Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO"

Transkript

1 Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO

2 Absurd problemstilling? Forskeren skal alltid være objektiv Forskningen skal alltid være verdinøytral MEN, er den det? Og kan hensikten hellige middelet også for forskere? BØR ikke også forskere ta standpunkt i politiske spørsmål? ELLER skal vi begrense oss til papers? KAN eller SKAL vi gå ut og mene noe ut fra mistanke, bekymring og føre var, eller skal vi vente på bevisene?

3 Objektivitet noen eksempler Sosiobiologi: hvor viktig er evolusjon og gener? Historisk sterk vekt på arv fra høyresiden, mens venstresidens biologer er mer kritiske til genetiske forklaringer. Kjønnsforskning: En politisk korrekt virkelighet og en virkelig virkelighet? Forskning kan ta utgangspunkt i en ideologisk fasit som er noe annet enn en null-hypotese, men også sterke nullhypoteser kan gi reality distortion Klima: Vi vet ikke alle svar, klimamodellene er beheftet med usikkerheter og tiltakene vil svi skal vi advare eller vente og se? Biologisk mangfold: vern mot samfunnsinteresse? Laks: Ulike interesser har ulik virkelighetsoppfatning, oppdrett vs. villaks, havfiske vs elvefiske, NINA vs UiO?

4 Skal forskere våge å mene noe? Forskeren er aldri helt verdinøytral og bør kanskje heller ikke være det i alle sammenhenger. Samfunnsforskere virker ofte innenfor politiske agendaer akseptert, men ikke alltid så heldig Bør også den naturvitenskapelige forsker våge å mene noe om kontroversielle saker hvor det ikke foreligger noen fasit? Kanskje det kan være en plikt å mene noe? Tolkning og forståelse av forskning må også ses i lys av sin samtid - også forskere går i flokk

5 Nøytralitet og (subtil) avhengighet Nøytralitet i forhold til oppdragsgiver: institutt- (og program?)forskningens dilemmaer ( don t bite the hand that feeds you ) Servilitet overfor NFR kan også forekomme ut fra angst for økonomiske represalier Det er et problem med økonomisk avhengighet til oppdragsgiver ofte ubevisst påvirkning og dreining av konklusjoner. Bør Statoil finansiere forskning på miljøeffekter av oljeutvinning? Det er ikke tilfeldig at oppdrettsforskere og villaksforskere ender med forskjellig virkelighetsoppfatning!!

6 Og forskningen er ikke presentasjonsnøytral

7 NENTs forskningsetiske retningslinjer (2009) Forskningen skal være i overensstemmelse med bærekraftig utvikling og respekt for miljøet Dette innebærer at forskningen bl.a. skal bidra til å bevare biologisk mangfold og være i overensstemmelse med førevar-prinsippet. Man skal vise forsiktighet med forskningsvirksomhet som kan ha store negative konsekvenser for miljøet eller mennesker, selv om det ikke er etablert full sikkerhet om forekomsten av disse konsekvensene

8 Et nytt mandat for forskningen? Ikke lenger tilstrekkelig å søke sannhet og erkjennelse og forøvrig handle i pakt med allmenn forskningsetikk? Speilvendingsprinsippet: forskningen skal ikke bidra til å motvirke bærekraftig utvikling

9 Bevisstgjøring! Forskning bør ha en etisk forankring og gjerne/helst miljøetisk relevans Ikke all forskning har samme relevans for samfunn og miljø Et paper må ikke være eneste, tellende kriterium Innføre en forskningsed?

10 Hva vil jeg med min forskning? Personlig heder og ære? Forklare verden? Redde verden? Forskning har en samfunnskontrakt som består i mer enn å levere artikler Forskningsetikk dreier seg om større ting enn medforfatterskap og fusk

11 Forskeren som samfunnsaktør Klimaendring som overordnet trussel Et betydelig faktagrunnlag. MEN, også en betydelig usikkerhet Hvordan skal føre-var kortet spilles i denne sammenhengen? Forskeren som varsler i en større kontekst Skal vi avvente til vi VET? Jfr. Concerned Scientists

12 Risiko = sannsynlighet x konsekvens: 1000 ppm og > 6 grader er ikke sannsynlig, men mulig

13 Hvor ille kan det bli?

14 Klima og biologisk mangfold % av landlevende arter er direkte utrydningstruet innen 2050 (Thomas et al. 2004). Klimaeffekter forsterkes av ødelagte leveområder. Polare og alpine arter i faresonen, men det totale mangfold vil øke Vanskelig å skille naturlig dynamikk fra antropogene effekter Store usikkerheter skal vi som forskere gå ut med anslag over artstap?

15 og hvordan ta vare på mangfoldet? Fortsatt mangelfull kunnskap, men dokumentert sammenheng mellom artsantall og areal Viktige aspekter er metapopulasjoner og innavlsproblematikk (hva er effektiv minstebestand?) Mer kunnskap om extinction deficit

16 Vi vet mer om the entangled bank, men ikke nok Vi kan ikke ha noen ambisjoner om en full oversikt over diversitet og samspill. Dette nødvendiggjør en betydelig grad av føre-var tankegang

17 Ny lov om biologisk mangfold å sikre ved vern og bærekraftig bruk at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på for fremtiden- altså ikke en museumslov! Felles lov for alle biologiske ressurser Gjelder parallelt med annen ressurslovgivning, vil angi de generelle prinsipper for naturforvaltning, mens annen lovgivning vil konkretisere forvaltning Forvaltning av norsk natur skjer i økende grad i en internasjonalt kontekst juridisk som i stor grad bygger på etiske argumentasjon (Riokonvensjonen) og føre var

18 Verden er ikke lineær... - økologiske og klimatiske turning points

19 Er villaksen truet? Virkelighetsoppfatninger endres jfr. oppdrettslaks og genetisk forurensning Sprikende data, ulike tolkninger. Kan man advare basert på føre var betraktninger? JA, men bare dersom man samtidig kommuniserer usikkerhet. MEN, kommunikasjon av usikkerhet medfører redusert politisk vilje til handling

20 Kommunikasjon av risiko og usikkerhet Det etiske ansvar for å si i fra - en del av samfunnskontrakten Balansen mellom å kommunisere forståelig og etterrettelig Faren for selvbekreftende konsensus i interne miljøer - et vitenskapelig metaproblem Føre var - som å selge strikk i metervare? Ikke nødvendigvis symmetri mellom kostnader ved tiltak i forkant og skader i etterkant!

21 Og så. Forskeren skal alltid ha objektivitet som mål! Målet helliger ikke midlene MEN, basert på objektiv tolkning av data både kan og bør forskeren mene noe også om politiserte og kontroversielle tema selv om fasiten ikke finnes Dette forutsetter at man faktisk har noe å bidra med (forskeren bør ikke være en synser som skyver forskertittelen foran seg) og at man er åpen på usikkerheten

Problemer: Klima, mangfold, Det etiske dimensjonen Det personlige ansvar

Problemer: Klima, mangfold, Det etiske dimensjonen Det personlige ansvar Bærekraft og naturfaglig kunnskap Problemer: Klima, mangfold, miljøgifter Eksempler på at det nytter Det etiske dimensjonen Det personlige ansvar Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus

Detaljer

Villaksen nasjonalsymbol og miljøindikator (Kan vi gjøre alle til lags?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Villaksen nasjonalsymbol og miljøindikator (Kan vi gjøre alle til lags?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO Villaksen nasjonalsymbol og miljøindikator (Kan vi gjøre alle til lags?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO Det som ble Norge Ikke våpen, pest og stål, men fjord, fjell og fisk Laksen Norges panda?

Detaljer

Petroleumsforskning og forskningsetikk

Petroleumsforskning og forskningsetikk Petroleumsforskning og forskningsetikk Forskningsetisk forum 18. september 2014 www.etikkom.no Bakgrunn: Saksgrunnlag: Redegjørelser fra samtlige universiteter, Statoil, Kunnskapsdepartementet og Olje-

Detaljer

Akademiske tredemøller en systemkritisk tilnærming. Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO

Akademiske tredemøller en systemkritisk tilnærming. Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO Akademiske tredemøller en systemkritisk tilnærming Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO Bærekraftsmålene som fyrlykt March for Science Utgangspunkt i Trumps uttalte klimaskepsis, omfavnelse av kullindustrien,

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

Kan vi sikre en objektiv verdisetting av forvaltningsrelevant natur? Lars Erikstad

Kan vi sikre en objektiv verdisetting av forvaltningsrelevant natur? Lars Erikstad Kan vi sikre en objektiv verdisetting av forvaltningsrelevant natur? Lars Erikstad SKOG OG TRE 2018 Hva er verdi? - Det spesielle? Hvorfor synes vi det spesielle er så bra? Hvor langt er vi villig til

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Vår ref.: Deres Ref.: 501334-002 gbl Dato: 05.06.2009

Vår ref.: Deres Ref.: 501334-002 gbl Dato: 05.06.2009 Til: Grunde Bruland Wikborg, Rein & Co Postboks 1233 Sentrum 5811 Bergen Kopi til: - Universitetet i Bergen, v/kari Tove Elvbakken & Hilde Hvitsten Bretvin, Universitetsdirektørens kontor, Postboks 7800,

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Saksbeh.: Solveig Fossum-Raunehaug Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Vår ref. 15/02038 Deres

Detaljer

Vurderinger knyttet til forskeres formidlingsansvar

Vurderinger knyttet til forskeres formidlingsansvar Naturen for alle v/ Erling Nordgaard post@naturenforalle.no NENT Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 15001630 Opplæring

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo

Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Hvem har løsningen, Hvem har ansvaret? (Hvem er klimaets Høybråten?) Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, Universitetet i Oslo Grunn til bekymring? Vi vil gå tom for ressurser: Malthus 1803, Ehrlic 1968 (The

Detaljer

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 1500 1630 Opplæring

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene

Detaljer

naturvernforbundet.no

naturvernforbundet.no Det er vakre Tysfjords varierte geologi, fjellandskap og viktige hummerbestand som er bakgrunn for forslaget om marin verneplan. Erling Solvang, leder Naturvernforbundet i Nordland, Storjord 26. April

Detaljer

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?

Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? ved Arild Vatn, UMB Foredrag på seminaret Kan betaling for økosystemtjenester bevare verdens biologiske mangfold?. Miljøhuset, 26.11., 2013 1. Innledning

Detaljer

Måling av HMS-kultur og kommunikasjon mellom ulike roller i en organisasjon. Yngve Lindvig Læringslaben & Universitetet i Oslo

Måling av HMS-kultur og kommunikasjon mellom ulike roller i en organisasjon. Yngve Lindvig Læringslaben & Universitetet i Oslo Måling av HMS-kultur og kommunikasjon mellom ulike roller i en organisasjon Yngve Lindvig Læringslaben & Universitetet i Oslo 1 Innledning Bygger på data fra flere selskaper Bygger på et samarbeid mellom:

Detaljer

Dispensasjon fra motorferdselloven - vinter Søker Lions club Porsanger

Dispensasjon fra motorferdselloven - vinter Søker Lions club Porsanger Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2019/92-2 Saksbehandler: Milla Akselsen Saksframlegg Saknummer Utvalg Natur og ressursforvaltnings utvalget Møtedato Dispensasjon fra motorferdselloven - vinter 2019-2023. Søker

Detaljer

Ulike tilnærminger til tradisjonell kunnskap

Ulike tilnærminger til tradisjonell kunnskap Foto: Solveig Joks Ulike tilnærminger til tradisjonell kunnskap Stine Rybråten «Tanalaksen og den tradisjonelle kunnskapen» Arbeidsseminar, Deanušaldi-Tanabru 25.05.2018 Presentasjonsoversikt Kort om egen

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 16 tredje og fjerde ledd 16. (høsting av vilt og lakse- og innlandsfisk)

Detaljer

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15

Detaljer

Noen etiske problemstillinger i forbindelse med håndtering og formidling av usikkerhet i miljøforskning

Noen etiske problemstillinger i forbindelse med håndtering og formidling av usikkerhet i miljøforskning MNSES-9100 Høst 2015 Noen etiske problemstillinger i forbindelse med håndtering og formidling av usikkerhet i miljøforskning Sam-Erik Walker 1 Innledning I dette essayet ønsker jeg å ta opp og drøfte noen

Detaljer

Balansen mellom tillit og kontroll. Berit Rokne

Balansen mellom tillit og kontroll. Berit Rokne Balansen mellom tillit og kontroll Berit Rokne Grunnleggende verdier for akademisk virksomhet åpenhet, etterprøvbarhet, vitenskapelig redelighet Ikke plagiere Ikke fabrikkere ikke forfalske kritisk diskusjon

Detaljer

Kant: praktisk filosofi

Kant: praktisk filosofi Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd Grunnleggende livsprosesser

Detaljer

Det juridiske vernegrunnlaget for villaksen i lys av Grunnloven 112(3)

Det juridiske vernegrunnlaget for villaksen i lys av Grunnloven 112(3) Det juridiske vernegrunnlaget for villaksen i lys av Grunnloven 112(3) Betydning for lovgivning, oppdrettskonsesjoner og domstoler og for hvordan vi kan sikre villaksen gode livsvilkår Ole Kristian Fauchald

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 16/18 15.02.2018 Dato: 01.02.2018 Arkivsaksnr: 2017/12557 Årsmelding for Redelighetsutvalget 2017 Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo

Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Naturhistorisk museum Universitetet i Oslo Til: Styret for Naturhistorisk museum Sakstype: Vedtak Saksnr.: V-SAK 4 Journalnr.: 2019/2483 Møtedato: 04.06.2019 Notatdato: 28.05.2019 Saksansvarlige: Lindheim/Lønnve

Detaljer

Miljøets manglende rettsvern: Hvordan ivareta natur og miljø i by- og stedsplanlegging?

Miljøets manglende rettsvern: Hvordan ivareta natur og miljø i by- og stedsplanlegging? Miljøets manglende rettsvern: Hvordan ivareta natur og miljø i by- og stedsplanlegging? Litteraturhuset 13.3. 2019 Arrangører. NIBR-OsloMet, Sabima, Naturvernforbundet, Norges jeger og fiskerforbund, Norsk

Detaljer

Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010

Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010 Et velfungerende forskningssystem? Jan Fagerberg, Universitetet i Oslo Innledning til diskusjon på dialogmøte 31 Mai 2010 2 Utfordringen - Tora Aasland Vi må våge å stille kritiske spørsmål om det er god

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA

Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA ved Arild Vatn Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, UMB Innlegg NFR, 21. august 2008 2 1. Hva er sentrale forskningsspørsmål? Programplana fokuserer

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon. Helene Amundsen

Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon. Helene Amundsen Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon Helene Amundsen CICERO Senter for klimaforskning Plankonferansen Hordaland, 29.oktober 2014 Oversikt over presentasjonen 1. Litt om studien 2. Noen definisjoner

Detaljer

Avslag på søknad om fellingstillatelse på kongeørn i Hjerttind reinbeitedistrikt

Avslag på søknad om fellingstillatelse på kongeørn i Hjerttind reinbeitedistrikt Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Andreas Vikan Røsæg 77642117 26.02.2015 2015/481-2 433.51 Deres dato Deres ref. Per Mathis Oskal Hjerttind reinbeitedistrikt 9310 SØRREISA Avslag på søknad

Detaljer

Nasjonale og vesentlige interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens praksis rundskriv T-2/16

Nasjonale og vesentlige interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens praksis rundskriv T-2/16 Nasjonale og vesentlige interesser på miljøområdet klargjøring av miljøforvaltningens praksis rundskriv T-2/16 v/miljøverndirektør Hans Bakke Bø 26.10.2016 1 2 Innsigelsesrundskrivet H-2/14 Følger opp

Detaljer

Utredning av samlet belastning. Staffan Sandberg

Utredning av samlet belastning. Staffan Sandberg Utredning av samlet belastning Staffan Sandberg 10.(økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli

Detaljer

Hva er naturmangfold?

Hva er naturmangfold? Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig

Detaljer

Samfunnsnytte og belastninger for den registrerte

Samfunnsnytte og belastninger for den registrerte Samfunnsnytte og belastninger for den registrerte Bjørn Hvinden Seminar om registerforskning, Litteraturhuset, Oslo, 6. februar 2014 Hovedpunkter 1. Rettslig og forskningsetisk regulering av forskning

Detaljer

Forskningsetiske retningslinjer for Nofima

Forskningsetiske retningslinjer for Nofima Forskningsetiske retningslinjer for Nofima På samme måte som etikk dreier seg om visjonen om det gode liv, dreier forskningsetikk seg om visjonen om den gode kunnskap. Begrepet forskningsetikk viser til

Detaljer

Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse. Foto: Rolv Dahl, NGU

Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse. Foto: Rolv Dahl, NGU Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Foto: Rolv Dahl, NGU Lov om forvaltning av naturens mangfold (2009-06-19) 1. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og

Detaljer

Kommunale mål og retningslinjer for forvaltning av bever, Elverum kommune, Hedmark

Kommunale mål og retningslinjer for forvaltning av bever, Elverum kommune, Hedmark Kommunale mål og retningslinjer for forvaltning av bever, Elverum kommune, Hedmark Innhold 1.0 Bakgrunn... 1 1.1 Lovgrunnlag... 1 2.0 Forvaltning av bever... 3 2.1 Mål for forvaltningen:... 3 2.2 Annet

Detaljer

Om filosofifagets egenart

Om filosofifagets egenart Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Hva betyr det for praktisk sikkerhetsarbeid? Eirik Albrechtsen Forsker, SINTEF Teknologi og samfunn 1.amanuensis II, NTNU 1 Risiko og sårbarhetsstudier

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM PLANID: 2011 008 VURDERINGER I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Utarbeidet av Omega Areal AS Sist revidert: 31.10.2014 Naturmangfoldlovens formål er å ta vare på naturens

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG Frakkagjerd ungdomsskole 10. trinn 2019-20 FAG: NATURFAG 34 38 - Kunne gjøre greie for celledeling, samt genetisk variasjon og arv 39-40 - Kunne forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og grunnlaget

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Etikk i forskning. Matthias Kaiser,

Etikk i forskning. Matthias Kaiser, Etikk i forskning Matthias Kaiser, Dr. phil.; prof.; Sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) www.etikkom.no Sonderinger: Etiske dimensjoner Forskeretikk

Detaljer

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturmangfoldlovens grunnmur Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde

Detaljer

Bærekraftig utvikling kan vi hente innsikt fra evolusjon?

Bærekraftig utvikling kan vi hente innsikt fra evolusjon? Bærekraftig utvikling kan vi hente innsikt fra evolusjon? Dag O. Hessen Universitetet i Oslo Biologisk Institutt Senter for Økologisk og Evolusjonær syntese Grunn til bekymring? Miljøfrykten er drevet

Detaljer

Bevissthet, selvet - og hjernen smakebiter om

Bevissthet, selvet - og hjernen smakebiter om Biologisk psykiatri og Bevissthet, selvet - og hjernen smakebiter om s? kompleksiteten Torfinn Hynnekleiv Forholdet hjerne - bevissthet En rekke spørsmål. Eksempler: Komplekst - hva slags kompleksitet?

Detaljer

Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen

Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen 30.03.2016 1 Lov om forvaltning av naturens mangfold 1. (lovens formål) Lovens formål er

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

OPPGAVETEKSTEN* Bjerketvedt, D., & Pedersen, A. (1996). Grunnleggende biologi og miljølære. [Oslo]: Landbruksforl. kapt 6 og 7 (lagt ut som pdf-fil)

OPPGAVETEKSTEN* Bjerketvedt, D., & Pedersen, A. (1996). Grunnleggende biologi og miljølære. [Oslo]: Landbruksforl. kapt 6 og 7 (lagt ut som pdf-fil) EMNEKODE OG NAVN* Naturfag 1 for 1.-7., 1A og 1R SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Høst 2010 Semesteroppgave Skriftlig 3timer Hjelpemidler: et A4-ark med egne notater OPPGAVE 1. Biologi (60

Detaljer

Ny naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået

Ny naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået Ny naturmangfoldlov Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået Foto: Asbjørn Børset Gaute Voigt-Hanssen, Miljøverndepartementet, Gardermoen, 27. oktober 2009. Status og plan for det videre

Detaljer

Landskap Begreper og definisjoner. Møte i MD Trond Simensen

Landskap Begreper og definisjoner. Møte i MD Trond Simensen Landskap Begreper og definisjoner Møte i MD 24.04.2012 Trond Simensen Behov for begrepsavklaringer Utgangspunktet Naturmangfoldloven fra 2010 1. (lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske,

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge Programkoordinator Karine Hertzberg Seminar om samfunnsfaglig klimaforskning, 21. august 2008 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning

Detaljer

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig. Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.

Detaljer

BioAlder, et midlertidig verktøy for biologisk aldersvurdering

BioAlder, et midlertidig verktøy for biologisk aldersvurdering BioAlder, et midlertidig verktøy for biologisk aldersvurdering Liliana Bachs Ass avdelingsleder Avdeling for rettsmedisinske fag, OUS-HF November 2017 2 Fagansvar biologiske aldersvurderinger Oppdrag Nasjonalt

Detaljer

GEOPARKNETTVERK I NORGE OG INTERNASJONALT

GEOPARKNETTVERK I NORGE OG INTERNASJONALT GEOPARKNETTVERK I NORGE OG INTERNASJONALT En Geopark er et avgrenset, klart definert og sammenhengende område som inneholder geologisk verdifulle steder av betydning. Den geologiske betydningen kan erklæres

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Forskningsfinansiering og tid til FoU fra et forskerperspektiv potensial for å produsere (mer og) bedre?

Forskningsfinansiering og tid til FoU fra et forskerperspektiv potensial for å produsere (mer og) bedre? Forskningsfinansiering og tid til FoU fra et forskerperspektiv potensial for å produsere (mer og) bedre? Dag O. Hessen Universitetet i Oslo, Biologisk Institutt, CEES Pengene først (og litt selvkritikk)

Detaljer

Helsedata og etiske utfordringer

Helsedata og etiske utfordringer Helsedata og etiske utfordringer Hvilken rolle skal REK og NEM spille? Min vurdering! Jacob C Hølen Sekretariatsleder Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) Førsteamanuensis

Detaljer

Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen

Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen Sumvirkninger Lars Erikstad og Dagmar Hagen Endra vannføring Kraftstasjon og utløp Lukehus, inntak og dam Rørgate / vannvei Naturmangfoldloven Mål:..naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske

Detaljer

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016

OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016 OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye 25. mai 2016 PRESENTASJON Arbeidet med reguleringen av oppdrettsnæringen og miljørett siden 1985 Fram til 1995 som forsker ved UiB

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Flerfaglighet framtidens kompetansebehov

Flerfaglighet framtidens kompetansebehov Flerfaglighet framtidens kompetansebehov Mari Sundli Tveit, rektor 3. mars 2015 Nordisk rektormøte: Akademikernes rolle i framtidens Norden Tittel på presentasjon 1 Samlokalisering på Ås i 2019 Campus

Detaljer

Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER:

Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER: Politikk, forvaltning og utvikling av nordområdene UTFORDRINGER: Økologi, høsting og bærekraftig arealbruk mot mineralnæring, oljeindustri og strutsepolitikk Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 ar i forhold til naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for naustområde Bakk, Haraldseidvågen Planid: 1160-13-05 Eigedom: Del av gnr. 162 bnr. 6, 109, 67 Prosjektnummer: B53592 Dato: 11.03.2013

Detaljer

Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Hovedområde: Forskerspiren Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 1 V2008 I et planteforsøk med drivhusproduksjon av tomater skal vi finne den beste gjødslingsmetoden for nitrogen

Detaljer

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Innledning Om retningslinjene Disse retningslinjene er utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) for å

Detaljer

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning NENT Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi ETISKE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV DYR I FORSKNING ISBN: 978-82-7682-083-6 (trykket

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Forskningsetiske retningslinjer Forskningsetisk forum 18.9.2015

Forskningsetiske retningslinjer Forskningsetisk forum 18.9.2015 Forskningsetiske retningslinjer Forskningsetisk forum 18.9.2015 Fredrik Engelstad Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo Profesjonsetikkens nødvendighet Moderne samfunn er avhengige

Detaljer

It takes two to tango Jesper W. Simonsen. Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo

It takes two to tango Jesper W. Simonsen. Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo It takes two to tango Jesper W. Simonsen Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo 18.11.2016 Store samfunnsutfordringer - og muligheter krever forskning og innovasjon

Detaljer

Sølenseminaret Lokal forvaltning - muligheter eller kun triksing med ord? Karin Wiik, leder av verneområdestyret

Sølenseminaret Lokal forvaltning - muligheter eller kun triksing med ord? Karin Wiik, leder av verneområdestyret Sølenseminaret 2015 Lokal forvaltning - muligheter eller kun triksing med ord? Karin Wiik, leder av verneområdestyret Sølen landskapsvernområde opprettet 18. februar 2011 areal på 456,4 km2 et av Hedmarks

Detaljer

Det vises til høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet av 9. juli 2015 om revisjon av forskningsetikkloven.

Det vises til høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet av 9. juli 2015 om revisjon av forskningsetikkloven. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Vår ref: FSR Oslo, 29. oktober 2015 Høring om revisjon av forskningsetikkloven. Det vises til høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet av 9. juli 2015 om revisjon

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse fra Noregs grunneigar-

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 57 58/12 Utvalg: Motorferdselutvalget Møtested: Epost Dato: 11.12.2012 Tidspunkt: politisk sekretær

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 57 58/12 Utvalg: Motorferdselutvalget Møtested: Epost Dato: 11.12.2012 Tidspunkt: politisk sekretær Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 57 58/12 Utvalg: Motorferdselutvalget Møtested: Epost Dato: 11.12.2012 Tidspunkt: Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer