Disposisjon Hva er verdi, ulike typer verdi bruksverdi opsjonsverdi ikke-bruksverdi
|
|
- Kathrine Hanssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forelesning 6: Verdsetting Formål ulike typer verdi verdsettingsmetoder (fordeler og ulemper ved de forskjellige metodene) Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap Disposisjon Hva er verdi, ulike typer verdi bruksverdi opsjonsverdi ikke-bruksverdi Verdsettingsmetoder reisekostnadsmetoden (travel cost method) eiendomsprismetoden (hedonic pricing method) betinga verdsetting Kan man sette pengeverdi på miljøgoder? E. Romstad: ECN 170 Forelesning 6 1-2
2 Hva er verdi (1) Verdien av et gode er godets evne til å generere inntekt eller nytte for en aktør denne evnen varier fra aktør til aktør (og kan være situasjonsbestemt) e verdi er subjektiv e problem: å finne verdi Subjektiv verdi: konsistent med atferd markeder kjøper et gode viss p verdien > prisen avstår fra kjøp viss p* verdien < prisen E = WTPi... hva er verdi (2) Individe verdier - subjektive element preferanser (som ikke er observerbare, mens (noen) handlinger er det) informasjon og kognitive sider (hvilken kunnskap har aktøren?) påvirkning fra andre aktører? Samla verdi: rivaliserende og ekskluderende: horisontal summering ikke-rivaliserende og ikke-ekskluderende: vertikal summering q* q E. Romstad: ECN 170 Forelesning 6 3-4
3 Ulike typer verdi Bruksverdi Forbrukende/ikke forbrukende Nåværende / framtidig + Opsjonsverdi Verdien av mulig framtidig bruk Kan ikke være negativ + Ikke-bruksverdi = Totalverdi Eksistensverdi Måling av verdi Bruksverdier (nå): ekskluderende: markedspriser en indikasjon (men har ikke med evt. konsumentoverskott) ikke-ekskluderende: mangler markedspriser Opsjonsverdier (mulig framtidig bruk): opsjoner (i finans): kjøpe fleksibilitet (framtidig valgmulighet) : finansopsjoner prises i markeder... men mange valg er uobserverbare Ikke-bruksverdier ikke-ekskluderende: mangler markedspriser (mange) uobserverbare valg eksistensverdi :: uavhengig av mengde? E. Romstad: ECN 170 Forelesning 6 5-6
4 Verdsettingsmetoder Indirekte metoder: Utlede verdi basert på observerte valg Kan kun brukes for å estimere bruksverdier reisekostnadsmetoden eiendomsprismetoden Direkte metoder: Spørre om verdi - hypotetisk problemstilling Kan brukes både for bruks- og ikke-bruksverdier betinga verdsetting betinga rangering Ulempe: hypotetisk valg / ingen budsjettskranke Reisekostnadsmetoden Rasjonale: tidsbruk og reiseutlegg < forventa verdi av miljøgodet man reiser for å se eks. totale kostnader med tur til Hardangervidda Fordel: observerte valg (hypotetisk valg ikke et tema) Ulemper / problemområder: måler kun bruksverdier reiseopplevelsa kan gi positiv forventa verdi (reise med venner) eller negativ forventa verdi (ukomfortabel reise / uten "godt selskap") forekomsten av substitutter andre attributter (nyhetsverdi) E. Romstad: ECN 170 Forelesning 6 7-8
5 Eiendomsprismetoden Betinga verdsetting / rangering (1) Rasjonale: verdien for miljøattributt finnes ved å sammenlikne (eiendoms)priser med og uten attributten eks.: ellers like hus nært et naturområde (positivt) eller bråkende motorveg (negativt) Fordel: observerte valg (som for reisekostn.met.) Ulemper / problemområder: kan kun måle bruksområder finne sammenliknbare eiendommer forekomst av substitutter Rasjonale: unngå feilkilder ved å spørre direkte om verdi / utlede verdi fra rangerte valg eks.: er du villig til å betale x kr for... (svar ja/nei) Fordel: bruks- og ikke-bruksverdier Ulemper / problemområder: hypotetisk valg e budsjettskranke binder ikke strategiske svar forståelse av problemstilling (spes. ved komplekse goder, f.eks. klima / betalingsvilje pingviner) kostbare undersøkelser E. Romstad: ECN 170 Forelesning
6 ... betinga verdsetting/rangering (1) Betinga verdsetting bredt spekter of problemstillinger - men hypotetisk element vanskelig (budsjettskranka) Betinga rangering spes brukt for WTP for landskap (og andre synlige attributter) rangering av ganske like alternativ: feil- og støykilder ens for alle alternativa e mindre utslag av "absolutte" feil... men fortsatt mange fallgruver... betinga verdsetting/rangering (3) E. Romstad: ECN 170 Forelesning
7 ... betinga verdsetting/rangering (4) Bergland (1994) - verdsetting kulturlandskap: verdier følsomme for vatn / tre / dybde i landskap superadditivitet: W(tre + vatn) > W(tre) + W(vatn) prefereanse for "eksisterende landskap" Ulempe - bakgrunns- og forgrunnsvirkninger Pengemessig verdi på miljø? (1) Verdsetting blant "folk flest" forenlig med demokratiforståelse... men hvilke verdsettingsestimat skal tillegges "størst" vekt: ekspertverdier eller verdier til "mannen i gata" hvor stabile er verdiene til eksperter vs. folk flest? Økonomiske verdiestimater følsomme for konjunktursvingninger, fokus i media osv.... men dette er også tilfelle for hvor mye ulike saker teller i demokratiske valg... men parametre som er følsomme gjenspeiler informasjon (priser svinger og har derfor info.verdi) E. Romstad: ECN 170 Forelesning
8 ... pengemessig verdi på miljø? (2) Samsvar fysisk skade / pengeverdi (monotinitet) kan folk skille mellom ulike typer av miljøkvalitet? løysing: operere med ulike klasser for en miljøvariabel (vasskvalitet: drikkbart, badbart, fiskbart, båtbart) Verdsetting av miljøgoder - kun for "små" problem der folk kan forstå sammenhenger kan folk flest "verdsette klima"? Pengeverdi på miljø: en "reduksjonisme"? Oppsummering Valg av verdsettingsmetode avhengig av hvilke typer verdier som skal verdsettes Ulike konseptuelle og metodiske utfordringer for hver av metodene Indirekte metoder: kun bruksverdier Direkte metoder: også ikke-bruksverdier... men hypotetiske spørsmålsstillinger / er budsjettskranka truverdig for respondentene... absolutte feil oppveises ved betinga rangering? E. Romstad: ECN 170 Forelesning
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Forelesning 11 Verdsetting av miljøgoder Kapittel 6
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Forelesning 11 Verdsetting av miljøgoder Kapittel 6 Foreleser: Finn R. Førsund Verdsetting av miljøgoder 1 Hvorfor verdsette miljøgoder? Det generelle utgangspunkt
DetaljerVERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER
SSØ - Utvikling av sektorvise veiledere i samfunnsøkonomisk analyse 21.09.05 VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER Ståle Navrud Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for
DetaljerInnhold. Verdsetting av Miljøgoder og andre fellesgoder i samfunnsøkonomiske analyser (Cost-Benefit Analyser)
Verdsetting av Miljøgoder og andre fellesgoder i samfunnsøkonomiske analyser (Cost-Benefit Analyser) Ståle Navrud Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning, Handelshøgskolen ved UMB E-post: stale.navrud@umb.no
DetaljerSamfunnsøkonomiske analyser
Samfunnsøkonomiske analyser Kan en beregne om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å endre trasé eller legge kabel? Ståle Navrud Institutt for Økonomi og Ressursforvaltning Universitetet for Miljø og Biovitenskap
DetaljerKAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN?
KAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN? EVENTUELT HVORFOR? OG HVORDAN? Kristin Magnussen Menon Senter for Miljø- og ressursøkonomi, MERE Trondheim 14.10.2019 Hvorfor verdsette natur og andre goder som ikke har markedspriser?
DetaljerForelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder. Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft
Forelesning 3: Effektivitet, bærekraft og markeder Formål forstå dynamisk og statisk effesiens nåverdi og diskontering grunnrente og bærekraft Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø-
DetaljerForelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd
Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd Formål rammeverk for analyse av virkemidler virkemidler (reguleringer) for å bedre velferden (samfunnsnytten) analysere valg av virkemiddel ("prosjektanalyse")
DetaljerForelesning 13: Norsk miljøpolitikk
Forelesning 13: Norsk miljøpolitikk Formål - forstå hovedlinjene i norsk miljøpolitikk (ulike forvaltningregimer, prinsippene bak virkemiddelbruk) se disse hovedlinjene i et historisk perspektiv (hvor
DetaljerForelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema,
Forelesning 1: Kursintro + årsaker til miljøproblema, eksterne effekter Formål gi en faglig basis for å forstå hvorfor miljøproblem oppstår og hvordan de kan korrigeres kople årsaker og korrigeringer til
DetaljerForelesning 2: Markeder (= etterspørsel og tilbud) Makro: Forbruk, inntekt og BNP
Forelesning 2: Markeder (= etterspørsel og tilbud) Makro: Forbruk, inntekt og BNP Formål forstå markeder, samspill tilbud og etterspørsel, tilstrekkelig bra til å kunne gjennomføre grafisk analyse kunne
DetaljerRAPPORT FORUNDERSØKELSE FOR METODER FOR KARTLEGGING AV ØKONOMISKE EFFEKTER OG RINGVIRKNINGER AV KULTURMINNER
RAPPORT FORUNDERSØKELSE FOR METODER FOR KARTLEGGING AV ØKONOMISKE EFFEKTER OG RINGVIRKNINGER AV KULTURMINNER MENON-PUBLIKASJON 2016 AV Caroline Wang Gierløff, Endre Kildal Iversen, Siri Voll Dombu og Heidi
DetaljerÅ sette pris på biblioteket er biblioteket verdt prisen? Svanhild Aabø Høgskolen i Oslo
Å sette pris på biblioteket er biblioteket verdt prisen? Svanhild Aabø Høgskolen i Oslo Virkninger av ulike aspekter ved folkebibliotekvirksomhet: Lesing (Toyne and Usherwood, 2001) IT tilgang og tjenester
DetaljerRapporttittel&& Verdsetting&av&økosystemtjenester& & Dag& Morten& Dalen,& Michael& Hoel& og& Steinar& Strøm& Dato&for&ferdigstilling&& 14.
RAPPORT 2012/08 Verdsetting av økosystemtjenester Dag Morten Dalen, Michael Hoel og Steinar Strøm Dokumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapportnummer2012/08 Rapporttittel Verdsettingavøkosystemtjenester ISBN
DetaljerTil diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft
Til diskusjon/øving 2 (del 1): Inflasjon og prisnivå, kjøpekraft Formål forstå virkningene av inflasjon i økonomien Må huske: inflasjon, prisnivå, kjøpekraft, nominelt / reelt BNP Eirik Romstad Handelshøgskolen
DetaljerBetalingsviljemetoden fin teori, trist empiri*
Fagdag i helseøkonomi, Oslo 22.04.2010 Betalingsviljemetoden fin teori, trist empiri* jan.abel.olsen@uit.no *In theory, there is no difference between theory and practice. In practice there is. Hva jeg
DetaljerØkonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no
Økonomiske analyser i vanndirektivsarbeidet hvorfor er de viktige og hvordan kan de forbedres? Kristin.Magnussen@sweco.no 1 Bakgrunn: Sweco i samarbeid med NIVA jobber for tiden med en utredning om økonomiske
DetaljerHolder transportsektorens nyttekostnadsanalyser
Sammendrag: Holder transportsektorens nyttekostnadsanalyser vann? TØI notat 1175/2000 Forfatter: Kjartan Sælensminde Oslo 2000, 53 sider Dette notatet inneholder en gjennomgang av mulighetene for å fremskaffe
DetaljerKomplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune
Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune DISPOSISJON Intervensjonsforskning og helsefag Komplekse intervensjoner Metodiske
DetaljerBegrensninger - eldre handelsteori Vansker med å få ressurser inn til industrien logistikk / infrastruktur
Samling 7-3: Handelsteori og handelsfeller Formål - kort intro om moderne handelsteori s Hecksher-Ohlin hovedelement i teorien "handelsfeller" WTO Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerVerdsetting av nytten ved å oppnå god vannkvalitet i innsjøer
RAPPORT L.NR. 5966-2010 Verdsetting av nytten ved å oppnå god vannkvalitet i innsjøer Sammendrag Foto: David N. Barton 1 Forord Dette sammendraget gir en kortfattet oversikt over de viktigste resultatene
DetaljerNOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester
NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Presentasjon for Naturviterne Litteraturhuset, Oslo 30. januar 2014 Iulie Aslaksen, utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør
DetaljerECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Oppsummering
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Oppsummering Foreleser: Finn R. Førsund Oppsummering 1 Ferdighetsmål Det overordnede ferdighetsmålet er at du skal oppøve analytiske evner slik at du kan analysere
DetaljerForbruk som signal på velstand
Forbruk som signal på velstand En simuleringsmodell av Veblen-effekt, snobbeeffekt, saueflokkeffekt og prangende forbruk Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Oversikt Målsetning: Vise hvordan
DetaljerForelesning 8: Evaluering og nytte-kostnadsanalyse
ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 8: Evaluering og nytte-kostnadsanalyse Stiglitz kap 10, 11 NOU 2012:16 (kap. 2 og 3) (Notater korrigert 13.04 kl 13:00) Vurdering av politiske tiltak
DetaljerVerdsetting av estetiske effekter av kraftledninger
PTK 11.03.2008 Verdsetting av estetiske effekter av kraftledninger Kristin Magnussen Kristin.magnussen@sweco.no Verdsetting av estetiske effekter av kraftledninger Hva jeg skal snakke om: Hvorfor verdsette
DetaljerPengepolitikken og sentralbanken sin rolle
Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne
DetaljerVerdsetting av nytten ved å oppnå god økologisk status i innsjøer
Nasjonal vannmiljøkonferanse 10. mars 2010, Silje Nygaard Holen/NIVA: Verdsetting av nytten ved å oppnå god økologisk status i innsjøer David N. Barton (NINA/NIVA) og Anders Bugge Mills (NIVA), Ståle Navrud
DetaljerHege Medin. Valg av måleenhet i verdsetting av miljøgoder Empiriske eksempler. 99/9 Rappo rter Reports
99/9 Rappo rter Reports Hege Medin Valg av måleenhet i verdsetting av miljøgoder Empiriske eksempler Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo- Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres
DetaljerFinanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/
Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?
DetaljerFASE 4: TALLFESTE OG VERDSETTE VIRKNINGER
FASE 4: TALLFESTE OG VERDSETTE VIRKNINGER 4. Tallfeste og verdsette virkninger Fase 4 vi skal se på hvordan vi kan vurdere virkningene, ved å: Tallfeste og verdsette virkninger Kvalitativ vurdering av
DetaljerNorsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/
Norsk økonomi når oljealderen nærmer seg slutten Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Olje viktig for norsk økonomi 2 Norges banks forvaltning av «oljefondet»: www.nbim.no
DetaljerVERDIEN AV KULTURARV EN SAMFUNNSØKONOMISK ANAYSE MED UTGANGSPUNKT I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER
RAPPORT VERDIEN AV KULTURARV EN SAMFUNNSØKONOMISK ANAYSE MED UTGANGSPUNKT I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MENON-PUBLIKASJON NR. 72/2017 Av Caroline Wang Gierløff, Kristin Magnussen, Lars Stemland Eide,
DetaljerVERDIER I BYNÆRE SKOGER
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 02/2009 VERDIER I BYNÆRE SKOGER Kunnskapsoversikt, taksonomi og saksstudier Vegard Gundersen Jørund Aasetre Oppdragsrapport fra Skog og landskap 02/2009 VERDIER I BYNÆRE
DetaljerVerdien av naturens goder økosystemtjenester og nyttekostnadsanalyser
Verdien av naturens goder økosystemtjenester og nyttekostnadsanalyser Kristin Magnussen kristin.magnussen@vista-analyse.no Innhold i presentasjonen: Hva er økosystemtjenester? NOU 2013:12 «Naturens goder
DetaljerPlan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder
Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår
DetaljerØkonomisk vekst i Norge Oppsummering ECN 120: omstilling Handlingsregelen og Hollandsk sjuke
Forelesning 5: Vekst i norsk økonomi (1) - utfordringer på lang sikt Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske
DetaljerBlir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem?
Blir økosystemer mer verdifulle om vi priser dem? ved Arild Vatn, UMB Foredrag på seminaret Kan betaling for økosystemtjenester bevare verdens biologiske mangfold?. Miljøhuset, 26.11., 2013 1. Innledning
DetaljerVERDIEN AV KULTURARV EN SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE MED UTGANGSPUNKT I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER
RAPPORT VERDIEN AV KULTURARV EN SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE MED UTGANGSPUNKT I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MENON-PUBLIKASJON NR. 72/2017 Av Caroline Wang Gierløff, Kristin Magnussen, Lars Stemland Eide,
DetaljerInternasjonale økonomiske kriser Fra tidligere forrige forelesning: Eurosonekrisa 2011-1?: ECN 120: penge- og finanspolitikk
Forelesning 9: Internasjonale kriser og stabiliseringspolitikk (2) Formål: stabiliseringspolitikk oversikt gjeld, formue og inntekt i EU-sona mulighetene for å bruke finans- og pengepolitikk i EU-sona
DetaljerVerdien av et godt innlandsfisketilbud for befolkningen i Oslo og Akershus
Verdien av et godt innlandsfisketilbud for befolkningen i Oslo og Akershus Stian Stensland, NMBU Med innspill fra Øystein Aas, Ståle Navrud, Thrond Haugen Akershus Fylkeskommune, 10.2.2016 Norges miljø-
DetaljerStudieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi
DetaljerECN 120: Innføring i makroøkonomi I
ECN 120: Innføring i makroøkonomi I athene.umb.no/emner/pub/ecn120/ eller adgang via ClassFronter Kursansvarlig: Eirik Romstad ( eirik.romstad@nmbu.no ) Forelesninger: man/ons/fre: 12.15-15.00 Øvinger:
DetaljerKapitalforvaltning Oppsummering ECN 120: sammenheng risiko og avkastning
Forelesning 6: Vekst i norsk økonomi (2) - kapital- og formuesforvaltning Motivasjon og formål "oljefondet" på 5 000+ mrd. kr hvordan skal det forvaltes? risikoprofil og avkastningskrav? hvor mye kan brukes
DetaljerNettverksmøte i samfunnsøkonomiske analyser. Oslo 4/12-2013. Erik Grønn. BI. 46410778. erik.gronn@bi.no
Nettverksmøte i samfunnsøkonomiske analyser. Oslo 4/12-2013. Erik Grønn. BI. 46410778. erik.gronn@bi.no Hva er nyttekostnadsanalyse (NKA)? (45 min.pluss 20.min.) 1. Motivasjon. Definisjoner. 2. Hvorfor
DetaljerTrafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie
TØI rapport 537/2001 Forfattere: Marit Killi Hanne Samstad Kjartan Sælensminde Oslo 2001, 77 sider Sammendrag: Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie
DetaljerKollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:
Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
DetaljerVERDIEN AV KULTURARV EN SAMFUNNSØKONOMISK ANAYSE MED UTGANGSPUNKT I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER
RAPPORT VERDIEN AV KULTURARV EN SAMFUNNSØKONOMISK ANAYSE MED UTGANGSPUNKT I KULTURMINNER OG KULTURMILJØER MENON-PUBLIKASJON NR. 72/2017 Av Caroline Wang Gierløff, Kristin Magnussen, Lars Stemland Eide,
DetaljerFinans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)
Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i
DetaljerEn nytte- kostnadsanalyse av den mulige «flerbruksveien» i Lyngen
Handelshøgskolen En nytte- kostnadsanalyse av den mulige «flerbruksveien» i Lyngen Marit Slåen Sæther Masteroppgave i samfunnsøkonomi - november 2013 ii Forord Denne oppgaven har blitt til på bakgrunn
DetaljerKursstruktur = makro.struktur
Forelesning 8: Oppsummering Formål: knytte delene sammen / gi oversikt redusere angsten for eksamen = hjelpe dere til å yte bedre perspektiv videre Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerTil diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse
Til diskusjon/øving 2 (del 3): Sysselsetting og arbeidsløyse Formål - forstå hvordan tilbudet og etterspørselen (av ulike grupper arbeidskraft) påvirker lønninger, tarifflønn (og velferdsytelser) påvirker
DetaljerForelesning 12: Fornybare og betinga fornybare ressurser
Forelesning 12: Fornybare og betinga fornybare ressurser Formål - forstå prinsipp for forvaltning av fornybare ressurser (Hotellings regel med modifisering for fornybar) stabilitet i biologiske populasjoner
DetaljerMer om metodisk tilnærming
Mer om metodisk tilnærming Seminar om verdsettingsstudien 2010, 14. februar 2011 Forsker Stefan Flügel, Transportøkonomisk institutt (sfl@toi.no) 15.02.2011 Side 1 Metodevalg Uttrykte preferanser (Stated
DetaljerStandardisering. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2019
Standardisering Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2019 Oversikt dagens forelesning Sammenlikning av summariske rater i tid og rom Standardisering direkte indirekte Ikke (særlig) nevnt i Population
DetaljerRAPPORT 2013/27. Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie. Henrik Lindhjem, Kristin Magnussen og Ståle Navrud
RAPPORT 2013/27 Velferdstap ved miljøskader fra oljeutslipp fra skip: En pilotstudie Henrik Lindhjem, Kristin Magnussen og Ståle Navrud Dokumentdetaljer Vista Analyse AS Rapportnummer 2013/27 Rapporttittel
DetaljerMiljøkostnader ved utslipp av miljøgifter. Hvordan bør deponiavgiften beregnes i framtiden?
Avfall Norge - Seminar om deponering av avfall Helsfyr, Oslo 28-29. oktober 2010 Miljøkostnader ved utslipp av miljøgifter. Hvordan bør deponiavgiften beregnes i framtiden? Ståle Navrud Institutt for Økonomi
DetaljerKommunestyret i en kommune skal vedta ny arealplan. Planen skal vedtas ved flertallsbeslutning. Det foreligger tre alternativer:
Oppgave 1 (teller 30%) Kommunestyret i en kommune skal vedta ny arealplan. Planen skal vedtas ved flertallsbeslutning. Det foreligger tre alternativer: A. Miljøalternativet: Nye verneområder etableres
DetaljerNytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11
I perioden etter at Gardermobanen sto ferdig var det en del diskusjoner vedrørende om prosjektet var verdt pengene eller ikke. Bør det legges sjøkabler, luftlinje, eller ingen av delene i Hardanger? Nytte
DetaljerKap 15: Spørreundersøkelser
Kap 15: Spørreundersøkelser Se også Lopez-Feldman (2012) for implementering i Stata Hvilke data er det realistisk å få tilgang på? Kostnader Betalingsvillighet Markedssvikt Økonomifaget har mye fokus på
DetaljerFondsundersøkelsen 2013
Fondsundersøkelsen 2013 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Verdipapirfondenes forening (VFF) Oslo, mai 2013 Innhold Hovedfunn: Fondsundersøkelsen 2013 s. 3 Handlinger og holdninger s. 4-15 Forventninger
DetaljerDiskusjon & øving 5 - supplement: Perspektivmeldinga 2013
Diskusjon & øving 5 - supplement: Perspektivmeldinga 2013 Formål oversikt over utfordringene i norsk økonomi (Perspektivmeldinga m/kommentarer) se norsk makroøkonomisk politikk med veksteoretiske øyne
DetaljerHøgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling Trondheim Økonomisk Høgskole EKSAMENSOPPGAVE
Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling Trondheim Økonomisk Høgskole EKSAMENSOPPGAVE MET1002 Statistikk Grunnkurs 7,5 studiepoeng Torsdag 14. mai 2007 kl. 09.00-13.00 Faglærer: Sjur Westgaard (97122019) Kontaktperson
DetaljerBetalingsvillighet for landbrukets produksjon av kollektive goder
NOTAT 2012 11 Betalingsvillighet for landbrukets produksjon av kollektive goder En litteraturgjennomgang ARILD ANNA BIRGITTE SJUR SPILDO SPISSØY MILFORD PRESTEGARD NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig
DetaljerLandbruksmeldinga en samfunnsøkonomisk kommentar
Landbruksmeldinga en samfunnsøkonomisk kommentar Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap http://www.umb.no/handelshogskolen/ Bakgrunn og hovedtema 2 Bakgrunn (slik
DetaljerStandardisering. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013
Standardisering Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013 Oversikt dagens forelesning Sammenlikning av summariske rater i tid og rom Standardisering direkte indirekte Rowland kap. 4 (periode/kohortanalyse
DetaljerNorskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet?
Norskprøven som døråpner til arbeidsmarkedet? Norskopplæring på veien til arbeid, Oslo 20.-21. oktober 2014 Cecilie Hamnes Carlsen, Vox, Bergen Mål Prøver som portvakt eller som døråpner Norskprøvens betydning
DetaljerStandardisering. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011
Standardisering Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011 Oversikt dagens forelesning Sammenlikning av summariske rater i tid og rom Standardisering direkte indirekte Rowland kap. 4 (periode/kohortanalyse
DetaljerTil diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer
Til diskusjon/øving 5 (del 3): Økonomien på kort sikt: Norske særtrekk og utfordringer Formål: kort makoøkonomisk bilde av norsk økonomi oversikt over statsbudsjettet (hovedtrekk) utfordringer gitt dagens
DetaljerStrømkunder på vandring? Forbrukernes mobilitet i strømmarkedet
Strømkunder på vandring? Forbrukernes mobilitet i strømmarkedet Arne Dulsrud SIFO Frode Alfnes SIFO og NMBU Statens institutt for forbruksforskning Bakgrunn Økende interesse for strømkundenes stilling
DetaljerKollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:
Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
DetaljerVerdsetting av luftforurensning og støy
Verdsetting av luftforurensning og støy Kristin Magnussen, Ståle Navrud og Orlando San Martin Kristin.magnussen@sweco.no 1 Verdien av tid, sikkerhet og miljø i transportsektoren Formål: Nye enhetspriser
DetaljerMakro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset
Til diskusjon/øving 1 (del 2): Makroøkonomi - viktige begrep Formål: gi en kort oversikt over viktige begrep i makroøkonomien Må huske: BNP (og varianter), inflasjon og prisindekser, varegrupper Eirik
DetaljerProduksjonsgap og svigninger i arbeidsmarkedet
Forelesning 6: Økonomien på kort sikt: Introduksjon og finanspolitikk Formål: å gi oversikt over økonomiske problem på kort sikt med fokus på konjunktursvigninger oversikt over finanspolitikk = hvordan
DetaljerRAPPORT. Hvordan kan effekter på marine økosystemtjenester håndteres i samfunnsøkonomiske analyser? 2012/09
RAPPORT 2012/09 Hvordan kan effekter på marine økosystemtjenester håndteres i samfunnsøkonomiske analyser? Kristin Magnussen, Henrik Lindhjem og Ståle Navrud Utarbeidet for Kystverket Dokumentdetaljer
DetaljerKapittel 5. Verdifastsettelse av merkevarer
Kapittel 5 Verdifastsettelse av merkevarer Læringsmål Hvorfor bør vi behandle merkevarer som investeringer p lik linje med andre investeringer i bedriften? Hvilke ulike metoder har vi for finansiell verdsettelse?
DetaljerFrihet til å velge selv
Frihet til å velge selv Tilrettelegging av valg ved omfattende kommunikasjonsvansker Christoph H. Aders 1 Bakgrunn for foredraget Master læring i komplekse systemer anvendt atferdsanalyse, Oslo 2013 Todelt
DetaljerTrafikantenes preferanser for togreiser til og fra Oslo Lufthavn. Frokostseminar 31. oktober 2018
Trafikantenes preferanser for togreiser til og fra Oslo Lufthavn Frokostseminar 31. oktober 2018 Trafikantenes preferanser for togreiser til og fra Oslo Lufthavn Agenda Problemstilling og metode Hvem er
DetaljerA-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater
A-pressens kjøp av Edda media beregning av diversjonsrater BECCLE - Bergen Senter for Konkurransepolitikk 10. Oktober 2012 Oversikt Diversjon og tolkningen av diversjonstall Bruk av diversjonsanalyser
DetaljerMET 3431: Statistikk (våren 2011) Introduksjon. Genaro Sucarrat. Institutt for samfunnsøkonomi, BI. http://www.sucarrat.net/teaching/met3431/v2011/
MET 3431: Statistikk (våren 2011) Introduksjon Genaro Sucarrat Institutt for samfunnsøkonomi, BI http://www.sucarrat.net/teaching/met3431/v2011/ Sist endret: 11. januar 2011 1 Praktisk info 2 Typer data
DetaljerECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014)
ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014) Samfunnsøkonomisk analyse Nytte-kostnadsanalyse Alt måles i penger Kostnadseffektivitetsanalyse
DetaljerObligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013
Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013 Oppgave 1 Vi ser på en økonomi der det kun produseres ett gode, ved hjelp av arbeidskraft, av mange, like bedrifter. Disse kan representeres
DetaljerHar NMBU en optimal organisasjonsstruktur? -Strategiske dilemma og alternative organisasjonsstrukturer
Har NMBU en optimal organisasjonsstruktur? -Strategiske dilemma og alternative organisasjonsstrukturer Sigurd Rysstad, januar 2015 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerTiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser
Vista Analyse Rapport 2018/02 For Statnett Tiltak i strømnettet og påvirkning på økosystemtjenester i samfunnsøkonomiske analyser Henrik Lindhjem, Ståle Navrud, Kristin Magnussen, Nina Bruvik Westberg,
DetaljerInnhold. 1. Bedriftsøkonomi koordinering av økonomiske transaksjoner 17
Innhold 1. Bedriftsøkonomi koordinering av økonomiske transaksjoner 17 1.1 Innledning...17 1.2 Økonomi og økonomiske valg...20 1.3 Bedriftsøkonomi: innhold og identitet...22 1.4 Arbeidsdeling, spesialisering
DetaljerForbruk og levekår i norske familier. Aschehougs etterutdanningskurs 2006 Elling Borgeraas, SIFO
Forbruk og levekår i norske familier Aschehougs etterutdanningskurs 2006 Elling Borgeraas, SIFO Dimensjoner ved forbruk: Bruksverdi: forbruket tilfredsstiller behov. a) løse praktiske - ofte livsnødvendige
DetaljerMobilitet og velferd. Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier?
Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier? TØI rapport 1587/2017 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2017 55 sider Formålet med denne studien har vært å identifisere forskjeller i mobiltetsmønstre
DetaljerInstitusjoner og miljø
Institusjoner og miljø ved Arild Vatn Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, UMB Foredrag på Hansedagen, 5. februar 2010 Innledning Miljøspørsmål handler om hvordan vi griper inn i hverandres
DetaljerInnhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13
Innhold Forord til 5. utgave..................................................... 11 Studietips.............................................................. 13 1 Den offentlige sektoren..............................................
DetaljerTil diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde
Til diskusjon/øving 2 (del 4): Arbeid og lønn - et tidsbilde Formål oversikt over viktige trender og historikk knytta til arbeidsmarkedene, lønn og sysselsetting kjennskap til nye utfordringer i arbeidsmarkedene
DetaljerOppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:
Oppgaveløsning 260314 Oppgave 1 Forklar kort følgende begreper: a) Konsumentoverskuddet i markedet: Samlet betalingsvillighet minus samlede kostnader.tegn figur. Se læreboka og forelesningsnotater. b)
DetaljerSensorveiledning. Econ 3610/4610, Høst 2016
Sensorveiledning Econ 3610/4610, Høst 2016 Deloppgavene i oppgaven har selvfølgelig forskjellig vanskelighetsgrad Oppgave 1 er helt enkel, men også oppgave 2 og 3 er ganske elementære For å bestå eksamen
DetaljerJuni Verdsetting av miljøvirkninger Tillegg til samfunnsøkonomisk analyse av Hamang Bærum - Smestad
Juni 2019 Verdsetting av miljøvirkninger Tillegg til samfunnsøkonomisk analyse av Hamang Bærum - Smestad i Sammendrag Statnett planlegger å reinvestere luftledningen mellom Hamang, Bærum og Smestad transformatorstasjoner.
DetaljerHvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.
Likevekten er effektiv Et grunnleggende resultat i samfunnsøkonomisk teori: under visse betingelser er utfallet effektivt, uten at myndighetene trenger å gripe inn for å få det til. Hvordan kan det ha
DetaljerEn spørreundersøkelse om lesing av vitenskapelige artikler. Liv Inger Lamøy en masteroppgave
En spørreundersøkelse om lesing av vitenskapelige artikler Liv Inger Lamøy en masteroppgave Jeg har forsøkt å finne ut noe om: utbytte og verdi av lesing av vitenskapelige artikler bibliotekets rolle i
DetaljerRettferdige virkemidler - det er mulig!
Rettferdige virkemidler - det er mulig! Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap www.umb.no/handelshogskolen/ Bakgrunn og disposisjon Bakgrunn betydeligb summer brukt
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep
DetaljerMåling av medarbeidere som immaterielle verdier: Hvorfor, hva og hvordan?
Måling av medarbeidere som immaterielle verdier: Hvorfor, hva og hvordan? Forum for Kunnskapsbedrifter 2. februar 2005 Oslo Børs, 1. amanuensis, Dr. Oecon/PhD Handelshøyskolen BI Måling av ikke-finansielle
DetaljerHANDELSHØGSKOLEN VED UMB
1 HANDELSHØGSKOLEN VED UMB SCHOOL OF ECONOMICS AND BUSINESS Institutt for økonomi og ressursforvaltning Instituttleder Ragnar Øygard 17. November 2010 Litt historie Økonomifaget ved UMB Fra 1866- Driftsøkonomi
DetaljerOrganisasjonsstruktur -To teoretiske perspektiver på organisasjonsdesign
Organisasjonsstruktur -To teoretiske perspektiver på organisasjonsdesign Sigurd Rysstad, februar 2017 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon A. Strategi og
DetaljerFastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid
Fastlegenes roller og oppgaver i folkehelsearbeidet: Om motivasjons- og endringsarbeid Eirik Abildsnes Ass. kommuneoverlege Kristiansand Postdoktor Universitetet i Bergen Varsleren Treffer de fleste Lav
Detaljer