord når det er begravelse. Viljar: Huden blir svart hvis vi ikke drikker. Min begynner å bli litt svart. Kan vi tegne en bevegelse? Viljar tegner seg selv når han klatrer. Barna ble utfordret til å gjøre ulike bevegelser mens den voksne tok bilder

38 Kan du tegne bevegelsen du gjør på bildet?

39 »Hva er det lurt å begynne med?»»hodet.» «Hvilken form har hodet?» «Det er rundt, som en sirkel.» Kan og kan ikke skal danse sammen. Leif Strandberg

40 Barna utfordres til å lage bevegelse i leire etter et valgt bilde

41 Frederikke malte leire figuren helt likens som det var på bildet.

42 Vi har jobbet med begrepet ansvar, både med barn, personalet og foreldre. Barna: Det er vi som har ansvaret på dette bordet! Voksen: Kan jeg sitte her hvis jeg oppfører meg? Ja, men da kan du ikke bestemme.

43 Fra de begynner på Pytten får barna ansvar for å rydde av bordet etter seg og dekke på nytt. Vi har fokus på å fremme selvstendige barn hele veien fra de starter på Pytten til de avslutter på Kulpen. Aktivitet er kilden til læring. Aktivitet skjer 2 ganger. Først sammen med noen andre, så alene Vygodskij

44 Gi meg tid! De eldste hjelper de yngste Vårt samfunnsmandat er å danne demokrater og være bevisst at alle, store og små er medborgere

45 De voksne er alltid ansvarlig for relasjonen mellom barn og voksne Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser» Rammeplanen

46 Leken - etter jul satt vi fokus på lekemiljøet inne og ute. Vi har vært på kurs og lest teori samt reflektert over egen praksis. Dette er en prosess vi skal fortsette Med i barnehageåret 2015/2016 Når barnet ditt sier det har lekt har det: forhandlet, organisert, øvd på turtaging, brukt sin fantasi og kreativitet, øvd på å samspille, knyttet vennskap og fått økt sin sosial kompetanse og mye, mye mer som det har bruk for resten av livet

47 Lek og læring-hånd i hånd

48