Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

Transkript

1 Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? ved Arild Vatn, UMB Foredrag på seminaret Kan betaling for økosystemtjenester bevare verdens biologiske mangfold?. Miljøhuset, , 2013

2 1. Innledning Økt interesse for prising av natur. Det er del an en internasjonal trend: So ein Ding Müssen wir auch haben. Økt interesse for bruk av markeder for å verne natur NOUen om Naturens goder om verdier av økosystemtjenester (NOU 2013:10) er forsiktig. Ser begrensninger både når det gjelder hvor langt man bør gå mhp å verdsette i kroner og øre og økt bruk av økonomiske virkemidler/markeder Den er samtidig noe inkonsekvent ja takk begge deler Bruke naturvitenskapelige mål Verdsette i kroner og øre Bruke andre samfunnsfaglige metoder De ulike får sine avsnitt, men jeg savner en systematisk avklaring av sterke og svake sider ved ulike måter å få fram verdier på.

3 2. Økosystemtjenester Begrepet dukker opp på 90-tallet særlig i biologi/økologi miljøer: Vise at natur er viktig for mennesker! Definerer 4 tjenestegrupper: Produksjonstjenester (mat, fiber, energi etc.) Støttetjenester (fotosyntese, næringssykluser, jordprosesser etc.) Regulerende tjenester (vannrensing, klima regulering, sykdomsvern etc.) Kulturelle tjenester (opplevelsesverdier, rekreasjon etc.) Et hovedspørsmål har vært om i hvor stor grad man skal se på natur kun som noe som er til for menneskene naturens egenverdi Et annet er om det er meningsfullt å måle (alle) økosystemtjenester i økonomiske mål

4 3. Økonomisk verdsetting Utgangspunktet er tanken om at naturverdier blir ødelagt/tatt for lite vare på fordi de ikke har en pris Markedsfeil: Naturverdier er stor grad gratis. Prising retter opp feilen Pragmatikerne: Penger er makt; økonomenes språk er maktspråket I noen tilfeller kan man beregne en verdi på for eksempel en støttetjeneste ved å ta utgangspunkt i priser på en produksjonstjeneste. Et standardeksempel er verdien av pollineringstjenester målt som verdien av endret matproduksjon. Svært viktige naturverdier kan ikke prises på denne måten eks.vis verdien av en art, ren luft, økosystemenes regulerende evne. Da anbefales det å bruke såkalt betalingsvillighetsundersøkelser.

5 3. Økonomisk verdsetting (forts.) Utvalget (NOU 2013:10) bruker mye plass på å forklare metodene og drøfter i noen grad sterke og svake sider. De ser begrensninger, men anbefaler økt bruk. Jeg savner som sagt en systematisk og mer prinsipiell vurdering. Her vil jeg peke på følgende aspekter Priser og betalingsevne Penger som verdimål Kunnskap og kompleksitet Individuelle vs. sosiale preferanser

6 3. Økonomisk verdsetting (forts.) Priser og betalingsevne De rikes interesser vektes mer Dette gjelder alle priser, men mer problematisk når det er snakk om fellesgoder som natur Penger som verdimål Forutsetter at alle verdier kan måles i en dimensjon bytteverdi Ved å lage varer av noe natur for eksempel tømmer har vi forenkla til ett verdimål Men det at dette er mulig for noen tjenester, gjør ikke at det er mulig/fornuftig for alle verdier Eksempler på ulike verdidimensjoner Bruksverdier Natures egenverdi Identitet, stedsspesifikke verdier Flere etiske spørsmål Å måle i en dimensjon gjør at viktig informasjon går tapt priser kan brukes når ikke noe viktig står på spill

7 3. Økonomisk verdsetting (forts.) Vi er ikke vant til å tenke på natur i form av penger Clark et al. (2000) gjennomførte en betalingsvillighetsundersøkelse. De så på hvordan folk laget budene sine. De skriver: «When deconstructed by the respondents themselves, their WTP figures proved to have little substance and they unequivocally rejected CV as an acceptable means of representing their values... valuing nature in monetary terms was incommensurable with deeply held cultural values»

8 3. Økonomisk verdsetting (forts.) Kunnskap og kompleksitet Å verdsette å prioritere krever betydelig kunnskap. Har folk slik kunnskap? Stor grad av usikkerhet Irreversibilitet Individuell vs. sosiale preferanser Det mest fundamentale spørsmålet vedrører hvilken type preferanser skal prioriteringer av miljøspørsmål baseres på Fellesgoder, beslutninger mhp framtidige generasjoner basere på sosiale preferanser argumenter i stedet for priser Eksempel: Borgermøter på Nesodden (Soma og Vatn 2009)

9 4. Noen sitater fra utvalget Utvalget framhever bruk av tålegrenser der hvor en har å gjøre med langsiktige og potensielt alvorlige miljøkonsekvenser. Samtidig «samfunnsøkonomiske analyser som nyttekostnadsanalyser er nyttige i utformingen av konkret politikk» (s 247) Vedrørende «grunnleggende livsprosesser» anbefaler utvalget at man bør «synliggjøre verdiene kvalitativt og/eller kvantitativt på måter som får fram prosessenes unike karakter». Deretter sies det: «Det bør beregnes økonomiske verdianslag for flere økosystemtjenester enn i dag, slik at verdien av disse tjenestene skal kunne inkluderes på lik linje med andre økonomiske verdier» (s 232) «Det bør testes ut om bruk av økonomiske verdianslag kan bidra til bedre økosystembasert forvaltning og større forståelse for behovet for bevaring av naturlige økosystemer i praktisk forvaltning, f.eks på kommunenivå» (s 300)

10 5. Konklusjon Betyr økt bruk av økonomisk verdsetting at naturforvaltninga blir mer objektiv; mer demokratisk? Får den større gjennomslag? Det korte svaret er NEI Jeg mener at dette er et blindspor. Det eksisterer ingen bevis for at å snakke gjennom penger hjelper miljøet. Utfordringa ligger helt andre steder e.g., i å forstå sammenhengene og vurdere hva som er viktig å prioritere. Veien om penger blir en omvei. Dette er ikke et argument mot økonomiske virkemidler. Hvordan vi kommer fram til hva som bør prioriteres og hvordan vi deretter sikrer at det skjer, er ulike saker.