Årsplan for Østersund barnehage barnehageåret

Transkript

1 Østersund barnehage Årsplan for Østersund barnehage barnehageåret sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

2 Innledning: Årsplanen er et arbeidsverktøy for personalet som beskriver hva barnehagen skal jobbe med. Det er et dokument som gir innsyn i barnehagens arbeid for foresatte, det offentlige, samt andre instanser. Barnehagen jobber etter Lov om barnehager 2011 og Rammeplanen Østersund barnehage er en kommunal barnehage med fire baser. Vi holder til i landlige omgivelser i Kirkeveien i Fetsund, med Østersund ungdomsskole som nærmeste nabo. Barnehagen består dette året av en base med barn i alderen 1-3 år (Gulspurven) og tre baser med barn i alderen 3-6 år (Grønnfinken, Rødstjert og Blåstrupa). Alderssammensetningen på basene endrer seg utfra søkermasse og behov. Våre satsingsområder er i år sosial kompetanse, språk og miljø. Barnehagen ble Grønt Flaggsertifisert i Vårt slagord er: Et godt sted å være morsomt å lære. Gulspurven Pedagogisk leder: Shila Warsome Pedagogisk leder: Torunn Brenna Grønnfinken Pedagogisk leder: Randi Vaagen Strand Rødstjert Pedagogisk leder: Kathrine Ulseth Blåstrupa Pedagogisk leder: Lise Arnesen Kontor: Enhetsleder: Ann-Kristin Lunde Barnehagelærer: Hanne Olstad Barnehagens samfunnsmandat: Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål) Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing. De ansattes oppdrag i barnehagen er å ivareta barnehagens samfunnsmandat. Gjennom egne holdninger, kunnskaper og ferdigheter, forstå og oppdra barna til aktiv deltagelse i et demokratisk samfunn. Det settes av tid til refleksjon over egne verdier og handlinger i personalgruppa. Dette gjøres gjennom veiledning og kontraktarbeid. Planleggingsdager 2015/2016: Torsdag 13. august 2015 Fredag 14. august 2015 Fredag 30. oktober 2015 Mandag 4. januar 2016 Fredag 6. mai 2016

3 Alle barna gikk på fortauet, unntatt Andrine, hun gikk på line August 2015 Hva har verken begynnelse eller slutt, og heller ingenting i midten, men kan likevel spises? (Smultringen) UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 31 Lør Søn Planleggingsdag Barnehagen er stengt! 14 Planleggingsdag Barnehagen er stengt! / 36 24/ Dugnad kl:

4 Sosial kompetanse: Sosial kompetanse er et av satsingsområdene våre. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring. Rammeplan for barnehager sier: «Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillserfaringer og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap.» Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre, og med voksne. Stoppregelen: Alle skolene i Fet praktiserer bruk av «stoppregelen». Barnehagen bruker også denne slik at den er godt kjent og innarbeidet hos barna når de begynner på skolen. Stoppregelen er et hjelpemiddel når en føler seg utrygg. Den er også et hjelpemiddel når leken «går over grensen». Barnet markerer enda tydeligere «stopp» når de viser det med hånda samtidig som de sier stopp. Sosial kompetanse er et sammensatt begrep og består av dimensjonene under: Selvfølelse: å oppleve egenverd, akseptere seg selv, kjenne seg akseptert, oppleve indre styrke og ha en positiv holdning til seg selv. Empati: å ha forståelse for andres perspektiver, tanker og følelser. Kunne leve seg inn i andres situasjon, vise medfølelse og ta hensyn og kunne tolke å forstå følelsesuttrykk. Prososial adferd: å ha positive, sosiale holdninger og kunne utføre handlinger som å oppmuntre, bry seg om, vise omsorg, hjelpe til og dele med andre. Selvhevdelse: å kunne hevde seg selv og ha egne meninger på en god måte. Våge å stå imot gruppepress, ta initiativ og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang, delta uoppfordret og invitere andre. Selvkontroll: Å kunne tilpasse seg ulike situasjoner. Takle konflikter og utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser. I arbeidet med sosial kompetanse fortsetter vi å benytte «Steg for Steg» som verktøy. Dette er opprinnelig et amerikansk opplegg, bearbeidet og tilpasset norske forhold. Et faglig utvalg nedsatt av bl. a Barne- og familiedepartementet anbefaler opplegget, fordi det er faglig godt forankret og hensiktsmessig oppbygd.

5 Alle barna var redde for ville dyr, unntatt Sam, han hadde en gaupe som var tam September 2015 Hvem mister hodet om morgenen og får det igjen om kvelden? (Hodeputa) UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 36 Lør Søn Familiedag I samarbeid med FAU 37 7 Fotografering Skolens høstferie

6 Etikk, religion og filosofi: Norge i dag er et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Rammeplanen sier: Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Barnehagen skal la den kristne kulturarven komme til utrykk blant annet ved høytidsmarkeringer og markere andre religiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i barnegruppen. Mål: De ansatte bidrar til toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. De ansatte møter barnas tro og undring med alvor, åpenhet og respekt. Barna får kjennskap til ulike religiøse høytider og tradisjoner som er representert i barnegruppa. Det stilles krav om åpenhet i møte med ulike vaner, tradisjoner og markering av religiøse skikker. Barnehagen skal være et fellesmiljø for alle barn, enten de kommer fra et kristent hjem, hjem med annen religiøs bakgrunn, eller hjem uten spesielt trosmessig forankring. Barnehageansatte trenger innsikt i, og evne til å forholde seg til en barnegruppe med ulike tros- og livssynstradisjoner og ulik sosial og kulturell bakgrunn. Foreldresamarbeid er derfor viktig for barnehagen. Foreldrene og personalet skal sammen drøfte om hvordan de helst vil at barna blir møtt i barnehagen. Personalet har ansvar for praktiseringen i barnehagen, samtidig som de skal ha barnets behov for kunnskap og utvikling av kulturell identitet i fokus. Voksne skaper rom til undring og gode samtaler sammen med barna.

7 Alle barna var gretne om morgenen, unntatt Oda, hun spratt opp og ropte "Go da`" Oktober 2015 Hva er det som alle snakker om men som ingen kan gjøre noe med? (Været) UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 40 Skolens høstferie 41 Lør Søn Forut kafé Planleggingsdag Barnehagen er stengt! 31

8 Språk. Barn er født med ulike forutsetninger for å lære, også for å lære språk. I tillegg er miljøet svært viktig for språktilegnelsen. Barn lærer det språket, eller de språkene som blir brukt i familien og miljøet de vokser opp i. Mellom barn innenfor et miljø/kultur og barn fra ulike miljøer/kulturer er det naturlig med betydelige individuelle variasjoner i språkutviklingen. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og selv være avsender av et budskap. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for et rikt språk. Mål: Barna opplever språkglede, er språklig aktive, og får erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og språklige bevissthet Vi bruker rim, regler og ellinger i hverdagen Vi leser og forteller for barn hver dag. Vi bruker matematisk språk i hverdagen. Vi er språkmodeller for barna. Vi har språkgruppe for de som trenger ekstra hjelp og støtte i språkutviklingen. Vi er bevisst på å trekke inn matematisk språk. Dvs. tall, tallord og mengde i tillegg til andre sider ved matematisk språk som vi finner på Mio-skjemaet. Språk er naturlig i alt vi gjør. Det vil si at i barnehagen jobber vi med språk hele tiden: Ute, inne, i voksenstyrte aktiviteter, i lek og hverdagssituasjoner. De voksne må være bevisst at de er språkmodeller for barna, tenke på ordvalg, taletempo og hvordan de bidrar til kommunikasjonen barna i mellom. Det er bl.a. dette vi mener når vi snakker om systematikk i språkarbeidet. Mål: Vi har fokus på språk i alt temaarbeid. Bruke tankekart før og etter temaarbeid Velger ut fem fokusord Har bøker tilgjengelig om tema

9 Kommer du i julen? Det er viktig å være nøye med svaret. Grunnen til det er at vi setter opp vaktlister og antall voksne som er på jobb etter antall barn som kommer. Navn: Kommer følgende dager i julen: Mandag 21/12 Tirsdag 22/12 Onsdag 23/12 Mandag 28/12 Tirsdag 29/12 Onsdag 30/12 Signatur:. Riv ut og lever i barnehagen senest tirsdag 27. november 2015

10 Har du husket å levere denne lappen?

11 Alle barna spilte tennis med racket, unntatt Nanna, hun brukte steikepanna November 2015 Jeg beveger meg samme veien hver dag, men går aldri tilbake. Hva er jeg? (Sola) UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 44 Lør Søn / 49 23/ Frist for levering av julelappen søndag i advent

12 Arbeidsmiljø: Når de voksne har et godt arbeidsmiljø og spiller hverandre gode øker det kvaliteten på arbeidet med barna. Arbeid med å utvikle kompetansen i personalgruppa er en viktig del av å arbeide med kvaliteten i barnehagen. Vi er avhengig av alles bidrag og alle ressurser for å drive virksomheten fremover. Barnehagen har et eget AMU (arbeidsmiljøutvalg) som sammen med enhetsleder har ansvar for å jobbe med arbeidsmiljøet. Barnehagen har i noen år nå hatt spesielt fokus på relasjonsarbeid etter veilednings/coachingprinsipper. Vi jobber med å styrke fellesskapsfølelsen både på base nivå og i hele personalgruppa. Dette gjør vi bl.a. ved å sitte i ring på personalmøter, bruke rundeprinsippet i diskusjoner og gi samme kunnskap til alle om kommunikasjon og gruppeprosesser. Brikke aktørtenkning Mål: De voksne på basene har avklarte roller og forventninger seg imellom. 1. Gi kunnskap til alle om kommunikasjon og gruppeprosesser f.eks. Firomodellen 2. Hver base lager en samarbeidskontrakt seg imellom. Mål: Alle ansatte ser seg selv som bidragsytere til et godt arbeidsmiljø. Vi bruker felles redskaper: 1. Kollegaveiledning 2. Snakke i jeg- språk 3. Ærlighet/være ærlig 4. Praksisfortellinger Vi er opptatt av at alle ansatte uansett nivå skal se seg selv som aktører i alle sammenhenger i barnehagen. Begrepet aktør betyr en som opplever seg viktig for arbeidsmiljøet, som tar ansvar og ser muligheter til å bidra positivt til det beste for alle. Alle baser har laget en samarbeidskontrakt for de voksne, som bidrar til avklaring av roller og forventninger de voksne seg i mellom. Alle baser praktiserer også kollegaveiledning, som er en metode for konstruktive og løsningsorienterte samtaler.

13 Alle barna var for lave til å skifte lyspære i taket, unntatt Dina, hun brukte trampolina Desember 2015 Hvor blir kongen i Norge som regel kronet? (På hodet) UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 49 Lør Søn Julegrantenning Luciafeiring i barnehagen Luciadagen Julemiddag Nissefest Julaften Barnehagen er stengt juledag Barnehagen er stengt juledag Nyttårsaften Barnehagen er stengt.

14 Tverrfaglig samarbeid: I rammeplanen står dette om tverrfaglig samarbeid: «Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamiliene er godt koordinert. For at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig tilbud til beste for barns oppvekst og utvikling, kreves det at barnehagen samarbeider med andre tjenester og institusjoner i kommunen. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning bør derfor stå sentralt. Både foreldre og barnehage kan ha behov for å samarbeide med ulike hjelpeinstanser. Ved samarbeid må bestemmelsene om taushets- og opplysningsplikt i barnehageloven og annet regelverk overholdes.» Vi har tverrfaglig møte i barnehagen ca. hver 6. uke hvor både foreldrene og barnehagen kan melde saker. På disse møtene deltar pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barneverntjenesten, helsestasjonen og barnehagen. Vi ønsker at foresatte til de barna som blir tatt opp på møtet er tilstede. Om det ikke er meldt noen saker til møtene, blir det avholdt møte allikevel. Da med et faglig tema. Det bør etableres et generelt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnevern. Den enkelte kommune må finne hensiktsmessige løsninger på hvordan barnehage og barnevern skal samarbeide. Et samarbeid basert på jevn og formalisert kontakt, på felles mål i forhold til barnet og på kunnskap om hverandres arbeidsoppgaver og arbeidsform bør tilstrebes. Helsestasjonen skal kunne bidra med råd og veiledning knyttet til legemiddelhåndtering i barnehager og i forhold til smittevern. Videre er helsestasjonen sentral i kartlegging av barns språk. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten er sakkyndig instans ved tilråding om spesialpedagogisk hjelp. Dersom barnehagen ønsker samarbeid om og hjelp til enkeltbarn i barnehagen, må foreldrene ha gitt sitt samtykke. Foreldrene må trekkes aktivt med i dette samarbeidet. Barnehagen samarbeider med skolen i forbindelse med skolestart. Om samarbeid mellom barnehage og skole skriver rammeplanen: «Dersom barnehagen skal gi skolen informasjon om enkeltbarn, skal foreldrene samtykke i dette. Foreldrene må få innsyn i og innflytelse på informasjonsutvekslingen. Samarbeidet må både fokusere på hva barn kan og mestrer og på hva de kan trenge særskilt støtte til. Nært samarbeid mellom barnehage og skole er særlig viktig for barn som har behov for særskilt tilrettelagt omsorgs- eller læringsmiljø». På våren blir det avholdt et foreldremøte for foreldrene til skolestarterne hvor en representant fra skolen også deltar. Skolestarterne blir invitert til å komme på besøk til skolen og barnehagen har møte med skolen om barna som skal begynne der.

15 Alle barna likte brus best, unntatt Jan, han drakk helst tran Januar 2016 Hvem går med fire sko på en gang? (Hesten) UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 53 1 Nyttårsdag Barnehagen er stengt! Lør Søn Planleggingsdag Barnehagen er stengt! Juletrefest

16 Lek: Å leke er en livs- og læringsform som barn kan kommunisere med og gjøre seg forstått av. Dette bidrar til god selvfølelse, og stimulerer barnet til å kunne takle problemer senere i livet, og danne vennskap. Leken oppstår naturlig. Den er spontan, energigivende og sosialiserende. Barna lærer seg normer og regler igjennom lek. En dag i barnehagen observerte vi at noen jenter samlet seg på gulvet, så sier den ene jenta: - Du er hund, jeg er mamma og du er baby, er dere med på det? - Nei! Svarer Oda høyt. Jeg vil være prinsesse! - Da sier Anne, som kom med forslagene. Da må vi jo late som da, fordi det finnes bare prinsesser i eventyrverden. Her skapte barna en god lek og en sosial lærings situasjon. «Ved å late som, går barn inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser.»(kd 2006:26) Når barn tar andres perspektiv gjennom lek, leder dette til god utvikling av empati. Mål Barna har positive leke opplevelser. 1. De voksne møter barna med anerkjennelse for den opplevelsen de har i leken. 2. De voksne lar barna medvirke i utformingen av leketemaer. Mål Barn og voksne tar godt vare på alt lekemateriell og bøker som vi har i barnehagen vår. 1. Lage og videreføre systemer som gjør det lett å finne frem til det materiellet vi har. 2. Innarbeide rydderutiner som inkluderer barna. I løpet av en barnehagehverdag så har vi vært innom ord og begreper, fin og grov motorikk, turtaking, tatt hensyn til hverandre og ikke minst hatt fokus på språk. Voksenrollen har en sentral plass. Vi er gode rollemodeller ovenfor og sammen med barna. Vi legger til rette for språkbevissthet og kan bidra med dette inn i leken. Dette er en god plattform til læring. Uten lek ingen læring!

17 Alle barn var gjester i bursdagen unntatt Frode, for han hadde krone på hodet Februar 2016 Hvilken kopp kan man ikke drikke av? (Edderkopp) UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lør Søn Foreldrekaffe Fastelavn Karneval Skolens vinterferie

18 Digital praksis: Digitale verktøy og sosiale medier hører til for de fleste barn i dag. De er en del av det samfunnet vi lever i og den virkeligheten barna vokser opp i. Barnehagen kan bidra til at barna får kunnskap, holdninger og ferdigheter knyttet til digitale verktøy. Barnehagens digitale praksis skal tilsvare de intensjoner som kommer fram i rammeplanen om bruk av IKT i barnehagen. Der står det at barna i barnehagen «bør få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap.» Når vi snakker om IKT i barnehagen skal det altså handle om digitale verktøy i kreativitet, lek og læring, men også som et ledd i barnehagens mandat for å jobbe med sosial utjevning. Selv om mye av barns digitale læring skjer naturlig gjennom at barna vokser inn i en hverdag med teknologi, er det store variasjoner i hva de har tilgjengelig og hva de lærer. Mål Barna erfarer hvordan digitale verktøy kan brukes i lek og hverdag. 1. Bruke digitale verktøy til å lage egne spill, film og temabøker 2. Kompetente voksne som veileder og setter ord på det vi gjør og ser. 3. Holdninger 4. Prosjekt i kommunen Gutter som rollemodeller i barnehagen: Dette er et samarbeidsprosjekt mellom fire barnehager og Østersund ungdomsskole. Det er få menn som jobber i barnehagene i Fet, og vi ønsker å være med på å arbeide langsiktig for å rekruttere flere menn til å jobbe i barnehage. Mål for prosjektet Rekruttere flere menn til barnehagene generelt og spesielt barnehagelæreryrket. 1. Barna i barnehagen får mannlige rollemodeller. 2. Barna i barnehagen får tilbud om andre opplevelser og erfaringer sammen med ungdommene. Tre 10. klasse gutter fra ungdomsskolen kommer til barnehagen en ettermiddag i uken, fra klokken Guttene rullerer slik det er to ungdommer som kommer hver gang. De skal ha ulike aktiviteter sammen med små grupper av barn og leke med barna.

19 Kommer du i påsken? Det er viktig Kommer å være du i nøye påsken? med svaret. Grunnen Det er til viktig det er å at være vi setter nøye opp med vaktlister svaret. og Grunnen til det er at vi setter antall opp vaktlister voksne som og antall er på jobb voksne etter som antall er på barn jobb som etter antall barn som kommer. kommer. Navn: Navn: Kommer følgende dager i påsken: Kommer følgende dager i påsken: Mandag 21. mars Tirsdag 22. mars Onsdag 23. mars Signatur:. Signatur:. Riv ut og lever i barnehagen senest tirsdag 1. mars 2015 Riv ut og lever i barnehagen senest tirsdag 1. mars 2015

20 Har du husket å levere denne lappen?

21 Alle barna gikk forsiktig over den store søledammen, unntatt Mads, han tok sats... Mars 2016 Hva sier du hvis du møter et troll med tre hoder? (Hallo, hallo, hallo) UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 9 1 Frist for innlevering av påskelappen! Lør Søn Palmesøndag Skjærtorsdag Barnehagen er stengt! 25 Langfredag Barnehagen er stengt! 26 Påskeaften påskedag påskedag Barnehagen er stengt!

22 Lean: Riktig oversatt betyr LEAN at noe skal bli lettere. Vi har opprettet tavler på pauserommet og baser, hvor vi noterer praktisk informasjon som alle ansatte har ansvar for å sette seg inn i. Vi har en egen mål side på tavla. Målene på tavla er hentet fra årsplanen. Ved å ha mål på tavla blir de konkrete, tydelige og forpliktbundet for alle ansatte. Mål Barna i fokus en enklere hverdag Tiltak: Lean sirkler utarbeides når vi starter opp med et nytt tema 1. Vi lager årsoversikt for innhold på ped.ledermøtene, personalmøter og planleggingsdager. Barns medvirkning i barnehagen: Barn har rett til, på sin måte, å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Medvirkning i hverdagen betyr å gi barn et rom, både i fysisk og psykisk forstand, for å uttrykke seg og virke/handle sammen med andre. Dette betyr også at barna skal tas med på planlegging av konkrete aktiviteter. Rammeplanen sier: «Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål, og oppmuntres til å gi uttrykk for tanker og følelser. De voksne må møte barna med annerkjennelse for sine uttrykk.» Mål Tavla er en del av hverdagen på basen 1. Innholdet i målene jobbes med på team-/basemøter 2. Det er samsvar mellom målene på tavla og månedsplaner. 3. Basene lager egne rutiner for oppdatering av tavla.

23 Alle barna var for svake til å løfte en hest. Unntatt Pippi. Og Anikken, for hun hadde funnet styrkedrikken April 2016 Hva er laget av tre, men er umulig å sage? (Sagflis) UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 13 Lør Søn

24 Miljøbarnehage: Grønt flagg miljøsertifisert barnehage: Grønt flagg er en miljøsertifiseringsordning som henvender seg til barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Grønt flagg er en del av den internasjonale Eco Schools ordningen som eies og drives av FEE (Foundation for Environmental Education). Over 50 land er med og de samarbeider med Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Barnehagen vår ble miljøsertifisert første gang Vi er eneste enheten i Fet som kan kalle oss en miljøbarnehage. Sertifiseringen er gyldig et år om gangen, og hvert år må det søkes på et nytt område. Barnehagen har en innarbeidet praksis med ukentlige turdager for alle baser, hvor vi går på kortere og lengre turer i nærmiljøet, og hvor vi ofte spiser/ lager mat ute. Barnehagen har et lite skogområde nedenfor barnehagen som vi bruker aktivt. Der har vi lavvo hvor vi kan varme oss, gapahuk og bålplass ute. I friluftslivets år ønsker vi å fortsette med friluftsliv med å ha mer fokus på uteliv i perioder, utover den faste turdagen. Vi vil også denne perioden ha mer fokus på det som lever i den lille skogen/ nærområdet vårt. Alt fra småkryp til fugler og dyr, for å skape en begynnende forståelse for biologisk mangfold og sammenhengene i naturen. Hovedmål: Alle i barnehagen skal se og oppleve at vi er en miljøbarnehage Mål Barna har kunnskap om det som lever i naturen i nærområdet vårt. Gjennomføre små prosjekter om insekter/fugler/ dyr i løpet av året Voksne er bevisst sin rolle som undrende og medoppdagende sammen med barna. Mål Barna opplever glede ved friluftsliv Barna har muligheter til gode opplevelser sammen med andre barn ute i naturen. Barna deltar i matlaging rundt bålet og spise mat ute i naturen. Barnehagen gjennomfører «Ute/turuke» i løpet av året. Mål Miljøtiltak inn i hverdagen for alle 1. Miljø er tema på basene. 2. Forklare for barna hvorfor vi sorterer avfall og ta dem med på sorteringsrutinene våre. 3. Miljødetektivene kaster glass og metall i Løkenåsen en gang i måneden. Miljødetektivene samarbeider med ROAF Vår tanke er at om barna skal oppleve det som viktig å ta vare på naturen og miljøet, så må de kjenne til det og være glad i det.

25 Alle barna var forsiktige, unntatt Maria, hun kjørte baklengs i sklia Mai 2016 Jeg er som er rund som en ball, gjennomsiktig som glass, lett som en fjær, vakker som en regnbue, og blir til og ødelegges ved et pust. Hva er jeg? (Såpeboble) UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 17 Lør Søn 1 Offentlig høytidsdag Kristi himmelfartsdag Barnehagen er stengt! 6 Planleggingsdag Barnehagen er stengt! 7 8 Frigjøringsdag Pinsedag Pinsedag Barnehagen er stengt! 17 Grunnlovsdag Barnehagen er stengt! / 22 23/ 30 24/

26 Barnehagens pedagogiske grunnsyn: Verdigrunnlaget i Østersund barnehages plattform kan oppsummeres I ordet KRAFT, som inneholder disse tankene: K Kompetanse Kompetanse handler om både evnen og viljen til å bruke sine ressurser og ha det gøy i sitt arbeid med barna. Med competence mener vi kunnskaper hos den enkelte, ferdigheter i personalgruppa og verdier i hele virksomheten. R relasjoner Vi er opptatt av at barna blir sett og hørt. Våre mål er å skape gode relasjoner mellom barn og voksne. A Anerkjennende kommunikasjon og væremåte «Jeg trenger ikke være enig med deg, men jeg respekterer og lytter til dine synspunkter, tanker og ideer» Du eier din egen opplevelse og dine egne følelser. Mål I løpet av barnehageåret 2015/2016 skal vi revidere Barnehagens pedagogiske grunnsyn til årsplan for 2016/17 skrives. Barnehagen er i stadig utvikling, vi øker vår kunnskap og personalet skifter også. Derfor skal vi dette året bruke tid på å revidere grunnsynet vårt. Dette året skal også alle barnehagene i Fet utarbeide sine egne kjennetegn på god praksis. Vi skal velge ut noen sentrale områder fra hverdagslivet og utarbeide våre egne kjennetegn på hva vi mener er god praksis. Dette skal hele personalet arbeide sammen om, og vi skal avsette tid til det gjennom hele året. Dette vil til slutt bli et oppdatert og godt forankret pedagogisk grunnsyn for Østersund barnehage. F Fokus på barneperspektivet Vi ønsker å se ting med barneøyne, fremme lek, barns initiativ og medvirkning. T Tilstedeværelse Vi voksne skal være nær, involvert og tilstedeværende, vise trygghet og være tydelige voksne

27 Alle barna var musestille, unntatt Jannike, hun hadde hikke Juni 2016 Hva er likheten mellom en sjømann og en bil (Begge går på dekk) UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lør Søn Sommerfest

28 Fagområdene: Årsplanen skal knyttes opp mot rammeplanen. Rammeplanen er et styringsverktøy for barnehagen og dermed et viktig dokument. I rammeplanen for barnehagen er det syv fagområder som skal være gjennomgående i barnehagehverdagen. 1. Kommunikasjon, språk og tekst Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og å selv være avsender av et budskap. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger. 2. Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om tilknytning til lokalsamfunn, natur, kunst, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. 3. Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Miljødetektivene har eget kor. 5. Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Kristen tro og tradisjoner har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. 6. Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Barnehagen skal bidra til at barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring, samt videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grov- og finmotorikk. Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. 7. Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. 4. Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Østersund barnehage er Grønt-Flaggsertifisert.

29 Alle barna ble klissbløte av hageslangen, unntatt Johanna, det var hun som vanna Juli 2016 Hvorfor har ungsauen så svake bein? (Fordi den er lam) UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 26 Lør Søn

30 Østersund barnehage Kirkeveien 99, 1900 Fetsund Tlf: e-post: