Forelesning 2: Markeder (= etterspørsel og tilbud) Makro: Forbruk, inntekt og BNP

Transkript

1 Forelesning 2: Markeder (= etterspørsel og tilbud) Makro: Forbruk, inntekt og BNP Formål forstå markeder, samspill tilbud og etterspørsel, tilstrekkelig bra til å kunne gjennomføre grafisk analyse kunne grunnleggende begrep i makro (byggesteiner for seinere analyser) Eirik Romstad Handelshøgskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1:34 Betalingsvilje og etterspørsel (1) Betalingsvilje for en ekstra enhet (f.eks. halvliter) synker vanligvis med aukende forbruk... og gir en fallende etterspørselskurve Forbruket fortsetter til prisen er lik etterspørselen (skjer i q*) Velferden til forbrukeren er lik "konsumentoverskottet" Kr p Etterspørsel "Konsumentoverskott" q* Ant.halvlitre 2:34 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 2 1-2

2 ... kostnader og tilbud (2) Anta marginale kostn. v/ produksjon av gode, q etter hvert som prisen stiger dekkes meir av prod.kostn. og meir q produseres Kr MC (p ) 1 p B p A MC (p ) 2 q i Kr Samla tilbud T(p) av godet, Q (= q1 + q2), framkommer ved horis. sum. av marg. prod.kostn. MC i (p): T(p)= MC 1 (p)+mc 2 (p) T 2 (p) T 1 (p) T(p) Merknad: samla tilbud T(Q) blir slakkere - dette er en "raritet" fordi vi har lineære marginale kostnadskurver (vanligvis er disse konvekse) 3:34 Q "Markedet" (1) Lågest mulig kostnader viktig: meir av godet tilgjengelig til lågere pris = velferdsgevinst (gul): MC nå : dagens teknologi (eller politikk) MC ny : framtidig teknologi (politikk) som gir lågere kostnader p (pris) p* p ny q*: optimal prod med dagens løysing E(p) T nå (p) T ny (p) q (mengde) q ny: optimal prod. med nye løysinger som koster mindre 4:34 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 2 3-4

3 pris... "markedet" (2) Likevekt i markedet: Settet av priser og mengder {p*,q* } som gjør tilbud lik etterspørsel (markedet klarerer) Anna pris enn p* e ubalanse tilbud/etterspørsel, eks. makspris p max < p* :: q T Anna mengde enn q* e velferdstap (gul) p* q T q*: optimal prod med dagens løysing T(p) E(p) q (mengde) 5:34 Ikke alt kan selges i markeder (1) Kollektive goder genererer ikke markedspriser, men har fortsatt verdi (pingviner i Antarktis), og er ikke-ekskluderende og ikke-rivaliserende i forbruk Ekskluderbarhet i forbruk: for at priser skal kunne bidra til allokering av et gode, nødvendig at forbrukerne ikke kan konsumere godet uten å betale for det ("gratispassasjerproblemet") Rivalitet i forbruk et gode er rivaliserende i forbruk viss forbruket av godet gjør at det blir mindre av godet tilgjengelig for andre forbrukere 6:34 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 2 5-6

4 ... ikke alt kan selges i markeder (2) Høg Grad av rivalitet Låg Høg Privat gode (halvliter) [Markedsallokering mulig] Klubbgode (kabel-tv) Grad av ekskluderbarhet Almenningsgode (soppsanking) [Markedsallokering umulig] Reint koll. gode (vakker utsikt) Låg Merknad: andre faktorer (som markedsmakt og kostnadstruktur) kan også redusere informasjonsverdien i priser 7:34... ikke alt selges i markeder (3) Bet.vilje Bet.vilje Bs etterspørsel As etterspørsel q Ikke-rivaliserende q Bet.vilje Rivaliserende Agregert etterspørsel rivaliserende (markedsgode): horisontal summering ikke-rivaliserende (kollektivt gode): vertikal summering q 8:34 E. Romstad: ECN 120 Forelesning 2 7-8

5 Markedet og velferd (1) Der: etterspørsel (= marginal betalingsvilje), q (= marginal kostnad v/ å prod. ei eining til) Likevekt: {p*,q* } slik at E(p*) = T(p*) Kr p s p* p d Det produseres for mye q* q for mye T(p) E(p) q Kr p d p* p s Det produseres for lite q for lite q* T(p) E(p) q 9:34... markedet og velferd (2) Produsentene tilpasser seg slik at marg.prod. kostnader lik markedsprisen (prisfast kvantumstilpasser): for produsent i : velger q i slik at MC i (q i ) = p Alle produsentene gjør dette, og det blir produsert mengde som bestemmer velferdseffektene (i figurene 2 slides tidligere): venstre panel: prod. forventer prisen p s > p* og produserer q for mye e velferdstap likt gult areal høgre panel: prod. forventer prisen p s < p* og produserer q for lite e velferdstap likt blått areal 10:34 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

6 ... markedet og velferd (3) I "virkeligheten" bestemmes ofte produsert mengde litt før produktet kommer på markedet e produsentenes forventninger om framtidige priser påvirker hvor mye som produseres spes. trøblete for produsentene: forventa pris høgere enn realisert pris Realisert pris påvirkes også av forventningene til forbrukerne: hvem kjøper varige goder i dag viss de trur prisen er lågere i morgen? 11:34... markedet og velferd (4) Produsent i har "stor nok" markedsandel : velger q i slik at MC i (q i ) = MR i (q i ) = p (1 + p' (q i )) der p' (q i ) < 0 er prod. i 's påvirkning av prisen merknad: for "tilstrekkelig små produsenter": p' (q i ) = 0 e MC i (q i ) = p (1 + p' (q i )) = p = 0 dvs. prisfast kvantumstilpasning i MC i (q i ) = p Merknad: prisfast kvantumstilpasning er spesialtilfellet, men er lettere å jobbe med markedsmakt ikke er sentralt for analysen e jobb med en enklere modell (= prisfast kvantumstilp.) uten å tape innsikt 12:34 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

7 Regulering av markeder (1) Prisregulering - maksimumspris pristak, p max (f.eks. på husleie)... regulering av markeder (2) Prisregulering - minmumspris prisgolv, p min (f.eks. kraftpriser i Norge før 1980) Dette skjer produsent velger q T :: fordi T(p max ) = q T forbr. etterspør q E :: fordi E(p max ) = q E etterspørselen større enn tilbudet: q E - q T velferdstap: blå trekant Kr p* p max q T q* q E T(p) E(p) q Dette skjer produs. velger q T :: fordi T(p min ) = q T fb. etterspør q E :: fordi E(p min ) = q E overflødig produksjon.: q T - q E velferdstap: gul trekant Kr p min p* q E q* q T T(p) E(p) q 13:34 14:34 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

8 ... regulering av markeder (4) Prisregulering (å sette en pris som avviker fra likevektsprisen p* ) i et marked fører til produsentene velger ei anna tilpassing enn q* avvik mellom tilbudt og etterspurt mengde velferdstap (dødvektstap) som alltid er en "trekantforma" figur med spiss mot optimum: {p*,q* } ei loddrett avgrensing i tilbud mengde q T Velferdstapet m med aukende forskjell mellom p* og den kontrollerte prisen (p min eller p max ) s absoluttverdien av forskjellen mellom optimal og tilbudt mengde: q* - q T m 15:34 Grafisk analyse av markeder Endring i verdien av variable på aksene (i markeder ofte p og q) fører til forflytting langs kurver Endring av variable som T(p) ikke er på aksene, fører p* 1 til et skift i den kurva p* 0 som berøres eks. auke i inntekta til forbrukerne fra M 0 til M 1 e etterspørselen skifter q* 0 q* 1 q årsak: å skrive etterspørsel som en funksjon av priser, E(p), ei forenkling :: etterspørsel en funksjon av forbrukerinntekt, M, og pris: E(p,M) Kr E(p,M 1 ) E(p,M 0 ) 16:34 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

9 Oppsummering - markeder (1) Markedet og individuell tilpasning Etterspørsel: p m e q o (dyrere pils = færre glass) Tilbud: p m e q m (bedre betalt, tilbyr meir) Likevekt {p*,q* } definerer markedslikevekten (klarerer markedet) og maksimerere velferden (så lenge prisene reflekterer sanne kostnader ved produksjon og forbruk) Manglende eller ufullstendig definerte priser: Kollektive goder: ikke-rivalitet og ikke-ekskluderbarhet i forbruk (gir ikke markedspriser pga. "gratispassasjerproblemet") Finne rette priser - miljø- og ressursøkonomi 17:34... oppsummering - markeder (2) Regulering av markeder skaper alltid velferdstap (med mindre reguleringa korrigerer en markedsfeil, eksterne effekter osv.) velferdstapet (dødvektstapet): triangel forma figur med spiss mot optimum {p*,q* } og loddrett side avgrensa av tilbudet som følger av reguleringa Grafisk analyse av markeder flytting langs en kurve :: eksogen endring i variable på aksene (pris og mengde) skift i kurver :: eksogen endring i variable som ikke finnes i figuren E. Romstad: ECN 120 Forelesning

10 ... oppsummering - markeder (2) Regulering av markeder skaper alltid velferdstap (med mindre reguleringa korrigerer en markedsfeil, eksterne effekter osv.) velferdstapet (dødvektstapet): triangel forma figur med spiss mot optimum {p*,q* } og loddrett side avgrensa av tilbudet som følger av reguleringa Grafisk analyse av markeder flytting langs en kurve :: eksogen endring i variable på aksene (pris og mengde) skift i kurver :: eksogen endring i variable som ikke finnes i figuren Advarsel: illustrasjoner i grafer > i "virkeligheten" 19:34 Makro - viktige begrep McDowell m.fl. (3+15), Frank & Bernanke (3-4) sentralt fordi det definerer de målevariablene vi bruker mest i kurset Inflasjon (prisvekst i %) og konsumprisindeks (consumer price index CPI) Bruttonasjonalprodukt (BNP) eng: gross domestic product (GDP) Sluttbrukergoder / andre (mellom-)goder eng: final goods / intermediate goods 20:34 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

11 Inflasjon og prisindekser (1) Inflasjon (prisvekst i %, vanligvis for 1 år): vekst i det generelle prisnivået over en gitt periode generelt prisnivå: mengdebasert vekting av alle priser til sluttbruker, grunnlag for... Konsumprisindeksen veksten i priser til sluttbruker for en gitt periode (der starten på perioden settes til 100) Hvordan vekte? ikke så enkelt / eget forskningstema... inflasjon og prisindekser (2) Spesialiserte prisindekser (for grupper av varer eller enkeltvarer), f.eks. boligpriser :: vekta for alle boliger eller forskjellige typer av varer energipriser :: vekta for all energi eller enkelte energikilder Relativ prisstigning prisutvikling for varegrupper eller enkeltvarer i forhold til konsumprisindeksen (eller mellom varegrupper / enkeltvarer) 21:34 22:34 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

12 Varegrupper (1) Deles inn som det reknes i BNP (y ) y = c + i + g (+ e - m) consumption + investment + government spending (+ exports - imports) Forbruksgoder (kategori C) varige (langsiktige) forbruksgoder, f.eks. kvitevarer, møbler, biler, vanlige (kortsiktige) forbruksgoder, f.eks. mat, hygieneartikler, klær og sko skillet mellom varige og vanlige forbruksgoder er ikke krystallklart: løpesko er et vanlig forbruksgode for den som trener mye (2-3 par i året) 23:34... varegrupper (2) (Private) tjenester (kategori C) klart forbruksorientert, f.eks. hårklipp og masasje kapitaltjenester, f.eks. bank- og finanstjenester, meglertjenester privat skole og helse Offentlige tjenester (kategori G) med privat fokus (= retta mot enkeltpersoner), f.eks. off. skole, helse (behandle sjukdom) med fellesskapsfokus (= kommer alle til gode), f.eks. politi, forsvar, helse (hindre smitte) Skille privat og fellesskap? 24:34 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

13 ... varegrupper (3) Investeringer / kapitalgoder (kategori I) varige goder på forbrukersida som har en restverdi, f.eks. boliger varige goder i næringslivet, f.eks. maskiner, næringseiendommer varelager (beholdning av usolgte varer) - problem: verdifastsetting - årsak til at de er usolgt... men kan forfalle over tid (kapitalslit)... telles i BNP det året de anskaffes Eksport (kategori E) Import (kategori M) 25:34 Sluttbrukergoder og -tjenester (1) Innsatsvarer og mellomgoder: varer og tjenester brukes i produksjon av andre goder og tjenester... slik sett en kostnad som trekkes fra i BNP Sluttbrukergoder og -tjenester: varer og tjenester (forbruksvarer, off. tjenester som skole og helse) som kommer til sluttbruker til gode kopling til mikro: det er disse godene og tjenestene forbrukerne får nytte av 26:34 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

14 ... sluttbrukergoder og -tjenester (2) Salgsskatt: skattlegging av salgsverdi til forbruker Merverdiavgift (MVA, tidligere kalt MOMS) skattlegger verdistigninga i hvert ledd i økonomien (inn- og utgående mva) Salgsskatt eller MVA? fordel MVA: bredere skattegrunnlag (mindre vridningseffekter) vanskeligere å unndra midler fra beskatning fordel salgsskatt: lågere transaksjonskostnader (kun de som selger til sluttbruker må rapportere og betale inn) 27:34 BNP (1) Mikro-kopling markedsverdi: Markedsverdi: verdi målt i markedspriser p* = [p 1 *, p 2 *,..., p N *] av mengda av alle goder q* = [q 1 *, q 2 *,..., q N *], som produseres v* = [v 1 *, v 2 *,..., v K *] av mengda av varer x* = [x 1 *, x 2 *,..., x K *], som er innsatsfaktorer (x* er mellomgoder i prod. av sluttbrukergoder, q*) BNP = p 1 * q 1 * + p 2 *q 2 * p N *q N * - v 1 * x 1 * + v 2 *x 2 * v K *x K * N = i =1 p i *q i * - k K=1 v k *q k * (summetegnotasjon) = p*q* - v*x* (vektornotasjon) for en gitt periode (vanligvis ett år) 28:34 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

15 ... BNP (2) Merknad: vektorer kan handskrives med pil over vektoren (feit skrift er lettvint på data, men tungvint i handskrift) Nettonasjonalprodukt NNP = BNP - kapitalslit (forringelse av produksjonskapitalen (maskiner, bygninger osv.) som følge av produksjonen) Grønt BNP :: legge til verdi av miljø ved prising (verdsetting) av miljøgoder uttak av lagerressurser (olje, mineraler osv.) er allerede fanga opp av x*... BNP (3) Hvilke prisvektorer p* og v*? BNP i løpende priser: måles i pengeverdien "der og da" BNP i faste priser: løpende priser korrigert for generell inflasjon (ofte konsumprisindeksen) fra et gitt referanseår Endring i BNP over tid følsomt for: prisutviklinga for viktige varer/varegrupper endringer i den relative mengda av varer og tjenester over tid (sammensetninga av økonomien) 29:34 30:34 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

16 ... BNP (4) 3 måter å måle BNP (som prinsippielt er like fordi de er kopla gjennom nasjonalregnskapet): Produksjon markedsverdi av goder og tjenester: p*q* - v*x* Utgifter (c + i + g) privat forbruk + investeringer + off. forbruk Inntekter arbeidsinntekt + kapitalinntekt Velferd Kopla til BNP (more is preferred to less) men: Verdien av tjenester som ikke omsettes i markedet eller har priser: miljøgoder og -kvalitet fritid Ressurser: uttak av lagerressurser som olje og gass, mineraler nedbygging av landbruksareal 31:34 32:34 E. Romstad: ECN 120 Forelesning

17 ... velferd (2) Fattigdom og økonomiske forskjeller bedte å være fattig i Norge enn middelklasse i India? (relativ eller absolutt økonomisk status) Livskvalitet og rettsikkerhet / demokrati fungerer samfunnet?... og for hvem? Helse og skole almenn helsetilstand / folkehelse har alle tilgang til bra nok helsestell skole: sosiale forskjeller i utdanningsmuligheter skole: økonomiske barrierer / studiefinansiering Oppsummering viktige begrep "Laaaang" liste Noen begrep (sluttbrukergoder, inflasjon, prisindekser, BNP (y = c + i + g + e - m), grønt BNP faktastoff som dere må huske (i det minste på eksamen) og som enhver økonom bør ha oversikt over Noen ting (måleproblem, verdi, velferd, forholdet velferd og BNP) der det er uenighet mellom folk og dermed lurt å ha tenkt over (viss du ønsker å framstå som meir enn en blåruss) 33:34 34:34 E. Romstad: ECN 120 Forelesning